Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

(1) Med lønnsinntekt menes ytelser som nevnt i skatteloven § 5-10 bokstavene a og d, samt følgende ytelser i den utstrekning de trer i stedet for lønnsinntekt:

1. sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, herunder sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden,
2. fødselspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kapittel 14,
3. tilsvarende ytelser fra offentlig trygdeordning i annen stat eller fra privat forsikringsordning (finansiert av arbeidsgiver), men kun i den periode personen ville hatt krav på slike ytelser fra den norske folketrygden dersom vedkommende hadde vært medlem av den norske folketrygden.

(2) Med lønnsinntekt menes ikke inntekt for arbeid utført i riket under opphold som nevnt i § 2-1-5, eller inntekt som nevnt i skatteloven § 5-14.

Som lønn fra den norske stat anses også lønn utbetalt av andre, såfremt lønnen dekkes av statlige midler som er øremerket til avlønning av et bestemt antall personer til bestemte oppdrag.

(1) Med arbeidsopphold menes opphold hvor hovedformålet er å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. Utenlandsopphold hvor personen arbeider mindre enn femti prosent av full stilling, anses ikke som arbeidsopphold.

(2) Opphold hvor personen mottar ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c anses også som arbeidsopphold. Det gjelder likevel ikke dersom personen på det tidspunkt vedkommende tok arbeidsopphold utenfor riket visste eller burde ha visst at vilkårene for ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet.

(1) Oppholdstid utenfor riket etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a regnes fra og med første hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket til og med siste hele døgn (00.00 – 24.00) utenfor riket.

(2) Seks-, tolv- og 30-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, regnes fra dato til dato.

(3) Arbeidsopphold utenfor riket med inntekt som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c, kan medregnes ved beregningen av oppholdets lengde etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a.

(4) Arbeidsopphold utenfor riket med lønn fra andre enn den norske stat, kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a annet punktum.

(5) Opptjente opphold i riket som nevnt i § 2-1-5 og § 2-1-6, kan ikke medregnes i seks- eller tolv-månedersperiodene som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav a, når slike opphold avslutter et arbeidsopphold utenfor riket. Opptjente opphold i riket kan tas ut samlet.

(1) Personen opptjener rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil seks dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret.

(2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag.

(1) I tillegg til opphold som nevnt i § 2-1-5, opptjener personen rett til å oppholde seg i riket under utlandsoppholdet i inntil tre dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket i inntektsåret, hvis oppholdet i riket skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over.

(2) Ved beregningen av oppholdsdager i riket, regnes ethvert døgn eller del av døgn som en dag.

(3) Retten til utvidet opphold i riket bortfaller uansett når personens opphold i riket ikke lenger skyldes upåregnelige forhold som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over.

(4) Med upåregnelige forhold menes hendelser, inngrep eller hindringer som ikke med rimelighet kunne tas i betraktning da arbeidsoppholdet ble påbegynt. Dette omfatter ytre begivenheter som krig, uro, stengte grenser, naturkatastrofer, samt egen alvorlig sykdom eller alvorlig sykdom hos personens ektefelle, samboer, mindreårige barn eller foreldre.

Et arbeidsopphold anses hovedsakelig å finne sted utenfor andre staters territorium etter skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav c nr. 2 når skattyter i inntektsåret, oppholder seg mer utenfor enn innenfor andre staters territorium.

Skattenedsettelse som nevnt i skatteloven § 2-1 tiende ledd gjennomføres etter bestemmelsene i § 16-29 del B i denne forskrift.

Person som krever skattenedsettelse etter skatteloven § 2-1 tiende ledd, må godtgjøre at vilkårene er oppfylt. Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon på fremmed språk også fremlegges i norsk oversettelse foretatt av autorisert translatør.

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder for kommuner og fylkeskommuner som både omsetter kraft ervervet i henhold til vilkår for konsesjon (konsesjonskraft), jf. vannfallrettighetsloven § 19 og vassdragsreguleringsloven § 22, og driver skattepliktig omsetning av annen kraft.

(2) Når omsetning av konsesjonskraft skjer ved bruk av et eget selskap, men for kommunens regning og risiko, skal inntekter og utgifter knyttet til videresalget skattemessig tilordnes kommunen. Bestemmelsene i denne forskrift § 2-5 gjelder i så fall for fordelingen av inntekter og kostnader i omsetningsselskapet.

(1) Bruttoinntekter knyttet til omsetning av kraft skal fordeles forholdsmessig mellom omsetning av konsesjonskraft og omsetning av annen kraft etter de andelene konsesjonskraft og annen kraft utgjør av samlet omsatt kvantum i løpet av inntektsåret.

(2) Kostnader til kjøp av kraft og andre kostnader knyttet til omsetning av kraft, fordeles til skattepliktig kraftomsetning bare i den grad skattyter dokumenterer at kostnaden faktisk knytter seg til slik omsetning. Kostnader som er felles for omsetning av konsesjonskraft og annen kraft fordeles forholdsmessig etter de samme andelene som i første ledd.

Skattyter skal som vedlegg til skattemeldingen levere en egen oppgave for omsetning av konsesjonskraft.

Bestemmelser om fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskap er gitt i denne forskrift § 7-3.

(1) Næringseiendom etter skatteloven § 4-10 omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter og næringseiendom i utlandet.

(2) Fritidsbolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet anses som utleid næringseiendom etter skatteloven § 4-10.

(3) Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10:

1. bolig som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd
2. andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 femte ledd
3. jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11
4. kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.

(1) Næringseiendom verdsettes som utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9 dersom utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 prosent av eiendommens samlede areal. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter forrige punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon.

(2) Næringseiendom som ikke verdsettes etter første ledd, verdsettes som ikke-utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9.

(3) Næringseiendom verdsettes ikke etter første og annet ledd dersom eiendommen i sin helhet eies av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet verdsettes ikke etter annet ledd.

(1) Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi.

(2) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for utleid næringseiendom utgjør gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader. Eierkostnader etter forrige punktum fastsettes til ti prosent av gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene.

(3) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for ikke-utleid næringseiendom utgjør produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9. Det ses bort fra grunnareal (tomt) ved arealberegningen etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Grunnlaget for beregning av kvadratmeterleie etter første punktum differensieres med hensyn til areal, eiendomstype og geografisk beliggenhet, og fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Ikke-utleid næringseiendom verdsettes ved bruk av kvadratmeterleie som representerer det eiendommen arealmessig i hovedsak benyttes til.

(4) Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget etter andre eller tredje ledd divideres med en kalkulasjonsfaktor.

(1) Kalkulasjonsfaktoren etter § 4-10-4 fjerde ledd fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Kalkulasjonsfaktoren avrundes til nærmeste tusendel. I kalkulasjonsfaktoren legges det til 1 prosentpoeng for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

(2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør kalkulasjonsfaktoren i januar i året etter inntektsåret.

Dersom eier har leid ut næringseiendommen i mindre enn tre år, legges inntektsårets brutto utleieinntekt til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 prosent av inntektsårets brutto utleieinntekt.

(1) Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt divideres på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multipliseres med 12. Tilsvarende fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Beregnet utleieinntekt etter dette ledd legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. Blir eiendommen benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret, skal eiendommen verdsettes som ikke-utleid næringseiendom.

(2) Ved inntektsbortfall et helt inntektsår skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret.

(3) Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned etter første og annet ledd.

(4) Inntektsårets brutto utleieinntekt legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd for eiendom som ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie).

Ved delutleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt divideres på utleid del av eiendommen, og deretter multipliseres med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen etter forrige punktum der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Beregnet utleieinntekt etter denne paragraf legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd.

(1) Ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fra foregående inntektsår.

(2) Ved overdragelse av utleid næringseiendom skal verdsettelsen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt.

(3) Blir eiendommen delt i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen.

(4) Ved realisasjon av aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum, skal næringseiendom eid av slike selskaper i realisasjonsåret verdsettes etter § 4-10-3 første eller annet ledd.

(5) Formuesverdi av næringseiendom under oppførelse settes til en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi av ferdigstilt eiendom etter § 4-10-3 annet ledd.

(6) Skattyter kan velge om bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTA) skal legges til grunn ved verdsetting av næringseiendom.

(7) I særlige tilfeller kan en matrikkelenhet oppdeles i underenheter ved verdsettingen. Flere matrikkelenheter kan i særlige tilfeller verdsettes under ett. Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og andre punktum.

(1) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, kan formuesgrunnlaget for eiendommen de fem påfølgende inntektsårene settes til den beregnede utleieverdien, redusert med et forholdsmessig fradrag.

(2) Fradraget etter første ledd settes til det prosentvise avviket mellom næringseiendommens beregnede utleieverdi etter skatteloven § 4-10 syvende ledd første punktum og eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(3) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum før inntektsåret 2024, skal beregnet utleieverdi for de resterende inntektsårene etter første og annet ledd fastsettes uten tillegget i kalkulasjonsfaktoren som fremgår av § 4-10-5 første ledd tredje punktum.

(1) Ved verdsettelse av næringseiendom basert på eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, skal dokumentasjonen:

1. tidligst være utarbeidet i det første inntektsåret den skal benyttes for,
2. være ferdig utarbeidet senest på det tidspunktet det kreves nedsettelse, og kunne fremlegges umiddelbart for skattemyndighetene på forespørsel,
3. ikke være utarbeidet av noen som er i et interessefellesskap med eller er i et nærstående- eller avhengighetsforhold til skattyter,
4. være utarbeidet av noen med relevant, faglig kompetanse til å foreta verdivurdering av næringseiendom, herunder takstmann eller næringsmegler, og
5. inneholde en redegjørelse for vurderingen av eiendommens omsetningsverdi og forutsetningene som denne bygger på.

(2) Som dokumentert omsetningsverdi regnes også eiendommens observerbare omsetningsverdi i inntektsåret det kreves nedsettelse, forutsatt at omsetningen er et fritt salg mellom uavhengige parter.

Bestemmelsene i denne forskrift § 4-12 gjelder beregning av formuesverdien av aksjer i ikke-børsnotert selskap som nevnt i skatteloven § 4-12 annet ledd.

(1) Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar i inntektsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

(2) Skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld legges til grunn, med de unntak og særregler som følger av tredje og fjerde ledd.

(3) I selskapets formue medregnes også utenlandsk formue, selv om slik formue er unntatt fra direkte beskatning i Norge. Gjeldsfordeling etter skatteloven § 4-31 gjennomføres ikke for selskapet.

(4) Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 og § 4-13, uten prosentvis reduksjon som der bestemt.

(1) Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til aksjenes pålydende på verdsettelsestidspunktet. For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i inntektsåret er forhøyet eller satt ned uten innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, fordeles selskapsformuen på aksjene i forhold til aksjenes pålydende pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet, ses det bort fra ved fordelingen.

(2) Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd.

Beregning av aksjenes formuesverdi skal vedlegges selskapets skattemelding. Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Første punktum gjelder heller ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30.

Når gjenkjøpsverdien til en livsforsikringspolise ikke er tilfredsstillende opplyst fastsettes den etter bestemmelsene i denne forskrift § 4-16.

(1) For forsikringer hvor det etter avtalen skal betales premie i hele forsikringstiden, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:

(2) For livsvarige poliser regnes opphørstidspunktet ved fylte 90 år.

(3) I polisens første fem år antas polisen ikke å ha gjenkjøpsverdi.

(4) Beregningen skal utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonusandeler som selskapet utbetaler til den forsikrede, i form av avdrag på premiekvitteringen eller på annen måte.

(1) For fullt betalte forsikringer, dvs. forsikringer med engangspremie, fripoliser eller med kort premiebetalingstid som er sluttført, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:

Tallene i parentes gjelder for forsikringer som er tegnet med engangspremie etter 12. mars 1942.

(2) Beregningen skal foretas på polisens pålydende forsikringssum. For poliser som både har

1. en forsikringssum for tilfelle av dødsfall, og
2. en forsikringssum til utbetaling ved forsikringstidens utløp,

anses b som polisens «pålydende» beløp, når b er større enn a. Dette gjelder inntil gjenkjøpsverdien har nådd en størrelse lik den minste av a eller b, som deretter forblir uforandret gjenkjøpsverdi i resten av forsikringstiden. I alle andre tilfeller anses den minste forsikringssummen som pålydende.

For forsikringer hvor premiebetalingen ennå løper, men hvor den etter polisen skal stanse flere år før forsikringstidens utløp, gjelder følgende:

1. Før premie er betalt for fulle fem år, skal det ikke fastsettes noen gjenkjøpsverdi.
2. Etter fem år fastsettes gjenkjøpsverdien til 2/3 av den innbetalte premiesummen, så lenge premiebetalingen løper.
3. Når premiebetalingen er avsluttet, faller forsikringen inn under reglene i § 4-16-3.
4. For øvrig skal beregningen utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonus.

En livsforsikringspolises formuesverdi skal fastsettes til en viss brøkdel av den gjenkjøpsverdien som den etter forsikringens art faktisk har. Avtale eller forsikringsvilkår om at forsikring ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning.

