I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
Kvoteplikten gjelder utslipp av klimagasser som nevnt i tabellen under, i forbindelse med:
Aktiviteter
Kvotepliktige utslipp
1
forbrenning av brensler i virksomheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW (kvoteplikten gjelder likevel ikke forbrenning av brensler i anlegg for forbrenning av farlig og kommunalt avfall)
Karbondioksid (CO2 )
2
raffinering av mineralolje
Karbondioksid (CO2 )
3
produksjon av koks
Karbondioksid (CO2 )
4
røsting og sintring av metallholdig malm (herunder sulfidholdig malm), inkludert pelletisering
Karbondioksid (CO2 )
5
produksjon av støpejern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time
Karbondioksid (CO2 )
6
produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW
Karbondioksid (CO2 )
7
produksjon av primær aluminium
Karbondioksid (CO2 ) og perfluorkarboner (PFK)
8
produksjon av sekundær aluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW
Karbondioksid (CO2 )
9
produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling og støping i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MW
Karbondioksid (CO2 )
10
produksjon av sementklinker i rotèrovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn eller i andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
11
produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt i roterovner eller i andre ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
12
produksjon av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
13
produksjon av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
14
produksjon av mineralull til isolasjonsmateriale ved bruk av glass, stein eller slagg med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
15
tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW
Karbondioksid (CO2 )
16
produksjon av masse fra trevirke eller andre fibermaterialer
Karbondioksid (CO2 )
17
produksjon av papir eller kartong med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
18
produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW
Karbondioksid (CO2 )
19
produksjon av salpetersyre
Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2 O)
20
produksjon av adipinsyre
Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2 O)
21
produksjon av glyoksal og glyoksylsyre
Karbondioksid (CO2 ) og lystgass (N2 O)
22
produksjon av ammoniakk
Karbondioksid (CO2 )
23
produksjon av organiske kjemikalier ved krakking, reformering, oksidasjon eller ved lignende prosesser med en produksjonskapasitet som overstiger 100 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
24
produksjon av hydrogen (H2 ) og syntesegass ved reformering eller delvis oksidasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 25 tonn pr. døgn
Karbondioksid (CO2 )
25
produksjon av natriumkarbonat (Na2 CO3 ) og natriumbikarbonat (NaHCO3 )
Karbondioksid (CO2 )
26
fangst av klimagasser fra kvotepliktige virksomheter som skal transporteres og lagres i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter
Karbondioksid (CO2 )
27
transport av klimagasser i rørledninger for lagring i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter
Karbondioksid (CO2 )
28
lagring av klimagasser i en geologisk formasjon godkjent av kompetente myndigheter
Karbondioksid (CO2 )
Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser. Dersom kun deler av en virksomhet benyttes til de nevnte formålene, vil utslippene fra disse delene av virksomheten ikke være kvotepliktige.
Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som kun benytter biomasse.
Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for alle enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense hvor enhetene ligger på samme sted og står i nær driftsmessig sammenheng. Enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense, men som ikke ligger på samme sted, kan vurderes samlet der disse står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.
Forbrenningsenheter med innfyrt termisk effekt under 3 MW og forbrenningsenheter som kun benytter biomasse skal ikke regnes med ved vurdering av om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter som kun benytter biomasse omfatter i denne sammenheng også forbrenningsenheter som kun benytter fossilt brensel ved opp- eller nedkjøring av anlegget.
Dersom en kapasitetsgrense er oversteget, skal CO2 -utslipp fra alle forbrenningsenheter som er i nær driftsmessig sammenheng med enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd og som befinner seg på samme sted som disse, omfattes av kvoteplikten. CO2 -utslipp fra forbrenningsenheter som ikke befinner seg på samme sted som enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd skal omfattes av kvoteplikten dersom enhetene står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.
§ 1-3.(søknadsfrist for tillatelse til kvotepliktige utslipp)
Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette en frist for innlevering av søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd.
Den kvotepliktige virksomheten skal benytte søknadsskjema som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
EU-kommisjonen fastsetter det samlete antall kvoter som gjøres tilgjengelig for stasjonære industrivirksomheter i perioden 2013–2020.
