Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften)

(1) Tabellkort skal utstedes for alle skattytere, med unntak for skattytere som får utstedt prosentkort, frikort eller fribeløpskort. Tabellkort skal i utgangspunktet brukes hos hovedarbeidsgiveren.

(2) Trekkprosenten som hovedarbeidsgiver skal trekke etter i inntekt som det etter § 5-10-1 ikke kan trekkes i etter tabell, eller som biarbeidsgivere skal bruke, fastsettes slik at prosenttrekket svarer til forventet skatt og trygdeavgift av annen trekkpliktig inntekt på toppen av den inntekten som det blir trukket i etter tabell. Foreligger det ikke opplysninger om skattyters forventede skatt, trygdeavgift og trekkpliktig inntekt, fastsettes trekkprosenten i samsvar med satsene i skattebetalingsloven § 5-5 første ledd.

(1) Prosentkort skal utstedes når skattyteren har slike inntekts- og formuesforhold at prosenttrekk vil gi vesentlig bedre samsvar mellom forskudd og forventet fastsatt skatt og trygdeavgift enn tabelltrekk. Det gjelder for eksempel når:

1. skattyteren har betydelig inntekt hos flere arbeidsgivere,
2. det ikke er utarbeidet trekktabeller som i tilstrekkelig grad kan ta hensyn til summen av skattyters øvrige økonomiske forhold. Forhold som alene eller sammen kan føre til at det skal utskrives prosentkort, kan være:
• betydelige fradrag i alminnelig inntekt
• betydelige skattepliktige, men ikke trekkpliktige inntekter
• betydelig formue
• skattebegrensning etter skatteloven § 17-1
• fastsetting av skatt for ektefeller under ett etter skatteloven § 2-10, jf. § 2-13 første ledd.
3. skattyter vil være uten trekkpliktig inntekt av betydning for en lengre periode,
4. skattyter vil få trekkpliktig inntekt av betydning som deltaker i fiske eller fangstvirksomhet, herunder hvalfangst (hyre, lott, prosenter),
5. skattyter omfattes av § 5-2-3.

(2) For barn som det fastsettes skatt for under ett med foreldrene, jf. skatteloven § 2-14 første ledd, og som antas å få høyere trekkpliktig inntekt enn beløpsgrensen i fribeløpskortet, skal det utstedes prosentkort. Prosentsatsen fastsettes slik at forskuddstrekket svarer til skatten av barnets inntekt beregnet på toppen av foreldrenes inntekt.

(3) Også i andre tilfeller kan det utstedes prosentkort når skattemyndighetene på grunn av særlige forhold anser det lite tjenlig å utstede tabellkort.

(4) Prosentsatsen på skattekortet skal som hovedregel fastsettes uten desimaler. Prosentsatsen kan fastsettes med desimaler når det er nødvendig for å sikre riktig forskuddstrekk eller skattetrekk.

(1) For skattyter med både trekkpliktig inntekt og annen inntekt eller formue, kan det utstedes forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-2 første ledd og forskuddsskatt etter skattebetalingsloven § 6-3 første og annet ledd.

(2) For skattytere som nevnt i første ledd, skal det som hovedregel utstedes prosentkort. Når ikke særlige forhold gjør seg gjeldende, skal trekkprosenten fastsettes slik at forskuddstrekket tilsvarer den skatten som etter en forholdsmessig fordeling vil falle på den trekkpliktige inntekten.

For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue og særskilt for inntekt, jf. skatteloven § 2-10 og § 2-11, settes forskuddet til andel formuesskatt fordelt etter skatteloven § 2-13 første ledd sammen med skatt av inntekt som fastsettes særskilt.

(1) Det skal foretas forskuddstrekk i:

1. feriepenger som på grunn av fratreden utbetales i opptjeningsåret. Det samme gjelder avtalefestede feriepenger eller avtalefestet lønn for opptjent feriefritid,
2. tillegg til feriepenger eller lønn for ekstra ferie for arbeidstakere over 60 år.

(2) Feriepenger til arbeidstakere med fribeløpskort omfattes av fribeløpet på samme måte som lønn. Overstiger samlet utbetaling beløpsgrensen, skal forskuddstrekk også gjennomføres i feriepenger.

(1) Arbeidsgiver som under sykdom betaler ut full lønn og selv innkasserer sykepengene etter folketrygdloven § 22-3 eller fra privat syke- og ulykkesforsikring, skal beregne forskuddstrekket av full lønn. Det samme gjelder når arbeidsgiveren under sykdom betaler ut differansen mellom full lønn og sykepengene. Får arbeidstakeren sykepengene i tillegg til full lønn, skal arbeidsgiveren også ta sykepengene med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket. Som full lønn regnes regulativlønn eller annen fast lønn, selv om arbeidstakeren normalt har tillegg i form av akkordfortjeneste, overtidsgodtgjørelse, provisjon mv.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for:

1. omsorgspenger ved barns sykdom, jf. folketrygdloven § 9-5 til § 9-9,
2. foreldrepenger, jf. folketrygdloven kapittel 14.

(1) Det skal foretas forskuddstrekk i godtgjørelse som A/L Alta Skiferbrudd utbetaler til personlige skiferdrivere for levert skifer. Dette gjelder bare for personlige skiferdrivere som er skattepliktige til Alta kommune for vedkommende inntektsår.

(2) Før forskuddstrekket foretas, skal det gjøres fradrag i godtgjørelsen med 20 prosent av beløpet.

Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i bruttovederlaget for merverdiavgift, når skattyteren er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, ytelsen er merverdiavgiftspliktig og beregnet avgift er dokumentert i samsvar med bestemmelsene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring § 5-5.

(1) Følgende naturalytelser skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk:

1. Fri transport ved reise til og fra arbeidet og ved besøksreise til hjemmet for pendler hvis arbeidsgiver besørger transporten ved å eie eller disponere plass på kommunikasjonsmiddel. Kjøper arbeidsgiver billett hos reiseselskapet, gjelder trekkfritaket bare for kostnader som ikke overstiger 120 000 kroner i året. Begrensningen på 120 000 kroner gjelder ikke for pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS-området. Trekkfritaket for arbeidsgivers dekning av pendlerreiser gjelder ikke for pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller skattekort for arbeidstaker som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-11-1 annet ledd.
2. Naturalytelse i form av helt eller delvis fri bruk eller lån av kapitalgjenstander mv. til arbeidstakeren uten overdragelse av eiendomsretten, unntatt bil og bolig, jf. § 5-8-11 og § 5-8-20. Full disposisjonsrett i den vesentlige del av gjenstandens økonomiske levetid likestilles med overdragelse av eiendomsretten.

(2) For arbeidsgivers dekning av tillitsvalgtes utgifter til fagforeningsarbeid gjelder bestemmelsene i denne paragrafen så langt de passer.

(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i utbetalinger (refusjon) som kun dekker utgifter som arbeidstakeren har pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeidet, når utgiftene dokumenteres med kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 5, og dokumentasjonen vedlegges arbeidsgiverens regnskaper. Tilsvarende gjelder ved refusjon av pendlers reiseutgifter ved besøk i hjemmet begrenset til 120 000 kroner i året og utgifter til kost og losji under reisene. Begrensningen på 120 000 kroner gjelder ikke for pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS-området. Det skal ikke foretas forskuddstrekk i refusjon av utgifter til overtidsmat som er skattefrie i samsvar med FSFIN § 5-15-5. Opplysninger om formålet med utgiftsdekningen og navnet på arbeidstakeren skal fremgå av bilaget eller av vedlegg til dette. Ved refusjon av reise- og oppholdsutgifter skal det også fremgå hvem utgiftene omfatter, og hvilke arrangementer den reisende har deltatt på. Ved refusjon av bevertningsutgifter skal formålet med bevertningen fremgå, navnet på de personer som bevertningen omfatter samt navnet på den virksomhet som personen representerer. Elektronisk dokumentasjon tilfredsstiller kravet til bilag når dokumentasjonen er utstedt i et filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjent sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen fremgår direkte av dokumentasjonen.

