Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

Kapittel 8. Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen)

0Overskriften tilføyd ved forskrift 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

Tillatelse til opphold, jf. lovens § 50 og § 58a.

0Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713.

§ 172.Krav om oppholdstillatelse; unntak og meldeplikt

Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i annet ledd, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende, jf. lovens § 50 første ledd. Arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Bulgaria eller Romania har, etter at søknad om oppholdstillatelse er innlevert til politi eller utenriksstasjon, rett til å oppholde seg i Norge som arbeidstaker såfremt vilkårene for oppholdstillatelse i § 175 annet ledd er tilstede. Det forutsettes at søknaden er fullstendig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger med. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene. Kravet om oppholdstillatelse gjelder selv om utlendingen som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS-stats område minst én gang i uken.

Utlending som ikke er EØS- eller EFTA-borger eller familiemedlem, jf. § 180, til slik borger, men som er ansatt hos en tjenesteyter og integrert i et EFTA-lands arbeidsmarked, kan uten tillatelse reise inn i riket og yte tjenester i inntil 90 arbeidsdager pr. kalenderår.

Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen og som tar opphold eller arbeid i riket ut over tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstillatelse, jf. lovens § 50 tredje ledd. Utlending som arbeider i riket og som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS- eller EFTA-stats område minst én gang i uken, er likevel unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Utlending som nevnt i annet ledd som yter tjenester utover 90 arbeidsdager pr. kalenderår, må ha arbeidstillatelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 2.

Utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter tredje ledd, skal senest innen én uke etter at arbeidet er tiltrådt, melde seg for politiet i oppholdsdistriktet. Melding skjer ved personlig fremmøte. Utlendingen må legge frem det reisedokument vedkommende er innreist på og gi alle nødvendige opplysninger.

Første gangs oppholdstillatelse kan søkes etter innreise, jf. loven § 50 fjerde ledd.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 158), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 18 nov 2007 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2008), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak av § 172 første og siste ledd som gjaldt fortsatt frem til 15 juni 2012 for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a.

§ 173.Vedtaksmyndighet

Vedtak om oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 50 femte ledd.

Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknader etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 159), 7 mai 2004 nr. 713, 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

Oppholdstillatelse i medhold av lovens § 51, jf. § 58a.

0Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713.

§ 174.Rett til oppholdstillatelse

Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, har etter søknad rett til oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem og søkeren fyller vilkårene fastsatt i § 175, § 176, § 177 eller § 178, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven, jf. lovens § 51 tredje ledd.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 160), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

§ 175.Oppholdstillatelse til arbeidstaker

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav a at søkeren legger frem bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse som normalt skal tilsvare minst halv stilling i vedkommende yrke. Dersom det ikke dreier seg om heltidsarbeid, må søkeren godtgjøre at arbeidsforholdet er reelt og av et visst omfang. Ved vurderingen skal det tas i betraktning om lønnen er tilstrekkelig til søkerens underhold.

For arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, er det et vilkår for oppholdstillatelse at søkeren fremlegger konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver. § 2 første ledd nr. 1 annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende. Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid og lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. lovens § 58a.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 161), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

§ 176.Oppholdstillatelse til utlending som skal drive ervervsvirksomhet eller yte eller motta tjenester

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav b at søkeren skal

a.drive ervervsvirksomhet i riket. Det må legges frem en nøyaktig beskrivelse av virksomheten og dokumenteres at nødvendige tillatelser er eller vil bli gitt av vedkommende myndighet i henhold til øvrig lovgivning. Det er en forutsetning at det tas sikte på å drive varig ervervsvirksomhet,
b.yte tjenester i riket. Det må legges frem opplysninger om arten og varigheten av tjenesteytelsen. Det er en forutsetning at tjenesteytelsen skal være hovedformålet med oppholdet, at den skal utføres med sikte på å oppnå inntekt og at den skal være av begrenset varighet, eller
c.motta tjenester i riket. Det må legges frem opplysninger om arten og varigheten av tjenestemottaket. Det er en forutsetning at tjenestemottak skal være hovedformålet med oppholdet, at søkeren skal betale for det og at det skal være av begrenset varighet.
0Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 162).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 177.Oppholdstillatelse til utlending som oppebærer faste periodiske ytelser eller har egne midler

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav c at søkeren er sikret underhold gjennom faste periodiske ytelser som normalt minst må svare til folketrygdens fulle minstepensjon for enslig med særtillegg eller har egne midler på samme nivå, og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som anses å falle inn under faste periodiske ytelser og om kravet til dokumentasjon av underhold og sykeforsikring.

0Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 163).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 178.Oppholdstillatelse til utdanningssøkende

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter lovens § 51 første ledd bokstav d at søkeren dokumenterer å være opptatt ved godkjent utdanningsinstitusjon, og at formålet med oppholdet hovedsakelig er å gjennomføre en yrkesrettet utdanning. Det skal legges frem plan for utdanningen. Søkeren må være sikret underhold for den tid søknaden gjelder og må avgi en erklæring om hvordan underholdet er sikret. Det er en forutsetning at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.

Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet gi retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om hvilke krav som stilles til erklæringen om sikret underhold og til dokumentasjon av sykeforsikringen.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 164), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 4 jan 2006 nr. 8 (i kraft 16 jan 2006).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

Oppholdstillatelse til familiemedlemmer, jfr. lovens § 52.

§ 179.Oppholdstillatelse til familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 175 til § 178

Familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av lovens § 51 første ledd, jf. § 58a, gis etter søknad oppholdstillatelse når det reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven. Det må fremlegges attest fra vedkommende myndighet i hjemlandet eller seneste oppholdsland, der slektskapsforholdet bekreftes.

For familiemedlem til utlending som nevnt i § 175 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at utlendingen disponerer bolig. For familiemedlem til utlending som nevnt i § 177 og § 178 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at underholdet er sikret og at familiemedlemmet er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.

Dersom de vilkår som fremgår av første ledd er oppfylt og underholdet er sikret, kan oppholdstillatelse også gis til andre familiemedlemmer o.l. enn nevnt i § 180, når de forsørges av utlendingen eller tilhører utlendingens husstand i hjemlandet og dokumenterer dette. Det kan stilles krav om at utlendingen disponerer bolig og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.

Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet til dokumentasjon av underhold, sykeforsikring og tilhørighet til husstand.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også for familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har bosettingstillatelse, jf. lovens § 12 første ledd, og faller inn under § 175, § 176, § 177 eller § 178.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 165), 7 mai 2004 nr. 713.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 180.Hvem som er familiemedlemmer

Som familiemedlemmer til utlending som faller inn under lovens § 51 første ledd, jf. § 58a, eller forskriftens § 179 femte ledd, regnes:

a.ektefelle eller samboer som nevnt i § 23 første ledd bokstav b,
b.slektning i nedstigende linje av utlending som faller inn under § 175 eller § 176 og/eller utlendingens ektefelle, når slektningen er under 21 år eller blir forsørget av dem,
c.slektning i nedstigende linje av utlending som faller inn under § 177 eller § 178 og/eller utlendingens ektefelle, når slektningen blir forsørget av dem,
d.slektning i oppstigende linje av utlending som faller inn under § 175, § 176 eller § 177 eller utlendingens ektefelle, når slektningen blir forsørget av dem.
0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 166), 7 mai 2004 nr. 713.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

Fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet i Norge, jf. lovens § 53, EØS-avtalens vedlegg V nr. 4 (kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70) og EFTA-konvensjonens vedlegg K, tillegg 1 artikkel 4

0Overskriften endret ved forskrifter 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

§ 181.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 1

Bestemmelsene i denne forordning (forskriftens § 181 til § 188) kommer til anvendelse på statsborgere i en EØS-stat som har arbeidet som lønnstakere på en annen EØS-stats territorium samt på deres familiemedlemmer etter artikkel 10 i rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet, jf. lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og (EØF) nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m.v. innenfor EØS.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 167), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 182.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 2

