§ 1-1.(formål)

Formålet med forskriften er å gi regler om EUs klimakvotesystem, klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem og EUs innovasjonsfond.

§ 1-2.(definisjoner)

§ 1-3.(anlegg. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvoteloven gjelder for de aktiviteter og for utslipp av de klimagasser som er nevnt i tabellen:

I vurderingen av om et anlegg overstiger kapasitetsgrensene angitt i tabellen i første ledd skal:

Dersom det er fastslått at kapasitetsgrensen for en av aktivitetene i § 1-3 er overskredet, skal alle enheter hvor brensler forbrennes inkluderes i tillatelsen etter forurensningsloven § 11 andre ledd. Dette gjelder likevel ikke enheter som har til hovedformål å varmebehandle farlig avfall eller kommunalt avfall.

Når et anlegg som er omfattet av klimakvoteloven som følge av at det har forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt over 20 MW endrer sin produksjonsprosess, slik at det ikke lenger overstiger kapasitetsgrensen på 20 MW, kan anleggsoperatøren likevel velge å la anlegget bli i EUs klimakvotesystem. Anleggsoperatøren kan velge om anlegget skal bli i EUs klimakvotesystem til utløpet av den inneværende femårsperioden, eller om anlegget også skal bli i EUs klimakvotesystem i den kommende femårsperioden.

§ 1-3a.(anlegg. Unntak)

Klimakvoteloven gjelder likevel ikke for:

For avfallsforbrenningsanlegg som faller inn under aktivitet nr. 1 i tabellen i § 1-3, og hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall, kommer klimakvoteloven og denne forskriftens regler om overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering av CO₂-utslipp til anvendelse.

§ 1-4.(luftfart. Aktiviteter og klimagassutslipp mv. omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem gjelder for utslipp av karbondioksid (CO₂) og ikke-CO₂-effekter i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området.

Følgende luftfartsaktiviteter er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:

§ 1-4a.(luftfart. Midlertidig unntak for forpliktelser for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området)

Frem til og med 31. desember 2026 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området. Dette unntaket gjelder ikke for flygninger mellom EØS-området og Sveits og mellom EØS-området og Storbritannia.

§ 1-4b.(luftfart. Unntak for forpliktelser for flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området)

For flygninger fra Sveits til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem. Luftfartøysoperatører under norsk administrasjon skal likevel rapportere utslipp fra flygninger innad i Sveits og fra Sveits til EØS-området til klimakvotemyndigheten, i tråd med regler i det sveitsiske klimakvoteregelverket.

For flygninger fra Storbritannia til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem.

§ 1-4c.(luftfart. Gjennomføring av forordninger om unntak)

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:

Forordningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 1-4d.(luftfart. Midlertidige unntak for forpliktelser for visse flygninger tilknyttet fjerntliggende regioner)

Frem til og med 31. desember 2030 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for følgende flygninger:

§ 1-5.(maritim transport. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvoteloven gjelder utslipp av karbondioksid (CO₂) fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området. Følgende skip er likevel unntatt loven:

Fra 1. januar 2026 omfatter klimakvoteloven utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fra aktiviteter som nevnt i første ledd.

Fra 1. januar 2027 omfatter klimakvoteloven utslipp av karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området.

§ 1-5a.(maritim transport. Omfang av kvoteplikten)

For utslipp fra reiser mellom anløpshavner innad i EØS-området, og utslipp fra skip som oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, skal det svares kvoter for 100 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret. For reiser mellom en anløpshavn utenfor EØS-området og en anløpshavn i EØS-området, svares det kvoter for 50 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret.

Skipsoperatørens ansvar for å svare kvoter etter første ledd økes på følgende måte:

For utslipp fra skip med isklasse IA eller IA Super eller tilsvarende isklasse fastsatt på grunnlag av HELCOM-anbefaling 25/7, kan skipsoperatøren frem til og med rapporteringsåret 2030 velge å svare 5 prosent færre kvoter enn kvoteplikten som følger av første og andre ledd.

Frem til og med rapporteringsåret 2030 gjelder ikke forpliktelsen til å svare kvoter for reiser mellom en havn i fjerntliggende region i et EØS-land og en havn i samme EØS-land. Dette inkluderer reiser mellom havner innenfor en fjerntliggende region, og reiser mellom havner i fjerntliggende regioner i samme EØS-land, samt et skips aktivitet i havn i forbindelse med slike reiser.

Beslutning (EU) 2023/2895 om liste over øyer og havner som kvalifiserer til unntak fra kvoteplikten, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alza, gjelder som forskrift. Beslutningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av beslutning (EU) 2024/1113 og beslutning (EU) 2024/2924.

§ 1-5b.(maritim transport. Valg av skipsoperatør)

Driftsansvarlig i tråd med klimakvoteloven § 2a er skipsoperatør dersom denne i henhold til kontrakt med skipets eier har påtatt seg forpliktelsene i klimakvoteloven, jf. forordning (EU) 2023/2599 artikkel 1 (1). Dersom slik kontrakt ikke foreligger, er skipets eier skipsoperatør, jf. artikkel 1 (4).

