Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr (økologiforskriften)

Forordninger

Konsolidert forordning (EF) nr. 889/2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 889/2008
av 5. september 2008
om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 834/2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter med hensyn til økologisk produksjon, merking og kontroll

Avdeling II
REGLER FOR PRODUKSJON, KONSERVERING, FOREDLING, EMBALLERING, TRANSPORT OG LAGRING AV ØKOLOGISKE PRODUKTER
Avsnitt 2
Husdyrlokaler og oppdrettspraksis
Artikkel 10 Regler som gjelder husdyrlokaler
1. Isolasjonen, oppvarmingen og ventilasjonen i bygningen skal sikre at luftsirkulasjonen, støvnivået, temperaturen, den relative luftfuktigheten og gasskonsentrasjonen ligger innenfor grenser som ikke er skadelige for dyrene. Bygningen skal ha rikelig naturlig ventilasjon og lys.
2. Det er ikke obligatorisk med husdyrlokaler i områder der de klimatiske forholdene tillater at dyrene lever utendørs.
3. Dyretettheten i bygningen skal sikre dyrenes velvære og velferd og dekke deres artsspesifikke behov, som særlig avhenger av dyrenes art, rase og alder. Videre skal dyretettheten være tilpasset dyrenes atferdsmessige behov, som særlig avhenger av gruppens størrelse og dyrenes kjønn. Optimal tetthet skal sikre dyrenes velferd og gi dem et areal som er så stort at de kan stå naturlig, lett legge seg ned, snu seg, stelle seg, innta alle naturlige stillinger og foreta alle naturlige bevegelser som å strekke seg og slå med vingene.
4. Minste areal innendørs og utendørs og andre særtrekk ved lokalene for de forskjellige dyreartene og -kategoriene er fastsatt i vedlegg III.
Artikkel 11 Særlige regler for husdyrlokaler og oppdrettspraksis for pattedyr
1. Gulvet i husdyrlokalene skal være plant, men ikke glatt. Minst halvparten av det samlede gulvarealet angitt i vedlegg III skal være fast, det vil si ikke bestå av spaltegulv eller drenerende gulv.
2. Husdyrlokalene skal ha en bekvem, ren og tørr ligge-/hvileplass av tilstrekkelig størrelse, som består av fast dekke uten spalter. Hvileområdet skal ha tilstrekkelig med tørt strø. Strøet skal bestå av halm eller annet egnet naturmateriale. Strøet kan forbedres og berikes med alle de mineralprodukter som er angitt i vedlegg I.
3. Uten hensyn til artikkel 3 nr. 3 i rådsdirektiv 91/629/EØF​1 er det forbudt å sette kalver som er over en uke gamle, i separate binger.
4. Uten hensyn til artikkel 3 nr. 8 i rådsdirektiv 91/630/EØF​2 skal purker holdes i grupper, bortsett fra i siste del av drektighetsperioden og i ammeperioden.
5. Smågriser skal ikke holdes på spaltegulv eller i bur.
6. Svin skal kunne gjøre fra seg og rote i mosjonsarealene. Til roting kan det brukes forskjellige dyrkingsmedier.
1EFT L 340 av 11.12.1991, s. 28.
2EFT L 340 av 11.12.1991, s. 33.
Artikkel 12 Særlige regler for husdyrlokaler og oppdrettspraksis for fjørfe
1. Fjørfe skal ikke holdes i bur.
2. Vannfugler skal ha tilgang til en bekk, en dam, en sjø eller et basseng når været og de hygieniske forholdene tillater det, slik at deres artsspesifikke behov kan dekkes og kravene til deres velferd oppfylles.
3. Bygninger til alt fjørfe skal oppfylle følgende vilkår:
a.minst en tredel av gulvarealet skal være fast, det vil si ikke bestå av gulvrist eller være av typen gittergulv, og være dekket med strø som for eksempel halm, trespon, sand eller torv,
b.i fjørfehus for verpehøner skal en tilstrekkelig stor del av det gulvarealet som er tilgjengelig for hønene, være tilgjengelig for oppsamling av hønsemøkk,
c.de skal ha sittepinner som i antall og størrelse skal være tilpasset flokkens omfang og fuglenes størrelse, som fastsatt i vedlegg III,
d.de skal ha utgangs- og inngangshull av en størrelse som passer til fuglene, og med en kombinert lengde på minst 4 m per 100m​2 av det arealet i huset som fuglene har tilgang til,
e.hvert enkelt fjørfehus skal ikke romme mer enn
i.4 800 kyllinger,
ii.3 000 verpehøner,
iii.5 200 perlehøns,
iv.4 000 moskusender eller pekingender (hunner) eller 3 200 moskusender eller pekingender (hanner) eller andre ender,
v.2 500 kapuner, gjess eller kalkuner,
f.det samlede fjørfehusarealet som brukes til kjøttproduksjon på en enkelt produksjonsenhet, skal ikke overstige 1 600m​2 ,
g.fjørfehusene skal være bygget slik at fuglene har lett tilgang til utendørsarealer.
4. For verpehøner kan naturlig dagslys suppleres med kunstig belysning for å sikre lys i inntil 16 timer hver dag med en sammenhengende hvileperiode om natten uten kunstig lys på minst åtte timer.
5. For å forebygge bruk av intensive oppdrettsmetoder skal fjørfe enten oppdrettes til de når en gitt minstealder, eller komme fra en saktevoksende fjørfestamme. Dersom driftsansvarlige ikke anvender saktevoksende fjørfestammer, er laveste alder for slakting
a.81 dager for kyllinger,
a.150 dager for kapuner,
c.49 dager for pekingender,
d.70 dager for moskusender (hunner),
d.84 dager for moskusender (hanner),
c.92 dager for stokkender,
g.94 dager for perlehøns,
h.140 dager for kalkuner (hanner) og gjess og
i.100 dager for kalkuner (hunner).

