Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

Kapittel 4. Inn- og utreise.

Visum (innreisetillatelse), jfr. lovens § 25.

§ 104.Visumplikt.

Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum for å kunne reise inn i riket, jf. lovens § 25. Visum utstedt av Schengen-land er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode, når dette fremgår av visumet. Visum utstedt av Schengen-land for opphold av mer enn tre måneders varighet er gyldig for innreise og opphold i Norge når dette fremgår av visumet, i inntil tre måneder fra første dag i den angitte tidsperiode.

0Endret ved forskrifter 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 27 jan 2003 nr. 82 (i kraft 15 feb 2003)

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 105.Unntak fra visumplikten.

Unntatt fra visumplikt er

a.nordisk statsborger og utenlandsk statsborger med gyldig pass (nasjonalitetspass) fra de stater Norge til enhver tid har inngått visumfrihetsavtale med. Liste over disse stater følger som vedlegg 3 til denne forskrift,
b.utlending som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land og returadgang til dette landet. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på utstederlandets territorium. Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen. Oppholdstillatelse utstedt av Sveits eller Liechtenstein gir rett til visumfri transitt på inntil fem dager gjennom Norge,
c.innehaver av gyldig britisk pass som gir adgang til innreise og opphold i Storbritannia uten begrensninger i samsvar med nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet,
d.innehaver av gyldig identitetsdokument som nevnt i § 102 første ledd, under forutsetning av at innehaveren er statsborger av den stat som har utstedt dokumentet.
e.innehaver av reisedokument som nevnt i § 102 annet ledd for de formål som der er angitt,
f.innehaver av reisebevis for flyktning utstedt i samsvar med overenskomst 15. oktober 1946 eller flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 av stat som har tiltrådt Den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, når det av reisebeviset fremgår at innehaveren har gyldig oppholdstillatelse i eller gyldig returadgang til den stat som har utstedt det. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959 følger som vedlegg 4 til denne forskrift,
g.innehaver av reisebevis for flyktning utstedt som nevnt under bokstav f av stat som har tiltrådt overenskomst 23. november 1957 om flyktningesjømenn. Det er en forutsetning at det fremgår at innehaveren har gyldig returadgang til utstederstaten. Innehaveren må godtgjøre å skulle tiltre stilling på skip i norsk havn eller havn i en stat som har sluttet seg til overenskomsten om flyktningesjømenn, og som innehaveren kan reise til enten direkte eller gjennom noen av de øvrige kontraherende stater. Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 5 til denne forskrift,
h.innehaver av sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jfr. § 100 fjerde ledd. Liste over stater som har tiltrådt konvensjonen følger som vedlegg 6 til denne forskrift,
i.innehaver av gyldig luftfartssertifikat som nevnt i § 101 og for den bruk som der er nevnt,
j.innehaver av filippinsk «Seafarer′s Identification and Record Book» og/eller filippinsk nasjonalitetspass, jf. skipsfartsavtale av 22. oktober 1999 mellom Filippinene og Norge. Innehaveren må forevise skriftlig bekreftelse fra rederen eller rederens representant på at innehaveren skal tiltre stilling på skip i norsk havn,
k.anerkjent flyktning og statsløs og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av et reisedokument utstedt av dette landet,
l.visumpliktig skoleelev som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JIS, når denne reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole,
m.utlending som er borger av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 med vedlegg og til enhver tid gjeldende endringsforordninger.
0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 2 okt 2006 nr. 1115 (i kraft 1 nov 2006), 15 feb 2007 nr. 187 (i kraft 5 mars 2007), 14 des 2009 nr. 1585 (i kraft 19 des 2009).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 106.Vilkår for besøksvisum.

