Forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627

Forordninger

Konsolidert forordning (EU) 2019/627 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/627
av 15. mars 2019
om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625, og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 når det gjelder offentlig kontroll

Avdeling III
Særlige krav til gjennomføring av offentlig kontroll og samme minstehyppighet for offentlig kontroll av ferskt kjøtt
Kapittel II
Offentlig kontroll av ferskt kjøtt
Artikkel 8 Revisjonsresultatenes relevans

Ved offentlig kontroll i samsvar med dette kapittel skal den offentlige veterinæren ta hensyn til resultatene av revisjon som er utført i samsvar med kapittel I. Dersom det er relevant, skal den offentlige veterinæren målrette den offentlige kontrollen mot mangler som er avdekket ved tidligere revisjon.

Avsnitt 1
Dokumentkontroll
Artikkel 9 Vedkommende myndigheters forpliktelser med hensyn til dokumentkontroll
1. Vedkommende myndigheter skal underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, om hvilke elementer av opplysningene om næringsmiddelkjeden som minst skal gis til den driftsansvarlige for slakteriet, i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.
2. Vedkommende myndigheter skal gjennomføre den nødvendige dokumentkontrollen for å verifisere at
a.opplysningene om næringsmiddelkjeden utveksles konsekvent og effektivt mellom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som oppdrettet eller holdt dyrene før avsendelse, og den driftsansvarlige for slakteriet,
b.opplysningene om næringsmiddelkjeden er gyldige og pålitelige,
c.relevante opplysninger om nødvendig meldes tilbake til opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 39 nr. 5.
3. Dersom dyrene sendes til slakting i en annen medlemsstat, skal vedkommende myndigheter på opprinnelsesenheten og på slaktestedet samarbeide for å sikre at opplysningene om næringsmiddelkjeden fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som er opprinnelsesenhet, er lett tilgjengelige for den driftsansvarlige for slakteriet som mottar dem.
Artikkel 10 Den offentlig veterinærens forpliktelser med hensyn til dokumentkontroll
1. Den offentlige veterinæren skal verifisere resultatene av kontrollen og vurderingene av opplysningene om næringsmiddelkjeden som den driftsansvarlige for slakteriet har gitt i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til disse kontrollene og vurderingene ved kontroll ante mortem og post mortem, sammen med andre relevante opplysninger i journalene fra dyrenes opprinnelsesenhet.
2. Ved kontroll ante mortem og post mortem skal den offentlige veterinæren ta hensyn til offisielle sertifikater som er fastsatt ►M3 i samsvar med artikkel 31 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235​38 ◄M3, og eventuelle erklæringer fra veterinærer som gjennomfører offentlig kontroll eller annen kontroll på primærproduksjonsnivå.
3. Ved nødslakting av tamme hov- og klovdyr utenfor slakteriet skal den offentlige veterinæren ved slakteriet undersøke sertifikatene som er fastsatt ►M3 i samsvar med artikkel 32 i gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 ◄M3 og utstedt av den offentlige veterinæren som gjennomførte kontroll ante mortem i samsvar med avsnitt I kapittel VI nr. 6 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, og andre relevante opplysninger fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket.
4. Når det gjelder viltlevende storvilt, skal den offentlige veterinæren ved viltbehandlingsanlegget undersøke og ta hensyn til erklæringen som følger dyrekroppen og er utstedt av en utdannet person i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 4 bokstav a) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004.

