Forskrift om EU-gjødselvarer (EU-gjødselvareforskriften)

Forordninger

Konsolidert forordning (EU) 2019/1009 om omsetning av EU-gjødselvarer

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1009
5. juni 2019
om fastsettelse av regler for tilgjengeliggjøring på markedet av EU-gjødselvarer, om endring av forordning (EF) nr. 1069/2009 og (EF) nr. 1107/2009 og om oppheving av forordning (EF) nr. 2003/2003

VEDLEGG IV
Framgangsmåter for samsvarsvurdering
DEL I
ANVENDELSE AV FRAMGANGSMÅTER FOR SAMSVARSVURDERING

I denne delen fastsettes bruken av modulene for framgangsmåtene for samsvarsvurdering, som angitt i del II i dette vedlegget, på EU-gjødselvarer avhengig av deres komponentmaterialkategorier som angitt i vedlegg II og deres produktfunksjonskategorier som angitt i vedlegg I.

1. BRUK AV INTERN PRODUKSJONSKONTROLL (MODUL A)
1.1. Modul A kan brukes på en EU-gjødselvare som utelukkende består av et eller flere av følgende komponentmaterialer:

►M6

a.Stoffer eller blandinger av jomfruelige materialer som angitt i komponentmaterialkategori 1 i vedlegg II del II, unntatt en nitrifikasjonshemmende, en denitrifikasjonshemmende eller en ureasehemmende forbindelse.

◄M6

b.Biorester fra ferske avlinger som angitt i komponentmaterialkategori 4 i vedlegg II del II.
c.Biprodukter fra næringsmiddelindustrien som angitt i komponentmaterialkategori 6 i vedlegg II del II.
e.Næringsstoffpolymerer som angitt i komponentmaterialkategori 8 i vedlegg II del II.
f.Biprodukter i henhold til direktiv 2008/98/EF som angitt i komponentmaterialkategori 11 i vedlegg II del II.
1.2. Modul A kan også brukes på en mekanisk gjødselvareblanding som angitt i produktfunksjonskategori 7.
1.3. Som unntak fra nr. 1.1 og 1.2 må modul A ikke brukes på følgende:
a.En ren eller sammensatt fast uorganisk ammoniumnitratgjødsel med makronæringsstoffer og høyt nitrogeninnhold som angitt i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) eller en mekanisk gjødselvareblanding som angitt i produktfunksjonskategori 7 som inneholder minst 28 % masseprosent nitrogen (N) fra en EU-gjødselvare som tilhører produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A).
b.En hemmer som angitt i produktfunksjonskategori 5.
c.En biostimulant som angitt i produktfunksjonskategori 6.
2. BRUK AV INTERN PRODUKSJONSKONTROLL PLUSS OVERVÅKET PRODUKTTESTING (MODUL A1)

Modul A1 skal brukes på en ren eller sammensatt fast uorganisk ammoniumnitratgjødsel med makronæringsstoffer og høyt nitrogeninnhold som angitt i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) og en mekanisk gjødselvareblanding som angitt i produktfunksjonskategori 7 som inneholder minst 28 % masseprosent nitrogen (N) fra en EU-gjødselvare som tilhører produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A).

3. BRUK AV EU-TYPEPRØVING (MODUL B) ETTERFULGT AV TYPESAMSVAR PÅ GRUNNLAG AV INTERN PRODUKSJONSKONTROLL (MODUL C)
3.1. Modul B etterfulgt av modul C kan brukes på en EU-gjødselvare som utelukkende består av et eller flere av følgende komponentmaterialer:

►M6

a.Nitrifikasjons-, denitrifikasjons- eller ureasehemmende forbindelse som angitt i komponentmaterialkategori 1 i vedlegg II del II.

◄M6

b.Planter, plantedeler eller planteekstrakter som angitt i komponentmaterialkategori 2 i vedlegg II del II.
ba.Mikroorganismer som angitt i komponentmaterialkategori 7 i vedlegg II del II.
c.Andre polymerer enn næringsstoffpolymerer som angitt i komponentmaterialkategori 9 i vedlegg II del II.
d.Avledede produkter i henhold til forordning (EF) nr. 1069/2009 som angitt i komponentmaterialkategori 10 i vedlegg II del II.
e.Komponentmaterialkategorier nevnt i nr. 1.1 i denne delen.

►M1

3.2. Modul B etterfulgt av modul C kan også brukes på en mekanisk gjødselvareblanding som angitt i produktfunksjonskategori 7.

◄M1

3.3. Som unntak fra nr. 3.1 og 3.2 må modul B etterfulgt av modul C ikke brukes på en ren eller sammensatt fast uorganisk ammoniumnitratgjødsel med makronæringsstoffer og høyt nitrogeninnhold som angitt i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) eller en mekanisk gjødselvareblanding som angitt i produktfunksjonskategori 7 som inneholder minst 28 % masseprosent nitrogen (N) fra en EU-gjødselvare som tilhører produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A).
4. BRUK AV KVALITETSSIKRING AV PRODUKSJONSPROSESSEN (MODUL D1)
4.1. Modul D1 kan brukes på alle EU-gjødselvarer.
4.2. Som unntak fra nr. 4.1 må modul D1 ikke brukes på en ren eller sammensatt fast uorganisk ammoniumnitratgjødsel med makronæringsstoffer og høyt nitrogeninnhold som angitt i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) eller en mekanisk gjødselvareblanding som angitt i produktfunksjonskategori 7 som inneholder minst 28 % masseprosent nitrogen (N) fra en EU-gjødselvare som tilhører produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A).
DEL II
BESKRIVELSE AV FRAMGANGSMÅTER FOR SAMSVARSVURDERING
MODUL A – INTERN PRODUKSJONSKONTROLL
1. Beskrivelse av modulen

Intern produksjonskontroll er den framgangsmåten for samsvarsvurdering der produsenten oppfyller forpliktelsene fastsatt i nr. 2, 3 og 4 og sikrer og erklærer på eget ansvar at de aktuelle EU-gjødselvarene oppfyller kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.

2. Teknisk dokumentasjon
2.1. Produsenten skal utarbeide den tekniske dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere om EU-gjødselvaren oppfyller de relevante kravene, og den skal inneholde en tilfredsstillende analyse og vurdering av risikoene.
2.2. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av de gjeldende kravene og, i den grad det er relevant for vurderingen, en beskrivelse av utformingen og produksjonen av EU-gjødselvaren og den tiltenkte bruken av den. Dersom det er relevant, skal den tekniske dokumentasjonen minst inneholde følgende:
a.En generell beskrivelse av EU-gjødselvaren og produktfunksjonskategorien som svarer til den funksjonen som det er angitt at EU-gjødselvaren har, samt en beskrivelse av den tiltenkte bruken.
b.En liste over komponentmaterialer som er brukt, komponentmaterialkategoriene nevnt i vedlegg II som de tilhører, og informasjon om deres opprinnelse eller produksjonsprosess.
c.EU-samsvarserklæringene for EU-gjødselvarekomponentene i den mekaniske gjødselvareblandingen.
d.Tegninger, skjemaer, beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå produksjonsprosessen for EU-gjødselvaren.
e.Et prøveeksemplar av etiketten eller informasjonsbladet eller begge nevnt i artikkel 6 nr. 7 som inneholder informasjonen som er nødvendig i samsvar med vedlegg III.
f.En liste over de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 13, de felles spesifikasjonene nevnt i artikkel 14 og/eller andre relevante tekniske spesifikasjoner som er brukt. Dersom deler av harmoniserte standarder eller felles spesifikasjoner er brukt, skal det i den tekniske dokumentasjonen angis hvilke deler som er brukt.

►M1

g.Resultater av gjennomførte beregninger, undersøkelser osv.

◄M1

h.Testrapporter.
i.Dersom EU-gjødselvaren inneholder eller består av biprodukter i henhold til direktiv 2008/98/EF – teknisk og administrativ dokumentasjon på at biproduktene overholder kriteriene fastsatt ved delegerte rettsakter nevnt i artikkel 42 nr. 7 i denne forordningen og de nasjonale tiltakene som innarbeider artikkel 5 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF, og, dersom det er relevant, gjennomføringsrettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 2 eller nasjonale tiltak vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 3 i det direktivet.

►M1

j.Dersom EU-gjødselvaren inneholder mer totalkrom (Cr) enn 200 mg/kg tørrstoff – informasjon om den største mengden og den nøyaktige kilden til totalkrom (Cr).

◄M1

3. Produksjon

Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak slik at produksjonsprosessen og overvåkingen av den sikrer at de produserte EU-gjødselvarene er i samsvar med den tekniske dokumentasjonen nevnt i nr. 2 og med kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.

4. CE-merking og EU-samsvarserklæring
4.1. Produsenten skal påføre CE-merkingen på emballasjen til hver enkelt EU-gjødselvare som oppfyller gjeldende krav i denne forordningen, eller, dersom EU-gjødselvaren leveres uten emballasje, i et dokument som ledsager den.
4.2. Produsenten skal utarbeide en skriftlig EU-samsvarserklæring for en EU-gjødselvare eller -type og skal kunne stille den og den tekniske dokumentasjonen til rådighet for de nasjonale myndighetene i fem år etter at EU-gjødselvaren er brakt i omsetning. I EU-samsvarserklæringen skal det angis hvilken EU-gjødselvare eller -type den gjelder.
4.3. En kopi av EU-samsvarserklæringen skal på anmodning gjøres tilgjengelig for relevante vedkommende myndigheter.
5. Representant

Produsentens forpliktelser angitt i nr. 4 kan på dennes vegne og ansvar oppfylles av produsentens representant, forutsatt at dette er angitt i fullmakten.