1. Følgende arbeidstakere har rett til å bli boende på en EØS-stats territorium:
a.arbeidstakere som ved opphøret av sin yrkesaktivitet har nådd den alder som er fastsatt i vedkommende stats lovgivning for rett til alderspensjon og som har hatt arbeid der minst de tolv forutgående månedene og dessuten har vært bosatt der sammenhengende i mer enn tre år,
b.arbeidstakere som har vært sammenhengende bosatt på denne statens territorium i mer enn to år, og som slutter i lønnet arbeid der på grunn av varig arbeidsudyktighet. Dersom arbeidsudyktigheten er en følge av en arbeidsulykke eller en yrkessykdom som gir vedkommende rett til pensjon, og denne pensjon skal utbetales helt eller delvis av en statsinstitusjon i denne staten, skal det ikke stilles noe vilkår med hensyn til varigheten av oppholdet,
c.arbeidstakere som, etter å ha arbeidet i og vært bosatt på denne stats territorium sammenhengende i tre år, har lønnet arbeid på en annen EØS-stats territorium, mens vedkommende fortsatt har bosted på territoriet til den første staten, som vedkommende i regelen vender tilbake til daglig eller minst en gang i uken.

Sysselsettingsperioder som på denne måten gjennomføres på en annen EØS-stats territorium, skal med hensyn til å oppnå rettighetene nevnt i bokstav a og b anses som gjennomført på bostedsstatens territorium.

2. Vilkårene med hensyn til varighet av opphold og arbeid fastsatt i nr. 1 bokstav a og vilkåret angående varighet av opphold fastsatt i nr. 1 bokstav b skal ikke kreves oppfylt dersom arbeidstakerens ektefelle er statsborger i den EØS-stat det gjelder eller har mistet sitt statsborgerskap i denne staten ved å inngå ekteskap med vedkommende arbeidstaker.
0Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 168).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 183.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 3

1. De av arbeidstakerens familiemedlemmer som er nevnt i artikkel 1 i denne forordning (forskriftens § 181), og som bor sammen med vedkommende på en EØS-stats territorium, skal ha rett til å bli boende der fast, dersom arbeidstakeren har rett til fast opphold på denne stats territorium i henhold til artikkel 2 (forskriftens § 182), og de beholder retten også etter arbeidstakerens død.
2. Dersom arbeidstakeren dør i løpet av sitt yrkesaktive liv og før vedkommende har oppnådd rett til å bli boende på vedkommende stats territorium, skal familiemedlemmene ha rett til å bli boende der fast forutsatt at:
-arbeidstakeren ved sin død hadde vært bosatt på dens territorium i minst to år sammenhengende,
-arbeidstakeren døde som følge av en arbeidsulykke eller yrkessykdom, eller
-den gjenlevende ektefelle er statsborger i bostedsstaten eller har mistet sitt statsborgerskap i denne staten ved å inngå ekteskap med arbeidstakeren.
0Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 169).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 184.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 4

1. Varigheten av opphold som fastsatt i artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1 og artikkel 3 (forskriftens § 183) nr. 2 kan dokumenteres ved enhver form for bevis som er i bruk i bostedsstaten. Midlertidige fravær som totalt ikke overskrider tre måneder i løpet av ett år, eller lengre fravær på grunn av verneplikt, får ingen innvirkning på retten.
2. Perioder med ufrivillig arbeidsløshet bekreftet av Arbeids- og velferdsetaten på behørig måte og fravær som følge av sykdom eller ulykke skal anses som sysselsettingsperioder etter artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1.
0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 170), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 185.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 5

1. Personer som har oppnådd rett til å bli boende i henhold til artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1 bokstav a og b og artikkel 3 (forskriftens § 183), kan utøve retten innen en frist på to år fra det tidspunkt retten er oppnådd. I løpet av denne perioden kan vedkommende forlate EØS-statens territorium uten at dette får innvirkning på retten.
2. Det skal ikke pålegges vedkommende person å etterkomme spesielle formaliteter for å utøve retten til å bli boende.
0Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 171).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 186.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 6

1. De personer som omfattes av denne forordning (forskriftens § 181 til § 188), skal ha rett til oppholdstillatelse som skal
a.utferdiges og fornyes kostnadsfritt eller mot betaling av et beløp som ikke overstiger gebyrer og avgifter som kreves for utstedelse og fornyelse av identitetskort til egne borgere,
b.være gyldig over hele territoriet til den EØS-staten som utsteder den,
c.være gyldig i minst fem år og kunne fornyes uten videre.
2. Avbrudd i opphold som ikke overskrider seks på hverandre følgende måneder, skal ikke ha innvirkning på oppholdstillatelsens gyldighet.
0Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 172).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 187.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 7

Den rett til lik behandling som er gitt ved rådsforordning (EØF) nr. 1612/68, jf. lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og (EØF) nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m.v. innenfor EØS, gjelder også for personer som omfattes av denne forordning (forskriftens § 181 til § 188).

