Loven og denne forskrift gjelder for utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, ansatte i mellomstatlige organisasjoner og oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer, deres ektefeller eller samboere og forsørgede barn og utlendinger som er i privat tjeneste hos personer som nevnt, med de unntak og presiseringer som følger av §§ 159 til 164. Det samme gjelder for utlendinger som er hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon.
Loven og denne forskrift får anvendelse på den norske del av kontinentalsokkelen og for Jan Mayen, med de unntak og presiseringer som følger av §§ 165 til 169.
Loven og denne forskrift gjelder ikke for Svalbard, med mindre noe annet følger av § 170.
Loven og denne forskrift gjelder ikke for norske skip i utenriks fart, med mindre noe annet følger av § 171.
For utlending som omfattes av EØS-avtalen, er det gitt særlige regler i kapittel 8 i loven og denne forskrift, jf. §§ 172 til 196. I tillegg gjelder bestemmelsene i de øvrige kapitlene så langt de passer.
§ 2a første til tredje ledd skal lyde:
Selv om de fastsatte vilkårene for første gangs arbeidstillatelse er oppfylt, har utlending som har eller har hatt oppholdstillatelse i medhold av § 4 første ledd, likevel ikke rett til slik tillatelse før etter fem års opphold utenfor riket, med unntak av tillatelse etter § 5 første ledd bokstav a. Tillatelse kan nektes når dette anses å være i samsvar med forutsetningene for at første gangs tillatelse i medhold av § 4 første ledd ble gitt. Utlending fra region fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan likevel gis tillatelse etter § 4a og § 5 tredje ledd bokstav a.
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av de særskilte retningslinjene for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, gitt med hjemmel i § 4a første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, gis som hovedregel ikke første gangs arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd og § 5 første ledd bokstav b og tredje ledd bokstav b og c før etter fem års opphold i hjemlandet.
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av § 4a første ledd bokstav h, gis som hovedregel ikke ny tillatelse etter §§ 3 til 5a før etter fem års opphold utenfor riket, med unntak av tillatelse etter § 4 første ledd.
§ 2a nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 4 første ledd siste punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
§ 4a første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
§ 4a første ledd bokstav d skal lyde:
d)
ansatt i utenlandsk statsselskap eller multinasjonalt selskap i riket og er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, når kompetansen anses som nødvendig for virksomheten,
§ 4a første ledd bokstav f til h skal lyde:
f)
journalist eller annet personell i utenlandsk avis, radio eller fjernsyn, når søkeren er ansatt og lønnet av utenlandsk arbeidsgiver,
g)
idrettsutøver som selv skal delta i utøvelse av idrett på høyt nivå, eller som skal være trener for idrett på høyt nivå. Det er et vilkår at søkeren har drevet tilsvarende idrett eller hatt tilsvarende arbeid i utlandet i de senere år, og at kompetansen anses som absolutt nødvendig for virksomheten. Uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund, eller
h)
fredskorpsdeltaker engasjert av norsk samarbeidspartner til Fredskorpset i henhold til Fredskorpsets vedtekter. Det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland ved engasjementets utløp, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur.
§ 4a annet ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, eller
§ 4a tredje ledd skal lyde:
Utlending fra region fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har eller har hatt tillatelse etter § 4 første ledd eller etter de særskilte retningslinjene gitt med hjemmel i denne paragrafs første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, kan som hovedregel ikke gis tillatelse etter denne paragraf i til sammen mer enn fire år.
§ 5 første ledd bokstav c annet og tredje punktum skal lyde:
Søkerne må være russiske borgere fra Barentsregionen. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvilke næringer det kan rekrutteres arbeidskraft til etter denne bestemmelsen.
§ 5 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a)
skal arbeide innen typisk sesongregulert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling, og at vedkommende arbeidskontor samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Tillatelse kan gis for inntil tre måneder, som også kan fordeles på flere tillatelser til arbeid hos samme eller forskjellige arbeidsgivere for til sammen inntil tre måneder pr. kalenderår. Varigheten av en tillatelse beregnes fra den dato utlendingen reiste inn i riket,
§ 5 tredje ledd bokstav d siste punktum skal lyde:
Søkerne må være fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
§ 5 femte ledd skal lyde:
Utlending som har hatt tillatelse etter første ledd bokstav c, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter to års opphold utenfor riket. Utlending som har hatt tillatelse etter tredje ledd bokstav a i tre måneder, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter seks måneders opphold utenfor riket.
§ 5a femte ledd skal lyde:
Russisk borger som har hatt tillatelse etter første ledd, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse. Russisk borger som har hatt tillatelse etter annet ledd, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter fem måneders opphold utenfor riket.
§ 10 annet ledd bokstav j skal lyde:
j)
omfattes av EØS-avtalen, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens kapittel 2, eller
§ 11 skal lyde:
§ 11.Fremgangsmåte ved søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 6 fjerde ledd
Søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.
Når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det land søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det land der søkeren har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse de siste seks måneder. Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte. Det kan kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også når søkeren er under 18 år. En person over 18 år kan søke på vegne av slik søker som ikke kan fylle ut og underskrive søknaden selv. Denne personen må møte sammen med søkeren når det kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte, jf. annet ledd, eller når det kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden, jf. § 12 første ledd.
Dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at herboende søker på vegne av søker under 18 år og fremmer søknaden fra riket, jf. femte ledd. Unntaksvis kan slikt samtykke også gis når søkeren er over 18 år.
Søknad fra riket, jf. fjerde ledd og § 10, fremmes gjennom politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold.
Søknad som fremmes i strid med bestemmelsene i annet til fjerde ledd, avslås på dette grunnlaget.
§ 12 overskriften og første til tredje ledd skal lyde:
§ 12.Behandling av søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse
Den myndighet som mottar søknaden, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.
Når søknad fremmes gjennom myndighet i et annet land enn det søkeren er borger av, skal denne myndigheten innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.
§ 22 tredje ledd første punktum skal lyde:
De nærmeste familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 4, § 4a, § 5 første ledd bokstav a og b, § 29 fjerde ledd, § 165 fjerde ledd og § 166 sjette ledd kan gis oppholdstillatelse.
§ 24 første ledd bokstav g første punktum skal lyde:
g)
helsøsken under 18 år uten mor, far eller annen omsorgsperson i hjemlandet eller oppholdslandet og uten mor eller far i annet land.
§ 24 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:
Ny tillatelse etter denne bestemmelsen kan gis etter ett års opphold utenfor riket.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Søknaden fremmes for vedkommende fylkesarbeidskontor når det gjelder landbaserte oppdrag, og for den myndighet som er fastsatt når det gjelder oppdrag på kontinentalsokkelen, jf. § 166 femte ledd.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Dersom søknad er mottatt av fylkesarbeidskontoret eller den myndighet som er fastsatt når det gjelder oppdrag på kontinentalsokkelen, jf. § 166 femte ledd, kan arbeidsgiveren gis foreløpig gruppearbeidstillatelse i påvente av at søknaden avgjøres, og den enkelte arbeidstaker kan da gis foreløpig individuell tillatelse til arbeid i gruppen.