►M3

38Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 av 16. desember 2020 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 og (EU) 2017/625 med hensyn til maler for helsesertifikater, maler for offisielle sertifikater og maler for kombinerte helsesertifikater / offisielle sertifikater til bruk ved innførsel til Unionen og forflytning i Unionen av forsendelser av visse kategorier av dyr og varer samt offisiell utstedelse av slike sertifikater, og om oppheving av forordning (EF) nr. 599/2004, gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014 og (EU) 2019/628, direktiv 98/68/EF og vedtak 2000/572/EF, 2003/779/EF og 2007/240/EF (EUT L 442 av 30.12.2020, s. 1). ◄M3
Avsnitt 2
Kontroll ante mortem
Artikkel 11 Krav til kontroll ante mortem på slakteriet
1. Alle dyr skal gjennomgå kontroll ante mortem før slakting. Kontrollen kan imidlertid begrenses til et representativt utvalg av fugler fra hver flokk og et representativt utvalg av haredyr fra hver opprinnelsesenhet for haredyr.
2. Kontroll ante mortem skal finne sted senest 24 timer etter dyrenes ankomst til slakteriet og mindre enn 24 timer før slakting. Den offentlige veterinæren kan når som helst kreve ytterligere kontroll ante mortem.
3. Kontroll ante mortem skal fastslå om det aktuelle dyret som blir undersøkt, viser noe tegn på
a.at dyrets helse og velferd er brakt i fare,
b.forhold, anomalier eller sykdom som gjør det ferske kjøttet uegnet til konsum, eller som kan ha negativ virkning på dyrehelsen, idet det særlig fokuseres på å påvise zoonoser og sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429,
c.bruk av forbudte eller ikke-tillatte stoffer, misbruk av veterinærpreparater eller forekomst av restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer.
4. Kontroll ante mortem skal omfatte verifisering av at de driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har oppfylt sine forpliktelser til å sikre at dyrenes hud, skinn eller pels er rengjort, slik at det ikke er noen uakseptabel risiko for forurensning av det ferske kjøttet under slakting.
5. Den offentlige veterinæren skal foreta en klinisk undersøkelse av alle dyr som den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller en offentlig kontrolltekniker har satt til side for at de skal gjennomgå en grundigere kontroll ante mortem.
6. Dersom kontrollen ante mortem gjennomføres på opprinnelsesenheten i samsvar med artikkel 5 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal den offentlige veterinæren ved slakteriet gjennomføre kontroll ante mortem bare når, og i den grad, det er fastsatt.
Avsnitt 3
Kontroll post mortem
Artikkel 12 Krav til kontroll post mortem
1. Med forbehold for unntaket som er nevnt i avsnitt IV kapittel II nr. 4 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal skrotter og tilhørende slakteavfall gjennomgå kontroll post mortem
a.umiddelbart etter slakting eller
b.snarest mulig etter ankomst til viltbehandlingsanlegget.
2. Vedkommende myndigheter kan kreve at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket sørger for særlige tekniske innretninger og tilstrekkelig plass til å kontrollere slakteavfallet.
3. Vedkommende myndigheter skal
a.kontrollere alle utvendige overflater, herunder i kroppshuler på skrotter, samt slakteavfall,
b.særlig fokusere på å påvise zoonoser og dyresykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.
4. Hastigheten på slaktelinjen og antallet kontrollpersonale som er til stede, skal være slik at det kan foretas korrekt undersøkelse.
Artikkel 13 Unntak med hensyn til tidspunktet for kontroll post mortem
1. Som unntak fra artikkel 12 nr. 1 kan vedkommende myndigheter dersom verken den offentlige veterinæren eller den offentlige kontrollteknikeren er til stede i viltbehandlingsanlegget eller på slakteriet under slaktingen og slaktebehandlingen, tillate at kontrollen post mortem utsettes med høyst 24 timer etter slakting eller ankomst til viltbehandlingsanlegget, forutsatt at
a.de berørte dyrene slaktes i et slakteri med lav kapasitet eller behandles i et viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som slakter eller behandler
i.færre enn 1 000 dyreenheter per år eller
ii.færre enn 150 000 fjørfe, haredyr og viltlevende småvilt per år,
b.det finnes tilstrekkelige innretninger i virksomheten til å lagre ferskt kjøtt og slakteavfall, slik at det kan undersøkes,
c.kontrollen post mortem foretas av den offentlige veterinæren.
2. Vedkommende myndigheter kan øke terskelverdiene som er fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) og ii), dersom de sikrer at unntaket anvendes på de minste slakteriene og viltbehandlingsanleggene som faller inn under definisjonen av slakteri med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet, og forutsatt at den samlede årlige produksjonen for disse virksomhetene ikke overstiger 5 % av den samlede mengden ferskt kjøtt som produseres i en medlemsstat
a.for de berørte artene,
b.for alle tamme hov- og klovdyr under ett,
c.for alt fjørfe under etter eller
d.for alle fugler og haredyr under ett.

I slike tilfeller skal vedkommende myndigheter melde fra om dette unntaket og dokumentasjonen som underbygger det, etter framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535​39.