(2) Bestemmelsene om trekkfritak i første ledd gjelder ikke ved dekning av merutgifter til kost og losji på arbeidsstedet og besøksreiser til hjemmet for pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller skattekort for arbeidstaker som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

(3) For at utbetaling til dekning av reiseutgifter med tog ut over ordinær billettpris (for eksempel komfortbillett eller lignende) eller fly skal anses trekkfrie etter denne bestemmelsen, må utgiftene legitimeres ved togbillett eller kvittering eller annen dokumentasjon fra reiseselskap. For billettløse reiser må utgiftene legitimeres ved en reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om foretatte reiser, arbeidstakers navn, tid og sted for avreise og ankomst samt pris. Dersom reiseselskapet ikke kan levere en reisebeskrivelse om foretatte reiser må det dokumenteres at utgiften er pådratt for gjennomførte reiser eller bestilte reiser som er betalt ved bestilling. Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av billettløse reiser i form av kort som gjelder et begrenset antall reiser, må også legitimeres med faktura fra reiseselskapet. Refusjon til dekning av utgifter ved kjøp av billettløse flyreiser i form av kort som gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass o.l. ordninger, skal anses trekkfrie når utgiftene legitimeres med faktura fra reiseselskapet, og arbeidstaker også sender fortløpende reisebeskrivelse over alle foretatte reiser i det tidsrommet kortet gjelder. Reisebeskrivelsen skal ha et tilsvarende innhold som etter annet punktum med unntak for opplysninger om pris. I andre tilfelle må utgiftene dokumenteres ved underskrevet reiseregning fra arbeidstakeren, jf. § 5-6-12 tredje ledd, som angir hvilket transportmiddel som er benyttet og billettpris på strekningen.

(4) Refusjon av utgifter til elektronisk kommunikasjonstjeneste er trekkfri i den utstrekning refusjonen er skattefri etter bestemmelsene i Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-11-10. Reglene legges til grunn av arbeidsgiver ved beregning av forskuddstrekk.

(5) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i refusjon som kun dekker utgifter til tjenstlig bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste, når den tjenstlige bruken dokumenteres. Dokumentasjon ved spesifisert regning fra tjenesteleverandøren må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften kun gjelder tjenstlig bruk. Faste avgifter mv. anses ikke som utgifter til tjenstlig bruk.

(6) Som utgiftsrefusjon etter denne bestemmelsen regnes også dekning av diverse småutgifter uten bilag, som utgifter til bompassering, parkometer o.l. når disse kan anses som nødvendige utgifter i forbindelse med arbeidet eller oppdraget, og utgiftene fremgår av reiseregning, jf. § 5-6-12 tredje ledd.

(7) For kostbesparelse i hjemmet gjelder bestemmelsene om trekkplikt i § 5-8-13, selv om refusjonen er trekkfri.

(8) For arbeidsgivers dekning av tillitsvalgtes utgifter til fagforeningsarbeid gjelder bestemmelsene i denne paragrafen så langt de passer.

(1) Utgiftsgodtgjørelse til kost til arbeidstaker som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem, herunder ved tjenestereiser med overnatting, er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk når:

1. arbeidstaker har bodd på hotell og kostgodtgjørelsen
• ikke overstiger satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift, og
• oppfyller legitimasjonskravene i tredje ledd, eller
2. arbeidstaker har bodd på hybel uten kokemulighet, eller på pensjonat eller brakke, og kostgodtgjørelsen
• ikke overstiger satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift, og
• oppfyller legitimasjonskravene i tredje ledd, eller
3. arbeidstaker på yrkes-/tjenestereise har bodd på hybel med kokemuligheter eller overnattet privat, og kostgodtgjørelsen
• ikke overstiger satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift, og
• oppfyller legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier.

(2) Trekkfritaket i første ledd bokstav a og b gjelder ikke utgiftsgodtgjørelse til kost til pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller skattekort for arbeidstaker som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-11-1 annet ledd.

(3) Utgiftsgodtgjørelse til kost etter første ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) som underskrives av arbeidstakeren. Den skal vise hvordan arbeidstakeren har innrettet seg under arbeidsoppholdet/tjenestereisen. Reiseregningen skal minst ha følgende innhold:

• arbeidstakerens navn og adresse og underskrift,
• dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise eller pendlers reiser ved besøk i hjemmet,
• formålet med reisen,
• hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på,
• navn og adresse på overnattingssted eller utleier, og ved flere overnattingssteder dato for overnattingene, og
• type losji fordelt på hotell, pensjonat, brakke eller annet nærmere angitt losji. Ved overnatting på hybel må det oppgis om den har kokemulighet.

(4) Utgiftsgodtgjørelse til kost til langtransportsjåfør ved kjøring i Norge og utlandet er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk dersom godtgjørelsen ikke overstiger satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift og den oppfyller legitimasjonskravene i tredje ledd unntatt opplysninger om arrangement, overnatting og losji.

(5) Utgiftsgodtgjørelse til kost på besøksreiser uten overnatting for skattepliktige som har fri kost på arbeidsstedet er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk når den ikke overstiger satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift og den oppfyller legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysninger om arrangement, overnatting og losji.

(6) Utgiftsgodtgjørelse til losji i egen brakke/campingvogn ved arbeidsopphold utenfor hjemmet er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk når den ikke overstiger satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift og den oppfyller legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysninger om navn og adresse på overnattingssted eller utleier.

(7) Utgiftsgodtgjørelse for bruk av egen bolig i eierens ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.) er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk når den ikke overstiger satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift og kravet om at minst halvparten eiendommen benyttes til egen bolig regnet etter utleieverdi er oppfylt.

(8) Utgiftsgodtgjørelse til bygnings- og skogsarbeidere for redskaps- og verktøyhold i arbeidet er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk når den ikke overstiger satsene i Skattedirektoratets årlige satsforskrift.

(9) Andre utgiftsgodtgjørelser enn de som omfattes av første, fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk dersom godtgjørelsen utbetales i samsvar med satser, legitimasjonskrav og øvrige bestemmelser i tariffavtale eller statlig regulativ, og godtgjørelsen ikke for noen del er fastsatt for å gi arbeidsvederlag i tillegg til utgiftsdekningen. Fritak for forskuddstrekk gjelder ikke for utgiftsgodtgjørelser til dekning av ulegitimerte småutgifter (administrativ forpleining). Bare ulegitimerte nattillegg på innenlandsreiser etter satsen i Skattedirektoratets årlige satsforskrift kan holdes trekkfritt. Utbetaling av ulegitimert nattillegg skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier. Utbetaling av kostgodtgjørelse på tjenestereise uten overnatting må ikke overstige satser i Skattedirektoratets årlige satsforskrift og skal oppfylle legitimasjonskravene i tredje ledd, unntatt opplysninger om overnatting og losji.

(10) Bilgodtgjørelse for yrkes- eller tjenestekjøring er trekkfri bare når godtgjørelsen utbetales som kilometergodtgjørelse etter satser i Skattedirektoratets årlige satsforskrift og i samsvar med legitimasjonskravene i ellevte ledd. Kilometergodtgjørelse for arbeidsreiser, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 6-44 del B, omfattes ikke av trekkfritaket, med unntak av arbeidsreiser som er skattefrie etter nevnte forskrift § 5-15-5.

(11) Bilgodtgjørelse etter tiende ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) som underskrives av arbeidstakeren. Reiseregningen skal minst ha følgende innhold:

• arbeidstakerens navn og adresse og underskrift,
• dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise,
• formålet med reisen,
• hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på,
• fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer,
• totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram, og
• navn på passasjer det kreves passasjertillegg for.

(12) Alle oppstillinger og reiseregninger etter denne bestemmelsen skal oppbevares som bilag til arbeidsgiverens regnskaper.

(13) For arbeidsgivers dekning av tillitsvalgtes utgifter til fagforeningsarbeid gjelder bestemmelsene i denne paragrafen så langt de passer.

(1) Andre utgiftsgodtgjørelser enn de som er nevnt i § 5-6-12 medtas ikke i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket, dersom arbeidstakeren utarbeider og underskriver en oppgave over størrelsen og arten av den pådratte utgiften, og arbeidsgiveren ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd.

(2) Dersom utbetalingen skjer før utgiften pådras, kan forskuddstrekk bare unnlates dersom arbeidstakeren før utbetalingen har levert et anslag over størrelsen og arten av de forventede utgiftene. Etter at utgiftene er pådratt må arbeidstakeren snarest, og senest innen en måned, levere endelig oppgave til arbeidsgiveren slik som fastsatt i første ledd. Kvitteringer eller andre bilag som nevnt i § 5-6-11 skal følge som vedlegg til oppgaven. Viser oppgaven et mindre beløp enn det utbetalte, skal forskuddstrekket gjennomføres i hele godtgjørelsen med mindre det skjer et oppgjør med arbeidsgiveren eller utgiftsgodtgjørelsen splittes opp etter § 5-6-14.