§ 45 nytt annet ledd skal lyde:
Bosettingstillatelse kan gis til ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt.
§ 56 første ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 tredje ledd.
Asylsøker kan gis midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse inntil søknad om asyl er avgjort i første instans, jf. lovens § 17 sjette ledd.
§ 61 annet ledd skal lyde:
Etter at søknad om asyl er avslått i første instans, gjelder gitt tillatelse fortsatt dersom klage fremsettes og gis oppsettende virkning. Klager som ikke allerede har midlertidig tillatelse, kan etter anmodning gis slik tillatelse forutsatt at vilkårene i første ledd er oppfylt og klagen er gitt oppsettende virkning.
§ 62 første til tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Anmodning om midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter § 61 annet, tredje og fjerde ledd settes frem for politiet.
Midlertidig tillatelse gis av Utlendingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse, jf. lovens § 17 sjette ledd. Direktoratet kan gi retningslinjer om saksbehandlingen.
Tillatelse etter § 61 første ledd anmerkes i registreringsbevis for asylsøker, jf. § 57. Det skal fremgå at tillatelsen bare gjelder inntil søknad om asyl er avgjort i første instans.
Mellomoverskriften før § 65 skal lyde:
Reisebevis for flyktning og utlendingspass, jf. lovens § 19 og § 21
§ 75 nytt annet ledd skal lyde:
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om reisebevis for flyktning eller utlendingspass til barn under 16 år når
a)
begge foreldrene har eller får reisebevis eller utlendingspass, eller
b)
barnet er blitt gjenforent med eller kom sammen med en av foreldrene, og denne har eller får reisebevis eller utlendingspass.
§ 75 nåværende annet til sjette ledd blir tredje til sjuende ledd.
§ 78 første ledd skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 22 første ledd.
§ 80 første ledd første punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratets vedtak om overføring kan bare påklages til Utlendingsnemnda av den hvis sak det uttrykkelig er tatt stilling til, jf. lovens § 22 tredje ledd.
§ 86 tredje ledd skal lyde:
Vedkommende stasjonssjef har ansvaret for passkontroll av alliert militærpersonell som følger fly som nevnt i § 161 første ledd.
§ 89 skal lyde:
Utlending som plikter å ha visum for innreise i riket eller for innreise i annet nordisk land, eller som benytter sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, kan pålegges å fylle ut innreisekort etter retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.
§ 108 første og annet ledd skal lyde:
Søknad om visum fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.
Visumsøknaden fremmes for norsk utenriksstasjon eller annet lands utenriksstasjon som nevnt i § 110 første ledd. Som hovedregel skal søknaden innleveres ved personlig fremmøte.
§ 109 første til tredje ledd skal lyde:
Den myndighet som mottar søknaden, jf. § 108 annet ledd, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.
Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.
§ 110 femte ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 163.
§ 115 første ledd første punktum skal lyde:
Når det anses nødvendig, skal politiet kreve garanti av skipets eier, leier, fører eller agent for de utgifter denne hefter for etter § 158, jf. lovens § 46 fjerde ledd, når utenlandsk sjømann går i land uten tillatelse fra politiet.
§ 121 tredje ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 tredje ledd.
§ 126 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom vedtak om utvisning ikke er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda sist har vurdert saken, skal politiet varsle Utlendingsdirektoratet før iverksetting finner sted.
Nåværende §§ 128a, 129, 129a og 129b blir §§ 129 til 132.
§ 130 første ledd skal lyde:
Fotografi og fingeravtrykk tatt med hjemmel i § 129 skal oppbevares i den enkelte utlendingssak.
§ 132 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fingeravtrykk tatt i medhold av § 129 første og tredje ledd skal slettes.
Overskriften før § 133 skal lyde:
Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a
Nye §§ 133 til 137 skal lyde:
§ 133.Krav til Utlendingsnemndas direktør og nemndledere
Utlendingsnemnda ledes av en direktør, jf. lovens § 38a annet ledd. Nemnda skal videre ha nemndledere i heltids- eller deltidsstilling. Direktørens arbeidsområde omfatter også funksjonen som nemndleder. Direktøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere i domstolloven § 53 første ledd og § 54 annet ledd. Direktøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for seks år og nemndlederne for fire år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode.
§ 134.Oppnevning av nemndmedlemmer
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner, jf. lovens § 38a tredje ledd. Det kan bare foreslås personer som er norske statsborgere mellom 18 og 70 år, er bosatt i Norge og har sagt seg villige til å påta seg vervet. De må også være vederheftige og fylle kravene til vandel i henhold til domstolloven § 66a. Nemndmedlemmene opptrer utelukkende på vegne av seg selv.
Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes. De oppnevnes for fire år i et antall som fordeles likt mellom dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund til sammen, og de humanitære organisasjonene, og kan gjenoppnevnes én gang. Hvert kjønn skal være representert med minst 40% av medlemmene, jf. likestillingsloven § 21 første ledd.
Departementet fastsetter også hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere. Departementet kan gi retningslinjer om hvor mange nemndmedlemmer den enkelte organisasjon kan foreslå.
Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme instansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin taushetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det.
Nemnda skal ha et koordineringsutvalg med en nemndleder som leder og fire medlemmer, ett fra hver medlemsgruppe, jf. lovens § 38a fjerde ledd, hvorav to medlemmer av hvert kjønn. Utvalget oppnevnes av departementet for fire år, fortrinnsvis blant dem som har erfaring med nemndarbeidet.
Utvalget behandler spørsmål om alminnelige retningslinjer for nemndas arbeid mv. Utvalget vurderer bl.a. hvorvidt ulike nemnder har lagt til grunn samme tolking av regelverket og samme skjønnsutøvelse i sine vedtak. Det vurderer også hvorvidt nemndledernes praksis er den samme når det gjelder beslutninger om behandlingsform og adgang til personlig fremmøte, jf. § 138 første ledd og § 142 første ledd. Utvalget gir råd til direktøren om hva som bør være praksis på aktuelle områder. Direktøren kan gi interne generelle retningslinjer om behandlingen av enkeltsaker, skjønnsutøvelse mv., men kan ikke instruere i den enkelte sak.
Utvalget er underlagt direktørens instruksjonsmyndighet.
Nemndas møter foregår for lukkede dører, jf. lovens § 38a femte ledd. Nemndlederen kan gi adgang for andre enn klageren til å møte og avgi uttalelse, jf. § 142 femte ledd og lovens § 38b fjerde ledd. Dersom det fremkommer opplysninger for nemnda som det anses påkrevd at klageren får uttale seg om for å kunne ivareta sitt tarv på en forsvarlig måte, skal det gis anledning til det.
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter utlendingsloven eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a sjette ledd. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Justisdepartementets vedtak etter utlendingsloven før 1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak etter utlendingsloven etter 1. januar 2001 eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i sakene.
Overskriften før § 138 skal lyde:
Behandlingsformer mv. i Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38b
Nye §§ 138 til 143 skal lyde:
§ 138.Behandlingsform i Utlendingsnemnda
Nemnda bestemmer selv behandlingsformen for den enkelte sak, jf. lovens § 38b tredje ledd. Når dette ikke fremgår av generelle retningslinjer, treffes beslutningen av en nemndleder.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om behandlingsform, jf. lovens § 38b femte ledd.