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 173), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 188.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 8

1. Denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188) berører ingen bestemmelser i EØS-statenes lover og forskrifter som vil være mer gunstig for andre EØS-staters borgere.
2. EØS-statene skal lette fornyet adgang til sitt territorium for arbeidstakere som har forlatt territoriet etter å ha vært fast bosatt der i en lengre periode mens de arbeidet der, og som ønsker å vende tilbake når de har nådd pensjonsalderen eller er blitt varig arbeidsudyktige.
0Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 174).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 189.Fortsatt opphold for personer som har drevet ervervsvirksomhet i riket

Bestemmelsene i § 182 til § 188 gjelder tilsvarende for personer som har drevet ervervsvirksomhet i riket, jf. § 176 første ledd bokstav a, og deres familiemedlemmer, jf. § 179 og § 180. Avbrudd i opphold som nevnt i § 186 nr. 2 kan likevel overskride seks på hverandre følgende måneder dersom det skyldes verneplikt.

0Endret ved forskrift 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 175).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 189a.

Bestemmelsene i § 181 – § 189 gjelder tilsvarende for EFTA-borgere og deres familiemedlemmer.

0Tilføyd ved forskrift 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

Innholdet av oppholdstillatelse, jf. lovens § 54 og § 58a.

0Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713.

§ 190.Varigheten av tillatelsen

Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51 gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet til femte ledd kommer til anvendelse. Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, for arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsen i annet ledd kommer til anvendelse.

Når arbeidsforholdet har en varighet av fra tre måneder til ett år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 175 tilsvarende varighet. Når arbeidsforholdet for arbeidstaker som nevnt i første ledd annet punktum har en varighet av inntil ett år, gis tillatelsen tilsvarende varighet.

Tillatelse til utlending som nevnt i § 176 første ledd bokstav b eller c, gis samme varighet som tjenesteytelsen eller tjenestemottaket.

Varigheten av første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 177 kan begrenses til to år dersom søkeren ikke godtgjør at vilkårene for tillatelsen vil være oppfylt i fem år.

Tillatelse til utlending som nevnt i § 178 gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens varighet, likevel ikke ut over ett år.

Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 52 gis for et tidsrom tilsvarende hovedpersonens tillatelse, likevel slik at varigheten ikke overstiger utløpet av hovedpersonens tillatelse.

Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 53 gis for fem år.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 177), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

§ 191.Innholdet av tillatelsen

Tillatelsen gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i hele riket med mindre noe annet fremgår av tillatelsen eller følger av norsk lovgivning. Tillatelsen danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.

Utlending som nevnt i § 178 kan bare ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet o.l., jf. § 175 og § 176 første ledd bokstavene a og b, i inntil halv stilling.

De vilkår og begrensninger som er satt, skal fremgå av tillatelsen.

Tillatelsen til visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, gir adgang til gjentatte innreiser i riket i den tid den gjelder for, jf. § 112 annet ledd.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 178), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

Fornyelse av oppholdstillatelse, jf. lovens § 55 og § 58a.

0Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713.

§ 192.Fornyelse av tillatelse

Oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53 fornyes etter søknad når vilkårene fortsatt er oppfylt, jf. lovens § 55 første ledd. Fornyet oppholdstillatelse gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet og tredje ledd kommer til anvendelse. Fornyet oppholdstillatelse for arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsene i annet ledd kommer til anvendelse.

