Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)

Kap. 2. Definisjoner

§ 2-1.Definisjoner etter vegtrafikkloven

1. Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner.
2. Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet fram med motor.

§ 2-2.Definisjoner av biler og deres tilhengere

1. Bil: En ferdigoppbygget eller delvis oppbygget motorvogn som er bestemt til å kjøres på veg, har minst 4 hjul og har en konstruktiv hastighet på over 25 km/t, unntatt skinnekjøretøy og motorvogner som definert i § 2-3, § 2-4 og § 2-5.

Som bil regnes også firehjuls motorsykkel som definert i § 2-3, typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003.

2. Bil gruppe M: Bil for persontransport.
a.Bil gruppe M 1 (personbil): Bil for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet.
b.Bil gruppe M 2 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg.
c.Bil gruppe M 3 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg.
3. Bil gruppe N: Bil for godsbefordring, herunder trekkvogn.
a.Bil gruppe N 1 (varebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg.
b.Bil gruppe N 2 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt på over 3500 kg men ikke over 12000 kg.
c.Bil gruppe N 3 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12000 kg.
4. Kjøretøy gruppe O: Tilhenger til bil, herunder semitrailer.
a.Kjøretøy gruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.
b.Kjøretøy gruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke over 3500 kg.
c.Kjøretøy gruppe O 3 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg men ikke over 10000 kg.
d.Kjøretøy gruppe O 4 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 10000 kg.

For semitrailere eller påhengsvogner skal den største vekten som legges til grunn ved klassifiseringen, være den statiske vertikale belastningen som overføres til bakken fra semitrailerens eller påhengsvognens aksel eller aksler, når semitraileren eller påhengsvognen er tilkoplet trekkvognen og lastet til største belastning, jf. direktiv 2001/116/EF tillegg 2 kapittel A punkt 3.

5. Bil gruppe G: Bil gruppe M eller N som regnes som terrenggående i henhold til vedlegg II i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF. G angis i kombinasjon med aktuell betegnelse i M eller N.
0Endret ved forskrift 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 2-3.Definisjoner av to- og trehjulede motorvogner (mopeder og motorsykler)

1. Med to- og trehjulede motorvogner menes alle motorvogner med to eller tre hjul, unntatt traktor eller motorredskap, med eller uten tvillinghjul, beregnet til å kjøres på veg, og med konstruktiv hastighet over 6 km/t. Begrepet omfatter også visse firehjuls motorvogner (firehjuls motorsykler), jf. nr. 2.

Med tvillinghjul menes to hjul montert på samme aksel der avstanden mellom midtpunktene på dekkenes berøringsflater med bakken er mindre enn 460 mm. Tvillinghjul anses som ett hjul.

Med egenmasse forstås her kjøretøyets masse når det er klar til normal bruk og har følgende utstyr:

-tilleggsutstyr som utelukkende kreves til normal bruk,
-komplett elektrisk utstyr, herunder lys- og lyssignalinnretninger levert av produsenten,
-instrumenter og innretninger som kreves etter den lovgivning som er anvendt ved måling av kjøretøyets egenmasse,
-tilstrekkelige mengder supplerende væsker til å sikre at alle deler av kjøretøyet fungerer som de skal.

NB: Drivstoff og oljeblandet drivstoff tas ikke med i denne beregningen, mens f.eks. batterisyre, væske i hydrauliske kretsløp, kjølevæske og motorolje skal medregnes.

Egenmasse for firehjuls mopeder i gruppe L6e og motorsykler i gruppe L7e beregnet for varetransport, skal etter 1. juli 2005 fastsettes i henhold til direktiv 93/93/EØF som endret ved direktiv 2004/86/EF.

2. Ellers gjelder følgende definisjoner:
a.Moped: Motorvogn med to hjul (motorvogn gruppe L1e) eller tre hjul (motorvogn gruppe L2e) som har en høyeste konstruksjonshastighet som ikke overstiger 45 km/t og som har motor som oppfyller vilkårene angitt i annet eller tredje avsnitt.

Motorvogn med to hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm​3 dersom den har forbrenningsmotor, eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har elektrisk motor.