(3) Regelen i annet ledd gjelder også for godtgjørelse til dekning av løpende utgifter. Det er da tilstrekkelig at det skjer et oppgjør mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren før inntektsårets utgang eller utgiftsgodtgjørelsen splittes opp etter § 5-6-14.

(4) Ved anvendelse av reglene i denne bestemmelsen skal utgifter til bruk av bil i tjeneste, for eksempel fast bilgodtgjørelse, beregnes etter bestemmelsene om trekkfri bilgodtgjørelse i § 5-6-12 tiende ledd og legitimeres med endelig oppgave som oppfyller kravene i § 5-6-12 ellevte ledd.

(5) Bilgodtgjørelse til dekning av pendlers besøksreiser til hjemmet er trekkfri når utbetalt beløp ikke overstiger 120 000 kroner i året etter forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (FSFIN) § 6-44-4. Trekkfritaket er betinget av at godtgjørelsen ikke overstiger den kilometersatsen som Skattedirektoratet har fastsatt for fradrag for slike reiser. I tillegg må pendleren underskrive en oppgave med opplysninger om arbeidstakerens navn og adresse, at det er besøksreise, dato, start- og endepunkt for reisen og kjørelengde, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 6-44-5.

(6) Bestemmelsene om trekkfritak gjelder ikke ved dekning av merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for pendler som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller skattekort for arbeidstaker som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-11-1 annet ledd.

(7) Alle anslag og oppgaver etter denne bestemmelsen skal oppbevares som bilag til arbeidsgiverens regnskaper eller notater.

(8) For arbeidsgivers dekning av tillitsvalgtes utgifter til fagforeningsarbeid gjelder bestemmelsene i denne paragrafen så langt de passer.

Utgiftsgodtgjørelse kan splittes opp i en trekkfri del som i tilfelle må fylle betingelsene for trekkfritak etter bestemmelsene i § 5-6-12 eller § 5-6-13, og en overskytende del som fullt ut behandles som lønn.

Utgiftsgodtgjørelser som utbetales med faste beløp per time, dag, uke, måned eller år, og som til sammen ikke overstiger sju kroner per arbeidsdag, kan arbeidsgiveren holde utenfor beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk dersom det er mest hensiktsmessig.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i følgende godtgjørelser:

1. betaling til lagrettemenn, domsmenn, skjønnsmenn og jordskiftemenn når betalingen ikke overstiger den sats som er fastsatt i rettsgebyrforskriften § 1-1 og § 1-2,
2. betaling til rettsvitner, registreringsvitner mfl. etter rettsgebyrforskriften § 1-3,
3. vitnegodtgjørelse etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.,
4. godtgjørelse (administrasjonsgodtgjørelse) til områdesjefer i Heimevernet,
5. familietillegg til heimevernspersonell under øvelser.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:

1. sykepenger etter folketrygdloven § 8-34 og § 8-38 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter folketrygdloven § 14-4 og § 14-5 som ytes på grunnlag av virksomhetsinntekt, med mindre virksomhetsinntekten er trekkpliktig etter særlige bestemmelser,
2. kommunalt tillegg til folketrygdpensjon. Foretas utbetalingen gjennom NAV-kontoret eller sammen med annen trekkpliktig ytelse, skal forskuddstrekk likevel foretas,
3. pensjon som er avtalt ved overdragelse av næring e.l.,
4. livrenter som ikke har sammenheng med et tidligere arbeidsforhold,
5. utdelinger fra legater, milde stiftelser o.l. når utbetalingen ikke har sammenheng med tidligere arbeidsforhold,
6. utbetalinger til idrettsutøvere fra bedrifter og sponsorer, når midlene settes inn i fond godkjent av Finansdepartementet.

Er mottakeren verken bosatt i riket etter skatteloven § 2-1 eller midlertidig oppholder seg her på det tidspunktet det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt, skal det ikke foretas forskuddstrekk i følgende godtgjørelser:

1. vartpenger,
2. godtgjørelse utenfor tjenesteforhold for arbeid eller oppdrag,
3. godtgjørelse fra andre enn staten for arbeid i tjeneste når arbeidet ikke er utført her i riket.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i godtgjørelser til utenlandske artister mv. som det blir trukket skatt av etter bestemmelsene i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i godtgjørelse utenfor tjenesteforhold for arbeid eller oppdrag:

1. når arbeidet eller oppdraget gjelder transport med hest eller ved maskinkraft, og den som har tatt på seg transporten, holder transportmidlet,
2. når arbeidet eller oppdraget er utført med maskin, og en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for maskinhold,
3. når det til utføringen av arbeidet eller oppdraget har gått med materialer, og en betydelig del av godtgjørelsen er vederlag for materialene.

Ved utbetaling av barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18 og andre barnepensjoner skal det foretas forskuddstrekk tilsvarende 17 prosent.

(1) Når forsikringstakeren har bedt selskapet om å foreta forskuddstrekk, jf. skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav d, skal selskapet ved utbetaling av forsikringen foreta forskuddstrekk av forventet avkastning i utbetalingsåret, og av foregående års beregnet eller forventet avkastning, når trekk ikke allerede er foretatt. Trekket beregnes etter skattebetalingsloven § 5-5 tredje ledd. Krav om forskuddstrekk gjelder inntil forsikringstakeren har gitt ny beskjed.

(2) Selskapet skal for hvert år beregne avkastningen ved forvaltningen av dets midler i form av en gjennomsnittsrente. Beregningen skal godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i forskrift gi retningslinjer for beregningen, og gi et selskap pålegg om hvordan beregningen skal utføres.

(3) Selskapet skal føre egen skattetrekkskonto for hver forsikring, jf. skattebetalingsloven § 5-12. Trekkbeløp forrentes etter selskapets gjennomsnittsrente, jf. tredje ledd, og føres til fradrag ved beregning av årsavkastningen.

(4) Når forsikringssummen utbetales ved forsikringens opphør, skal saldoen på skattetrekkskontoen trekkes fra. Forsikringstakeren er uten ansvar overfor selskapet for skattetrekkbeløp som ikke kan dekkes på denne måten.

(1) Selskapets plikt til å trekke skatt etter § 5-6-30 gjelder ikke forsikringer hvor det i henhold til forsikringsvilkårene foreligger alminnelig adgang til uttak fra forsikringens sparekonto. Finanstilsynet skal godkjenne den enkelte forsikringsordning som unntas fra trekkplikten.

(2) Selskapet har ikke plikt til å trekke skatt etter § 5-6-30 og sende oppgave over avkastningen til skattemyndighetene etter skatteforvaltningsloven § 7-3, dersom samlet årlig avkastning av sparing under forsikringstakerens kapitalforsikring(er) i selskapet ikke overstiger 300 kroner.

Skattedirektoratet kan etter søknad gi helt eller delvis fritak fra plikten til å foreta forskuddstrekk i vederlag for enkelte tjenesteytelser når trekk vil være praktisk vanskelig å gjennomføre.

(1) Ved beregning av lotter og parter som det skal foretas forskuddstrekk i, skal alle inntekter av fisket eller fangsten medregnes. Også andre inntekter som går inn i lottoppgjøret, for eksempel av føring, slep og liknende, skal medtas ved beregningen.

(2) Ved beregningen skal det gjøres fradrag for lagets driftskostnader og kostnader til felles kosthold, når kostnadene er dekket av bruttoinntekten som felleskostnader. Fradrag skal også gjøres for kostnader til felles kosthold som ikke er dekket som fellesutgifter for laget, men er avkortet i mannskapsparten (mannslottene), og for utbetalt vederlag for redskapstap som er dekket av samlet redskaps- eller mannskapspart. Fradrag skal ikke gjøres for kostnader til kost som den enkelte lottaker holder seg selv med, eller for lottakerens kostnader til redskapshold.

(3) Arbeidsgiveren skal ved trekkberegningen likevel gjøre fradrag i bruttolønnen for kostnader til felles kosthold som avkortes i lønnen ved utbetalingen.

(4) Forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav c skal ikke foretas i lott eller part for bruken av not eller annen redskap når redskapen tilhører fartøyet.

(5) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ved fiske og fangstvirksomhet på sjøen og i arktiske områder, men ikke ved hvalfangstvirksomhet på sydlige breddegrader.

(1) Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satser for verdien av følgende naturalytelser:

• fritt opphold (kost og losji),
• fri kost (alle måltider),
• fri kost (to måltider),
• fri kost (ett måltid),
• fritt losji (ett eller delt rom).