§ 1-5c.(maritim transport. Forordning om nærliggende containeromlastningshavner)

Forordning (EU) 2023/2297 om nærliggende containeromlastningshavner, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alr, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 1-6.(tilgjengeliggjøring av brensel. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)

Klimakvoteloven gjelder for tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygningssektoren, veitransportsektoren og andre sektorer. Klimakvoteloven § 4 om kvoteplikt gjelder likevel ikke før 1. januar 2027.

Følgende aktivitet er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:

§ 1-6a.(tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk. Valg av brenselsoperatør)

Når flere utøver aktivitet som nevnt i § 1-6 for det samme brenselet, skal som hovedregel brenselsoperatøren være:

Klimakvotemyndigheten kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra rekkefølgen av i til iii og bestemme hvem som skal være brenselsoperatør.

§ 1-6b.(unntak fra kvoteplikt)

Departementet kan i forskrift gi unntak fra kvoteplikten i klimakvoteloven § 4 for rapporteringsårene 2027–2030, innenfor rammene av Norges EØS-rettslige forpliktelser.

§ 1-7.(unntak fra kvoteplikt for utslipp som er fanget og for utslipp fra fornybare og resirkulerte kilder)

Operatører skal ikke svare kvoter for utslipp

Første ledd bokstav a gjelder ikke for brenselsoperatører.

Forordning (EU) 2024/2620 om krav til når klimagasser anses permanent kjemisk bundet i et produkt (forordning om klimagasser bundet i produkter), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21alz, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 1A-1.(luftfartøysoperatører med Norge som administrerende stat i EUs klimakvotesystem)

Norge er administrerende stat for de luftfartøysoperatører som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte luftfartøysoperatørene i EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2024/1030) om listen over luftfartøyoperatører som utfører luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Norge er administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:

Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av EUs klimakvotesystem, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

§ 1A-2.(skipsoperatører med Norge som administrerende stat)

Norge er administrerende stat for de skipsoperatørene som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte skipsoperatørene i tråd med EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alv (beslutning (EU) 2024/411) om liste over administrerende myndighet for skipsoperatører, med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Norge er administrerende stat for følgende skipsoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:

Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot maritim transportaktivitet gjelder for skipsoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

Forordning (EU) 2023/2599 om administrasjon av skipsoperatører, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21als, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel)

Forordning (EU) 2018/2066 om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apj, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av

§ 2-1a.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra maritim transport)

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

§ 2-2.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatør for anlegg, luftfart og tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk)

Forordning (EU) 2018/2067 om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2020/2084 og forordning (EU) 2024/1321.

§ 2-2a.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for maritim transport)

Forordning (EU) 2023/2917 om verifikasjonsaktiviteter, akkreditering av verifikatører og godkjenning av overvåkingsplaner av administrerende myndigheter, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21awa, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2-3.(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp)

Anleggsoperatører skal i god tid før oppstart sende søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndigheten. Plikten til å ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd gjelder for alle anlegg som omfattes av § 1-3 første ledd uavhengig av om de har utslipp av klimagasser fra sin aktivitet. Søknaden skal inneholde en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066.

Luftfartøysoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og ikke-CO₂-effekter til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066, innen den frist som følger av artikkel 52.

Skipsoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2015/757, innen den frist som følger av artikkel 6 (6). Klimakvotemyndigheten skal behandle planen innen den frist som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 6 (8).

Operatørene skal benytte skjema anvist av klimakvotemyndigheten.

§ 2-3a.(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp for bygnings-, veitransport- og andre sektorer)

Brenselsoperatører må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd fra 1. januar 2025 for å kunne drive aktiviteten i § 1-6 første ledd. Brenselsoperatører må søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndighetene innen 15. september 2024. For brenselsoperatører som har oppstart etter 1. januar 2025, skal det søkes om tillatelse i god tid før oppstart.

For søknad om tillatelse skal det benyttes skjema som anvist av klimakvotemyndigheten. Søknad om tillatelse skal minst inneholde en beskrivelse av:

Tillatelse skal minst inneholde:

Brenselsoperatør må underrette klimakvotemyndigheten om alle planlagte endringer i arten av dens aktivitet eller av de brenselsprodukter den tilgjengeliggjøring for forbruk, og som kan kreve en endring av tillatelsen.

§ 2-4.(endring av overvåkingsplan)

Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs vesentlige endringer av overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 15 (2) og artikkel 75b. Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs ikke-vesentlige endringer av overvåkingsplan krever ikke godkjenning av klimakvotemyndigheten. Ikke-vesentlige endringer i overvåkingsplan skal underrettes til klimakvotemyndigheten senest 31. desember det aktuelle året.

Skipsoperatørs endringer i overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med forordning (EU) 2015/757 artikkel 7 (5).

Ved endringer av overvåkingsplan etter første og andre ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

§ 2-5.(frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport for anlegg)

Anleggsoperatør som søker om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport skal sende søknad til klimakvotemyndigheten innen 30. november i rapporteringsåret det søkes for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.

