Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67. – Jfr. tidligere lov 2 mars 1956 nr. 2.
§ 2-1.1
1. Ved sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og nedkomst og ved avbrudd av svangerskap har en trygdet2 rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapittel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er overveiende medisinsk indisert. Det samme gjelder behandling av påregnelige følgetilstander etter slike inngrep.
Stønad ytes etter særlige regler
a.
Ved sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kap. 11, jfr. § 2-7,
b.
til sjømenn i utenriksfart og tjenestemenn m.v. i utlandet, jfr. § 2-8,
c.
ved sykdom og ved nedkomst som inntreffer utenfor riket, jfr. § 2-9.
2. Rett til stønad som nevnt i nr. 1, første ledd, har den trygdedes forsørgede ektefelle3 og barn under 18 år selv om disse ikke selv er trygdet, dersom de
a.
oppholder seg i riket,
b.
oppholder seg utenfor riket og forsørgeren er trygdet etter bestemmelsene i § 1-2, nr. 1, annet ledd, bokstav b, c eller d.
3. Departementet kan i forskrift bestemme at det ikke skal ytes stønad etter dette kapittel til den som i henhold til gjensidighetsavtale med annet land har rett til medisinsk stønad i avtalelandet.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 19 nov 1982 nr. 66, 3 juni 1988 nr. 38, 23 des 1988 nr. 109.
Utgifter til opphold og behandling i godkjent helseinstitusjon som ikke går inn under bestemmelsene i lov om sykehus2 kapittel III eller lov om psykisk helsevern3 kapittel V godtgjøres etter forskrifter og takster som fastsettes av departementet.4 Godtgjørelse ytes for alle ukedager fra og med innleggelsesdagen.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 14 juni 1974 nr. 45, 19 nov 1982 nr. 66, 21 des 1990 nr. 80.
Trygden yter fastlønnstilskudd som delvis skal dekke kommunens utgifter til fast ansatte leger og fysioterapeuter. Fastlønnstilskuddet ytes i stedet for godtgjørelse etter § 2-5 og utbetales til kommunen. Kongen gir forskrift om fastlønnstilskuddet.
Godtgjørelse for medisinsk behandling som ikke gis av ansatte i kommunenes eller fylkeskommunens helsetjeneste ytes etter forskrifter fastsatt i medhold av § 2-5.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 19 nov 1982 nr. 66, 3 juni 1983 nr. 55, 31 mai 1985 nr. 41, 21 des 1990 nr. 80.
Utgifter til veiledning i familieplanlegging og kontrollundersøkelser under svangerskap som utføres i helsestasjon, godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet.
Den trygdede har rett til full godtgjørelse for nødvendige utgifter til jordmorhjelp og legehjelp ved nedkomst og ved sykdom som inntreffer i forbindelse med nedkomst.2 I tillegg ytes en engangsstønad som fastsettes av Stortinget.3
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 3 juni 1977 nr. 54, 30 april 1981 nr. 12, 19 nov 1982 nr. 66, 9 des 1983 nr. 71, 21 des 1990 nr. 80.
1. Utgifter til legehjelp, herunder undersøkelse og behandling ved medisinsk laboratorium eller røntgeninstitutt, godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av Kongen. Det er et vilkår for godtgjørelse av utgifter til laboratorie- og røntgenundersøkelse og behandling, at laboratoriet eller instituttet er godkjent etter lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus § 3 før 1. juni 1987. Departementet kan bestemme at det også skal godtgjøres for undersøkelse og behandling ved laboratorium eller institutt som har fått slik godkjenning etter 1. juni 1987.
I forbindelse med fastsettelse av forskrifter som nevnt i første ledd, kan Kongen gi bestemmelser om tilskudd til felles formål for leger, så som fond for sykehjelp, pensjonsordning og fond for videre- og etterutdanning. Slike ordninger må ha vedtekter som er godkjent av departementet.
Utgifter til legehjelp godtgjøres ikke for behandling hos lege som har etablert seg etter 10. oktober 1992 og som ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Godtgjørelse skal gis dersom legehjelp ytes som del av kommunalt organisert legevaktordning eller som øyeblikkelig hjelp.
