Lov om folketrygd.

Kap. 18. Forskjellige bestemmelser.

§ 18-1.​1

Enhver trygdet plikter​2 å gi trygdens organer de meldinger og opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av loven.

1Endret ved lov 19 juni 1970 nr. 67.
2Jfr. § 14-2 nr. 2, § 14-8, § 15-8, § 15-9 og § 18-6.

§ 18-2.​1

Arbeidsgiver og enhver som gir behandling eller yter tjeneste som trygden er stønadspliktig for, har etter krav fra trygdens organer plikt​2 til å gi meldinger og opplysninger som disse trenger for å kunne avgjøre om vilkårene for rettigheter eller plikter etter denne lov er til stede, eller som er nødvendige av hensyn til trygdens administrasjon. Trygdekontoret kan etter nærmere regler fastsatt av departementet​3 pålegge en lege eller andre som gir behandling, plikt til å delta i samarbeidsmøter.

Arbeidsgiveren plikter også å sende meldinger om inntak i tjeneste eller opphør av tjenesteforhold og andre meldinger og opplysninger som det ellers er behov for i forbindelse med gjennomføring av loven. Kongen gir regler om adgang for andre offentlige myndigheter til opplysninger om arbeidsgiverforhold og arbeidstakerforhold som trygdekontoret innhenter.

Arbeidsgiveren plikter å føre statistikk over sykefravær og over fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket.

Arbeidsgiveren plikter etter krav fra trygdekontoret å gi en redegjørelse om muligheter for tiltak på arbeidsplassen for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid.

Rikstrygdeverket gir nærmere regler om hvilke meldinger og opplysninger som skal gis og kan bestemme at de skal gis på fastsatt skjema, innen bestemt frist m.v.

1Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 10 juni 1977 nr. 84, 11 des 1987 nr. 74, 21 des 1990 nr. 80, 11 juni 1993 nr. 104.
2Jfr. §§ 18-5, 18-6, 18-7.
3Gitt av Sosialdepartementet 5 april 1988 nr. 253.

§ 18-3.​1

1. Kommunal og annen offentlig myndighet, og likeså arbeidsgiver, forsikringsselskap og pensjonsordning, plikter uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som trygdens organer trenger for å sikre riktig behandling av saker etter denne lov. Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet kan i fellesskap fastsette regler for behandling av saker etter denne lov i rådgivende samarbeidsorganer.

Trygdens organer har rett til å la innhente de nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål,​2 eller ved politiet.

2. Trygdens organer plikter, uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt,​3 på forespørsel å oppgi overfor tjenestepensjonsordning og livsforsikringsselskap den årlige forventede ervervsinntekt etter § 10-5 nr. 3.
1Endret ved lover 21 des 1979 nr. 81, 11 des 1987 nr. 74.
2Se lov 13 aug 1915 nr. 6 kap. 14-20.
3Se § 18-4.

§ 18-4.​1

1. Enhver som i medhold av denne lov har høve til å bli kjent med noens private forhold eller med en virksomhets innretninger eller forretningsforhold, er pliktig til taushet om det han har fått kjennskap til. Forvaltningsloven​2 §§ 13 til 13 e gjelder ikke.

For overtredelse av denne bestemmelse kommer § 121 i den alminnelige borgerlige straffelov av 22 mai 1902 til anvendelse, selv om vedkommende ikke er offentlig tjenestemann.

2. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder ikke i tilfelle hvor almene interesser tilsier at opplysninger gis og departementet​3 samtykker i dette.
1Endret ved lov 16 mai 1986 nr. 21.
2Lov 10 feb 1967.
3Rikstrygdeverket iflg. forskrift 6 april 1994 nr. 248 fra 15 april 1994.

§ 18-4a.​1

Enhver som gjør tjeneste i trygdens organer skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. Også for øvrig skal de i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold.

Opplysninger som nevnt i første ledd kan bare gis etter samtykke fra klienten eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Opplysninger om stønadssaker kan gis uten hinder av taushetsplikt.

1Tilføyd ved lov 13 des 1991 nr. 81.

§ 18-4b.​1

Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester​2 § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger.

1Tilføyd ved lov 17 juli 1992 nr. 100.
2Lov 17 juli 1992 nr. 100.

§ 18-5.​1

Hvis noen som gir behandling eller yter tjeneste som trygden er stønadspliktig for, gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden, ikke forsvarlig skjøter sin gjerning eller ikke oppfyller sine plikter etter denne lov, kan departementet bestemme at trygden ikke skal godtgjøre for behandling eller tjeneste utført av ham. I slike tilfelle plikter trygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæring fra ham.

Dersom en lege har en uforsvarlig eller regelstridig praksis ved utstedelse av legeerklæringer i saker som gjelder krav om sykepenger, stønad under attføring eller uførhet, kan Rikstrygdeverket bestemme at trygden i inntil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen. Det samme gjelder en lege som ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for at trygden kan avgjøre saken, jf § 14-2 nr. 1 og § 18-2 første ledd.

1Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 21 des 1990 nr. 80, 14 juni 1991 nr. 33, 14 mai 1993 nr. 46.

§ 18-6.​1

Hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud, straffes med bøter den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller fortier vesentlige opplysninger av betydning for rettigheter eller plikter etter denne lov.

På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt etter pålegg unnlater å gi slike meldinger og opplysninger som er krevd i eller med hjemmel i loven.

Rett til å begjære påtale har Rikstrygdeverket og den det bemyndiger.

1Endret ved lov 29 mai 1981 nr. 40. – Jfr. § 14-2 nr. 2, § 14-8, § 15-8, § 15-9 og § 18-1.