§ 3-2.(virksomheter som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Kvotepliktige virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter i henhold til bestemmelsene i dette kapittelet. El-produksjon og aktiviteter nevnt i § 1-1 første ledd, nr. 26–28, skal ikke tildeles vederlagsfrie kvoter.
§ 3-3.(definisjoner)
1)
eksisterende virksomhet:
a)
virksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, og har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd før dette tidspunktet, eller
b)
virksomhet som
1.
har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, og
2.
har fått tillatelse etter forurensningsloven § 11 første ledd før 30. juni 2011 eller er regulert i forskrift gitt i medhold av forurensningsloven § 9.
2)
ny virksomhet:
a)
virksomhet som starter aktivitet nevnt i § 1-1 etter 30. juni, eller
b)
virksomhet som har utført aktivitet nevnt i § 1-1 siden før 30. juni 2011, men som har oppstart av normal drift etter dette tidspunktet.
3)
delinstallasjon med utslippsstandard for produkt: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av et produkt som det er fastsatt utslippsstandard for i vedlegg 10.
4)
delinstallasjon med utslippsstandard for varme: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av målbar varme og/eller import av målbar varme fra en annen kvotepliktig virksomhet eller enhet når varmen:
a)
forbrukes i virksomheten til produksjon av produkter, til mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, eller
b)
eksporteres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, unntatt når varmen benyttes til produksjon av elektrisitet.
5)
målbar varme: netto strøm av varme transportert i rør eller kanaler ved bruk av et varmeoverførende medium som for eksempel damp, varm luft, vann, olje, flytende metaller og salter, der en varmemåler er eller kunne vært installert.
6)
delinstallasjon med utslippsstandard for brensel: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av ikke målbar varme fra forbrenning i forbindelse med produksjon av produkter, produksjon av mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, inkludert sikkerhetsfakling.
7)
delinstallasjon med prosessutslipp: en delinstallasjon som har
a)
utslipp av andre kvotepliktige klimagasser enn CO2 som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, gitt i vedlegg 10, eller
b)
CO2 -utslipp som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt gitt i vedlegg 10, fra en eller flere av følgende aktiviteter:
1.
kjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metallforbindelser i malm, konsentrater eller sekundære materialer, eller
2.
fjerning av urenheter i metaller og metallforbindelser, eller
3.
spalting av karbonater, unntatt ved røykgassrensing, eller
4.
kjemiske synteser der karbonholdig materiale inngår i reaksjonen og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme, eller
5.
bruk av karbonholdige tilsetningsstoffer eller råmaterialer og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme, eller
6.
kjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metalloksider eller ikke-metall oksider, som for eksempel kvarts eller fosfater, eller
c)
CO2 -utslipp som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippstandard produkt gitt i vedlegg 10, hvor
1.
CO2 -utslippet stammer fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon som stammer fra en eller flere av aktivitetene angitt i punkt b) over, og,
2.
hensikten er å produsere målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet, forutsatt at CO2 -utslipp fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon fratrekkes utslippet fra forbrenning av en mengde naturgass lik det teknisk utnyttbare energiinnholdet i det ufullstendige oksiderte karbonet.
8)
delinstallasjon som er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje: delinstallasjon som er knyttet til en sektor som er opplistet i vedlegg 15.
9)
historisk aktivitetsnivå: medianen av årlig aktivitetsnivå i basisperioden angitt i den enhet som gjelder for den relevante delinstallasjon slik det fremgår av vedlegg 12.
10)
basisperiode: perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2008, eller fra 1. januar 2009 til 31. desember 2010, dersom det historiske aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere.
11)
opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjoner ved eksisterende virksomheter: Opprinnelig installert kapasitet er gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer mellom 2005 og 2008, multiplisert med 12. For virksomheter med kapasitetsendring før 30. juni 2011 er opprinnelig installert kapasitet gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivietsnivåer mellom 2005 og dato for oppstart av endret drift. Ved eventuelle etterfølgende kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten betraktes som opprinnelig installert kapasitet.