MODUL A1 – INTERN PRODUKSJONSKONTROLL PLUSS OVERVÅKET PRODUKTTESTING
1. Beskrivelse av modulen

Intern produksjonskontroll pluss overvåket produkttesting er den framgangsmåten for samsvarsvurdering der produsenten oppfyller forpliktelsene fastsatt i nr. 2, 3, 4 og 5 og sikrer og erklærer på eget ansvar at de aktuelle EU-gjødselvarene oppfyller kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.

2. Teknisk dokumentasjon
2.1. Produsenten skal utarbeide den tekniske dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere om EU-gjødselvaren oppfyller de relevante kravene, og den skal inneholde en tilfredsstillende analyse og vurdering av risikoene.
2.2. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av de gjeldende kravene og, i den grad det er relevant for vurderingen, en beskrivelse av utformingen og produksjonen av EU-gjødselvaren og den tiltenkte bruken av den. Dersom det er relevant, skal den tekniske dokumentasjonen minst inneholde følgende:
a.En generell beskrivelse av EU-gjødselvaren og produktfunksjonskategorien som svarer til den funksjonen som det er angitt at EU-gjødselvaren har, samt en beskrivelse av den tiltenkte bruken.
b.En liste over komponentmaterialer som er brukt, komponentmaterialkategoriene nevnt i vedlegg II som de tilhører, og informasjon om deres opprinnelse eller produksjonsprosess.
c.EU-samsvarserklæringene for EU-gjødselvarekomponentene i den mekaniske gjødselvareblandingen.
d.Tegninger, skjemaer, beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå produksjonsprosessen for EU-gjødselvaren.
e.Et prøveeksemplar av etiketten eller informasjonsbladet eller begge nevnt i artikkel 6 nr. 7 som inneholder informasjonen som er nødvendig i samsvar med vedlegg III.
f.Navn på og adresse til anleggene, og anleggenes driftsansvarlige, der produktet og dets hovedkomponenter er produsert.
g.En liste over de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 13, de felles spesifikasjonene nevnt i artikkel 14 og/eller andre relevante tekniske spesifikasjoner som er brukt. Dersom deler av harmoniserte standarder eller felles spesifikasjoner er brukt, skal det i den tekniske dokumentasjonen angis hvilke deler som er brukt.

►M1

h.Resultater av gjennomførte beregninger, undersøkelser osv.

◄M1

i.Testrapporter, herunder rapporter fra produktkontroller av oljeabsorpsjon og detonerbarhet nevnt i nr. 4.
j.Dersom EU-gjødselvaren inneholder eller består av biprodukter i henhold til direktiv 2008/98/EF – teknisk og administrativ dokumentasjon på at biproduktene overholder kriteriene fastsatt ved delegerte rettsakter nevnt i artikkel 42 nr. 7 i denne forordningen og de nasjonale tiltakene som innarbeider artikkel 5 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF, og, dersom det er relevant, gjennomføringsrettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 2 eller nasjonale tiltak vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 3 i det direktivet.
3. Produksjon

Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak slik at produksjonsprosessen og overvåkingen av den sikrer at de produserte EU-gjødselvarene er i samsvar med den tekniske dokumentasjonen nevnt i nr. 2 og med kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.

4. Produktkontroller av oljeabsorpsjon og detonerbarhet

Varmesyklusene og testene nevnt i nr. 4.1-4.4 skal utføres på en representativ prøve av EU-gjødselvaren hver tredje måned på produsentens vegne for å kontrollere samsvar med

a.kravene som gjelder oljeabsorpsjon, nevnt i nr. 4 i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) i vedlegg I, og
b.kravene som gjelder detonerbarhet, nevnt i nr. 5 i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) i vedlegg I.

Varmesyklusene og testene skal utføres på ansvaret til et meldt organ som produsenten har valgt.

4.1. Varmesykluser før en test for å undersøke samsvar med kravene til oljeabsorpsjon nevnt i nr. 4 i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) i vedlegg I
4.1.1. Prinsipp og definisjon

Prøven varmes opp i en egnet lukket laboratoriekolbe fra omgivelsestemperatur til 50 °C og holdes ved denne temperaturen i to timer (fase ved 50 °C). Deretter avkjøles prøven til 25 °C og holdes ved denne temperaturen i to timer (fase ved 25 °C). Kombinasjonen av en fase ved 50 °C etterfulgt av en fase ved 25 °C utgjør en varmesyklus. Når prøven har gjennomgått to varmesykluser, holdes den ved en temperatur på 20 (± 3) °C for å bestemme oljeabsorpsjonen.

4.1.2. Utstyr

Vanlig laboratorieutstyr, særlig

a.vannbad eller ovner som med termostat holdes ved henholdsvis 25 ± 1 °C og 50 ± 1 °C,
b.egnede laboratoriekolber på 150 ml.
4.1.3. Framgangsmåte
4.1.3.1. Ha hver prøve på 70 ± 5 g i en egnet laboratoriekolbe som deretter lukkes.
4.1.3.2. Når temperaturen har nådd 50 °C, holdes den der i to timer, deretter endres kolbens temperatur ved å overføre den til vannbadet eller ovnen på 25 °C, og framgangsmåten beskrevet i nr. 4.1.1 følges.
4.1.3.3. Dersom det brukes vannbad, holdes vannet i hvert bad ved konstant temperatur og i kontinuerlig bevegelse ved rask omrøring. Vannivået skal nå over prøvens nivå. Proppen beskyttes mot kondensering med en skumgummihette.
4.2. Oljeabsorpsjonstest nevnt i nr. 4 i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) i vedlegg I
4.2.1. Beskrivelse

En EU-gjødselvares oljeabsorpsjon er den mengden olje som EU-gjødselvaren absorberer, og som bestemmes under de angitte driftsforholdene og uttrykkes i masseprosent.

Testen skal utføres på en representativ prøve av EU-gjødselvaren. Før testen gjennomføres, skal hele prøvemassen gjennomgå to varmesykluser i samsvar med nr. 4.1.

Metoden kan brukes på både prillet og granulert gjødsel som ikke inneholder oljeløselige stoffer.

4.2.2. Prinsipp

Fullstendig nedsenking av prøven i gassolje i et gitt tidsrom, deretter fjernes overskytende olje under angitte vilkår. Måling av prøvens masseøkning.

4.2.3. Reagenser

Gassolje med følgende egenskaper:

a.Viskositet høyst: 5 mPas ved 40 °C.
b.Densitet: 0,8 g/ml til 0,85 g/ml ved 20 °C.
c.Svovelinnhold: ≤ 1,0 % (m/m).
d.Aske: ≤ 0,1 % (m/m).
4.2.4. Utstyr

Vanlig laboratorieutstyr og

a.vekt som kan veie med en nøyaktighet på 0,01 g,
b.begerglass på 500 ml,
c.trakt av plast, helst med sylinderformet overdel, diameter ca. 200 mm,
d.sikt, maskevidde 0,5 mm, som passer i trakten,

Merk: Størrelsen på trakten og sikten skal være slik at bare et fåtall granulater ligger oppå hverandre, og slik at oljen lett kan renne av.

e.filterpapir, hurtigfiltrerende, kreppet, mykt, masse 150 g/m​2,
f.absorberende papir (laboratoriekvalitet).
4.2.5. Framgangsmåte
4.2.5.1. Det utføres to individuelle bestemmelser i rask rekkefølge på forskjellige deler av den samme prøven.
4.2.5.2. Fjern partikler som er mindre enn 0,5 mm, ved hjelp av sikten. Vei opp ca. 50 g av prøven med en nøyaktighet på 0,01 g i begerglasset. Tilsett så mye gassolje at prillene eller granulatene dekkes helt, og rør godt om, slik at overflaten på alle prillene eller granulatene blir fullstendig fuktet. Dekk begerglasset med et urglass, og la det stå en time ved 25 (± 2) °C.
4.2.5.3. Filtrer alt innholdet i begerglasset gjennom trakten med sikten satt i. La den delen som holdes igjen av sikten, være der i en time, slik at det meste av den overskytende oljen kan renne av.
4.2.5.4. Legg to ark filterpapir (ca. 500 mm x 500 mm) oppå hverandre på et jevnt underlag. Brett de fire sidene på begge filterpapirene opp ca. 40 mm for å hindre at prillene eller granulatene ruller vekk. Legg to lag med absorberende papir i midten av filterpapirene. Hell hele innholdet i sikten over det absorberende papiret og fordel prillene eller granulatene jevnt med en myk og flat pensel. Etter to minutter løftes den ene siden av det absorberende papiret, slik at prillene eller granulatene overføres til filterpapiret under, der de fordeles jevnt med penselen. Legg et nytt ark filterpapir på samme måte med sidene brettet opp på prøven, og rull prillene eller granulatene mellom filterpapirene med en sirkulær bevegelse under lett trykk. Gjør et kort opphold etter hver åttende sirkulære bevegelse, løft opp de motsatte sidene av filterpapiret og før prillene og granulatene som har rullet ut mot siden, tilbake til midten. Framgangsmåte: Foreta fire fullstendige sirkulære bevegelser, først med urviserne og deretter mot urviserne. Rull deretter prillene eller granulatene tilbake til midten som beskrevet over. Denne prosedyren skal utføres tre ganger (24 sirkulære bevegelser, løfting av sidene to ganger). Skyv forsiktig et nytt ark filterpapir inn mellom det nederste arket og det over det, og la prillene eller granulatene rulle over på det nye arket ved å løfte sidene på det øvre arket. Dekk til prillene eller granulatene med et nytt ark filterpapir og gjenta prosedyren beskrevet over. Deretter overføres prillene eller granulatene umiddelbart til en tarert skål og omveies med en nøyaktighet på 0,01 g for å bestemme hvor mye gassolje som er blitt igjen.
4.2.5.5. Gjentakelse av rulle- og omveiingsprosedyren

Dersom mengden gassolje som er igjen i prøven, er større enn 2,00 g, plasseres prøven på et nytt sett med filterpapirark og rullingen gjentas ved å løfte opp sidene som beskrevet i nr. 4.2.5.4 (to ganger åtte sirkulære bevegelser, løfting en gang). Deretter omveies prøven.