Motorvogn med tre hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm​3 dersom den har elektrisk tenning, eller maksimal nettoeffekt på høyst 4 kW hvis den har en annen forbrenningsmotor eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har en elektrisk motor.

Som moped regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse på under 350 kg (motorvogn gruppe L6e), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t, som har motor med slagvolum på 50 cm​3 eller mindre for motorer med elektrisk tenning (eller største netto effekt på 4 kW eller mindre for andre forbrenningsmotortyper eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW for elektrisk motor).

Alternativt kan definisjonen av moped i forskrift om krav til kjøretøy anvendes for nasjonale typegodkjenninger før 1. oktober 1996.

b.Motorsykkel: Motorvogn med to hjul, med sidevogn (motorvogn gruppe L4e) eller uten sidevogn (motorvogn gruppe L3e), som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm​3 , dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t.
c.Trehjuls motorsykkel: Motorvogn med tre symmetrisk plasserte hjul, som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm​3 dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t (motorvogn gruppe L5e).

Som trehjuls motorsykkel regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse som ikke overstiger 400 kg (motorvogn gruppe L7e) (550 kg for motorvogner beregnet for godstransport), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, som har motor hvis største netto effekt ikke overstiger 15 kW, med unntak av de firehjuls motorsykler som er nevnt i nr. 2 bokstav a fjerde ledd.

For kjøretøy typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller kjøretøy registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003, skal firehjuls motorsykkel som nevnt likevel regnes som bil.

d.Lett motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 125 cm​3 , og effekt ikke over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF jf. § 23-3.
e.Mellomtung motorsykkel: Motorsykkel som har en effekt på høyst 35 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3, og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt.
f.Tung motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 125 cm​3 og/eller effekt over 11 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3.
3. Definisjonen av mellomtung motorsykkel i nr. 2 bokstav e) trer i kraft 19. april 2013. For motorsykler registrert før denne dato gjelder definisjonene slik disse lød før endringen av 19. april 2013.

Definisjonene av lett, mellomtung og tung motorsykkel i nr. 2 d), e) og f) trer i kraft 1. februar 1996. For motorsykler registrert før denne dato gjelder definisjonene slik disse lød før endringen av 22. januar 1996.

Tung motorsykkel registrert før 1. februar 1996 og som – eventuelt etter ombygging – dekkes av definisjonen av lett motorsykkel i denne paragraf, tillates omregistrert til lett motorsykkel. Motorsykkelen skal fremstilles for ny godkjenning og det må fremlegges nødvendig dokumentasjon dersom dette følger av kap. 6 eller 7.

0Endret ved forskrifter 7 mars 2005 nr. 222, 19 jan 2007 nr. 54, 19 april 2013 nr. 394.

§ 2-4.Definisjon av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin

1. Traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):

Enhver motordrevet landbruks- eller skogbrukstraktor med hjul eller belter, som har minst to aksler og en konstruktivt bestemt maksimalhastighet på minst 6 km/t, hvis funksjon i det vesentlige ligger i dens trekkraft, og som er særlig konstruert til å trekke, skyve, bære eller drive forskjellige former for utskiftelig landbruks- eller skogbruksmateriell, eller trekke landbruks- eller skogbrukstilhenger. Traktoren kan innrettes med henblikk på å transportere gods i forbindelse med en anvendelse innenfor landbruk eller skogbruk, og/eller den kan utstyres med passasjerseter.

Traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå av vognkortet for traktor med registreringsplikt:

Klasse T, hjultraktor:

-Klasse T1: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet på maksimalt 40 km/t, minste sporvidde for den akselen, som er nærmest føreren​1 på 1.150 mm eller over, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde 1.000 mm eller mindre.
-Klasse T2: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t, minste sporvidde under 1.150 mm, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde ikke over 600 mm. Når høyden av traktorens tyngdepunkt​2 (målt i forhold til jorden) dividert med den gjennomsnittlige minimumssporvidden av hver aksel er over 0,90, er den konstruktivt bestemte maksimalhastighet begrenset til 30 km/t.
-Klasse T3: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t og tjenestemasse på 600 kg eller derunder.
-Klasse T4: Hjultraktor til særlige formål med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t (jf. definisjonen i tillegg 1 til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF).
-Klasse T5: Hjultraktor med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet over 40 km/t.