3. Med hensyn til nr. 1 bokstav a) i) skal omregningstallene som er fastsatt i artikkel 17 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1099/2009, brukes. Når det gjelder sauer og geiter og små dyr av Cervidae-familien (<100 kg levende vekt), skal imidlertid et omregningstall på 0,05 dyreenheter brukes, og når det gjelder annet storvilt, skal et omregningstall på 0,2 dyreenheter brukes.
39Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535 av 9. september 2015 om en informasjonsprosedyre for tekniske forskrifter og regler for informasjonssamfunnstjenester (EUT L 241 av 17.9.2015, s. 1).
Artikkel 14 Krav om ytterligere undersøkelser ved kontroll post mortem
1. Ytterligere undersøkelser, for eksempel palpering av og innsnitt i deler av skrotten og slakteavfallet, og laboratorieundersøkelser skal foretas dersom det er nødvendig for å
a.stille en endelig diagnose av en mistenkt fare eller
b.påvise forekomst av
i.en dyresykdom som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429,
ii.restmengder av kjemiske stoffer eller forurensende stoffer som nevnt i direktiv 96/23/EF og vedtak 97/747/EF, særlig
-restmengder av kjemiske stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 37/2010 og (EF) nr. 396/2005,
-forurensende stoffer utover de øvre grenseverdiene som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1881/2006 og (EF) nr. 124/2009, eller
-restmengder av stoffer som er forbudt eller ikke er tillatt i samsvar med forordning (EU) nr. 37/2010 eller direktiv 96/22/EF,
iii.manglende oppfyllelse av de mikrobiologiske kriteriene som er nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 2073/2005, eller mulig forekomst av andre mikrobiologiske farer som kan gjøre det ferske kjøttet uegnet til konsum,
iv.andre faktorer som kan gjøre det påkrevd å erklære det ferske kjøttet uegnet til konsum eller innføre restriksjoner på bruken av det.
2. Ved kontrollen post mortem skal det tas forholdsregler for å sikre at ferskt kjøtt ved for eksempel palpering, nedskjæring eller innsnitt forurenses minst mulig.
Artikkel 15 Krav til kontroll post mortem av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder, tamsvin eldre enn fem uker og viltlevende storvilt
1. Kravene i denne artikkel får anvendelse i tillegg til kravene i artikkel 12 og 14.
2. Den offentlige veterinæren skal kreve at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker skal deles i halve skrotter langs virvelsøylen og gjennomgå kontroll post mortem.
3. Dersom det er nødvendig for kontrollen post mortem, kan den offentlige veterinæren kreve at hoder eller skrotter deles på langs. For å ta hensyn til særlige spisevaner, den teknologiske utvikling eller særlige helsemessige forhold, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at skrotter av enhovede husdyr, storfe eldre enn åtte måneder og tamsvin eldre enn fem uker, gjennomgår kontroll post mortem uten å deles i to.
4. I slakterier med lav kapasitet eller viltbehandlingsanlegg med lav kapasitet som behandler færre enn 1 000 dyreenheter per år, kan den offentlige veterinæren av helsemessige årsaker tillate at voksne enhovede husdyr, voksent storfe og voksent viltlevende storvilt nedskjæres til kvarte skrotter før kontroll post mortem.
Artikkel 16 Tilleggskrav til kontroll post mortem ved nødslakting

Ved nødslakting skal skrotten gjennomgå kontroll post mortem så snart som mulig i samsvar med artikkel 12, 13, 14 og 15 før den erklæres egnet til konsum.

Artikkel 17 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin

Dersom kontrollen post mortem gjennomføres av en offentlig veterinær, under den offentlige veterinærens tilsyn eller, dersom det foreligger tilstrekkelige garantier, under den offentlige veterinærens ansvar i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 i delegert forordning (EU) 2019/624, skal vedkommende myndigheter sikre at de praktiske ordningene som er fastsatt i artikkel 18-24 nedenfor overholdes for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin i tillegg til kravene fastsatt i artikkel 12, 14 og 15.