Besøksvisum kan gis for turistbesøk, familiebesøk, offentlig oppdrag, forretningsreise, studiebesøk eller annet formål, når oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse ikke kreves. Visum kan også gis til utlending som har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a og som har til hensikt å søke jobb i Norge, eller som har inngått arbeidskontrakt med arbeidsgiver i Norge. I alle tilfelle kreves det at søkeren har:

1.Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24.
2.Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land, jf. femte ledd.
3.Midler til å dekke frem- og tilbakereise og opphold. Midler til reise og opphold kan eventuelt garanteres for av person bosatt i Norge.

Det er videre som hovedregel et vilkår at søkeren fremlegger dokumentasjon på reise-/sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen-land og ha en minstedekning på 30.000 Euro. Det skal anmerkes i visumetiketten dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring.

Etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet kan besøksvisum gis til søker som nevnt i § 10 annet til fjerde ledd selv om oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse kreves.

Visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, skal gis besøksvisum. Slik utlending er unntatt fra plikten til å betale gebyr, jf. § 110 siste ledd.

Reisedokumentet må være gyldig i minst tre måneder ut over det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlending som har tillatelse til opphold i annet land enn hjemlandet, må ha returadgang til oppholdslandet. Returadgangen må gjelde i minst tre måneder ut over det tidsrom utlendingen gis besøksvisum for. Utlendingsdirektoratet kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.

Visum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jfr. lovens §§ 27 og 29. For øvrig skal visum gis med mindre utenrikspolitiske, sikkerhetsmessige eller innvandringspolitiske hensyn taler mot det, eller det er grunn til å tvile på det oppgitte formål med reisen eller på riktigheten av de øvrige opplysninger som er gitt. Søkeren skal gjøres kjent med at oversittelse av utreisefristen kan medføre utvisning etter lovens § 29, og at utvisning er til hinder for senere innreise.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 19 des 2001 nr. 1621 (i kraft 1 jan 2002), 24 juni 2002 nr. 742 (i kraft 1 juli 2002, endringsforskriften opphevet og deretter gjeninnført ved forskrift 24 mai 2005 nr. 500 pga delvis manglende hjemmel i 2002), 11 mai 2004 nr. 752 (i kraft 1 juni 2004), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 106a.Nasjonalt visum

Når det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller internasjonale forpliktelser, kan visum utstedes til søker som ikke fyller vilkårene i § 106. Slikt visum er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode. Bestemmelsene i § 104 til § 113 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengen-land underrettes, jf. § 127 a og § 127 b.

Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for utstedelse av nasjonalt visum.

0Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 107.Varighet og innhold av besøksvisum.

Besøksvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil tre måneder. Lengste varighet beregnes etter reglene i § 7 annet ledd. Felles visum, jf. § 109 sjuende ledd, gis for opphold av bestemt varighet inntil 30 dager.

Besøksvisum gis vanligvis for én innreise. Ved særlige behov kan det gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av 12 måneder. Etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet kan visum for bestemte kategorier av personer gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av inntil fem år.

Besøksvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengen-land som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvending mot utstedelse, jf. § 110 sjette ledd. Det er en forutsetning at bestemmelsene i lovens § 27 og § 28 ikke får anvendelse. Besøksvisum gir ikke adgang til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i Norge.

Utlending som er i Norge på besøksvisum, og som skal reise ut av Schengen-territoriet, kan av politiet gis visum for ny innreise innen utløpet av den tidsperiode som er gitt i visumet. For innehaver av nasjonalt visum, jf. § 106 a, gjelder tilsvarende ved reise ut av Norge. Returvisum kreves ikke for tilbakereise fra annet nordisk land innen den tid visumet angir. Visum med kortere varighet enn nevnt i første ledd, kan av politiet forlenges inntil maksimal oppholdstid, jf. første ledd og § 106 femte ledd.

I besøksvisum fastsettes dato for siste innreisedag i forhold til besøkets formål. Dato for siste innreisedag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier unntak.