(2) Skattedirektoratets satser skal, unntatt i de tilfeller som er nevnt i tredje ledd, legges til grunn av arbeidsgiveren ved beregningen av forskuddstrekk. Ved beregningen skal det regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar ytelsene.

(3) Når ytelsen gis mot at lønnen avkortes med beløp fastsatt i tariffavtale, skal bruttolønnen før avkortingen inngå i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk. Avkortes lønnen med et lavere beløp enn fastsatt i tariffavtale, og beløpet dessuten er lavere enn Skattedirektoratets satser, skal beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk være bruttolønnen tillagt differansen mellom Skattedirektoratets satser og det avkortede beløpet.

(4) For arbeidstaker som har krav på fradrag eller skattefri dekning fra arbeidsgiver for merkostnader til losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13 og § 5-15, skal verdien av fritt losji under arbeidsfravær fra hjemmet ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk.

(5) Verdien av fri kost skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk for arbeidstaker som har krav på fradrag eller skattefri dekning fra arbeidsgiver for merkostnader til kost ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, jf. skatteloven § 6-13 og § 5-15.

(6) Verdien av fritt opphold om bord på skip og fri kost på sokkelinnretning som er unntatt beskatning etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1, skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk.

(7) Trekkfritaket etter fjerde og femte ledd gjelder ikke for arbeidstaker som har fått skattekort med standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller for pendler som har fått skattekort for arbeidstaker som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20, jf. Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-11-1 annet ledd.

(1) Ved arbeidsgivers beregning av forskuddstrekket skal reglene for beregning av fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil i skatteloven § 5-13, Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven og Skattedirektoratets årlige satsforskrift legges til grunn.

(2) I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-5 annet ledd. Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satsen som skal benyttes ved beregning av forskuddstrekk.

(3) Har arbeidstaker bilen til disposisjon til privat bruk hele inntektsåret, fordeles fordelen ved beregning av forskuddstrekk etter første eller annet ledd med et like stort beløp på årets måneder. Dersom bilen kun står til disposisjon en del av året, gjennomføres forskuddstrekk av fordelen for det antall hele og påbegynte måneder bilen står til disposisjon, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-6.

(4) Når det er overveiende sannsynlig at yrkeskjøring vil overstige 40 000 km i inntektsåret, kan fordel beregnet av redusert listepris legges til grunn ved forskuddstrekket allerede fra begynnelsen av inntektsåret. Etter skifte av arbeidsgiver må arbeidstakeren selv dokumentere antallet kjørte kilometer yrkeskjøring i inntektsåret hos tidligere arbeidsgivere.

(5) Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 annet ledd, beregnes trekkgrunnlaget for arbeidsreiser inntil 4 000 km og annen privat kjøring etter en særskilt sats per km. Tilsvarende gjelder for arbeidsreiser som overstiger 4 000 km. Skattedirektoratet fastsetter før begynnelsen av hvert inntektsår satsene som skal benyttes ved beregning av forskuddstrekket. Satsen(e) multipliseres med det antall kilometer som bilen faktisk er benyttet til arbeidsreise og annen privat kjøring.

(6) Ved privat bruk av arbeidsgivers varebil eller lastebil som omfattes av Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd, beregnes trekkgrunnlaget for privat kjøring i henhold til Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd første og annet punktum (sjablongmetoden). Dersom vilkårene i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd tredje til syvende punktum (individuell verdsettelse) er oppfylt, kan trekkgrunnlaget alternativt fastsettes etter denne metoden.

(1) Når det er gitt lån til rimelig rente i arbeidsforhold, skal forskjellen mellom det rentebeløpet som følger av normrentesatsen for disse lånene, jf. skatteloven § 5-12 fjerde ledd, og det rentebeløpet (inklusive gebyrer) som arbeidstakeren selv skal dekke, tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk. Arbeidsgiveren skal for hver enkelt måned beregne rentefordelen til forskjellen mellom

1. lånets saldo ved begynnelsen av hver måned multiplisert med normrentesatsen delt på 12 og
2. den faktiske renten (inklusive gebyrer) som i samsvar med låneavtalen beregnes å falle på den samme måneden.

(2) Ved beregning etter første ledd bokstav a og b, regnes del av måned som hel måned. Ved låneopptak etter den første i måneden medtas fordelen for denne måneden i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk for den påfølgende måned.

(3) Som lån i arbeidsforhold regnes også lån som arbeidsgiveren har formidlet. Det samme gjelder når tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og låntaker har vært avgjørende for at det er gitt rimelig lån, eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet.

(4) Bestemmelsene om rimelig lån i arbeidsforhold gjelder også når lånet er gitt til arbeidstakerens ektefelle, barn eller andre nærstående.

(1) Verdien av skattepliktig kostbesparelse i hjemmet når arbeidstaker, som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor sitt hjem (pendlere), får fri kost (herunder administrativ forpleining) eller kost dekket etter regning skal tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket. Dette gjelder likevel ikke fri kost om bord på skip og fri kost på sokkelinnretning, når ytelsen er unntatt beskatning etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav e nr. 1. Når fri kost på sokkelinnretning er skattepliktig etter loven, medtas fordelen i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk etter bestemmelsene i § 5-8-10 og ikke etter bestemmelsene i første punktum.

(2) Plikten etter første ledd første punktum gjelder bare i de tilfeller hvor det løpende eller for det oppdrag arbeidsoppholdet er tilknyttet, også utbetales lønn eller annen trekkpliktig godtgjørelse for arbeid.

(3) Verdien som nevnt i første ledd første punktum beregnes etter Skattedirektoratets sats fastsatt for vedkommende inntektsår etter § 5-8-10 første ledd, for fri kost (alle måltider) og for det antall døgn som pliktes innberettet for arbeidsoppholdet.

(4) Om unntak fra trekkplikten for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner, se § 5-4-3 tredje ledd.

(1) Ved arbeidsgivers beregning av forskuddstrekket skal reglene for beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon i skatteloven § 5-12 femte ledd og Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-12 del C legges til grunn.

(1) Bolig som arbeidstakeren får stilt til disposisjon og som arbeidsgiveren eier eller leier, plikter arbeidsgiveren å ta med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med den leieverdi som skattemyndighetene fastsetter etter § 5-8-22. Bestemmelsene i § 5-8-30 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(2) Skattedirektoratet kan unnta særskilte grupper for verdsettelsesplikten.

(1) Arbeidsgiver som stiller bolig som nevnt i § 5-8-20 til disposisjon, skal snarest mulig, og senest når den tas i bruk, kreve leieverdien fastsatt. Dette gjelder også om verdsettelsen ikke antas å ville overstige avtalt husleie til arbeidsgiver.

(2) Kravet skal fremsettes på fastsatt blankett til skattekontoret. Arbeidsgiveren skal gi alle opplysninger som må antas å være av betydning for verdsettelsen, herunder hva arbeidstakeren eventuelt skal betale i leie.

(3) Forandres boligen på en slik måte at det kan ha betydning for leieverdien, plikter arbeidsgiveren å kreve ny verdsettelse. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende.

(4) Når en bolig som tidligere har vært verdsatt overtas av en annen arbeidstaker, kan arbeidsgiveren unnlate å kreve den verdsatt på nytt dersom bruken løper uendret, og heller ikke andre grunner taler for en ny verdsettelse. Arbeidsgiveren har i disse tilfellene plikt til å vise arbeidstakeren de vedtak som skattemyndighetene har truffet med hensyn til leieverdien.

(1) Verdsettelsen skal i tillegg til antatt brutto leieverdi av boligen, omfatte verdien av garasje, helt eller delvis fritt lys, varme og andre tilleggsytelser til boligen som arbeidsgiver dekker. Leieverdien skal fastsettes til et månedsbeløp dersom arbeidsgiveren ikke har oppgitt en annen lønnstermin.

(2) Skattemyndighetene kan når som helst verdsette en bolig på nytt dersom det fremkommer at verdsettelsen bygger på uriktige faktiske forutsetninger.

(3) Skattemyndighetene kan fastsette ny leieverdi når det har skjedd en endring av betydning i det generelle prisnivået.

(4) Gjenpart av verdsettelsesblanketten hvor avgjørelsen fremgår, sendes arbeidsgiveren og arbeidstakeren.

(1) Leieverdien tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk fra og med første hele måned etter at arbeidsgiveren har mottatt melding om avgjørelsen, og boligen er tatt i bruk.