Vedkommende myndighet skal fastsette kriterier for saktevoksende stammer eller utarbeide en liste over slike stammer og formidle disse opplysninger til driftsansvarlige, andre medlemsstater og Kommisjonen.

Artikkel 13 Særlige krav til biavl og regler for bigårder
1. Bigårdenes plassering skal være slik at nektar- og pollenkildene i en radius på 3 km fra bigården hovedsakelig består av økologisk produserte avlinger og/eller har et viltvoksende planteliv og/eller avlinger som er behandlet med metoder som har liten innvirkning på miljøet, som dem som er nevnt i artikkel 36 i rådsforordning (EF) nr. 1698/2005​1 eller i artikkel 22 i rådsforordning nr. 1257/1999,​2 og som ikke påvirker biavlsproduktenes kvalitet som økologisk. Ovennevnte krav gjelder ikke for områder der det ikke forekommer blomstring, eller når biene er i dvale.
2. Medlemsstatene kan utpeke regioner eller områder der det ikke kan drives biavl i samsvar med reglene for økologisk produksjon.
3. Bikubene skal hovedsakelig være laget av naturlige materialer som ikke utgjør noen forurensningsrisiko for miljøet eller biavlsproduktene.
4. Voks til nye tavler skal komme fra enheter som driver økologisk produksjon.
5. Uten hensyn til artikkel 25 kan det bare brukes naturlige stoffer som propolis, voks og vegetabilske oljer i bikubene.
6. Det er forbudt å bruke kjemisk syntetisk repellent under utslynging av honning.
7. Det er forbudt å bruke yngeltavler til utslynging av honning.
1EUT L 277 av 21.10.2005, s. 1.
2EFT L 160 av 26.6.1999, s. 80.
Artikkel 14 Tilgang til utendørsarealer
1. Utendørsarealer kan være delvis overbygd.
2. I henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 834/2007 skal planteetende dyr ha tilgang til beite når forholdene tillater det.
3. Når planteetende dyr har tilgang til beite i beiteperioden, og når vinterlokalene gir dyrene mulighet til å bevege seg fritt, kan kravet om tilgang til utendørs mosjonsarealer eller utendørsarealer fravikes i vintermånedene.
4. Uten hensyn til nr. 2 skal okser på over ett år ha tilgang til beite eller utendørsarealer.
5. Fjørfe skal ha tilgang til et utendørsareal i minst en tredel av livet sitt.
6. Utendørsarealer for fjørfe skal være dekket hovedsakelig med vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til et tilstrekkelig antall trau og fôrhekker.
7. Når fjørfe holdes innendørs grunnet begrensninger eller forpliktelser pålagt på grunnlag av fellesskapsregelverk, skal det ha permanent tilgang til tilstrekkelige mengder grovfôr og egnet materiale til at fjørfeets etologiske behov tilfredsstilles.
Artikkel 15 Dyretetthet
1. Den totale dyretettheten skal ikke overstige grenseverdien på 170 kg nitrogen per år/hektar landbruksareal som nevnt i artikkel 3 nr. 2.
2. For å fastslå passende dyretetthet som nevnt ovenfor, skal vedkommende myndighet fastsette det antall husdyr som tilsvarer grensen nevnt ovenfor med utgangspunkt i tallene oppført i vedlegg IV eller de relevante nasjonale bestemmelser vedtatt i samsvar med direktiv 91/676/EØF.
Artikkel 16 Forbud mot jordløs husdyrproduksjon

