Verktøylinje
Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Utlendingsforskriften
-
Kapittel 1. Lovens og forskriftens virkeområde mv. (§§ 1-1 - 1-19)
-
Lovens § 5. Nærmere om hvem loven gjelder for (§§ 1-1 - 1-9)
- § 1-1. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold
- § 1-1A. Frivillig vederlagsfritt arbeid som ikke krever oppholdstillatelse
- § 1-1B. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for britiske musikere, artister og medfølgende hjelpepersonell omfattet av frihandelsavtalen mellom EØ...
- § 1-2. (Opphevet)
- § 1-3. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for utlendinger som har adgang til å arbeide fram til søknaden er behandlet
- § 1-4. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for diplomater mv.
- § 1-5. Opphold for ektefelle eller samboer og barn av diplomater mv.
- § 1-5A. Oppholdskort for personell ved utenlandsk representasjon i Norge
- § 1-6. Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for militærpersonell mv.
- § 1-7. Unntak fra kravet til pass i lovens § 8
- § 1-8. Særregler om visum
- § 1-9. Særregler om bortvisning og utvisning
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
Kapittel 3. Visum
Lovens § 13. Vedtaksmyndighet og utstedelse av visum
§ 3-14.Vedtaksmyndighet
Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 13 første ledd. Utlendingsdirektoratet kan med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at Sysselmesteren på Svalbard skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10 og § 12, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Utlendingsdirektoratet kan, med Justis- og beredskapsdepartementets godkjenning, bestemme at politiet skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum på grensen etter forskriftens § 3-18, generelt eller i nærmere angitte tilfeller.
Når det med hjemmel i lovens § 13 første ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengenland, kan Utlendingsdirektoratet, med Utenriksdepartementets godkjenning, bestemme at en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengenland skal ha myndighet til å avgjøre søknad om visum etter lovens § 10.
Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har avgjørelsesmyndighet, følger som vedlegg 15 til forskriften.
Søknad om visum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Når det er tvil om visum skal gis, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad om visum fra en utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengeninformasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Søknad om forlengelse av visum etter forskriftens § 3-19 første ledd og søknad om visum for ny innreise etter § 3-19 annet ledd, avgjøres av politiet, med unntak av søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11. Utlendingsdirektoratet kan gi politiet kompetanse til å avslå søknader som knytter seg til visum gitt etter lovens § 11.
I saker hvor norsk eller annet lands utenriksstasjon, politiet eller Sysselmesteren på Svalbard er gitt kompetanse til å treffe vedtak, kan Utlendingsdirektoratet gi instruks i enkeltsaker og generelle retningslinjer. Dette gjelder ikke der Utenriksdepartementet er tillagt avgjørelsesmyndighet, jf. § 1-8 annet ledd.
§ 3-14a.Vedtaksmyndighet for grenseboerbevis
Norges generalkonsulat i Murmansk tar i mot og avgjør søknader om grenseboerbevis, jf. § 3-1a.
§ 3-15.Utstedelse av visum
Utstedelse av visum foretas av norsk utenriksstasjon som er gitt utstedelsesadgang av Utenriksdepartementet og av Sysselmesteren på Svalbard, jf. lovens § 13 tredje ledd. Med Utlendingsdirektoratets godkjenning kan Utenriksdepartementet bestemme at også andre lands utenriksstasjoner skal utstede visum på vegne av norske myndigheter. Utstedelse av nødvisum etter § 3-18 og forlenget visum eller visum for ny innreise etter § 3-19, foretas av politiet.
Liste over norske stasjoner som har utstedelsesadgang, følger som vedlegg 14 til forskriften. Liste over andre Schengenlands utenriksstasjoner som har utstedelsesmyndighet følger som vedlegg 15 til forskriften.