4.2.5.6. Det skal utføres to oljeabsorpsjonstester per prøve.
4.2.6. Testrapport
4.2.6.1. Angivelse av resultatene
4.2.6.1.1. Beregningsmetode og formel

Oljeabsorpsjonen for hver enkelt bestemmelse (nr. 4.2.5.1), uttrykt som masseprosent av den siktede prøven, gis ved ligningen

$$\text{Oljeabsorpsjon}=\frac{m_2-m_1}{m_1} \times 100$$

der

m1 = den siktede prøvens masse i gram (nr. 4.2.5.2),
m2 = prøvens masse i gram i henhold til henholdsvis nr. 4.2.5.4 og nr. 4.2.5.5 som følge av den siste veiingen.
4.2.6.1.2. Resultatet er det aritmetiske gjennomsnittet av de to individuelle bestemmelsene.
4.2.6.2. Testrapporten skal være en del av den tekniske dokumentasjonen.
4.3. Varmesykluser før detonerbarhetstesten nevnt i nr. 5 i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) i vedlegg I
4.3.1. Prinsipp og definisjon

Prøven varmes opp i en tett beholder fra omgivelsestemperatur til 50 °C og holdes ved denne temperaturen i en time (fase ved 50 °C). Deretter avkjøles prøven til 25 °C og holdes ved denne temperaturen i en time (fase ved 25 °C). Kombinasjonen av en fase ved 50 °C etterfulgt av en fase ved 25 °C utgjør en varmesyklus. Når prøven har gjennomgått det nødvendige antallet varmesykluser, holdes den ved en temperatur på 20 (± 3) °C fram til detonerbarhetstesten er utført.

4.3.2. Utstyr
Metode 1
a.Et vannbad termostatert mellom 20 og 51 °C og med en minste oppvarmings- og avkjølingshastighet på 10 °C/t, eller to vannbad der det ene er termostatert ved 20 °C og det andre ved 51 °C. Vannet i badet/badene omrøres kontinuerlig, og badet skal ha et volum som er stort nok til å sikre god sirkulasjon av vannet.
b.En helt vanntett beholder av rustfritt stål utstyrt med en anordning for temperaturregistrering midt i. Beholderens utvendige bredde er 45 ± 2 mm og veggtykkelsen er 1,5 mm (se eksempel i figur 1). Beholderens høyde og lengde kan velges i samsvar med vannbadets mål, for eksempel lengde 600 mm og høyde 400 mm.
Metode 2
a.Egnet ovn termostatert mellom 20 °C og 51 °C med en minste oppvarmings- og avkjølingshastighet på 10 °C/t.
b.Egnede lufttette plastbeholdere eller -poser med en egnet anordning for temperaturregistrering midt i prøven eller en beholder av rustfritt stål som beskrevet i metode 1 i nr. 4.3.2 bokstav b). Når beholderen eller posen er fylt, skal den ytre tykkelsen være høyst 45 mm.
4.3.3. Framgangsmåte

Plasser så mye gjødsel som trengs til detonerbarhetstesten, i beholderne eller posene, og lukk dem. Plasser boksene av rustfritt stål i vannbadet (metode 1) eller boksene eller posene i ovnen (metode 2). Varm opp vannet eller ovnen til 51 °C og mål temperaturen i midten av gjødselen. En time etter at temperaturen i midten har nådd 50 °C, startes avkjølingen. En time etter at temperaturen i midten har nådd 25 °C, startes oppvarmingen for neste syklus. Dersom det brukes to vannbad eller ovner, overføres beholderne eller posene til det andre badet eller den andre ovnen etter hver oppvarmings-/avkjølingsperiode.

Figur 1
Figur som skildrer fremgangsmåten for gjennomføring av detonerbarhetstesten, som beskrevet i teksten rundt. Grafikk.

A: O-ring
B: Lokk
C: Bolt
D: Beholder
4.4. Detonerbarhetstest nevnt i nr. 5 i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) i vedlegg I
4.4.1. Beskrivelse
4.4.1.1. Testen skal utføres på en representativ prøve av EU-gjødselvaren. Før detonerbarhetstesten gjennomføres, skal hele prøvemassen gjennomgå fem varmesykluser i samsvar med nr. 4.3.
4.4.1.2. EU-gjødselvaren skal gjennomgå detonerbarhetstesten i et horisontalt stålrør under følgende forhold (nærmere opplysninger om materialene er angitt i nr. 4.4.3):
a.Heltrukket stålrør:
i.Rørlengde: minst 1 000 mm,
ii.Nominell utvendig diameter: minst 114 mm.
iii.Nominell veggtykkelse: minst 5 mm.
b.Initialladning: Initialladningens type og masse skal være slik at prøven utsettes for høyest mulig detonasjonstrykk, slik at prøvens følsomhet for overføring av detonasjoner kan fastsettes.
c.Prøvens temperatur: 15–25 °C.
d.Referansesylindre av bly for å detektere detonasjon: diameter 50 mm, høyde 100 mm.
e.Plasseres med 150 mm mellomrom, slik at de støtter opp røret horisontalt.

MERK: Testen utføres to ganger. Testen anses som avgjørende dersom en eller flere av de understøttende blysylindrene deformeres mindre enn 5 % i begge testene.

4.4.2. Prinsipp

Prøven innesluttes i et stålrør og utsettes for et detonasjonssjokk fra en eksplosiv tennladning. Detonasjonens forplantning bestemmes ut fra graden av sammentrykning av blysylindrene som røret var plassert horisontalt på under testen.

4.4.3. Materialer
a.Plastisk sprengstoff med 83–86 % pentritt
–Densitet: 1 500–1 600 kg/m​3
–Detonasjonshastighet: 7 300–7 700 m/s
–Masse: (500 ± 1) g

eller ethvert annet plastisk sprengstoff med lignende detonasjonsegenskaper.

b.Sju lengder med bøyelig detonerende lunte med ikke-metallisk hylse
–Påfyllingsmasse: 11–13 g/m
–Lengde på hver lunte: (400 ± 2) mm
c.Komprimert pellet av sekundært sprengstoff med fordypning til detonator
–Sprengstoff: heksogen/voks 95/5 eller lignende sekundært sprengstoff med eller uten tilsetning av grafitt
–Densitet: 1 500–1 600 kg/m​3
–Diameter: 19–21 mm
–Høyde: 19–23 mm
–Den komprimerte pelletens masse: høyst 10 g
–Sentral fordypning til detonator: maksimal diameter 7,0–7,3 mm, dybde cirka 12 mm. Ved detonatorer med stor diameter skal fordypningens diameter være noe større (for eksempel 0,5 mm) enn detonatorens diameter.
d.Heltrukket stålrør i henhold til ISO-standard 65-1981, tykk serie, nominell dimensjon DN 100 (4'')
–Utvendig diameter: 113,1–115,0 mm
–Veggtykkelse: 5,0–6,5 mm
–Lengde: 1 005 ± 2 mm
e.Bunnplate
–Materiale: stål av god sveisbar kvalitet
–Dimensjon: 160 mm x 160 mm
–Tykkelse: 5–6 mm
f.Seks sylindre av bly
–Diameter: 50 ± 1 mm
–Høyde: 100-101 mm
–Materiale: bløtt bly som inneholder minst 99,5 % bly
g.Stålblokk
–Lengde: minst 1 000 mm
–Bredde: minst 150 mm
–Høyde: minst 150 mm (alternativt kan en stabel med flere ståldeler brukes for å oppnå denne høyden)
–Masse: minst 300 kg, såfremt stålblokken ikke ligger på et fast underlag
h.Plast- eller papphylse for tennladningen
–Veggtykkelse: 1,5–2,5 mm
–Diameter: 92–96 mm
–Høyde: 64–67 mm
i.Detonator (elektrisk eller ikke-elektrisk) med styrke 8-10
j.Tre- eller plastskive
–Diameter: 92-96 mm. Diameteren skal tilsvare plast- eller papphylsens innvendige diameter (bokstav h))
–Tykkelse: 20 mm
k.Tre- eller plastpinne med samme dimensjoner som detonatoren (bokstav i))
l.Små sikringssplinter (maksimal lengde 20 mm)
m.Sikringssplinter (lengde cirka 20 mm)
4.4.4. Framgangsmåte
4.4.4.1. Klargjøring av tennladningen som skal settes inn i stålrøret

Avhengig av hvilket utstyr som er tilgjengelig, kan sprengstoffet initieres i tennladningen enten

–ved samtidig initiering på sju punkter som nevnt i nr. 4.4.4.1.1 eller
–ved sentral initiering ved hjelp av en komprimert pellet som nevnt i nr. 4.4.4.1.2.
4.4.4.1.1. Samtidig initiering på sju punkter

Figur 2 viser tennladningen klar til bruk.