(2) Dersom arbeidsgiver oversitter fristene i § 5-8-21, får avgjørelsen virkning fra første hele måned etter at boligen er tatt i bruk. Arbeidsgiveren skal likevel ikke korrigere allerede gjennomførte forskuddstrekk.

(3) I tilfeller som nevnt i § 5-8-21 fjerde ledd, legges den tidligere verdsettelsen til grunn fra og med første lønnsutbetaling etter overtakelsen.

(4) Når en tidligere verdsettelse omgjøres etter § 5-8-22 tredje ledd, og verdien settes høyere enn tidligere, får dette bare virkning fra arbeidsgiveren mottar melding om forhøyelsen, jf. første ledd.

(5) Dersom forhøyelsen skyldes at arbeidsgiveren tidligere har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, kan omgjøringen gis virkning fra det tidspunktet boligen ble tatt i bruk. Tidligere trekkberegninger korrigeres ikke.

(6) Settes verdien ned ved omgjøringen, får nedsettelsen virkning også for det tidsrom der boligen er medregnet i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med den høyere verdien. Gjennomførte forskuddstrekk innenfor samme inntektsår skal korrigeres ved første lønnsoppgjør etter at arbeidsgiveren har fått melding om nedsettelsen, jf. § 5-5-2 fjerde og femte ledd.

Arbeidsgiveren skal vedlegge regnskapet eller lønningslisten alle meldinger vedrørende skattemyndighetenes individuelle fastsettelse av leieverdi av bolig.

(1) Andre naturalytelser enn nevnt i § 5-6-10, § 5-8-10 til § 5-8-14 og § 5-8-20 skal tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket med følgende verdi:

1. Naturalytelser verdsettes til omsetningsverdi. Med omsetningsverdi menes den pris inklusive merverdiavgift som er allment tilgjengelig for forbrukere i sluttbrukermarkedet for samme vare eller tjeneste.
2. Rabatter og tilbudspriser som er allment tilgjengelig for forbrukere kan tas med ved beregning av omsetningsverdien, når den reduserte prisen kan sannsynliggjøres ved annonse, prislister el.
3. Opsjoner mv. i arbeidsforhold vedrørende aksje- og egenkapitalbevis verdsettes etter skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a.
4. Fordel ved privat reise ved bruk av kort betalt av arbeidsgiver hvor kortet gjelder et ubegrenset antall reiser i et begrenset tidsrom, Travel Pass og lignende ordninger, verdsettes til normal rabattpris som oppnås i reiseselskapet for tilsvarende reise.
5. Fordel ved arbeidsgivers dekning av personalforsikringer verdsettes til den enkelte arbeidstakers forholdsmessige andel av arbeidsgivers samlede premie til ordninger arbeidstakeren er omfattet av.

(2) Dersom naturalytelsens omsetningsverdi ved salg til uavhengig tredjemann er påviselig lavere som følge av sesongsvingning, ukurans mv., kan naturalytelsen likevel verdsettes til denne lavere verdi. Arbeidsgiveren må kunne godtgjøre lavere verdi på overdragelsestidspunktet.

(3) Beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket skal ikke omfatte fordelen ved personalrabatt som faller inn under skattefrie personalrabatter etter Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-15-3. Overstiger samlet rabatt den skattefrie grensen, skal verdien av den overskytende rabatten fastsettes etter første ledd.

(4) Dersom det kan dokumenteres at arbeidstakeren har betalt noe for ytelsen, skal dette trekkes fra den fastsatte verdien før trekkberegningen. Betalingen må være inntektsført hos arbeidsgiveren.

Arbeidsgiver som skal gi en naturalytelse som faller inn under § 5-8-30, skal snarest mulig, og senest når arbeidstakeren får adgang til å motta ytelsen, verdsette den. Gis en løpende naturalytelse som faktureres fra tredjemann, kan arbeidsgiver likevel vente med å verdsette den til faktura er mottatt. Arbeidsgiver skal verdsette en naturalytelse betalt av tredjepart senest to måneder etter at arbeidstaker har mottatt fordelen eller tiltaket er gjennomført.

Naturalytelser etter § 5-8-30 medregnes ved trekkberegningen på det tidspunkt ytelsen gis, eller på det tidligere tidspunktet da det oppstår adgang for arbeidstakeren til å motta ytelsen. Gis en løpende naturalytelse som faktureres fra tredjemann, kan den likevel medregnes ved trekkberegningen på det senere tidspunkt fakturaen er mottatt. Er en naturalytelse betalt av tredjepart skal arbeidsgiver medregne denne ved trekkberegningen senest to måneder etter at arbeidstaker har mottatt fordelen eller tiltaket er gjennomført.

Forandres verdien av en løpende ytelse ikke ubetydelig, eller har det skjedd en endring av betydning i det generelle prisnivået, plikter arbeidsgiveren å foreta ny verdsettelse. Bestemmelsen i § 5-8-31 annet punktum gjelder tilsvarende. Den nye verdsettelsen legges til grunn fra førstkommende trekkberegning. Tidligere trekkberegninger korrigeres ikke.

All dokumentasjon av betydning for verdsettelsen skal oppbevares som vedlegg til arbeidsgiverens regnskaper eller lønningsliste.

Beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk reduseres med fradragsberettiget kontingent avrundet opp til nærmeste hele krone.

(1) Når arbeidstaker betaler fagforeningskontingenten direkte til foreningen, skal fagforeningen, når arbeidstakeren krever det, gi arbeidsgiveren oppgave over fagforeningskontingenten. Fradragsberettiget del av årskontingenten skal da komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med en forholdsmessig del ved hver ordinær lønnsutbetaling.

(2) Fagforening, som har gitt oppgave som nevnt i første ledd, plikter å melde fra til arbeidsgiveren når skattyter misligholder betalingen eller når medlemskapet opphører. Det samme gjelder når størrelsen på kontingenten endres.

Fradrag i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-9 bokstav d annet punktum er begrenset til 4 200 kroner per måned.

(1) Når arbeidsgiver har innhentet tabellkort for skattyteren, skal forskuddstrekket beregnes etter tabell, men bare i lønn eller annen godtgjørelse for tidsrom i inntektsåret og for tidsrom i desember året før trekket blir foretatt. Når skattyteren er trukket etter tabell i godtgjørelse for et visst tidsrom, kan vedkommende ikke senere trekkes etter tabell i annen godtgjørelse for det samme tidsrommet.

(2) Når akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse eller annen tilleggsytelse blir utbetalt samtidig med annen lønn eller godtgjørelse som det skal trekkes i etter tabell, og tilleggsytelsen ikke er opptjent over et vesentlig lengre tidsrom enn lønnsbeløpet, skal tilleggsytelsen undergis tabelltrekk sammen med lønnsbeløpet.

(3) Hvis slike tilleggsytelser som nevnt i annet ledd blir utbetalt til en annen tid enn lønn eller godtgjørelse, men ikke for vesentlig lengre tidsrom enn denne, kan arbeidsgiveren velge mellom tabelltrekk og prosenttrekk. Ved beregning av forskuddstrekk etter tabell, skal arbeidsgiveren finne trekkbeløpet av summen av tilleggsytelsen og den sist utbetalte lønnen for tilsvarende tidsrom, og gjøre fradrag for det beløpet som tidligere er trukket.

(4) Forskuddstrekk i akkordoverskudd, overtidsgodtgjørelse og andre tilleggsytelser kan ikke beregnes etter tabell i andre tilfeller enn som nevnt i annet og tredje ledd, med mindre Skattedirektoratet bestemmer noe annet.

(5) Når det er foretatt forskuddstrekk i forskudd på lønn eller godtgjørelse, skal arbeidsgiveren ved beregning av forskuddstrekk etter tabell i restlønnen, legge forskuddet sammen med restlønnen, finne trekkbeløpet av summen og gjøre fradrag for det beløpet som tidligere er trukket i forskuddet.

(6) Når forutsetningene for å anses som hovedarbeidsgiver ikke lenger er til stede, skal arbeidsgiver bare trekke etter tabell i godtgjørelse for tidsrom som hovedarbeidsgiver.