§ 139.Avgjørelse av saker etter lovens § 38b første ledd
I saker som behandles etter lovens § 38b første ledd, deltar en leder og to medlemmer, det ene fra dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund, det andre fra dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Det skal som hovedregel være ett medlem av hvert kjønn.
Sakene avgjøres ved flertallsvedtak, jf. lovens § 38b tredje ledd.
I asylsaker stemmes det først over om klageren skal innvilges tillatelse. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over om klageren skal gis asyl. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over oppholdsgrunnlaget, herunder om tillatelsen skal gis med begrensninger.
I utvisningssaker stemmes det først over om klageren skal utvises. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over varigheten av innreiseforbudet. Blir det ikke flertall for noen varighet, gjelder den varigheten som er nest gunstigst for klageren.
Det skal fremgå av vedtaket hvem som har deltatt i behandlingen av saken. Vedtaket skal inneholde en fremstilling av saksforholdet og en begrunnelse for resultatet. Det skal fremgå hvem som eventuelt har dissentert, og dissensen skal være begrunnet.
§ 140.Nemndlederes kompetanse til å avgjøre klager alene
En nemndleder alene kan avgjøre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jf. lovens § 38b annet ledd første punktum. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, jf. lovens § 38b annet ledd annet punktum. Saker som nevnt i annet og tredje ledd anses som saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.
En nemndleder alene kan opprettholde Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at
a)
klageren ikke fyller vilkårene for slik tillatelse det er søkt om,
b)
klageren ikke fyller vilkårene for at det gjøres unntak fra kravet om at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. lovens § 6 fjerde ledd,
c)
vedtak om bortvisning eller utvisning bør opprettholdes,
d)
vilkårene for tilbakekall etter lovens § 13 eller § 56 er til stede,
e)
vilkårene for å tilbakekalle innvilget asyl etter lovens § 18 annet ledd er til stede,
f)
vilkårene for å inndra reisebevis for flyktning eller utlendingspass etter lovens § 19 fjerde ledd er til stede.
En nemndleder alene kan omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at
a)
klageren fyller vilkårene for slik tillatelse det er søkt om,
b)
klageren fyller vilkårene for at det gjøres unntak fra kravet om at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. lovens § 6 fjerde ledd,
c)
vedtak om bortvisning eller utvisning bør omgjøres,
d)
vilkårene for tilbakekall etter lovens § 13 eller § 56 ikke er til stede,
e)
vilkårene for å tilbakekalle innvilget asyl etter lovens § 18 annet ledd ikke er til stede,
f)
vilkårene for å inndra reisebevis for flyktning eller utlendingspass etter lovens § 19 fjerde ledd ikke er til stede.
En nemndleder alene kan også avgjøre andre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.
§ 141.Nemndlederes kompetanse til å avgjøre alene anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda
En nemndleder alene kan avgjøre anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, jf. lovens § 38b annet ledd.
Under behandlingen av anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda kan en nemndleder alene beslutte at det ikke skal tas hensyn til opplysninger, dokumenter eller andre bevismidler som kunne ha vært gitt eller fremlagt under den tidligere behandlingen av saken, jf. lovens § 38b annet ledd. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket som følge av innholdet av bevismidlene.
Dersom vilkåret om at det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, ikke anses oppfylt, behandles anmodning om omgjøring etter bestemmelsene i §§ 139 og 140.
Nemnda kan gi klager adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter lovens § 38b første ledd, jf. lovens § 38b fjerde ledd. Når det er besluttet at en sak skal behandles på denne måten, skal nemnda underrette klageren om dette og sette en frist for tilbakemelding på om klageren vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.
Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak om
a)
avslag på søknad om asyl når det heller ikke er gitt tillatelse etter lovens § 8 annet ledd,
b)
avslag på søknad om familiegjenforening fremmet fra riket av asylsøkers familiemedlem som ikke selv har søkt asyl,
c)
avslag på søknad om avledet flyktningstatus, jf. lovens § 17 tredje ledd,
d)
at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jf. lovens § 21 annet ledd,
e)
tilbakekall av innvilget asyl og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlendingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse,
f)
tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,
g)
tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,
h)
utvisning av utlending som har påberopt seg vern mot forfølgelse etter lovens § 15.
Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når klagerens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum og når nemnda anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.
Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan bl.a være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 tredje ledd, jf. § 37 sjette ledd.
Klager som er gitt adgang til å møte, har rett til å møte sammen med advokat eller en annen representant, jf. lovens § 38b fjerde ledd.
Klageren skal avgi uttalelse og besvare eventuelle spørsmål fra nemnda. Han eller hun kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. lovens § 44 annet ledd. Nemnda kan avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra klageren, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til personlig fremmøte, når disse ikke anses å ha betydning for saken. Klageren har ikke adgang til å være til stede under nemndas videre behandling av saken.
For å få saken så godt opplyst som mulig, kan nemnda innkalle andre til å møte personlig.
Saken skal som hovedregel utsettes dersom klageren har gyldig forfall. Som gyldig forfall regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til klageren, og omstendigheter som medfører at klageren ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for beslutninger om personlig fremmøte, jf. lovens § 38b femte ledd.
Sekretariatet treffer vedtak i saker der det er gitt vedtaksmyndighet, jf. § 140 første ledd.
Sekretariatet forbereder saker det ikke har vedtaksmyndighet i og legger dem til en nemndleder med forslag til behandlingsform.
Sekretariatet har også en rekke andre oppgaver i tilknytning til behandlingen av sakene og nemndas arbeidsområde for øvrig.
Nåværende §§ 130 til 175 blir §§ 144 til 189. Nåværende § 176 (opphevet) utgår. Nåværende §§ 177 til 189 blir §§ 190 til 202.
§ 145 første ledd annet punktum skal lyde:
Politiet skal også informere om det offentliges adgang til å kreve refusjon når det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. § 146.
§ 146 annet og tredje ledd skal lyde:
Når Utlendingsnemnda finner grunn til å reise spørsmål om slik refusjon, sendes saken til vedkommende fylkesmann, som avgjør om refusjon skal kreves.
Når Utlendingsdirektoratet antar at bestemmelsen i første ledd kan komme til anvendelse, sendes saken til Utlendingsnemnda.
§ 147 annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet kan opprette advokatvaktordninger til å bistå utlending i sak om bortvisning eller asyl.
§ 149 skal lyde:
§ 149.Vedtaksmyndighet
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak i sak etter § 148 etter å ha innhentet uttalelse fra Forsvarets overkommando og Politiets overvåkingstjeneste.
Mellomoverskriften før § 159 skal lyde:
Diplomater mv., jf. lovens § 48 annet ledd
§ 160 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 160.Arbeid og opphold for ektefelle eller samboer og barn av utlending som nevnt i § 159, jf. kapittel 1 og 2
Ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som nevnt i § 159 første ledd er unntatt fra kravet etter § 7 om oppholdstillatelse når vedkommende er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet.
