Tiende Kapitel.1 Sigtede og hans Forsvar. Fornærmedes rett til advokat.
1
Overskriften endret ved lov 12 juni 1981 nr. 66.
§ 97.
Den Mistænkte er at anse som sigtet,1 naar Forfølgning mod ham er indledet for Domstolen eller forberedt ved Beslutning om eller Iværksættelse af Beslag, Ransagning eller Paagribelse eller lignende mod ham rettede Forholdsregler.2
1
Se § 268 og lover 12 juni 1936 nr. 2 § 43, 9 juli 1948 nr. 2 § 37.
Sigtede har Ret til at lade sig bistaa af en Forsvarer paa ethvert Trin af Forfølgningen. Under Hovedforhandling for Lagmandsret kan han lade Forsvaret udføre af Flere.1
Er Sigtede under 15 Aar, tilkommer Valget af Forsvarer Værgen.2
I alle Sager, for hvilke ikke andet særlig er bestemt (§§ 373, 377, 389, 430 og 432), skal Sigtede have Forsvarer:2
1.
Ved Hovedforhandlingen samt ved Tingsvidner og Granskninger,3 der optages i Henhold til §§ 296 og 297;
2.
Ved Afhørelse af Vidner eller ved Granskning,3 naar det antages, at Forretningen vil blive benyttet som Bevis under Hovedforhandlingen;
3.
Ved Retsmøder, fra hvilke Sigtede i Henhold til § 278, 3die Led er udelukket.
Videre skal siktede ha forsvarer når det er avsagt kjennelse om bruk av varetektsfengsel. Kan det skje uten særlig ulempe eller tidsspille, skal forsvarer oppnevnes før fengslingsspørsmålet prøves. Oppnevning av forsvarer kan unnlates hvis retten finner dette ubetenkelig og siktede ikke på forespørsel ber om forsvarer. Oppnevningen faller bort når siktede løslates, dersom retten ikke finner grunn til å treffe annen bestemmelse.
1
Endret ved lover 4 april 1891 nr. 1, 17 mai 1904 nr. 6, 8 feb. 1963, 8 april 1983 nr. 14 (se dens avsn IV).
2
Se §§ 210 og 417, lover 31 mai 1900 nr. 5 § 28, 9 juni 1903 nr. 7 § 22, 3 mars 1961 nr. 13, 15 nov. 1963 § 19, 22 feb. 1974 nr. 9 § 3, 13 juni 1975 nr. 39 § 20.
I de Tilfælde, som omhandles i § 100, skal offentlig1 Forsvarer beskikkes, saafremt den Sigtede ikke selv gyldigen2 har valgt en Forsvarer,3 eller det til Sigtedes Tarv findes fornødent, at der opnævnes Nogen ved Siden af den Valgte, eller saafremt den valgte Forsvarer i Henhold til § 278, 3die Led er udelukket fra Retsmødet.
1
Se §§ 104 og 107, jfr. lov 13 juni 1975 nr. 39 § 16.
Utenfor de tilfelle som er omhandlet i § 100, jfr. § 101, skal beskikkelse av offentlig forsvarer bare finne sted, såfremt det finnes nødvendig på grunn av tilfellets særegne beskaffenhet, og siktede har søkt om det.
Som forsvarere benyttes ved Høyesterett advokater som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett.2 Ved de øvrige retter kan enhver advokat3 eller etter særskilt tillatelse av retten, en annen uberyktet og til vervet skikket person benyttes som forsvarer. Ved alle retter kan en utenlandsk advokat4 benyttes som forsvarer når retten av hensyn til sakens art og omstendighetene for øvrig finner det ubetenkelig.
Som Forsvarer maa Ingen benyttes, der bor saa langt borte fra Retsstedet, at Sagens Behandling paa Grund deraf vilde blive væsentlig forsinket.
1
Endret ved lover 14 des. 1917 nr. 11, 11 april 1958 nr. 1, 4 des. 1964 nr. 2, 31 mars 1978 nr. 8.
Til å gjøre tjeneste som offentlige forsvarere antar Kongen2 ved Høyesterett et tilstrekkelig antall advokater som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett, og ved de andre retter et tilstrekkelig antall advokater3 eller andre som er skikket til vervet.