Artikkel 18 Ungt storfe
1. Skrotter og slakteavfall av følgende storfe skal gjennomgå kontroll post mortem som fastsatt i nr. 2:
a.Dyr yngre enn åtte måneder.
b.Dyr yngre enn 20 måneder dersom de i hele sitt liv er oppdrettet uten tilgang til beitemark i en medlemsstat eller en region i en medlemsstat som er offisielt fri for tuberkulose, i samsvar med artikkel 1 i vedtak 2003/467/EF.
2. Kontrollen post mortem skal omfatte minst en visuell undersøkelse av følgende:
a.Hodet og svelget. Medlemsstatene kan imidlertid for å sikre overvåkingen av status som offisielt fri for tuberkulose, sammen med palpering og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales), beslutte å foreta ytterligere undersøkelser. Undersøkelse av munnen og svelgporten.
b.Lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene. Palpering og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).
c.Hjertesekken og hjertet.
d.Mellomgulvet.
e.Leveren og leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).
f.Mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).
g.Milten.
h.Nyrene.
i.Brysthinnen og bukhinnen.
j.Navleregionen og leddene hos unge dyr.
3. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2
a.Innsnitt i de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales). Palpering av tungen.
b.Innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifurcationes, eparteriales og mediastinales). Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.
c.Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.
d.Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.
e.Palpering av milten.
f.Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).
g.Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.
Artikkel 19 Annet storfe
1. Skrotter og slakteavfall av annet storfe enn dem som er nevnt i artikkel 18 nr. 1, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:
a.Visuell undersøkelse av hodet og svelget. Innsnitt i og undersøkelse av de retrofaryngeale lymfeknutene (Lnn. retropharyngiales). Undersøkelse av de ytre tyggemusklene der det skal gjøres to innsnitt parallelt med mandibelen, og de indre tyggemusklene (indre vingemuskler) der det skal gjøres innsnitt langs ett plan. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget.
b.Undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Visuell undersøkelse og palpering av lungene. Innsnitt i og undersøkelse av de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).
c.Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet, idet det legges et lengdesnitt slik at hjertekamrene åpnes og skilleveggen gjennomskjæres.
d.Visuell undersøkelse av mellomgulvet.
e.Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).
f.►M5 En visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet og magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales). ◄M5
g.Visuell undersøkelse av milten.
h.Visuell undersøkelse av nyrene.
i.Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.
j.Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).
k.Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).
2. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2
a.Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære og parotideale lymfeknutene (Lnn. mandibulares og parotidei). Palpering av tungen og svelgporten.
b.►M2 ◄M2 Luftrøret og hovedbronkiene åpnes på langs. Det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene. Disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.
c.Palpering av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Innsnitt på leverens bakside og ved basis av lobus caudatus for å undersøke gallegangene.
d.Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.
e.Palpering av milten.
f.Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).
g.Palpering av og innsnitt i juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii)) hos kuer. Hver halvdel av juret skal åpnes ved et langt og dypt innsnitt inn til melkesisternene (sinus lactiferes), og det skal foretas innsnitt i jurets lymfeknuter, med mindre juret ikke er beregnet på konsum.
Artikkel 20 ►M5 Unge tamsauer og -geiter ◄M5
1. ►M5 Skrotter og slaktebiprodukter av sauer og geiter som ikke har frambrutte blivende fortenner, eller av sauer og geiter som er yngre enn tolv måneder, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem: ◄M5
a.Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale og retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.
b.Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).
c.Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.
d.Visuell undersøkelse av mellomgulvet.
e.Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).
f.Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).
g.Visuell undersøkelse av milten.
h.Visuell undersøkelse av nyrene.
i.Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.
j.Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene.
2. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2
a.Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.
b.Palpering av lungene. Innsnitt i lungene, luftrøret, spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene.
c.Innsnitt i hjertet.
d.Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.
e.Palpering av milten.
f.Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).
g.Palpering av navleregionen og leddene. Det skal gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.
Artikkel 21 Andre tamsauer og tamgeiter
1. ►M5 Skrotter og slaktebiprodukter av sauer og geiter som har frambrutte blivende fortenner, eller av sauer og geiter som er tolv måneder eller eldre, skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem: ◄M5
a.Visuell undersøkelse av hodet, herunder svelget, munnen, tungen og de parotideale lymfeknutene samt palpering av de retrofaryngeale lymfeknutene. Disse undersøkelsene er ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.