4.4.4.1.1.1. Bor hull i midten av tre- eller plastskiven (nr. 4.4.3 bokstav j)) parallelt med dens akse og seks hull symmetrisk fordelt i en konsentrisk sirkel med en diameter på 55 mm. Hullene skal ha en diameter på 6–7 mm (se snitt A-B i figur 2), avhengig av luntens diameter (nr. 4.4.3 bokstav b)).
4.4.4.1.1.2. Kapp av sju lengder bøyelig detonerende lunte (nr. 4.4.3 bokstav b)) med en lengde på 400 mm. Skjær et rent kutt og forsegl endene med lim for å unngå tap av sprengstoff fra endene. Tre hver av de sju lengdene gjennom hvert av de sju hullene i tre- eller plastskiven (nr. 4.4.3 bokstav j)) til endene stikker noen centimeter ut på den andre siden av skiven. Sett deretter inn en liten sikringssplint (nr. 4.4.3 bokstav l)) på tvers i tekstilhylsen på hver av luntene 5–6 mm fra enden og påfør lim utvendig på luntene i en bredde på 2 cm på høyde med sikringssplinten. Trekk deretter i den lange delen av hver lunte, slik at sikringssplinten kommer i kontakt med tre- eller plastskiven.
4.4.4.1.1.3. Det plastiske sprengstoffet (nr. 4.4.3 bokstav a)) formes til en sylinder med en diameter på 92–96 mm, avhengig av diameteren på hylsen (nr. 4.4.3 bokstav h)). La hylsen stå på et flatt underlag, og før inn det formede sprengstoffet. Deretter stikkes tre- eller plastskiven​8 med de sju detonerende luntene inn i den øvre delen av hylsen og trykkes fast mot sprengstoffet. Høyden på hylsen (64–67 mm) justeres, slik at dens øvre kant ikke stikker over tre- eller plastskivens nivå. Til slutt festes hylsen til tre- eler plastskiven, for eksempel med stiftemaskin eller små stifter hele veien rundt.
4.4.4.1.1.4. De frie endene på de sju luntene samles rundt tre- eller plastpinnen (nr. 4.4.3 bokstav k)), slik at de befinner seg i et plan vinkelrett på pinnen. Fest dem i en bunt rundt pinnen med limbånd​9.
4.4.4.1.2. Sentral initiering ved hjelp av en komprimert pellet

Figur 3 viser tennladningen klar til bruk.

4.4.4.1.2.1. Klargjøring av en komprimert pellet

Når de nødvendige forholdsreglene er tatt, plasseres høyst 10 g sekundært sprengstoff (nr. 4.4.3 bokstav c)) i en form med en innvendig diameter på 19-21 mm og komprimeres til riktig form og densitet (forholdet diameter/høyde bør være tilnærmelsesvis 1:1). Midt i formens bunn er det en 12 mm høy tapp med en diameter på 7,0-7,3 mm (avhengig av diameteren på detonatoren som brukes) som danner en sylindrisk fordypning i pelleten der detonatoren skal plasseres.

4.4.4.1.2.2. Klargjøring av tennladningen

Plasser sprengstoffet (nr. 4.4.3 bokstav a)) i hylsen (nr. 4.4.3 bokstav h)) som er plassert loddrett på et flatt underlag, og press deretter ned ved hjelp av et tre- eller plaststempel, slik at sprengstoffet får en sylindrisk form med en fordypning i midten. Plasser den komprimerte pelleten i fordypningen. Dekk det sylinderformede sprengstoffet som inneholder den komprimerte pelleten, med en tre- eller plastskive (nr. 4.4.3 bokstav j)) med et hull i midten med en diameter på 7,0-7,3 mm der en detonator skal plasseres. Fest tre- eller plastskiven til hylsen ved hjelp av limbånd som plasseres i kors. Kontroller at hullet i skiven og fordypningen i den komprimerte pelleten stemmer overens ved å føre inn tre- eller plastpinnen (nr. 4.4.3 bokstav k)).

4.4.4.2. Klargjøring av stålrørene for detonasjonstestene

I den ene enden av stålrøret (nr. 4.4.3 bokstav d)) bores det to hull diametralt overfor hverandre med en diameter på 4 mm vinkelrett gjennom rørveggen i en avstand på 4 mm fra kanten. Buttsveis bunnplaten (nr. 4.4.3 bokstav e)) til den andre enden av røret, og sørg for at den rette vinkelen mellom bunnplaten og rørveggen fylles fullstendig med sveisemetall langs hele omkretsen.

4.4.4.3. Fylling og lading av stålrøret

Se figur 2 og 3.

4.4.4.3.1. Prøvematerialet, stålrøret og tennladningen skal bringes til en temperatur på (20 ± 5) °C. Til to detonerbarhetstester kreves det cirka 20 kg prøvemateriale.
4.4.4.3.2.1 Sett røret i stående posisjon med den kvadratiske bunnplaten på et stødig og plant underlag, helst av betong. Fyll røret med prøvemateriale til cirka en tredel av rørets høyde, løft det opp cirka 10 cm og la det falle loddrett fem ganger på underlaget, slik at kornene eller granulatene i røret pakkes så tett sammen som mulig. For å framskynde sammenpakningen slås det på rørveggen med en hammer på 750–1 000 g mellom hvert fall i alt ti ganger.
4.4.4.3.2.2. Tilsett en ny mengde prøvemateriale i røret, og gjenta operasjonen. Til slutt tilsettes en siste mengde som avpasses slik at prøvematerialet, etter sammenpakning med ti fall og 20 mellomliggende slag med hammeren, står 70 mm under rørets øverste kant.
4.4.4.3.2.3 Høyden på fyllingen i stålrøret justeres slik at tennladningen (nevnt i nr. 4.4.4.1.1 eller 4.4.4.1.2) som skal settes inn senere, ligger helt inntil prøvematerialet over hele overflaten.
4.4.4.3.3. Sett tennladningen inn i røret, slik at den er i kontakt med prøvematerialet – tre- eller plastskivens øvre kant skal være 6 mm under rørets kant. Sørg for at kontakten mellom sprengstoffet og prøven er helt tett ved å ta ut tennladningen og tilsette eller fjerne små mengder av prøvematerialet. Stikk sikringssplinter gjennom hullene nær rørets åpne ende og bøy ut bena slik at de ligger flatt mot røret (se figur 2 og 3).
4.4.4.4. Plassering av stålrøret og blysylindrene (se figur 4)
4.4.4.4.1. Merk endeflatene på blysylindrene (nr. 4.4.3 bokstav f)) med tall fra 1 til 6. Lag seks merker med 150 mm mellomrom langs en linje på den horisontalt liggende stålblokken (nr. 4.4.3 bokstav g)), hvert merke skal være minst 75 mm fra hver kant av blokken. Sett en blysylinder loddrett på hvert merke, idet endeflaten på hver sylinder sentreres på merket (se figur 4).
4.4.4.4.2. Legg stålrøret, som er klargjort i samsvar med nr. 4.4.4.3, vannrett på blysylindrene, slik at rørets akse er parallell med blysylindrenes midtlinje og den sveisende enden på røret stikker 50 mm utenfor blysylinder nr. 6. For å hindre at røret ruller, kan det stikkes små tre- eller plastkiler inn mellom toppen av blysylindrene og rørets vegg (en på hver side), eller det kan plasseres et kors av tre mellom røret og stålblokken eller stabelen av ståldeler (se figur 4).

Merk: Sørg for at røret er i kontakt med alle de seks blysylindrene. Det kan kompenseres for en lett krumming av rørets overflate ved å dreie røret rundt dets lengdeakse. Dersom en av sylindrene er for høy, slås det forsiktig med en hammer til den får den høyden den skal ha.

4.4.4.5. Forberedelser til sprengningen
4.4.4.5.1. Sett opp utstyret som beskrevet i nr. 4.4.4.4 i en bunker eller et tilsvarende egnet sted under jorden innrettet til dette formålet eller et annet egnet sted. Stålrørets temperatur skal holdes ved (20 ± 5) °C før sprengningen.

Merk: Ved sprengningen kan stålsplinter med høy kinetisk energi bli slengt ut, og sprengningen må derfor utføres på tilstrekkelig avstand fra boliger og trafikkerte veier.

4.4.4.5.2. Dersom det brukes en tennladning med sjupunktsinitiering, må det sikres at de detonerende luntene er strukket ut som beskrevet i fotnoten til nr. 4.4.4.1.1.4, og at de ligger mest mulig vannrett.
4.4.4.5.3. Til slutt fjernes tre- eller plastpinnen, og detonatoren settes inn i stedet. Sprengningen må ikke finne sted før faresonen er evakuert og personalet har søkt dekning.
4.4.4.5.4. Utløs eksplosjonen.
4.4.4.6.1. Vent til røyken (gassformige og noen ganger giftige nedbrytingsprodukter, for eksempel nitrøse gasser) har spredt seg, samle deretter inn blysylindrene og mål høyden på dem med et skyvelære.
4.4.4.6.2. For hver av de nummererte blysylindrene registreres den prosentvise sammentrykningen av den opprinnelige høyden på 100 mm. Dersom sammentrykningen har skjedd på skrå, registreres høyeste og laveste verdi, og gjennomsnittsverdien av disse beregnes.
4.4.4.7. Måling av detonasjonshastigheten kan også utføres.
4.4.4.8. Det skal utføres to detonasjonstester per prøve.
4.4.5. Testrapport

I testrapporten skal verdier for følgende parametrer angis for hver av detonerbarhetstestene:

–De faktisk målte verdiene for stålrørets utvendige diameter og veggtykkelse.
–Stålrørets brinellhardhet.
–Rørets og prøvematerialets temperatur like før sprengningen.
–Prøvematerialets tilsynelatende densitet i røret (kg/m​3).
–Høyden på hver enkelt blysylinder etter sprengningen med angivelse av sylinderens nummer.
–Initieringsmetoden som er brukt for tennladningen.
4.4.6. Vurdering av testresultatene

Dersom minst én blysylinder viser en sammentrykning som er mindre enn 5 % for hver sprengning, skal den aktuelle prøven anses for å ha bestått testen og anses for å være motstandsdyktig mot detonasjoner.