§ 160 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, og barn, jf. § 23 første ledd bokstav c og e, av utlending som nevnt i § 159 annet ledd, kan gis oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse i medhold av lovens § 8 annet ledd når sterke menneskelige hensyn taler for det.
§ 161 tredje ledd skal lyde:
Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd kan ikke pålegges å fylle ut innreisekort, jf. § 89, når hovedpersonen kan forevise identitetskort utstedt av Utenriksdepartementet.
§ 162 første ledd ny bokstav e skal lyde:
e)
utlending med FN Laissez Passer reisedokument utferdiget i henhold til særskilt avtale med FN,
§ 162 nåværende bokstav e blir ny bokstav f.
§ 163 første ledd første punktum skal lyde:
Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd og utlending som kommer til riket i offentlig oppdrag, må ha visum dersom visumplikt består mellom Norge og den stat utlendingen representerer og det ellers ikke er gjort spesielle unntak.
§ 163 tredje ledd første punktum skal lyde:
Unntatt fra visumplikt er utlending som nevnt i § 162 første og annet ledd og deres ektefelle eller samboer og forsørgede barn, og utlending som nevnt i § 162 tredje ledd.
§ 165 annet ledd skal lyde:
Flyttbar innretning som er knyttet til fast innretning, og flyttbar innretning som er gått over i permanent produksjonsfase, anses som fast innretning, jf. § 166.
§ 166 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder utlending som akter å ta arbeid på innretning som nevnt i § 165 annet ledd.
§ 167 første og annet ledd skal lyde:
Politiet har når som helst adgang til innretning som nevnt i § 165 og § 166 for å foreta pass- og grensekontroll.
Når det gis samtykke til inn- eller utreise over annet enn godkjent grenseovergangssted i forbindelse med arbeid som nevnt i § 165 og § 166, jf. § 85 tredje ledd, skal det stilles som vilkår at utgifter til transport og opphold i forbindelse med kontroll som nevnt i første ledd dekkes av arbeidsgiver.
§ 171 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 114 til 117 og § 152 får anvendelse for norsk skip i utenriks fart som anløper norsk havn.
§ 174 skal lyde:
§ 174.Rett til oppholdstillatelse
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, har etter søknad rett til oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem og søkeren fyller vilkårene fastsatt i § 175, § 176, § 177 eller § 178, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven, jf. lovens § 51 tredje ledd.
§ 179 skal lyde:
§ 179.Oppholdstillatelse til familiemedlemmer til utlending som nevnt i §§ 175 til 178
Familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av lovens § 51 første ledd, gis etter søknad oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven. Det må fremlegges attest fra vedkommende myndighet i hjemlandet eller seneste oppholdsland, der slektskapsforholdet bekreftes.
For familiemedlem til utlending som nevnt i § 175 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at utlendingen disponerer bolig. For familiemedlem til utlending som nevnt i § 177 og § 178 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at underholdet er sikret og at familiemedlemmet er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Dersom de vilkår som fremgår av første ledd er oppfylt og underholdet er sikret, kan oppholdstillatelse også gis til andre familiemedlemmer o.l. enn nevnt i § 180, når de forsørges av utlendingen eller tilhører utlendingens husstand i hjemlandet og dokumenterer dette. Det kan stilles krav om at utlendingen disponerer bolig og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet til dokumentasjon av underhold, sykeforsikring og tilhørighet til husstand.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også for familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har bosettingstillatelse, jf. lovens § 12 første ledd, og faller inn under § 175, § 176, § 177 eller § 178.
§ 180 skal lyde:
§ 180.Hvem som er familiemedlemmer
Som familiemedlemmer til utlending som faller inn under lovens § 51 første ledd eller forskriftens § 179 femte ledd, regnes:
a)
ektefelle eller samboer som nevnt i § 23 første ledd bokstav b,
b)
slektning i nedstigende linje av utlending som faller inn under § 175 eller § 176 og/eller utlendingens ektefelle, når slektningen er under 21 år eller blir forsørget av dem,
c)
slektning i nedstigende linje av utlending som faller inn under § 177 eller § 178 og/eller utlendingens ektefelle, når slektningen blir forsørget av dem,
d)
slektning i oppstigende linje av utlending som faller inn under § 175, § 176 eller § 177 eller utlendingens ektefelle, når slektningen blir forsørget av dem.
§ 181 skal lyde:
§ 181.Kfo. (EØF) nr. 1251/1970 artikkel 1
Bestemmelsene i denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188) kommer til anvendelse på statsborgere i en EØS-stat som har arbeidet som lønnstakere på en annen EØS-stats territorium samt på deres familiemedlemmer etter artikkel 10 i Rfo. (EØF) nr. 1612/1968 om fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet, jf. lov av 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr 1612/68 og nr 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere mv innenfor EØS.
§ 183 nr. 1 skal lyde:
1. De av arbeidstakerens familiemedlemmer som er nevnt i artikkel 1 i denne forordning (forskriftens § 181), og som bor sammen med vedkommende på en EØS-stats territorium, skal ha rett til å bli boende der fast, dersom arbeidstakeren har rett til fast opphold på denne stats territorium i henhold til artikkel 2 (forskriftens § 182), og de beholder retten også etter arbeidstakerens død.
§ 184 skal lyde:
§ 184.Kfo. (EØF) nr. 1251/1970 artikkel 4
1. Varigheten av opphold som fastsatt i artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1 og artikkel 3 (forskriftens § 183) nr. 2 kan dokumenteres ved enhver form for bevis som er i bruk i bostedsstaten. Midlertidige fravær som totalt ikke overskrider tre måneder i løpet av ett år, eller lengre fravær på grunn av verneplikt, får ingen innvirkning på retten.
2. Perioder med ufrivillig arbeidsløshet bekreftet av vedkommende arbeidskontor på behørig måte og fravær som følge av sykdom eller ulykke skal anses som sysselsettingsperioder etter artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1.
§ 185 nr. 1 skal lyde:
1. Personer som har oppnådd rett til å bli boende i henhold til artikkel 2 (forskriftens § 182) nr. 1 bokstav a og b og artikkel 3 (forskriftens § 183), kan utøve retten innen en frist på to år fra det tidspunkt retten er oppnådd. I løpet av denne perioden kan vedkommende forlate EØS-statens territorium uten at dette får innvirkning på retten.
§ 186 nr. 1 frem til bokstav a skal lyde:
1. De personer som omfattes av denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188), skal ha rett til oppholdstillatelse som skal
§ 187 skal lyde:
§ 187.Kfo. (EØF) nr. 1251/1970 artikkel 7
Den rett til lik behandling som er gitt ved Rfo. (EØF) nr. 1612/1968, jf. lov av 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr 1612/68 og nr 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere mv. innenfor EØS, gjelder også for personer som omfattes av denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188).
§ 188 nr. 1 skal lyde:
1. Denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188) berører ingen bestemmelser i EØS-statenes lover og forskrifter som vil være mer gunstig for andre EØS-staters borgere.
