Til § 3-1 Kvalifikasjonskrav

Paragrafen erstatter gjeldende kvalifikasjonsforskrift § 1-4.

Når det gjelder første ledd har departementet foretatt en forenkling av teksten, samt en nærmere henvisning til aktuelle bestemmelser.

Første ledd angir hvem det stilles kvalifikasjonskrav til. Dette er delvis personell i den ansvarliges organisasjon som på ulike måter har ansvar for vassdragsanleggenes sikkerhet (punkt a)), og delvis ekstern fagkompetanse som skal benyttes ved planlegging, revurdering og ved bygging av vassdragsanlegg (punktene b) til d)).

NVEs forslag til annet ledd om dokumentasjonskrav strykes av forenklingshensyn, da dette fremgår av andre bestemmelser i forskriften, jf. for eksempel § 6-1 bokstav c og § 8-1. Det fremgår av annet ledd at NVE fastsetter hvilke krav som skal stilles til spesifikk teoretisk opplæring der dette er krav. Dette gjelder for § 3-2 (leder), § 3-3 (VTA) og § 3-4 (tilsynspersonell). Formuleringen er valgt for å gi nødvendig fleksibilitet med hensyn til hvilke kompetansebyggende kurs personellet skal ha gjennomført for å inneha disse funksjonene.

Tredje ledd omhandler forholdet til EØS-avtalen. I EØS-rettslig sammenheng er det av hensyn til offentlig sikkerhet påkrevet å sette kvalifikasjonskrav til personell ved vassdragsanlegg. Behovet for at personellet har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner for å ivareta sikkerheten ved anleggene gjør det nødvendig med forutgående kontroll med at kravene er oppfylt. Praktiseringen av kvalifikasjonskrav og godkjenning av personell fra annen EØS-stat skal gjøres på en ikke-diskriminerende måte og i samsvar med de relevante bestemmelser i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Til § 3-2 Kvalifikasjonskrav til leder

Paragrafen erstatter § 2-2 i gjeldende kvalifikasjonsforskrift. I bestemmelsen er det presisert klarere hva leder skal ha kunnskaper om. Leder skal ha kjennskap til det sentrale regelverket og kravene om overvåking og beredskap. Dette er nødvendig for å kunne fungere som leder, jf. oppgavene som legges på leder i § 2-3. Dessuten må leder ha kunnskap om praktisk medie- og krisehåndtering. Den spesifikke teoretiske opplæringen som kreves for leder i dag ivaretar alle disse elementene, og dette vil også bli ivaretatt i framtida. Dette er i dag kurset Damsikkerhet III. Gjeldende annet ledd om dokumentasjon av kvalifikasjoner (generelt) er videreført i andre bestemmelser, jf. § 3-6, § 3-7, § 6-1 bokstav c og § 8-1. Hjemmelen i gjeldende § 2-2 om at NVE kan stille nærmere krav i enkelttilfeller dekkes av § 8-2 og videreføres derfor ikke i denne bestemmelsen.

Til § 3-3 Kvalifikasjonskrav til vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) og stedfortredende VTA

Paragrafen tilsvarer § 2-3 i gjeldende kvalifikasjonsforskrift, og videreføres med noen få justeringer av innholdet.

Første ledd, med tabellen, angir hvilke praksiskrav som stilles for å kunne godkjennes som VTA. Formuleringen av utdanningskravene er noe justert, og det er innført nye utdanningsbetegnelser som alternativ til de som benyttes i gjeldende forskrift. Høyeste krav til utdanning er gjort gjeldende for ny klasse 4, med samme krav som for klasse 3-anlegg. Gjeldende praksiskrav på 3 år erstattes med et praksiskrav på 30 måneder for å unngå tvist om hvor mange måneders praksis som kan regnes som et år. For anlegg i klasse 1 er det anført at også utdanning fra fagskole linje bygg eller anlegg anses som tilstrekkelig formell utdanning. Det forutsettes imidlertid relevant fagkrets både når det gjelder utdanning fra fagskole og ingeniørhøgskole.

Annet ledd åpner for at relevant etterutdanning og/eller praksis av lengre varighet enn det tabellen angir, kan redusere kravet til formell utdanning. «Eller» er føyd til for å åpne for at bare praksis kan medføre at utdanningskravet blir redusert. Dette vil bli vurdert konkret ved godkjenningen av den aktuelle personen som VTA. Videre er det åpnet for at annen relevant praksis enn fra sikkerhetsarbeid ved vassdragsanlegg kan vurderes som en del av samlet praksis.