1
Endret ved lover 14 des. 1917 nr. 11, 4 des. 1964 nr. 2. 31 mars 1978 nr. 8.
Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte retsmøte beskikkes av rettens formand; dog kan til undgaaelse av ophold lagmanden i sit sted overlate en herreds- eller bydommer at beskikke forsvarer. Er flere forsvarere antat for samme domstol og i samme retskreds, bør det, hvor intet derfor er til hinder, iagttages, at de efter tur beskikkes til utførelse av forsvaret under hovedforhandling.
Er der ikke Anledning til at beskikke en af de efter § 104 antagne Forsvarere, kan Rettens Formand beskikke en anden, der efter § 103 kunde være valgt dertil.
Det samme gjælder, hvor en Forsvarer faar Forfald eller udebliver i Tilfælde, hvor Benyttelse af Forsvarer er foreskreven eller findes nødvendig.1
Den af Sigtede valgte Forsvarer bliver, hvor ikke Omstændighederne gjør det utilraadeligt, paa Begjæring at beskikke som offentlig Forsvarer. Det Offentlige maa dog ikke derved paadrages forøgede Udgifter.
Hører han til de for Retskredsen efter § 104 antagne Forsvarere, kan han udenfor de i § 109 omhandlede Tilfælde gjøre Tjeneste som offentlig Forsvarer uden særlig Beskikkelse.
Hvis ikke Rettens Formand bestemmer anderledes, træder den beskikkede Forsvarer af, naar Sigtede gyldigen har valgt en anden.1 Dog maa Sagen ikke opholdes ved, at Sigtede uden Angivelse af Grunde, som Rettens Formand billiger, antager en ny Forsvarer istedetfor den beskikkede eller den af ham tidligere valgte.
Findes det fornødent til en betryggende Varetagelse af Sigtedes Tarv, kan Rettens Formand beskikke en anden Forsvarer istedetfor den oprindelig beskikkede.
som selv er fornærmet ved den strafbare Handling, eller
2.
som er beslægtet eller besvogret med sigtede eller fornærmede i op- eller nedstigende Linje eller i Sidelinjen saa nær som Søskende, eller som er eller har været sigtedes eller fornærmedes Ægtefælle eller forlovede, Fosterfader, Fostersøn, Fostermoder, Fosterdatter, eller
3.
som tidligere har handlet i Sagen i nogen anden Egenskab eller optræder i Sagen som Vidne eller sagkyndig.
Som forsvarere i høiere instans må enn videre ingen beskikkes som står i sådant forhold som under nr. 2 omhandlet til nogen part i saken hvis interesse strider mot siktedes. Som part regnes også den som tidligere har handlet i saken, når ansvar søkes gjort gjeldende mot ham.2
1
Endret ved lover 22 mai 1902 nr.12 og 21 juni 1935 nr. 8.
De offentlige Forsvarere tilkommer i de Tilfælde, som omhandles i §§ 100 og 102, Godtgjørelse af Statskassen, der bestemmes efter Reglerne i § 81 med den af § 107 flydende Begrænsning.
Retten1 kan samtykke i, at andre Personer optræder i Retsmødet ved Siden af den egentlige Forsvarer til Varetagelse af Sigtedes Tarv, uden at dog forøvrigt de om Forsvarere givne Bestemmelser kommer til Anvendelse paa dem.
Advokat for fornærmede oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede en bestemt advokat, skal denne oppnevnes. Fornærmede skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokat.2
Dersom det vil kunne skade etterforskningen å vente på rettens oppnevning, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede. Den tilkalte advokat får samme stilling som om han skulle være oppnevnt av retten. Spørsmålet om oppnevning forelegges retten snarest mulig.
For øvrig får reglene om oppnevning og tilbakekall av oppnevning av forsvarer for siktede tilsvarende anvendelse så langt de passer.
1
Opphevet ved lov 14 des. 1917 nr. 11, tilføyet ved lov 12 juni 1981 nr. 66.
Fornærmedes advokat skal vareta den fornærmedes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Advokaten skal gi den fornærmede den hjelp og støtte som ellers er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.
Advokaten skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. Advokaten har også rett til å være til stede ved hovedforhandling i saken.