§ 189 skal lyde:
§ 189.Fortsatt opphold for personer som har drevet ervervsvirksomhet i riket
Bestemmelsene i §§ 182 til 188 gjelder tilsvarende for personer som har drevet ervervsvirksomhet i riket, jf. § 176 første ledd bokstav a, og deres familiemedlemmer, jf. § 179 og § 180. Avbrudd i opphold som nevnt i § 186 nr. 2 kan likevel overskride seks på hverandre følgende måneder dersom det skyldes verneplikt.
§ 190 annet til femte ledd skal lyde:
Når arbeidsforholdet har en varighet av fra tre måneder til ett år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 175 tilsvarende varighet.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 176 første ledd bokstav b eller c, gis samme varighet som tjenesteytelsen eller tjenestemottaket.
Varigheten av første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 177 kan begrenses til to år dersom søkeren ikke godtgjør at vilkårene for tillatelsen vil være oppfylt i fem år.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 178 gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens varighet, likevel ikke ut over ett år.
§ 191 annet ledd skal lyde:
Utlending som nevnt i § 178 kan bare ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet o.l., jf. § 175 og § 176 første ledd bokstavene a og b, i inntil halv stilling.
§ 192 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ved fornyelse gis tillatelse til søker som nevnt i § 175 for det tidsrom det er søkt for når varigheten av tidligere tillatelse og det tidsrom det er søkt om fornyet tillatelse for, til sammen ikke vil overstige ett år. Dersom søker som nevnt i § 175 har vært ufrivillig arbeidsledig i mer enn de siste tolv på hverandre følgende måneder, gis tillatelse for ett år ved første gangs fornyelse. Er søkeren ved tillatelsens utløp fortsatt arbeidsledig, gis ikke fornyet tillatelse som arbeidstaker.
Bestemmelsene i § 190 tredje, femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 192 sjette ledd skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 191 om innholdet av tillatelsen tilsvarende.
§ 194 annet ledd skal lyde:
Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 175, § 176 og § 177 kan dessuten tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn seks måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verneplikt.
§ 196 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når det ikke er tvil om at det foreligger forhold som nevnt i lovens § 58 første ledd eller forskriftens § 195, treffes vedtak om bortvisning likevel av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften).
Fastsatt av Justis- og politidepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i kgl.res. av 21. desember 1990 nr. 1017 pkt. II.
I
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 1 annet til sjette ledd skal lyde:
Loven og denne forskrift gjelder for utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, ansatte i mellomstatlige organisasjoner og oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer, deres ektefeller eller samboere og forsørgede barn og utlendinger som er i privat tjeneste hos personer som nevnt, med de unntak og presiseringer som følger av §§ 159 til 164. Det samme gjelder for utlendinger som er hjelpepersonale ved diplomatisk eller konsulær stasjon.
Loven og denne forskrift får anvendelse på den norske del av kontinentalsokkelen og for Jan Mayen, med de unntak og presiseringer som følger av §§ 165 til 169.
Loven og denne forskrift gjelder ikke for Svalbard, med mindre noe annet følger av § 170.
Loven og denne forskrift gjelder ikke for norske skip i utenriks fart, med mindre noe annet følger av § 171.
For utlending som omfattes av EØS-avtalen, er det gitt særlige regler i kapittel 8 i loven og denne forskrift, jf. §§ 172 til 196. I tillegg gjelder bestemmelsene i de øvrige kapitlene så langt de passer.
§ 2a første til tredje ledd skal lyde:
Selv om de fastsatte vilkårene for første gangs arbeidstillatelse er oppfylt, har utlending som har eller har hatt oppholdstillatelse i medhold av § 4 første ledd, likevel ikke rett til slik tillatelse før etter fem års opphold utenfor riket, med unntak av tillatelse etter § 5 første ledd bokstav a. Tillatelse kan nektes når dette anses å være i samsvar med forutsetningene for at første gangs tillatelse i medhold av § 4 første ledd ble gitt. Utlending fra region fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan likevel gis tillatelse etter § 4a og § 5 tredje ledd bokstav a.
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av de særskilte retningslinjene for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, gitt med hjemmel i § 4a første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, gis som hovedregel ikke første gangs arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd og § 5 første ledd bokstav b og tredje ledd bokstav b og c før etter fem års opphold i hjemlandet.
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av § 4a første ledd bokstav h, gis som hovedregel ikke ny tillatelse etter §§ 3 til 5a før etter fem års opphold utenfor riket, med unntak av tillatelse etter § 4 første ledd.
§ 2a nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 4 første ledd siste punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
§ 4a første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
§ 4a første ledd bokstav d skal lyde:
§ 4a første ledd bokstav f til h skal lyde:
§ 4a annet ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, eller
§ 4a tredje ledd skal lyde:
Utlending fra region fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har eller har hatt tillatelse etter § 4 første ledd eller etter de særskilte retningslinjene gitt med hjemmel i denne paragrafs første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, kan som hovedregel ikke gis tillatelse etter denne paragraf i til sammen mer enn fire år.
§ 5 første ledd bokstav c annet og tredje punktum skal lyde:
Søkerne må være russiske borgere fra Barentsregionen. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvilke næringer det kan rekrutteres arbeidskraft til etter denne bestemmelsen.
§ 5 tredje ledd bokstav a skal lyde:
§ 5 tredje ledd bokstav d siste punktum skal lyde:
Søkerne må være fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
§ 5 femte ledd skal lyde:
Utlending som har hatt tillatelse etter første ledd bokstav c, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter to års opphold utenfor riket. Utlending som har hatt tillatelse etter tredje ledd bokstav a i tre måneder, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter seks måneders opphold utenfor riket.
§ 5a femte ledd skal lyde:
Russisk borger som har hatt tillatelse etter første ledd, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse. Russisk borger som har hatt tillatelse etter annet ledd, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter fem måneders opphold utenfor riket.
§ 10 annet ledd bokstav j skal lyde:
§ 11 skal lyde:
§ 11.Fremgangsmåte ved søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 6 fjerde ledd
Søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.
Når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det land søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det land der søkeren har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse de siste seks måneder. Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte. Det kan kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder også når søkeren er under 18 år. En person over 18 år kan søke på vegne av slik søker som ikke kan fylle ut og underskrive søknaden selv. Denne personen må møte sammen med søkeren når det kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte, jf. annet ledd, eller når det kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden, jf. § 12 første ledd.
Dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at herboende søker på vegne av søker under 18 år og fremmer søknaden fra riket, jf. femte ledd. Unntaksvis kan slikt samtykke også gis når søkeren er over 18 år.
Søknad fra riket, jf. fjerde ledd og § 10, fremmes gjennom politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold.
Søknad som fremmes i strid med bestemmelsene i annet til fjerde ledd, avslås på dette grunnlaget.
§ 12 overskriften og første til tredje ledd skal lyde:
§ 12.Behandling av søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse
Den myndighet som mottar søknaden, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.
Når søknad fremmes gjennom myndighet i et annet land enn det søkeren er borger av, skal denne myndigheten innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.
§ 22 tredje ledd første punktum skal lyde:
De nærmeste familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 4, § 4a, § 5 første ledd bokstav a og b, § 29 fjerde ledd, § 165 fjerde ledd og § 166 sjette ledd kan gis oppholdstillatelse.