For virksomheter med drift i mindre enn to år i basisperioden er opprinnelig installert kapasitet gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer mellom dato for oppstart av normal drift og 30. september 2011.
Dersom det ikke er mulig å benytte metoden nevnt over, skal opprinnelig installert kapasitet bestemmes ved at Klima- og forurensningsdirektoratet gjennomfører eksperimentell verifikasjon av delinstallasjonens kapasitet.
12)
opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjoner ved nye virksomheter: kapasitet fastsatt som gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer i 90-dagers perioden etter oppstart av normal drift, multiplisert med 12.
13)
vesentlig kapasitetsendring: vesentlig økning eller reduksjon av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon der det
a)
er foretatt en eller flere identifiserbare fysiske endringer knyttet til teknisk konfigurasjon og funksjon ut over kun erstatning av eksisterende produksjonsutstyr, og
b)
delinstallasjonen har en kapasitet som er minst 10 % høyere eller lavere enn den opprinnelige kapasiteten til delinstallasjonen før endringen(e), eller
c)
delinstallasjonen har et høyere eller lavere aktivitetsnivå etter endringen(e) som gir over 50 000 kvoter mer eller mindre i tildeling pr. år og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen før endringen(e).
14)
ny installert kapasitet for delinstallasjon ved eksisterende virksomheter: kapasitet fastsatt som gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste aktivitetsnivåer fra de seks første månedene etter oppstart av endret drift, multiplisert med 12.
15)
faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF): en faktor som beregnes ved å ta gjennomsnittet av aktivitetsnivåene for alle hele kalenderår før den relevante fysiske endringen som førte til en vesentlig kapasitetsendring, dividert på opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjonen.
16)
oppstart av normal drift: første dag i en sammenhengende 90-dagers periode når en delinstallasjon i virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For virksomheter innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av normal drift være første dag i en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser der en delinstallasjon i virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for.
17)
oppstart av endret drift: første dag i en sammenhengende 90-dagers periode, der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For delinstallasjoner innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av endret drift være første dag i en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser, der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for.
18)
sikkerhetsfakling: fakling skal anses som sikkerhetsfakling dersom:
a)
faklingen er nødvendig i henhold til relevante sikkerhetsbestemmelser håndhevet av sikkerhetsmyndighetene, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet, og
b)
faklingen skjer i en forbrenningsenhet som er åpen for atmosfæriske forstyrrelser, og
c)
mengden gass som fakles er svært varierende, herunder ikke-kontinuerlig fakling i forbindelse med vedlikehold, eller betydelig variasjon i gassmengde fra dag til dag som følge av unormal drift.
19)
el-generator: virksomhet som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er kvotepliktige kun fordi de har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.
20)
lineær reduksjonsfaktor: en faktor for reduksjon i tildelingen som skal benyttes ved beregning av årlig tildeling til el-generatorer og nye virksomheter. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 1,74 % pr. år med 2013 som referanseår.
§ 3-4.(inndeling av virksomheten i delinstallasjoner)
Den kvotepliktige skal dele inn virksomheten i en eller flere av følgende delinstallasjoner:
a)
Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt
b)
Delinstallasjon med utslippsstandard for varme
c)
Delinstallasjon med utslippstandard for brensel
d)
Delinstallasjon med prosessutslipp.
Inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp skal ikke dekkes av mer enn én delinstallasjon. Hver delinstallasjon kan kun få tildeling etter én av tildelingsmetodene som nevnt i § 3-9 til § 3-12 eller § 3-18 til § 3-21.
Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav a, skal det være én delinstallasjon pr. utslippstandard for produkt.
Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav b til og med d, skal det som hovedregel være én delinstallasjon for tildeling på grunnlag av henholdsvis varme, brensel og/eller prosessutslipp.
Fjerde ledd gjelder likevel ikke dersom en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til og med d er tilknyttet både sektor utsatt for karbonlekkasje og sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje. Virksomheten skal da dele denne delinstallasjonen i to, slik at de delene av delinstallasjonen som er knyttet til en sektor utsatt for karbonlekkasje skilles ut i en separat delinstallasjon.
I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet anses å være tilknyttet sektor som er utsatt for karbonlekkasje.