2. Utgifter til annen medisinsk behandling enn nevnt i nr. 1 godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet. Dette gjelder utgifter til
a.
fysikalsk behandling. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende for fysioterapeuter og mensendieck-sykegymnaster.
b.
behandling hos tannlege for sykdom. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende.
c.
behandling for språk- og taledefekter ved logoped/audiopedagog.
d.
behandling hos psykolog. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende for psykologer.
e.
behandling hos kiropraktor.
Utgifter til fysikalsk behandling som nevnt i første ledd bokstav a, og utgifter til behandling hos psykolog som nevnt i første ledd bokstav d, godtgjøres ikke dersom fysioterapeuten eller psykologen har etablert seg etter 10. oktober 1992 og ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller.
3. Etter forskrifter som fastsettes av departementet ytes det godtgjørelse for utgifter til
a.
viktigere legemidler.
b.
høreapparat.
c.
– – –.
d.
nødvendig og hensiktsmessig støttebandasje eller protese, unntatt tannprotese.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 19 mars 1971 nr. 40, 10 des 1971 nr. 93, 16 juni 1972 nr. 64, 14 juni 1974 nr. 44 og 45, 17 des 1976 nr. 110, 10 juni 1977 nr. 86, 1 juni 1979 nr. 26, 21 des 1979 nr. 82, 19 nov 1982 nr. 66, 10 mai 1985 nr. 27, 12 des 1986 nr. 64, 29 mai 1987 nr. 24, 26 mai 1989 nr. 24, 2 juni 1989 nr. 26, 18 des 1992 nr. 143.
1. Nødvendige skyssutgifter ved reiser for undersøkelse og behandling godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet.
Det ytes ikke godtgjørelse for utgifter til ambulansetransport med bil eller båt. Godtgjørelse for utgifter til luftambulansetjenesten ytes etter forskrifter som fastsettes av departementet.
I stedet for godtgjørelse som nevnt i første ledd, kan det ytes skyss ved skysskaffer som det sluttes kontrakt med.
2. Oppholdsutgifter under nødvendig fravær fra hjemstedet i forbindelse med undersøkelse eller behandling som nevnt i nr. 1, godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet.
3. Kan den trygdede på grunn av sin helsetilstand ikke møte fram på behandlingsstedet, har den som foretar undersøkelse og behandling som nevnt i nr. 1, rett til skyssgodtgjørelse. Det samme gjelder for leger ved reiser til og fra faste behandlingssteder (utekontorer) i distriktene når denne tjenesten er organisert av kommunen. Rett til skyssgodtgjørelse ved hjemmebesøk har også helsepersonell ansatt i hjemmesykepleie, helsepersonell knyttet til helsestasjon og helsepersonell ansatt ved familievernkontor. Departementet fastsetter forskrifter om rett til skyssgodtgjørelse.
I særlige tilfelle ytes skyss- og oppholdsgodtgjørelse til legespesialister og kjeveortopeder ved reise til og fra faste behandlingssteder i distriktene. Det er et vilkår at en slik ambulant spesialisttjeneste er organisert av fylkeskommunene. Departementet fastsetter nærmere forskrifter om rett til godtgjørelse etter paragrafen her og kan herunder bestemme at ordningen skal begrenses til spesialister fra bestemte områder og til distrikter der det er særlig behov for ambulant spesialisttjeneste.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 21 des 1979 nr. 81, 19 nov 1982 nr. 66, 9 des 1983 nr. 71, 14 des 1984 nr. 79, 1 mars 1985 nr. 6, 10 mai 1985 nr. 27, 3 juni 1988 nr. 38.
Under sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11, ytes godtgjørelse etter bestemmelsene i §§ 2-2, 2-3 og 2-5, likevel slik at det ytes full godtgjørelse for utgifter til legehjelp, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner og for utgifter til hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden. Utskreven menig og korporal har ikke rett til godtgjørelse for behandling som kan ytes av militært helsepersonell eller for legemidler og forbindingssaker som han kan få utlevert av sin militæravdeling.
