Forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627

Forordninger

Konsolidert forordning (EU) 2019/624 om særlige regler for gjennomføring av offentlig kontroll med produksjon av kjøtt og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende toskallede bløtdyr

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/624
av 8. februar 2019
om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av kjøttproduksjon og for produksjons- og gjenutleggingsområder for levende muslinger i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625

VEDLEGG II
SÆRLIGE MINSTEKRAV TIL DEN OFFENTLIGE VETERINÆREN, DEN OFFENTLIGE KONTROLLTEKNIKEREN OG PERSONALET SOM ER UTPEKT AV VEDKOMMENDE MYNDIGHETER
KAPITTEL I
OFFENTLIGE VETERINÆRER
1. Vedkommende myndigheter kan utnevne til offentlig veterinær bare veterinærer som har bestått en prøve som oppfyller kravene fastsatt i nr. 3.
2. Vedkommende myndigheter skal sørge for at prøven holdes for kandidater som søker om å bli utnevnt til offentlig veterinær.
3. Prøven skal dokumentere kunnskap om følgende emner, som er spesifikke for en offentlig veterinærs oppgaver og i det omfang som er nødvendig, avhengig av veterinærens bakgrunn og kvalifikasjoner, samtidig som den ikke skal overlappe prøver for den kunnskapen og de ferdighetene som kreves av en veterinær i samsvar med artikkel 38 nr. 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF​1:
a.Nasjonal lovgivning og Unionens regelverk med hensyn til menneskers helse, næringsmiddeltrygghet, dyrehelse, dyrevelferd og farmasøytiske stoffer.
b.Prinsippene i den felles landbrukspolitikk, markedstiltak, tilbakebetaling ved eksport og avsløring av bedrageri (herunder i global sammenheng: Verdens handelsorganisasjons avtale om helse- og plantehelsetiltak, Codex Alimentarius, Verdens dyrehelseorganisasjon).
c.Viktige sider ved næringsmiddelforedling og næringsmiddelteknologi.
d.Prinsipper, begreper og metoder i forbindelse med god framstillingspraksis og kvalitetsstyring.
e.Kvalitetsstyring før innhøsting (god landbrukspraksis).
f.Fremming og bruk av næringsmiddelhygiene og næringsmiddeltrygghet (god hygienepraksis).
g.Prinsipper, begreper og metoder for risikoanalyse.
h.Prinsipper, begreper og metoder i forbindelse med HACCP og bruk av HACCP i hele næringsmiddelproduksjonskjeden.
i.Revisjon og kontroll av samsvar med kravene nevnt i bokstav a)–h).
j.Forebygging og kontroll av næringsmiddelbårne farer for menneskers helse.
k.Populasjonsdynamikk ved infeksjon og forgiftning.
l.Diagnostisk epidemiologi.
m.Tilsyns- og overvåkingssystemer.
n.Prinsipper for moderne undersøkelsesmetoder og bruk av disse til diagnoser.
o.Informasjons- og kommunikasjonsteknologi når det er relevant som arbeidsverktøy.
p.Databehandling og bruk av biostatistikk.
q.Undersøkelse av utbrudd av sykdommer som overføres til mennesker gjennom næringsmidler.
r.Relevante aspekter med hensyn til overførbar spongiform encefalopati (TSE).
s.Dyrevelferd ved produksjon, transport og slakting.
t.Miljøspørsmål i forbindelse med næringsmiddelproduksjon (herunder avfallshåndtering).
u.Føre-var-prinsippet og forbrukerholdninger.
v.Prinsipper for opplæring av personale som arbeider i produksjonskjeden.
w.Hygieneregler med hensyn til animalske biprodukter og avledede produkter.
x.Sider ved bedrageri.

Kandidatene kan få de nødvendige kunnskapene som ledd i sin grunnleggende veterinærutdanning, ved etterutdanning, eller ved yrkeserfaring etter at de har fullført sin veterinærutdanning.

Dersom vedkommende myndighet har forsikret seg om at en kandidat har ervervet all nødvendig kunnskap som ledd i en universitetsutdanning eller ved etter- eller videreutdanning på doktorgradsnivå, yrkeserfaring eller andre kvalifikasjoner, kan den frafalle kravet om en prøve. Dersom kandidaten delvis har skaffet seg den nødvendige kunnskapen, skal vedkommende myndigheter sørge for at det holdes andre prøver enn dem som er nevnt i nr. 2, for å ta hensyn til kandidatenes bakgrunn.

4. Den offentlige veterinæren skal være i stand til å samarbeide på tvers av faggrenser.
5. Den enkelte offentlige veterinær skal gjennomgå praktisk opplæring i en prøveperiode på minst 200 timer før vedkommende begynner å arbeide selvstendig. Relevant utdanning under veterinærstudiene kan inngå i prøveperioden. I prøveperioden skal den som er under utdanning, arbeide under tilsyn av offentlige veterinærer i slakterier, i nedskjæringsanlegg og på driftsenheter. Utdanningen skal gjelde revisjon av god hygienepraksis og framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene,
6. Den offentlige veterinæren skal oppdatere sin kunnskap og følge utviklingen gjennom regelmessig videreutdanning og faglitteratur på områdene nevnt i nr. 3. Den offentlige veterinæren skal, når det er mulig, delta i videreutdanning hvert år.
7. Prøvene for offentlige veterinærer skal anerkjennes gjensidig mellom medlemsstatene når fagfolk beveger seg over landegrensene eller ønsker å etablere seg i en annen medlemsstat. I slike tilfeller skal prøvene begrenses til emner som er avgjørende for vern av menneskers og dyrs helse i arbeidsstaten, og som ikke inngår i prøvene i opprinnelsesstaten.
1Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (EUT L 255 av 30.9.2005, s. 22).