1. Sykepenger, fødselspenger, adopsjonspenger,2 rehabiliteringspenger, attføringspenger og annen attføringsstønad3 som er fastsatt med bestemte satser pr. dag, unntatt foreløpig uførestønad, utbetales fra og med den dag retten til ytelser oppstår og opphører straks denne rett faller bort. Ytelsen utbetales etterskottsvis etter regler som fastsettes av Rikstrygdeverket.
Feriepenger fra trygden av sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger utbetales samlet for hvert kalenderår (opptjeningsåret) annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret. Rikstrygdeverket kan ved forskrift fastsette en nedre beløpsgrense for utbetaling av feriepenger etter dette ledd.
2. Medisinsk stønad m.v. etter kapittel 2 og gravferdshjelp4 og engangsstønad5 utbetales uten ugrunnet opphold når det er godtgjort at vilkårene for stønad er til stede.
3. Pensjon,6 grunnstønad,7 hjelpestønad,8 foreløpig uførestønad9 og overgangsstønad10 gis i alminnelighet fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned vedkommende fyller vilkårene for rett til ytelser og utbetales etterskottsvis pr. måned. Uførepensjon etter kapittel 8 eller 11 og foreløpig uførestønad, utbetales likevel fra og med den kalendermåned pensjonen får virkning i tilfelle hvor vedkommende mottar eller har mottatt sykepenger, jfr. § 14-9 fjerde ledd tredje punktum. Tilsvarende gjelder når en trygdet med gradert uførepensjon tilstås uførepensjon for tap av restervervsevnen.
Stønad til barnetilsyn11 gis i alminnelighet fra og med den kalendermåned vilkårene for ytelsen er oppfylt og utbetales etterskottsvis pr. måned.
Løpende ytelse som nevnt i første og annet ledd opphører ved utgangen av den kalendermåned da retten til ytelser faller bort. Hvis en pensjon avløses av en annen pensjon, stopper utbetalingen likevel først fra den tid den nye ytelsen tar til å løpe.
4. Rikstrygdeverket kan gi regler om at utbetaling i enkelte tilfelle kan foretas på annen måte enn fastsatt i denne paragraf.
5. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. For sykepenger og attføringspenger avrundes dog dagsatsen til nærmeste hele krone.
6. Er det grunn til å anta at arbeidsgiver, pensjonsordning eller offentlig myndighet har grunnlag for å kreve refusjon i ytelse etter loven her kan trygdekontoret, i den utstrekning Rikstrygdeverket bestemmer, uten hinder av bestemmelsen i § 18-4 nr. 1 første ledd, gjøre vedkommende kjent med den trygdedes rettigheter. Ytelsen kan i så fall holdes tilbake i inntil tre uker etter at opplysningen er kommet fram til vedkommende.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 14 juni 1974 nr. 45, 6 juni 1975 nr. 33, 3 juni 1977 nr. 54, 10 juni 1977 nr. 84, 25 april 1980 nr. 9, 23 mai 1980 nr. 15, 30 april 1981 nr. 12, 18 des 1981 nr. 94, 9 des 1983 nr. 71, 14 des 1984 nr. 79, 11 des 1987 nr. 74, 3 juni 1988 nr. 38, 29 april 1988 nr. 21, 21 des 1990 nr. 81, 22 jan 1993 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 84.
2
Se kap. 3 og kap. 3A.
3
Se kap. 5A og 5B.
4
Se kap. 9.
5
Se § 2-4, § 3A-8, § 3A-14, § 10-2 tredje ledd og § 12-2.
1. Når en ytelse blir satt opp eller ned på grunn av endrede forhold, gjelder bestemmelsene i § 15-1 nr. 1 og 3 tilsvarende. Oppjustering av ytelse gis likevel virkning fra og med den kalendermåned vilkårene for dette var oppfylt, og bestemmelsene i § 14-9 gjelder tilsvarende.
2. Dersom to ektefeller2 begge har pensjon3 etter loven her, og den ene ektefellen dør, skal pensjonen til den gjenlevende4 ektefellen omregnes fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned da ektefellen døde.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 21 des 1990 nr. 80.
Bor den trygdede i utlandet, kan Rikstrygdeverket bestemme at ytelser som nevnt i § 15-1 nr. 3, skal utbetales i andre terminer eller at den trygdede i stedet for terminvis ytelse skal få et engangsbeløp.