I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet regnes for å være tilknyttet sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje.
§ 3-5.(prinsipper for tildeling)
Tildeling av kvoter skal beregnes på grunnlag av utslippsstandard for produkt.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, og delinstallasjonene inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for varme, slik det fremgår av § 3-10 og § 3-19.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippstandard for produkt, og delinstallasjonene ikke inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for brensel, slik det fremgår av § 3-11 og § 3-20.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, varme eller brensel, skal tildelingen beregnes på grunnlag av prosessutslipp, slik det fremgår av § 3-12 og § 3-21.
§ 3-6.(tildelingsvedtaket)
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til en virksomhet i perioden 2013–2020 i henhold til § 3-9 til § 3-14, og vedtak om tildeling fra kvotereserven i henhold til § 3-17 til § 3-23.
Dersom virksomheten har en vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-25. Dersom virksomheten blir delvis nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-26. Dersom virksomheten blir nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-27.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan omgjøres på bakgrunn av EFTAs overvåkningsorgan sin vurdering av vedtaket. Vedtak som nevnt i første ledd kan også omgjøres på bakgrunn av fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor i henhold til direktiv 2003/87/EF artikkel 10a nr. 5, som innlemmet i EØS-avtalen. Omgjøring på grunnlag av korreksjonsfaktoren som nevnt i forrige punktum kan ikke påklages.
Dersom virksomheten på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd for perioden 2013 til 2020, er tildelingsvedtaket betinget av at virksomheten får innvilget søknad om slik tillatelse.
§ 3-7.(informasjon om planlagte og gjennomførte endringer ved virksomheten)
Virksomheten skal sende all relevant informasjon om enhver planlagt endring i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift ved virksomheten og informasjon om gjennomføring av slike endringer til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 31. desember hvert år.
Delkapittel 3.2. Tildeling til eksisterende virksomheter
§ 3-8.(søknad om vederlagsfrie kvoter, krav til søknadens innhold)
Virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter må sende inn søknad om dette innen nærmere angitt frist fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Søknaden skal inneholde opplysninger som kreves i henhold til vedlegg 20 og søknadsskjema utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Virksomheten skal også legge ved en underlagsrapport som utdyper opplysningene gitt i søknaden.
Virksomheter med delinstallasjoner som har hatt vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar 2005–30. juni 2011, skal levere informasjon om den nye installerte kapasiteten, og opplysninger om den opprinnelige installerte kapasiteten før kapasitetsendringene ble gjennomført.
Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal virksomheten utarbeide en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse som skal benyttes ved beregning av det historiske aktivitetsnivået. Virksomheten skal gi en begrunnelse for bruk av faktoren som er anvendt i beregningene. Begrunnelsen skal inneholde informasjon om virksomhetens antatte normale driftssituasjon, vedlikehold, vanlig produksjonssyklus, teknikker som er energi- og klimagasseffektive, og om hva som anses som typisk kapasitetsutnyttelse i sektoren.
Dersom Klima- og forurensningsdirektoratet finner at virksomhetens grunnlag for bruk av faktoren nevnt i fjerde ledd ikke er tilstrekkelig begrunnet, skal Klif fastsette en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse ved behandling av virksomhetenes søknad om tildeling.
Dersom virksomheten har manglende eller ufullstendige data, skal konservative estimater legges til grunn i søknaden.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 20 dersom dette er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter skal tildeles virksomheten.
Virksomheten skal benytte søknadsskjema og mal for underlagsrapport som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 3-9.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for produkt)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet gitt i vedlegg 10 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12. Det historiske aktivitetsnivået for raffinering, dampkrakking og produksjon av kalk, dolime, aromater, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal bestemmes ved en alternativ metode gitt i vedlegg 13.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM), skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produksjon av høyverdige kjemikalier ved dampkrakking, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
Beregning av årlig tildeling av kvoter ved import av målbar varme til delinstallasjon for produkt skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.
§ 3-10.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for varme)
For delinstallasjoner som er omfattet av en utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
Det skal ikke tildeles kvoter for varme produsert av en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.
