Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer

Kapittel 3. Stabilitet og tilhørende sjødyktighet

§ 3-1.Generelt

(1) Fartøy skal være slik konstruert og bygget at kravene i dette kapittel vil bli oppfylt under de driftsforhold som det vises til i § 3-7. Hydrostatikk, krysskurver, brutto- og nettotonnasje samt dokumentasjonsunderlag skal utføres ved hjelp av godkjent programvare. Samme database skal benyttes til stabilitet og tonnasjeberegninger.
(2) For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer bygget 1. januar 2003 eller senere skal GZ-kurven beregnes som angitt i vedlegg 2.
0Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-2.Stabilitetskriterier

(1) Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt:
1.Arealet under GZ-kurven skal ikke være mindre enn 0,055 meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090 meterradianer opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen θf dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og θf hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,030 meterradianer.
2.Den rettende arm skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller større enn 30 grader.
3.Største rettende arm GZmax skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader.
4.Fartøy kan alternativt til kravene i nr. 1, 2 og 3 ovenfor oppfylle minstekrav til stabilitet som angitt i vedlegg 2.
5.Initialmetasenterhøyden (GM) skal ikke være mindre enn 350 millimeter.
6.Fartøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv.
7.For fartøy med lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm for krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100 millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker, dører, lenseventiler e.l. som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett.
(2) Når fartøyet er utstyrt med andre innretninger enn slingrekjøler for å begrense rullevinklene, skal de stabilitetskriterier som er fastsatt i første ledd oppfylles under alle driftsforhold.
(3) Permanent ballast skal være av fast stoff og sikret slik at den ikke kan forskyve seg. Sjøfartsdirektoratet kan likevel akseptere flytende ballast som permanent ballast, forutsatt at den er lagret i helt fulle tanker, og at disse ikke er tilknyttet fartøyets pumpesystemer. Når flytende ballast benyttes som permanent ballast for å tilfredsstille kriteriene i (1), skal detaljerte opplysninger om dette inntas i fartssertifikatet og i trim- og stabilitetsboken. Fast ballast skal ikke fjernes eller flyttes fra fartøyet uten Sjøfartsdirektoratets godkjenning.
(4) Fartøy bygget etter 1. januar 2010

Når ballast benyttes for å tilfredsstille kriteriene i (1), skal dens egenskaper og arrangement være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Slik ballast skal være permanent arrangert. På fartøy med lengde (l) på 45 meter eller mer kan det i tillegg til permanent ballast tillates benyttet variabel ballast i andre tilstander enn lettskipstilstanden og fullasttilstandene for å tilfredsstille kriteriene i (1).

0Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-3.Fylling av lasterom for fisk

Krengningsvinkelen der tiltakende fylling av lasterom for fisk kan inntreffe gjennom luker som er åpne under fiske og som ikke kan lukkes hurtig, skal være minst 20 grader med mindre stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd kan overholdes selv om de aktuelle lasterom helt eller delvis fylles med vann.

§ 3-4.Særlige fiskemetoder

Fartøy som opererer med spesielle fiskemetoder der ekstra ytre krefter påvirker fartøyet under fiske skal i tillegg til å oppfylle stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd også oppfylle følgende:

1.For fartøy som er utrustet for fiske med ringnot, kraftblokk, trål e.l., skal fiskeredskapenes effekt på stabiliteten undersøkes. Dette gjelder også dersom fangsten hives om bord med kran e.l. Maksimal drakraft for trålvinsj, kraftblokk e.l. skal antas kombinert med ugunstigste angrepsretning og ugunstigste lastekondisjon for fartøyet under fiske. For fiskeredskaper som har to festepunkter til fartøyet, f.eks. trål, skal tap av ett festepunkt, slik som brudd på en trålwire, tas hensyn til.
2.For bomtrålere gjelder følgende stabilitetsvurdering:
a.Kravene i § 3-2 første ledd punkt 1 og 2 skal økes med 20 prosent.
b.Initialmetasenterhøyden (GM) skal minst være 500 millimeter.
c.Hvis fartøyets maskinkraft N (bremsehestekrefter) er større enn

No = c x L​2 der

c = 0,8 for L ≤ 35 m

c = 0,05 L-0,95 for 35 m < L ≤ 37 m

c = 0,9 for L > 37 m

og L (m) er den minste av fartøyets største lengde og 1,12 x Lpp; skal areal- og GZ-kravene nevnt ovenfor økes ytterligere, N i forholdet N/N0.

d.For fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere kommer kravene i bokstav a bare til anvendelse for fartøy med en fremdriftseffekt som ikke overstiger:
-N = 0,6 x L​2 for fartøy med lengde (L) lik 35 meter eller mindre
-N = 0,7 x L​2 for fartøy med lengde (L) lik på 37 meter eller større
-For fartøy med lengde (L) mellom 35 og 37 meter finnes koeffisienten til L ved interpolasjon mellom 0,6 og 0,7.