Klasse C: Beltetraktor

Beltetraktor, som drives frem og styres ved hjelp av belter, og som inndeles i klasse C1 til C5 tilsvarende som klasse T1 til T5.

2. Tilhenger til traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):

Enhver skogbruks- eller landbrukstilhenger, som hovedsakelig er beregnet til å transportere gods og konstruert til å bli koblet til en traktor med henblikk på en anvendelse innenfor skogbruk eller landbruk. Denne klasse omfatter også tilhenger, hvor en del av godset bæres av traktoren. Som landbruks- eller skogbrukstilhenger regnes også kjøretøy, som er koblet til en traktor og har et fastmontert redskap, hvis forholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalvekt og dets egenvekt er minst 3,0, og kjøretøyet ikke er konstruert til å behandle materialer.

Tilhenger til traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå i vognkortet for tilhenger med registreringsplikt:

Klasse R: Tilhengere

-Klasse R1: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 1.500 kg.
-Klasse R2: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 1.500 kg, men ikke over 3.500 kg.
-Klasse R3: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg, men ikke over 21.000 kg.
-Klasse R4: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 21000 kg.

Hver klasse av tilhenger angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som tilhengeren er konstruert til:

-«a» for tilhenger som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t
-«b» for tilhenger, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.
3. Utskiftbar trukket maskin som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):

Landbruks- eller skogbruksredskap, som er konstruert til å bli trukket av en traktor, og som endrer traktorens funksjon eller tilfører en ny funksjon. Det kan dessuten omfatte et lasteplan som er konstruert og utformet til anbringelse av de verktøy og utstyr, som er nødvendige for å utføre arbeidet, og til midlertidig oppbevaring av de materialer som fremstilles, eller som er nødvendige under arbeidet. Som utskiftbar trukket maskin regnes også ethvert skogbruks- eller landbrukskjøretøy, som er beregnet til å bli trukket av en traktor og har et redskap som er fastmontert eller beregnet til behandling av materialer, hvis forholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalmasse og dets egenvekt er under 3,0.

Utskiftbar trukket maskin deles inn i klasser som nevnt nedenfor:

Klasse S: Utskiftbar trukket maskin

-Klasse S1: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 3.500 kg.
-Klasse S2: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg.

Hver klasse av utskiftbar trukket maskin angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som materiellet er konstruert til:

-«a» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t
-«b» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.
4. Unntak

Definisjonene i nr. 1-3 gjelder ikke:

-maskiner som er særskilt konstruert til bruk innen skogbruk, jf. ISO 6814:2000
-skogbruksmaskiner som er konstruert på gravemaskinchassis, jf. ISO 6165:2001
-utskiftbare maskiner som løftes fullstendig ved kjøring på veg
5. Definisjon av jordbruks- eller skogbrukstraktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt før 1. juli 2005

For traktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i perioden 1. oktober 1999 – 30. juni 2005 gjelder følgende definisjon (direktiv 74/150/EØF):

Med jordbruks- eller skogbrukstraktor menes enhver motorvogn med hjul eller belter som har minst to aksler, hvis hovedfunksjon ligger i dens trekkevne, og som er spesielt konstruert for å trekke, skyve, bære eller drive visse redskaper, maskiner eller tilhengere beregnet til bruk i jordbruk eller skogbruk. Den kan utstyres for å transportere personer eller last.

Traktoren skal ha luftfylte dekk og ha en konstruktiv hastighet mellom 6 og 40 km/t. Ved beregning av konstruktiv hastighet skal direktiv 74/152/EØF, som senest endret ved direktiv 88/412/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 1997/54/EF eller direktiv 98/89/EF, legges til grunn.

For traktor registrert første gang, eller tatt i bruk uten registreringsplikt, før 1. oktober 1999 gjelder at konstruktiv hastighet skal være mellom 6 og 30 km/t.

0Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486.
1I traktor med vendbar førerplass (vendbart sete og ratt) skal den aksel nærmest føreren, som skal tas i betraktning, være den, hvor dekkene har størst diameter.
2I overensstemmelse med ISO nr. 789-6: 1982.m 9.7.2003 DA L 171/35 Den Europeiske Unions Tidende.