(1) For arbeidstaker som ikke er pendler, anses ikke kostnader til kost, losji og arbeidsreise til og fra arbeidsstedet som kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelse for slike kostnader er skattepliktig arbeidsinntekt.

(2) For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig arbeidsinntekt. Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

Utgiftsgodtgjørelse for kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester er skattepliktig for den del som faller på privat bruk. Det skattepliktige overskudd beregnes ved å anvende reglene i § 5-12-20 og § 5-12-21 tilsvarende så langt de passer, dog slik at overskuddet ikke skal settes høyere enn beløpet som er godtgjort.

Dersom arbeidstaker også disponerer elektronisk kommunikasjonstjeneste som naturalytelse, skal summen av overskudd etter første ledd og fordel etter § 5-12-21 ikke overstige 4392 kroner.

Ved rimelig lån i deler av et inntektsår, gjennomføres fordelsbeskatningen forholdsmessig for det antall måneder arbeidstakeren har hatt lånet. Del av måned regnes som hel måned.

Som långiver i arbeidsforhold regnes arbeidsgiver som yter lån til låntaker som nevnt i § 5-12-3. Arbeidsgiveren regnes også som långiver når vedkommende er formidler av lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet. Som lån i arbeidsforhold anses dermed også lån fra

1. andre selskaper i et konsern,
2. andre virksomheter som drives av arbeidsgiveren eller i fellesskap med andre,
3. andre hvor arbeidsgiveren garanterer for lånet,
4. pensjonskasser, fondsinnretninger o.l. som arbeidsgiver har opprettet, eller som følger av arbeidsavtale.

(1) Som låntaker i arbeidsforhold regnes arbeidstaker, tidligere arbeidstaker, nåværende og tidligere medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l. samt gjenlevende ektefelle eller dødsboet til noen av disse.

(2) Er rimelig lån fra långiver som nevnt i § 5-12-2 opptatt i navnet til arbeidstakerens ektefelle, familiemedlemmer, samboer eller andre, skal arbeidstakeren skattlegges for rentefordelen.

Som skattepliktig inntekt anses rentefordel av rimelig lån som

1. fortsetter å bestå etter arbeidsforholdets opphør, eller
2. er opptatt hos tidligere arbeidsgiver.

(1) Normrenten fastsettes på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes av Finanstilsynet med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Uttrekket tar utgangspunkt i et standard annuitets boliglån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet, med avdragstid på 30 år, en låntaker på 45 år og for landsdekkende markedsområde. Boliglån hvor det er krav om at også andre produkter er omfattet av kundeforholdet, for eksempel lønnskonto, inngår ved uttrekket av priser, men det kan ikke stilles krav om spesiell yrkestilknytning eller medlemskap i organisasjoner. Ved uttrekk av lån kan det ses bort fra lån som inneholder vilkår om kjøp av tjenester som antas egnet til å påvirke prisen på boliglånet.

(2) Ved beregning av basisrenten skal hver finansinstitusjon bare regnes med én gang i hvert uttrekk. Uttrekk foretas på angitte observasjonstidspunkter i observasjonsperioden på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Observasjonstidspunktene er hver tirsdag i observasjonsperioden, eller påfølgende hverdag dersom tirsdagen faller på en hellig- eller høytidsdag.

(3) Basisrenten utgjør det aritmetiske gjennomsnittet av de fem laveste prisene på boliglån for hver av observasjonstidspunktene i observasjonsperioden. Gjennomsnittet regnes ut med tre desimaler. Basisrenten fastsettes innen utløpet av den tiende dagen etter observasjonsperioden. Finanstilsynet publiserer basisrenten på tilsynets hjemmeside på Internett.

(4) Normrenten fastsettes av Skattedirektoratet senest den 12. dagen etter utløpet av observasjonsperioden for fastsettelse av basisrenten og er lik den fastsatte basisrenten med et fradrag på 0,15 prosentenheter og deretter avrundet til nærmeste 0,1 prosentenhet. Normrenten skal bare endres dersom basisrenten etter fradraget på 0,15 prosentenheter, men før avrunding, tilsier en endring på minst 0,1 prosentenhet sammenlignet med den gjeldende normrenten. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett og gjelder fra et tidspunkt 2 kalendermåneder etter utløpet av observasjonsperioden.

Fordel som består i helt eller delvis fri kost, losji eller transport mellom bolig på arbeidsstedet og annen bolig for arbeidstaker som ikke er pendler og arbeidstaker som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker, er skattepliktig så langt ikke skattefritak følger av § 5-15. Tilsvarende gjelder for arbeidstaker som er pendler og som skattlegges etter særreglene om skattlegging av utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

Bestemmelsene i § 5-12 C gjelder fastsettelse av skatteplikt for arbeidstakers fordel ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon, når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Videre gis det særlige bestemmelser om den skattemessige behandlingen av fellesfakturerte varer og tjenester mv.

Elektronisk kommunikasjonstjeneste skal forstås slik begrepet er definert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5.

Fordel ved adgang til privat bruk av en eller flere tjenester som nevnt i § 5-12-20 fastsettes til 4392 kroner. Det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling mv.

Arbeidstaker som får fordel beregnet etter denne bestemmelsen kan i tillegg få dekket andre varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten etter forbruk (fellesfakturert) eller inngår i abonnementskostnaden (tilleggstjeneste) inntil en samlet verdi på 1000 kroner uten at dette anses som en fordel.

Ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste i del av inntektsåret, gjennomføres fordelsberegningen forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstaker har disponert tjenesten.

Sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste anses ikke å gi noen skattepliktig fordel. Dersom tjenesten disponeres mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager, eller mer enn 30 dager i løpet av et inntektsår, anses dette ikke som sporadisk bruksadgang.

Skattedirektoratet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 5-12 C.

Bestemmelsene i denne forskrift § 5-12 D gjelder verdsettelse av skattepliktig fordel for arbeidstaker som disponerer fri eller subsidiert bolig i utlandet. Skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-8 kapittel C gjelder ikke, med mindre verdsettelsen skal skje etter bestemmelsen i § 5-12-31 første ledd annet punktum.

Fordel av fri eller subsidiert bolig i utlandet skal fastsettes til den laveste av verdiene fastsatt i samsvar med § 5-12-31 om individuell verdsettelse eller § 5-12-32 om sjablonmessig verdsettelse. Sjablonmessig verdsettelse gjennomføres dersom arbeidstakeren ikke krever individuell verdsettelse innen fristen for skattemeldingen.

Verdien av fordel av fri eller subsidiert bolig kan fastsettes til arbeidsgivers kostnad til leie av boligen. Dersom arbeidsgiver eier boligen, skal fordelen fastsettes til hva det vil koste å leie en tilsvarende bolig på stedet.

Dekker arbeidsgiver kostnader til elektrisitet, brensel/oppvarming/kjøling og andre driftsutgifter (vann- og avløpsavgifter, forsikring mv.), skal kostnadene for dette legges til den fastsatte verdien etter første ledd.

Fordelen fastsettes til 9/10 av den samlede verdien etter første og annet ledd.

Er det rom i boligen som hovedsakelig anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste, skal det ikke fastsettes fordel av det areal som benyttes til disse formålene. Fordelingen skal skje forholdsmessig etter det areal som anvendes til henholdsvis bolig og representasjon/kontor.

Fordelen fastsettes pr. måned. Det skal bare regnes fordel av hele måneder.

Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien etter første og annet ledd.

Fordelen skal omregnes til norske kroner etter kjøpskursen på utlønningstidspunktet.

I stedet for verdsettelse etter § 5-12-31 kan månedlig verdi for bolig med ett og to rom settes til 1/12 av folketrygdens grunnbeløp (G). For bolig med tre eller flere rom kan månedlig verdi settes til 1/8 av G.

Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn ved fastsettelse etter første ledd.

Separat kjøkken, alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom etter første ledd. Det ses også bort fra rom som nevnt i § 5-12-31 fjerde ledd.

Bebos boligen normalt bare av én person, settes fordelen etter første ledd ikke høyere enn for bolig med inntil to rom.

Betaler arbeidstaker en del av leien, skal egenbetalingen gå til fradrag i den fastsatte verdien.

Verdsettelsen etter denne paragraf inkluderer kostnader som nevnt i § 5-12-31 annet ledd. Verdsettelse etter sjablon omfatter ikke kostnader til drift av telefon, Internett og fjernsyn.

Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen som disponeres i begynnelsen av måneden.

Disponerer flere arbeidstakere hos samme arbeidsgiver en boenhet sammen, skal den fastsatte bofordelen fordeles med likt beløp på hver av dem.

Det skal ikke fastsettes fordel for bolig som etter § 3-1-4 ikke anses som selvstendig.

(1) Gaver fra egen arbeidsgiver til en verdi av inntil 8 000 kroner regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven gis etter minst 20 års tjenestetid i bedriften og består av annet enn pengebeløp. Det samme gjelder når slike gaver gis etter minst 10 års ytterligere tjenestetid.

(2) Jubileums- eller oppmerksomhetsgaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 4 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp. Som jubileums- eller oppmerksomhetsgaver regnes gaver i anledning av at

1. bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,
2. mottakeren gifter seg,
3. mottakeren fyller 50 år, og deretter hvert tiende år,
4. mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon.

(3) Gaver i arbeidsforhold til en verdi av inntil 5 000 kroner per år regnes ikke som skattepliktig inntekt når gaven består av annet enn pengebeløp.

(4) Dersom beløpsgrensene etter de foregående leddene overstiges, er overstigende beløp skattepliktig inntekt. Beløpsgrensene i annet og tredje ledd gjelder samlet for gaver både fra egen arbeidsgiver og tredjeparter.

Erkjentlighetsgave for enkeltstående arbeidsprestasjon regnes ikke som skattepliktig inntekt når verdien av gaven ikke overstiger 500 kroner. Skattefritaket gjelder bare når gaven består av annet enn pengebeløp.

(1) Personalrabatter, herunder 100 prosent rabatt, på varer og tjenester som mottas i et arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt for den del av rabattene som samlet gir en prisreduksjon på inntil 10 000 kroner per år. Bestemmelsene i dette ledd gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et annet selskap i samme konsern.

(2) Rabatter som ytes via arbeidsgivers leverandører eller kunder likestilles med personalrabatter etter første ledd.

(3) Rabatter som nevnt i første og annet ledd skal beregnes på grunnlag av varens eller tjenestens omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet.

(1) Fordel ved privat bruk av datautstyr utplassert hos arbeidstaker av arbeidsgiver regnes ikke som skattepliktig inntekt når utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk. Overføring av eiendomsretten til datautstyret er ikke omfattet av skattefritaket etter denne bestemmelse.

(2) Som tjenstlig bruk regnes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin regnes også som tjenestebruk. Datatreningen må være egnet til å gi den ansatte en IT-kompetanse som arbeidsgiveren har nytte av i den ansattes nåværende stilling, eller i fremtidig stilling i samme foretak eller konsern når det foreligger konkrete holdepunkter for et slikt skifte av stilling.

(3) Med datautstyr menes datamaskin og programvare, samt uselvstendig tilleggsutstyr, så langt dette er nødvendig ut fra tjenstlig behov. Skattefritaket omfatter ikke tilleggsutstyr som i hovedsak har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet til datamaskinen, slik som eksempelvis kamera, videokamera og MP3-spiller.

(1) Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(2) Dersom arbeidsgiver dekker et måltid til en verdi av inntil 200 kroner for arbeidstaker som arbeider minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet, regnes dette ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver kjøper inn måltidet eller dekker arbeidstakerens dokumenterte kostnader.

(3) Fordel ved privat tilgang til en eller flere aviser dekket av arbeidsgiver skal ikke regnes som skattepliktig inntekt for arbeidstaker når det foreligger tjenstlig behov for den ansatte til å disponere tjenesten. Med aviser menes aviser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6-1 første ledd.

(4) Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) stillet til disposisjon av arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(5) Lønnsmottakere på tjenestereise med overnatting skattlegges ikke for kostbesparelse i hjemmet når kost dekkes etter regning eller ved administrativ forpleining.

(6) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

(7) Fordel ved redusert årsavgift på betalingskort i arbeidsforhold regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fordel ved at arbeidsgiver helt eller delvis dekker årsavgiften. Skattefritaket gjelder bare kort som det er et tjenestlig behov for, og hvor privat bruk ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader.

(8) Forsvarets dekning av inntil to besøksreiser årlig for personer som nevnt i bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret (BTF 4-002), regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(9) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av ansattes røykeavvenningskurs regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(10) Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra organisasjonen ikke overstiger beløpsgrensen per ansatt som gir slike organisasjoner fritak for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-2. Når skattyter får refundert reisekostnader, er det et vilkår for skattefritak at kostnadene dokumenteres med kvittering eller annet originalbilag. Når dekningen av arbeidsreise skjer som bilgodtgjørelse, er det et vilkår for skattefritak at godtgjørelsen ikke overstiger de satser for kilometergodtgjørelse utbetalt etter kilometersatser for bruk av privat bil mv. som er fastsatt i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Videre er det et vilkår at bilgodtgjørelsen legitimeres ved reiseregning utarbeidet av arbeidstakeren. Reiseregningen må inneholde opplysninger som nevnt i skattebetalingsforskriften av 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 ellevte ledd.