Tredje ledd viderefører kravet om spesifikk teoretisk opplæring for VTA. NVE fastsetter innholdet i dette kravet, jf. § 3-1 annet ledd. VTA skal ha opplæring om de konkrete anleggene vedkommende skal være VTA for. Dette er helt nødvendig for å kunne oppfylle kravene som stilles til VTA i § 2-4. Opplæring om og introduksjon til anleggene skal gis av kvalifisert person, og kan enten være forrige VTA eller en fagansvarlig i relevante fagområder. Leder har ansvaret for å påse at VTA på denne måten får tilstrekkelig kjennskap til vassdragsanleggene, jf. § 2-3.

Det fremgår at VTA skal opprettholde og utvikle egne kvalifikasjoner. Dette betyr at kompetansen må benyttes i praksis, og VTA må også holde seg oppdatert i forhold til ny kunnskap innenfor sikkerhetsrelaterte tema. Denne plikten ligger i første rekke på VTA selv, men også leder har et ansvar for å forsikre seg om at dette skjer, jf. § 2-3.

Fjerde ledd er nytt og stiller kvalifikasjonskrav til stedfortredende VTA. Stedfortredende VTA kan fungere i lengre perioder, samtidig som det forventes at stedfortredende VTA skal overta det faglige ansvaret som VTA i funksjonsperioden, jf. § 2-4 annet ledd. Kravene er imidlertid ikke like strenge som for VTA. Det er tilstrekkelig at stedfortredende VTA oppfyller de formelle kvalifikasjonskravene tilsvarende klasse 1, i tillegg til at vedkommende har god kjennskap til de aktuelle anleggene.

Gjeldende kvalifikasjonsforskrift har et vedlegg som omhandler anbefalt spesifikk opplæring for å fylle kvalifikasjonskravene. Dette vedlegget avvikles nå. NVE mener anbefalingene bør gjelde fortsatt, men med det tillegget at VTA for anlegg i klasse 2, 3 og 4 normalt også må gjennomføre kurset Damsikkerhet III, som i dag kreves for ledere, jf. § 3-2. Dette vil bli fastsatt i forbindelse med at NVE etter § 3-1 annet ledd fastsetter hvilke krav som skal gjelde for spesifikk teoretisk opplæring. Se for øvrig § 3-6 tredje ledd med merknader.

Til § 3-4 Kvalifikasjonskrav til tilsynspersonell

Paragrafen erstatter § 2-4 i gjeldende kvalifikasjonsforskrift. Ordlyden er betydelig forenklet, men har samme innhold.

Bestemmelsen angir stikkord for hvilke områder tilsynspersonell skal ha kunnskap om. Tilsynspersonell må kjenne både tekniske sider ved vassdragsanlegget som skal inspiseres, jf. § 7-2, og det konkrete vassdraget. Dette er nødvendig for å oppfylle de kravene som stilles til tilsynspersonell etter § 2-5.

Tilsynspersonell skal ha gjennomgått spesifikk teoretisk opplæring tilpasset denne rollen. NVE fastsetter hva slags opplæring dette er, jf. § 3-1 annet ledd. Leder har ansvaret for å påse at tilsynspersonell oppfyller disse kravene, jf. § 2-3.

Gjeldende § 2-4 om dokumentasjon av kvalifikasjoner er videreført i flere andre bestemmelser. Det at NVE kan stille nærmere krav i enkelttilfeller dekkes av § 8-2 og videreføres derfor ikke i denne bestemmelsen.

Til § 3-5 Kvalifikasjonskrav til fagansvarlig

Paragrafen viderefører § 3-1 i gjeldende kvalifikasjonsforskrift om inndeling i fagområder og krav til utdanning og praksis for den som skal godkjennes som fagansvarlig. Første og annet ledd i eksisterende § 3-1 om bruk av fagansvarlig og den fagansvarliges ansvar er flyttet til ny § 2-6, mens femte ledd om kontroll av planmateriale er flyttet til ny § 5-2.

Første ledd angir hvilke fagområder man kan bli godkjent som fagansvarlig for. Dagens fire fagområder er videreført, men i tillegg innføres et nytt fagområde V kalt hydraulikk og flomavledning. Dette er gjort for å understreke at disse temaene i seg selv er et viktig fagområde, og fordi NVEs erfaring gjennom godkjenning av revurderinger er at hydrauliske forhold ved flomløp og flomavledning ofte blir for lite vektlagt.