0Endret ved forskrifter 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 26 juni 2001 nr. 1055 (i kraft 1 juli 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005), 2 nov 2007 nr. 1208 (i kraft 15 jan 2008 jf forskrift 3 jan 2008 nr. 1).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 108.Fremgangsmåte ved søknad om besøksvisum.

Søknad om visum fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.

Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengen-territoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til annet lands utenriksstasjon som nevnt i § 110 første ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengen-territoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengen-landene som er hovedbestemmelsessted.

Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte.

Når utlending søker om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jfr. § 11, skal det ikke leveres særskilt søknad om visum, jfr. § 112.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 109.Behandling av søknad om besøksvisum.

Den myndighet som mottar søknaden, jf. § 108 annet ledd, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.

Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.

Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visum og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.

Når utenriksstasjonen avgjør søknad om besøksvisum, jfr. § 110 annet ledd, skal det ene eksemplaret av søknaden med stasjonens merknader påført vedtaksdato registreres, oppbevares og eventuelt sendes Utlendingsdirektoratet etter nærmere retningslinjer gitt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Utenriksdepartementet. Innvilges søknaden, skal dato for utstedelse av visum påføres før oversendelse.

Når utenriksstasjonen ikke selv avgjør søknaden, skal det ene eksemplaret av søknaden med stasjonens merknader sendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Dersom saken haster, kan den forelegges Utlendingsdirektoratet pr. telefon eller annen telekommunikasjon. Innrapportering finner sted etter bestemmelsen i fjerde ledd. Avgjørelsen meddeles vedkommende stasjon for videre underretning til søkeren.

Utlendinger med familiepass, jf. § 98, kollektivpass, jf. § 99 eller annet godkjent felles reisedokument gis felles visum. For utlendinger med kollektivpass er det et vilkår at gruppen består av 5 til 50 personer.

Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller samtykke i utstedelse av felles visum til personer som har individuelle pass og reiser i gruppe som består av 5 til 50 personer. Slikt visum gis på deltakerlisten, som skal inneholde opplysninger om deltakernes fulle navn, fødselsdato, statsborgerforhold og passnummer.

Utlendingsdirektoratet kan fastsette en annen fremgangsmåte ved behandling av visumsøknader fra bestemte kategorier utlendinger.

0Endret ved forskrifter 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 110.Vedtaksmyndighet og utstedelse av besøksvisum.

Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 25 sjette ledd. Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal ha adgang til å utstede norsk visum.

Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Når det med hjemmel i lovens § 25 sjette ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengen-land, kan myndighet til å innvilge søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengen-land.

Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet og/eller utstedelsesadgang, følger som vedlegg 7 til denne forskrift. Liste over andre Schengen-lands utenriksstasjoner som har innvilgelsesmyndighet, følger som vedlegg 8 til denne forskrift.

Søknad om besøksvisum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Når utenriksstasjonen er i tvil om en søknad om besøksvisum skal innvilges eller avslås, jf. særlig § 106 sjette ledd og § 106 a, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad fra utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Nasjonalt visum etter § 106 a kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet.

Utlendingsdirektoratet kan i enkeltsaker og ved fastsettelse av alminnelige retningslinjer instruere norsk utenriksstasjon som er gitt avgjørelsesmyndighet. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 163. Såvidt mulig skal korrespondanse i enkeltsaker skje direkte mellom utenriksstasjonene og Utlendingsdirektoratet. Alminnelige retningslinjer formidles gjennom Utenriksdepartementet.

Søknad om besøksvisum skal forelegges andre Schengen-land til uttalelse når dette følger av retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.

Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, jf. lovens § 25 fjerde ledd. Dersom ett eller flere Schengen-land ikke anerkjenner reisedokumentet eller reiser innvending mot utstedelse, jf. sjette ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.

Senest samtidig med innlevering av søknad om visum, skal det betales et behandlingsgebyr som fastsatt i forskrift 9. mars 2001 nr. 371 om gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.