Jordløs husdyrproduksjon der den driftsansvarlige ikke forvalter landbruksarealer og/eller ikke har inngått en skriftlig samarbeidsavtale med en annen driftsansvarlig i samsvar med artikkel 3 nr. 3, er forbudt.

Artikkel 17 Samtidig produksjon av økologiske og ikke-økologiske husdyr
1. Driftsenheten kan omfatte husdyr som ikke oppdrettes i samsvar med reglene for økologisk produksjon, forutsatt at de oppdrettes i en enhet der bygningene og skiftene er klart atskilt fra de enhetene der produksjonen skjer i samsvar med reglene for økologisk produksjon, og forutsatt at det dreier seg om dyr av andre arter.
2. Ikke-økologiske husdyr kan benytte økologiske beiter i en begrenset periode hvert år, forutsatt at dyrene kommer fra et produksjonssystem som fastsatt i nr. 3 bokstav b), og at det ikke samtidig er økologiske dyr til stede på den aktuelle beitemarken.
3. Økologiske dyr kan benytte fellesbeiter forutsatt at
a.beitet i minst tre år ikke er blitt behandlet med andre produkter enn dem som er tillatt for økologisk produksjon,
b.de ikke-økologiske dyrene som bruker det aktuelle beitet, kommer fra et produksjonssystem tilsvarende det som er beskrevet i artikkel 36 i forordning (EF) nr. 1698/2005 eller i artikkel 22 i forordning 1257/1999,
c.animalske produkter fra økologiske dyr skal ikke anses for å stamme fra økologisk landbruk så lenge de bruker disse beitene, med mindre det kan godtgjøres at disse dyrene har vært holdt tilstrekkelig atskilt fra ikke-økologiske dyr.
4. Dyrene kan i beiteskifteperioden beite på ikke-økologisk mark når de drives fra et beiteområde til et annet. Inntaket av ikke-økologisk fôr i form av gress og annen vegetasjon i dette tidsrommet skal ikke overstige 10 % av samlet årlig næringsinntak. Dette tallet skal beregnes som en prosentdel av tørrstoffet i fôrvarer av landbruksopprinnelse.
5. Driftsansvarlige skal oppbevare underlagsdokumenter til påvisning av bruken av bestemmelsene nevnt i denne artikkel.
Artikkel 18 Håndtering av dyr
1. Metoder som for eksempel å feste strikk på halen til sauer, kupere haler, file tenner, trimme nebb og avhorning må ikke brukes systematisk i økologisk landbruk. Vedkommende myndighet kan imidlertid tillate noen av disse metodene av sikkerhetsmessige grunner eller i de tilfeller det er nødvendig for å forbedre dyrenes helse, velferd eller hygiene.