NVE har til nå ikke lagt vekt på om fagansvarlige som godkjennes i de andre fagområdene har spesiell kompetanse i hydraulikk og flomavledning. Fagansvarlige som i dag er godkjent i fagområdene I, II og IV bør derfor søke om egen godkjenning for fagområde V i de tilfeller der den fagansvarlige mener også å inneha denne kompetansen, jf. imidlertid tredje ledd om krav til utdanning og praksis. Innføring av fagområde V vil gjøre det mindre aktuelt å gi begrensninger i godkjenningen for øvrige fagområder, jf. § 3-7 tredje ledd. NVE viser imidlertid til § 2-6 med merknader, der det fremgår at fagansvarlig kan gjennomføre vurderinger av enkle problemstillinger som ikke inngår i eget fagområde når dette ligger innenfor den fagansvarliges kompetanse. Dette er i tråd med gjeldende praksis og rokker ikke ved hensynet til sikkerheten ved anlegget.

Annet ledd presiserer at fagområde I (betong-/murdammer med fundament) og II (fyllingsdammer med fundament) også omfatter andre vassdragsanlegg av samme materiale.

Tredje ledd fastsetter krav til formell utdanning for fagansvarlig. Videre angir tabellen krav til praksis for å bli godkjent i de forskjellige fagområdene. I likhet med for VTA er praksiskravet angitt i antall måneder, jf. kommentar til § 3-3 første ledd. Praksiskravet for fagområdene I, II og III klasse 2 og 3 foreslås redusert med 2 år/20 måneder og for klasse 1 foreslås en reduksjon på 1 år/10 måneder. Det innføres samme kravet til praksis for klasse 4 som for klasse 2 og 3 fordi vi ikke kan se at det foreligger gode grunner for å kreve lengre praksis for klasse 4. For fagområde IV er kravet til praksis redusert med 2 år/20 måneder for alle klassene. Fagområdet V anses såpass begrenset at minimumskravet til praksis kan settes til 10 måneder for klasse 1 og 20 måneder for øvrige klasser. NVE mener det er riktig å stille krav til vesentlig lengre praksis for klasse 2, 3 og 4 enn for klasse 1 fordi det ikke vil ha konsekvenser for liv og helse med brudd på et anlegg i klasse 1, mens det vil kunne ha vesentlige konsekvenser for liv og helse med et brudd på et anlegg i klasse 2, 3 eller 4.

Fjerde ledd erstatter gjeldende § 3-3 første ledd, men det er åpnet for at relevant praksis av lengre varighet enn minimumskravet angitt i tredje ledd i seg selv, dvs. uten at det er kombinert med relevant etterutdanning, kan redusere kravet til utdanning. Likeledes er det åpnet for at relevant etterutdanning i tillegg til utdanning på universitetsnivå kan redusere kravet til praksis. Et eksempel på relevant etterutdanning kan være doktorgradsarbeid som strekker seg over flere år og som dekker et sentralt tema eller fagfelt.

I femte ledd videreføres kravet om at samlet praksis de siste 5 år må være minimum 10 måneder, bortsett fra for det nye fagområdet V, der kravet er satt til 5 måneder.

I sjette ledd er innholdet i praksisen for fagområdene I, II og III beskrevet. Det er skilt mellom hvilke arbeidsoppgaver praksisen skal dekke og hvilke øvrige oppgaver som kan være relevante. Betegnelsen «byggekontroll og byggeoppfølging» i gjeldende kvalifikasjonsforskrift § 3-3 er erstattet med «byggekontroll, byggeledelse og anleggsledelse» for å få en mer presis beskrivelse av aktuelle arbeidsoppgaver.

I syvende ledd angis at praksisen for fagområde IV skal dekke flomberegninger etter gjeldende norsk beregningsmetodikk. Nærmere innhold i kravet om flomberegninger følger av § 5-7 Flomberegninger.

Åttende ledd presiserer at praksis for fagområde V skal dekke relevante hydrauliske beregninger. NVE vil legge til grunn at praksisen må være variert, dvs. blant annet dekke dambruddsbølgeberegninger, flomavledning gjennom åpne og lukkede flomløp og vannføring via luker. Arbeid med fysiske modellforsøk i kombinasjon med relevante beregninger kan bli ansett som relevant praksis.

Niende ledd fastsetter at praksis innenfor relevante fagområder, men som ikke har tilknytning til vassdraganlegg, kan godkjennes som en del av samlet praksis. Dette er nytt i forhold til gjeldende kvalifikasjonsforskrift.