§ 2-6.(forenklede krav til verifisering for luftfartøysoperatører med små utslipp)

I tillegg til reglene om forenklet verifikasjon for luftfartøysoperatører med små utslipp i forordning (EU) 2018/2067, skal følgende årlige utslippstall fra luftfartøysoperatører anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 55:

§ 2-7.(frist for utslippsrapportering)

Operatører skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 68 og forordning (EU) 2015/757 artikkel 11 senest 31. mars året etter at utslippene fant sted levere en verifisert utslippsrapport til klimakvotemyndigheten for kontroll. Skipsoperatører skal i tillegg levere en aggregert utslippsrapport på selskapsnivå senest 31. mars året etter at utslippene fant sted, i henhold til forordning (EU) 2015/757 artikkel 11a.

Brenselsoperatør skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 75p senest 30. april året etter at utslippene fant sted levere en utslippsrapport til klimakvotemyndighetene for kontroll. Ved rapporteringen skal brensel og sektorer identifiseres ved bruk av CN- og CRF-koder angitt i vedlegg 3 i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.

Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

§ 2-8.(klimakvotemyndighetens kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)

Klimakvotemyndigheten skal føre kontroll med utslippsrapporter i tråd med klimakvoteloven § 15. Utslippstallet som innrapporteres i tråd med § 2-7 legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 12, jf. § 4 med mindre klimakvotemyndigheten som følge av sin kontroll gjør endringer i utslippstallet i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 70.

§ 2-9.(luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)

EU-kommisjonen skal hvert år publisere utslippsinformasjon som nevnt i artikkel 14 nr. 6 første avsnitt i direktiv 2003/87/EF for hver luftfartøysoperatør og for flygninger mellom to lufthavner i EØS-området.

Luftfartøysoperatør kan anmode klimakvotemyndigheten om at informasjonen i første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå. Luftfartøysoperatøren bør i anmodningen redegjøre for hvorfor publiseringen av informasjonen på luftfartøysoperatørnivå kan skade luftfartøysoperatørens kommersielle interesser, herunder at luftfartøysoperatøren har flygninger mellom et svært begrenset antall:

Med flygninger mellom et par av lufthavner menes flygninger mellom en spesifikk avgangslufthavn og en spesifikk ankomstlufthavn. Med flygninger mellom et par av land menes flygninger mellom et spesifikt avgangsland og et spesifikt ankomstland.

Klimakvotemyndigheten kan vedta at luftfartøysoperatørens anmodning ikke tas til følge. Dersom klimakvotemyndigheten tar luftfartøysoperatørens anmodning til følge, kan klimakvotemyndigheten anmode EU-kommisjonen om å offentliggjøre informasjonen på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå.

§ 4-1.(forordninger og beslutninger om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030)

Følgende forordninger og beslutninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift:

Forordningene og beslutningene gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 4-2.(rammer for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)

Regler for tildeling av vederlagsfrie kvoter følger av rettsaktene som er gjennomført i § 4-1 og av § 4-7, § 4-7a og § 4-7b.

Fra og med perioden 2026–2030 er aktivitetene 26 til 28 i tabellen i § 1-3 første ledd berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Det gis ikke tildeling av vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon, med unntak av elektrisitet produsert fra avgass.

Tildeling til nye anlegg er i tillegg betinget av at det er tilgjengelig kvoter i den felleseuropeiske kvotereserven, jf. tildelingsforordningen artikkel 18 nr. 4.

§ 4-3.(søknad om vederlagsfrie kvoter for eksisterende anlegg)

Anleggsoperatører for eksisterende anlegg kan innen 30. mai 2024 søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 1. Søknaden skal være i tråd med kravene i tildelingsforordningen artikkel 4 nr. 2.

Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.

§ 4-4.(søknad om vederlagsfrie kvoter for nye anlegg)

Anleggsoperatør for nye anlegg kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med reglene i tildelingsforordningen artikkel 5.

Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.

§ 4-5.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg)

Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplan i henhold til tildelingsforordningen artikkel 8 nr. 4 og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon i henhold til tildelingsforordningen artikkel 15 nr. 2. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner grunnlaget for tildeling, jf. tildelingsforordningen artikkel 14 nr. 3 og nr. 4.

Klimakvotemyndigheten vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg i medhold av tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 1 på grunnlag av vedtak i første ledd og beregningsmetodene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 4-6.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)

Klimakvotemyndigheten vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg i henhold til tildelingsforordningen artikkel 18, jf. artikkel 17. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak.

Dersom anlegg på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd, er vedtak etter første ledd betinget av at anlegget får tillatelse.

§ 4-7.(beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter)

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner med prosesser som ikke tilhører sektorer som er utsatt for karbonlekkasje skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i perioden 2021–2025, deretter reduseres lineært fra 0,3 i 2026 til 0 i 2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3, jf. vedlegg V. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjon fjernvarme skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i hele perioden 2021–2030, jf. tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 3.

Dersom det fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen skal klimakvotemyndigheten anvende denne korreksjonsfaktoren ved fastsettelsen av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg. Korreksjonsfaktoren skal likevel ikke anvendes ved fastsettelse av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til anlegg hvor klimagassutslippet er under gjennomsnittet for de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene i EØS-området i en sektor eller undersektor for den aktuelle utslippsstandarden.