Ved avhør av fornærmede har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på utilbørlig måte. Under avhør i retten må fornærmede ikke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål, når ikke retten samtykker i det.
Fornærmedes advokat skal gis anledning til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. Advokaten skal videre gis anledning til å uttale seg om borgerlige rettskrav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten.2
1
Opphevet ved lov 14 des. 1917 nr. 11, tilføyet ved lov 12 juni 1981 nr. 66.
Godtgjørelse fra staten til fornærmedes advokat fastsettes etter reglene i § 81. Er det etter fornærmedes ønske oppnevnt en advokat med kontor utenfor rettskretsen, kan Kongen2 gi nærmere regler om i hvilken utstrekning merutgifter ved slik advokatbistand skal dekkes.
Lov om Rettergangsmaaden i Straffesager
Tiende Kapitel.1 Sigtede og hans Forsvar. Fornærmedes rett til advokat.
§ 97.
Den Mistænkte er at anse som sigtet,1 naar Forfølgning mod ham er indledet for Domstolen eller forberedt ved Beslutning om eller Iværksættelse af Beslag, Ransagning eller Paagribelse eller lignende mod ham rettede Forholdsregler.2
§ 98.1
Har siktede ikke nådd myndighetsalderen,2 tilkommer de ham tillagte partsrettigheter også vergen.3
Er han sindssvag,4 har Værgen hans Partsrettigheder.
§ 99.
Sigtede har Ret til at lade sig bistaa af en Forsvarer paa ethvert Trin af Forfølgningen. Under Hovedforhandling for Lagmandsret kan han lade Forsvaret udføre af Flere.1
Er Sigtede under 15 Aar, tilkommer Valget af Forsvarer Værgen.2
§ 100.1
I alle Sager, for hvilke ikke andet særlig er bestemt (§§ 373, 377, 389, 430 og 432), skal Sigtede have Forsvarer:2
Videre skal siktede ha forsvarer når det er avsagt kjennelse om bruk av varetektsfengsel. Kan det skje uten særlig ulempe eller tidsspille, skal forsvarer oppnevnes før fengslingsspørsmålet prøves. Oppnevning av forsvarer kan unnlates hvis retten finner dette ubetenkelig og siktede ikke på forespørsel ber om forsvarer. Oppnevningen faller bort når siktede løslates, dersom retten ikke finner grunn til å treffe annen bestemmelse.
§ 101.
I de Tilfælde, som omhandles i § 100, skal offentlig1 Forsvarer beskikkes, saafremt den Sigtede ikke selv gyldigen2 har valgt en Forsvarer,3 eller det til Sigtedes Tarv findes fornødent, at der opnævnes Nogen ved Siden af den Valgte, eller saafremt den valgte Forsvarer i Henhold til § 278, 3die Led er udelukket fra Retsmødet.
§ 102.1
Utenfor de tilfelle som er omhandlet i § 100, jfr. § 101, skal beskikkelse av offentlig forsvarer bare finne sted, såfremt det finnes nødvendig på grunn av tilfellets særegne beskaffenhet, og siktede har søkt om det.
§ 103.1
Som forsvarere benyttes ved Høyesterett advokater som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett.2 Ved de øvrige retter kan enhver advokat3 eller etter særskilt tillatelse av retten, en annen uberyktet og til vervet skikket person benyttes som forsvarer. Ved alle retter kan en utenlandsk advokat4 benyttes som forsvarer når retten av hensyn til sakens art og omstendighetene for øvrig finner det ubetenkelig.
Som Forsvarer maa Ingen benyttes, der bor saa langt borte fra Retsstedet, at Sagens Behandling paa Grund deraf vilde blive væsentlig forsinket.
§ 104.1
Til å gjøre tjeneste som offentlige forsvarere antar Kongen2 ved Høyesterett et tilstrekkelig antall advokater som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett, og ved de andre retter et tilstrekkelig antall advokater3 eller andre som er skikket til vervet.
§ 105.1
Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte retsmøte beskikkes av rettens formand; dog kan til undgaaelse av ophold lagmanden i sit sted overlate en herreds- eller bydommer at beskikke forsvarer. Er flere forsvarere antat for samme domstol og i samme retskreds, bør det, hvor intet derfor er til hinder, iagttages, at de efter tur beskikkes til utførelse av forsvaret under hovedforhandling.