Til § 3-6 Godkjenning av VTA og stedfortredende VTA

Bestemmelsen viderefører gjeldende krav om at VTA skal godkjennes av NVE. VTA har en så sentral stilling ut fra et sikkerhetsperspektiv at myndighetene ønsker å ha kontroll med hvem som er VTA for de enkelte anleggene og at vedkommendes kvalifikasjoner oppfyller kravene.

Godkjenning som VTA er en personlig godkjenning og søker må være en person. Et selskap eller firma kan ikke bli godkjent som VTA.

En godkjenning som VTA kan trekkes tilbake etter forskriftens § 9-1.

Første ledd gjør det klart at søknad om godkjenning skal sendes til NVE.

Annet ledd angår innholdet i søknaden. Det presiseres at kravene til faglige kvalifikasjoner, dvs. formell kompetanse og praksis, skal dokumenteres.

Tredje ledd omhandler godkjenning av stedfortredende VTA som skal fungere som VTA mer enn 6 måneder. Dersom forholdet blir langvarig, må stedfortredende VTA oppfylle de kvalifikasjonskrav som stilles til VTA.

Fjerde ledd slår fast at det skal være en personlig godkjenning og at den skal være knyttet til angitte anlegg.

Til § 3-7 Godkjenning av fagansvarlig

Paragrafen regulerer saksbehandlingsprosessen for godkjenning av fagansvarlig. Bestemmelsen erstatter § 3-4 og § 3-5 i gjeldende kvalifikasjonsforskrift.

Etter første ledd skal søknad om godkjenning som fagansvarlig sendes til NVE. Det er utarbeidet et søknadsskjema for fagansvarlig som fås ved henvendelse til NVE eller lastes ned fra NVEs internettside.

Annet ledd angår innholdet i søknaden. For det første skal kravene til faglige kvalifikasjoner, dvs. formell kompetanse og praksis, dokumenteres. For det andre skal det fremlegges en særskilt referanseliste, som dokumenterer praksiskravet. Innholdet i referanselisten framgår av bestemmelsen.

Tredje ledd angår selve godkjenningsvedtaket som fastsettes av NVE. Som for VTA og stedfortredende VTA er godkjenning som fagansvarlig en personlig godkjenning. Et selskap eller firma kan ikke bli godkjent som fagansvarlig. Bestemmelsen slår fast at godkjenningen gjelder for bestemt fagområde og at det kan settes begrensninger i godkjenningen på grunnlag av søkerens kvalifikasjoner. En godkjenning kan trekkes tilbake etter § 9-1.

Fjerde ledd har en bestemmelse som skal sikre at fagansvarlig vedlikeholder kompetansen. Tilsvarende krav er satt for VTA, jf. § 3-3. Det kreves 10, alternativt 5, måneders praksis i løpet av siste fem år, avhengig av fagområde, og denne praksisen må være relevant. At dette kravet etterleves skal dokumenteres gjennom en egenerklæring som sendes NVE. NVE vil legge til rette for at dette kan skje på en praktisk måte.

Dersom slik bekreftelse ikke gis innen fristen, vil godkjenningen løpe ut og ikke lenger være gyldig. Godkjenningen vil således fungere som et tidsbegrenset vedtak som gis for fem år ad gangen. Hvis godkjenningen løper ut og søker har oppfylt praksiskravet, kan det i slike tilfeller søkes på nytt om godkjenning.

Femte ledd om at NVE fører liste over godkjente fagansvarlige er en videreføring av gjeldende § 3-5 siste ledd. Listen ligger tilgjengelig på internett. Listen vil inneholde opplysninger om personer, men vil ha preg av å være virksomhetsinformasjon, ikke personopplysninger, og er derfor ansett for å falle utenfor personopplysningsloven.

Til § 3-8 Kvalifikasjonskrav til utførende foretak og anleggsleder

Paragrafen tilsvarer § 4-1 i gjeldende kvalifikasjonsforskrift. Bestemmelsen retter seg mot selskaper som bygger (herunder fornyer) vassdragsanlegg på oppdrag fra en tiltakshaver.

§ 3-8 baserer seg på at det allerede er etablert et system med «ansvarlig utførende» etter gjeldende forskrift gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Første ledd angir hvordan tiltaksklassene i nevnte forskrift korresponderer med konsekvensklassene etter damsikkerhetsforskriften. Ved bygging av vassdragsanlegg i klasse 1 og 2 er det tilstrekkelig at foretaket har godkjenning som ansvarlig utførende i tiltaksklasse 2, mens det for vassdragsanlegg i klasse 3 og 4 kreves godkjenning som ansvarlig utførende i tiltaksklasse 3. Dette er en lemping i forhold til gjeldende kvalifikasjonsforskrift § 4-1, der det kreves tiltaksklasse 3 for bygging av alle vassdragsanlegg. Dette gir bedre samsvar mellom kravene som stilles til foretakene etter plan- og bygningsloven og damsikkerhetsforskriften.