(1) Tabelltrekk skal beregnes etter trekktabell med det tabellnummeret som er oppgitt i skattyterens skattekort. Trekktabellene skal nyttes slik:

1. I lønn for høyst 4 dager skal arbeidsgiveren trekke etter den nærmest passende dagtabell.
2. I lønn for 5 til 10 dager skal det trekkes etter uketabellen.
3. I lønn for 11 til 17 dager skal det trekkes etter 14-dagers-tabellen. Når det gjelder lønn for en halv måned, skal arbeidsgiveren likevel bruke månedstabellen på det dobbelte lønnsbeløp og dele trekkbeløpet med 2.
4. I lønn for 18 til 24 dager skal arbeidsgiveren bruke uketabellen på en tredjedel av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 3.
5. I lønn for minst 25 dager og høyst 1 måned og 3 dager skal det trekkes etter månedstabellen. Når lønnen gjelder 4 uker, og skattyteren regelmessig får lønnen avregnet for 4 uker, skal arbeidsgiveren dog bruke 14-dagertabellen på halvdelen av lønnsbeløpet og multiplisere trekkbeløpet med 2.
6. Gjelder det lønn for flere måneder, eller hele måneder pluss minst 25 dager eller pluss høyst en uke, skal arbeidsgiveren dele lønnsbeløpet med nærmeste månedstall, lese av trekkbeløpet i månedstabellen og multiplisere dette med samme månedstall.
7. I lønn for en måned pluss 4 til 24 dager, eller flere måneder pluss 8 til 24 dager skal lønnsbeløpet deles med nærmeste uketall, og trekkbeløpet skal avleses i uketabellen og multipliseres med samme uketall.

(2) Når det avgjøres hvor langt tidsrom godtgjørelsen gjelder for, skal alle dager i tidsrommet regnes med, også fraværsdager (når ikke utbetaling fra NAV-kontoret erstatter lønnen), lørdager og søndager, hellig- og høytidsdager. Tidsrom som det etter § 5-7-1 og § 5-7-2 ikke skal foretas forskuddstrekk for, skal ikke medregnes. Når skattyteren ikke har lønn i ferien, skal feriedager ikke medregnes. Det samme gjelder når feriegodtgjørelse er utbetalt i en tidligere lønnsperiode. Når trekkpliktig feriegodtgjørelse til arbeidstakere over 60 år utbetales etter 31. desember i opptjeningsåret, går godtgjørelsen inn under bestemmelsene i første ledd. Ved valg mellom dagtabellene og mellom uke- og dagtabell etter første ledd bokstav a og b, skal arbeidsgiveren heller ikke regne med fraværsdager som det ikke betales lønn eller godtgjørelse for.

(3) Ved beregning av tabelltrekk i pensjoner, livrenter, vartpenger samt lønn mv. til arbeidstaker som fyller 70 år eller mer i løpet av inntektsåret, som det skal svares trygdeavgift av etter lav sats, benyttes den særskilte månedstabell «Kun pensjon». Foreligger det slike utbetalinger for tidsrom som ikke lar seg lese av månedstabellen, skal pensjonsutbetaleren benytte tabellene for lønnstakere. Trekkbeløpet som trekktabellen viser skal da reduseres med den prosenten av beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk som Skattedirektoratet fastsetter.

Forskuddstrekk som ikke kan beregnes etter tabell, jf. § 5-10-1, skal regnes ut med en viss prosent av beregningsgrunnlaget. Har arbeidsgiver innhentet prosentkort for skattyter for inntektsåret, eller tabellkort med påført trekkprosent, skal det trekkes med den prosenten som kortet lyder på.

Ved gjennomføring av prosenttrekk skal beregningsgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste hele krone.

(1) Arbeidsgiveren kan la være å foreta forskuddstrekk ved utbetalingen av forskudd på månedslønn, ukelønn, timelønn eller annen tidslønn som blir regelmessig avregnet for like lange tidsrom på høyst en måned, når beløpet er forskudd for løpende eller utløpt avregningstidsrom. Bestemmelsen gjelder bare dersom lønnsoppgjør skal foretas i samme år og forskuddet ikke er større enn at skattyteren etter et forsvarlig skjønn må ventes å ville ha nok til gode ved lønnsoppgjøret til dekning av forskuddstrekk i den samlede lønn mv. for tidsrommet.

(2) Hvis det ikke er foretatt forskuddstrekk ved utbetaling av forskudd på lønn mv., skal forskuddet tas med i beregningsgrunnlaget ved første lønnsoppgjør. Om dette ikke finner sted til forutsatt tid, skal arbeidsgiveren likevel senest på den forutsatte oppgjørsdag beregne forskuddstrekk av forskuddet og behandle og gjøre opp trekkbeløpet i samsvar med skattebetalingsloven § 5-11, § 5-12 og § 9-1. På samme måte skal forskuddstrekk foretas i den samlede forskudds- og restlønn når lønnsoppgjøret blir foretatt til forutsatt tid, men restlønnen ikke gir dekning for trekkbeløpet. Trekkbeløp som i slike tilfeller ikke kan avkortes med det samme, kan arbeidsgiveren så snart det er adgang til det, avkorte i annen lønn mv. etter at det er foretatt pliktig forskuddstrekk i denne.

(1) Arbeidsgiver skal ved hver lønnsutbetaling gi skattyteren kvittering for foretatt forskuddstrekk og utleggstrekk. Kvitteringen skal inneholde skattyters navn og fødselsnummer, angivelse av trekkperioden, hvilken tabell eller prosentsats det er trukket etter, bruttolønnen, beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk med spesifikasjon av fradrag etter skattebetalingsloven § 5-9, størrelsen på foretatt forskuddstrekk og utleggstrekk samt arbeidsgivers navn og organisasjonsnummer, eller for private arbeidsgivere fødselsnummer.

(2) For opplysningspliktige som omfattes av avgiftsfritak i folketrygdloven § 23-2 sjette til åttende ledd og som leverer forenklet a-melding etter a-opplysningsforskriften § 3-1, kan kopi av forenklet a-melding til skattyteren erstatte kvittering for foretatt forskuddstrekk.

(3) Når inntektsåret er ute, skal arbeidsgiver gi skattyteren dokumentasjon for det samlede forskuddstrekket i vedkommende inntektsår. Dokumentasjon gis etter skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd. Opphører arbeids- eller kontraktsforholdet i inntektsåret, skal samlet dokumentasjon gis når skattyteren krever det. Samlet dokumentasjon for utleggstrekk skal gis skyldneren når utleggstrekket opphører.

(4) Opplysningspliktige som omfattes av avgiftsfritak i folketrygdloven § 23-2 sjette til åttende ledd og som leverer forenklet a-melding etter a-opplysningsforskriften § 3-1, skal ikke gi sammenstilling etter skatteforvaltningsloven § 7-12 tredje ledd.

(5) Selskap som har trukket skatt av utbytte til utenlandske aksjonærer etter skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav d, jf. § 5-4 annet ledd, fritas for plikten til å gi dokumentasjon til aksjonæren for dette trekket etter første og annet ledd.

(6) Dokumentasjonen må, enten den er papirbasert eller elektronisk, sendes på en slik måte at personvernhensyn ivaretas.

Arbeidsgiver som har bokføringsplikt etter bokføringsloven, plikter å føre lønningsregnskap som tilfredsstiller kravene i bokføringsloven med forskrift.

(1) Arbeidsgiver som ikke har bokføringsplikt etter bokføringsloven skal, dersom vedkommende velger å ikke føre lønningsregnskap som tilfredsstiller kravene i bokføringsloven med forskrift, føre en lønningsliste for hver mottaker av lønn eller annen godtgjørelse. Hver liste skal inneholde:

1. fødselsnummer,
2. navn,
3. tabellnummer og/eller den trekkprosent som står på skattekortet.

(2) Dersom skattekortet ikke er gjort tilgjengelig for arbeidsgiver, og opplysninger som skal fremgå av skattekortet ikke på annen måte er kommet til arbeidsgiverens kunnskap, skal arbeidsgivers dokumentasjon vise navn og nummer på den kommunen hvor mottakeren av godtgjørelsen (skattyteren) oppgir å være bosatt 1. november i året før trekkåret. Dersom mottaker av godtgjørelsen er utenlandsk og ikke var bosatt i Norge 1. november i året før trekkåret, skal dokumentasjonen vise hvilken kommune vedkommende bosatte seg i ved ankomsten til Norge.

(3) Har arbeidsgiveren mottatt pålegg om utleggstrekk, skal dokumentasjonen også inneholde opplysninger om:

1. når pålegget er mottatt, og
2. trekkprosenten eller det beløp som skal trekkes for hver utbetalingsperiode.