0Endret ved forskrifter 2 juni 1997 nr. 559, 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001), 21 juni 2004 nr. 962 (i kraft 1 juli 2004), 1 juli 2005 nr. 799 (i kraft 18 juli 2005).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 111.Visum til utlending på lystseilas.

Visumpliktig utlending som har til hensikt å foreta lystseilas i norsk territorialfarvann, må på forhånd skaffe seg spesiell tillatelse til dette. Vanligvis innvilges slik tillatelse bare i tidsrommet 1. mai til 15. september, og bare en gang i løpet av perioden. Senest to måneder før planlagt avreise fra hjemlandet må søknad om visum for hver enkelt deltaker være innlevert til norsk utenriksstasjon. Sammen med visumsøknadene skal det følge egen fortegnelse over samtlige deltakere og opplysninger om fartøyet og seilasen i samsvar med fastsatt skjema.

Samtlige deltakere må ha gyldig reisedokument.

I tillegg til visum til hver enkelt deltaker gis en seilingstillatelse. I tillatelsen angis tidsrommet for tillatt seiling, fartøyets navn, anløpssted for pass- og tollkontroll og seilingsled med angivelse av de havner det er gitt tillatelse til å anløpe. Det er ikke tillatt å anløpe andre havner enn de seilingstillatelsen angir med mindre det foreligger en nødsituasjon.

Visum og seilingstillatelse gis av Utlendingsdirektoratet.

0Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 112.Visum til utlending som gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse eller som omfattes av en gruppearbeidstillatelse.

Når visumpliktig utlending gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, skal utenriksstasjon med utstedelsesadgang gi visum med rett til opphold i syv dager, jfr. lovens § 14 første ledd. Søknad om visum fra utlending som omfattes av en gruppearbeidstillatelse, oversendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

Når arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller individuell tillatelse til arbeid i gruppe er anmerket i utlendingens reisedokument, jfr. §§ 12 femte ledd og 29 fjerde ledd, kan utlendingen uten særskilt visum foreta gjentatte innreiser i riket innenfor den tidsperiode tillatelsen gjelder for. Tilsvarende gjelder for bosettingstillatelse.

0Endret ved forskrift 2 juni 1997 nr. 559.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 113.Nødvisum.

Visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, kan gis nødvisum (innreisetillatelse) når vilkårene i § 106 er oppfylt, dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse.

Selv om vilkårene i § 106 ikke er oppfylt, kan nødvisum gis i form av nasjonalt visum, jf. § 106 a, dersom særlige rimelighetsgrunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum.

Utlending som påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 15 første ledd, jf. lovens § 27 tredje ledd, vil komme til anvendelse, skal gis adgang til innreise uten utstedelse av nødvisum.

Visumpliktig skipsmannskap som fratrer sine stillinger om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, jf. § 114, kan gis felles visum, jf. § 109 sjuende ledd.

Ved utstedelse av nødvisum skal det betales gebyr som fastsatt av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan frafalle gebyret når særlige grunner tilsier det.

0Endret ved forskrifter 13 juni 2000 nr. 575 (i kraft 1 juli 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 113a.Lufthavntransittvisum

Statsborger av stater som nevnt i vedlegg 9 til denne forskrift og innehaver av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en internasjonal flyging.

Unntatt fra slik visumplikt er

a.utlending som har visum for innreise i Norge,
b.utlending som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 10 til denne forskrift,
c.utlending som er unntatt fra visumplikt etter § 105 eller § 163,
d.innehavere av diplomat- og tjenestepass.

Lufthavntransittvisum kan gis når søkeren har:

1.Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24.
2.Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land.
3.Gyldig billett til annet land som er hovedbestemmelsessted.

Lufthavntransittvisum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jf. lovens § 27, § 29, § 57 og § 58, med mindre særlige grunner tilsier unntak.

Reglene i § 109 og § 110 får anvendelse med unntak av § 110 sjette ledd.

0Tilføyd ved forskrift 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001).

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.