Foretakets godkjenning må gjelde relevant godkjenningsområde. Normalt vil «relevant godkjenningsområde» være «Anlegg, konstruksjoner og installasjoner».

Dersom ikke utførende foretak har aktuell sentral godkjenning som ansvarlig utførende må tilsvarende kvalifikasjoner dokumenteres. Kvalifikasjonsbedømmelsen skal baseres på en samlet vurdering av foretakets organisasjon, foretakssystem og faglige ledelses utdanning og praksis. Dette vil legge til rette for at blant annet utenlandske foretak eller spesialfirma som ikke har sentral godkjenning kan påta seg oppdrag, men de må da dokumentere at de er kvalifisert.

Vanskelighetsgraden ved utførelse av vassdragsanlegg kan variere mye fra anlegg til anlegg. I noen tilfeller kan det være unødvendig strengt ut fra formålet med denne forskriften å kreve godkjenning i tiltaksklasse 2 for bygging av vassdragsanlegg i klasse 1. Ved enkle og ensartede arbeider eller anlegg som innebærer liten sikkerhetsrisiko vil NVE derfor kunne fravike krav til tiltaksklasse. I slike tilfeller kan NVE dispensere etter § 8-2.

Kravet i gjeldende andre ledd om praksis fra bygging og fornyelse av vassdragsanlegg er fjernet fordi det anses unødvendig. Utførende foretak med godkjenning som angitt i første ledd anses skikket til bygging av vassdragsanlegg, som normalt ikke er spesielt kompliserte.

Annet ledd gjelder den personen i selskapet som skal ha funksjon som anleggsleder. Det stilles krav til formell utdanning og praksis, gradert ut fra om anlegget er i henholdsvis klasse 1 og 2 eller i klasse 3 og 4. Gjeldende krav til praksis for anleggsleder er beholdt, men det er brukt antall måneder istedenfor antall år. Kravet til «den som samordner utførelse» i gjeldende bestemmelse foreslås fjernet fordi funksjonen normalt vil dekkes av anleggsleder.

Ved enkle og ensartede arbeider eller anlegg som innebærer liten sikkerhetsrisiko vil NVE kunne fravike kravene i tabellen. Relevant praksis eller etterutdanning kan redusere utdanningskravene for anleggsleder. NVE kan i disse tilfellene med hjemmel i § 8-2 dispensere fra kravene i tabell 3-8.1.

Tredje ledd er en spesialregel rettet mot fagområde III (stenge- og tappeorgan, rør og tverrslagsporter). Produksjon og montering av disse anleggsdelene er så kritisk i forhold til anleggets totale sikkerhet at den som leder dette arbeidet må oppfylle de samme kompetansekrav som stilles til anleggsleder.

At kravene til formell kompetanse og praksis rettet mot utførende foretak og mot anleggsleder er oppfylt, er forhold som må klargjøres mellom tiltakshaver (den ansvarlige) og utførende foretak (entreprenør) i kontrakten mellom partene. NVE kan om ønskelig kontrollere at kravene er oppfylt ved å be om dokumentasjon med hjemmel i § 8-1 eller ved revisjon av den ansvarliges internkontrollsystem.

Til § 3-9 Kvalifikasjonskrav til den som kontrollerer bygging og fornyelse av vassdragsanlegg

Paragrafen viderefører § 4-2 i gjeldende kvalifikasjonsforskrift.

Det forutsettes i § 2-8 at det tekniske kontrollarbeidet skal ledes av en med tilfredsstillende kvalifikasjoner, jf. også § 6-1 som fastsetter at byggherren skal ha en plan for kontroller og målinger som er påkrevd i en byggefase.

§ 3-9 angir kvalifikasjonskravene til leder av kontrollen. Den som leder kontrollen skal ha kvalifikasjoner tilsvarende det som gjelder for anleggsleder. Kontrollører/skiftkontrollører, som utfører kontroll på vegne av kontrollens leder, kan ha lavere kvalifikasjoner. Dette vil bidra til å bygge opp kompetanse hos flere og på den måten også bidra til rekruttering.