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner som produserer varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) i vedlegg 1, skal tildelingen i henhold til tildelingsforordningen artikkel 16 nr. 4a og artikkel 18 nr. 1 beregnes med følgende årlige reduksjonsfaktorer:

Dersom det ikke fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til el-generatorer beregnes med en lineær reduksjonsfaktor frem til 31. desember 2025. For el-generatorer skal 2013 være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 2,2 prosent per år. Med el-generator menes anlegg som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er omfattet av EUs klimakvotesystem kun fordi den har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.

§ 4-7a.(særlige beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)

Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg skal tildelingen i tillegg beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. Den lineære reduksjonsfaktoren er

§ 4-7b.(vilkår for å få full tildeling av vederlagsfrie kvoter)

Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til et anlegg skal reduseres med 20 prosent dersom anleggsoperatøren ikke har fulgt opp anbefalinger fra energirevisjonsrapport mv. i andre ledd eller har oppfylt kravene til klimanøytralitetsplan i tredje ledd.

Anleggsoperatører for anlegg som ikke regnes som små eller mellomstore bedrifter skal oppfylle kravene til energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem i henhold til vedlegg 2 og implementere anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet. Med små eller mellomstore bedrifter menes bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og som har en årlig omsetning på mindre enn 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på mindre enn 43 millioner euro. Klimakvotemyndigheten skal ta stilling til om anbefalingene er tilstrekkelig fulgt opp i tråd med tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 4. Tildelingen skal likevel ikke reduseres dersom anleggsoperatøren godtgjør for klimakvotemyndigheten at ett av unntakene i tildelingsforordningen artikkel 22a nr. 1 bokstav a til f er oppfylt.

Anleggsoperatører for anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden utslippsstandard for produkt, jf. tildelingsforordningen artikkel 2 nr. 2 og 10 nr. 2 bokstav a, og som hadde et klimagassutslipp som var høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden for produkt i 2016 og 2017, skal oppfylle vilkårene i tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 1 bokstav a og b. Anleggsoperatører for slike anlegg skal innen 1. mai 2024 utarbeide en klimanøytralitetsplan i tråd med kravene i fjerde ledd. Anleggsoperatører plikter likevel ikke å utarbeide en klimanøytralitetsplan dersom den aktuelle delinstallasjonen for produkt utgjør 20 prosent eller mindre av anleggets totale tildeling i perioden 2021–2025, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 2.

En klimanøytralitetsplan etter tredje ledd skal oppfylle kravene til form og innhold i forordning (EU) 2023/2441. Planen skal i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 3, jf. punkt 5 bokstav a i vedlegget til forordningen utarbeides slik at anlegget kan oppnå netto nullutslipp innen 2050 og ha som mål å oppnå negative utslipp etter 2050. Bruk av karbonkreditter fra utslippsreduserende tiltak som er gjennomført andre steder kan i henhold til forordning (EU) 2023/2441 artikkel 2 punkt 2 og punkt 3 ikke brukes for å oppnå målene og milepælene i klimanøytralitetsplanen. Klimakvotemyndigheten skal innen 30. september 2024 kontrollere at klimanøytralitetsplanen oppfyller disse kravene, jf. tildelingsforordningen artikkel 22b nr. 4.

§ 4-8.(opphevet)

§ 4-9.(frist for tildelingsrapportering)

Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling av vederlagsfrie kvoter skal innen 31. mars hvert år levere en verifisert tildelingsrapport til klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3. Anleggsoperatør skal ved rapportering benytte skjema som anvist av klimakvotemyndigheten.

§ 4-10.(fastsettelse av gjennomsnittlige tildelingsdata og justering av tildeling)

Klimakvotemyndigheten fastsetter for hvert anlegg årlig ett gjennomsnittlig aktivitetsnivå for hver enkelt delinstallasjon basert på aktivitetsnivået de to foregående årene, og det gjennomsnittlige nivået på parametere som benyttes ved beregning av tildeling i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 4.

Klimakvotemyndigheten vedtar en justering av tildelingen til et anlegg når de gjennomsnittlige tildelingsdataene ved anlegget utløser krav om justering i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 5 og 6.

§ 4-10a.(endring av metodeplan)

Anleggsoperatørs vesentlige endringer av metodeplan for overvåking av tildelingsdata krever godkjenning av klimakvotemyndigheten etter tildelingsforordningen artikkel 9 nr. 4. Anleggsoperatørs ikke-vesentlige endringer av metodeplan krever ikke godkjenning. Ikke-vesentlige endringer av metodeplanen skal meddeles klimakvotemyndigheten innen 31. desember samme år.

Ved endringer av metodeplan etter første ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.

§ 4-11.(utdeling av vederlagsfrie kvoter ved nedleggelse)

Dersom et anlegg nedlegges, faller retten til å få utdelt vederlagsfrie kvoter bort fra og med dagen etter nedleggelsen. Klimakvotemyndigheten skal i slike tilfeller vedta det antallet vederlagsfrie kvoter som anlegget har krav på å få utdelt i henhold til § 7-3 det aktuelle året.