§ 2-5.Andre definisjoner av kjøretøy

1. Beltebil: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/t.
2. Beltemotorsykkel: Motorsykkel som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt ikke over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/h.

Beltemotorsykkel deles i to klasser:

Beltemotorsykkel klasse 1: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,35 kW/kg.
Beltemotorsykkel klasse 2: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på over 0,35 kW/kg.
3. Traktor: Motorvogn som hovedsaklig er konstruert for å trekke, skyve, bære og drive forskjellige arbeidsredskap og som har hjul og/eller belter, unntatt jordbruks- eller skogbrukstraktor som nevnt i § 2-4 nr. 5. Gjelder ikke traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005.
4. Motorredskap: Mobile maskiner/selvkjørende arbeidsredskap, som har hjul og/eller belter når maskinen eller redskapen grunnkonstruksjonen atskiller seg fra andre motorvogner for transport av gods eller personer, eller traktor. Kjøretøyet skal i all hovedsak være innrettet for å utføre bestemte arbeider, ha fast monterte redskaper eller maskiner. Som motorredskap regnes uansett ikke kjøretøy hvis hovedfunksjon – forsåvidt gjelder selve transporten – er kjøring på veg. Dette gjelder likevel ikke vegarbeid.

Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har en konstruktiv hastighet ikke over 25 km/t. Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er beregnet til intern transport av masse, jord eller lignende på bygge- eller anleggsplasser eller i terreng og som bare unntaksvis brukes på offentlig veg (dumpere), dersom konstruktiv hastighet ikke overstiger 30 km/t.

Som motorredskap regnes også to- og trehjulet motorvogn, jfr. § 2-3, med konstruktiv hastighet ikke over 6 km/t.

Som motorredskap regnes også motorvogn, bestemt til transport av personer eller gods, som har belter, eventuelt med styreski/styrehjul, og som har konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t.

Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående. Som motorredskap regnes også kombinasjoner av slik motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap.

5. Tilhenger: Kjøretøy som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og til å trekkes av motorvogn, herunder kjøretøy gruppe O, som nevnt i § 2-2. Som tilhenger regnes også campingtilhenger.
6. Påhengsvogn: Tilhenger med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
7. Slepvogn: Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
8. Semitrailer: Tilhenger med en eller flere aksler og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en svingskive montert på den trekkende motorvogn.
9. Tilhengerredskap: Kjøretøy som er innrettet til å trekkes av motorvogn og som ikke anses som tilhenger. Som tilhengerredskap regnes også flyttbar arbeidsbrakke.

Tilhengerredskap inndeles i følgende:

a.Påhengsredskap: Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
b.Slepredskap: Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
10. Definisjonene i nr. 5 til 9 gjelder ikke kjøretøy som fra 1. juli 2005 defineres som kjøretøy gruppe R og S, jf. § 2-4 nr. 2 og 3.
11. Vogntog: Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet.
12. Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.

Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det tillates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel med to sitteplasser kan ha elektrisk hjelpemotor med nominell effekt på høyst 0,5 kW når det kan dokumenteres at kjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Det er tilstrekkelig at én av syklistene trår/veiver for at hjelpemotoren skal gi effekt. For øvrig gjelder kravene i forrige ledd. Kjøretøy som nevnt i dette ledd anses ikke som motorvogn etter vegtrafikkloven § 2.

Sykkel som tilfredsstiller kravene i NS-EN 15194 anses å oppfylle definisjonen i annet ledd.

0Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 31 mars 2005 nr. 274, 27 okt 2008 nr. 1157, 26 juli 2013 nr. 931, 20 juni 2014 nr. 841 (i kraft 1 juli 2014), 23 mars 2015 nr. 281, 9 april 2018 nr. 544 (i kraft 10 april 2018), 11 mai 2021 nr. 1481 (i kraft 18 mai 2021), 25 mai 2022 nr. 920 (i kraft 15 juni 2022), 18 des 2024 nr. 3272 (i kraft 1 jan 2025).

§ 2-6.Definisjoner av vekter og dimensjoner m.m.