4.4.7. Testrapporten skal være en del av den tekniske dokumentasjonen.
Figur 2
Figur som skildrer tennladning klar til bruk, med samtidig initiering på sju punkter. Grafikk.

Tennladning med sjupunktsinitiering

1: Stålrør
2: Tre- eller plastskive med sju hull
3: Plast- eller papphylse
4: Lunter
5: Plastisk sprengstoff
6: Prøve
7: 4 mm hull til sikringssplint
8: Sikringssplint
9: Tre- eller plastpinne omgitt av 4
10: Limbånd til festing av 4 rundt 9
Figur 3
Figur som skildrer tennladning klar til bruk, med sentral initiering ved hjelp av komprimert pellet. Grafikk.
1: Stålrør
2: Tre- eller plastskive
3: Plast- eller papphylse
4: Tre- eller plastpinne
5: Plastisk sprengstoff
6: Komprimert pellet
7: Prøve
8: 4 mm hull til sikringssplint
9: Sikringssplint
10: Tre- eller plaststempel for 5
Figur 4
Figur som skildrer plassering av stålrøret og blysylindrene, som beskrevet i teksten rundt. Grafikk.

Tall i sirkler:

1: Stålrør
2: Blysylindre
3: Stålblokk eller stabel av ståldeler
4: Bunnplate
5: Tennladning
Talli firkanter:
Blysylindre 1–6
5. CE-merking og EU-samsvarserklæring
5.1. Produsenten skal påføre CE-merket og på ansvaret til det meldte organet nevnt i nr. 4 dette organets identifikasjonsnummer på emballasjen til hver enkelt EU-gjødselvare som oppfyller gjeldende krav i denne forordningen, eller, dersom EU-gjødselvaren leveres uten emballasje, i et dokument som ledsager den.
5.2. Produsenten skal utarbeide en skriftlig EU-samsvarserklæring for en EU-gjødselvaretype og skal kunne stille den og den tekniske dokumentasjonen til rådighet for de nasjonale myndighetene i fem år etter at EU-gjødselvaren er brakt i omsetning. I EU-samsvarserklæringen skal det angis hvilken EU-gjødselvaretype den gjelder.
5.3. En kopi av EU-samsvarserklæringen skal på anmodning gjøres tilgjengelig for relevante vedkommende myndigheter.
6. Meldte organers informasjonsplikt og driftsmessige forpliktelser
6.1. Hvert meldte organ skal uten unødig opphold underrette sin meldermyndighet og andre organer som er meldt i henhold til denne forordningen, og som utfører lignende samsvarsvurderingsaktiviteter som omfatter de samme EU-gjødselvarene, om følgende:
a.Tilfeller der produsenten ikke har overholdt tremånedersperioden for å utføre testene som kreves i henhold til nr. 4.
b.Testresultater som viser at kravene som gjelder detonerbarhet, nevnt i nr. 5 i produktfunksjonskategori 1.C.I a) i–ii) A) i vedlegg I, ikke er oppfylt.
6.2. I tilfellet nevnt i nr. 6.1 bokstav b) skal det meldte organet be produsenten om å treffe nødvendige tiltak i samsvar med artikkel 6 nr. 8.
7. Representant

Produsentens forpliktelser angitt i nr. 4.4.7 og 5 kan på dennes vegne og ansvar oppfylles av produsentens representant, forutsatt at dette er angitt i fullmakten.

MODUL B – EU-TYPEPRØVING
1. Beskrivelse av modulen
1.1. EU-typeprøving er den delen av framgangsmåten for samsvarsvurdering der et meldt organ undersøker en EU-gjødselvares tekniske utforming og kontrollerer og bekrefter at EU-gjødselvarens tekniske utforming oppfyller kravene i denne forordningen.
1.2. Vurderingen av om EU-gjødselvarens tekniske utforming er egnet, foretas ved å gjennomgå den tekniske dokumentasjonen, underlagsdokumentasjonen og prøver som er representative for den planlagte produksjonen.
2. Teknisk dokumentasjon
2.1. Produsenten skal utarbeide den tekniske dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere om EU-gjødselvaren oppfyller de relevante kravene, og den skal inneholde en tilfredsstillende analyse og vurdering av risikoene.
2.2. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av de gjeldende kravene og, i den grad det er relevant for vurderingen, en beskrivelse av utformingen og produksjonen av EU-gjødselvaren og den tiltenkte bruken av den. Dersom det er relevant, skal den tekniske dokumentasjonen minst inneholde følgende:
a.En generell beskrivelse av EU-gjødselvaren og produktfunksjonskategorien som svarer til den funksjonen som det er angitt at EU-gjødselvaren har, samt en beskrivelse av den tiltenkte bruken.
b.En liste over komponentmaterialer som er brukt, komponentmaterialkategoriene nevnt i vedlegg II som de tilhører, og informasjon om deres opprinnelse eller produksjonsprosess.
c.EU-samsvarserklæringene for EU-gjødselvarekomponentene i den mekaniske gjødselvareblandingen.
d.Tegninger, skjemaer, beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå produksjonsprosessen for EU-gjødselvaren.
e.Et prøveeksemplar av etiketten eller informasjonsbladet eller begge nevnt i artikkel 6 nr. 7 som inneholder informasjonen som er nødvendig i samsvar med vedlegg III.
f.En liste over de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 13, de felles spesifikasjonene nevnt i artikkel 14 og/eller andre relevante tekniske spesifikasjoner som er brukt. Dersom deler av harmoniserte standarder eller felles spesifikasjoner er brukt, skal det i den tekniske dokumentasjonen angis hvilke deler som er brukt.

►M1

g.Resultater av gjennomførte beregninger, undersøkelser osv.

◄M1

h.Testrapporter.
i.Dersom EU-gjødselvaren inneholder eller består av avledede produkter i henhold til forordning (EF) nr. 1069/2009 – handelsdokumentene eller hygienesertifikatene som kreves i henhold til den forordningen, og dokumentasjon på at de avledede produktene har nådd sluttpunktet i produksjonskjeden i henhold til den forordningen.
j.Dersom EU-gjødselvaren inneholder eller består av biprodukter i henhold til direktiv 2008/98/EF – teknisk og administrativ dokumentasjon på at biproduktene overholder kriteriene fastsatt ved delegerte rettsakter nevnt i artikkel 42 nr. 7 i denne forordningen og de nasjonale tiltakene som innarbeider artikkel 5 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF, og, dersom det er relevant, gjennomføringsrettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 2 eller nasjonale tiltak vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 3 i det direktivet.

►M1

k.Dersom EU-gjødselvaren inneholder mer totalkrom (Cr) enn 200 mg/kg tørrstoff – informasjon om den største mengden og den nøyaktige kilden til totalkrom (Cr).

◄M1

3. Søknad om EU-typeprøving
3.1. Produsenten skal inngi en søknad om EU-typeprøving til ett meldt organ etter eget valg.
3.2. Søknaden skal inneholde
a.produsentens navn og adresse, samt representantens navn og adresse dersom søknaden inngis av representanten,
b.en skriftlig erklæring om at samme søknad ikke er inngitt til et annet meldt organ,
c.den tekniske dokumentasjonen nevnt i nr. 2,
d.prøvene som er representative for den planlagte produksjonen. Det meldte organet kan anmode om flere prøver dersom dette er nødvendig for å gjennomføre prøvingsprogrammet,
e.underlagsdokumentasjon som viser at løsningen som er valgt for den tekniske utformingen, er egnet. I underlagsdokumentasjonen skal alle dokumenter som er brukt, angis, særlig dersom de relevante harmoniserte standardene eller felles spesifikasjonene ikke er blitt brukt i sin helhet. Underlagsdokumentasjonen skal om nødvendig omfatte resultater av tester utført i samsvar med andre relevante tekniske spesifikasjoner av et egnet laboratorium hos produsenten eller av et annet testlaboratorium på produsentens vegne og ansvar.
4. Vurdering av om den tekniske utformingen er egnet

Det meldte organet skal

a.gjennomgå den tekniske dokumentasjonen og underlagsdokumentasjonen for å vurdere om EU-gjødselvarens tekniske utforming er egnet,
b.verifisere at prøven/prøvene er produsert i samsvar med den tekniske dokumentasjonen, og identifisere de elementene som er utformet i samsvar med de gjeldende bestemmelsene i de relevante harmoniserte standardene eller felles spesifikasjonene, samt de elementene som er utformet i samsvar med andre relevante tekniske spesifikasjoner,
c.utføre eller få utført egnede undersøkelser og tester av prøven/prøvene for, i de tilfeller der produsenten har valgt å bruke løsningene i de relevante harmoniserte standardene eller felles spesifikasjonene, å kontrollere om disse løsningene er brukt på riktig måte,
d.utføre eller få utført egnede undersøkelser og tester av prøven/prøvene for, i de tilfeller der løsningene i de relevante harmoniserte standardene eller felles spesifikasjonene ikke er brukt, eller dersom relevante harmoniserte standarder eller felles spesifikasjoner ikke finnes, å kontrollere om løsningene som produsenten har valgt, oppfyller de relevante kravene i denne forordningen,
e.bli enig med produsenten hvor undersøkelsene og testene skal utføres,
5. Vurderingsrapport

Det meldte organet skal utarbeide en vurderingsrapport om aktivitetene som er gjennomført i samsvar med nr. 4, og resultatene av dem. Uten at det berører det meldte organets forpliktelser overfor meldermyndigheten, skal det meldte organet ikke offentliggjøre hele eller deler av innholdet i rapporten uten produsentens samtykke.