Slike inngrep skal foretas i den mest hensiktsmessige alderen av kvalifisert personell, og ved bruk av hensiktsmessig anestesi og/eller analgesi slik at dyrenes lidelser begrenses mest mulig.

2. Fysisk kastrering er tillatt for å bevare produktenes kvalitet og opprettholde tradisjonelle produksjonsformer men bare på de vilkår som er nevnt i nr. 1 annet ledd.
3. Skamfering som å klippe bidronningenes vinger, er forbudt.
4. Lasting og lossing av dyr må foretas med forsiktighet, og uten bruk av noen form for elektrisk impuls for å tvinge dyrene. Bruk av allopatiske beroligende midler før eller under transport er forbudt.
Avsnitt 3
Fôr

►M8

Artikkel 19 Fôr fra egen driftsenhet og andre kilder
1. Minst 60 % av fôret til planteetere, unntatt i beiteskifteperioden i henhold til artikkel 17 nr. 4, skal komme fra egen driftsenhet eller, dersom dette ikke er mulig, framstilles i samarbeid med andre økologiske driftsenheter fra samme region.
2. Minst 20 % av fôret til svin og fjørfe skal komme fra egen driftsenhet eller, dersom dette ikke er mulig, framstilles i samme region i samarbeid med andre økologiske driftsenheter eller driftsansvarlige for fôrforetak.
3. Når det gjelder bier, skal det når produksjonsperioden er over, være nok honning og pollen igjen i bikubene til at biene kan overvintre.

Fôring av bikolonier skal være tillatt bare dersom det grunnet klimaforhold er nødvendig for at biene skal overleve. Til fôring skal det brukes økologisk honning, økologisk sukkersirup eller økologisk sukker.

◄M8

Artikkel 20 Fôr som oppfyller dyrenes ernæringsmessige behov
1. Fôringen av unge pattedyr skal være basert på naturlig melk, helst morsmelk, i en minimumsperiode på tre måneder for storfe, herunder bubalus- og bisonarter og dyr av hestefamilien, 45 dager for sau og geit og 40 dager for svin.
2. For planteetende dyr skal oppdrettet baseres på størst mulig bruk av beiter, i det omfang beitemarker er tilgjengelige til forskjellige tider av året. Minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen for planteetende dyr skal bestå av friskt eller tørket grovfôr eller ensilasje. En reduksjon til 50 % for dyr i melkeproduksjon i høyst tre måneder i begynnelsen av laktasjonsperioden er tillatt.
3. Friskt eller tørket grovfôr eller ensilasje skal tilsettes i dagsrasjonen for svin og fjørfe.
4. Det er forbudt å holde dyr under forhold, eller på en diett, som kan forårsake anemi.
5. Oppfôringsmetoder er tillatt såfremt de kan legges om på ethvert trinn i oppdrettsprosessen. Tvangsfôring er forbudt.
Artikkel 21 Omleggingsfôr

►M1

1. Fôrrasjonen kan inneholde inntil gjennomsnittlig 30 % omleggingsfôrvarer. Dersom disse omleggingsfôrvarer kommer fra en av driftsenhetens egne enheter, kan denne andelen økes til 100 %

◄M1

►M2

2. Inntil 20 % av den sammenlagte gjennomsnittsmengden av dyrenes fôr kan komme fra beiting eller fra høsting av permanent beitemark, skifter med flerårige fôravlinger eller proteinavlinger som sås på økologisk dyrket mark som er i det første året av omlegging til økologisk landbruk, forutsatt at de kommer fra en av driftsenhetens egne enheter og ikke har vært brukt som økologiske produksjonsenheter i de foregående fem årene. Dersom det anvendes både omleggingsfôr og fôrvarer fra skifter som er i det første året av omlegging til økologisk landbruk, skal den samlede prosentdelen av slike fôrvarer ikke overstige de høyeste prosentdelene fastsatt i nr. 1.