Hvis fartøyets fremdriftseffekt overstiger standardverdiene for effekt i overstående formler skal kravene i litra a økes direkte proporsjonalt med den økte fremdriftseffekt.

e.Til beregning av stabiliteten heises bommen opp i en vinkel på 45 grader.
0Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-5.Sterk vind og rulling

Ethvert fartøy skal kunne motstå virkningen av sterk vind og rulling under aktuelle sjøforhold, når det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

0Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-6.Vann på dekk

(1) Fartøy skal kunne motstå virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte.
(2) Vannansamling på dekk og i åpne rom
1.For fartøy som er arrangert slik at vann kan samle seg i åpne brønner på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. Dersom det arrangeres utkapp i skansekledning over ordinær rekkehøyde og denne utgjør minst 60 prosent av det samlede arealet over én meter rekkehøyde, gjelder ikke kravet om beregninger av vann på dekk. Slike utkapp må ikke tildekkes på en måte som hindrer effektiv drenering ved fylling.
2.For fartøy hvor luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader.
(3) Fartøyets evne til å motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og i åpne rom
1.Fartøyets evne til å motstå den krengende effekt på grunn av vann på dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet i den ugunstigste brukstilstand:

Forholdet Cv = [arealet b/arealet a] skal ikke være mindre enn 1.

2.Vinkelen som begrenser areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen θf eller 40 grader dersom denne er mindre.
3.Verdien av det krengende moment Mv , eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til fyllingspunktet​1 for et åpent rom, og fartøyet er krenget til den vinkel, θd , der dette punkt er neddykket.
4.Kurven for det krengende moment MV, eller den tilsvarende krengende arm GV, avsluttes for vinkelen der skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved beregning av MV skal følgende forutsetninger benyttes:
a.Til å begynne med er fartøyet på rett kjøl.
b.Under krengning er trim og deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann på dekk.
c.Det skal ses bort fra effekten av lenseporter.
d.MV skal beregnes for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang, og normalt bare for vannlinjer uten trim.

Vann på dekk

Figur 3.1. Krengende moment/krengende arm og rettende moment/rettende arm som funksjon av krengevinkel

(4) Andre metoder for beregning av virkningen av vann på dekk kan benyttes.
0Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).
1Se definisjon i § 1-2 nr. 17.

§ 3-7.Driftstilstander

(1) Lastetilstander

Fartøyets GZ-kurver (kurver som viser den opprettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker, skal minst utarbeides for følgende lastetilstander:

1.Avgang til fiskefeltet med 100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full utrustning for øvrig.
2.Hvis driftsmåten tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk, lasterommet tomt og 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full utrustning.
3.Avgang fra fiskefeltet uten fangst med 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd, og full utrustning.
4.For fartøy bygget 1. januar 2010 eller senere og fartøy bygget før ikrafttredelse av denne forskriften: Ankomst havn uten fangst med 10 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. Tilstand i henhold til nr. 3 kan utgå.
5.Avgang fra fiskefeltet med fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte driftsdypgang, minimum 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, ingen vannballast.
6.Ankomst havn med fulle lasterom og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, ingen vannballast.
7.Ankomst havn med 20 prosent av full fangst og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning.
(2) Ytterligere stabilitetsberegninger

I tillegg til de spesifikke lastetilstander anført ovenfor, skal minstekravene til stabilitet være oppfylt ved alle andre lastetilstander, iberegnet de som frembringer de laveste verdier av de stabilitetsparametere som finnes i kriteriene i § 3-2. Spesielle tilstander, i samband med en forandring i fartøyets driftstilstand eller driftsområder som nevnt i dette kapittel og som berører stabiliteten, skal tas i betraktning.