§ 18-7.​1

Arbeidsgiver som ikke har etterkommet plikten til å sende meldinger om inntak i tjeneste eller opphør av tjenesteforhold som er pålagt i medhold av § 18-2 annet ledd kan ilegges en løpende dagmulkt. Det samme gjelder arbeidsgiver som ikke etterkommer Rikstrygdeverkets krav om statistikk over sykefravær eller trygdekontorets krav om en redegjørelse om muligheter for tiltak på den sykmeldtes arbeidsplass for at han kan komme tilbake i arbeid.

Mulkten tilfaller folketrygden.

Departementet gir forskrifter​2 om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse.

1Opphevet ved lov 25 mai 1973 nr. 26, tilføyd igjen ved lov 10 juni 1977 nr. 84, endret ved lover 9 juni 1978 nr. 54, 21 des 1990 nr. 80, 11 juni 1993 nr. 104.
2Gitt 29 juli 1984 nr. 751.

§ 18-8.​1

Departementet fastsetter det trygdetekniske grunnlag for beregning av kapitalverdier.​2

1Endret ved lov 19 juni 1970 nr. 67.
2Se §§ 11-7 og 11-8. – Forskrift gitt 14 feb 1980 nr. 9413.

§ 18-9.​1

1. Arbeidsgiveren plikter å sørge for at trygdet som arbeider utenfor riket får den stønad som folketrygden ellers skulle ha ytt etter kapitlene 2, 3, 3A og 3B, mot refusjon av trygden etter reglene i denne lov.
2. Når den som har kost og losji hos sin arbeidsgiver, blir sykmeldt av lege, skal arbeidsgiveren yte ham forpleining i inntil fire uker. Dog opphører arbeidsgiverens forpleiningsplikt når den syke innlegges i sykehus eller når han etter oppsigelse eller av annen grunn trer ut av tjenesteforholdet. Plikten bortfaller også hvis vedkommende er syk ved tiltredelsen av tjenesten og når det gjelder alvorlige sinnslidelser eller smittsomme sykdommer som er gjenstand for det offentliges omsorg.
3. Departementet kan bestemme at arbeidsgiveren også i andre tilfelle enn nevnt i nr. 1 skal ha plikt til å forskottere den stønad som folketrygden skal yte etter kapittel 3, kapittel 3A og kapittel 3B når helt særlige forhold foreligger.
1Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 30 mai 1975 nr. 19, 9 juni 1978 nr. 54, 22 jan 1993 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 71.

§ 18-10.​1

Lovens bestemmelser kan ikke ved avtale eller reglement rettsgyldig utelukkes eller innskrenkes.

Rettigheter etter loven kan heller ikke fraskrives.

1Endret ved lov 19 juni 1970 nr. 67.

§ 18-11.​1

Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved seinere lov.​2

1Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 19 juni 1970 nr. 67.
2Jfr. Grunnloven § 97 og § 105.

§ 18-12.​1

Kongen kan inngå overenskomst med annet land om gjensidighet med omsyn til folketrygd og herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser. Det kan også gjøres unntak fra vilkåret i § 7-3 nr. 1 om at det for rett til tilleggspensjon skal være godskrevet pensjonspoeng for minst 3 år, men bare for tilfelle med inntektsgivende arbeid her i til sammen minst ett år.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67 (tidligere § 18-10), endret ved lov 27 nov 1992 nr. 120. – Jfr. forskrift 4 des 1992 nr. 914 og EØS-avtalens vedlegg VI punkt 1 (Rfo 71/1408/EØF) og punkt 2 (Rfo 72/574/EØF), jfr. EØS-komiteens vedtak nr. 7/94 vedr. punkt 1 og 2.

§ 18-13.​1

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne lov.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67 (tidligere § 18-11). – Jfr. forskrift 4 des 1992 nr. 914 og EØS-avtalens vedlegg VI punkt 1 (Rfo 71/1408/EØF) og punkt 2 (Rfo 72/574/EØF), jfr. EØS-komiteens vedtak nr. 7/94 vedr. punkt 1 og 2 .

§ 18-14.​1

Ved forsøksvirksomhet i forbindelse med oppfølging av sykmeldte som er faglig og økonomisk vel underbygget, kan Sosialdepartementet samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne lov.

Det kan ikke gjøres avvik som innebærer en innskrenkning i rettigheter eller utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning.

Departementet fastsetter nærmere forskrifter om forsøksvirksomhet som nevnt i første ledd, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling kan dekkes.

1Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 80.

§ 18-15.​1

1. Bestemmelsene for ektefeller i denne lov med tilhørende forskrifter skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret
a.har/har hatt felles barn, eller
b.tidligere har vært gift med hverandre.

Som samboerpar etter første ledd regnes to personer som bor i samme leilighet eller hus, selv om de bor i hver sin del av leiligheten/huset eller bor sammen på grunn av boligproblemer. Dersom personene bor i hver sin leilighet i samme boligblokk/leiegård med mer enn fire boenheter, kan det likevel gjøres unntak. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. Det er det faktiske boforholdet som er avgjørende, ikke bare hvor personene er registrert i folkeregisteret.

2. Samboere som nevnt i nr. 1 plikter å gi opplysninger og meldinger etter bestemmelsene i § 14-2 nr. 2 annet ledd.

En samboer som nevnt i nr. 1 plikter å gi trygdekontoret melding om samboerskapet, dersom vedkommende mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

1Tilføyd ved lov 17 des 1993 nr. 130 (i kraft 1 jan 1994, men gjelder ikke når begge samboerne er innvilget pensjon som enslige før 1 jan 1994 og samboerskapet ble etablert før dette tidspunktet. Tidsrom som samboer før 1 jan 1994 medregnes ikke når det skal vurderes om vilkårene for rett til etterlattepensjon er oppfylt).