Til § 4-1 Klassifisering

Første ledd slår fast at alle vassdragsanlegg, jf. definisjonen i § 1-3, skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser.

Annet ledd slår fast at den ansvarlige for et anlegg, normalt eieren jf. § 2-2 første ledd, har plikt til å sørge for at et anlegg blir klassifisert. Et begrunnet forslag om konsekvensklasse, med den dokumentasjon som er beskrevet i § 4-3, skal fremmes for NVE, som treffer vedtak om konsekvensklasse. Dette vil være et enkeltvedtak som skal begrunnes og som kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Plikten til å få plassert anlegg i konsekvensklasse og legge fram et forslag til NVE gjelder generelt, men som det fremgår av fjerde ledd, er det ikke nødvendig å legge fram forslag til konsekvensklasse dersom anlegget er mindre enn oppgitte størrelser. I slike tilfeller plasseres anlegget i konsekvensklasse 0 uten nærmere vurdering.

Den ansvarlige må vurdere om anlegget er over eller under de angitte grensene. NVE skal ikke varsles om anlegg som plasseres i klasse 0 ut fra kriteriene i fjerde ledd. Slike anlegg har ubetydelig skadepotensial. NVE vil uansett i forbindelse med konsesjonspliktvurdering og konsesjonsbehandling fange opp de fleste av disse anleggene. Dersom anleggene ikke er konsesjonspliktige, skal de behandles av kommunen i henhold til plan- og bygningsloven, og kommunene får da ansvaret for behandling av disse anleggene. NVE kan uansett kontrollere om grensene er overskredet gjennom den generelle myndigheten NVE har etter vannressursloven § 53 til å føre tilsyn med vassdragstiltak og å overvåke tilstanden og utviklingen i vassdragene.

Ved nyetablering av anlegg skal forslag til konsekvensklasse følge søknad om konsesjon, eventuelt forespørsel om konsesjonsplikt. Søknad om konsesjon vil bli avvist dersom forslag til konsekvensklasse ikke følger søknaden. Denne koordineringen skal på et tidlig tidspunkt gi søker klarhet i hvilken konsekvensklasse anlegget vil få, samtidig som klassen vil være styrende for hvilke krav som gjelder i planlegging og i bygge- og driftsfasen. Denne differensieringen mellom hvilke krav som skal gjelde for anleggene ut fra konsekvensklasse er innarbeidet i flere bestemmelser i forskriften. Differensieringen skal sikre at oppfølgingen av det konkrete anlegget er tilpasset den faregraden anlegget faktisk representerer.

Tredje ledd angir at konsekvensklasse 1 til 4 skal benyttes for anlegg som faktisk har bruddkonsekvenser, gradert etter klassifiseringskriteriene gitt i § 4-2. Konsekvensklasse 4 er høyeste konsekvensklasse og vil omfatter anlegg som har potensial til å ramme mer enn 150 boenheter ved et brudd. Ut fra de betydelige skadevirkningene disse anleggene kan ha, blir disse underlagt det strengeste sikkerhetsregimet. Kriteriene «mennesker, miljø og eiendom» samsvarer med vannressursloven § 36, og er konkretisert nærmere i tabellen i § 4-2. Formuleringen dekker alle verdier som kan bli direkte rammet av et dambrudd. Konsekvensklasse 0 skal benyttes for anlegg med ubetydelige bruddkonsekvenser. § 1-4 andre ledd angir hvilke bestemmelser som gjelder anlegg i konsekvensklasse 0.

Fjerde ledd innfører en ordning med automatisk plassering av enkelte anlegg i konsekvensklasse 0. Anlegg som er under konkrete størrelser, blant annet damhøyde på 2 meter og magasinvolum på 10 000 m​³, vil automatisk inngå i konsekvensklasse 0. For slike anlegg er det ikke nødvendig å sende søknad om klassifisering eller annen melding til NVE. Erfaringsvis er det beskjedne konsekvenser knyttet til svikt eller brudd på slike små anlegg, og oppfølgingen fra myndighetenes side må avspeile dette.

Som en konsekvens av at dette er beskjedne anlegg, vil disse anleggene normalt forbli i konsekvensklasse 0 uavhengig av hva som skjer nedstrøms anlegget. For disse anleggseierne er det ikke nødvendig å vurdere klasseplasseringen på nytt ved endringer nedstrøms anlegget, jf. femte ledd. I helt spesielle tilfeller kan NVE benytte § 8-2 og plassere anlegg som oppfyller kriteriene for automatisk plassering i klasse 0 i en høyere klasse.

Femte ledd skal sikre at konsekvensklasseplasseringen endres ved endringer på eller ved anlegget eller i omgivelsene som direkte påvirker bruddkonsekvensene. Plikten gjelder alle anlegg som overstiger grensene som er angitt i fjerde ledd, også anlegg som pga. bruddkonsekvensene er satt i klasse 0. Dette gjelder både der nyetablering medfører at anlegget må settes i en høyere konsekvensklasse, og der årsaken til den gitte konsekvensklassen fjernes eller reduseres, slik at anlegget kan nedklassifiseres til en lavere klasse. Dette kan for eksempel skje pga fraflytting nedstrøms vassdragsanlegget, omlegging av veitrase e.l. Vurderingen av endringer i omgivelsene skal skje fortløpende. For å sikre at alle anlegg blir plassert i riktig konsekvensklasse etter det nye regelverket, fastsettes det i § 10-2 at tidligere klassifiserte anlegg som kan være uriktig plassert etter ny forskrift, skal klasseplasseres på nytt senest innen 5 år fra forskriftens ikrafttreden.

Sjette ledd gir NVE hjemmel til å kreve at det fremmes forslag om konsekvensklasse eller endring av konsekvensklasse. Dersom anleggseieren er ukjent eller av ulike grunner er ute av stand til å fremme forslag om konsekvensklasse, kan NVE vedta anleggets konsekvensklasse på et mer skjønnsmessig grunnlag. Det samme gjelder der den ansvarlige av en eller annen grunn unnlater å fremlegge forslag om konsekvensklasse og NVE ut fra en helhetsvurdering velger å fastsette konsekvensklassen skjønnsmessig framfor å pålegge den ansvarlige å sende inn forslag til klasse på vanlig måte. Hjemmelen er tatt inn for å sikre at alle kjente anlegg blir plassert i en konsekvensklasse. Bestemmelsen er kun ment å være en sikkerhetsventil. Hovedregelen er at den ansvarlige skal fremme forslag om konsekvensklasse.