§ 24 første ledd bokstav g første punktum skal lyde:
§ 24 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:
Ny tillatelse etter denne bestemmelsen kan gis etter ett års opphold utenfor riket.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Søknaden fremmes for vedkommende fylkesarbeidskontor når det gjelder landbaserte oppdrag, og for den myndighet som er fastsatt når det gjelder oppdrag på kontinentalsokkelen, jf. § 166 femte ledd.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Dersom søknad er mottatt av fylkesarbeidskontoret eller den myndighet som er fastsatt når det gjelder oppdrag på kontinentalsokkelen, jf. § 166 femte ledd, kan arbeidsgiveren gis foreløpig gruppearbeidstillatelse i påvente av at søknaden avgjøres, og den enkelte arbeidstaker kan da gis foreløpig individuell tillatelse til arbeid i gruppen.
§ 45 nytt annet ledd skal lyde:
Bosettingstillatelse kan gis til ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt.
§ 56 første ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 tredje ledd.
Mellomoverskriften før § 61 skal lyde:
Midlertidig tillatelse, jf. lovens § 17 sjette ledd
§ 61 første ledd første punktum skal lyde:
Asylsøker kan gis midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse inntil søknad om asyl er avgjort i første instans, jf. lovens § 17 sjette ledd.
§ 61 annet ledd skal lyde:
Etter at søknad om asyl er avslått i første instans, gjelder gitt tillatelse fortsatt dersom klage fremsettes og gis oppsettende virkning. Klager som ikke allerede har midlertidig tillatelse, kan etter anmodning gis slik tillatelse forutsatt at vilkårene i første ledd er oppfylt og klagen er gitt oppsettende virkning.
§ 62 første til tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Anmodning om midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter § 61 annet, tredje og fjerde ledd settes frem for politiet.
Midlertidig tillatelse gis av Utlendingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse, jf. lovens § 17 sjette ledd. Direktoratet kan gi retningslinjer om saksbehandlingen.
Tillatelse etter § 61 første ledd anmerkes i registreringsbevis for asylsøker, jf. § 57. Det skal fremgå at tillatelsen bare gjelder inntil søknad om asyl er avgjort i første instans.
Mellomoverskriften før § 65 skal lyde:
Reisebevis for flyktning og utlendingspass, jf. lovens § 19 og § 21
§ 75 nytt annet ledd skal lyde:
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknad om reisebevis for flyktning eller utlendingspass til barn under 16 år når
§ 75 nåværende annet til sjette ledd blir tredje til sjuende ledd.
§ 78 første ledd skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 22 første ledd.
§ 80 første ledd første punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratets vedtak om overføring kan bare påklages til Utlendingsnemnda av den hvis sak det uttrykkelig er tatt stilling til, jf. lovens § 22 tredje ledd.
§ 86 tredje ledd skal lyde:
Vedkommende stasjonssjef har ansvaret for passkontroll av alliert militærpersonell som følger fly som nevnt i § 161 første ledd.
§ 89 skal lyde:
Utlending som plikter å ha visum for innreise i riket eller for innreise i annet nordisk land, eller som benytter sjømanns identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, kan pålegges å fylle ut innreisekort etter retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.
§ 108 første og annet ledd skal lyde:
Søknad om visum fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og søkerens underskrift.
Visumsøknaden fremmes for norsk utenriksstasjon eller annet lands utenriksstasjon som nevnt i § 110 første ledd. Som hovedregel skal søknaden innleveres ved personlig fremmøte.
§ 109 første til tredje ledd skal lyde:
Den myndighet som mottar søknaden, jf. § 108 annet ledd, skal påse at den er nøyaktig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger søknaden. Vedkommende myndighet skal innhente alle opplysninger om søkeren som antas nødvendige for at saken skal bli så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan kreves personlig fremmøte i forbindelse med behandlingen av søknaden.
Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for oppholdet i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved pass eller annet legitimasjonspapir utstedt av offentlig myndighet og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.
§ 110 femte ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 163.
§ 115 første ledd første punktum skal lyde:
Når det anses nødvendig, skal politiet kreve garanti av skipets eier, leier, fører eller agent for de utgifter denne hefter for etter § 158, jf. lovens § 46 fjerde ledd, når utenlandsk sjømann går i land uten tillatelse fra politiet.
§ 121 tredje ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 tredje ledd.
§ 126 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom vedtak om utvisning ikke er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda sist har vurdert saken, skal politiet varsle Utlendingsdirektoratet før iverksetting finner sted.
Nåværende §§ 128a, 129, 129a og 129b blir §§ 129 til 132.
§ 130 første ledd skal lyde:
Fotografi og fingeravtrykk tatt med hjemmel i § 129 skal oppbevares i den enkelte utlendingssak.
§ 132 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fingeravtrykk tatt i medhold av § 129 første og tredje ledd skal slettes.
Overskriften før § 133 skal lyde:
Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a
Nye §§ 133 til 137 skal lyde:
§ 133.Krav til Utlendingsnemndas direktør og nemndledere
Utlendingsnemnda ledes av en direktør, jf. lovens § 38a annet ledd. Nemnda skal videre ha nemndledere i heltids- eller deltidsstilling. Direktørens arbeidsområde omfatter også funksjonen som nemndleder. Direktøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere i domstolloven § 53 første ledd og § 54 annet ledd. Direktøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for seks år og nemndlederne for fire år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode.
§ 134.Oppnevning av nemndmedlemmer
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner, jf. lovens § 38a tredje ledd. Det kan bare foreslås personer som er norske statsborgere mellom 18 og 70 år, er bosatt i Norge og har sagt seg villige til å påta seg vervet. De må også være vederheftige og fylle kravene til vandel i henhold til domstolloven § 66a. Nemndmedlemmene opptrer utelukkende på vegne av seg selv.
Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes. De oppnevnes for fire år i et antall som fordeles likt mellom dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund til sammen, og de humanitære organisasjonene, og kan gjenoppnevnes én gang. Hvert kjønn skal være representert med minst 40% av medlemmene, jf. likestillingsloven § 21 første ledd.
Departementet fastsetter også hvilke humanitære organisasjoner som skal ha forslagsrett. Slik rett kan bare gis til organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet og har sagt seg villige til å være forslagsstillere. Departementet kan gi retningslinjer om hvor mange nemndmedlemmer den enkelte organisasjon kan foreslå.
Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet etter forslag fra de samme instansene. Departementet kan løse et nemndmedlem fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin taushetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det.
🔗Del paragraf§ 135.Koordineringsutvalget
Nemnda skal ha et koordineringsutvalg med en nemndleder som leder og fire medlemmer, ett fra hver medlemsgruppe, jf. lovens § 38a fjerde ledd, hvorav to medlemmer av hvert kjønn. Utvalget oppnevnes av departementet for fire år, fortrinnsvis blant dem som har erfaring med nemndarbeidet.