(4) For hver periode med pliktig rapportering av forskuddstrekk og utleggstrekk skal dokumentasjonen inneholde følgende opplysninger for hver skattyter:

1. dato for utbetaling av ytelser, og om mulig det tidsrom ytelsen knytter seg til,
2. brutto ytelse, dersom det er aktuelt med angivelse av antall godtgjorte timer,
3. eventuelt tillegg for naturalytelser som det skal foretas trekk i,
4. fradrag etter skattebetalingsloven § 5-9,
5. lønnstrekk etter Finansdepartementets forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven § 5-15-4 (hjemme-PC),
6. trekkgrunnlaget, og
7. størrelsen på det foretatte forskuddstrekk og utleggstrekk.

(5) For ansatte som helt eller delvis godtgjøres etter antall arbeidede timer, skal i tillegg følgende opplysninger være dokumentert for hver skattyter:

1. dato for utført arbeid,
2. antall timer den aktuelle datoen, og
3. sum timer for den aktuelle perioden.

(6) Dokumentasjon av lønn mv. skal utstedes senest på det tidspunktet det er anledning til å få de aktuelle ytelsene utbetalt.

(7) Vanlig lønn i ferien, feriegodtgjørelse og lønn før jul skal føres på listen. Lønn og godtgjørelser som på utbetalingstidspunktet er under gjeldende minstegrenser for beregning av forskuddstrekk, beregning av arbeidsgiveravgift eller lønnsoppgaveplikt skal også føres på lønnslisten.

(8) Lønn mv. som nevnt i de foregående ledd, skal føres på lønnslisten senest ved utbetalingen eller på det tidligere tidspunkt det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt. Tillegg for verdien av naturalytelser og drikkepenger skal føres på listen for hvert trekktilfelle.

(9) Arbeidsgivers dokumentasjon skal være tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Når det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelser, skal de avgiftspliktige ytelsene fremgå særskilt og kunne gjengis samlet, pr. avgiftssats og sone.

(10) Dokumentasjonen skal oppbevares i Norge i fem år etter inntektsårets slutt. Elektronisk dokumentasjon kan oppbevares i et annet EØS-land, Storbritannia og Sveits. Bestemmelsene i bokføringsforskriften § 7-5 gjelder tilsvarende ved slik oppbevaring.

Statlige arbeidsgivere mv. som har utsatt forfall for forskuddstrekk og skattetrekk etter § 10-10-8 første og andre ledd, kan ved rapportering av utbetalingsdato for reise- og utgiftsgodtgjørelser i stedet oppgi utbetalingsdato for neste hovedlønnskjøring.

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir forhøyet, forfaller det beløp skatten er forhøyet med (tillegget) til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i inntektsåret. Dersom melding om forhøyelsen er sendt til skattyter senere enn tre uker før en av disse forfallsterminene, forfaller tillegget til betaling med like store beløp ved hver av de følgende terminer. Dersom meldingen er sendt senere enn 24. november i inntektsåret, forfaller tillegget til betaling tre uker etter at meldingen er sendt.

(2) Er tillegget under 2 000 kroner forfaller det til betaling 15. juni. Er imidlertid meldingen om forhøyelsen sendt senere en tre uker før 15. juni, forfaller tillegg under 2 000 kroner i sin helhet til betaling 15. september. Er melding sendt senere enn tre uker før 15. september, forfaller tillegget til betaling tre uker etter at meldingen er sendt.

(3) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir forhøyet, forfaller det beløpet som skatten er forhøyet med (tillegget) til betaling i to like store terminer 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret. Dersom melding om forhøyelsen er sendt skattyter senere enn tre uker før 15. februar, forfaller tillegget i sin helhet til betaling 15. april. Dersom meldingen er sendt senere enn 24. mars i året etter inntektsåret, forfaller tillegget til betaling tre uker etter at meldingen er sendt.

(2) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir satt ned etter skattebetalingsloven § 6-3 fjerde eller femte ledd, skal hver termin av den utskrevne skatten reduseres med samme beløp. Dersom forskuddsskatten tidligere er forhøyet, skal likevel terminer av tillegget settes ned før terminer av den opprinnelig utskrevne skatten, og senere tillegg skal settes ned før tidligere tillegg.

(2) Blir utskrevet forskuddsskatt som forfaller til betaling i mer enn to terminer, satt ned til mindre enn 2 000 kroner, forfaller den nedsatte skatten i sin helhet til betaling på forfallsdagen for siste termin av den tidligere utskrevne skatten.

(3) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

(1) Når utskrevet forskuddsskatt blir satt ned, skal hver termin av den utskrevne skatten reduseres med samme beløp. Dersom forskuddsskatten er forhøyet, skal likevel terminer av tillegget settes ned før terminer av den opprinnelig utskrevne skatten, og senere tillegg skal settes ned før tidligere tillegg.

(2) Hvis en termin av tillegget ikke blir betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling.

For konkurs- og administrasjonsbo som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 første ledd bokstav a, og som etter § 6-5-5 er unntatt fra plikten til å betale forskuddsskatt, forfaller fastsatt skatt i sin helhet til betaling tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt skattyter. Er skatt for boer som nevnt i første punktum forhåndsfastsatt etter skatteforvaltningsforskriften § 8-2-4, gjelder bestemmelsen om forfall i skattebetalingsloven § 10-51 første ledd bokstav b.

Bestemmelsen i skattebetalingsloven § 10-30 gjelder også merverdiavgift innrapportert på skattemelding som ikke er levert innen leveringsfristen. Tilsvarende gjelder for merverdiavgift fastsatt ved skjønn etter skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd annet punktum.

For korttidsbruk av tilhenger skal avgiften være betalt før kjøring finner sted. Skattekontoret kan gjøre unntak fra dette kravet.

Krav om årsavgift etter § 3 i forskrift 4. juli 1986 nr. 1433 om årsavgift for motorvogn forfaller til betaling tre uker etter at kravet er utskrevet og melding om kravet er sendt.

Bestemmelsen i skattebetalingsloven § 10-40 andre ledd gjelder også særavgifter innrapportert på skattemelding som ikke er levert innen leveringsfristen.

Dersom et tilgodebeløp til registrert næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 11-5 reduseres som følge av kontroll før utbetaling, regnes skattemelding som mottatt når skatte- eller avgiftsmyndigheten har godkjent beløpet til utbetaling.

Rentebeløp avrundes nedover til nærmeste hele krone.

Skattedirektoratet og Tolldirektoratet kan bestemme at beregning av renter etter skattebetalingsloven § 11-1, § 11-2 og § 11-5 i enkelte tilfeller skal utsettes eller bortfalle.

Av skatte- og avgiftskrav som fastholdes etter ny fastsettelse som følge av domstolsavgjørelse, svares renter etter skattebetalingsloven § 11-1 og § 11-2 fra forfallstiden for det opprinnelige skatte- og avgiftskravet.

Skattedirektoratet og Tolldirektoratet kan sette ned eller frafalle renter etter skattebetalingsloven § 11-1 og § 11-2 av merverdiavgift beregnet ved vedtak om endring mv. eller egenretting når staten ikke er påført tap og det av særlige grunner vil virke urimelig å fastholde rentekravet. Skattedirektoratet og Tolldirektoratet kan delegere myndighet etter denne bestemmelsen til henholdsvis skattekontorene og tollregionene.

(1) Av tilleggsskatt, tilleggsavgift og overtredelsesgebyr med utsatt iverksetting etter skatteforvaltningsloven § 14-10 eller tollavgiftsloven § 12-7, som fastholdes, beregnes rente etter reglene i skattebetalingsloven § 11-2 og § 11-6 annet ledd første punktum. Renten skal løpe fra tre uker etter at klagefristen for vedtaket er utløpt og frem til klagen er avgjort eller endelig rettsavgjørelse foreligger. Er det innvilget utsatt iverksetting uten at det tas ut søksmål, beregnes renten fram til utløpet av søksmålsfristen.

(2) Er innkrevingen av sanksjon som nevnt i første ledd stilt i bero i medhold av instruks 11. desember 2015 fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet, svares rente tilsvarende satsen i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd første punktum fra forfall for kravet og frem til klagen er avgjort eller endelig rettsavgjørelse foreligger. Endelig renteberegning skal først skje etter at hovedkravet er innfridd.

(3) Denne paragraf gjelder ikke tilleggsavgift som ilegges ved forsinket betaling av krav om årsavgift.

(1) Dersom det på grunn av endringer i utskrevet terminskatt eller innbetalinger etter petroleumsskatteloven § 7 nr. 4, er forskjell på innbetalingene av de fem første og de fem siste terminene, skal det svares renter av halvparten av forskjellen. Rentene forfaller til betaling eller godskrives skattyteren sammen med betaling av de siste fem terminene.