Den trygdede har rett til full godtgjørelse for utgifter til hjemsendelse på grunn av skaden.
Andre påregnelige utgifter som er en direkte følge av yrkesskaden, kan godtgjøres helt eller delvis hvis særlige grunner taler for det etter regler2 som fastsettes av departementet.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lov 19 nov 1982 nr. 66.
1. Rett til stønad etter bestemmelsene i denne paragraf har
a.
trygdet som er ansatt på norsk skip som vesentlig går i utenriks fart eller som i utlandet er godtatt som hyresøkende på vedkommende norske konsulat. Rikstrygdeverket kan gjøre unntak for sjømenn på skip som går i kortvarige ruter til nord- eller vesteuropeiske havner,
b.
trygdet som er norsk statsborger og er statens lønte tjenestemann i utlandet eller er lønnet arbeidstaker hos slik tjenestemann, jfr. § 1-2, nr. 1, annet ledd, bokstav d.
c.
trygdet som er norsk statsborger og studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, jfr. § 1-2 nr. 1 tredje ledd.
Departementet2 gir regler om i hvilken utstrekning den trygdede skal ha rett til stønad etter disse bestemmelser etter arbeidsforholdets opphør.
Departementet kan bestemme at også andre trygdede som oppholder seg utenfor riket, skal være trygdet med rett til stønad etter bestemmelsene i denne paragraf.
2. Trygdet som nevnt i nr. 1 har rett til stønad etter bestemmelsene i §§ 2-2 til 2-7, 2-10 og 2-11. Departementet kan i forskrift fastsette hvor store egenandeler trygdede under opphold utenfor riket skal betale for legehjelp, behandling hos tannlege for sykdom, viktigere legemidler og fysikalsk behandling forordnet av lege.
Under opphold utenfor riket gis full godtgjørelse av nødvendige utgifter til ambulansetransport og til behandling og pleie i helseinstitusjon som er godkjent av Rikstrygdeverket eller den det bemyndiger, hvis det er anledning til det, og forsvarlig behandling ikke kan gis i hjemmet eller annet høvelig oppholdssted.
Ved fravær fra hjemstedet under opphold utenfor riket godtgjøres oppholdsutgifter etter regler og takster som fastsettes av departementet.
Merutgiftene ved i utlandet å søke annen lege, tannlege, helseinstitusjon m.v. enn vedkommende konsulat kan vise til, godtgjøres ikke med mindre øyeblikkelig hjelp er nødvendig og billigere forsvarlig behandling ikke kan skaffes.
3. Dersom person som går inn under nr. 1 er trygdet etter § 1-2 nr. 1 og forsørger ektefelle3 og barn under 18 år, har disse under opphold utenfor riket rett til stønad etter bestemmelsene i nr. 2.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 17 des 1976 nr. 110, 15 des 1978 nr. 87, 29 mai 1981 nr. 40, 14 des 1984 nr. 78, 13 des 1985 nr. 91, 2 juni 1989 nr. 26, 21 des 1990 nr. 80.
Ved sykdom og ved nedkomst som inntreffer utenfor riket begrenses stønaden til det beløp som ville blitt betalt om tilsvarende behandling var blitt gitt her i riket. Rikstrygdeverket kan fastsette regler og takster for slik stønad. Ved opphold og behandling i helseinstitusjon ytes stønad med inntil et beløp som fastsettes av departementet.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8 eller dersom sykdommen skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11.
Dersom en trygdet som har stønad etter kapittel 11 er bosatt i utlandet, refunderes utgifter til nødvendig sykehusbehandling på grunn av skaden og anskaffelse eller reparasjon av proteser, etter norske satser. Når særlige forhold tilsier det, kan det ytes full refusjon.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lov 21 des 1990 nr. 80.
1. Stønad ytes ikke for sykdom inntrådt i tidsrom hvori vedkommende ikke var stønadsberettiget etter bestemmelsene i dette kapittel. Hvis rimelighet tilsier det, kan det gjøres unntak fra denne bestemmelse.