§ 4-12.(omgjøring av tildeling)

Dersom vedtak om tildeling etter dette kapitlet er basert på uriktig faktisk grunnlag om aktivitetsnivå eller drift ved anlegget, kan vedtaket omgjøres. Vedtak som er basert på feil beregningsmetode kan også omgjøres.

§ 4-13.(tilbakeføring av kvoter)

Dersom en justering av tildeling etter § 4-10, nedleggelse etter § 4-11 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at anleggsoperatør har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres.

Dersom anleggsoperatøren ikke leverer tilbake overutdelte kvoter, skal tilsvarende antall kvoter trekkes fra ved senere års utdeling.

§ 4-14.(vedtak om utsatt utdeling av vederlagsfrie kvoter)

Dersom det foreligger feil i vedtak om tildeling etter dette kapitlet, kan klimakvotemyndigheten bestemme at kvotene først deles ut når vedtaket er omgjort i henhold til § 4-12.

Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 nr. 3 bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-3.

§ 6-1.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører for 2024 og 2025)

Luftfartøysoperatører som har hatt verifiserte utslipp i 2023 vil få tildelt vederlagsfrie kvoter for 2024 og 2025. Klimakvotemyndigheten treffer vedtak om tildeling av kvoter til luftfartøysoperatører administrert av Norge.

Tildelingen beregnes slik at den enkelte luftfartøysoperatør får en andel av tilgjengelige kvoter for tildeling til luftfart som er proporsjonal med deres andel av utslipp fra luftfartsaktivteter i EUs klimakvotesystem rapportert for 2023.

Luftfartøysoperatører kan få tildeling for verifiserte utslipp fra flygninger mellom lufthavner i en fjerntliggende region og lufthavner i et annet EØS-land, selv om disse flygningene først blir omfattet av EUs klimakvotesystem fra 1. januar 2024. Dersom en luftfartøysoperatør velger å rapportere slike utslipp, må de gjøre det i 2024 innen den ordinære fristen for utslippsrapportering i § 2-7. Skjema anvist av klimakvotemyndigheten skal benyttes.

§ 6-2.(forordning om tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff)

Forordning (EU) 2025/723 om beregning av tildeling for bruk av støtteberettigede flydrivstoff som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21app, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 6-3.(tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff i perioden 1. januar 2024–31. desember 2030)

Kommersielle luftfartøysoperatører kan årlig søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for sin bruk av støtteberettigede flydrivstoff på subsoniske flygninger som nevnt i § 1-4 for det foregående året i perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2031. Slik tildeling gis ikke for flygninger unntatt fra kvoteplikt i § 1-4a til § 1-4c. Operatørene søker om tildeling ved å levere utslippsrapport i henhold til § 2-7.

Et flydrivstoff er støtteberettiget dersom flydrivstoffet omfattes av en av drivstoffkategoriene i vedlegget til forordning (EU) 2025/723.

Luftfartøysoperatører kan få tildeling for 100 % av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og støtteberettigede flydrivstoff påfylt på lufthavner

For støtteberettigede flydrivstoff påfylt på andre lufthavner, kan luftfartøysoperatører få tildeling for den prosentandelen av prisforskjellen mellom fossil jetparafin og det støtteberettigede flydrivstoffet som er angitt i vedlegget til forordning (EU) 2025/723. Prisforskjellen mellom fossil jetparafin og et støtteberettiget flydrivstoff fastsettes i henhold til forordning (EU) 2025/723 artikkel 4.

Klimakvotemyndigheten treffer årlig vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med forordning (EU) 2025/723 artikkel 6. Klimakvotemyndigheten kan ved beregningen av tildeling etter denne bestemmelsen ta hensyn til eventuell støtte fra andre ordninger på nasjonalt plan.

Tildeling av vederlagsfrie kvoter for bruk av støtteberettigede flydrivstoff er betinget av at det er tilgjengelig kvoter det aktuelle året. Dersom det for et gitt år totalt i EØS søkes om tildeling i et større omfang enn det antallet kvoter som er tilgjengelig, skal tildelingen reduseres med en lik faktor for alle luftfartøysoperatørene som har søkt om tildeling.

§ 6-4.(opphevet)

§ 6-5.(opphevet)

§ 6-6.(opphevet)

§ 6-7.(opphevet)

§ 7-1.(gjennomføring av registerforordningen)

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

Forordningene i første ledd omtales samlet som «registerforordningen».

§ 7-2.(generelle bestemmelser om kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)

Enhver fysisk eller juridisk person kan søke om å åpne konto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 3 (3) og forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 3 (1). Den som ønsker å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter må benytte de søknadsskjemaer som registermyndigheten gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre registermyndigheten har godtatt annen ID.

Når søkeren har oppfylt vilkårene i registerforordningen og denne forskriften, kan registermyndigheten fatte vedtak om å opprette konto og gi kontorepresentanter tilgang til konto i Det norske registeret for klimakvoter. Driftskonto for anlegg og luftfartøysoperatør kan bare opprettes når det er gitt tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd for et anlegg eller når overvåkingsplan til en luftfartøysoperatør er godkjent, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 14 og 15.

Driftskontoer skal være knyttet til, og følge anlegget ved eierskifte, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 22 (5).

