Jfr. lover 31 mai 1900 nr. 5 § 7, 5te ledd, 5 mai 1927 nr. 1 §§ 26, 39 og 44, 5 juni 1970 nr. 35 §§ 6 og 7, 13 juni 1975 nr. 39 §§ 17, 19 og 20.
§ 407.1
Mot retslige avgjørelser, som ikke kan gjøres til gjenstand for anke eller brukes som ankegrund,2 kan enhver, som derved rammes,3 anvende kjæremaal,4 hvis ikke avgjørelsen efter sin art eller efter særskilt lovbestemmelse5 er uangripelig.6 Er avgjørelsen truffet av en herreds- eller byret, hører kjæremaalet under lagmandsret. Er den truffet av en lagmandsret, hører kjæremaalet under Høiesterets kjæremaalsutvalg.6
Kjendelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan ikke paakjæres av parterne uten i følgende tilfælde:
1.
naar de gaar ut paa, at saken utsættes, hæves eller avvises;
2.
naar de angaar fængsling, ransakning, beslag, heftelse av gods, straf-, omkostnings- eller erstatningsansvar7 eller tredjemands pligt til at avgi forklaring, ed eller forsikring, at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller at gjøre tjeneste som sakkyndig.
Paatalemyndigheten kan erklære kjæremaal til gunst for den, som er rammet ved en retslig avgjørelse, ogsaa efter hans død.8
1
Endret ved lov 14 des. 1917 nr. 11. – Jfr. domstolsl. §§ 203 og 217, rettergangsl. §§ 396, 397.
2
Se §§ 378 og 380 samt 377, 8de punktum. Jfr. også §§ 400 og 401.
3
Jfr. domstolsl. §§ 37, 45, 46, 2net ledd og 120.
4
Se også §§ 458, 472 og 478, strl. § 76, 2net ledd.
5
Se §§ 169, 4de og 6te ledd, 191 i.f., 295, 2net ledd, 297 i.f., 303 i.f. 377, 4de ledd, 407, 2net ledd, 411 og 423, annet ledd, strl. § 53 nr. 1, domstolsl. §§ 86, siste ledd, 107 i.f., 120, 2net og 3dje ledd, 143, 2net ledd, 151, 3dje ledd og 195.
6
Se lov 15 des. 1950 nr. 7 § 14.
7
Jfr. domstolsl. § 217.
8
Jfr. § 408, 3dje ledd samt §§ 379 i.f. og 414 i.f.
Kjæremaalsfristen er fjorten dage2 regnet fra den dag, da den angrepne avgjørelse blev truffet, hvis ikke andet er bestemt.3 For personer, som ikke har været tilstede i retten, løper ingen frist, saalænge de ikke har faat meddelelse om avgjørelsen.4 Regelen i § 384 faar her tilsvarende anvendelse.
Kjæremaal fra den, som er paalagt at avgi forklaring, ed eller forsikring, at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller at gjøre tjeneste som sakkyndig, maa erklæres straks, hvis vedkommende er tilstede i retten, men ellers inden tre dage.2
For kjæremaal fra det offentliges side over tilkjendte salærer er fristen et aar.2 Paatalemyndighetens kjæremaal efter § 407 sidste led er ubundet av tidsfrist og hindres ikke ved den paagjældendes vedtagelse.
Naar der er anledning til at erklære kjæremaal, skal rettens formand meddele vedkommende, inden hvilken frist og paa hvilken maate kjæremaal maa erklæres. Feil ved kjæremaalserklæringen bør søkes rettet.5
1
Endret ved lover 4 april 1891 nr. 1 og 14 des. 1917 nr. 11. – Jfr. rettergangsl. § 398.
2
Jfr. domstolsl. §§ 142, 146, 148 og 149.
3
Se §§ 295 4. ledd, 403, 408, 2net og 3dje ledd. Se også §§ 210 og 478, 3dje ledd.
Kjæremaalet erklæres for den ret,2 hvis avgjørelse angripes, enten skriftlig eller mundtlig til retsboken.
Finder retten kjæremaalet grundet, skal den forandre sin avgjørelse, hvis der er adgang til det.3 Ellers oversender den erklæringen med tilhørende dokumenter uten ophold til kjæremaalsretten.4
Finder retten, at der ikke er adgang til kjæremaal, eller at det er for sent erklært, skal den gjøre den kjærende opmerksom paa det, men saken oversendes dog, hvis ikke kjæremaalet blir tat tilbake.
Senest ved oversendelsen gir retten motparten meddelelse5 om kjæremaalet, hvis nogen har optraadt som motpart eller kan betragtes som motpart.
1
Endret ved lov 14 des. 1917 nr. 11. – Jfr. rettergangsl. § 399.
2
Se § 170.
3
Se §§ 168, siste ledd og 169, domstolsl. § 215, 2net ledd.
Saavel den kjærende og andre, for hvem Kjæremaalet er af Betydning, som den Ret, hvis Forføining angribes, kan indgive skriftlige Udtalelser om Sagen.