Visum gis ved etikett i pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument. Dersom norske myndigheter ikke anerkjenner reisedokumentet, kan visum utstedes på løst ark som tilfredsstiller kravene til slikt dokument i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 333/2002. Utlendingsdirektoratet avgjør om slikt dokument skal gis. Dersom ett eller flere Schengenland ikke anerkjenner reisedokumentet eller har innvending mot utstedelsen, jf. § 3-9 fjerde ledd og § 3-17 annet ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.
For utlendinger med familiepass eller kollektivpass, jf. § 2-6 og § 2-7, utstedes det ett visum for hver person.
§ 3-16.Fremgangsmåte ved søknad om visum
Søknad om visum fremmes på fastsatt Schengenskjema eller ved elektronisk visumsøknad. I løpet av søknadsprosessen skal det innhentes fotografi av søkeren og søkerens underskrift. Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengenterritoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til Sysselmesteren på Svalbard. Søknaden kan også rettes til et annet lands utenriksstasjon som er gitt innvilgelsesmyndighet etter § 3-14 annet ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengenterritoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengenlandene som er hovedbestemmelsessted.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for fremgangsmåten ved søknad om visum, og kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknaden fremmes på annen måte enn nevnt i første ledd.
§ 3-17.Behandling av søknad om visum
Det kreves personlig fremmøte for opptak av fingeravtrykk ved førstegangs søknad om visum, og ved senere søknader når det er krav til nytt opptak av fingeravtrykk.
Søknad om Schengenvisum skal forelegges andre Schengenland til uttalelse når dette følger av Schengenregelverket, jf. Schengenkonvensjonen artikkel 17-2.
Når søknad fremmes for utenriksstasjon i et annet land enn det søkeren er borger av, skal utenriksstasjonen innhente opplysninger om søkerens grunnlag for opphold i vedkommende land.
Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visumetikett, og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal registreres hvordan søkerens identitet er bekreftet.
Søkeren skal gjøres kjent med at oversittelse av visumets gyldighetsperiode kan medføre utvisning etter lovens § 66, og at utvisning er til hinder for senere innreise. Det samme gjelder en utlending som er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-borger og som kan utvises i medhold av lovens § 122, jf. forskriftens § 19-5.
Et vedtak om innvilgelse av visum kan inneholde vilkår om at søkeren legger fram bekreftelse på at referansepersonen har stilt en bankgaranti i henhold til § 3-6, før visum utstedes.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for behandling av søknad om visum.
§ 3-18.Visum på grensen (nødvisum)
Dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det, kan en visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, gis Schengenvisum på grensen når vilkårene for å utstede slikt visum etter lovens § 10 er oppfylt.
Selv om vilkårene for å utstede visum etter lovens § 10 ikke er oppfylt, kan det utstedes visum på grensen når særlige rimelighetsgrunner taler for det, og vilkårene for å utstede nasjonalt visum etter lovens § 11, eller innreisevisum etter lovens § 12, jf. forskriftens § 3-13 første ledd (innreisevisum til utlending som er gitt en oppholdstillatelse), er oppfylt.
Visumpliktig mannskap som fratrer sine stillinger om bord på norsk eller utenlandsk sjøfartøy mens dette ligger i norsk havn, jf. grenseforskriften § 4-12, kan gis visum på grensen.
En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl) etter reglene i lovens kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 kan komme til anvendelse, har likevel rett til innreise uten visum, jf. lovens § 9 første ledd.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om visum på grensen, herunder regler om varighet av slikt visum.
§ 3-19.Forlengelse av visum og ny innreise
Et visum kan under utlendingens opphold i riket forlenges til i alt 90 dager når uforutsette forhold, humanitære hensyn eller tungtveiende forretningsmessige eller personlige grunner taler det. Som hovedregel kan slik forlengelse av visum bare skje på grunnlag av opplysninger som ikke forelå på tidspunktet for visumutstedelsen. Det er en forutsetning at vilkårene for å innvilge og utstede visum fortsatt er til stede.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om praktiseringen av første og annet ledd.
§ 3-20.(Opphevet)