§ 106.
Er der ikke Anledning til at beskikke en af de efter § 104 antagne Forsvarere, kan Rettens Formand beskikke en anden, der efter § 103 kunde være valgt dertil.
Det samme gjælder, hvor en Forsvarer faar Forfald eller udebliver i Tilfælde, hvor Benyttelse af Forsvarer er foreskreven eller findes nødvendig.1
§ 107.
Den af Sigtede valgte Forsvarer bliver, hvor ikke Omstændighederne gjør det utilraadeligt, paa Begjæring at beskikke som offentlig Forsvarer. Det Offentlige maa dog ikke derved paadrages forøgede Udgifter.
Hører han til de for Retskredsen efter § 104 antagne Forsvarere, kan han udenfor de i § 109 omhandlede Tilfælde gjøre Tjeneste som offentlig Forsvarer uden særlig Beskikkelse.
🔗Del paragraf§ 108.
Hvis ikke Rettens Formand bestemmer anderledes, træder den beskikkede Forsvarer af, naar Sigtede gyldigen har valgt en anden.1 Dog maa Sagen ikke opholdes ved, at Sigtede uden Angivelse af Grunde, som Rettens Formand billiger, antager en ny Forsvarer istedetfor den beskikkede eller den af ham tidligere valgte.
Findes det fornødent til en betryggende Varetagelse af Sigtedes Tarv, kan Rettens Formand beskikke en anden Forsvarer istedetfor den oprindelig beskikkede.
§ 109.1
Som Forsvarer maa ingen beskikkes:
Som forsvarere i høiere instans må enn videre ingen beskikkes som står i sådant forhold som under nr. 2 omhandlet til nogen part i saken hvis interesse strider mot siktedes. Som part regnes også den som tidligere har handlet i saken, når ansvar søkes gjort gjeldende mot ham.2
§ 110.
For flere Sigtede, hvis Interesser staar i Strid, maa samme Person ikke være Forsvarer i samme Sag.
🔗Del paragraf§ 111.1
De offentlige Forsvarere tilkommer i de Tilfælde, som omhandles i §§ 100 og 102, Godtgjørelse af Statskassen, der bestemmes efter Reglerne i § 81 med den af § 107 flydende Begrænsning.
§ 112.
Retten1 kan samtykke i, at andre Personer optræder i Retsmødet ved Siden af den egentlige Forsvarer til Varetagelse af Sigtedes Tarv, uden at dog forøvrigt de om Forsvarere givne Bestemmelser kommer til Anvendelse paa dem.
§ 113.1
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192 til 194 har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det.
Fornærmedes advokat skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i § 116.
Politiet skal gjøre fornærmede kjent med sin rett til advokat ved anmeldelsen av forholdet.
§ 114.1
Advokat for fornærmede oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede en bestemt advokat, skal denne oppnevnes. Fornærmede skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokat.2
Dersom det vil kunne skade etterforskningen å vente på rettens oppnevning, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede. Den tilkalte advokat får samme stilling som om han skulle være oppnevnt av retten. Spørsmålet om oppnevning forelegges retten snarest mulig.
For øvrig får reglene om oppnevning og tilbakekall av oppnevning av forsvarer for siktede tilsvarende anvendelse så langt de passer.
§ 115.1
Fornærmedes advokat skal vareta den fornærmedes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Advokaten skal gi den fornærmede den hjelp og støtte som ellers er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.
Advokaten skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. Advokaten har også rett til å være til stede ved hovedforhandling i saken.
Ved avhør av fornærmede har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på utilbørlig måte. Under avhør i retten må fornærmede ikke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål, når ikke retten samtykker i det.
Fornærmedes advokat skal gis anledning til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. Advokaten skal videre gis anledning til å uttale seg om borgerlige rettskrav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten.2
§ 116.1
Godtgjørelse fra staten til fornærmedes advokat fastsettes etter reglene i § 81. Er det etter fornærmedes ønske oppnevnt en advokat med kontor utenfor rettskretsen, kan Kongen2 gi nærmere regler om i hvilken utstrekning merutgifter ved slik advokatbistand skal dekkes.