(11) Bestemmelsene i foregående ledd gjelder tilsvarende ved offentlig dekning av arbeidsreise for skattytere i anledning politiske verv.

(12) Fordel i form av at arbeidsgiver:

1. yter eller godtgjør utgifter til skjermet transport,
2. installerer eller dekker utgifter til installasjon av sikkerhetstiltak i ansattes bolig eller fritidsbolig, eller
3. yter eller godtgjør utgifter til særlig sikker bolig, regnes ikke som skattepliktig inntekt når sikkerhetstiltaket er tilrådd av politiet eller av Politiets sikkerhetstjeneste. Tilrådingen skal gjelde en angitt enkeltperson og eventuelt personer i samme husstand. Tilrådingen skal angi hva tiltaket skal bestå av og for hvilket tidsrom det skal gjelde. For tiltak under bokstav c er det en forutsetning for skattefritaket at den ansatte med sin husstand disponerer en egen privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig leieinntekt av denne etter skatteloven § 7-2 første ledd. Er dette vilkåret ikke oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av den private fordelen.

(13) Fordel ved arbeidsgivers dekning av personalforsikringer som overstiger den enkelte ansattes forholdsmessige andel av arbeidsgivers samlede premie til ordninger den ansatte er omfattet av, regnes ikke som skattepliktig inntekt.

(14) Pendlerbolig i form av brakke eller pensjonat regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke for å ha kokemuligheter.

(1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke avkastning av hobbyvirksomhet. Det samme gjelder avkastning av hage- og naturprodukter som kan høstes fritt. For salgsinntekter av slike produkter er skattefritaket begrenset til et beløp på 10 000 kroner.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når inntekten er innvunnet som ledd i virksomhet.

Overskudd på kjøregodtgjørelse etter satser fastsatt av Skattedirektoratet ved bruk av privat bil i tjeneste regnes ikke som skattepliktig inntekt.

Ytelse i form av fri kost til frivillige regnes ikke som skattepliktig inntekt. Skattefriheten gjelder ikke for frivillige som også mottar annen skattepliktig godtgjørelse ved slik aktivitet.

Fordel ved arbeidsgivers dekning av influensavaksine regnes ikke som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fordel ved arbeidsgivers dekning av vaksiner mot pandemier og andre smittsomme sykdommer med stor negativ virkning for samfunnet.

Denne forskrift § 5-15 del B gjelder vilkår for skattefritak for ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold.

(1) Skattefritaket omfatter arbeidsgivers dekning av kostnader til

1. undervisning, eksamensavgift mv., skolebøker og annet materiell knyttet direkte til utdanningen,
2. reise til undervisningsstedet og merkostnader til opphold utenfor hjemmet, herunder kostnader til besøksreiser til hjemmet, i de tilfeller skattyter på grunn av utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem. Reglene i skatteloven § 6-13 gjelder tilsvarende.

(2) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse til dekning av utdanning, omfatter skattefritaket den del av godtgjørelsen som dekker ovennevnte kostnader. Det er et vilkår at arbeidstaker utarbeider og underskriver en oppgave til arbeidsgiver over størrelsen og arten av den pådratte kostnaden og at arbeidsgiver ikke har grunn til å anta at utbetalingen gir overskudd. Dersom utbetalingen foretas før kostnaden pådras, må arbeidstaker før utbetalingen levere et anslag over størrelsen og arten av de forventede kostnadene. Etter at kostnaden er pådratt, må arbeidstaker snarest levere endelig oppgave til arbeidsgiver.

(3) Utbetaler arbeidsgiver godtgjørelse for at skattyter skal gjennomføre en utdanning uten at legitimasjonskravene i annet ledd er oppfylt, skal godtgjørelsen inntektsføres i sin helhet. Skattyter kan ved fastsettelsen av alminnelig inntekt kreve fradrag for kostnader som nevnt i første ledd. Fradraget er begrenset til denne godtgjørelsen. Kostnader som nevnt i første ledd a inngår i minstefradraget etter skatteloven § 6-30.

(1) Skattefritaket gjelder bare dersom utdanningen

1. gir kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver, eller
2. dekkes i forbindelse med opphør av arbeidsforhold og gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

(2) Skattefritak etter første ledd b begrenses til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, regnes ytelse i form av intern utdanning som skattefri.

(2) En utdanning anses som intern dersom den arrangeres av arbeidsgiver og i det alt vesentligste bare tilbys til arbeidstakere hos arbeidsgiver. Utdanning arrangert av annet foretak enn det arbeidstaker er ansatt i skal anses arrangert av arbeidsgiver dersom vilkårene i forskrift av 4. desember 1997 nr. 1255 § 3 er oppfylt. For ansatte i kommuner og fylkeskommuner anses utdanning som er arrangert av den kommune eller fylkeskommune vedkommende er ansatt i som arrangert av arbeidsgiver. For ansatte i staten anses utdanning arrangert av enhet underlagt samme departement som den enhet vedkommende er ansatt i, som arrangert av arbeidsgiver.

(1) Er vilkårene i § 5-15-12 oppfylt, regnes utdanning som ikke omfattes av § 5-15-13 som skattefri etter reglene i denne paragraf.

(2) Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved full tids studium mv. Er utdanningen beregnet til normalt å skulle gjennomføres på mer enn 20 måneder ved full tids studium mv., begrenses skattefritaket til ytelser for de første 20 måneder av utdanningen som dekkes. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs mv., anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

(3) For kurs med varighet over to måneder, er det et vilkår for skattefritaket etter denne paragraf at arbeidstakeren har arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år ved oppstart av utdanningen. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig.

(4) Skattefritaket gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har fått dekket utdanning hos tidligere arbeidsgiver.

(5) For vurderingen av hvem som er skattyters arbeidsgiver gjelder bestemmelsene i § 5-15-13 annet ledd annet til fjerde punktum tilsvarende.

(1) Tap på utestående fordring som nevnt i skatteloven § 6-2 annet ledd anses endelig konstatert i den utstrekning

1. foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, eller
2. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller
3. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller
4. det ellers er helt klart at fordringen ikke kan bli oppfylt på grunn av skyldners manglende betalingsevne.

(2) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

(1) Kreditorselskapet og debitorselskapet anses som nærstående når kreditorselskapet på noe tidspunkt i fordringens levetid, men likevel ikke lenger tilbake enn 1. januar det fjerde året forut for realisasjonsåret, har eid 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i debitorselskapet. Det samme gjelder ved indirekte eie der kravet til eierandel er oppfylt i hvert ledd i eierkjeden. Kreditorselskap og debitorselskap anses også som nærstående når kreditorselskapet sammen med ett eller flere andre nærstående selskap, oppfyller kravet til eierandel i debitorselskapet. Kreditor- og debitorselskap som begge eies av et selskap med eierandel som nevnt i første eller annet punktum, anses som nærstående. Forrige punktum gjelder likevel ikke dersom debitorselskapet eier 90 prosent eller mer av aksjene eller selskapsandelene i kreditorselskapet.

(2) Avskjæring av tap på utestående fordring etter skatteloven § 6-2 tredje ledd gjelder ikke for:

1. kundefordringer,
2. utestående fordringer hvor verdien av fordringen tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller har inngått i et gevinst/tapsoppgjør med skatterettslig virkning for kreditorselskapet eller selskap som etter første ledd er nærstående til kreditorselskapet,
3. fordring der fradragsretten følger av skatteloven § 11-7 tredje ledd,
4. tap som nevnt i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav g, når fordringen er en del av kreditors ordinære utlånsvirksomhet,
5. valutatap på fordringer, i samme utstrekning som valutagevinst er skattepliktig.

(3) Tap på kundefordringer som nevnt i annet ledd bokstav a og rentefordringer etter annet ledd bokstav b, kan likevel avskjæres etter skatteloven § 6-2 tredje ledd om vilkårene for tapsføring ikke er oppfylt, innen 24 måneder fra fordringen ble etablert. Kundefordring anses etablert da den nærstående ble fakturert eller skulle vært fakturert etter bestemmelser fastsatt i eller i medhold av bokføringsloven. Rentefordring anses etablert ved utløpet av det kalenderår rentene er påløpt. Tidsperioden forlenges mens debitor er i offentlige gjeldsforhandlinger, under bobehandling etter konkursåpning eller er under rekonstruksjonsforhandlinger.

(1) Det kan gis fradrag for merutgifter ved kost og losji for skattyter som på grunn av arbeidet må bo utenfor hjemmet. Fradraget for slike kostnader gis for en periode på inntil 24 måneder fra det tidspunktet skattyteren først gis fradrag. Fradragsperioden kan forlenges med inntil nye 24 måneder ved skifte av kommune for både pendlerbolig og arbeidssted. Tidsbegrensningen gjelder ikke for pendler som bor på brakke.

(2) Pendlerbolig i form av brakke eller pensjonat regnes ikke å være egnet for å oppbevare og tilberede mat, og anses ikke for å ha kokemuligheter.

(3) Departementets myndighet etter skatteloven § 6-13 annet ledd til å fastsette satser og etter fjerde ledd til å gi regler til utfylling og gjennomføring, delegeres til Skattedirektoratet.

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-13 del B gjelder fradrag for merkostnader til kost, losji, småutgifter og besøksreiser til hjemmet etter skatteloven § 6-13 for person som er skattepliktig til Norge etter skatteloven § 2-1, § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, og som av hensyn til sitt arbeid må bo utenfor det hjem vedkommende har i en annen stat. Bestemmelsene regulerer ikke det skattemessige bostedet i Norge etter skatteloven § 3-1.

(2) Fradrag etter denne forskrift § 6-13 del B inngår i eventuelt fradrag etter skatteloven § 6-70.

(3) Ved krav om fradrag etter denne forskrift § 6-13 del B bortfaller rett til fradrag for eventuelle merutgifter ved å pendle mellom boliger i Norge.

Vilkåret for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk sokkel, jf. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster § 1, eller mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriteriene som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd.

(1) Person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i en annen stat, skal dokumentere familietilknytningen med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i utlandet. Enslige må dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggjøre boligenes standard.

(2) Bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift § 6-13 del A gjelder tilsvarende når kravet til virkelig hjem i en annen stat er oppfylt. Antallet besøksreiser til det utenlandske hjemmet kan kreves dokumentert med kvitteringer, bilag mv. Ved bruk av bil innrømmes fradrag etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.

(3) Skattemyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne paragraf fremlegges i notarialbekreftet kopi sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.

(4) Utgifter betalt i utenlandsk valuta skal omregnes til norske kroner etter en årlig gjennomsnittskurs.

(1) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 regulerer adgangen til fradrag for renter og kostnader ved kjøp av løsøre på kreditt (kredittkjøp) som nevnt i fjerde ledd nr. 1 og 2.

(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kjøp av driftsmidler eller ved næringsdrivendes kjøp av varer beregnet for videresalg eller bruk i næringen.

(3) Bestemmelsene i denne forskrift § 6-40 gjelder ikke ved kontokjøp, jf. fjerde ledd nr. 2, hvis kredittyteren er en sparebank, en forretningsbank eller et finansieringsforetak som har fått tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 40 kapittel 3.

(4) I denne forskrift menes med

1. kredittkjøp:
1. kjøp av løsøre der det er avtalt utsettelse med betaling av kjøpesummen eller noen del av den,
2. kjøp av løsøre der kjøpesummen helt eller delvis dekkes ved lån og kreditten gis av selgeren eller av en annen på grunnlag av avtale med selgeren (lånekjøp), eller
3. leie eller annen avtale om bruk av løsøre som i realiteten tjener til å sikre et avhendingsvederlag, dersom det er meningen at mottakeren skal bli eier av tingen
2. kontokjøp: kredittkjøp der kjøpesummen helt eller delvis dekkes på grunnlag av avtale mellom kjøperen (kontohaveren) og kredittyteren om løpende kreditt (kontokredittavtale).

(1) Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp kan bare kreves hvis kjøper ved skriftlig kontrakt, ved skriftlig bekreftelse fra selger eller på annen tilfredsstillende måte kan dokumentere følgende:

1. gjenstandens art,
2. salgsdato,
3. kontantprisen: Den pris som selgeren ville krevd ved kontant betaling,
4. kontantinnsatsen: Det beløp kjøperen skal betale kontant,
5. kredittkostnader: Alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kjøperen skal betale på grunn av kreditten,
6. kredittiden: Hvor lang tid gjelden skal betales over angitt i måneder, og i tilfelle når de enkelte avdrag skal betales,
7. effektiv rente ved inngåelsen av kontrakten: Kredittkostnadene angitt som en årlig etterskuddsvis rente, beregnet av den del av kontantprisen som kjøperen får kreditt for (kredittbeløpet) og under hensyn til eventuelle nedbetalinger av kredittbeløpet i kredittiden,
8. navn og adresse på selger,
9. navn, adresse og fødselsdato på kjøper.