1.Bredde: kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet. Følgende skal ikke regnes med i bredden dersom denne ellers ville overstige 2,50 m + 0,050 m (2,550 m):
-Påbudte retningslys
-Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for T.I.R.-godkjenning av kjøretøyet. Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor tollforseglingssnor må strekkes utenfor sidelemstolper. Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tre tollforseglingssnoren gjennom krampene.
2.Lengde: Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt.
3.Egenvekt: Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt reservehjul, verktøy m.v.
4.Totalvekt: Vekten av kjøretøyet med personer og gods.
5.Største totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
6.Tillatt totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
7.Aktuell totalvekt: Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket.
8.Vogntogvekt: Den samlede totalvekt av et vogntog.
9.Største vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
10.Tillatt vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er registrert for, eller tillatt for når motorvognen ikke er registreringspliktig.
11.Aktuell vogntogvekt: Den vogntogvekt vogntoget har i øyeblikket.
12.Nyttelast: Den vekt som fremkommer som differansen mellom totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
13.Største nyttelast: Differansen mellom største totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
14.Tillatt nyttelast: Differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
15.Aksellast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjennom hele dets bredde.

Som aksellast regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hverandre er mindre enn 1,2 m.

16.Største aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
17.Tillatt aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
18.Aktuell aksellast: Den aksellast kjøretøyet har i øyeblikket.
19.Boggi: Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som boggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.
20.Boggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med akselavstand 1,2 m eller mer men ikke over 1,80 m.
21.Største boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
22.Tillatt boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
23.Aktuell boggilast: Den boggilast kjøretøyet har i øyeblikket.
24.Trippelboggi: Kombinasjon av hjul med senter på tre linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som trippelboggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der en eller to aksler kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.
25.Trippelboggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra trippelboggi med innbyrdes avstand mellom akslene ikke over 1,80 m.
26.Største trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
27.Tillatt trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
28.Aktuell trippelboggilast: Den trippelboggilast kjøretøyet har i øyeblikket.
29.Konstruktiv hastighet: Den hastighet kjøretøyet er konstruert for av fabrikanten og som bare ved vesentlig konstruktiv forandring kan endres.

§ 2-7.Definisjoner – godkjenning

1. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere: Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype, en type system, del eller teknisk enhet oppfyller de relevante tekniske krav i direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF, eller et særdirektiv oppført på den fullstendige liste i vedlegg IV eller XI i nevnte direktiv.
2. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner:

Typegodkjenning – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og verifiserer at produsentens data, som angitt på den fullstendige liste i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, er korrekte. Typegodkjenning av deler – Den rutine der en EØS-stat fastslår at en egenskap eller teknisk enhet (typegodkjenning av teknisk enhet) eller en del (typegodkjenning av del) oppfyller de tekniske krav fastsatt i det aktuelle særdirektiv oppført på den fullstendige listen i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

Typegodkjenning av kjøretøy eller deler kan utvides i forbindelse med endringer, varianter eller versjoner.

3. EØF-typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktor (gjelder godkjenning frem til 1. juli 2005): Den rutine der en EØS-stat fastslår at en traktortype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og kravene til verifisering i et EØF-typegodkjenningsdokument hvis mønster er oppført i vedlegg II til direktiv 74/150/EØF som endret senest ved direktiv 97/54/EF. Denne bestemmelsen gjelder for EØF-typegodkjenning før 1. juli 2005
4. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (gjelder godkjenning fra 1. juli 2005):

Den rutine der en EØS-stat fastslår at en type kjøretøy, et system, del eller teknisk enhet oppfyller de tekniske krav i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF, direktiv 2005/67/EF, direktiv 2010/22/EU og direktiv 2010/62/EU. EF-typegodkjenningen kan også kalles EF-komponentgodkjenning når den gjelder systemer, deler og tekniske enheter.

5. Nasjonal typegodkjenning: Rutine der det av norsk typegodkjenningsmyndighet fastslås at kjøretøy, del eller utstyr oppfyller de relevante nasjonale krav i kap. 8 flg., eller når typegodkjenningsmyndighet i EØS-stat følger tilsvarende rutine mht. nasjonalt regelverk i vedkommende stat.
0Endret ved forskrifter 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), 16 nov 2004 nr. 1470, 23 des 2004 nr. 1810, 18 jan 2005 nr. 32, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212, 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012).