◄M2

3. Tallene i nr. 1 og 2 skal beregnes på årsbasis som en prosentandel av tørrstoffet i fôrvarer av vegetabilsk opprinnelse.

►M8

Artikkel 22 Bruk av visse produkter og stoffer i fôr

I henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav d) iv) i forordning (EF) nr. 834/2007 kan bare følgende stoffer brukes til bearbeiding av økologisk fôr og fôring av økologiske dyr:

a.ikke-økologiske fôrmidler av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, eller andre fôrmidler som er oppført i vedlegg V avsnitt 2, forutsatt at
i.de er framstilt eller bearbeidet uten kjemiske løsemidler, og
ii.restriksjonene i artikkel 43 eller 47 bokstav c) er overholdt,
b.ikke-økologiske krydder, urter og melasse, forutsatt at
i.de ikke er tilgjengelige i økologisk form,
ii.de er framstilt eller bearbeidet uten kjemiske løsemidler, og
iii.bruken av dem begrenses til 1 % av en bestemt arts fôrrasjon, beregnet årlig i prosent av tørrstoffinnholdet i fôr av landbruksopprinnelse,
c.økologiske fôrmidler av animalsk opprinnelse,
d.fôrmidler av mineralsk opprinnelse som er oppført i vedlegg V avsnitt 1,
e.produkter fra bærekraftige fiskerier, forutsatt at
i.de er framstilt eller bearbeidet uten kjemiske løsemidler,
ii.bruken av dem begrenses til ikke-planteetere, og
iii.bruken av hydrolysat av fiskeprotein er begrenset til bare unge dyr,
f.salt i form av havsalt, ubehandlet steinsalt,
g.tilsetningsstoffer i fôrvarer som er oppført i vedlegg VI.

◄M8

Avsnitt 4
Forebygging av sykdom og veterinærbehandling
Artikkel 23 Forebygging av sykdom
1. Bruk av allopatiske veterinærpreparater framstilt ved kjemisk syntese eller antibiotika som forebyggende behandling er forbudt, uten hensyn til artikkel 24 nr. 3.
2. Bruk av stoffer beregnet på å fremme vekst eller produksjon (herunder antibiotika, koksidiostatika og andre kunstige vekstfremmende hjelpemidler) samt bruk av hormoner eller andre lignende stoffer til å styre formeringen eller beregnet for andre formål (f.eks. kunstig framkalt eller synkronisert brunst), er forbudt.
3. Dersom dyrene kommer fra ikke-økologiske enheter, skal det treffes særlige tiltak som screening og karantenetid, avhengig av de lokale forhold.
4. Lokaler, binger, utstyr og redskaper skal rengjøres og desinfiseres skikkelig for å hindre enhver kryssinfeksjon og utvikling av smittebærende organismer. Avføring, urin og uspist eller spilt fôr skal fjernes så ofte som nødvendig for i størst mulig grad å hindre lukt og unngå at insekter eller gnagere tiltrekkes.

Med henblikk på artikkel 14 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 834/2007 er det bare produktene oppført i vedlegg VII som kan brukes for å fjerne insekter og andre skadedyr i bygninger og andre anlegg der det holdes husdyr. Rodenticider (skal bare brukes i feller) og produktene oppført i vedlegg II kan brukes for å fjerne insekter og andre skadedyr i bygninger og andre anlegg der det holdes dyr.

5. Av helsemessige grunner skal bygningene tømmes for alle dyr mellom hvert fjørfeparti som oppdrettes. I denne perioden skal bygningene og utstyret rengjøres og desinfiseres. I tillegg skal luftegårdene stå tomme etter at hvert fjørfeparti er ferdig oppdrettet slik at vegetasjonen kan vokse opp igjen. Medlemsstatene skal fastsette hvor lenge luftegårdene skal stå tomme. Den driftsansvarlige skal oppbevare underlagsdokumenter på at denne perioden anvendes. Disse kravene gjelder ikke små flokker av fjørfe som ikke holdes i luftegårder, og som kan bevege seg fritt hele dagen.
Artikkel 24 Veterinærbehandling
1. Dersom et dyr blir sykt eller skadet til tross for forebyggende tiltak for å sikre dyrehelsen fastsatt i artikkel 14 nr. 1 bokstav e) i) i forordning (EF) nr. 837/2007, skal det behandles omgående, om nødvendig ved isolering, og i egnede lokaler.