(2) Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på skattemyndighetenes begjæring.

(3) Denne paragraf gjelder ikke ved kontokjøp og ved lånekjøp der lån ytes av en annen enn selger.

(1) Fradrag for renter og kostnader ved kredittkjøp kan bare kreves hvis kjøper ved skriftlig oppgave fra kredittyter eller på annen tilfredsstillende måte kan dokumentere følgende:

1. kredittkostnader påløpt i inntektsåret,
2. hvor stor del, angitt i kroner, av påløpte kredittkostnader som er fradragsberettiget etter reglene i § 6-40-4,
3. avdrag betalt i inntektsåret,
4. resterende gjeld ved årets utgang.

(2) Dokumentasjon etter første ledd skal fremlegges på skattemyndighetenes begjæring.

(1) Fradrag kan bare kreves for kredittkostnader som er påløpt i inntektsåret.

(2) For hver avtale om kredittkjøp, er fradraget begrenset til en sats på 17 prosent effektiv rente. Hvis oppgitt effektiv rente, jf. § 6-40-2 første ledd g, er høyere, blir maksimum fradragsbeløp å beregne forholdsmessig på grunnlag av betalte kredittkostnader i inntektsåret (§ 6-40-3 første ledd a), effektiv rente (§ 6-40-2 første ledd g) og maksimumssats 17 prosent:

(kostnad x 17 prosent)/(effektiv rente)

(3) For hver avtale om kontokreditt, jf. § 6-40-1 fjerde ledd nr. 2, er fradraget begrenset til den delen av påløpte kredittkostnader som tilsvarer 17 prosent rente av det til enhver tid skyldige beløpet og under hensyn til avdrag betalt i inntektsåret.

(1) Innenfor EØS gis fradrag etter kilometersats for arbeidsreise når avstanden er minst 2,5 kilometer hver vei. Kilometersatsen fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.

(2) Samlet fradrag for kostnad ved arbeidsreise og besøksreise til hjemmet etter denne forskrift § 6-44 A kan ikke overstige øvre beløpsgrense for slike fradrag etter skatteloven § 6-44 første ledd.

(3) Det gis ikke fradrag etter foregående ledd for arbeidsreiser som arbeidsgiver besørger. Det gis likevel fradrag for betalt egenandel der arbeidsgiver besørger transport, begrenset opp til fradrag etter første og annet ledd. Skattyter som krever fradrag for kostnader til yrkesbil, gis ikke fradrag etter første ledd med større beløp enn det som faktisk har redusert fradraget som kostnader til arbeidsreiser etter bestemmelsene i skatteloven § 6-12.

(4) Det gis fradrag for kortere strekning enn 2,5 kilometer hver vei når det er rimelig på grunn av uførhet, alder eller helbredstilstand.

(5) Det påvirker ikke retten til fradrag at flere reiser sammen i én bil.

(1) Reiseavstanden settes til korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel bortsett fra fly, uavhengig av faktisk reisemåte. Dersom vei eller rutegående transportmiddel ikke finnes, settes reiseavstanden til strekningen for den mest hensiktsmessige reisemåte.

(2) Når reiseavstanden etter første ledd settes til distanse med rutegående transportmiddel som ikke følger vei, settes reiseavstanden likevel til strekning på vei, når bruk av bil fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til vedkommende kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av det rutegående transportmidlet.

(3) Den samlede daglige reiseavstanden kan avrundes opp til nærmeste kilometer.

(1) Antall reisedager fastsettes som hovedregel etter antall faktiske arbeidsdager. For skattyter som arbeider deltid ved redusert antall arbeidsdager, fastsettes antall arbeidsdager alltid som faktiske arbeidsdager.

(2) Det regnes normalt med 230 arbeidsdager i et helt år og en reise tur-retur hver arbeidsdag. Fravær på grunn av sykdom, avspaseringer, permisjoner, yrkesreiser og lignende, skal trekkes fra i det totale antall arbeidsdager dersom fraværet utgjør mer enn 15 arbeidsdager i løpet av året.

(1) Det gis fradrag for kostnader til ferge og bom dersom kostnadene overstiger 3.300 kroner i året. Fradrag for kostnader til ferge gis som alternativ til fradrag etter standardsatsen for reiseavstand med ferge.

(2) Fradrag for kostnader etter foregående ledd forutsetter at bruk av egen bil er nødvendig. Bruk av egen bil anses som nødvendig i forhold til fradragsrett etter første ledd, når det fører til minst to timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang skattyteren reiser hjemmefra til vedkommende kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel på samme og på alternativ reisestrekning. Har skattyteren flere slike reiser samme dag, gjelder vilkåret om to timer kortere reisetid for hver reise.

(3) Kostnadene dokumenteres med kvittering. Rimeligste billettalternativ legges til grunn.

(1) For pendleres besøksreiser til hjem innenfor EØS gis det fradrag etter sats pr. kilometer for korteste strekning av vei og distanse med rutegående transportmiddel etter hovedregelen i § 6-44-1, jf. § 6-44-2. I tillegg kan det gis fradrag for kostnader til ferge og bom etter bestemmelsen i § 6-44-4.

(2) Alternativt kan det gis fradrag for faktisk dokumenterte kostnader til rutegående fly. Kostnadene dokumenteres med kopi av flybillettstamme, eventuelt reisebeskrivelse og originalkvittering for betalt reise.

(3) Fradrag gis for det antall besøk som faktisk har funnet sted.

Satsen for bruk av privatbil til arbeidsreise og besøksreise til hjem utenfor EØS skal tilsvare kilometersatsen for arbeidsreise etter § 6-44-1, som fastsettes årlig i Skattedirektoratets takseringsregler.

Bestemmelsene i § 6-44 B regulerer skattemessig klassifisering av reise som foretas på strekningen

1. mellom skattyters bolig og arbeidssted.
2. mellom arbeidssteder.

Reisen klassifiseres enten som arbeidsreise eller som yrkesreise. Klassifiseringen legges til grunn både i forhold til regler om fradrag i inntekt, og i forhold til regler om skattlegging av dekning av reisekostnader.

(1) Med fast arbeidssted skal forstås:

1. Sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid. Det skal særlig legges vekt på om skattyters arbeid på stedet skjer regelmessig og med en viss hyppighet. Dersom skattyter i det samme arbeidsforhold arbeider på flere arbeidssteder, anses bare det arbeidsstedet hvor det meste av arbeidstiden tilbringes i den enkelte kalendermåned som nevnt i skattebetalingsloven § 5-11 første ledd som sted hvor skattyter normalt utfører sitt arbeid i kalendermåneden.
2. Sted hvor skattyter ikke normalt utfører sitt arbeid, jf. bokstav a, men som likevel er det samme i en periode på mer enn to uker.
3. Oppmøtested for tildeling av og/eller forberedelse til arbeid når oppmøtestedet er det samme i en periode på mer enn to uker.
4. Oppmøtested for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet.

(2) Det foretas en selvstendig vurdering av om det foreligger fast arbeidssted etter vilkårene i bokstavene a-d for det enkelte arbeidsforhold.

(3) Med ikke-fast arbeidssted skal forstås:

1. Arbeids- eller oppmøtested som ikke omfattes av første ledd.
2. Særskilt sted for møte, kurs og lignende, der skattyter er deltaker.
3. Sted hvor skattyter ikke arbeider mer enn 10 dager i inntektsåret. Det foretas en selvstendig vurdering for hvert arbeidsforhold.

(4) Arbeidsfravær på inntil tre dager påvirker ikke anvendelsen av to-ukersgrensene i første ledd. Ved lengre fravær anvendes to-ukersgrensene særskilt for arbeidsperiodene før og etter fraværet.

Som arbeidsreise anses:

1. reise mellom bolig og fast arbeidssted.
2. reise mellom faste arbeidssteder.
3. reise mellom hjem eller arbeidssted og undervisningssted hvor det ytes undervisning etter introduksjonsloven.

Som yrkesreise anses:

1. Reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted.
2. Reise mellom fast arbeidssted og ikke-fast arbeidssted.
3. Reise der skattyter av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet. Dette gjelder likevel ikke besøksreise til hjemmet.
4. Reise der medlem av Stortinget og regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor av hensyn til det politiske vervet eller arbeidet må bo utenfor hjemmet.
5. Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise.
6. Reise mellom bolig og fast arbeidssted når arbeidet regelmessig gjør det påkrevet å frakte arbeidsutstyr med bil.
7. Reise fra det sted skattyter oppholder seg til fast arbeidssted når reisen foretas på grunn av nødvendig tilkalling utenom ordinær arbeidstid. Det samme gjelder returreisen.
8. Reise fra oppmøtested som nevnt i § 6-44-11 første ledd d til fast arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller i utlandet. Det samme gjelder returreisen.

Ved reise til/fra fast arbeidssted via ikke fast arbeidssted, regnes merreise utover avstanden mellom bolig og fast arbeidssted som yrkesreise.

Bestemmelsene i § 6-44 B påvirker ikke skattefritak for visse reiser til eller fra hjemmet etter § 5-15 A Forskjellige ytelser.

Bestemmelsene i denne forskrift § 6-45 regulerer adgangen til fradrag for arbeidsgivers og medlemmers andel av premie til offentlig pensjonsordning.

(1) Det gis fradrag for premie til pensjonsordninger tilsvarende de ordninger som kan opprettes i medhold av lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 24. Det gis på lik linje fradrag for premie til Norges Banks pensjonskasse.

(2) Rett til fradrag har:

1. foretak som har eller har hatt en kommunal, herunder fylkeskommunal, eierandel, eller
2. foretak med nær tilknytning til kommune eller fylkeskommune, eller
3. foretak hvor Norges Bank har eller har hatt eierandel, og hvor det ikke meldes nye medlemmer inn i Norges Banks pensjonskasse.

(3) Ansatte i Norges Bank med medlemskap i Norges Banks pensjonskasse gis fradrag for sin andel av premie til Norges Banks pensjonskasse.

(1) Det skal fremgå av premiekvitteringer mv. og oppgaver til skattemyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsordning i foretak etter denne forskrift § 6-45.

(2) Foretaket og den institusjonen som forvalter pensjonsordningen er ansvarlige for at opplysninger som fremgår av dokumentene etter første ledd er riktige.

Bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17 gjelder avtaler om individuell sparing til pensjon som inngås mellom en pensjonsinnretning (institusjonen) og en person (kunden).

(1) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås av personer som har fylt 18 år.

(2) Avtale om individuell sparing til pensjon kan inngås med institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.

(3) Avtale om individuell sparing til pensjon kan også inngås med kredittinstitusjon, livsforsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i andre ledd her i riket.

(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal gi kunden rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17.

(2) Avtalen om individuell sparing til pensjon kan, i tillegg til alderspensjon, omfatte forsikring som gir rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden når uføregraden er minst 20 prosent. Avtalen kan også omfatte forsikring for finansiell risiko knyttet til verdiutviklingen på alderspensjonskapitalen.

(3) Samlet årlig innbetaling av innskudd, vederlag for eventuell forsikring knyttet til avtalen, vederlag for administrasjon av avtalen og vederlag for forvaltning av årets innskudd, kan for hver person ikke overstige 25 000 kroner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke trekkes av pensjonskapitalen.

(1) En kundes pensjonskapital omfatter de midler som til enhver tid er knyttet til en avtale om individuell sparing til pensjon.

(2) Pensjonskapital knyttet til avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke utbetales av institusjonen på annen måte enn som årlige eller terminvise pensjonsytelser, med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av bestemmelsene i § 6-47-1 til § 6-47-17.

(3) Pensjonskapitalen og retten til utbetaling av ytelser etter en avtale om individuell sparing til pensjon kan ikke overdras eller pantsettes av kunden eller på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer. Kundens rettigheter etter avtalen om individuell sparing til pensjon kan heller ikke gjenkjøpes av institusjonen.

(4) Motregning kan ikke skje i midler som inngår i pensjonskapitalen. Ved utbetaling av ytelser kan det likevel foretas motregning med krav som utspringer av avtalen om individuell sparing til pensjon (konnekse krav).

(1) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal inngås skriftlig. Avtalen skal angi at den omfatter rett til alderspensjon og vilkårene for utbetaling, om det er knyttet forsikring til avtalen, samt hvilke regler som skal gjelde for adgangen for kunden og institusjonen til å endre, flytte eller si opp avtalen i avtaleperioden.

(2) Avtalen skal angi vilkårene for forvaltning av pensjonskapitalen. Avtalen skal angi om det er institusjonen eller kunden som velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, kundens rett til å endre sammensetningen av porteføljen og vilkårene for slik endring. Dersom institusjonen velger hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås gi kunden relevante eksempler på ulike innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved 62 år og 67 år, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.