Ved fornyelse gis tillatelse til søker som nevnt i § 175 første ledd for det tidsrom det er søkt for når varigheten av tidligere tillatelse og det tidsrom det er søkt om fornyet tillatelse for, til sammen ikke vil overstige ett år. For arbeidstaker som nevnt i første ledd tredje punktum, gis tillatelse for et tidsrom tilsvarende arbeidsforholdets varighet, ved arbeidsforhold av inntil ett år. Dersom søker som nevnt i § 175 første ledd har vært ufrivillig arbeidsledig i mer enn de siste tolv på hverandre følgende måneder, gis tillatelsen for ett år ved første gangs fornyelse. Er søkeren ved tillatelsens utløp fortsatt arbeidsledig, gis ikke fornyet tillatelse som arbeidstaker.

Bestemmelsene i § 190 tredje, femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.

Utløpet av den tidligere tillatelsen gir utgangspunkt for beregning av varigheten av fornyet tillatelse.

For øvrig gjelder bestemmelsene i § 191 om innholdet av tillatelsen tilsvarende.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 179), 7 mai 2004 nr. 713, 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

§ 193.Vedtaksmyndighet

Vedtak om fornyelse av oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 50 femte ledd.

Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknader om fornyelse av tillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 180), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 7 mai 2004 nr. 713.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

Tilbakekall av oppholdstillatelse, jf. lovens § 56 og § 58a.

0Overskriften endret ved forskrift 7 mai 2004 nr. 713.

§ 194.Tilbakekall

Oppholdstillatelse til utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i lovens § 13, med de begrensninger som følger av lovens § 56 første ledd. Bestemmelsen i lovens § 56 første ledd om at oppholdstillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen er uforskyldt arbeidsledig, gjelder ikke for arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Bulgaria eller Romania, med mindre utlendingen har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene.

Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 175, § 176 og § 177 kan dessuten tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn seks måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verneplikt.

§ 50 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

0Endret ved forskrifter 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 181), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 7 mai 2004 nr. 713, 10 aug 2007 nr. 954 (med virkning fra 1 aug 2007), 27 april 2009 nr. 483 (i kraft 1 mai 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286 med unntak for forhold som var omfattet av utlendingsloven 1988 § 58a, som ble opphevet 15 juni 2012.

Bortvisning og utvisning etter lovens § 57 og § 58.

§ 195.Bortvisning og utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet

Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan bortvises eller utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet gjør det nødvendig, jf. lovens § 57 første ledd bokstav c og § 58 første ledd.

Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet kan bl.a. skje når utlendingen

a.er avhengig av narkotiske stoffer eller andre giftstoffer, og avhengigheten er inntrådt før utlendingen er gitt første gangs oppholdstillatelse, eller
b.lider av alvorlige psykiske forstyrrelser, åpenbare psykoser med opphisselsestilstander, vrangforestillinger eller hallusinasjoner med forvirringstilstander, og tilstanden er inntrådt før utlendingen er gitt første gangs oppholdstillatelse.

Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet skal utelukkende være begrunnet i utlendingens personlige forhold og kan bare skje dersom det er adgang til sanksjoner mot norsk borger for tilsvarende forhold.

Når utlending som har søkt første gangs tillatelse vurderes bortvist eller utvist etter denne paragraf eller lovens § 58 første ledd, jf. lovens § 57 første ledd bokstav c, skal søknaden avgjøres snarest mulig og senest innen seks måneder etter fremsettelsen av søknaden. Søkeren har rett til å oppholde seg i riket til søknaden er endelig avgjort.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 182), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 196.Vedtaksmyndighet

Vedtak om bortvisning etter lovens § 57 første ledd bokstav a og b treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jfr. lovens § 57 annet ledd.

Vedtak om bortvisning etter lovens § 57 første ledd bokstav c og d treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 57 annet ledd. Når det ikke er tvil om at det foreligger forhold som nevnt i lovens § 58 første ledd eller forskriftens § 195, treffes vedtak om bortvisning likevel av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.

Dersom sak om bortvisning etter lovens § 57 første ledd ikke er reist innen sju dager, kan utlending som ikke har oppholdstillatelse, bortvises etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter reglene i lovens § 57 første ledd bokstav b, c og d, jf. lovens § 57 tredje ledd. Når det ikke er tvil om at vilkårene i lovens § 57 første ledd bokstav b er oppfylt, treffes vedtak om bortvisning likevel av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.