6. EU-typeprøvingssertifikat
6.1. Dersom typen oppfyller kravene i denne forordningen som får anvendelse på den aktuelle EU-gjødselvaren, skal det meldte organet utstede et EU-typeprøvingssertifikat til produsenten. Sertifikatet skal inneholde produsentens navn og adresse, konklusjonene fra undersøkelsen, eventuelle vilkår for sertifikatets gyldighet og de dataene som kreves for å identifisere den godkjente typen. EU-typeprøvingssertifikatet kan ha ett eller flere vedlegg.
6.2. EU-typeprøvingssertifikatet og vedleggene til det skal inneholde all informasjon som er nødvendig for å vurdere om de produserte EU-gjødselvarene er i samsvar med den undersøkte typen.
6.3. Dersom typen ikke oppfyller kravene i denne forordningen, skal det meldte organet avslå å utstede et EU-typeprøvingssertifikat, underrette søkeren om dette og gi en detaljert begrunnelse for avslaget.
7. Endringer som kan påvirke EU-gjødselvarens samsvar med kravene
7.1. Det meldte organet skal holde seg underrettet om alle endringer i den allment anerkjente teknologiske utviklingen som tyder på at den godkjente typen ikke lenger er i samsvar med kravene i denne forordningen, og beslutte om slike endringer krever ytterligere undersøkelser. Dersom dette er tilfellet, skal det meldte organet underrette produsenten om dette.
7.2. Produsenten skal underrette det meldte organet som har den tekniske dokumentasjonen knyttet til EU-typeprøvingssertifikatet, om alle endringer av den godkjente typen som kan ha betydning for EU-gjødselvarens samsvar med kravene i denne forordningen eller vilkårene for EU-typeprøvingssertifikatets gyldighet. Slike endringer krever en tilleggsgodkjenning i form av et tillegg til det opprinnelige EU-typeprøvingssertifikatet.
8. Meldte organers informasjonsplikt
8.1. Hvert meldte organ skal underrette sin meldermyndighet om EU-typeprøvingssertifikatene og/eller eventuelle tillegg til disse som det har utstedt eller trukket tilbake, og skal regelmessig eller på anmodning stille til rådighet for meldermyndigheten listen over slike EU-typeprøvingssertifikater og/eller tillegg til disse som er avslått, midlertidig opphevet eller på annen måte begrenset.
8.2. Hvert meldte organ skal underrette de andre meldte organene om EU-typeprøvingssertifikatene og/eller eventuelle tillegg til disse som de har avslått, trukket tilbake, midlertidig opphevet eller på annen måte begrenset, og på anmodning om EU-typeprøvingssertifikater og/eller tillegg til disse som det har utstedt.
8.3. Kommisjonen, medlemsstatene og de andre meldte organene kan på anmodning få et eksemplar av EU-typeprøvingssertifikatene og/eller tillegg til disse. På anmodning kan Kommisjonen og medlemsstatene få et eksemplar av den tekniske dokumentasjonen og resultatene av undersøkelsene som det meldte organet har gjennomført.
9. EU-typeprøvingssertifikatets tilgjengelighet
9.1. Det meldte organet skal oppbevare en kopi av EF-typeprøvingssertifikatet med vedlegg og tillegg samt den tekniske dokumentasjonen, herunder dokumentasjonen framlagt av produsenten, fram til utløpet av EU-typeprøvingssertifikatets gyldighetsperiode.
9.2. Produsenten skal kunne stille en kopi av EU-typeprøvingssertifikatet med vedlegg og tillegg samt den tekniske dokumentasjonen til rådighet for de nasjonale myndighetene i fem år etter at EU-gjødselvaren er brakt i omsetning.
10. Representant

Produsentens representant kan inngi søknaden nevnt i nr. 3 og oppfylle forpliktelsene nevnt i nr. 7 og 9.2, forutsatt at dette er angitt i fullmakten.

MODUL C – TYPESAMSVAR PÅ GRUNNLAG AV INTERN PRODUKSJONSKONTROLL
1. Beskrivelse av modulen

Typesamsvar på grunnlag av intern produksjonskontroll er den delen av framgangsmåten for samsvarsvurdering der produsenten oppfyller forpliktelsene fastsatt i nr. 2 og 3, og sikrer og erklærer på eget ansvar at de aktuelle EU-gjødselvarene er i samsvar med typen beskrevet i EU-typeprøvingssertifikatet og oppfyller kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.

2. Produksjon

Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak for at det i produksjonsprosessen og overvåkingen av den sikres at de produserte EU-gjødselvarene er i samsvar med den godkjente typen beskrevet i EU-typeprøvingssertifikatet og med kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.

3. CE-merking og EU-samsvarserklæring
3.1 Produsenten skal påføre CE-merkingen på emballasjen til hver enkelt EU-gjødselvare som er i samsvar med typen beskrevet i EU-typeprøvingssertifikatet, og som oppfyller gjeldende krav i denne forordningen, eller, dersom EU-gjødselvaren leveres uten emballasje, i et dokument som ledsager den.
3.2 Produsenten skal utarbeide en skriftlig EU-samsvarserklæring for en EU-gjødselvaretype og skal kunne stille den og den tekniske dokumentasjonen til rådighet for de nasjonale myndighetene i fem år etter at EU-gjødselvaren er brakt i omsetning. I EU-samsvarserklæringen skal det angis hvilken EU-gjødselvaretype den gjelder.
3.3. En kopi av EU-samsvarserklæringen skal på anmodning gjøres tilgjengelig for relevante vedkommende myndigheter.
4. Representant

Produsentens forpliktelser angitt i nr. 3 kan på dennes vegne og ansvar oppfylles av produsentens representant, forutsatt at dette er angitt i fullmakten.

MODUL D1 – KVALITETSSIKRING AV PRODUKSJONSPROSESSEN
1. Beskrivelse av modulen

Kvalitetssikring av produksjonsprosessen er den framgangsmåten for samsvarsvurdering der produsenten oppfyller forpliktelsene fastsatt i nr. 2, 4 og 7 og sikrer og erklærer på eget ansvar at de aktuelle EU-gjødselvarene oppfyller kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.

2. Teknisk dokumentasjon
2.1. Produsenten skal utarbeide den tekniske dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere om EU-gjødselvaren oppfyller de relevante kravene, og den skal inneholde en tilfredsstillende analyse og vurdering av risikoene.
2.2. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av de gjeldende kravene og, i den grad det er relevant for vurderingen, en beskrivelse av utformingen og produksjonen av EU-gjødselvaren og den tiltenkte bruken av den. Dersom det er relevant, skal den tekniske dokumentasjonen minst inneholde følgende:
a.En generell beskrivelse av EU-gjødselvaren og produktfunksjonskategorien som svarer til den funksjonen som det er angitt at EU-gjødselvaren har, samt en beskrivelse av den tiltenkte bruken.
b.En liste over komponentmaterialer som er brukt, komponentmaterialkategoriene nevnt i vedlegg II som de tilhører, og informasjon om deres opprinnelse eller produksjonsprosess.
c.EU-samsvarserklæringene for EU-gjødselvarekomponentene i den mekaniske gjødselvareblandingen.

►M5

d.Tegninger, skjemaer, beskrivelser og forklaringer som er nødvendige for å forstå framstillingsprosessen for EU-gjødselvaren, og når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, en skriftlig beskrivelse av og et diagram over produksjons- eller gjenvinningsprosessen der hver behandling, hver oppbevaringsbeholder og hvert område er tydelig identifisert.

◄M5

e.Et prøveeksemplar av etiketten eller informasjonsbladet eller begge nevnt i artikkel 6 nr. 7 som inneholder informasjonen som er nødvendig i samsvar med vedlegg III.
f.En liste over de harmoniserte standardene nevnt i artikkel 13, de felles spesifikasjonene nevnt i artikkel 14 og/eller andre relevante tekniske spesifikasjoner som er brukt. Dersom deler av harmoniserte standarder eller felles spesifikasjoner er brukt, skal det i den tekniske dokumentasjonen angis hvilke deler som er brukt.

►M1

g.Resultater av gjennomførte beregninger, undersøkelser osv.

◄M1

►M3

ga.Beregninger av farlig avfall for EU-gjødselvarer som inneholder eller består av komponentmaterialkategori 13: Testingen nevnt i nr. 6 i komponentmaterialkategori 13 i vedlegg II del II skal utføres minst en gang i året eller tidligere enn planlagt ved vesentlige endringer som kan påvirke EU-gjødselvarens sikkerhet eller kvalitet (for eksempel bearbeiding av partier av innsatsmaterialer med forskjellig sammensetning, endrede prosessforhold). For et representativt parti av innsatsmaterialer som bearbeides på anlegget, skal den farlige egenskapen som identifiseres (i samsvar med nr. 5.1.3.1.), og den samlede massen måles for de forskjellige innsatsmaterialene (1, ..., n) og for det produserte materialet som skal inngå i EU-gjødselvaren. Den farlige egenskapens iblandingsforhold i det produserte materialet skal deretter beregnes på følgende måte: \(\text{incorporation rate }(\%)=\frac{HPC_{\text{output material}}\times M_{\text{output material}}}{\sum_{i = 1}^n (HPC_{\text{input material,i}} \times M_{\text{input material,i}})}\)

der

HPC = konsentrasjonen av den farlige egenskapen (mg/kg),
M = den samlede massen (kg) og
i (1-n) = de forskjellige innsatsmaterialene som er brukt i produksjonsprosessen.