Kontohaver og dens kontorepresentanter plikter løpende å følge de tiltak for sikker pålogging som er angitt på registermyndighetens nettside.

§ 7-2a.(særskilte vilkår for åpning og disponering av konto)

Virksomheter og privatpersoner som søker om å åpne konto må ha minst én av de oppnevnte kontorepresentantene for en konto bosatt i Norge. Dette kravet gjelder ikke for driftskonto for luftfartøysoperatører, skipsoperatører eller brenselsoperatører. Virksomheter som ønsker å søke om handels- eller personkonto må ha registrert organisasjonsnummer i Norge.

Krav til opplysninger i søknad knyttet til kontorepresentanter følger av artikkel 21 (2) i forordning (EU) 2019/1122 og artikkel 24 (2) i forordning (EU) nr. 389/2013. For slike søknader gjelder ikke kravet om legalisering av kopier i forordning (EU) 2019/1122 vedlegg VIII punkt 7 andre setning for dokumenter nevnt i forordning (EU) 2019/1122 vedlegg VIII punkt 3, 4 og 5 dersom dokumentene er utstedt i EØS-området.

Den som ønsker å disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, og den som gir fullmakt til disponering av handelskonto, personkonto og auksjonsleveringskonto, skal levere ordinær politiattest til registermyndigheten.

Virksomheter som søker om å åpne en handelskonto og personkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal levere årsrapport godkjent av revisor til registermyndigheten. Selskaper som er unntatt revisjonsplikt skal levere regnskapstall som er godkjent av selskapets styre. Nyetablerte selskaper som ikke har årsrapport skal levere midlertidige regnskapstall godkjent av selskapets styre.

§ 7-3.(utdeling av vederlagsfrie kvoter)

Registermyndigheten deler hvert år innen den 30. juni ut det antallet kvoter som anlegg eller luftfartøysoperatør er berettiget til etter vedtak i medhold av denne forskriften, med mindre klimakvotemyndigheten har vedtatt at utdelingen skal utsettes i medhold av § 4-14.

Dersom en anleggsoperatør suspenderer driften til et anlegg og det ikke er avklart om anlegget skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.

§ 7-4.(pålegg om opplysninger og dokumentasjon)

Etter pålegg fra registermyndigheten plikter kontohavere og kontorepresentanter uten hinder av taushetsplikt å gi registermyndigheten opplysninger og dokumentasjonen som er nødvendig for å gjennomføre oppgavene som nevnt i registerforordningen.

§ 7-5.(suspensjon og stenging av konto)

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 30 og i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 34, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-2 siste ledd.

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artiklene 24 til 28, og i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 33, herunder når kontohaver har gitt beskjed om at kontoen skal stenges, eller ved konkurs. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal registermyndigheten foreta de tiltak som er angitt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 29.

§ 7-5a.(suspensjon av tilgang til klimakvoter ved mistanke om straffbare forhold)

Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 66 og forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 97.

§ 7-6.(offentlige myndigheters tilgang til opplysninger fra registeret)

Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.

§ 7-7.(bruk av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til anlegg og luftfartøysoperatører til oppgjør for kvoteplikten)

Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

Anleggsoperatører kan i perioden fram til 31. desember 2020 ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten. Fra 1. januar 2021 kan anleggsoperatører levere både kvoter som er utstedt til anleggsoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.

Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til anleggsoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-8.(gyldighet av klimakvoter)

Kvoter som utstedes i henhold til EUs klimakvoteregelverk etter 2013 er gyldige på ubestemt tid. Kvoter utstedt etter 1. januar 2021 kan ikke brukes til oppgjør i tidligere kvotehandelsperioder.

§ 7-9.(bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land innenfor EØS i forbindelse med utslippsreduksjoner fra og med 2013 til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020)

Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 24a om utslippsreduserende prosjekter innenfor EØS, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-10.(bruk av kvoter utstedt av andre land utenfor EØS til oppgjør for kvoteplikten)

Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-11.(veksling av utslippsenheter fra prosjektbaserte Kyoto-mekanismer i kvoter som er gyldige fra 2013)

Den kvotepliktige kan i perioden 2013–2020 veksle følgende typer utslippsenheter inn i kvoter som er gyldige for bruk i EUs kvotesystem etter 2013:

Vekslingsretten er oppad begrenset til det antall utslippsenheter den kvotepliktige har rett til å levere til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020.

§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)

For anleggsoperatører som driver anlegg med aktiviteter i henhold til § 1-3, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av virksomhetens samlede utslipp i samme periode.

Forordning (EU) 1123/2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alh, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 7-13.(bruk av andre prosjektbaserte utslippsenheter)

Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-14.(kvalitative begrensninger på bruk av utslippsenheter i perioden 2013–2020)

Det kan vedtas egne kriterier som må være oppfylt for utslippsenheter som skal kunne brukes til oppgjør for kvoteplikten i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF).

Forordning (EU) 550/2011 om fastsettelse av visse begrensninger for bruk av godskrevne internasjonale utslippsenheter fra prosjekter som omfatter industrigasser, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ale, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N2O fra produksjon av adipinsyre.