Beregning av årlig tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
For delinstallasjoner som mottar målbar varme fra delinstallasjoner som er omfattet av utslippsstandard for salpetersyre, skal tildelingen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer forbrukt mengde varme fra denne delinstallasjonen. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra median av forbrukt mengde målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.
Dersom målbar varme overføres til private husholdninger, og den beregnede tildelingen i 2013 for den overførte varmen er lavere enn medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar 2005–31.desember 2008, skal tildelingen for 2013 være lik medianen av de årlige utslippene fra produksjon av den overførte varmen. For hvert av årene i perioden 2014–2020, skal tildelingen for målbar varme som overføres til private husholdninger være den største av følgende to verdier:
a)
beregnet tildeling for den overførte varmen i samsvar med første ledd, og
b)
en prosentsats av medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar 2005–31. desember 2008. Prosentsatsen skal være 90 % for 2014 og skal reduseres med 10 % for hvert etterfølgende år ned til 30 % i 2020.
§ 3-11.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for brensel)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
Det historiske aktivitetsnivået skal inkludere sikkerhetsfakling. Det skal ikke tildeles kvoter for annen fakling enn sikkerhetsfakling.
Ved beregning av årlig tildeling for sikkerhetsfakling, skal både gassen som fakles, gass som benyttes for å holde fakkelen tent, og gass som er nødvendig for forbrenningen inkluderes.
§ 3-12.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med prosessutslipp)
For delinstallasjoner med prosessutslipp, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere det historiske aktivitetsnivået med 0,97. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
Ytterligere regler for beregning av tildeling av kvoter for en delinstallasjon med prosessutslipp fremgår av vedlegg 18.
§ 3-13.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)
Årlig tildeling til tildelingsberettigete delinstallasjoner som ikke er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal reduseres fra 80 % i 2013 til 30 % i 2020, ved at den beregnede årlige tildelingen multipliseres med følgende årsbestemte reduksjonsfaktorer:
År
Faktor
2013
0,8000
2014
0,7286
2015
0,6571
2016
0,5857
2017
0,5143
2018
0,4429
2019
0,3714
2020
0,3000
Årlig tildeling til delinstallasjoner som er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal ikke reduseres ved bruk av reduksjonsfaktorene nevnt i første ledd. Beregning av årlig tildeling til slike delinstallasjoner skal multipliseres med en faktor på 1.
§ 3-14.(beregning av total årlig tildeling til en virksomhet)
Total årlig tildeling til en virksomhet skal tilsvare summen av tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-9 til § 3-13.
Dersom en virksomhet har en eller flere delinstallasjoner som produserer masse, herunder kortfiber sulfatmasse, langfiber sulfatmasse, termomekanisk og mekanisk masse, sulfittmasse eller andre massetyper som det ikke er gitt utslippsstandarder for i vedlegg 10 og overfører målbar varme til andre delinstallasjoner ved den kvotepliktige virksomheten, skal det kun tildeles på grunnlag av masse som selges på markedet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av masse som går til papirproduksjon ved den samme virksomheten. Delinstallasjoner som produserer de ovenfor nevnte massetypene eller papir skal ikke tildeles kvoter for forbrukt varme.
Ved beregning av tildeling av kvoter til en virksomhet, skal utslipp ikke telles mer enn én gang. Tildelingen skal ikke være negativ. I tilfeller der et mellomprodukt produseres i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt og overføres til en annen virksomhet, skal utslipp telles kun én gang for begge virksomhetene.
Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av totalt antall kvoter som tildeles en virksomhet multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal den totale årlige tildelingen beregnes ved å multiplisere de årlige tildelingsberegningene gjort i henhold til § 3-9 til § 3-13 med den lineære reduksjonsfaktoren.
Delkapittel 3.3. Tildeling fra kvotereserven til nye virksomheter og eksisterende virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011
§ 3-15.(virksomheter som kan være berettiget til kvoter fra kvotereserven)
Nye virksomheter eller virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 kan søke om vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve for stasjonære industrivirksomheter.
§ 3-16.(søknad om vederlagsfrie kvoter, søknadsfrist, krav til søknadens innhold)
Nye virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av normal drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for nye virksomheter krever at tidspunkt for oppstart av normal drift og opprinnelig installert kapasitet er fastsatt.
Virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av endret drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 krever at tidspunkt for oppstart av endret drift og ny installert kapasitet er fastsatt.
Krav til søknadens innhold er gitt i vedlegg 21. Klima- og forurensningsdirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 21.
Virksomheten skal bruke søknadsskjema og mal for underlagsrapport som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 3-17.(særlig om beregning av tildeling for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011)
For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 tildeles vederlagsfrie kvoter kun for den økte kapasiteten. Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den økte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene.
Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsøkning skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.
§ 3-18.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet, gitt i vedlegg 10, med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-9 tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
§ 3-19.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for varme)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-10 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
§ 3-20.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-21.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med prosessutslipp)
For delinstallasjoner med prosessutslipp skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere aktivitetsnivået med 0,97. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-22.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)
§ 3-13 gjelder tilsvarende for beregning av tildeling til nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011.
§ 3-23.(særlig om tildeling av vederlagsfrie kvoter for kvotepliktige utslipp fra nye virksomheter før oppstart av normal drift)
Nye virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter for dokumenterte og verifiserte kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift. Tildelingen beregnes ved å multiplisere kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift med faktoren gitt i § 3-13.
§ 3-24.(beregning av total årlig tildeling)
Total årlig tildeling til nye virksomheter skal tilsvare summen av tildelingene til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-18 til § 3-23 Tildeling for kvotepliktige utslipp i henhold til § 3-23 legges til i beregningen.
For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal økningen i total årlig tildeling, som følge av kapasitetsøkningen, tilsvare summen av økt tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsøkningen, beregnet i henhold til § 3-17 til § 3-22.
Tildelingen til en ny virksomhet eller en virksomhet med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal multipliseres med den lineære reduksjonsfaktoren.
Delkapittel 3.4. Reduksjon i tildeling som følge av nedleggelse, delvis nedleggelse av virksomheten, eller vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011
§ 3-25.(reduksjon i tildeling ved vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011)
For virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal tildelingen reduseres tilsvarende kapasitetsreduksjonen. Redusert årlig tildeling for hver delinstallasjon skal beregnes etter den metodikk som fremgår av § 3-18 til § 3-22.
Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den reduserte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene. Virksomheten skal fastsette redusert kapasitet og ny installert kapasitet etter kapasitetsreduksjonen.
Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsreduksjon skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.
Reduksjonen i total årlig tildeling skal tilsvare summen av redusert tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsreduksjonen, beregnet etter første ledd.
Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av total årlig tildeling multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal total årlig tildeling beregnes ved å multiplisere med den lineære reduksjonsfaktoren.
Tildelingen til en virksomhet med vesentlig kapasitetsreduksjon reduseres fra og med året etter den vesentlige kapasitetsreduksjonen fant sted, eller fra og med 2013 dersom den vesentlige kapasitetsreduksjonen skjedde før 1. januar 2013.
§ 3-26.(reduksjon i tildeling ved delvis nedleggelse av virksomheten)
En virksomhet skal anses som delvis nedlagt dersom det årlige aktivitetsnivået i et gitt år ved en delinstallasjon er redusert med minst 50 prosent sammenlignet med opprinnelig aktivitetsnivå og dersom
a)
tildelingen til delinstallasjonen er minst 30 prosent av den totale årlige tildelingen til virksomheten, eller
b)
tildelingen til delinstallasjonen er mer enn 50 000 kvoter årlig.
Tildeling av kvoter til en virksomhet som delvis legges ned, skal reduseres med virkning for det påfølgende året etter at den delvise nedleggelsen fant sted, eller fra 2013, dersom den delvise nedleggelsen fant sted før 1. januar 2013.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 50 til 75 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 75 til 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til 25 % av den opprinnelig tildelte kvotemengden.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med mer enn 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen ikke tildeles kvoter.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå på over 50 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, vil delinstallasjonen igjen få tildelt den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.
Dersom aktivitetsnivået ved delinstallasjonen som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå som overstiger 25 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen tildeles halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal det opprinnelige aktivitetsnivået ikke inkludere varme som er overført til en annen kvotepliktig virksomhet, eller varme importert fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.