(3) Avtalen om individuell sparing til pensjon skal også fastsette vederlaget til institusjonen for administrasjon av avtalen, herunder vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen samt i tilfelle vederlag for forsikring som er tilknyttet avtalen. For livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal fastsatt vederlag for forvaltning av alderspensjonskapitalen også omfatte den godtgjørelse for kapitalforvaltning hos institusjonen eller annen kapitalforvalter, herunder tegningsprovisjoner, som avregnes mot avkastningen ved forvaltning av alderspensjonskapitalen, herunder midler plassert direkte eller indirekte i andeler i verdipapirfond eller annen investeringsportefølje. Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal sørge for at også avregnede beløp blir tilordnet som avkastning av alderspensjonskapitalen. For øvrige institusjoner skal avtalen angi om det for kunden vil påløpe andre kostnader knyttet til avtalen enn det vederlaget kunden betaler direkte til institusjonen, for eksempel forvaltningsgodtgjørelse i fond som inngår i porteføljen. Samtlige typer kostnader og størrelsen på disse skal spesifiseres i avtalen.

(4) Dersom institusjonen garanterer en avkastning som skal oppnås ved forvaltningen av alderspensjonskapitalen, skal avtalen angi størrelsen på avkastningsgarantien og vederlaget for denne garantien. Avkastning tilordnes alderspensjonskapitalen selv om den overstiger garantert avkastning.

(5) Dersom institusjonen ikke kan tilby forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, kan det i avtalen om individuell sparing til pensjon angis at slik forsikring kan tegnes i et livsforsikringsforetak.

(6) Institusjonen kan ikke kreve eget gebyr for inngåelsen av avtale om individuell sparing til pensjon, med mindre dette er særskilt avtalt med den enkelte kunde.

(1) Kunden kan flytte avtalen om individuell sparing til pensjon med tilhørende midler til en annen institusjon. Avtaler skal kunne flyttes mellom de ulike typer av institusjoner som angitt i § 6-47-2. Flytting skal omfatte pensjonskapitalen uten tilknyttede forsikringer som angitt i § 6-47-3 andre ledd. Ved flytting mellom livsforsikringsforetak eller fra pensjonsforetak til livsforsikringsforetak kan det likevel avtales at forsikringer skal følge med.

(2) Flytting skal skje etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-13 og § 6-14 sjette ledd, likevel slik at avtalen kan sies opp med én måneds varsel. Dersom den institusjonen avtalen flyttes til skal foreta ny helseprøving av kunden, kan oppgjørsfristen etter forsikringsvirksomhetsloven § 6-6 likevel forskyves med den tid utover en måned som det tar før endelig helseprøving foreligger.

(1) Før avtalen om individuell sparing til pensjon inngås, skal institusjonen skriftlig gi kunden opplysninger om binding av pensjonskapitalen i avtaleperioden, om at avtalen gir rett til alderspensjon, om eventuell forsikring knyttet til avtalen, samtlige kostnader knyttet til avtalen samt reglene for utbetaling av ytelser. Før avtalen inngås, skal institusjonen også opplyse om relevante skatteregler. I løpet av avtaleperioden skal institusjonen informere om eventuelle endringer i skattereglene.

(2) Dersom kunden skal velge hvilke eiendeler som skal inngå i porteføljen, skal institusjonen før avtalen inngås kartlegge kundens behov og ønske om risiko, og opplyse om den risiko kunden påtar seg. Institusjonen skal i alle tilfelle gi kunden råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon. Når kunden har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon, skal institusjonen gi råd om risikoreduserende tiltak. Institusjonen skal gi kunden en skriftlig sammenfatning av de opplysninger og råd som gis etter leddet her.

(3) Institusjonen skal hvert år gi kunden kontoutskrift med informasjon som angitt i § 6-47-8. Kontoutskriften skal vedlegges oppdatert informasjon over utviklingen av alderspensjonskapitalen og pensjonsytelsene under ulike innskuddsnivåer og beregningsforutsetninger, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.

(4) Opplysningene som nevnt i første til tredje ledd skal gis på norsk, men kan gis på annet språk hvis kunden ber om dette.

(1) Institusjonen skal føre konto for hver avtale om individuell sparing til pensjon. Kontoen skal for hvert år minst angi:

1. Årets innskudd.
2. Årets vederlag for eventuell forsikring tilknyttet avtalen i henhold til § 6-47-3 andre ledd.
3. Årets vederlag for administrasjon av avtalen.
4. Årets vederlag for forvaltning av pensjonskapitalen. Det skal angis hvilke direkte og indirekte kostnader som er påløpt.
5. Årets avkastning av pensjonskapitalen etter kostnader (netto). Livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal i tillegg opplyse om avregnede beløp som er tilordnet som avkastning av pensjonskapitalen.
6. Årets overskudd knyttet til uførhetsrisiko.
7. Endringen i alderspensjonskapitalen i løpet av året og samlet alderspensjonskapital ved utgangen av året.

(1) Kunden skal selv velge størrelse på og tidspunkt for innbetaling til avtalen. Avtalen kan inneholde en betalingsplan som fastsetter hvilke årlige innbetalinger kunden skal foreta, og tidspunkt for innbetalinger. Kunden kan endre betalingsplanen ved melding til institusjonen. Kunden kan fortsette innbetaling inntil kunden har fylt 75 år.

(1) Kunden kan når som helst avbryte avtalen om individuell sparing til pensjon ved melding til institusjonen. Ved avbrudd av avtalen skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter reglene i innskuddspensjonsloven § 6-2. Pensjonskapitalbeviset skal angi hvilke vederlag kunden skal dekke etter at avtalen om individuell sparing til pensjon er avbrutt.

(2) Alderspensjonskapitalen i henhold til pensjonskapitalbevis som nevnt i første ledd kan overføres til en annen avtale om individuell sparing til pensjon som kunden har etter forskriften her, og inngå i alderspensjonskapitalen knyttet til denne avtalen.

(3) Forsikringsavtalelovens regler om avbrudd av forsikringsavtale og manglende premiebetaling gjelder tilsvarende.

(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte 62 år.

(2) Det kan ikke stilles som vilkår i avtalen om individuell sparing til pensjon at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling.

(3) Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden, kan kunden kreve at institusjonen straks begynner utbetaling av pensjon. Årlig ytelse fastsettes i samsvar med uføregraden og etter § 6-47-13 tredje til femte ledd så langt de passer, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra folketrygden. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene om alderspensjon.

(1) Kunden skal gi institusjonen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Det er adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon etter reglene i § 6-47-13. Alderspensjon kommer uansett til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre kunden gir særskilt melding om at pensjon ikke skal utbetales.

(2) Uttak av pensjon er ikke til hinder for at kunden fortsetter innbetaling av innskudd i henhold til avtalen om individuell sparing til pensjon. Det foretas omberegning av årlig alderspensjon etter regler fastsatt i avtalen.

(1) Alderspensjon skal utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 80 år, men ikke i noe tilfelle i mindre enn 10 år. Både institusjonen og kunden kan likevel kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(2) Kunden kan bestemme at alderspensjon skal utbetales i en lengre periode enn fastsatt i første ledd første punktum, men ikke lenger enn at årlig uttak av alderspensjon minst utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingsperiodens lengde kan endres ved fylte 67 år og for øvrig etter avtale mellom kunden og institusjonen. Kunden kan uansett på ethvert tidspunkt etter uttak endre uttaksgraden til fullt uttak av pensjon.

(3) Alderspensjonen i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre en større andel av pensjonskapitalen enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden beregnet etter første eller annet ledd. Det kan avtales at alderspensjonen etter 10 års utbetaling skal settes ned, men ikke med mer enn 50 prosent. Ved fastsettelse av årlig alderspensjon tas det hensyn til forhold som nevnt i fjerde og femte ledd.

(4) Kunden kan kreve at utbetalingen av alderspensjonen skal utsettes eller at alderspensjonen ikke skal utbetales i den utstrekning kunden mottar lønn. Kunden kan også kreve at den årlige alderspensjonen i den første delen av utbetalingsperioden og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av alderspensjonen beregnet etter andre ledd. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen.

(5) Avtalt tidspunkt for opphør, utbetaling eller nedsettelse av alderspensjonen kan senere endres innenfor rammen av paragrafen her.

(1) Retten til pensjonskapitalen faller ikke bort ved kundens død.

(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes i avtale om individuell sparing til pensjon benyttes til barnepensjon eller i tilfelle til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-7.

(3) Pensjonskapital som ikke benyttes til ytelser etter annet ledd, utbetales som et engangsbeløp til dødsboet.

(1) Dersom avtalen omfatter forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, har kunde som blir ufør med en uføregrad på minst 20 prosent, rett til innskuddsfritak i samsvar med uføregraden. Uføregraden beregnes etter tjenestepensjonsloven § 8-4 første ledd.

(2) Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn fram til kunden har fylt 67 år.

(1) Det skal fremgå av avtalevilkårene, kvitteringer for innbetalt innskudd, vederlag som nevnt i § 6-47-3 og meldinger til skattemyndighetene at dokumentene gjelder avtale om individuell sparing til pensjon etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d.

(2) Institusjonen er ansvarlig for at opplysninger som fremgår av dokumenter som nevnt i første ledd er riktige.

(1) Finanstilsynet fører tilsyn med ordninger med individuell sparing til pensjon.

(2) Finner Finanstilsynet at en ordning med individuell sparing til pensjon er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan Finanstilsynet pålegge institusjonen å rette på forholdet innen en fastsatt frist.

(3) Bestemmelsene i foretakspensjonsloven § 2-7 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.

(1) For medlemmer av Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond regnes ut- og innbetalinger på medlemskonto i fondet gjennom skinnavregninger som tillegg til, henholdsvis fradrag i, skattyterens inntekt av pelsdyrnæringen på inn-/utbetalingstidspunktet, jf. skatteloven § 8-1 annet ledd. Eventuelle renter som godskrives på markedsutjevningskontoen følger bestemmelsen i første punktum.

(2) Ved opphør av næring mv. gjelder følgende særregler:

1. Eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det tiende inntektsår etter at skattyteren har oppnådd full alderspensjon.
2. Ved opphør av pelsdyrnæring og ellers ved utmelding av fondet før oppnådd pensjonsalder, jf. a, skal eventuell gjenstående rest på konto skattlegges i sin helhet det femte inntektsår etter opphøret/uttredenen.
3. Ved dødsfall skal restbeløpet på konto skattlegges i dødsåret. Gjenlevende ektefelle som fortsetter pelsdyrnæringen, kan likevel fortsatt la midlene stå ubeskattet på konto, slik at gjenlevende skattlegges ved uttak etter vanlige regler.

(3) Skattytere som har innestående midler på markedsutjevningskonto, eller har gjeld til fondet, skal alltid levere utfylt pelsdyrskjema.

Bestemmelsene i § 8-1 del B gjelder beregning av jordbruksfradrag, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd.

I skatteloven § 8-1 femte ledd betyr:

1. Jord- og hagebruk: Virksomhet som ved bruk av jorda og/eller gjennom husdyrhold produserer mat eller fôr. Som jord- og hagebruk regnes også:
1. gartneridrift
2. dyrking av blomster og andre plantevekster på friland eller under glass, plast og lignende, samt tiltrekking av planter
3. pelsdyrnæring
4. avl, oppdrett (til to års alder) og oppstalling av hest, når dette skjer ved utnyttelse av gårdens produksjonsmidler og hovedsaklig egenprodusert fôr
5. bihold
6. følgende aktiviteter dersom de drives i tilknytning til virksomheten:
• utnyttelse av jakt- og fiskerettigheter
• uttak av jord, sand, stein og torv
• sanking av bær, kongler, mose, tang, tare og lignende
• utføring av tjenester for andre med betydelige driftsmidler som minst 60 prosent nyttes i egen jord- eller skogbruksvirksomhet eller utleie av slike driftsmidler, forutsatt at virksomheten ikke utøves som selvstendig næring. For utleid bygning er det ikke krav om bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet.
2. Biinntekter: Omsetning i annen næringsvirksomhet dersom denne omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner.

Jordbruker som deltar i samdrift vil, enten deltakerne har krav på hvert sitt fradrag eller ett fradrag forholdsmessig fordelt, kunne ta sin del av overskuddet, arbeidsgodtgjørelse og eventuelle leieinntekter fra samdriften med i sitt grunnlag for beregning av jordbruksfradrag.

Velges brutto inntekter fra produksjon av biomasse til energiformål ført som jordbruksinntekt, jf. skatteloven § 8-1 femte ledd, skal nettoinntekten som prosent av brutto omsetning i denne produksjonen settes til 55 prosent.

(1) Som skip i fart etter skatteloven § 8-11 første ledd a regnes ikke:

1. skip under 100 brutto registertonn,
2. skip uten eget fremdriftsmaskineri, med mindre skipet drives i tilknytning med skip i fart med eget driftsmaskineri,
3. skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver,
4. skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk, eller annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil, likevel slik at taubåt anses som skip i fart når fartøyet driver virksomhet som nevnt i mindre enn halvparten av inntektsåret. Ventedager skal fordeles forholdsmessig mellom virksomhet som nevnt og annen transportvirksomhet.
5. losjiskip eller skip som brukes som arbeidsplattformer, misjonsskip, teaterskip o.l. i eller mellom norske havner,
6. lystfartøy, representasjonsfartøy, skyssfartøy o.l.,
7. fiske- og fangstfartøy i den tid fartøyet brukes til fiske og fangst,
8. ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløpssted er under 300 nautiske mil.