Sykdom anses tidligst inntrådt den dag lege søkes, hvis det ikke på fyldestgjørende måte er godtgjort at sykdommen er inntrådt fra et bestemt tidligere tidspunkt.
2. Bestemmelsen i nr. 1, første ledd, første punktum, gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8. Bestemmelsen gjelder heller ikke for sykdom som ikke har gitt symptomer i minst ett år.
3. – – –
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lov 19 des 1980 nr. 69.
Retten til godtgjørelse etter bestemmelsene i dette kapittel faller bort i den utstrekning slik stønad ytes for offentlig regning etter annen lovgivning.
Den myndighet det gjelder avgjør med bindende virkning om vilkårene for slik stønad foreligger.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8
a.
under opphold utenfor riket, eller
b.
under opphold her i riket når vilkårene for forpleining og behandling for offentlig regning foreligger etter reglene i sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18 § 28.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lov 12 des 1986 nr. 64.
Det kan ytes bidrag til formål som står i samband med sykebehandling, til tannbehandling og til proteser og liknende som ikke dekkes etter § 2-5 nr. 3 bokstav d.
Kongen fastsetter nærmere regler for ytelser etter denne paragraf.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 19 mars 1971 nr. 40, 9 des 1983 nr. 71.
Lov om folketrygd.
Kap. 2. Medisinsk stønad m.v.1
§ 2-1.1
Stønad ytes etter særlige regler
§ 2-2.1
Utgifter til opphold og behandling i godkjent helseinstitusjon som ikke går inn under bestemmelsene i lov om sykehus2 kapittel III eller lov om psykisk helsevern3 kapittel V godtgjøres etter forskrifter og takster som fastsettes av departementet.4 Godtgjørelse ytes for alle ukedager fra og med innleggelsesdagen.
§ 2-3.1
Trygden yter fastlønnstilskudd som delvis skal dekke kommunens utgifter til fast ansatte leger og fysioterapeuter. Fastlønnstilskuddet ytes i stedet for godtgjørelse etter § 2-5 og utbetales til kommunen. Kongen gir forskrift om fastlønnstilskuddet.
Godtgjørelse for medisinsk behandling som ikke gis av ansatte i kommunenes eller fylkeskommunens helsetjeneste ytes etter forskrifter fastsatt i medhold av § 2-5.
§ 2-4.1
Utgifter til veiledning i familieplanlegging og kontrollundersøkelser under svangerskap som utføres i helsestasjon, godtgjøres etter forskrifter som fastsettes av departementet.
Den trygdede har rett til full godtgjørelse for nødvendige utgifter til jordmorhjelp og legehjelp ved nedkomst og ved sykdom som inntreffer i forbindelse med nedkomst.2 I tillegg ytes en engangsstønad som fastsettes av Stortinget.3
§ 2-5.1
I forbindelse med fastsettelse av forskrifter som nevnt i første ledd, kan Kongen gi bestemmelser om tilskudd til felles formål for leger, så som fond for sykehjelp, pensjonsordning og fond for videre- og etterutdanning. Slike ordninger må ha vedtekter som er godkjent av departementet.
Utgifter til legehjelp godtgjøres ikke for behandling hos lege som har etablert seg etter 10. oktober 1992 og som ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller. Godtgjørelse skal gis dersom legehjelp ytes som del av kommunalt organisert legevaktordning eller som øyeblikkelig hjelp.
Utgifter til fysikalsk behandling som nevnt i første ledd bokstav a, og utgifter til behandling hos psykolog som nevnt i første ledd bokstav d, godtgjøres ikke dersom fysioterapeuten eller psykologen har etablert seg etter 10. oktober 1992 og ikke har avtale med kommunen eller fylkeskommunen om driftstilskudd til privat praksis. Departementet kan gjøre unntak i særlige tilfeller.
§ 2-6.1
Det ytes ikke godtgjørelse for utgifter til ambulansetransport med bil eller båt. Godtgjørelse for utgifter til luftambulansetjenesten ytes etter forskrifter som fastsettes av departementet.
I stedet for godtgjørelse som nevnt i første ledd, kan det ytes skyss ved skysskaffer som det sluttes kontrakt med.