b.Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret. Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifurcationes, eparteriales and mediastinales).
c.Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.
d.Visuell undersøkelse av mellomgulvet.
e.Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Palpering av leveren og leverens lymfeknuter. Innsnitt på leverens bakside for å undersøke gallegangene.
f.Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).
g.Visuell undersøkelse av milten.
h.Visuell undersøkelse av nyrene.
i.Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.
j.Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).
k.Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter.
2. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2
a.Palpering av svelget, munnen, tungen og de de parotideale lymfeknutene. Med mindre annet er fastsatt i dyrehelsereglene er disse undersøkelsene ikke nødvendige dersom vedkommende myndigheter kan garantere at hodet, herunder tungen og hjernen, ikke er beregnet på konsum.
b.►M5 Innsnitt i lungene, luftrøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. ◄M5
c.Innsnitt i hjertet.
d.Palpering av milten.
e.Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).
Artikkel 22 Enhovede husdyr
1. Skrotter og slakteavfall av enhovede husdyr skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:
a.Visuell undersøkelse av hodet, og av svelget etter at tungen er løsnet. Tungen skal løsnes slik at det kan foretas en detaljert visuell undersøkelse av munnen og svelget, og den skal deretter undersøkes visuelt.
b.Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales).
c.Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.
d.Visuell undersøkelse av mellomgulvet.
e.Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).
f.Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet samt magens og mesenteriets lymfeknuter (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).
g.Visuell undersøkelse av milten.
h.Visuell undersøkelse av nyrene.
i.Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.
j.Visuell undersøkelse av kjønnsorganene hos hingster (unntatt penis dersom den allerede er kassert) og hos hopper.
k.Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).
l.Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.
m.Grå hester skal undersøkes for melanose og melanosarkomer ved å undersøke skuldermusklene og skuldrenes lymfeknuter (Lnn. subrhomboidei) under bogbladsbrusken etter at det ene skulderfestet er løsnet. Nyrene skal frilegges.
2. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2
a.Palpering av og innsnitt i de mandibulære, retrofaryngeale og parotideale lymfeknutene (Lnn. mandibulares retropharyngiales og parotidei). Palpering av tungen.
b.Palpering av lungene. Palpering av og innsnitt i de bronkiale og mediastinale lymfeknutene. Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.
c.Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.
d.Palpering av og innsnitt i leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales).
e.Innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.
f.Palpering av milten.
g.Palpering av nyrene og innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).
h.Innsnitt i jurets lymfeknuter.
i.Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr. I tvilstilfeller skal det gjøres innsnitt i navleregionen, og leddene skal åpnes. Leddvæsken skal undersøkes.
j.Innsnitt gjennom hele nyren hos grå hester.
Artikkel 23 Tamsvin
1. Skrotter og slakteavfall av tamsvin skal gjennomgå følgende framgangsmåter for kontroll post mortem:
a.Visuell undersøkelse av hodet og svelget.
b.Visuell undersøkelse av munnen, svelget og tungen.
c.Visuell undersøkelse av lungene, luftrøret og spiserøret.
d.Visuell undersøkelse av hjertesekken og hjertet.
e.Visuell undersøkelse av mellomgulvet.
f.Visuell undersøkelse av leveren samt leverens lymfeknuter og pankreaslymfeknutene (Lnn. portales). Visuell undersøkelse av mage-tarm-kanalen, mesenteriet, magens og mesenteriets lymfeknuter ( (Lnn. gastrici, mesenterici, craniales og caudales).
g.Visuell undersøkelse av milten. Visuell undersøkelse av nyrene. Visuell undersøkelse av brysthinnen og bukhinnen.
h.Visuell undersøkelse av kjønnsorganene (unntatt penis dersom den allerede er kassert).
i.Visuell undersøkelse av juret og jurets lymfeknuter (Lnn. supramammarii).
j.Visuell undersøkelse av navleregionen og leddene hos unge dyr.
2. ►M2 Framgangsmåter for kontroll post mortem skal gjennomføres i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i forordning (EU) 2017/625 og artikkel 7 og 8 i forordning (EU) 2019/624 ved hjelp av innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom det er tegn på mulig risiko for menneskers ellers dyrs helse eller for dyrevelferden i samsvar med artikkel 24: ◄M2
a.Innsnitt i og undersøkelse av de mandibulære lymfeknutene (Lnn. mandibulares).
b.Palpering av lungene og de bronkiale og mediastinale lymfeknutene (Lnn. bifucationes, eparteriales og mediastinales). Luftrøret og hovedbronkiene skal åpnes på langs, og det skal gjøres innsnitt i lungenes nederste tredel gjennom de store bronkiene, men disse innsnittene er ikke nødvendige dersom lungene ikke er beregnet på konsum.
c.Lengdesnitt i hjertet for å åpne hjertekamrene og gjennomskjære skilleveggen.
d.Palpering av leveren og leverens lymfeknuter.
e.Palpering av og om nødvendig innsnitt i magens og mesenteriets lymfeknuter.
f.Palpering av milten.
g.Innsnitt i nyrene og nyrenes lymfeknuter (Lnn. renales).
h.Innsnitt i jurets lymfeknuter.
i.Palpering av navleregionen og leddene hos unge dyr og om nødvendig innsnitt i navleregionen og åpning av leddene.
Artikkel 24 Tegn på mulig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for dyrevelferden for tamdyr av storfe, tamsauer og tamgeiter, enhovede husdyr og tamsvin