(2) Skip i utenriksfart som har eget fremdriftsmaskineri anses som skip i fart, uavhengig av størrelse og utstrekningen på skipets fartsområde. Taubåt i utenriksfart anses som skip i fart bare dersom taubåten i mindre enn halvparten av inntektsåret benyttes til stasjonær virksomhet og havnetrafikk eller annen virksomhet der utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil. Ventedager skal fordeles forholdsmessig mellom virksomhet som nevnt og annen transportvirksomhet.

(3) Skip i opplag, på verksted e.l. likestilles med skip i fart dersom skipet var i fart eller ble bygget umiddelbart før det ble lagt i opplag, på verksted e.l.

(4) Skip uten eget fremdriftsmaskineri anses som skip i fart bare dersom skipet er på minst 1 000 brutto registertonn, er EØS-registrert, ikke vesentlig går i fart på innsjøer og elver og oppfyller vilkårene som nevnt i første ledd d til h.

(1) Med selskapets flaggkrav menes den andel EØS-registrert nettotonnasje som selskapet eide på måletidspunktet, jf. skatteloven § 8-11 åttende ledd. I tilfeller der det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, er selskapets flaggkrav den andel EØS-registrert nettotonnasje som er beregnet etter disse bestemmelsene.

(2) Med en konsolidert selskapsgruppe menes to eller flere selskap hvor inntekten fastsettes etter skatteloven § 8-15, og hvor andelen EØS-registrert nettotonnasje skal beregnes samlet etter skatteloven § 8-11 åttende ledd femte punktum.

(3) Med EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den EØS-registrerte nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter bestemmelsene i § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den EØS-registrerte nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet.

(4) Med nettotonnasje eid på måletidspunktet, menes den nettotonnasje selskapet eide per 1. juli 2005 eller ved senere inntreden. Dersom det er foretatt omregninger etter § 8-11-4 første og annet ledd eller § 8-11-5 annet ledd, vil den nettotonnasje som er beregnet for selskapet etter disse bestemmelsene være ny nettotonnasje eid på måletidspunket.

(1) For en konsolidert selskapsgruppe beregnes flaggkravet som forholdet mellom selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd.

(2) Der et selskap har bestemmende innflytelse over et deltakerlignet selskap eller NOKUS-selskap, jf. regnskapsloven § 1-3, skal EØS-registrert nettotonnasje og total nettotonnasje i det deltakerlignede selskapet eller NOKUS-selskapet i sin helhet tilordnes selskapet med bestemmende innflytelse.

(1) Ved fusjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes nytt flaggkrav for overtakende selskap som forholdet mellom de fusjonerte selskapenes samlede EØS-registrerte nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 tredje ledd og de fusjonerte selskapenes samlede nettotonnasje eid på måletidspunktet, jf. § 8-11-2 fjerde ledd.

(2) Ved fisjon etter bestemmelsene i skatteloven kapittel 11 beregnes ny andel EØS-registrert nettotonnasje for overdragende og overtakende selskap på følgende måte:

1. For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapene får en andel av det fisjonerte selskapets totale EØS-registrerte nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtakende selskapet får av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen ved fisjonen.
2. For overdragende og overtakende selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av det fisjonerte selskapets totale nettotonnasje på måletidspunktet som forholdsmessig tilsvarer den andelen det overdragende eller overtagende selskapet får av den totale nettotonnasjen ved fisjonen.
3. På bakgrunn av de beregnede nye verdiene for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet og nettotonnasje eid på måletidspunktet, fastsettes nytt flaggkrav for overtakende og overdragende selskap. Der fisjonen skjer ved overføring til et eksisterende selskap, beregnes nytt flaggkrav for det overtakende selskapet som ved fusjon, jf. første ledd.

(3) I tilfeller hvor fusjonen eller fisjonen medfører endringer i en konsolidert selskapsgruppe, omregnes flaggkravet for den konsoliderte selskapsgruppen etter reglene i § 8-11-3 første ledd.

(1) Ved oppkjøp, inntreden, nystiftelse mv. av selskap som fører til at ett eller flere selskaper blir tilknyttet en eksisterende konsolidert selskapsgruppe, skal det foretas en omregning av flaggkravet på grunnlag av flaggkravet for selskapene som inngår i den konsoliderte selskapsgruppen, jf. § 8-11-3 første ledd.

(2) Ved salg, uttreden mv. av selskaper som fører til opphør av en konsolidert selskapsgruppe, eller til at et eller flere selskap ikke lenger skal inngå i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav for hvert av selskapene som har inngått i den konsoliderte selskapsgruppen på følgende måte:

1. For hvert selskap beregnes en ny verdi for nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale nettotonnasjen på tidspunktet for endring.
2. For hvert selskap beregnes en ny verdi for EØS-registrert nettotonnasje eid på måletidspunktet. Verdien beregnes ved at selskapet får en andel av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen de selskap som inngikk i den konsoliderte selskapsgruppen eide på måletidspunktet, som forholdsmessig tilsvarer den andelen selskapet eier av den totale EØS-registrerte nettotonnasjen på tidspunktet for endring.
3. For selskaper som etter endringen ikke lenger inngår i en konsolidert selskapsgruppe, beregnes nytt flaggkrav etter § 8-11-2 første ledd, basert på ny beregnet EØS-registrert nettotonnasje på måletidspunktet og ny beregnet nettotonnasje på måletidspunktet. For konsoliderte selskapsgrupper beregnes nytt konsolidert flaggkrav etter § 8-11-3 første ledd.

Normrenten etter skatteloven § 8-15 syvende ledd settes til årsgjennomsnittet av renten på norske statsobligasjoner med tre års løpetid i det aktuelle inntektsår tillagt 0,5 prosentpoeng.

Bestemmelsene i § 8-15 del B gjelder for valutaposter som er ervervet før 1. januar 2000 og som ved lov av 17. desember 1999 nr. 94 ble skattepliktige fra og med inntektsåret 2000.

(1) Det skal fastsettes skattemessig inngangsverdi på valutaposter som nevnt i § 8-15-10 per 1. januar 2000.

(2) Inngangsverdi på valutaposter skal fastsettes til valutakurs per 31. desember 1999.

(3) Valutaposten skal angis i norske kroner. Ved omregning til norske kroner skal den kurs skattyter selv kan benytte per 31. desember 1999 ved omveksling legges til grunn.

(4) Valutaposten anses i skattemessig sammenheng for ervervet per 31. desember 1999.

Ved beregning av urealisert og realisert gevinst og tap på de enkelte fordringer og gjeldsposter omfattet av skatteloven § 14-5 femte ledd etablert før 1. januar 2005, foretas det ingen reduksjon av gevinsten eller tapet for en forholdsmessig andel etter skatteloven § 8-15 annet ledd fjerde og femte punktum.

(1) Tonnasjeskatt etter skatteloven § 8-16 fastsettes pr. dag, uavhengig av om skipet eller hjelpefartøyet har vært i drift eller ikke. Har skipet eller hjelpefartøyet vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal tonnasjeskatt likevel ikke svares for det tidsrom skipet eller hjelpefartøyet har vært ute av drift.

(2) Ved erverv av skip eller hjelpefartøy, skal tonnasjeskatt svares fra leveringstidspunktet. Ved realisasjon av skip eller hjelpefartøy i inntektsåret, skal det svares tonnasjeskatt frem til realisasjonstidspunktet.

(3) Tonnasjeskatt for innleiet skip eller hjelpefartøy, skal beregnes for det tidsrom eier har stillet skipet eller hjelpefartøyet til leietakers rådighet. Har leietaker videreleiet skipet eller hjelpefartøyet, skal andre leietakere ikke svare tonnasjeskatt for samme skip eller hjelpefartøy for det tidsrom utleier plikter å betale slik skatt.

(4) Med skipets eller hjelpefartøyets nettotonnasje forstås nettotonnasje slik denne til enhver tid er fastsatt i målebrev som er gyldig her i riket i henhold til forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger. Ved beregning av tonnasjeskatt skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele tusen tonn. For skip med nettotonnasje under 1 000 tonn skal nettotonnasjen avrundes til nærmeste hele 100 tonn. For skip med nettotonnasje under 50 tonn skal nettotonnasjen avrundes til 100 tonn.

Bestemmelsene i § 8-16 del B gjelder ved beregning av tonnasjeskatt for skip og hjelpefartøy som er deklarert i henhold til bestemmelsene i forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger.

(1) Skattyter kan kreve reduksjon i tonnasjeskatt for skip eller hjelpefartøy etter bestemmelsene i § 8-16 del B for den del av inntektsåret det foreligger miljødeklarasjon for fartøyet.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende inntil 2 måneder etter at fartøyet har skiftet reder, jf. forskrift av 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger § 6 tredje ledd nr. 1, dersom ny miljødeklarasjon etableres for fartøyet innen utløpet av nevnte periode.

(3) Krav om reduksjon i tonnasjeskatt etter første og annet ledd må fremmes ved levering av skattemeldingen for det enkelte inntektsår.

(4) Skattyter som fremmer krav etter denne bestemmelse anses overfor skattemyndighetene selv å ha gitt opplysningene i miljødeklarasjonen for fartøyet.

(1) Ved krav etter § 8-16-11 første ledd beregnes reduksjonen i tonnasjeskatt på grunnlag av deklarert miljøfaktor i henhold til bestemmelsene i forskrift av 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger.

(2) Ved krav etter § 8-16-11 annet ledd beregnes reduksjonen i tonnasjeskatt på grunnlag av ny deklarert miljøfaktor for fartøyet.

(3) Skattyter kan ved klage innen fristen som følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd kreve at vedtak etter forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger, overprøves av Miljøverndepartementet med virkning for fastsetting av skatt.

(1) Beregnet tonnasjeskatt per dag for skip eller hjelpefartøy med miljøfaktor større enn 0 reduseres med 1/40 for hvert hele trinn på miljøskalaen. Ved beregning av reduksjon i tonnasjeskatten skal følgende reduksjonsfaktor benyttes:

(2) For skip eller hjelpefartøy med registrert miljøfaktor 0 skal det svares tonnasjeskatt som angitt i Stortingets skattevedtak for inntektsåret.

(1) Kopi av bekreftet registrert miljødeklarasjon skal vedlegges skattemeldingen første året skattyter krever reduksjon i tonnasjeskatten for skipet eller hjelpefartøyet etter bestemmelsene i § 8-16 del B.

(2) Er det i løpet av inntektsåret gitt ny miljødeklarasjon for skip eller hjelpefartøy, skal bekreftet kopi av denne vedlegges skattemeldingen for dette året.

(1) Skattyters fastsetting av skatt skal endres i samsvar med vedtak i henhold til forskrift 28. november 2000 nr. 1194 om miljødeklarasjon i forbindelse med miljødifferensiering for skip og flyttbare innretninger § 8 nr. 1, jf. § 6.

(2) Skattyter plikter å opplyse om vedtak som nevnt i første ledd ved levering av skattemeldingen for det året vedtak er fattet.

Fond for miljøtiltak mv. har til formål å fremme investeringer i miljøtiltak innenfor skipsfartsnæringen som reduserer miljøpåvirkning fra næringen som er til skade eller ulempe for miljøet.

Bestemmelsene i § 8-20-1 til § 8-20-7 gjelder for selskaper som er lignet etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven § 8-10 til § 8-20 for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen.

(1) Med miljøtiltak menes ethvert tiltak som fører til reduksjon av forurensning. Som forurensning regnes miljøpåvirkning som omfattes av forurensningsloven § 6 og § 27. Som forurensning regnes også tilførsel av fremmede organismer til vann.

(2) Følgende tiltak skal ikke anses som miljøtiltak:

1. Ulykkesforebyggende tiltak av den art som er regulert i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1. november 1974 nr. 1 med endringer (SOLAS 74).
2. Del av tiltak som oppfyller miljøkrav som følger av gjeldende miljøregelverk som er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og som har trådt i kraft, eller strengere krav for fartøy som følge av registrering i norsk eller utenlandsk skipsregister som har virkning for virksomheten.
3. Tiltak som gjennomføres mindre enn 12 måneder før tiltaket er påkrevd etter miljøregelverket. Dette gjelder likevel ikke for tiltak som etter sin art ikke har virkning i mer enn 12 måneder.

(3) Som miljøtiltak regnes bare tiltak som antas å ha en miljøgevinst med en dokumenterbar miljøvirkning i minst 12 måneder, dersom tiltaket etter sin art er egnet til å gi en slik varig effekt.

(4) Investering i følgende anses som miljøtiltak:

1. Gassmotor, brenselcellemotor og hybridmotor.
2. Motortekniske ombygninger.
3. Vannemulsjon.
4. SCR-katalysator.
5. Anlegg for håndtering av ballastvann.