I særlige tilfelle ytes skyss- og oppholdsgodtgjørelse til legespesialister og kjeveortopeder ved reise til og fra faste behandlingssteder i distriktene. Det er et vilkår at en slik ambulant spesialisttjeneste er organisert av fylkeskommunene. Departementet fastsetter nærmere forskrifter om rett til godtgjørelse etter paragrafen her og kan herunder bestemme at ordningen skal begrenses til spesialister fra bestemte områder og til distrikter der det er særlig behov for ambulant spesialisttjeneste.
§ 2-7.1
Under sykdom som skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11, ytes godtgjørelse etter bestemmelsene i §§ 2-2, 2-3 og 2-5, likevel slik at det ytes full godtgjørelse for utgifter til legehjelp, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner og for utgifter til hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden. Utskreven menig og korporal har ikke rett til godtgjørelse for behandling som kan ytes av militært helsepersonell eller for legemidler og forbindingssaker som han kan få utlevert av sin militæravdeling.
Den trygdede har rett til full godtgjørelse for utgifter til hjemsendelse på grunn av skaden.
Andre påregnelige utgifter som er en direkte følge av yrkesskaden, kan godtgjøres helt eller delvis hvis særlige grunner taler for det etter regler2 som fastsettes av departementet.
§ 2-8.1
Departementet2 gir regler om i hvilken utstrekning den trygdede skal ha rett til stønad etter disse bestemmelser etter arbeidsforholdets opphør.
Departementet kan bestemme at også andre trygdede som oppholder seg utenfor riket, skal være trygdet med rett til stønad etter bestemmelsene i denne paragraf.
Under opphold utenfor riket gis full godtgjørelse av nødvendige utgifter til ambulansetransport og til behandling og pleie i helseinstitusjon som er godkjent av Rikstrygdeverket eller den det bemyndiger, hvis det er anledning til det, og forsvarlig behandling ikke kan gis i hjemmet eller annet høvelig oppholdssted.
Ved fravær fra hjemstedet under opphold utenfor riket godtgjøres oppholdsutgifter etter regler og takster som fastsettes av departementet.
Merutgiftene ved i utlandet å søke annen lege, tannlege, helseinstitusjon m.v. enn vedkommende konsulat kan vise til, godtgjøres ikke med mindre øyeblikkelig hjelp er nødvendig og billigere forsvarlig behandling ikke kan skaffes.
§ 2-9.1
Ved sykdom og ved nedkomst som inntreffer utenfor riket begrenses stønaden til det beløp som ville blitt betalt om tilsvarende behandling var blitt gitt her i riket. Rikstrygdeverket kan fastsette regler og takster for slik stønad. Ved opphold og behandling i helseinstitusjon ytes stønad med inntil et beløp som fastsettes av departementet.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8 eller dersom sykdommen skyldes yrkesskade som går inn under kapittel 11.
Dersom en trygdet som har stønad etter kapittel 11 er bosatt i utlandet, refunderes utgifter til nødvendig sykehusbehandling på grunn av skaden og anskaffelse eller reparasjon av proteser, etter norske satser. Når særlige forhold tilsier det, kan det ytes full refusjon.
§ 2-10.1
Sykdom anses tidligst inntrådt den dag lege søkes, hvis det ikke på fyldestgjørende måte er godtgjort at sykdommen er inntrådt fra et bestemt tidligere tidspunkt.
§ 2-11.1
Retten til godtgjørelse etter bestemmelsene i dette kapittel faller bort i den utstrekning slik stønad ytes for offentlig regning etter annen lovgivning.
Den myndighet det gjelder avgjør med bindende virkning om vilkårene for slik stønad foreligger.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for den som omfattes av § 2-8
§ 2-12.(Opphevet)
§ 2-13.1
Det kan ytes bidrag til formål som står i samband med sykebehandling, til tannbehandling og til proteser og liknende som ikke dekkes etter § 2-5 nr. 3 bokstav d.
Kongen fastsetter nærmere regler for ytelser etter denne paragraf.