Departementet1 kan gi nærmere regler om beregning av engangsbeløpet og i hvilken utstrekning dette skal gå til fradrag dersom den trygdede senere får rett til ytelser som nevnt i første ledd.
1. Helseinstitusjon for langtidspasienter, herunder privat forpleiningssted hvor forpleiningsutgifter dekkes av det offentlige, skal ha fullmakt til å disponere kontantytelser etter loven her for pasient som ikke er i stand til å disponere midlene selv. Midlene skal nyttes slik at de kommer pasienten personlig til gode. Oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, forvaltes ikke av institusjonen. Reglene i loven om vergemål for umyndige får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter.
2. Hvis pasienter i helseinstitusjon for langtidspasienter eller pasientforening, foreldreforening eller lignende som er opprettet ved institusjonen, ønsker opprettet felles trivselsordning finansiert av pasientene selv, skal institusjonens ledelse medvirke til å få etablert en slik ordning. Ledelsen kan også selv ta initiativet til å få opprettet felles trivselsordning som nevnt.
Institusjonenes ledelse skal utarbeide vedtekter for trivselsordningen, herunder om størrelsen av pasientens tilskott til felles trivselkonto og om disponering av midlene. Er det ved institusjonen opprettet forening som nevnt i foregående ledd, skal utarbeidelsen av vedtekter skje i samarbeid med foreningen.
Tilskott til trivselkonto fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.2
For pasient som nevnt i nr. 1 første punktum kan institusjonens ledelse – etter å ha innhentet uttalelse fra verge eller pårørende – treffe beslutning om at vedkommende skal være med i felles trivselsordning ved institusjonen.
Vedtektene for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet.
3. Departementet kan bestemme at det ved helseinstitusjon for langtidspasienter, herunder ved avdeling eller annen gruppering innen slik institusjon skal opprettes obligatorisk felles trivselsordning for pasientene. Institusjonens ledelse kan likevel bestemme at en pasient skal være fritatt for å være med i fellesordningen, hvis særlige grunner taler for det.
Bestemmelsene i nr. 2 annet, tredje og femte ledd gjelder tilsvarende.
4. Vedtak som treffes etter bestemmelsene i denne paragraf kan klages inn for departementet, som også kan omgjøre slikt vedtak av eget tiltak.
Departementet bestemmer hvilke institusjoner som skal anses som helseinstitusjon for langtidspasienter og kan fastsette forskrifter om disponering av kontantytelser på vegne av pasienter, om forvaltning og regnskap m.v. og om felles trivselsordning.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 16 juni 1971 nr. 71, 21 des 1990 nr. 80.
Rikstrygdeverket eller den det bemyndiger kan ellers, når særlige grunner tilsier det, bestemme at utbetaling skal skje til en annen person enn den berettigede eller til en institusjon.
Rikstrygdeverket bestemmer hvilke legitimasjoner som skal kreves ved utbetalingen.
1
Endret ved lover 21 des 1979 nr. 82, 12 des 1986 nr. 64, 16 juni 1994 nr. 21.
Arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom hvor arbeidstakeren ikke er i arbeid, kan kreve utbetalt til seg sykepenger som den trygdede har rett til for samme tidsrom eller gjøre tilsvarende fradrag i lønnen. Arbeidsgiver som betaler lønn minst tilsvarende fødselspenger eller adopsjonspenger etter kapittel 3A og kapittel 3B, kan likeledes kreve stønaden utbetalt til seg. Arbeidsgiver som betaler full lønn i tidsrom som nevnt i denne paragraf skal også betale feriepenger av dette, jfr. §§ 3-5 nr. 4, 3-22, 3-23 og 3A-15. Feriepengene som arbeidstakeren ville hatt krav på for samme tidsrom, refunderes arbeidsgiveren annen halvdel av mai måned etter opptjeningsåret, jfr. § 15-1 annet ledd. Arbeidsgiveravgift2 på grunnlag av et beløp tilsvarende nevnte trygdeytelse refunderes av folketrygden.
Dersom en trygdet som har rett til delvis uførepensjon i henhold til kapittel 11 får tilbakefall, er arbeidsgiverens rett etter første ledd begrenset til det beløp som kontantstønaden forhøyes med på grunn av tilbakefallet.