(5) Følgende løpende tiltak anses som miljøtiltak:

1. Kjøp av urea eller ammoniakk til bruk i SCR-katalysator.
2. Kjøp av varer eller tjenester som reduserer bruken av biocidholdige bunnstoff.
3. Kjøp av drivstoff med lavt svovelinnhold. Med lavt svovelinnhold menes 0,5 pst. eller mindre for skip med fartsområde helt eller delvis i Nord- eller Østersjøen, slik disse områdene er definert i forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip § 7-10 første ledd a og b, og for andre skip 1,5 pst. eller mindre.

(6) Opphugging av skip kan anses som miljøtiltak for så vidt opphuggingen gjennomføres i henhold til kravene i det til enhver tid gjeldende utkast til konvensjon om skipsopphugging, og til konvensjonen når denne blir fastsatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

(7) Skattyter kan kreve at andre typer tiltak enn de som er nevnt i fjerde til sjette ledd skal anses som miljøtiltak.

(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt, herunder prosjekter som utføres eller kjøpes inn sammen med andre selskaper og sammenslutninger mv.

(2) Med forsknings- og utviklingsprosjekt forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring, herunder utvikling av produkter og utstyr, som antas å være til nytte i forbindelse med utvikling og iverksettelse av miljøtiltak som nevnt i § 8-20-3.

(3) Alminnelig bedriftsorientert produkt- og tjenesteutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder prosjekter som:

1. har karakter av løpende drift, eller
2. hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring.

(1) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til tiltak som oppfyller vilkårene for å være miljøtiltak, jf. § 8-20-3 og § 8-20-4. Det gis kun fradrag for den del av totalkostnaden som medfører en reduksjon av forurensning. Dersom kostnaden knyttet til miljøgevinsten ikke kan skilles ut som en del av totalkostnaden, kan differansen mellom totalkostnaden og kostnaden for en teknisk sammenlignbar investering som ikke medfører en miljøgevinst fradragsføres fond for miljøtiltak mv. Med teknisk sammenlignbar investering menes investering med tilsvarende produksjonskapasitet og tekniske spesifikasjoner.

(2) En kostnad fradras i fond for miljøtiltak mv. i det året det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden. Kostnad som det er oppstått en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri i inntektsåret 2007, kan likevel kreves fradratt for inntektsåret 2008.

(3) Kostnader til formuesobjekt som realiseres innen to år etter ervervelsen gir ikke rett til fradrag i fond for miljøtiltak mv.

(4) Det gis ikke fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader som kreves fradratt i egen eller annen skattyters inntekt eller skatt ved skattefastsetting i Norge.

(5) Det gis fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til dokumentasjon, verifisering og regnskapsføring vedrørende fondet.

(6) Skattemyndighetenes avgjørelse om fradrag i fond for miljøtiltak mv. kan påklages etter reglene i skatteforvaltningsloven kapittel 13.

(1) Skattyter skal i vedlegg til skattemeldingen fremlegge dokumentasjon vedrørende:

1. Restsaldo på fond for miljøtiltak mv. per 31. desember i inntektsåret.
2. Tiltak med miljøgevinst som er foretatt i inntektsåret.
3. Tiltakenes miljøgevinst, herunder at disse har en miljøvirkning i minst 12 måneder.
4. Kostnadene knyttet til miljøgevinsten.

(2) Som dokumentasjon regnes blant annet utførte utslippsmålinger, produktbeskrivelser og dokumentasjon fra leverandør.

(3) Fremlagt dokumentasjon skal være verifisert av klassifikasjonsselskap som har avtale i henhold til skipssikkerhetsloven § 41. Dokumentasjon kan forhåndsverifiseres dersom det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å foreta en vurdering av miljøtiltaket før det iverksettes.

(4) Det skal føres eget regnskap for fond for miljøtiltak mv.

(1) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i underliggende selskap som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd e og f. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer eierandelen i selskapet på tidspunktet for gjennomføringen av tiltaket.

(2) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i poolsamarbeid som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d. Det gis fradrag for en andel av kostnadene til miljøtiltak mv. som tilsvarer deltakerens andel av poolsamarbeidets overskudd og underskudd.

(3) Skattyter kan kreve fradrag i fond for miljøtiltak mv. for kostnader til miljøtiltak som gjennomføres i norsk eller utenlandsk konsernforbundet selskap eller sammenslutning. Vilkårene i skatteloven § 10-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Tiltaket må være knyttet til virksomhet i det konsernforbundne selskapet som etter sin art oppfyller vilkårene i skatteloven § 8-11 og § 8-13.

Ved fastsettelse av regnskapsmessige verdier etter første ledd annet punktum og åttende ledd første punktum i overgangsregler til endringer i skatteloven § 8-14, § 8-15 og § 8-17, jf. lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del X, skal det foretas følgende justeringer:

1. Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd skal, for så vidt gjelder driftsmidler og andeler i selskaper som nevnt i skatteloven § 10-40 og § 10-60, korrigere for differanse mellom bokført verdi og den verdi eiendelen ville vært bokført til dersom eiendelen hadde vært vurdert etter norske regnskapsregler, med eventuelle justeringer etter bokstav b.
2. Dersom andel i selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 eller § 10-60 er vurdert etter kostmetoden, skal regnskapsmessig verdi erstattes av andel av det underliggende selskapets regnskapsmessige egenkapital på tidspunktet for inntreden, med eventuelle justeringer etter bokstav c. Verdien kan likevel ikke settes lavere enn deltakerens bokførte verdi av andelen eller aksjene.
3. Ved verdsettelse av andel i selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 og § 10-60 skal verdien korrigeres for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som ikke er inntektsført eller fradragsført i det underliggende selskap. Korrigering skal bare foretas for andel av urealisert valutagevinst eller -tap som er oppstått i deltakerens eiertid. For aksjer i selskaper som nevnt i skatteloven § 8-11 første ledd d og g som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter skatteloven § 2-38 og øvrige finansielle eiendeler, skal regnskapsmessig verdi erstattes med kostpris. Justering etter denne bokstav skal foretas uavhengig av hvilken regnskapsmetode andelen er bokført etter.
4. I tilfeller der det er inngått en leasingavtale, og leaser anses som eier regnskapsmessig, men som leier skattemessig, skal det ved fastsettelse av regnskapsmessig verdi for den eiendel leasingavtalen angår, gjøres fradrag for regnskapsmessig verdi av gjeld knyttet til leasingavtalen. Det samme gjelder i tilfeller der det er inngått en leasingavtale, og leiebeløpene balanseføres til nåverdi regnskapsmessig, men til nominell verdi skattemessig.

Ved beskatning etter del X åttende ledd annet og tredje punktum i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal inngangsverdien ved gevinstberegningen utgjøres av den verdien som er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen, justert for inn- og utbetalinger i selskapet etter inntreden.

(1) Med omdanning menes endring av et selskap eller foretaks juridiske form, der all virksomhet og det vesentligste av tilhørende eiendeler og gjeld i selskap eller foretak overføres til et nystiftet selskap som har en annen juridisk form.

(2) Bestemmelsene i denne forskrift § 11-20 gjelder skattefri omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap av:

1. enkeltpersonforetak,
2. virksomhet drevet av kommune eller fylkeskommune,
3. interkommunalt selskap,
4. deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40,
5. samvirkeforetak,
6. statsforetak,
7. norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e.

(3) Bestemmelsene og prinsippene i denne forskrift § 11-20 gjelder tilsvarende så langt de passer ved omdanning fra enkeltpersonforetak til deltakerlignet selskap som omfattes av skatteloven § 10-40.

Omdanning kan foretas uten beskatning når nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap overtar virksomhet, eiendeler og eventuelt gjeld og trer inn i de skatteposisjoner som knytter seg til virksomheten. Det er en forutsetning at gjennomføringen skjer på de vilkårene som følger av § 11-20-3 til § 11-20-11.

(1) Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av igangværende virksomhet med eiendeler og eventuelt gjeld til hel eller delvis dekning av aksjekapitalen.

(2) Overføring kan også skje til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd, og hvor den personlig næringsdrivende, eller eierne av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g, eier alle aksjene. Aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet regnes som nystiftet såfremt det ikke har drevet noen form for aktivitet før overføringen.

(3) Det må fremlegges for skattemyndighetene erklæring fra revisor om at overtatte eiendeler ikke er ført opp i selskapets balanse med høyere beløp enn virkelige verdier. Dette gjelder også når overføring av virksomheten skjer til selskap nystiftet ved kontantinnskudd og hvor overføringen ikke medfører kapitalutvidelse i selskapet.

(4) Aksjekapitalens pålydende kan ikke settes høyere enn den positive netto egenkapital som fremkommer etter de verdien ved skattefastsettingen, inkludert eventuelt kontantinnskudd. Minimumskravet til egenkapital i aksjeloven § 3-1 første ledd eller allmennaksjeselskapsloven § 3-1 første ledd må være oppfylt både etter skattefastsatte og virkelige verdier.

(1) Overgang til selskapsfastsetting kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan selskapsfastsetting gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år, forutsatt at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli. Dokumentasjon for at aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet er meldt til Foretaksregisteret innen fristen, må vedlegges skattemeldingen.

(2) Omdanning av norskregistrert utenlandsk selskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd e kan bare ha virkning fra 1. januar i et inntektsår. Er det overtakende selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan det overtakende selskapet, på tilsvarende vilkår som i første ledd, skattlegges for f hele den overførte virksomheten mv. fra 1. januar samme år.

(1) Med de unntak som er fastsatt i denne paragraf, må aktivitet, driftsmidler og forpliktelser i den virksomhet som omdannes, i det vesentlige overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.

(2) Selskapsandeler som nevnt i skatteloven § 2-2 annet ledd, kan bare overføres sammen med aktiv annen virksomhet.

(3) Spesifisert oppgave over eiendeler, deres alder og tilstand, og over forpliktelser som overføres, må vedlegges skattemeldingen.

(4) Ved omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, gjelder følgende:

1. Fast eiendom som er eiendel i virksomheten, kreves ikke overført. Forutsatt at aktiviteten ved drift av den faste eiendommen har et slikt omfang at den i seg selv vil bli å anse som virksomhet, kan det i forbindelse med omdanningen stiftes et særskilt aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som den faste eiendom og driften av denne overføres til. Forskriftens bestemmelser gjelder også for overføring til slikt særskilt eiendomsaksjeselskap.
2. Aksjer og andre finansaktiva kan fritt overføres.
3. Bolig- eller fritidseiendom som den næringsdrivende selv bruker, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet i forbindelse med omdanningen. Det samme gjelder andre eiendeler hovedsakelig bestemt for privat bruk.
4. Gjeldsposter kreves ikke overført.

(1) Det overtakende selskap viderefører de skattemessige verdier og ervervstidspunkter for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Overdragende foretaks øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret av overtakende selskap.

(2) Ved ombytting av eierandeler i overdragende selskap til aksjer i det overtakende selskap, skal samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for vederlag i form av aksjer eller andeler settes lik samlet inngangsverdi og ervervstidspunkt for eierandeler mv. i det overdragende selskap. I tilfeller der det overdragende selskapet ikke avvikles eller slettes, skal inngangsverdiene på eierandelene eller aksjene i selskapene fordeles i samme forhold som nettoverdiene fordeles mellom selskapene.

(3) Opptjente ikke skattlagte inntekter og pådratte ikke fradragsførte kostnader må overføres i den utstrekning postene kan henføres til den næring som overføres. Det samme gjelder rett til fradrag ved inntektsansettelsen etter skatteloven § 14-6 første ledd for underskudd ved skattefastsettingen i tidligere år.

Skatteposisjoner som er forbeholdt personlig næringsdrivende, kan ikke overføres til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet.

(1) Den tidligere personlige eier av enkeltpersonforetak må tegne aksjer i selskapet tilsvarende verdien av aksjeinnskuddet og inneha en tilsvarende andel av stemmeretter.

(2) Omdanning må ikke medføre forskyvning av eierinteressene i selskapet. Aksjekapital og stemmeretter må fordeles i samsvar med hver enkelt deltakers eierandel eller tilsvarende rettigheter før overføringen.

Skattefritaket ved omdanning omfatter ikke annet vederlag til eiere eller rettighetshavere i det overdragende selskapet enn aksjer og andeler i det overtakende selskapet.

Når omdanning innebærer at et selskap overdrar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap, skal det overdragende selskapet så langt mulig oppløses og avvikles straks etter overdragelsen. Ved omdanning av selskap som nevnt i § 11-20-1 annet ledd g er det likevel tilstrekkelig at selskapet så langt det er mulig oppløses og avvikles innen fristen for å levere skattemeldingen.

De tidligere eiere er personlig solidarisk ansvarlige – en for alle og alle for en – for de skatteforpliktelser som måtte oppstå på selskapets hånd som følge av at investeringsforpliktelser ikke overholdes for overførte avsetninger.

Eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget må ha virket i virksomhet som er skattepliktig til Norge.

