Verktøylinje
Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Utlendingsforskriften
-
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. (§§ 1 - 5a)
-
Virkeområde, jfr. lovens § 1. (§1)
- § 1. Virkeområde.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Kapittel 2. Arbeid, opphold og bosetting m.m.
Bosettingstillatelse, jfr. lovens § 12.
§ 43.Rett til bosettingstillatelse.
Utlending som de siste tre år har oppholdt seg sammenhengende i riket, jf. § 44, med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse, dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd. Det er en forutsetning at vilkårene for den gitte tillatelse fortsatt er oppfylt. Det er et vilkår at søkeren i tillegg har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
Utlending som de siste fire år har oppholdt seg sammenhengende i riket med tillatelse etter § 21 a i tre år og deretter i ett år enten har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse etter § 21 eller § 21 a, eller asyl, jf. § 63, har etter søknad rett til bosettingstillatelse, dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd. Det er en forutsetning at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt. Det er et vilkår at søkeren i tillegg har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
Dersom søkeren blir siktet for et forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd, stilles søknad om bosettingstillatelse i bero både når den er innkommet før og etter siktelsen. Søknaden kan tidligst innvilges når skyldspørsmålet er endelig avgjort.
Når det foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd og utlendingen ikke blir utvist, kreves det mer enn tre års sammenhengende opphold i riket for at bosettingstillatelse skal gis.
Barn født i riket av foreldre som oppholder seg i riket, får bosettingstillatelse uten forutgående oppholdstid når søknad om dette settes frem innen ett år etter fødselen og foreldrene senest på dette tidspunktet har søkt og fyller vilkårene for å få bosettingstillatelse. Adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav d, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med bosettingstillatelse, får bosettingstillatelse uten foregående oppholdstid og uten gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket og søknad fremsettes innen ett år etter innreisen.
Bosettingstillatelse som er gitt selv om vilkårene for tillatelsen ikke var oppfylt, er likevel gyldig, med mindre utlendingen i søknaden mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. lovens § 13.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf§ 44.Kravet om tre års sammenhengende opphold i riket.
Kravet om sammenhengende opphold i riket de siste tre år anses oppfylt når utlendingen ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen. Utlending med arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd bokstav a eller d kan i tillegg oppholde seg utenfor riket i inntil åtte måneder til sammen når oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.
Utgangspunkt for beregning av oppholdstiden er det tidspunkt da utlendingen ble innvilget arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse uten begrensninger. Når utlending innvilges slik tillatelse før innreise, er utgangspunktet for beregningen av oppholdstiden dato for melding til politiet, jfr. § 51. For utlending som har fått innvilget asyl i medhold av lovens § 17, legges søknadstidspunktet til grunn. For utlending som er overført til riket etter lovens § 22, legges ankomsttidspunktet til grunn.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf§ 44a.Bosettingstillatelse etter tilbakekall av norsk statsborgerskap
Den som får norsk statsborgerskap tilbakekalt etter lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 26 første ledd på grunn av manglende løsning fra annet statsborgerskap har rett til bosettingstillatelse etter denne bestemmelsen, med mindre vedkommende omfattes av utlendingsloven § 6 tredje ledd (nordisk borger) eller utlendingsloven kapittel 8 (utlending som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen).
Bosettingstillatelse gis samtidig med vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf§ 45.Når bosettingstillatelse kan gis.
Bosettingstillatelse kan gis til utlending som ikke fyller vilkårene etter § 43, § 44 og § 44a, jf. lovens § 12 første ledd, når utlendingen i minst ett år har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og
Bosettingstillatelse kan gis til ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt. Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf§ 46.Varighet og innhold av bosettingstillatelse.
Bosettingstillatelse gis fra vedtakstidspunktet.
Bosettingstillatelse gir rett til opphold og generell adgang til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i hele riket uten tidsbegrensning, jfr. lovens § 12 annet ledd.
Tillatelsen gir utvidet vern mot bortvisning og utvisning, jfr. lovens § 30.
Tillatelsen gir adgang til gjentatte innreiser i riket, jfr. § 112 annet ledd.
Politiet anmerker tillatelsen i utlendingens reisedokument. Er dette ikke mulig, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument som bare er gyldig dokumentasjon sammen med reisedokumentet. Dersom utlendingen ikke har gyldig reisedokument, anmerkes tillatelsen på særskilt dokument, der det skal fremgå at utlendingen ikke har gyldig reisedokument. Som hovedregel må utlendingen møte personlig for å få anmerket tillatelsen.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf§ 47.Fremgangsmåte ved søknad om bosettingstillatelse.
Søknad om bosettingstillatelse fremmes på fastsatt skjema.
Søknaden innleveres til politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf§ 48.Vedtaksmyndighet.
Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jfr. lovens § 12 tredje ledd.
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om bosettingstillatelse etter § 43 første og annet ledd, jf. § 44, og § 43 femte ledd første punktum. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet myndighet til å innvilge søknader også i andre tilfeller, når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt.
Bestemmelsene i § 39 får tilsvarende anvendelse ved søknad om bosettingstillatelse.
Når bosettingstillatelse ikke gis etter bestemmelsene i §§ 43 flg., behandles søknaden etter bestemmelsene i §§ 32-42.
Vedtak om bortfall av bosettingstillatelse og om adgang til å oppholde seg utenfor riket, jf. § 49, treffes av Utlendingsdirektoratet.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf§ 49.Bortfall av bosettingstillatelse.
Bosettingstillatelse faller bort når innehaveren har hatt bopel eller faktisk opphold utenfor riket sammenhengende i mer enn to år, jf. lovens § 12 fjerde ledd.
Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses også å være sammenhengende dersom utlendingen i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år. Opphold i utlandet på til sammen under to måneder per kalenderår regnes likevel ikke som opphold i utlandet. Dersom utlendingen oppholder seg 15 måneder i Norge mellom to utenlandsopphold, begynner ny toårsfrist å løpe.
Utlending kan etter søknad gis adgang til å oppholde seg utenfor riket i mer enn to år i sammenheng uten at tillatelsen faller bort, dersom utlendingen
Ved avgjørelsen av hvor lenge utlendingen skal gis adgang til å oppholde seg utenfor riket uten at tillatelsen faller bort, skal det legges vekt på hvor lang forutgående botid søkeren har hatt i riket og formålet med oppholdet utenfor riket.
Søknad om adgang til fravær fra riket skal fremmes i god tid før toårsfristens utløp.
Opphevet fra 1 jan 2010, jf ny forskrift 15 okt 2009 nr. 1286.
🔗Del paragraf