►M2 De ytterligere framgangsmåtene for kontroll post mortem som er nevnt i artikkel 18 nr. 3, artikkel 19 nr. 2, artikkel 20 nr. 2, artikkel 21 nr. 2, artikkel 22 nr. 2 og artikkel 23 nr. 2 skal gjennomføres ved å foreta innsnitt i og palpering av skrotten og slakteavfallet dersom den offentlige veterinæren finner at ett av følgende tyder på mulig risiko for menneskers eller dyrs helse eller for dyrevelferden: ◄M2

a.Kontroll og analyse av dokumentkontrollen foretatt i samsvar med artikkel 9 og 10.
b.Resultatene av kontrollen ante mortem foretatt i samsvar med artikkel 11.
c.Resultatene av verifiseringen av at relevante bestemmelser om dyrevelferd overholdes, foretatt i samsvar med artikkel 38.
d.Resultatene av kontrollen post mortem foretatt i samsvar med artikkel 12-24.
e.Ytterligere epidemiologiske opplysninger eller andre opplysninger fra dyrenes opprinnelsesenhet.
Artikkel 25 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av fjørfe
1. Alt fjørfe skal gjennomgå kontroll post mortem der slakteripersonale kan bistå i samsvar med artikkel 18 nr. 3 i forordning (EU) 2017/625. Den offentlige veterinæren eller offentlige kontrollteknikeren skal i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav c) i nevnte forordning personlig foreta følgende kontroll:
a.Daglig undersøkelse av indre organer og kroppshuler på et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk.
b.En detaljert undersøkelse av stikkprøver fra hver flokk av deler av fugler eller hele fugler som er erklært uegnet til konsum etter kontroll post mortem.
c.Ytterligere nødvendige undersøkelser når det er grunn til mistanke om at kjøttet fra det aktuelle fjørfeet kan være uegnet til konsum.
2. Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndigheter beslutte at bare et representativt utvalg av fjørfe fra hver flokk skal gjennomgå kontroll post mortem dersom
a.driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har et system som etter den offentlige veterinærens bedømmelse gjør det mulig å oppdage og skille ut fugler med anomalier, forurensning eller defekter,
b.slakteriet i lang tid har oppfylt kravene når det gjelder
i.allmenne og særlige krav i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 852/2004, herunder de gjeldende mikrobiologiske kriteriene nevnt i nr. 1.28 og 2.1.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005,
ii.framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004 og
iii.særlige hygieneregler i samsvar med artikkel 5 og avsnitt II i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004,
c.det ved kontrollen ante mortem eller verifiseringen av opplysningene om næringsmiddelkjeden ikke er funnet anomalier som kan være tegn på et alvorlig problem for menneskers eller dyrs helse, og som kan tyde på at det er behov for å treffe tiltakene angitt i artikkel 40-44.
3. Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet til produksjon av «foie gras», og fjørfe som kommer fra opprinnelsesenheten, men hvor indre organer ikke er tatt ut, i samsvar med avsnitt II kapittel VI nr. 8 og 9 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, skal kontroll post mortem gjennomføres på nedskjæringsanlegget dit slike skrotter transporteres direkte fra opprinnelsesenheten.
Artikkel 26 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av oppdrettsharedyr