(2) Vedtak etter forskrift 5. september 1980 nr. 4 om utskriving, betaling og avregning av terminskatt m.v. § 1 nr. 1, om at terminene ikke skal være like store, får virkning for beregning av terminskatt, slik at det ikke skal svares renter av den fastsatte forskjellen mellom de ti terminene.

(3) Rentesatsen ved rentetillegg etter første ledd skal tilsvare halvparten av satsen i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd første punktum. Rentesatsen ved rentegodtgjørelse etter første ledd skal tilsvare halvparten av satsen i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd annet punktum.

(1) Varsel om stansning sendes sist registrerte eier. Med registrert eier forstås den som står som registrert eier av kjøretøyet i motorvognregisteret eller er ny eier i henhold til gyldig salgsmelding.

(2) Varsel om stansning kan gis samtidig med utsendelse av påkrav.

(3) Vedtak om stansning kan tidligst treffes ved utløpet av den frist som er satt i varslet etter første ledd.

(1) Tolletaten og andre som er gitt avskiltningsoppdrag kan uten varsel inndra kjennemerke på kjøretøy som er vedtatt stanset, når kjøretøyet påtreffes.

(2) Kjennemerker som er inndratt skal straks sendes til Statens vegvesen.

(1) Skyldig avgift, tilleggsavgift for forsinket betaling og renter kan betales til den som foretar inndragningen ved frammøte i forbindelse med inndragningsarbeidet, dersom det er lagt til rette for dette.

(2) I tillegg til skyldig avgift, tilleggsavgift for forsinket betaling og renter, må det betales et gebyr for å forhindre inndragning av kjennemerkene.

(3) Gebyret utgjør kr 915.

(4) Ved betaling på stedet skal det gis kvittering for innbetalt beløp.

Statens vegvesen utleverer inndratte kjennemerker. Kjennemerkene kan bare utleveres dersom skyldig avgift, tilleggsavgift for forsinket betaling, renter og gebyr jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-11 er betalt.

Kjøretøyets eier/bruker skal yte den hjelp som er nødvendig for inndragningsarbeidet og ikke hindre utføringen av arbeidet.

Skattedirektoratet og Tolldirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om stansning av kjøretøy.

(1) Sikkerhet skal stilles i form av selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annet finansforetak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i Norge eller en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, eller annet kredittselskap som er godkjent av Skattedirektoratet.

(2) De nærmere krav til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret. Normalt skal sikkerheten til enhver tid dekke avgiftskravet for en måned. Dersom nye omstendigheter eller opplysninger tilsier det, kan skattekontoret stille ytterligere krav til sikkerhet.

(3) Avgiftspliktige som er en institusjon som nevnt i først ledd, skal ikke avkreves sikkerhet.

(1) Skattekontoret kan kreve at virksomheter som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere.

(2) Ved vurderingen av om sikkerhet skal kreves, skal det blant annet tas hensyn til

1. om virksomheten gjentatte ganger har betalt avgiften for sent eller for øvrig har overtrådt avgiftsbestemmelsene,
2. om virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter, avgifter og toll,
3. om virksomheten, styret eller ledelsen kan anses kredittverdig.

(3) I de tilfeller der sikkerhet kreves gjelder bestemmelsene i § 14-20-4 annet ledd tilsvarende.

(4) De nærmere krav til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret. Som hovedregel skal sikkerheten til enhver tid dekke avgiftskravet for to terminer. Dersom nye omstendigheter eller opplysninger tilsier det, kan skattekontoret stille ytterligere krav til sikkerheten.

(1) Avgiftskrav mot avgiftssubjekt som i strid med merverdiavgiftsloven § 2-1 sjette ledd har unnlatt registrering ved representant, kan innfordres hos følgende kjøpere eller oppdragsgivere:

1. Stat, kommune eller institusjoner som drives av stat eller kommune i den utstrekning disse ikke har fradragsrett for merverdiavgift av leveransen.
2. Ikke-registreringspliktige næringsdrivende.
3. Registreringspliktige næringsdrivende når det ikke foreligger fradragsrett for merverdiavgift av leveransen.

(2) Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke renter og tilleggsskatt.

(1) Ved levering av

1. naturgass og LPG etter særavgiftsforskriften § 3-6-9, § 3-6-11, § 3-21-5 og § 3-21-6,
2. elektrisk kraft etter særavgiftsforskriften § 3-12-4 til § 3-12-8 og § 3-12-12 til § 3-12-16,
3. mineralolje, smøreolje, naturgass og LPG etter særavgiftsforskriften § 4-3-1 og § 4-4-1 til § 4-4-3,

er mottaker ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfritak. I den utstrekning leverandøren visste eller burde ha visst at kravene for fritak ikke var oppfylt, kan krav rettes mot denne.

(2) Ved levering av avgiftsfri teknisk etanol, er mottaker ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfritak.

(3) Ved levering av elektrisk kraft etter særavgiftsforskriften § 3-12-18, er produsenten ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom vilkårene for avgiftsfritak ikke er oppfylt. I den utstrekning leverandøren visste eller burde ha visst at kravene for fritak ikke var oppfylt, kan krav rettes mot denne.

(1) Med betaling via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling menes betaling fra konto til konto eller betaling på annen måte til mottakers konto i bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling.

(2) Med bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, menes også utenlandsk bank eller foretak som har tillatelse til å drive betalingsformidling.

(1) Ved vurderingen av om kjøpet gjelder vare eller tjeneste gjelder merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstavene b og c.

(2) Dersom varekjøpet utgjør 80 prosent av leveransens verdi, skal kjøpet regnes som et rent varekjøp.

(3) Ved vurdering av om kjøp av en vare skal anses som et rent varekjøp, eller om varen skal anses kjøpt sammen med en tjeneste, skal det bl.a. legges vekt på om det er en sammenheng mellom varen og tjenesten som ytes, om tjenesteyteren også er leverandør av varen, og om leveringen av varen og tjenesten har nær sammenheng i tid og funksjon.

Flere betalinger som gjelder vederlag for samme tjeneste, eller varer sammen med tjenester, skal vurderes som én betaling ved anvendelsen av beløpsgrensen. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger i samme kalenderår ses samlet. Betalinger for andre gjentatte kjøp fra samme næringsdrivende skal vurderes hver for seg ved anvendelsen av beløpsgrensen.

(1) Grunnlaget for kjøpers ansvar for skatt og trygdeavgift kan settes til inntil 75 prosent av vederlaget, eksklusive merverdiavgift. Ansvaret beregnes av grunnlaget med den prosent som tilsvarer summen av skattesatsen for alminnelig inntekt og eventuell trygdeavgift for det aktuelle år.

(2) Kjøpers ansvar for unndratt merverdiavgift tilsvarer fastsatt unndratt merverdiavgift for avgiftssubjektet knyttet til oppdraget fra kjøper.

(3) Ansvaret omfatter ikke ilagt tilleggsskatt, eller renter og omkostninger som angitt i skattebetalingsloven § 16-1 første ledd annet punktum.

(4) Spørsmål om fastsettelse av medansvar for kjøper kan tas opp innen de frister som gjelder for den næringsdrivende etter skatteforvaltningsloven § 12-6.

(1) Vederlagets størrelse, beregningsgrunnlaget og ansvarskravet fastsettes i vedtak samtidig med eller etter at det er fastsatt nytt skatte- og avgiftsgrunnlag for den næringsdrivende hvor det ikke oppgitte vederlaget inngår.

(2) Før vedtak treffes skal kjøper gis varsel med minst tre ukers frist til å uttale seg.

(3) Kjøper har rett til å bli gjort kjent med opplysninger som angår den næringsdrivendes skattefastsetting og/eller merverdiavgiftsfastsetting og som danner grunnlag for ansvarskravet mot kjøper. Den som gir opplysningene, skal gjøre oppmerksom på at taushetsplikten i skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd gjelder for kjøper.

Kjøper kan påklage skattekontorets vedtak knyttet til grunnlaget for ansvar for unndratt skatt, trygdeavgift og merverdiavgift til Skatteklagenemnda, jf. skatteforvaltningsloven § 2-1 og 2-8.

Kjøpers rett til rettslig prøving av skatte- og avgiftsmyndighetenes vedtak om medansvar for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift følger reglene i skatteforvaltningsloven kapittel 15 så langt de passer.