§ 54.Registrering av søknad om asyl

Søknad om asyl etter lovens § 17 settes frem skriftlig eller muntlig overfor politiet. Søknaden skal registreres på fastsatt skjema. Søknad om asyl omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 74.

Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om asyl, jf. lovens § 17 fjerde ledd. Det samme gjelder for søkerens ektefelle eller samboer og barn, jf. § 23 annet ledd, som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 9 og § 17 tredje ledd, jf. § 22 og § 23 første ledd bokstav a, b, c og e.

Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. lovens § 33.

Utlending som søker asyl, skal registreres individuelt. Medfølgende barn som søker samtidig med en eller begge foreldre, kan registreres i en av foreldrenes sak. Det skal bringes på det rene om eventuell medfølgende ektefelle eller samboer og barn søker asyl.

Det skal bringes på det rene om søkeren samtykker i at opplysninger om vedkommende innhentes fra andre myndigheter, herunder fra myndigheter i andre land enn hjemlandet, dersom det er av betydning for avgjørelsen av søknaden.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 54a.Registreringsbevis

Asylsøker og familiemedlemmer som nevnt i § 54 annet ledd skal snarest mulig etter ankomst til riket utstyres med registreringsbevis for asylsøker, med mindre bortvisning etter lovens § 27 er under vurdering eller andre særlige grunner taler mot det.

Søkerens ektefelle eller samboer og barn som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 9, men ikke avledet status jf. lovens § 17 tredje ledd, skal utstyres med registreringsbevis dersom de ikke er i besittelse av reisedokument.

Registreringsbeviset gis gyldighet for et bestemt tidsrom av inntil seks måneders varighet. Registreringsbeviset inndras når utlendingen får utstedt reisebevis for flyktning eller utlendingspass, skal forlate riket eller for øvrig får tilbake sitt hjemlands pass. Politiet skal påse at dette blir gjort.

Registreringsbeviset er ikke å anse som dokumentasjon på at de angitte personalopplysninger er korrekte. Det gjelder ikke som reisedokument.

Registreringsbeviset utstedes av politiet. Politiet skal informere om de begrensninger som fremgår av fjerde ledd.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 54b.Adgang til realitetsbehandling av saker etter Dublin II-forordningen

Adgangen til å ta en asylsøknad til realitetsbehandling i Norge når en annen medlemsstat i Dublin-samarbeidet er ansvarlig, jf. Dublin II-forordningens artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel 3 nr. 1 og artikkel 5-14, skal benyttes dersom asylsøkeren har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å gi vedkommende beskyttelse, jf. lovens § 17 annet ledd.

Når tilknytningen er familiemedlemmer i riket, skal definisjonen av familiemedlem i Dublin II-forordningens artikkel 2 i) legges til grunn.

Når vilkårene i første eller annet ledd ikke er oppfylt, skal adgangen til å ta en asylsøknad til realitetsbehandling kun benyttes dersom det foreligger særlige grunner. Helsemessige forhold skal som hovedregel ikke anses som slik grunn.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 55.Asylintervju

Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, skal asylintervju foretas snarest mulig. Asylsøkere over 18 år skal intervjues atskilt. Søkerens ektefelle eller samboer bør som regel intervjues personlig, selv om vedkommende ikke søker asyl.

Intervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Utlendingsdirektoratet skal klarlegge om søkeren i kraft av sitt asylgrunnlag eller ut fra sin livssituasjon har særlige behov under intervjusituasjonen. Kvinner skal spørres om de ønsker at intervjuer og/eller tolk skal være kvinne. Slike ønsker og andre særskilte behov skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.

Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet, kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om at tolken har taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13 flg., og at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffelovens § 121.

Før intervjuet tar til, skal søkeren oppfordres til å forklare seg sannferdig og fullstendig og orienteres om at uriktige opplysninger eller fortielse av forhold av vesentlig betydning vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen. Det skal videre opplyses om at det er forbundet med straffansvar å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 47 første ledd bokstav b. Søkeren skal gjøres kjent med at de opplysninger som gis under intervjuet vil danne grunnlag for avgjørelsen av søknaden, sammen med opplysninger gitt ved registreringen av asylsøknaden og i eventuell egenerklæring.

Søkeren skal gis anledning til å forklare seg med egne ord. Intervjueren skal så langt det er mulig avklare motstridende opplysninger.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 55a.Særskilt om intervju av barn

Barn har uavhengig av asylgrunnlag og livssituasjon særlige behov under intervjusituasjonen.

Søker under 18 år som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren, skal alltid ha hjelpeverge eller fullmektig til stede under intervjuet. Intervjuet skal så vidt mulig foretas innen 14 dager etter at søknad er fremsatt.

Den totale livssituasjonen til medfølgende barn skal klarlegges under intervjuet av foreldrene. I den forbindelse skal det avholdes en samtale med barnet med mindre det anses åpenbart unødvendig eller foreldrene motsetter seg dette. Minst en av foreldrene må være til stede under samtalen.

For øvrig gjelder bestemmelsene i § 55 så langt de passer.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.

§ 56.Vedtak og vedtaksmyndighet

Utlendingsdirektoratet avgjør søknad om asyl etter lovens § 17, jf. lovens § 21 første ledd. Utlendingsdirektoratet skal påse at asylsøknaden er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes.

Når søknaden innvilges, skal flyktningen skriftlig gjøres kjent med virkningen av asyl og med at innvilget asyl kan tilbakekalles, jf. § 63 og § 64.

Er vilkårene for asyl ikke oppfylt, skal Utlendingsdirektoratet vurdere om utlendingen skal eller bør gis tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, jf. § 21 første til femte ledd.

Gis utlendingen ikke tillatelse til opphold i riket, skal Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om bortvisning etter § 119 når vilkårene er oppfylt.

Finner Utlendingsdirektoratet det i en asylsak åpenbart at vilkårene i lovens § 15 første ledd ikke er oppfylt, eller har utlendingen søknad om asyl til behandling i et annet land eller har fått avslag på slik søknad der, skal det settes en kortere frist enn tre uker for innlevering av eventuell anmodning om utsatt iverksetting. Ved fastsettelse av fristen tas det hensyn til behovet for rask iverksetting.

Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.