►M13

2. Fytoterapeutiske produkter, homeopatiske produkter, sporstoffer og produkter oppført i vedlegg V nr. 1 og i vedlegg VI nr. 3 skal brukes framfor allopatiske veterinærpreparater framstilt ved kjemisk syntese eller antibiotika, forutsatt at de har en faktisk terapeutisk virkning for den aktuelle dyrearten og den tilstand som behandlingen er beregnet på.

◄M13

3. Dersom bruken av tiltakene nevnt i nr. 1 og 2 viser seg å være virkningsløs for å bekjempe sykdommen eller lege skaden, og dersom det er helt nødvendig med behandling for å spare dyret for lidelser eller nød, kan allopatiske veterinærpreparater framstilt ved kjemisk syntese, eller antibiotika benyttes når en veterinær har ansvaret.
4. Dersom et dyr eller en gruppe dyr i løpet av 12 måneder får mer enn tre behandlinger med allopatiske veterinærpreparater framstilt ved kjemisk syntese eller antibiotika, eller mer enn én behandling dersom den produktive livssyklusen er mindre enn 12 måneder, bortsett fra vaksinasjoner og behandlinger mot parasitter og obligatoriske utryddelsesplaner, kan de aktuelle dyrene og produkter avledet av disse dyrene ikke selges som økologiske produkter, og dyrene skal gjennomgå de omleggingsperiodene som er fastsatt i artikkel 38 nr. 1.

Et register med dokumentasjon på at slike omstendigheter var til stede, skal være tilgjengelig for kontrollorganet eller kontrollmyndigheten.

5. Tilbakeholdelsestiden mellom den siste tilførselen av et allopatisk veterinærpreparat til et dyr under normale bruksvilkår, og produksjonen av økologisk produserte næringsmidler fra dette dyret, skal være dobbelt så lang som den lovbestemte tilbakeholdelsestiden som nevnt i artikkel 11 i direktiv 2001/82/EF, eller 48 timer dersom en slik tid ikke er fastsatt.
Artikkel 25 Særlige regler for sykdomsforebygging og veterinærbehandling innenfor biavl

►M20

1. For å rengjøre og desinfisere rammer, bikuber og tavler kan natriumhydroksid brukes. For å beskytte rammer, bikuber og tavler, særlig mot skadedyr, er det bare tillatt å bruke rottegift (bare i feller) og hensiktsmessige produkter oppført i vedlegg II.

◄M20

2. For desinfeksjon av bigårder er fysisk behandling med f.eks. damp eller direkte flamme tillatt.
3. Det er tillatt å tilintetgjøre droneyngel bare som et ledd i begrensningen av angrep av Varroa destructor.
4. Dersom bifolkene blir syke eller angrepet til tross for alle forebyggende tiltak, skal de behandles umiddelbart, og om nødvendig kan bifolkene plasseres i isolerte bigårder.
5. Veterinærpreparater kan brukes i økologisk biavl i den grad tilsvarende bruk er tillatt i medlemsstaten i henhold til relevante fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser som er i samsvar med Fellesskapets regelverk.
6. Maursyre, melkesyre, eddiksyre og oksalsyre og mentol, tymol, eukalyptol eller kamfer kan brukes ved angrep av Varroa destructor.
7. Dersom det i denne perioden behandles med allopatiske produkter framstilt ved kjemisk syntese, skal bifolkene som er behandlet, plasseres i isolerte bigårder, og all voks skal skiftes ut med voks som kommer fra økologisk biavl. Deretter gjelder omleggingsperioden på ett år i henhold til artikkel 38 nr. 3 for disse bifolkene.
8. Kravene fastsatt i nr. 7 skal ikke gjelde for produkter oppført i nr. 6.

►M2