(3) Når det gjelder de tilstander som det vises til i første ledd, skal følgende tas med i beregningene:
1.Tillegg for vekten av våte garn, redskap mv. på dekk.
2.Tillegg for nedising, hvis dette er forventet, i samsvar med bestemmelsen i § 3-8.
3.Last skal være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Med homogent fordelt last menes at volumetrisk tyngdepunkt, og samme tetthet, skal benyttes for last i alle rom som er tilgjengelig for føring av denne. Dersom det føres flytende last i ett eller flere av lasterommene, skal det også vises driftstilstander med egenvekt for flytende last lik 1,025 t/m​3 i disse rommene. Minimum ullasje i disse rommene i driftstilstandene angitt i første ledd nr. 5 og 6, skal tydeliggjøres.
4.Maksimal tillatt fangst på dekk ved driftstilstander som nevnt i første ledd nr. 5 og 6 samt annet ledd.
5.Vannballast når den anbringes enten i tanker spesielt beregnet for dette eller i andre tanker som også er utstyrt til å føre vannballast, herunder vekseltanker. Se for øvrig § 3-2 (3) og (4) vedrørende restriksjoner i forhold til bruk av vannballast.
6.Tillegg for fri overflateeffekt av ombordværende væsker og av last som kan medføre fri overflateeffekt.
7.Hvis nedlasting i driftstilstand angitt i første ledd nr. 5 ikke kan oppnås med fulle lasterom og 100 prosent brennolje, ferskvann og forråd, kan videre nedlasting vises med en fiktiv last plassert i driftstilstandens tyngdepunkt G.
0Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-8.Ising

(1) For fartøy som opererer i områder der ising kan forventes å inntreffe, skal følgende tillegg tas med i stabilitetsberegningen:
1.30 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus.
2.7,5 kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten.
3.Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent.
(2) Fartøy beregnet for drift i områder der ising erfaringsmessig forekommer, skal være:
1.konstruert for å gi minimal ising, og
2.utstyrt med midler til å fjerne is.
(3) Kravene som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 samt annet ledd nr. 1 og 2 skal oppfylles for fartøy som opererer i områder som vist i vedlegg 1.
(4) Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd nr. 1 og 2 skal det tas hensyn til følgende ising i stabilitetsberegningene for fartøy som går i fart i området nord for breddegrad 63 grader nord, mellom lengdegrad 28 grader vest og lengdegrad 11 grader vest:
1.40 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus.
2.Ti kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten.
3.Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent.
0Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-9.Krengeprøve

(1) Ethvert fartøy skal etter ferdigstillelse underkastes en krengeprøve etter prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet skal fastslås for lettskipstilstanden.
(2) Når det foretas endringer på et fartøy som påvirker dets lettskipstilstand og tyngdepunktets beliggenhet skal det, i samsvar med retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, foretas en ny krengeprøve og stabilitetsopplysningene revideres.
(3) Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra kravet om krengeprøve i enkelttilfeller forutsatt at det foreligger grunnleggende stabilitetsdata fra krengeprøven for søsterskip og at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at pålitelige stabilitetsopplysninger for det fritatte fartøy kan finnes fra slike grunnleggende data.
(4) Når det utføres forandringer, mindre ombygginger eller endringer, som skifte av maskineri, skifte/montering av utstyr mv., kan Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av ombyggingens omfang og kompleksitet samt tid siden forrige krengeprøve, akseptere lettskipsdata som blir oppdatert på bakgrunn av beregning. Det kan i slike tilfeller ikke være mer enn ti år siden forrige krengeprøve. De berørte vektenes størrelse og plassering, samt innvirkning på lettskipsdata, må dokumenteres.
(5) Krengeprøve og fastsettelse av forhold som kreves i første ledd, skal foretas minst hvert tiende år.
0Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-10.Stabilitetsopplysninger

(1) Egnede stabilitetsopplysninger, slik som trim og stabilitetsbok, skal av reder være forelagt skipsføreren slik at skipsfører med letthet og sikkerhet kan vurdere fartøyets stabilitet ved forskjellige driftstilstander. Slik informasjon skal omfatte spesifikke instruksjoner til skipsføreren der det advares mot de driftstilstander som kan ha en ugunstig innvirkning på fartøyets stabilitet eller trim. Stabilitetsopplysningene skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.
(2) Godkjente stabilitetsopplysninger skal oppbevares om bord slik at de er lett tilgjengelig til enhver tid, og skal kontrolleres i forbindelse med besiktelser av fartøyet for å påse at de er godkjent for de faktiske driftstilstander.​1
(3) En enkel instruks som oppsummerer kritiske begrensninger med referanse til stabilitet, lasteevne og fribord skal slås opp om bord.
(4) Dersom det foretas endringer som påvirker et fartøys stabilitet, skal reviderte stabilitetsberegninger utarbeides og forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.
0Endret ved forskrifter 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.
1Se § 1-10.

§ 3-11.Løse skott i lasterom

Fangsten skal være forsvarlig sikret mot forskyvninger som kan forårsake farlig trim eller slagside. Dersom det er montert løse skott i lasterom, skal materialdimensjonene være i henhold til anerkjent klassifikasjonsselskaps regler.

0Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-12.Baughøyde

(1) Baughøyden skal være tilstrekkelig til å hindre at urimelig mye sjø slår inn over værdekket.
(2) Baughøyde i millimeter målt vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje med fribord midtskips tilsvarende største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, til utsatt dekk skal minst være:
1.48 · LOA + 190 for fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, og
2.43 · LOA + 310 for fartøy med lengde (L) under 24 meter.
3.Hvor baughøyden som kreves i 1 og 2 oppnås ved spring, skal springet strekke seg over minst 0,20 · LOA målt fra forreste del av skroget. Hvor baughøyden oppnås ved at det er anbrakt overbygning skal denne være lukket og strekke seg fra forstevnen til et punkt minst 0,10 · LOA aktenfor forreste del av skroget.
(3) For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer bygd etter 1. januar 2003 skal baughøyden tilfredsstille følgende krav:
1.For fartøy som tar ombord fangsten via luker plassert på åpent værdekk foran dekkshus eller overbygning, skal baughøyde i mm målt vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje med fribord midtskips tilsvarende største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, til utsatt dekk, minst være:

H = 1000 · K1 · L · (1 + (L/K2 ))
hvor:

LK1K2
24 m ≤ L < 110 m0,117-220
L ≥ 110 m5,991/L1484
2.For fartøy som tar ombord fangsten via luker plassert på åpent værdekk beskyttet av et dekkshus eller overbygning skal baughøyde i mm målt vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje med fribord midtskips tilsvarende største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, til utsatt dekk, være den største av følgende verdier:

H = 56 · L · (1 – (L/500)) · (1,36/(CB + 0,68))
hvor:
CB er blokkoeffisienten som ikke må regnes mindre enn 0,68.
eller:
2000 millimeter.

3.Ved beregning av aktuell baughøyde i henhold til nr. 1 kan skansekledning medregnes i en høyde på inntil 1 meter, forutsatt at det er anbrakt skansekledning i denne høyde fra forstevnen til et punkt minst 0,15 · L målt fra forre perpendikulær. For fartøy med akterlig trim i alle driftstilstandene, jf. § 3-7, kan det tas hensyn til minste akterlige trim ved beregning av aktuell baughøyde i henhold til nr. 1.
4.Hvor baughøyden som kreves i nr. 1 oppnås ved spring, skal springet strekke seg over minst 0,15 · L målt fra forre perpendikulær.
5.Hvor baughøyden som kreves i nr. 2 oppnås ved spring, skal springet strekke seg over minst 0,15 · L målt fra forre perpendikulær. Hvor baughøyden oppnås ved at det er anbrakt overbygning skal denne være lukket, og strekke seg fra forstevnen til et punkt minst 0,07 · L aktenfor forre perpendikulær.
(4) Sjøfartsdirektoratet kan tillate redusert baughøyde for fartøy med sertifikat for fartsområde Fjordfiske, jf. § 1-21.
0Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-13.Største tillatte driftsdypgående

Det største tillatte driftsdypgående skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og skal være slik at stabilitetskriteriene i dette kapittel og kravene i henholdsvis kapittel 2 og 6 oppfylles i den aktuelle driftstilstand.

§ 3-14.Inndeling og stabilitet i skadet tilstand

(1) Fartøy med lengde (L) på 100 meter eller mer, der samlet antall personer om bord er 100 eller mer, skal være i stand til å holde seg flytende med positiv stabilitet etter at et hvilket som helst rom som forutsettes skadet er fylt med vann, idet det tas hensyn til fartøytype og påtenkt drifts- og fartsområde.
(2) På fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere skal beregningene utføres som angitt i vedlegg 2.
0Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-15.Fribord

(1) Sommerfribord målt fra arbeidsdekkets overflate i borde midtskips skal korrespondere med største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, og skal ikke være mindre enn null. Vinterfribord er sommerfribord økt med 25 millimeter.
(2) For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal fribord minst være 300 millimeter.
(3) Uavhengig av når fartøyet er bygd, skal fribord på fartøy med shelterdekk og eventuell drenering i samsvar med § 2-16, første ledd, nr. 1 og 2, være i henhold til første ledd. Fartøy med shelterdekk og drenering i samsvar med § 2-16, første ledd nr. 4 og 5, skal ha fribord i henhold til annet ledd.
(4) Fribordets størrelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet og føres i fartssertifikatet. Minimumsfribord skal angis med lastemerker på fartøyets sider i henhold til standard merkeskjema.
0Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 22 des 2014 nr. 1893 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 1-12).