Utvalget behandler spørsmål om alminnelige retningslinjer for nemndas arbeid mv. Utvalget vurderer bl.a. hvorvidt ulike nemnder har lagt til grunn samme tolking av regelverket og samme skjønnsutøvelse i sine vedtak. Det vurderer også hvorvidt nemndledernes praksis er den samme når det gjelder beslutninger om behandlingsform og adgang til personlig fremmøte, jf. § 138 første ledd og § 142 første ledd. Utvalget gir råd til direktøren om hva som bør være praksis på aktuelle områder. Direktøren kan gi interne generelle retningslinjer om behandlingen av enkeltsaker, skjønnsutøvelse mv., men kan ikke instruere i den enkelte sak.
Utvalget er underlagt direktørens instruksjonsmyndighet.
🔗Del paragraf§ 136.Nemndas møter. Taushetsplikt
Nemndas møter foregår for lukkede dører, jf. lovens § 38a femte ledd. Nemndlederen kan gi adgang for andre enn klageren til å møte og avgi uttalelse, jf. § 142 femte ledd og lovens § 38b fjerde ledd. Dersom det fremkommer opplysninger for nemnda som det anses påkrevd at klageren får uttale seg om for å kunne ivareta sitt tarv på en forsvarlig måte, skal det gis anledning til det.
Enhver som deltar ved behandlingen av sak for nemnda, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.
🔗Del paragraf§ 137.Søksmål
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter utlendingsloven eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a sjette ledd. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Justisdepartementets vedtak etter utlendingsloven før 1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak etter utlendingsloven etter 1. januar 2001 eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i sakene.
Overskriften før § 138 skal lyde:
Behandlingsformer mv. i Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38b
Nye §§ 138 til 143 skal lyde:
§ 138.Behandlingsform i Utlendingsnemnda
Nemnda bestemmer selv behandlingsformen for den enkelte sak, jf. lovens § 38b tredje ledd. Når dette ikke fremgår av generelle retningslinjer, treffes beslutningen av en nemndleder.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om behandlingsform, jf. lovens § 38b femte ledd.
§ 139.Avgjørelse av saker etter lovens § 38b første ledd
I saker som behandles etter lovens § 38b første ledd, deltar en leder og to medlemmer, det ene fra dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund, det andre fra dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Det skal som hovedregel være ett medlem av hvert kjønn.
Sakene avgjøres ved flertallsvedtak, jf. lovens § 38b tredje ledd.
I asylsaker stemmes det først over om klageren skal innvilges tillatelse. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over om klageren skal gis asyl. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over oppholdsgrunnlaget, herunder om tillatelsen skal gis med begrensninger.
I utvisningssaker stemmes det først over om klageren skal utvises. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over varigheten av innreiseforbudet. Blir det ikke flertall for noen varighet, gjelder den varigheten som er nest gunstigst for klageren.
Det skal fremgå av vedtaket hvem som har deltatt i behandlingen av saken. Vedtaket skal inneholde en fremstilling av saksforholdet og en begrunnelse for resultatet. Det skal fremgå hvem som eventuelt har dissentert, og dissensen skal være begrunnet.
Vedtaket underskrives av vedkommende nemndleder.
🔗Del paragraf§ 140.Nemndlederes kompetanse til å avgjøre klager alene
En nemndleder alene kan avgjøre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jf. lovens § 38b annet ledd første punktum. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, jf. lovens § 38b annet ledd annet punktum. Saker som nevnt i annet og tredje ledd anses som saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.
En nemndleder alene kan opprettholde Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at
En nemndleder alene kan omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak når det er åpenbart at
En nemndleder alene kan også avgjøre andre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål.
🔗Del paragraf§ 141.Nemndlederes kompetanse til å avgjøre alene anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda
En nemndleder alene kan avgjøre anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, jf. lovens § 38b annet ledd.
Under behandlingen av anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda kan en nemndleder alene beslutte at det ikke skal tas hensyn til opplysninger, dokumenter eller andre bevismidler som kunne ha vært gitt eller fremlagt under den tidligere behandlingen av saken, jf. lovens § 38b annet ledd. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket som følge av innholdet av bevismidlene.
Dersom vilkåret om at det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, ikke anses oppfylt, behandles anmodning om omgjøring etter bestemmelsene i §§ 139 og 140.
🔗Del paragraf§ 142.Personlig fremmøte i nemndmøte
Nemnda kan gi klager adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter lovens § 38b første ledd, jf. lovens § 38b fjerde ledd. Når det er besluttet at en sak skal behandles på denne måten, skal nemnda underrette klageren om dette og sette en frist for tilbakemelding på om klageren vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.
Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak om
Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når klagerens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum og når nemnda anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.
Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan bl.a være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 tredje ledd, jf. § 37 sjette ledd.
Klager som er gitt adgang til å møte, har rett til å møte sammen med advokat eller en annen representant, jf. lovens § 38b fjerde ledd.
Klageren skal avgi uttalelse og besvare eventuelle spørsmål fra nemnda. Han eller hun kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. lovens § 44 annet ledd. Nemnda kan avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra klageren, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til personlig fremmøte, når disse ikke anses å ha betydning for saken. Klageren har ikke adgang til å være til stede under nemndas videre behandling av saken.
For å få saken så godt opplyst som mulig, kan nemnda innkalle andre til å møte personlig.
Saken skal som hovedregel utsettes dersom klageren har gyldig forfall. Som gyldig forfall regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til klageren, og omstendigheter som medfører at klageren ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for beslutninger om personlig fremmøte, jf. lovens § 38b femte ledd.
🔗Del paragraf§ 143.Sekretariatets oppgaver
Sekretariatet treffer vedtak i saker der det er gitt vedtaksmyndighet, jf. § 140 første ledd.
Sekretariatet forbereder saker det ikke har vedtaksmyndighet i og legger dem til en nemndleder med forslag til behandlingsform.
Sekretariatet har også en rekke andre oppgaver i tilknytning til behandlingen av sakene og nemndas arbeidsområde for øvrig.
Nåværende §§ 130 til 175 blir §§ 144 til 189. Nåværende § 176 (opphevet) utgår. Nåværende §§ 177 til 189 blir §§ 190 til 202.
§ 145 første ledd annet punktum skal lyde:
Politiet skal også informere om det offentliges adgang til å kreve refusjon når det er gitt fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. § 146.
§ 146 annet og tredje ledd skal lyde:
Når Utlendingsnemnda finner grunn til å reise spørsmål om slik refusjon, sendes saken til vedkommende fylkesmann, som avgjør om refusjon skal kreves.
Når Utlendingsdirektoratet antar at bestemmelsen i første ledd kan komme til anvendelse, sendes saken til Utlendingsnemnda.
§ 147 annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet kan opprette advokatvaktordninger til å bistå utlending i sak om bortvisning eller asyl.
§ 149 skal lyde:
§ 149.Vedtaksmyndighet
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak i sak etter § 148 etter å ha innhentet uttalelse fra Forsvarets overkommando og Politiets overvåkingstjeneste.
Mellomoverskriften før § 159 skal lyde:
Diplomater mv., jf. lovens § 48 annet ledd
§ 160 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 160.Arbeid og opphold for ektefelle eller samboer og barn av utlending som nevnt i § 159, jf. kapittel 1 og 2
Ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som nevnt i § 159 første ledd er unntatt fra kravet etter § 7 om oppholdstillatelse når vedkommende er tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet, eventuelt annen norsk myndighet.