De praktiske ordningene for kontroll post mortem av fjørfe i samsvar med artikkel 25 får anvendelse på oppdrettsharedyr. Bestemmelsene i artikkel 25 som får anvendelse på en enkelt fjørfeflokk, får anvendelse på oppdrettsharedyr som slaktes på samme dag og kommer fra en enkelt opprinnelsesenhet.

Artikkel 27 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av oppdrettsvilt
1. Følgende framgangsmåter for kontroll post mortem får anvendelse på oppdrettsvilt:
a.Når det gjelder små dyr av Cervidae-familien (<100 kg), framgangsmåtene for kontroll post mortem for sauer som er fastsatt i artikkel 21. Når det gjelder reinsdyr, skal imidlertid framgangsmåtene for kontroll post mortem av sauer som er fastsatt i artikkel 20, brukes, og tungen kan brukes til konsum uten at hodet undersøkes.
b.Når det gjelder vilt av Suidae-familien, framgangsmåtene for kontroll post mortem av tamsvin som er fastsatt i artikkel 23.
c.►M2 Når det gjelder øvrig vilt av hov- og klovdyr som ikke er omfattet av bokstav a) og b), framgangsmåtene for kontroll post mortem av storfe som er fastsatt i artikkel 19. ◄M2
d.Når det gjelder strutsefugler, framgangsmåtene for kontroll post mortem av fjørfe som er fastsatt i artikkel 25 nr. 1.
2. Dersom dyrene er blitt slaktet utenfor slakteriet, skal den offentlige veterinæren på slakteriet verifisere sertifikatet.
Artikkel 28 Praktiske ordninger for kontroll post mortem av viltlevende vilt
1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at et hygienesertifikat som er i samsvar med malen angitt i vedlegget til forordning (EU) nr. 636/2014, eller erklæringen(e) i samsvar med avsnitt IV kapittel II nr. 8 bokstav b) i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, følger uflådd viltlevende storvilt som transporteres til viltbehandlingsanlegget fra en annen medlemsstats territorium. Den offentlige veterinæren skal ta hensyn til innholdet i sertifikatet eller erklæringen(e).
2. Under kontroll post mortem skal den offentlige veterinæren foreta
a.en visuell undersøkelse av skrotten, kroppshulen og når det er relevant, organer for å
i.fastslå eventuelle anomalier som ikke stammer fra jakten; for dette formål kan diagnosen stilles på grunnlag av opplysninger som den kompetente jegeren har framlagt om dyrets atferd før avliving,
ii.kontrollere at dyret ikke har dødd av andre årsaker enn jakt,
b.undersøkelse av om det forekommer organoleptiske anomalier,
c.palpering av og innsnitt i organer, dersom det er relevant,
d.dersom det er begrunnet mistanke om forekomst av restmengder eller forurensende stoffer, en analyse ved prøvetaking av restmengder som ikke stammer fra jakten, herunder miljøforurensende stoffer; dersom det foretas en mer omfattende undersøkelse på grunn av slik mistanke, skal veterinæren vente til denne undersøkelsen er avsluttet før det foretas en vurdering av alt det viltlevende viltet som er avlivet under den samme jakten, eller de delene som antas å vise de samme anomaliene,
e.undersøkelse av om det er kjennetegn som tyder på at kjøttet utgjør en helserisiko, herunder
i.unormal atferd eller forstyrrelse i det levende dyrets allmenntilstand som jegeren har gjort oppmerksom på,
ii.allmenn forekomst av svulster eller abscesser i forskjellige indre organer eller muskler,
iii.leddbetennelse, betennelse i testiklene, patologiske endringer i leveren eller milten, betennelse i tarmen eller navleregionen,
iv.forekomst av fremmedlegemer som ikke stammer fra jakten, i kroppshulen, magen, tarmen eller urinen, når bryst- eller bukhinnen er misfarget (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),
v.forekomst av parasitter,
vi.betydelig gassdannelse i mage-tarm-kanalen med misfarging av indre organer (når de aktuelle indre organer er tilgjengelige),
vii.betydelige anomalier med hensyn til farge, konsistens eller lukt i muskulatur eller organer,
viii.gamle åpne brudd,
ix.avmagring og/eller allmenne eller lokale ødemer,
x.mulig oppstått sammenvoksing av organer med bryst- eller bukhinnen,
xi.andre tydelige og omfattende endringer som for eksempel forråtnelse.
3. Når den offentlige veterinæren krever det, skal virvelsøylen og hodet deles på langs.
4. Når det gjelder hele stykker av småvilt der indre organer ikke er tatt ut umiddelbart etter avliving, skal den offentlige veterinæren foreta kontroll post mortem av et representativt utvalg av dyr med samme opprinnelse. Dersom undersøkelsen avdekker en sykdom som kan overføres til mennesker, eller noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), skal den offentlige veterinæren foreta ytterligere kontroll av hele partiet for å fastslå om partiet skal erklæres uegnet til konsum, eller om hver skrott skal undersøkes for seg.
5. Den offentlige veterinæren kan foreta slike ytterligere innsnitt i og undersøkelser av de aktuelle delene av dyrene som er nødvendige for å stille en endelig diagnose. Dersom de praktiske ordningene i nr. 2 ikke gir grunnlag for en vurdering, skal det foretas ytterligere undersøkelser på et laboratorium.
6. I tillegg til de tilfellene som er nevnt i artikkel 45, skal kjøtt som ved kontroll post mortem framviser noen av de kjennetegnene som er oppført i nr. 2 bokstav e), erklæres uegnet til konsum.
Avsnitt 4
Offentlig kontroll av særlige farer og laboratorieundersøkelser
Artikkel 29 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder overførbar spongiform encefalopati (TSE)
1. I tillegg til kravene i forordning (EF) nr. 999/2001 om offentlig kontroll som skal gjennomføres i forbindelse med TSE, skal den offentlige veterinæren også kontrollere fjerningen, atskillelsen og, når det er relevant, merkingen av spesifisert risikomateriale i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i nevnte forordning og i artikkel 12 i forordning (EF) nr. 1069/2009 om animalske biprodukter.
2. Den offentlige veterinæren skal sikre at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket treffer alle nødvendige tiltak for å unngå at kjøttet forurenses av spesifisert risikomateriale under slakting, herunder bedøving. Dette omfatter fjerning av spesifisert risikomateriale.
Artikkel 30 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder cysticerkose ved kontroll post mortem av tamdyr av storfe og dyr av Suidae-familien
1. Framgangsmåtene for kontroll post mortem som er beskrevet i artikkel 18, 19 og 23, skal være minstekrav til undersøkelse som gjelder cysticerkose hos tamdyr av storfe og dyr av Suidae-familien (tamsvin, oppdrettsvilt og viltlevende vilt). Når det gjelder storfe nevnt i artikkel 19, kan vedkommende myndigheter beslutte at innsnitt i tyggemusklene ved kontroll post mortem ikke er obligatorisk dersom
a.det brukes en særlig serologisk prøve,
b.dyrene er oppdrettet på en opprinnelsesenhet som er erklært offisielt fri for cysticerkose, eller
c.prevalensen i kildepopulasjonen eller i en veldefinert delpopulasjon med 95 % sikkerhet er dokumentert å være under én per én million, eller det ikke er påvist noen tilfeller hos slaktedyr de siste fem årene (eller de siste to årene dersom dette underbygges og berettiges i vedkommende myndigheters risikoanalyse) basert på data fra rapportene som er fastsatt i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.