Fjerningen av den farlige egenskapen under produksjonsprosessen skal skje på en slik måte at iblandingsforhol-det multiplisert med konsentrasjonen av den farlige egenskapen for hvert enkelt innsatsmateriale er lavere enn grenseverdiene fastsatt i vedlegg III til direktiv 2008/98/EF for den aktuelle farlige egenskapen.

◄M3

h.Testrapporter.
i.Dersom EU-gjødselvaren inneholder eller består av avledede produkter i henhold til forordning (EF) nr. 1069/2009 – handelsdokumentene eller hygienesertifikatene som kreves i henhold til den forordningen, og dokumentasjon på at de avledede produktene har nådd sluttpunktet i produksjonskjeden i henhold til den forordningen.
j.Dersom EU-gjødselvaren inneholder eller består av biprodukter i henhold til direktiv 2008/98/EF – teknisk og administrativ dokumentasjon på at biproduktene overholder kriteriene fastsatt ved delegerte rettsakter nevnt i artikkel 42 nr. 7 i denne forordningen og de nasjonale tiltakene som innarbeider artikkel 5 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF, og, dersom det er relevant, gjennomføringsrettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 2 eller nasjonale tiltak vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 3 i det direktivet.

►M1

k.Dersom EU-gjødselvaren inneholder mer totalkrom (Cr) enn 200 mg/kg tørrstoff – informasjon om den største mengden og den nøyaktige kilden til totalkrom (Cr).

◄M1

3. Den tekniske dokumentasjonens tilgjengelighet

Produsenten skal kunne stille den tekniske dokumentasjonen til rådighet for vedkommende nasjonale myndigheter i fem år etter at EU-gjødselvaren er brakt i omsetning.

4. Produksjon

Produsenten skal bruke et godkjent kvalitetssystem for produksjon, inspeksjon av ferdige produkter og testing av de aktuelle EU-gjødselvarene som beskrevet i nr. 5 og skal være underlagt tilsynet angitt i nr. 6.

5. Kvalitetssystem
5.1. Produsenten skal gjennomføre et kvalitetssystem som skal sikre at EU-gjødselvarene er i samsvar med kravene i denne forordningen som får anvendelse på dem.
5.1.1. Kvalitetssystemet skal omfatte kvalitetsmålsettinger og organisasjonsstruktur og ledelsens ansvar og myndighet med hensyn til produktkvaliteten.

►M5

5.1.1.1. Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, skal den øverste ledelsen i produsentens organisasjon

◄M5

a.sikre at tilstrekkelige ressurser (folk, infrastruktur, utstyr) er tilgjengelige for å opprette og gjennomføre kvalitetssystemet,
b.utpeke et medlem av organisasjonens ledelse som skal ha ansvar for å
-sikre at det opprettes kvalitetsstyringsprosesser, og at de godkjennes, implementeres og vedlikeholdes,
-rapportere til den øverste ledelsen hos produsenten om resultatene av kvalitetsstyringsprosessene og eventuelle behov for forbedring,
-sikre økt bevissthet om kunders behov og rettslige krav i hele produsentens organisasjon, og gjøre personalet bevisste på hvor relevante og viktige kvalitetsstyringskravene er for å oppfylle de rettslige kravene i denne forordningen,
-sikre at hver person som utfører arbeidsoppgaver som påvirker produktkvaliteten, har fått tilstrekkelig opplæring og veiledning, og
-sikre at kvalitetsstyringsdokumentene nevnt i nr. 5.1.4 klassifiseres,
c.gjennomføre en internrevisjon hvert år, eller tidligere enn planlagt, ved betydelige endringer som kan påvirke EU-gjødselvarens kvalitet, og
d.sikre at det opprettes egnede kommunikasjonsprosesser i og utenfor organisasjonen, og at det kommuniseres om kvalitetsstyringens effektivitet
5.1.2. Kvalitetssystemet skal omfatte teknikker, prosesser og systematiske tiltak som gjelder produksjonen, kvalitetskontrollen og kvalitetssikringen.

►M5

5.1.2.1. Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, skal kvalitetssystemet sikre samsvar med kravene angitt i det vedlegget.

◄M5

5.1.3. Kvalitetssystemet skal omfatte undersøkelser og tester som skal gjennomføres før, under og etter produksjonen med en bestemt frekvens.

►M5

5.1.3.1. Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, skal undersøkelsene og testene omfatte følgende elementer:

◄M5

a.Følgende informasjon skal registreres for hvert parti av innsatsmaterialer:
i.Leveringsdato.
ii.Mengde angitt i vekt (eller anslag basert på volum og densitet).
iii.Identiteten til leverandøren av innsatsmaterialet.
iv.Type innsatsmateriale.
v.Identifisering av hvert parti og leveringssted på anlegget. Det skal tildeles en entydig identifikasjonskode i hele produksjonsprosessen for kvalitetsstyringsformål.
vi.Dersom partiet er avvist, begrunnelsen for å avvise det og informasjon om hvor det er sendt.

►M5

b.Kvalifisert personale skal foreta en visuell inspeksjon av hver forsendelse av innsatsmaterialer og kontrollere at de oppfyller spesifikasjonene for innsatsmaterialer i komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15 i vedlegg II [ELLER: som definert i vedlegg II].
c.Produsenten skal avvise enhver forsendelse av et gitt innsatsmateriale dersom den visuelle inspeksjonen gir mis-tanke om noe av det følgende:
-Forekomst av stoffer som er farlige eller skadelige for prosessen eller for den endelige EU-gjødselvarens kvalitet.
-Manglende oppfyllelse av spesifikasjonene i komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15 i vedlegg II [ELLER: som definert i vedlegg II], særlig når det gjelder forekomst av plast som fører til at grenseverdien for makroskopiske urenheter overskrides.

◄M5

d.Personalet skal få opplæring om
-potensielle farlige egenskaper som kan være forbundet med innsatsmaterialer, og
-kjennetegn som gjør det mulig å oppdage farlige egenskaper og forekomst av plast.

►M5

e.Det skal tas prøver av produsert materiale for å kontrollere at det oppfyller spesifikasjonene i komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, og at det produserte materialets egenskaper ikke gjør at EU-gjødselvaren ikke lenger oppfyller de relevante kravene i vedlegg I.

◄M5

►M2

f.Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3 og 5, skal prøvene av produsert materiale tas regelmessig med minst følgende frekvens:

◄M2

Årlig innsatsmateriale
(tonn)		Prøver/år
≤ 3 0001
3 001–10 0002
10 001–20 0003
20 001–40 0004
40 001–60 0005
60 001–80 0006
80 001–100 0007
100 001–120 0008
120 001–140 0009
140 001–160 00010
160 001–180 00011
> 180 00012

►M5

fa.For materialer som tilhører komponentmaterialkategori 12, 13, 14 og 15, skal prøvene av produsert materiale tas med minst følgende standardfrekvens eller tidligere enn planlagt ved vesentlige endringer som kan påvirke EU-gjødselvarens kvalitet:

◄M5

►M2

Årlig produksjon (tonn)Prøver/år
≤ 3 0004
3 001–10 0008
10 001–20 00012
20 001–40 00016
40 001–60 00020
60 001–80 00024
80 001–100 00028
100 001–120 00032
120 001–140 00036
140 001–160 00040
160 001–180 00044
> 180 00048

Produsentene kan redusere standardfrekvensen for testing av forurensende stoffer som angitt over ved å ta hensyn til for-delingen av tidligere prøver. Etter en overvåkingsperiode på minst et år og minst ti prøver som viser at kravene i vedlegg I og II er oppfylt, kan produsenten redusere standardfrekvensen for prøvetaking for den parameteren med en faktor på 2 dersom det høyeste forurensningsnivået som er registrert fra de siste ti prøvene, er lavere enn halvparten av grenseverdien for den parameteren angitt i vedlegg I og II.

◄M2

►M5

fb.Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 12, 13, 14 og 15, skal hvert parti eller del av produksjonen tildeles en unik kode for kvalitetsstyringsformål. Minst én prøve per 3 000 tonn av disse materialene eller en prøve annenhver måned, alt etter hva som kommer først, skal oppbevares i god stand i minst to år.

◄M5

g.Dersom en prøve av produsert materiale ikke overholder en eller flere av de gjeldende grenseverdiene angitt i de relevante avsnittene i vedlegg I og II, skal personen med ansvar for kvalitetsstyring nevnt i nr. 5.1.1.1 bokstav b)
i.tydelig identifisere de produserte materialene som ikke oppfyller kravene, og hvor de oppbevares,
ii.analysere årsakene til at de ikke oppfyller kravene, og treffe nødvendige tiltak for å unngå at dette gjentar seg,

►M2

iii.registrere, i kvalitetsregistrene nevnt i nr. 5.1.4, om reprosessering finner sted, eller om det produserte materialet elimineres,

◄M2

►M5

iv.når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 12, 13, 14 og 15, måle prøvene nevnt i bokstav fb) som skal oppbevares, og treffe nødvendige korrigerende tiltak for å hindre en mulig ytterligere transport og bruk av det aktuelle materialet.

◄M5

5.1.4. Kvalitetssystemet skal omfatte produsentens kvalitetsregistre, for eksempel inspeksjonsrapporter og test- og kalibreringsdata og rapporter om det berørte personalets kvalifikasjoner.