§ 160 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, og barn, jf. § 23 første ledd bokstav c og e, av utlending som nevnt i § 159 annet ledd, kan gis oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse i medhold av lovens § 8 annet ledd når sterke menneskelige hensyn taler for det.
§ 161 tredje ledd skal lyde:
Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd kan ikke pålegges å fylle ut innreisekort, jf. § 89, når hovedpersonen kan forevise identitetskort utstedt av Utenriksdepartementet.
§ 162 første ledd ny bokstav e skal lyde:
§ 162 nåværende bokstav e blir ny bokstav f.
§ 163 første ledd første punktum skal lyde:
Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd og utlending som kommer til riket i offentlig oppdrag, må ha visum dersom visumplikt består mellom Norge og den stat utlendingen representerer og det ellers ikke er gjort spesielle unntak.
§ 163 tredje ledd første punktum skal lyde:
Unntatt fra visumplikt er utlending som nevnt i § 162 første og annet ledd og deres ektefelle eller samboer og forsørgede barn, og utlending som nevnt i § 162 tredje ledd.
§ 165 annet ledd skal lyde:
Flyttbar innretning som er knyttet til fast innretning, og flyttbar innretning som er gått over i permanent produksjonsfase, anses som fast innretning, jf. § 166.
§ 166 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder utlending som akter å ta arbeid på innretning som nevnt i § 165 annet ledd.
§ 167 første og annet ledd skal lyde:
Politiet har når som helst adgang til innretning som nevnt i § 165 og § 166 for å foreta pass- og grensekontroll.
Når det gis samtykke til inn- eller utreise over annet enn godkjent grenseovergangssted i forbindelse med arbeid som nevnt i § 165 og § 166, jf. § 85 tredje ledd, skal det stilles som vilkår at utgifter til transport og opphold i forbindelse med kontroll som nevnt i første ledd dekkes av arbeidsgiver.
§ 171 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 114 til 117 og § 152 får anvendelse for norsk skip i utenriks fart som anløper norsk havn.
§ 174 skal lyde:
§ 174.Rett til oppholdstillatelse
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, har etter søknad rett til oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem og søkeren fyller vilkårene fastsatt i § 175, § 176, § 177 eller § 178, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven, jf. lovens § 51 tredje ledd.
§ 179 skal lyde:
§ 179.Oppholdstillatelse til familiemedlemmer til utlending som nevnt i §§ 175 til 178
Familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av lovens § 51 første ledd, gis etter søknad oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven. Det må fremlegges attest fra vedkommende myndighet i hjemlandet eller seneste oppholdsland, der slektskapsforholdet bekreftes.
For familiemedlem til utlending som nevnt i § 175 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at utlendingen disponerer bolig. For familiemedlem til utlending som nevnt i § 177 og § 178 er det i tillegg til vilkårene i første ledd et vilkår at underholdet er sikret og at familiemedlemmet er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Dersom de vilkår som fremgår av første ledd er oppfylt og underholdet er sikret, kan oppholdstillatelse også gis til andre familiemedlemmer o.l. enn nevnt i § 180, når de forsørges av utlendingen eller tilhører utlendingens husstand i hjemlandet og dokumenterer dette. Det kan stilles krav om at utlendingen disponerer bolig og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer som omfattes av norsk lovgivning.
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet til dokumentasjon av underhold, sykeforsikring og tilhørighet til husstand.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder også for familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har bosettingstillatelse, jf. lovens § 12 første ledd, og faller inn under § 175, § 176, § 177 eller § 178.
§ 180 skal lyde:
§ 180.Hvem som er familiemedlemmer
Som familiemedlemmer til utlending som faller inn under lovens § 51 første ledd eller forskriftens § 179 femte ledd, regnes:
§ 181 skal lyde:
§ 181.Kfo. (EØF) nr. 1251/1970 artikkel 1
Bestemmelsene i denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188) kommer til anvendelse på statsborgere i en EØS-stat som har arbeidet som lønnstakere på en annen EØS-stats territorium samt på deres familiemedlemmer etter artikkel 10 i Rfo. (EØF) nr. 1612/1968 om fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet, jf. lov av 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr 1612/68 og nr 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere mv innenfor EØS.
§ 183 nr. 1 skal lyde:
§ 184 skal lyde:
§ 184.Kfo. (EØF) nr. 1251/1970 artikkel 4
§ 185 nr. 1 skal lyde:
§ 186 nr. 1 frem til bokstav a skal lyde:
§ 187 skal lyde:
§ 187.Kfo. (EØF) nr. 1251/1970 artikkel 7
Den rett til lik behandling som er gitt ved Rfo. (EØF) nr. 1612/1968, jf. lov av 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr 1612/68 og nr 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere mv. innenfor EØS, gjelder også for personer som omfattes av denne forordning (forskriftens §§ 181 til 188).
§ 188 nr. 1 skal lyde:
§ 189 skal lyde:
§ 189.Fortsatt opphold for personer som har drevet ervervsvirksomhet i riket
Bestemmelsene i §§ 182 til 188 gjelder tilsvarende for personer som har drevet ervervsvirksomhet i riket, jf. § 176 første ledd bokstav a, og deres familiemedlemmer, jf. § 179 og § 180. Avbrudd i opphold som nevnt i § 186 nr. 2 kan likevel overskride seks på hverandre følgende måneder dersom det skyldes verneplikt.
§ 190 annet til femte ledd skal lyde:
Når arbeidsforholdet har en varighet av fra tre måneder til ett år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 175 tilsvarende varighet.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 176 første ledd bokstav b eller c, gis samme varighet som tjenesteytelsen eller tjenestemottaket.
Varigheten av første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 177 kan begrenses til to år dersom søkeren ikke godtgjør at vilkårene for tillatelsen vil være oppfylt i fem år.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 178 gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens varighet, likevel ikke ut over ett år.
§ 191 annet ledd skal lyde:
Utlending som nevnt i § 178 kan bare ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet o.l., jf. § 175 og § 176 første ledd bokstavene a og b, i inntil halv stilling.
§ 192 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ved fornyelse gis tillatelse til søker som nevnt i § 175 for det tidsrom det er søkt for når varigheten av tidligere tillatelse og det tidsrom det er søkt om fornyet tillatelse for, til sammen ikke vil overstige ett år. Dersom søker som nevnt i § 175 har vært ufrivillig arbeidsledig i mer enn de siste tolv på hverandre følgende måneder, gis tillatelse for ett år ved første gangs fornyelse. Er søkeren ved tillatelsens utløp fortsatt arbeidsledig, gis ikke fornyet tillatelse som arbeidstaker.
Bestemmelsene i § 190 tredje, femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 192 sjette ledd skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 191 om innholdet av tillatelsen tilsvarende.
§ 194 annet ledd skal lyde:
Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 175, § 176 og § 177 kan dessuten tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn seks måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verneplikt.
§ 196 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når det ikke er tvil om at det foreligger forhold som nevnt i lovens § 58 første ledd eller forskriftens § 195, treffes vedtak om bortvisning likevel av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2001.