Vedtak om utvisning etter lovens § 58 treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 58 sjette ledd.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001, tidligere § 183).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

Midlertidig gjennomføring av direktiv 2004/38/EF om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium, jf. lovens § 58b

0Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009).

§ 196a.Hvem som er omfattet av § 196b og § 196c

Ved anvendelsen av bestemmelsene i § 196b og § 196c vil «EØS-borgere» omfatte EFTA-borgere.

Når arbeidstaker som er EØS-borger fra Bulgaria eller Romania, har hatt lovlig opphold med oppholdstillatelse etter lovens § 58a i minst de tolv forutgående månedene, får bestemmelsene i § 196b og § 196c anvendelse.

0Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 196b.Registreringsplikt ved opphold utover tre måneder

En EØS-borger som har gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil tre måneder. EØS-borgere som oppholder seg i riket utover tre måneder, skal registrere seg. Registreringsplikten omfatter arbeidstakere, personer som driver ervervsvirksomhet, personer som skal yte eller motta tjenester, utdanningssøkende og personer som oppebærer faste periodiske ytelser eller har egne midler. Fristen for registrering er tre måneder fra innreisedato.

Registrering og utstedelse av registreringsbevis skjer ved personlig fremmøte hos politiet i oppholdsdistriktet eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere. I tillegg til gyldig identitetskort eller pass kan det kreves fremlagt fra

a.arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende; bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller dokumentasjon på at utlendingen er selvstendig næringsdrivende,
b.tjenesteytere; bekreftelse på avtale om tjenesteytelse,
c.borgere med egne midler; sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke sitt underhold,
d.studenter; bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og en erklæring om at vedkommende råder over tilstrekkelige midler til å dekke sitt underhold.

Politiet utsteder straks et registreringsbevis med opplysning om den registrertes navn, adresse og dato for registrering. Registreringsbeviset skal ikke fornyes.

Kravet til sykeforsikring anses oppfylt ved at EØS-borgeren besitter gyldig Europeisk helsetrygdkort eller privat sykeforsikring.

Det kan ikke fastsettes et bestemt beløp som anses tilstrekkelig, men det må ved vurderingen tas hensyn til EØS-borgerens personlige situasjon. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet tilstrekkelige midler.

Ved utstedelse av registreringsbevis kan politiet hvis absolutt nødvendig, anmode hjemlandet til borgeren og ved behov andre medlemsland, om opplysninger om vedkommende tidligere er oppført i strafferegisteret for å fastslå om vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet. Når politiet avgjør at det ikke skal utstedes registreringsbevis, kan politiet fatte vedtak om bortvisning. Vedtak om bortvisning kan ikke iverksettes før fristen for registrering etter tre måneder er utløpt. Avgjørelsen om ikke å utstede registreringsbevis kan ikke påklages. Et vedtak om bortvisning kan påklages til Utlendingsdirektoratet. Klagen fremsettes for politiet for forberedende behandling.

Arbeidssøkende som kan dokumentere at de er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og aktivt søker arbeid, kan oppholde seg i riket i inntil seks måneder uten at registreringsplikten inntrer. I særlige tilfeller kan det gis opphold utover seks måneder. For arbeidssøkende som får arbeid og som har oppholdt seg i riket i tre måneder eller mer, inntrer registreringsplikten straks arbeidsforholdet påbegynnes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet særlige tilfeller.

0Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 196c.Registreringsplikt for familiemedlemmer som er EØS-borgere

Familiemedlem som selv er EØS-borger og som følger eller gjenforenes med borger nevnt i § 196b første ledd, må registrere seg ved personlig fremmøte hos politiet ved opphold utover tre måneder.

Ved registrering av familiemedlem som nevnt i første ledd, skal det i tillegg til gyldig identitetskort eller pass kreves fremlagt

a.dokument som attesterer familieforholdet,
b.registreringsbevis til den det søkes gjenforening med og
c.dokumentasjon på forsørgelse, i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at familiemedlemmet forsørges av borger nevnt i § 196b. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som er dokumentasjon på forsørgelse.
0Tilføyd ved forskrift 1 sep 2009 nr. 1206 (i kraft 1 okt 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.