Tvist mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver om fradrag i lønn etter første og annet ledd avgjøres av Rikstrygdeverket.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 3 juni 1977 nr. 54, 10 juni 1977 nr. 84, 18 des 1981 nr. 94, 26. mars 1982 nr. 8, 12 des 1986 nr. 64, 23 des 1988 nr. 109, 21 des 1990 nr. 80, 22 jan 1993 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 71.
Dersom en trygdet har mottatt stønad i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt stønad kan også ellers kreves tilbakebetalt dersom den trygdede, eller noen som har handlet på vegne av den trygdede, uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra trygdemyndighetenes side, og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser eller inndrives etter regler som for skatter bestemt.2 I de tilfelle som er nevnt i første punktum, kan det beregnes renter med 0,5 prosent pr. måned fra utbetaling fant sted.
Også i andre tilfelle enn nevnt i første ledd kan feil utbetalt stønad kreves tilbakebetalt når dette ikke ville virke urimelig. Tilbakebetalingskrav i medhold av dette ledd er begrenset til en eventuell berikelse.
Har feilutbetalingen medført høyere utlignet skatt eller trygdeavgift enn om feilutbetalingen ikke var skjedd, kan det gjøres fradrag i tilbakebetalingsbeløpet med et beløp som svarer til den merskatt som skyldes at den feilaktig utbetalte trygdeytelsen var tatt med til beskatning.
1
Endret ved lover 14 des 1984 nr. 79, 3 juni 1988 nr. 38. – Jfr. §§ 14-2 nr. 2, 14-8, 18-1 og 18-6.
Når en inntektsavhengig trygdeytelse som nevnt i andre ledd, er utbetalt med for høyt beløp, skal det som er utbetalt for mye, avregnes ved trekk i tilsvarende framtidige ytelser. Dette gjelder likevel bare når inntekten på årsbasis er minst 10 prosent høyere enn forutsatt ved fastsettelsen av ytelsens størrelse og det er utbetalt for mye fordi mottakeren har unnlatt å gi trygden melding om inntektsøkningen, jf § 14-2 nr. 2 andre ledd.
Avregningsordningen gjelder for
a.
ektefelletillegg og barnetillegg som skal avkortes etter § 7-8 A,
b.
alderspensjon som skal avkortes etter § 7-10,
c.
etterlattepensjon og overgangsstønad etter kapittel 10 og overgangsstønad etter kapittel 12, og
d.
uførepensjon når inntekten overstiger fastsatt inntektsgrense, jf § 8-5 fjerde ledd bokstav b.
Det som er utbetalt for mye skal avregnes med opptil 10 prosent av den månedlige ytelsen. Bestemmelsen i § 15-8 tredje ledd om fradrag for skatt mv kommer tilsvarende til anvendelse.
Lov om folketrygd.
Kap. 15. Utbetaling m.v.
§ 15-1.1
Feriepenger fra trygden av sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger utbetales samlet for hvert kalenderår (opptjeningsåret) annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret. Rikstrygdeverket kan ved forskrift fastsette en nedre beløpsgrense for utbetaling av feriepenger etter dette ledd.
Stønad til barnetilsyn11 gis i alminnelighet fra og med den kalendermåned vilkårene for ytelsen er oppfylt og utbetales etterskottsvis pr. måned.
Løpende ytelse som nevnt i første og annet ledd opphører ved utgangen av den kalendermåned da retten til ytelser faller bort. Hvis en pensjon avløses av en annen pensjon, stopper utbetalingen likevel først fra den tid den nye ytelsen tar til å løpe.
§ 15-2.(Opphevet)
§ 15-3.1
§ 15-4.
Bor den trygdede i utlandet, kan Rikstrygdeverket bestemme at ytelser som nevnt i § 15-1 nr. 3, skal utbetales i andre terminer eller at den trygdede i stedet for terminvis ytelse skal få et engangsbeløp.
Departementet1 kan gi nærmere regler om beregning av engangsbeløpet og i hvilken utstrekning dette skal gå til fradrag dersom den trygdede senere får rett til ytelser som nevnt i første ledd.
§ 15-5.1
Institusjonenes ledelse skal utarbeide vedtekter for trivselsordningen, herunder om størrelsen av pasientens tilskott til felles trivselkonto og om disponering av midlene. Er det ved institusjonen opprettet forening som nevnt i foregående ledd, skal utarbeidelsen av vedtekter skje i samarbeid med foreningen.