Paaberaabes Kjendsgjerninger, der ikke tidligere er anførte, skal Udtalelsen fremsendes gjennem den nævnte Ret, der ledsager den med de Bemærkninger, hvortil den finder Føie.
Finder nogen af Parterne Bevisoptagelse fornøden, kan den foretages efter Reglerne i Kapitel 24 om Bevisoptagelse forud for Hovedforhandlingen.2
Kjæremaal har ikke opsættende virkning, uten naar loven bestemmer det,2 eller den ret, hvis avgjørelse angripes, eller kjæremaalsretten beslutter det.
Kjæremaal fra den, som er paalagt at avgi forklaring, ed eller forsikring, at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller at gjøre tjeneste som sakkyndig, har opsættende virkning for ham.
1
Endret ved lover 14 juli 1894 nr. 2, 22 mai 1902 nr. 12 og 14 des. 1917 nr. 11. – Jfr. rettergangsl. § 400 og lov 15 des. 1950 nr. 7 § 13, jfr. § 7.
2
Se §§ 210 og 412, 2net ledd, lov 13 juni 1975 nr. 39 § 17.
Lov om Rettergangsmaaden i Straffesager
Niogtyvende Kapitel. Kjæremaal.1
§ 407.1
Mot retslige avgjørelser, som ikke kan gjøres til gjenstand for anke eller brukes som ankegrund,2 kan enhver, som derved rammes,3 anvende kjæremaal,4 hvis ikke avgjørelsen efter sin art eller efter særskilt lovbestemmelse5 er uangripelig.6 Er avgjørelsen truffet av en herreds- eller byret, hører kjæremaalet under lagmandsret. Er den truffet av en lagmandsret, hører kjæremaalet under Høiesterets kjæremaalsutvalg.6
Kjendelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan ikke paakjæres av parterne uten i følgende tilfælde:
Paatalemyndigheten kan erklære kjæremaal til gunst for den, som er rammet ved en retslig avgjørelse, ogsaa efter hans død.8
§ 408.1
Kjæremaalsfristen er fjorten dage2 regnet fra den dag, da den angrepne avgjørelse blev truffet, hvis ikke andet er bestemt.3 For personer, som ikke har været tilstede i retten, løper ingen frist, saalænge de ikke har faat meddelelse om avgjørelsen.4 Regelen i § 384 faar her tilsvarende anvendelse.
Kjæremaal fra den, som er paalagt at avgi forklaring, ed eller forsikring, at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller at gjøre tjeneste som sakkyndig, maa erklæres straks, hvis vedkommende er tilstede i retten, men ellers inden tre dage.2
For kjæremaal fra det offentliges side over tilkjendte salærer er fristen et aar.2 Paatalemyndighetens kjæremaal efter § 407 sidste led er ubundet av tidsfrist og hindres ikke ved den paagjældendes vedtagelse.
Naar der er anledning til at erklære kjæremaal, skal rettens formand meddele vedkommende, inden hvilken frist og paa hvilken maate kjæremaal maa erklæres. Feil ved kjæremaalserklæringen bør søkes rettet.5
§ 409.1
Kjæremaalet erklæres for den ret,2 hvis avgjørelse angripes, enten skriftlig eller mundtlig til retsboken.
Finder retten kjæremaalet grundet, skal den forandre sin avgjørelse, hvis der er adgang til det.3 Ellers oversender den erklæringen med tilhørende dokumenter uten ophold til kjæremaalsretten.4
Finder retten, at der ikke er adgang til kjæremaal, eller at det er for sent erklært, skal den gjøre den kjærende opmerksom paa det, men saken oversendes dog, hvis ikke kjæremaalet blir tat tilbake.
Senest ved oversendelsen gir retten motparten meddelelse5 om kjæremaalet, hvis nogen har optraadt som motpart eller kan betragtes som motpart.
§ 410.1
Saavel den kjærende og andre, for hvem Kjæremaalet er af Betydning, som den Ret, hvis Forføining angribes, kan indgive skriftlige Udtalelser om Sagen.
Paaberaabes Kjendsgjerninger, der ikke tidligere er anførte, skal Udtalelsen fremsendes gjennem den nævnte Ret, der ledsager den med de Bemærkninger, hvortil den finder Føie.
Finder nogen af Parterne Bevisoptagelse fornøden, kan den foretages efter Reglerne i Kapitel 24 om Bevisoptagelse forud for Hovedforhandlingen.2
§ 411.1
Kjæremaalsretten kan beslutte at indhente yderligere oplysninger.
Kjæremaalet avgjøres ved kjendelse2 uten forutgaaende mundtlig forhandling.3
Lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål kan ikke påkjæres videre uten i følgende tilfelle:
§ 412.1
Kjæremaal har ikke opsættende virkning, uten naar loven bestemmer det,2 eller den ret, hvis avgjørelse angripes, eller kjæremaalsretten beslutter det.
Kjæremaal fra den, som er paalagt at avgi forklaring, ed eller forsikring, at fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller at gjøre tjeneste som sakkyndig, har opsættende virkning for ham.