(1) Eier skattyter aksje eller andel i boligselskap som fastsetter skatten etter skatteloven § 7-3 med tilknyttet leierett til lokaler som skattyteren selv benytter i sin næring, kan et fastsatt reduksjonsbeløp regnes som kapitalinntekt i forhold til skatteloven § 12-11 tredje ledd a og trekkes fra ved beregningen av personinntekt. Det samme gjelder hvor skattyteren eier obligasjon med tilhørende bruksrett til slike lokaler, og leien som følge av obligasjonen utgjør maksimalt 50 prosent av markedsleien. Reduksjonen anses ikke å være en følge av obligasjonen hvis lokalene eies av personer innenfor den krets som er nevnt i skatteloven § 10-11 annet ledd siste punktum eller selskaper eller innretninger som direkte eller indirekte eies av personer innenfor denne krets.

(2) Reduksjonsbeløpet fastsettes som differansen mellom beregnet brutto avkastning av innskuddet og faktisk leie mv. Som faktisk leie regnes også kostnadsført andel av tidligere betalt engangsleie o.l.

(3) Beregnet brutto avkastning etter annet ledd fremkommer ved at verdien av den faste eiendommen, så langt den omfattes av bruksretten, multipliseres med skjermingsrenten etter skatteloven § 12-12 tredje ledd, jf. § 12-12-10 nedenfor. Verdien fastsettes som om de leide lokalene var eiet av leietaker. Bestemmelsene i denne forskrift § 12-12 del II gjelder tilsvarende så langt de passer for slik leiet eiendom. Utgjør denne en del av en større eiendom, kan en forholdsmessig del av eiers verdi av hele eiendommen tilregnes den leide delen.

(1) Med kreditt fra leverandører og forskuddsbetaling fra kunder menes enhver kreditt og forskuddsbetaling vedrørende omløpsmidler, driftsmidler som inngår i skjermingsgrunnlaget og tjenester.

(2) Kreditt og forskudd i utenlandsk valuta omregnes etter kursen på de aktuelle tidspunktene.

(1) Inngående verdi for et inntektsår settes lik utgående verdi for foregående inntektsår.

(2) Første gangs verdsettelse av eiendel ervervet i inntektsåret gjelder utgående verdi dette året. Ved inntreden av plikt til beregning av personinntekt fra et bestemt inntektsår, gjelder første gangs verdsettelse inngående verdi for eiendel som skattyteren hadde ved inngangen til dette inntektsåret.

(1) Det kan velges forskjellig verdsettelsesmetode for forskjellige eiendeler som inngår i skjermingsgrunnlaget.

(2) Eiendeler ført på samlesaldo, jf. skatteloven § 14-41 fjerde ledd første punktum, må med unntak som nevnt i § 12-12-9 annet ledd, likevel verdsettes på samme måte. Verdsettelsen skal også gjelde eiendeler som tilkommer senere på samlesaldoen.

(1) Eiendelenes verdi skal fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse (inngående verdi) og verdien ved inntektsårets avslutning (utgående verdi). Dette gjelder også når skattyteren er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår.

(2) Inngående verdi i virksomhet som har startet i inntektsåret skal fastsettes etter åpningsstatus.

(3) Utgående verdi i virksomhet som har opphørt i inntektsåret skal fastsettes etter avslutningsstatus.

(4) Er virksomheten drevet en del av inntektsåret, skal skjermingsgrunnlaget reduseres tilsvarende, regnet etter antall hele måneder virksomheten har vært drevet.

(1) Dersom virksomheten kan dokumentere verdien av varene, beregnet som gjennomsnittet av verdien ved inngangen og utgangen av inntektsåret samt utgangen av februar, april, juni, august og oktober, betydelig overstiger middelverdiberegningen etter § 12-12-6, kan denne gjennomsnittsverdien kreves lagt til grunn som inngående og utgående verdi av varene det aktuelle inntektsår. For skattytere som er gitt anledning til å benytte avvikende regnskapsår, skal i tillegg verdiene ved utgangen av desember nyttes. Dersom utgangen av avvikende regnskapsår faller sammen med noen av de tidspunktene som er angitt ovenfor, skal verdiene på dette tidspunktet hensyntas bare en gang.

(2) Med betydelig avvik forstås tilfeller hvor verdien etter første ledd overstiger middelverdiberegningen etter § 12-12-6 med minst 40 prosent. Dersom middelverdiberegningen av varene etter § 12-12-6 er 0, regnes avviket alltid som betydelig.

(3) Dersom verdien av varene beregnes etter første ledd, skal samme beregning legges til grunn også for kundefordringer og de forskuddsbetalinger fra kunder som er angitt i § 12-12-3.

(4) Beregninger som viser at vilkårene for middelverdiberegning etter denne paragraf er oppfylt må vedlegges skjema for beregning av personinntekt.

(1) Verdsettelse etter skattemessig verdi eller verdien ved skattefastsettingen omfatter eiendeler som ikke går inn under § 12-12-9.

(2) Med skattemessig verdi i skatteloven § 12-12 annet ledd e menes skattemessige saldoverdier. Med verdien ved skattefastsettingen menes verdier lagt til grunn ved formuesfastsettingen.

(3) Er verdien ved skattefastsettingen for flere eiendeler fastsatt under ett, skal verdien av de eiendeler som ikke inngår i skjermingsgrunnlaget trekkes ut med det beløp som utgjør eiendelens forholdsmessige andel av verdien ved skattefastsettingen. Tilsvarende gjelder dersom noen av eiendelene som inngår i en samlet verdi ved skattefastsettingen skal verdsettes etter en annen verdsettelsesmetode.

(1) Eiendeler kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom slik verdsettelse er lagt til grunn som utgående verdi for eiendelen ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999.

(2) Er det på saldo som i inntektsåret 1999, ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget, ble verdsatt til regnskapsmessig verdi ført driftsmidler ervervet 1. januar 2000 eller senere, skal de nyervervede driftsmidlene skilles ut og verdsettes som om de hadde inngått i egen saldo.

(3) Varer kan verdsettes til regnskapsmessig verdi dersom skattyter kan dokumentere at regnskapsmessig verdi er lagt til grunn som utgående verdi for disse varene ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget i inntektsåret 1999.

(4) Varelager kan maksimalt oppføres til kostpris for varene. For bearbeidete varer kan kostprisen tillegges direkte og indirekte tilvirkningskostnader. Det skal gjennomføres nedskrivninger som følger av regnskapsreglene.

(5) Frafall av fortsatt verdsettelse til regnskapsmessig verdi kan gjøres med virkning for inngående og utgående verdi i frafallsåret, eller med virkning kun for utgående verdi i frafallsåret.

(1) Den maksimale skjermingsrenten for enkeltpersonforetak fastsettes av Finansdepartementet som nevnt i § 10-12-1 første ledd første punktum og annet ledd. Renten avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng.

(2) Valg av skjermingsrente for det enkelte inntektsår må gjøres senest ved innsending av skattemeldingen innen fristen. Valg av skjermingsrente under den maksimale skjermingsrenten må gjelde hele prosentenheter. Dersom det ikke er gjort et klart valg innen fristens utløp, legges den maksimale skjermingsrenten til grunn.

Skatt og trygdeavgift på etterbetalte offentlige eller private pensjoner samt trygdeytelser som utbetales gjennom trygdemyndighetene i henhold til lov, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten og trygdeavgiften ville ha utgjort om pensjons- eller trygdebeløpene var blitt skattlagt i de år utbetalingene refererer seg til. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

Skatt på bonus ved åremåls tilsetting i Forsvaret, som utbetales i én sum ved tjenestens slutt, skal ved skattefastsettingen for utbetalingsåret beregnes til det beløpet som skatten ville ha utgjort om beløpet var blitt fordelt på de enkelte år i tjenestetiden. Ved beregningen fordeles beløpet forholdsmessig etter størrelsen av den godtgjørelsen for det enkelte år som bonus er beregnet av. Dette gjelder likevel bare når skattyteren har skattemessig fordel av det.

(1) Bonus som forskuddsbetales til flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret, skattlegges i utbetalingsåret.

(2) Skatten beregnes ved at flygerens øvrige inntekt dette år tillegges 1/4 av utbetalt bonus og skatten av denne 1/4 multipliseres med 4.

(3) Luftforsvaret skal

1. snarest mulig opplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, om kontraktstidens lengde og om størrelsen av og tidspunktet for utbetaling av den første bonus,
2. innen 1. november året før annen og tredje periodes begynnelse opplyse skattemyndighetene om den bonus som utbetales i begynnelsen av det kommende år,
3. opplyse om bonusutbetalingen sammen med flyverens lønnsoppgave,
4. melde fra om endring/avbrytelse av kontrakten sammen med oppgave over eventuell tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg.

(4) Skattemyndighetene skal på grunnlag av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter tredje ledd

1. sørge for en forskuddsutskriving som tar hensyn til den særlige skatteberegning etter annet ledd for det år bonus utbetales,
2. foreta endelig beregning av skatten for utbetalingsåret i samsvar med annet ledd.

(5) Ved pliktig tilbakebetaling av bonus og lønnstillegg skal tidligere innkrevet skatt på disse inntektene refunderes skattyteren.

(1) Bonus i form av engangsbeløp som flyvere i henhold til personlig tjenestekontrakt med Luftforsvaret skal ha utbetalt ved kontrakttidens utløp, skal skattlegges i utbetalingsåret. Skatten beregnes til det beløp den ville ha utgjort dersom bonusen var blitt tillagt inntekten det enkelte kontraktsår med et forholdsmessig beløp.

(2) Luftforsvaret skal

1. opplyse skattemyndighetene om at kontrakt som nevnt i første ledd er inngått, kontrakttidens lengde og bonusbeløpets størrelse. Denne informasjonen gis sammen med flyverens lønnsoppgave for det året tjenestekontrakten er inngått. På tilsvarende måte skal det gis melding om eventuell endring/avbrytelse av kontrakten,
2. hvert år innhente oppgave fra skattemyndighetene over beregnet skatt som ville blitt fastsatt på den forholdsmessige andel av bonusen, jf. tredje ledd,
3. ved utbetaling av bonusen foreta et trekk basert på summen av oppgaver innhentet i medhold av b over beregnet skatt. Har flyveren vært skattepliktig til flere kommuner i tjenestekontraktstiden, fordeles trekkbeløpet på disse i henhold til oppgaver innhentet i medhold av b.

(3) Skattemyndighetene skal på bakgrunn av opplysningene som Luftforsvaret plikter å gi etter annet ledd, hvert år beregne den skatten som ville blitt fastsatt på bonusen dersom denne var tillagt inntekten det enkelte år i kontrakttiden med et like stort beløp. Melding om skatteberegningen sendes Luftforsvaret

(1) Denne paragraf gjelder skattemessig verdsettelse av beholdning av bøker hos bokforlag og bokhandlere som følger bestemmelsene om lagerhold i Bransjeavtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Bestemmelsen omfatter bare bøker som kan omsettes i siste ledd uten merverdiavgift, jf. forskrift av 20. desember 1969 nr. 2 om gjennomføring av avgiftsfritaket på bøker.

(2) Bokhandlere kan ved verdsettelsen av beholdningen av bøker ha ett eksemplar av hver tittel nedskrevet til null.

(3) Forlagenes beholdning av bøker som er eldre enn tre år, kan verdsettes til null. Ved vurderingen av om en bok er eldre enn tre år, skal siste trykningsår for tittelen legges til grunn.

(4) Utgivelser med vesentlig enklere eller vesentlig dyrere utstyr regnes som ny tittel i forhold til ordinær utgave.

Beholdning av egenproduserte kunstverk som angitt i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 3-7 (4), verdsettes til null.

Innkjøpt buskap til fornyelse eller utvidelse av egen buskap verdsettes etter samme retningslinjer som buskap av eget oppal. Verpehøner og kyllinger verdsettes til slakteverdi.

Skattedirektoratet kan gi nærmere regler om vurdering av varebeholdninger og kan herunder gi regler om bruk av vareopptellingslister.

Ved beregning av nedskrivningssatsen etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd b nr. 2 settes faktortallet til 4.

(1) Ved vurderingen av om det foreligger ny virksomhet som nevnt i skatteloven § 14-5 fjerde ledd d i en tidligere etablert virksomhet, skal det blant annet legges vekt på hvorvidt det har skjedd vesentlige endringer med hensyn til arten av varer og tjenester som produseres og omsettes, kundekrets, produksjonsmetoder, omløps- og anleggsmidler.

(2) Det foreligger ikke ny virksomhet når en tidligere drevet virksomhet i det vesentligste drives videre i nyetablert virksomhet med samme eiere. Tilsvarende gjelder virksomhet som i det vesentlige videreføres etter en omdannelse eller omorganisering, for eksempel ved fusjon eller fisjon av selskaper eller etter konkurs.

(3) Når virksomheten anses for å være en videreføring av tidligere drevet virksomhet, kan nedskrivning skje etter skatteloven § 14-5 fjerde ledd b og c. Beregning av nedskrivningsbeløp skjer på grunnlag av den tidligere virksomhetens erfaringsmateriale.