Ved oppnådd enighet om en internasjonal klimaavtale, kan utslippsenheter fra prosjekter i land utenfor EØS som ikke har ratifisert avtalen ikke brukes til oppgjør for kvoteplikten.

§ 7-15.(adgang til overføring av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første til andre forpliktelsesperiode)

Adgangen til å overføre utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i det norske registeret for klimakvoter er begrenset til 2,5 prosent av Norges tildelte mengde utslippsenheter (AAU) for første forpliktelsesperiode for hver av de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene (CER og ERU).

Dersom antallet CER eller ERU i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2008–2012) overstiger grensen på 2,5 prosent, skal adgangen til å overføre utslippsenheter (CER og ERU) til andre forpliktelsesperiode (2013–2020) fordeles på følgende måte:

Registermyndigheten treffer vedtak om antallet utslippsenheter (CER og ERU) den enkelte private kontohaver kan overføre til andre forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen.

Eventuelle gjenværende utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første forpliktelsesperiode vil bli slettet etter at overføringen til andre forpliktelsesperiode er gjennomført.

§ 7-16.(helligdager i Det norske registeret for klimakvoter)

Ved nasjonale helligdager er Det norske registeret for klimakvoter stengt.

§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)

Forordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21ala, gjelder som forskrift, med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen gjelder med endringene som følger av

§ 9-1.(generelle bestemmelser om gebyrene)

I samsvar med § 9-2 til § 9-7 skal det betales gebyr til statskassen for klimakvotemyndighetens og registermyndighetens saksbehandling og kontroll i forbindelse med utslippsrapportering, kontoer i Det norske registeret for klimakvoter og tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. For arbeid med tillatelser etter forurensingsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39.

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige klimakvotemyndighetens og registermyndighetens kostnader ved saksbehandlingen, eller kontrollen.

Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle, med mindre annet er fastsatt i denne forskriften. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7, skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.

Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7.

Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at operatøren har mottatt faktura fra klimakvotemyndigheten eller registermyndigheten.

§ 9-2.(gebyr for kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)

For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter etter klimakvoteloven § 15, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter fra brenselsoperatører etter § 2-7 andre ledd, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

§ 9-3.(gebyr for godkjenning av overvåkingsplaner)

For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører, skipsoperatører, brenselsoperatører og avfallsforbrenningsanlegg som nevnt i § 1-3a andre ledd og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

§ 9-4.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon og søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk)

For behandling av søknad om forenklet verifikasjon etter § 2-5 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

For behandling av søknad om virtuelt verifikasjonsbesøk etter forordning (EU) 2018/2067 artikkel 34a som gjennomført i § 2-2 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

§ 9-5.(gebyr for saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)

For saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter i henhold til bestemmelsene i kapittel 4 og 6 skal det betales gebyr etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.

Utdeling av kvoter forutsetter at gebyr for vedtak om grunnlag for tildeling for eksisterende anlegg eller gebyr for vedtak om tildeling for nye anlegg og luftfartøysoperatører, er betalt.

§ 9-6.(gebyr for konto i Det norske registeret for klimakvoter)

For behandling av søknad om opprettelse av personkonto, auksjoneringskonto, driftskonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriftens § 39-4.

For hvert kalenderår etter opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriften § 39-4 for å inneha konto i registeret.

Registermyndigheten kan vedta en høyere sats i det enkelte tilfellet dersom ressursbruken tilsier det.

§ 9-7.(gebyr for tilsyn)

Ved tilsyn med at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriftens § 39-7 eller § 39-8.

§ 9-8.(unntak fra gebyr)

Når særlige grunner foreligger kan klimakvotemyndigheten og registermyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 9-2 til § 9-7.

§ 10-1.(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikt til å overføre kvoter til oppgjør)

Klimakvotemyndigheten kan, dersom en skipsoperatør har misligholdt sine forpliktelser i henhold til klimakvotelovens § 12 de to foregående rapporteringsårene:

Klimakvotemyndigheten skal, dersom et EØS-land har truffet vedtak om bortvisning eller tilbakehold for et skip under skipsoperatørens ansvar for brudd på plikten til å overføre kvoter til oppgjør:

§ 10-1a.(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikten til å overvåke og rapportere)

For brudd på overvåking- og rapporteringsforpliktelser gjelder regler om tvangstiltak som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 20 (3).

§ 10-2.(internkontroll)

Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for luftfartøysoperatører.

§ 10-3.(meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)

Anleggsoperatører, luftfartøysoperatører, skipsoperatører og brenselsoperatører skal gi melding til klimakvotemyndigheten dersom den aktiviteten som omfattes av EUs klimakvotesystem besluttes nedlagt.

§ 10-4.(opphevet)

§ 10-5.(opphevet)

§ 10-6.(opphevet)

§ 11-1.(internasjonale luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA)

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for utslipp av karbondioksid (CO₂) fra fly i forbindelse med flygninger mellom lufthavner i to land, utført av luftfartøysoperatører som

Definisjonene i § 1-2 bokstav j (definisjon av flygning) og bokstav l (definisjon av lufthavn) gjelder.