►M5

5.1.4.1. Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, skal det av kvalitetsregistrene framgå at det er utført effektiv kontroll av innsatsmaterialene, framstillingen og oppbevaringen, og av at innsatsmaterialet og det produserte materialet oppfyller de relevante kravene i denne forordningen. Alle dokumenter skal være leselige og tilgjengelige på de stedene der de skal brukes, og eventuelle foreldede versjoner skal straks fjernes fra stedene der de brukes, eller i det minste identifiseres som foreldede. Kvalitetsstyringsdokumentasjonen skal minst inneholde følgende informasjon:

◄M5

a.Tittel.
b.Versjonsnummer.
c.Utstedelsesdato.
d.Navnet på personen som har utstedt den.
e.Informasjon om at innsatsmaterialet er blitt kontrollert på en effektiv måte.
f.Informasjon om at produksjonsprosessen er blitt kontrollert på en effektiv måte.
g.Informasjon om at produsert materiale er blitt kontrollert på en effektiv måte.
h.Informasjon om tilfeller der kravene ikke er oppfylt.
i.Rapporter om alle ulykker og hendelser som inntreffer på stedet, kjente eller antatte årsaker til dem og tiltak som er truffet.
j.Informasjon om klager fra tredjeparter og om hvordan de er behandlet.
k.Informasjon om opplæringen som personene med ansvar for produktets kvalitet har fått (dato, type, emne).
l.Resultater av internrevisjon og tiltak som er truffet.
m.Resultater av ekstern revisjon og tiltak som er truffet.
5.1.5. Kvalitetssystemet skal omfatte metoder for å kontrollere at den nødvendige produktkvaliteten oppnås, og at kvalitetssystemet fungerer effektivt.

►M5

5.1.5.1. Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, skal produsenten opprette et årlig internrevisjonsprogram for å kontrollere at kvalitetssystemet er i samsvar med følgende:

◄M5

a.En prosedyre som definerer ansvarsområder og krav i forbindelse med planlegging og gjennomføring av internrevisjoner, utarbeiding av dokumentasjon og rapportering av resultater, skal opprettes og dokumenteres. Det skal utarbeides en rapport der manglende samsvar med kvalitetsordningen identifiseres, og alle korrigerende tiltak skal rapporteres. Informasjonen om internrevisjonen skal vedlegges kvalitetsstyringsdokumentasjonen.
b.Manglende samsvar som identifiseres ved eksterne revisjoner, skal prioriteres.
c.Den enkelte revisor skal ikke foreta revisjon av sitt eget arbeid.
d.Ledelsen med ansvar for området som revisjonen omfatter, skal sikre at det treffes nødvendige korrigerende tiltak uten unødig opphold.
e.Det kan tas hensyn til internrevisjoner gjennomført innenfor rammen av et annet kvalitetsstyringssystem, forutsatt at de suppleres av en revisjon av kravene i dette kvalitetssystemet.
5.1.6. Alle elementer, krav og bestemmelser som produsenten har fulgt, skal dokumenteres på en systematisk og ordnet måte i form av skriftlige tiltak, framgangsmåter og anvisninger. Dokumentasjonen for kvalitetssystemet skal sikre en felles forståelse av kvalitetsprogrammer, -planer, -håndbøker og -registre. Den skal særlig inneholde en egnet beskrivelse av alle kvalitetsstyringselementene nevnt i nr. 5.1.1-5.1.5.
5.2. Produsenten skal inngi en søknad om vurdering av sitt kvalitetssystem for de aktuelle EU-gjødselvarene til et meldt organ etter eget valg. Søknaden skal inneholde
-produsentens navn og adresse, samt representantens navn og adresse dersom søknaden inngis av representanten,
-en skriftlig erklæring om at samme søknad ikke er inngitt til et annet meldt organ,
-all relevant informasjon om den aktuelle EU-gjødselvarekategorien,
-dokumentasjonen om kvalitetssystemet med alle elementene nevnt i nr. 5.1,
-den tekniske dokumentasjonen nevnt i nr. 2.
5.3.1. Det meldte organet skal vurdere kvalitetssystemet for å fastslå om det oppfyller kravene nevnt i nr. 5.1.
5.3.2. Det skal forutsette at disse kravene er oppfylt når det gjelder de delene av kvalitetssystemet som er i samsvar med tilsvarende spesifikasjoner i den relevante harmoniserte standard.
5.3.3. I tillegg til erfaring med kvalitetsstyringssystemer skal revisjonsgruppen ha minst ett medlem som har erfaring med å vurdere den aktuelle produktgruppen og produktteknologien, samt kunnskap om de gjeldende kravene i denne forordningen. Revisjonen skal omfatte et vurderingsbesøk i produsentens lokaler. Revisjonsgruppen skal gjennomgå den tekniske dokumentasjonen nevnt i nr. 2 for å kontrollere produsentens evne til å identifisere de relevante kravene i denne forordningen og til å gjennomføre de nødvendige undersøkelsene med sikte på å sikre at EU-gjødselvaren er i samsvar med nevnte krav.
5.3.4. Produsenten skal underrettes om beslutningen. Underretningen skal inneholde konklusjonene av revisjonen og en begrunnelse for beslutningen.
5.4. Produsenten skal påta seg å oppfylle forpliktelsene som følger av kvalitetssystemet slik det er godkjent, og å sørge for at det forblir hensiktsmessig og effektivt.
5.5.1. Produsenten skal underrette det meldte organet som har godkjent kvalitetssystemet, om enhver planlagt endring av det.
5.5.2. Det meldte organet skal vurdere de foreslåtte endringene og avgjøre om det endrede kvalitetssystemet fortsatt vil oppfylle kravene nevnt i nr. 5.1, eller om det er behov for en ny vurdering.
5.5.3. Det skal underrette produsenten om sin beslutning. Underretningen skal inneholde konklusjonene av undersøkelsen og en begrunnelse for beslutningen.
6. Tilsyn under det meldte organets ansvar
6.1. Formålet med tilsynet er å sikre at produsenten oppfyller forpliktelsene som følger av det godkjente kvalitetssystemet, på riktig måte.
6.2. Produsenten skal for vurderingsformål gi det meldte organet adgang til produksjons-, inspeksjons-, test- og lagerlokalene og gi det all nødvendig informasjon, særlig
-kvalitetssystemdokumentasjonen,
-den tekniske dokumentasjonen nevnt i nr. 2,
-kvalitetsregistrene, for eksempel inspeksjonsrapporter, test- og kalibreringsdata, rapporter om det berørte personalets kvalifikasjoner.
6.3.1. Det meldte organet skal gjennomføre periodiske revisjoner for å sikre at produsenten vedlikeholder og bruker kvalitetssystemet, og skal framlegge en revisjonsrapport for produsenten.

►M5

6.3.2. Når det gjelder materialer som tilhører komponentmaterialkategori 3, 5, 12, 13, 14 og 15, som definert i vedlegg II, skal det meldte organet i forbindelse med hver revisjon ta prøver av produsert materiale og analysere dem, og disse revisjonene skal gjennomføres med følgende frekvens:

◄M5

►M2

a.I løpet av det første året som det meldte organet fører tilsyn med det aktuelle anlegget: den samme frekvensen som prøvetakingsfrekvensen angitt i tabellene i henholdsvis nr. 5.1.3.1. bokstav f) og 5.1.3.1. bokstav fa).
b.I løpet av de følgende årene med tilsyn: halve prøvetakingsfrekvensen angitt i tabellene henholdsvis i nr. 5.1.3.1. bokstav f) og 5.1.3.1. bokstav fa).

◄M2

6.4 Det meldte organet kan dessuten foreta uanmeldte besøk hos produsenten. Under slike besøk kan det meldte organet om nødvendig utføre eller få utført produkttester for å kontrollere at kvalitetssystemet fungerer korrekt. Det meldte organet skal gi produsenten en rapport om besøket samt en testrapport dersom det er utført tester.
7. CE-merking og EU-samsvarserklæring
7.1. Produsenten skal påføre CE-merket og på ansvaret til det meldte organet nevnt i nr. 5.2 dette organets identifikasjonsnummer på emballasjen til hver enkelt EU-gjødselvare som oppfyller gjeldende krav i denne forordningen, eller, dersom EU-gjødselvaren leveres uten emballasje, i et dokument som ledsager den.
7.2. Produsenten skal utarbeide en skriftlig EU-samsvarserklæring for en EU-gjødselvare eller -type og skal kunne stille den og den tekniske dokumentasjonen til rådighet for de nasjonale myndighetene i fem år etter at EU-gjødselvaren er brakt i omsetning. I EU-samsvarserklæringen skal det angis hvilken EU-gjødselvare eller -type den gjelder.
7.3. En kopi av EU-samsvarserklæringen skal på anmodning gjøres tilgjengelig for relevante vedkommende myndigheter.
8. Kvalitetssystemdokumentasjonens tilgjengelighet

Produsenten skal i fem år etter at EU-gjødselvaren er brakt i omsetning, kunne stille følgende til rådighet for nasjonale myndigheter:

-Dokumentasjonen nevnt i nr. 5.1.6.
-Informasjonen om endringene nevnt i nr. 5.5.1 og 5.5.2 som godkjent.
-Beslutningene og rapportene fra det meldte organet nevnt i nr. 5.5.3, 6.3.1 og 6.4.
9. Meldte organers informasjonsplikt
9.1. Hvert meldte organ skal underrette sin meldermyndighet om godkjenninger av kvalitetssystemer som er utstedt eller trukket tilbake, og skal regelmessig eller på anmodning stille til rådighet for sine meldermyndigheter listen over godkjenninger av kvalitetssystemer som er avslått, midlertidig opphevet eller på annen måte begrenset.
9.2. Hvert meldte organ skal underrette de andre meldte organene om godkjenninger av kvalitetssystemer som det har avslått, trukket tilbake, midlertidig opphevet eller på annen måte begrenset, og, på anmodning, om godkjenninger av kvalitetssystemer som det har utstedt.
10. Representant

Produsentens forpliktelser angitt i nr. 3, 5.2, 5.5.1, 7 og 8 kan på dennes vegne og ansvar oppfylles av produsentens representant, forutsatt at dette er angitt i fullmakten.