Tilskott til trivselkonto fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.2
For pasient som nevnt i nr. 1 første punktum kan institusjonens ledelse – etter å ha innhentet uttalelse fra verge eller pårørende – treffe beslutning om at vedkommende skal være med i felles trivselsordning ved institusjonen.
Vedtektene for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet.
Bestemmelsene i nr. 2 annet, tredje og femte ledd gjelder tilsvarende.
Departementet bestemmer hvilke institusjoner som skal anses som helseinstitusjon for langtidspasienter og kan fastsette forskrifter om disponering av kontantytelser på vegne av pasienter, om forvaltning og regnskap m.v. og om felles trivselsordning.
§ 15-6.1
Utbetaling av ytelse skjer til den berettigede.
Rikstrygdeverket eller den det bemyndiger kan ellers, når særlige grunner tilsier det, bestemme at utbetaling skal skje til en annen person enn den berettigede eller til en institusjon.
Rikstrygdeverket bestemmer hvilke legitimasjoner som skal kreves ved utbetalingen.
§ 15-7.1
Arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom hvor arbeidstakeren ikke er i arbeid, kan kreve utbetalt til seg sykepenger som den trygdede har rett til for samme tidsrom eller gjøre tilsvarende fradrag i lønnen. Arbeidsgiver som betaler lønn minst tilsvarende fødselspenger eller adopsjonspenger etter kapittel 3A og kapittel 3B, kan likeledes kreve stønaden utbetalt til seg. Arbeidsgiver som betaler full lønn i tidsrom som nevnt i denne paragraf skal også betale feriepenger av dette, jfr. §§ 3-5 nr. 4, 3-22, 3-23 og 3A-15. Feriepengene som arbeidstakeren ville hatt krav på for samme tidsrom, refunderes arbeidsgiveren annen halvdel av mai måned etter opptjeningsåret, jfr. § 15-1 annet ledd. Arbeidsgiveravgift2 på grunnlag av et beløp tilsvarende nevnte trygdeytelse refunderes av folketrygden.
Dersom en trygdet som har rett til delvis uførepensjon i henhold til kapittel 11 får tilbakefall, er arbeidsgiverens rett etter første ledd begrenset til det beløp som kontantstønaden forhøyes med på grunn av tilbakefallet.
Tvist mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver om fradrag i lønn etter første og annet ledd avgjøres av Rikstrygdeverket.
§ 15-8.1
Dersom en trygdet har mottatt stønad i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt stønad kan også ellers kreves tilbakebetalt dersom den trygdede, eller noen som har handlet på vegne av den trygdede, uaktsomt har gitt feilaktige, mangelfulle eller misvisende opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra trygdemyndighetenes side, og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan trekkes i framtidige ytelser eller inndrives etter regler som for skatter bestemt.2 I de tilfelle som er nevnt i første punktum, kan det beregnes renter med 0,5 prosent pr. måned fra utbetaling fant sted.
Også i andre tilfelle enn nevnt i første ledd kan feil utbetalt stønad kreves tilbakebetalt når dette ikke ville virke urimelig. Tilbakebetalingskrav i medhold av dette ledd er begrenset til en eventuell berikelse.
Har feilutbetalingen medført høyere utlignet skatt eller trygdeavgift enn om feilutbetalingen ikke var skjedd, kan det gjøres fradrag i tilbakebetalingsbeløpet med et beløp som svarer til den merskatt som skyldes at den feilaktig utbetalte trygdeytelsen var tatt med til beskatning.
§ 15-9.1
Når en inntektsavhengig trygdeytelse som nevnt i andre ledd, er utbetalt med for høyt beløp, skal det som er utbetalt for mye, avregnes ved trekk i tilsvarende framtidige ytelser. Dette gjelder likevel bare når inntekten på årsbasis er minst 10 prosent høyere enn forutsatt ved fastsettelsen av ytelsens størrelse og det er utbetalt for mye fordi mottakeren har unnlatt å gi trygden melding om inntektsøkningen, jf § 14-2 nr. 2 andre ledd.
Avregningsordningen gjelder for
Det som er utbetalt for mye skal avregnes med opptil 10 prosent av den månedlige ytelsen. Bestemmelsen i § 15-8 tredje ledd om fradrag for skatt mv kommer tilsvarende til anvendelse.