Utslipp fra følgende flygninger skal ikke omfattes av dette kapittelet:

§ 11-2.(forordning om overvåkning, rapportering og verifikasjon)

Forordning (EU) 2025/927 om overvåking, rapportering og verifisering av utslipp fra luftfart under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21apm, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 11-3.(forordninger med liste over land som EU anser at deltar i CORSIA)

Følgende forordninger inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX gjelder som forskrift med tilpasningene som følger av vedlegg XX kap. III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:

§ 11-3a.(forordning om beregning av kompensasjonsplikt)

Forordning (EU) 2024/1879 om beregning av kompensasjonskrav under CORSIA, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alw, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 11-4.(plikt til å kompensere for utslipp av CO₂)

For perioden 2024 til 2026 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO₂- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger 85 prosent av utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019. Innen 30. november hvert år skal den administrerende myndigheten vedta om en luftfartøysoperatør har kompensasjonsplikt for det foregående året.

En luftfartøysoperatør skal ikke kompensere for flygninger som det skal leveres kvoter for under EUs klimakvotesystem.

Nye luftfartøysoperatører får først kompensasjonsplikt når ett av vilkårene i forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 4 er oppfylt.

§ 11-5.(beregning av kompensasjonsplikten)

I år hvor luftfartøysoperatører har kompensasjonsplikt etter § 11-4, skal den administrerende myndigheten samtidig vedta hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det foregående året etter regelen i andre ledd.

Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO₂-utslipp fra følgende flygninger, i henhold til forordning (EU) 2024/1879 artikkel 3 nr. 3:

Med oversjøiske land og territorier tilknyttet EU menes landene eller territoriene Grønland, Aruba, Bonaire, Curaçao, Saba, Sint Eustatius, Sint Maarten, Fransk Polynesia, De franske besittelser i de sørlige og antarktiske områder, Ny Caledonia, Saint-Barthélemy, Saint Pierre og Miquelon, og Wallis og Futuna.

Innen 30. november 2027 skal den administrerende myndigheten i tråd med forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 vedta luftfartøysoperatørens samlede kompensasjonsplikt for årene 2024 til 2026.

§ 11-6.(oppfyllelse av kompensasjonsplikten og frist for sletting av utslippsenheter)

Luftfartøysoperatører skal kompensere for sine utslipp ved å kjøpe og slette utslippsenheter gjennom godkjente ordninger. Hver utslippsenhet representerer utslipp av ett tonn CO₂.

Luftfartøysoperatører skal innen 31. januar 2028 slette utslippsenheter i tråd med vedtaket til den administrerende myndigheten etter § 11-5 tredje ledd for årene 2024 til 2026.

Dersom omfanget av kompensasjonsplikten etter § 11-5 tredje ledd er mindre enn 3 000 tonn CO₂, kan luftfartøysoperatøren be den administrerende myndigheten om å ikke få kompensasjonsplikt for den aktuelle perioden, jf. forordning (EU) 2024/1879 artikkel 4 nr. 4.

Luftfartøysoperatører skal innen 30. april 2028 levere inn en verifisert rapport for slettede utslippsenheter til den administrerende myndigheten for årene 2024 til 2026, jf. forordning (EU) 2025/927 artikkel 7.

§ 11-7.(luftfartøysoperatører under norsk administrasjon)

Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-1 første ledd gjelder.

Norge er i tillegg administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i § 1A-1 første ledd:

Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.

§ 11-8.(luftfartøysoperatørers rett til å anmode om aggregering av utslippsinformasjon)

Regelen om at luftfartøysoperatører kan anmode den administrerende myndigheten om at informasjonen i § 2-9 første ledd skal publiseres på et høyere aggregert nivå enn på luftfartøysoperatørnivå i § 2-9 gjelder.

§ 11A-1.(virkeområde)

Følgende aktiviteter og klimagasser omfattes av dette kapitlet:

Første ledd gjelder likevel ikke utslipp fra fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip, krigsskip, forsvarets logistikk- og støttefartøy, treskip av primitiv konstruksjon, skip som ikke drives frem med mekaniske midler, og statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.

§ 11A-2.(krav til overvåking og rapportering)

Følgende bestemmelser om overvåking og rapportering gjelder for de som omfattes av dette kapittelet:

For kontroll og saksbehandling av utslippsrapport i henhold til § 2-1a gjelder § 9-2.

§ 11A-3.(tvangstiltak)

Ved brudd på forpliktelsen til å overvåke og rapportere i henhold til § 2-1a, gjelder regelen for tvangstiltak i § 10-1a.

§ 11A-4.(skipsoperatører under norsk administrasjon)

Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-2 gjelder.

§ 12-1.(Innovasjonsfondet)

Forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alk, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med endringene som følger av forordning (EU) 2021/1204 og forordning (EU) 2023/2537, og med tilpasningene som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 13-1.(myndighet etter loven)

Myndighet i henhold til klimakvoteloven og denne forskrift er:

§ 13-2.(unntak)

Klimakvotemyndigheten eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.

§ 13-3.(klage)

Vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Vedtak truffet av Norsk Akkreditering i medhold av forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072, kan påklages etter EØS-vareloven § 3.