2. Kjøtt infisert med tinter, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom dyret ikke er allment infisert med tinter, kan imidlertid de delene som ikke er infisert, erklæres egnet til konsum etter å ha gjennomgått en kuldebehandling.
Artikkel 31 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder trikiner ved kontroll post mortem
1. Skrotter av dyr av Suidae-familien, enhovede dyr og andre arter som er mottakelige for trikiner, skal undersøkes for trikiner i samsvar med forordning (EU) 2015/1375, med mindre ett av unntakene fastsatt i artikkel 3 i nevnte forordning får anvendelse.
2. Kjøtt fra dyr som er infisert med trikiner, skal erklæres uegnet til konsum.
Artikkel 32 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder snive ved kontroll post mortem av enhovede dyr
1. Ferskt kjøtt fra enhovede dyr skal bringes i omsetning bare dersom det er produsert av enhovede dyr som i minst 90 dager før slaktedatoen er blitt holdt i en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som har tillatelse til å innføre enhovede dyr til Unionen.
2. Når det gjelder enhovede dyr fra en medlemsstat eller en tredjestat eller region i denne som ikke oppfyller Verdens dyrehelseorganisasjons kriterier for et land fritt for snive, skal enhovede dyr kontrolleres for snive ved en grundig undersøkelse av slimhinner fra luftrøret, strupehodet, nesehulen og bihulene og deres forgreininger, etter at hodet er delt etter medianplanet og neseskilleveggen er tatt ut.
3. Kjøtt produsert av enhovede dyr med påvist snive skal erklæres uegnet til konsum.
Artikkel 33 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder tuberkulose ved kontroll post mortem
1. Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en tuberkulinprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet.
2. Alt kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert lokale skader som ligner på tuberkuloseskader i flere organer eller flere deler av skrotten, skal erklæres uegnet til konsum. Dersom det er konstatert tuberkuloseskader i lymfeknutene til bare ett organ eller én del av skrotten, skal imidlertid bare det aktuelle organet eller den aktuelle delen av skrotten og de tilhørende lymfeknutene, erklæres uegnet til konsum.
Artikkel 34 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder brucellose ved kontroll post mortem
1. Dersom dyr har reagert positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, eller det er andre grunner til mistanke om infeksjon, skal de slaktes atskilt fra andre dyr, og det skal tas forholdsregler for å unngå risikoen for å forurense andre skrotter, slaktelinjen og personalet som er til stede på slakteriet.
2. Kjøtt fra dyr der det ved kontroll post mortem er konstatert skader som tyder på akutt brucellose, skal erklæres uegnet til konsum. Når det gjelder dyr som reagerer positivt eller med tvilsomt resultat på en brucelloseprøve, skal jur, kjønnsorganer og blod erklæres uegnet til konsum selv om det ikke er konstatert slike skader.
Artikkel 35 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder salmonella
1. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 ved å iverksette følgende tiltak:
a.Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver​40 hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.
b.Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.3, 2.1.4 og 2.1.5 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.
c.Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall salmonellapositive prøver som er tatt som en del av nasjonale kontrollprogrammer i medlemsstater eller regioner i medlemsstatene som det er gitt særlige garantier for i samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til produksjon av kjøtt fra drøvtyggere, hestedyr, svin og fjørfe.
2. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.
3. Det samlede antall prøver og antall salmonellapositive prøver, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a), b) og c), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.
40Dersom alle er negative, er det 95 % statistisk sikkerhet for at prevalensen er lavere enn 6 %.
Artikkel 36 Praktiske ordninger for offentlig kontroll som gjelder campylobacter
1. Vedkommende myndigheter skal verifisere at driftsledere for næringsmiddelforetak på riktig måte gjennomfører nr. 2.1.9 (hygienekriterium for prosessen for campylobacter i skrotter av broilere) i kapittel 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005 ved å iverksette følgende tiltak:
a.Foreta offisiell prøvetaking ved bruk av samme metoder og prøvetakingsområde som driftsledere for næringsmiddelforetak. På hvert slakteri skal det tas minst 49 stikkprøver hvert år. På grunnlag av en risikovurdering kan antall prøver reduseres på små slakterier.
b.Innhente alle opplysninger om samlet antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g som er tatt av driftsledere for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 innenfor rammen av nr. 2.1.9 i kapittel 2 i vedlegg I til nevnte forordning.
2. Dersom en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak ved flere tilfeller ikke har oppfylt hygienekriteriet for prosessen, skal vedkommende myndigheter kreve at den driftsansvarlige framlegger en handlingsplan, og de skal nøye overvåke resultatet av denne.
3. Det samlede antall prøver og antall campylobacterprøver med mer enn 1 000 KDE/g, idet det skilles mellom prøver tatt i henhold til nr. 1 bokstav a) og b), skal rapporteres i samsvar med artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2003/99/EF.
Artikkel 37 Særlige krav til laboratorieundersøkelser
1. Når det foretas laboratorieundersøkelser i samsvar med artikkel 18 nr. 2 bokstav d) ii) og iv) i forordning (EU) 2017/625, skal den offentlige veterinæren i forbindelse med prøvetaking sikre at prøvene identifiseres på en egnet måte samt håndteres og sendes til det aktuelle laboratoriet innenfor rammen av
a.overvåking av og kontroll med zoonoser og zoonotiske smittestoffer,
b.det årlige programmet for overvåking av TSE i samsvar med artikkel 6 i forordning (EF) nr. 999/2001,
c.påvisning av farmakologisk virksomme stoffer eller produkter som enten er forbudt eller ikke er tillatt, og kontroll som gjelder regulerte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider, tilsetningsstoffer i fôrvarer og forurensende stoffer som overstiger Unionens gjeldende grenseverdier, særlig innenfor rammen av de nasjonale planene for påvisning av restmengder eller stoffer som er nevnt i artikkel 110 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625 og i artikkel 5 i direktiv 96/23/EF,
d.påvisning av sykdommer som det er fastsatt dyrehelseregler for i forordning (EU) 2016/429.
2. Den offentlige veterinæren skal sikre at eventuelle ytterligere laboratorieundersøkelser som anses som nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i henhold til artikkel 18 nr. 2 i forordning (EU) 2017/625, foretas etter behov.
Avsnitt 5
Offentlig kontroll av dyrevelferd
Artikkel 38 Offentlig kontroll av dyrevelferd ved transport og slakting

Den offentlige veterinæren skal verifisere at reglene for vern av dyr under transport i samsvar med forordning (EF) nr. 1/2005 og på tidspunktet for slakting i samsvar med forordning (EF) nr. 1099/2009 samt nasjonale regler for dyrevelferd overholdes.