Opprinnelig aktivitetsnivå skal her forstås som aktivitetsnivået som ble benyttet ved beregning av tildeling i henhold til § 3-9 til § 3-14 eller § 3-17 til § 3-24.
§ 3-27.(reduksjon i tildeling og stans i utdeling av kvoter ved nedleggelse av virksomheten)
En virksomhet skal anses som nedlagt dersom:
a)
tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven har utløpt eller er trukket tilbake, eller
b)
drift ved virksomheten er teknisk umulig, eller
c)
virksomheten tidligere har vært i drift, og kan ikke dokumentere at driften vil gjenopptas senest innen seks måneder etter driftsstans. Klif kan utvide denne perioden til 18 måneder, dersom virksomheten kan dokumentere at driften ikke kan gjenopptas innen seks måneder som følge av forhold utenfor virksomhetens kontroll. Dette gjelder likevel ikke for virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, hvor
1.
virksomheten har tillatelse etter forurensingsloven eller er lovlig etter forskrift gitt i medhold av forurensingsloven § 9 og,
2.
det er teknisk mulig å gjenoppta driften uten å gjøre fysiske endringer ved virksomheten og,
3.
det gjennomføres regelmessig vedlikehold ved virksomheten.
Det skal ikke tildeles kvoter til en virksomhet fra og med året etter nedleggelsen. Klima- og forurensningsdirektoratet kan stanse utdeling av kvoter til virksomheter nevnt i første ledd, så lenge virksomheten ikke kan dokumentere at driften vil gjenopptas.
Delkapittel 3.5. Kvotereserve for stasjonære industrivirksomheter i perioden 2008–2012
§ 3-28.(kvotereservens størrelse)
Det skal for perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2012 settes av en kvotereserve på 4 200 000 kvoter forbeholdt nye høyeffektive kraftvarmeverk.
§ 3-29.(virksomhet som er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven)
Kogenerering av elektrisk kraft og varme i landbaserte kraftvarmeverk er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven forutsatt at de får særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd etter notifiseringen av den norske tildelingsplanen 28. mars 2008, og at virkningsgraden overstiger referanseverdiene for best tilgjengelig teknologi for CCGT gasskraftverk med minst 10 prosentpoeng etter formelen ((MWelektriskkraft + MWvarme )/MWinnfyrtenergi ) x 100.
Virksomheter som er underlagt lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen er ikke berettiget til vederlagsfri tildeling fra kvotereserven.
Retten til å få tildelt kvoter fra kvotereserven forutsetter at virksomheten har utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd og kan sannsynliggjøre at den med betydelig sikkerhet vil komme i ordinær drift innen 1. januar 2013. Retten til å få tildelt kvoter gjelder bare inntil alle kvotene i reserven er tildelt. Fullstendige søknader om vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven fra virksomhet med utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd skal behandles i den rekkefølgen de kommer inn.
Søknaden om kvoter må inneholde de opplysningene som er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter som skal tildeles. Forurensingsmyndigheten kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for.
§ 3-30.(kriterier for tildeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndighetene treffer vedtak om hvor mange kvoter som skal tildeles fra kvotereserven.
Virksomhet som nevnt i § 3-29 skal få tildelt vederlagsfrie kvoter på grunnlag av installert effekt for produksjon av elektrisk kraft og varme etter fastsatte utslippsfaktorer multiplisert med en reduksjonsfaktor på 0,85. Det skal legges til grunn en brukstid for alle anlegg på 7 500 timer per år. Antall vederlagsfrie kvoter per år skal beregnes etter følgende formler:
Virksomhet skal få tildelt kvoter for tiden fra og med virksomheten ventes å komme i ordinær drift. Når anlegget i oppstartåret er ventet å komme i ordinær drift seinere enn 1. januar avkortes tildelingen for dette året tilsvarende.
Tildelingsvedtaket gjøres betinget av at forurensningsmyndighetene ved den årlige utdelingen av kvoter ikke finner at den kvotepliktige virksomheten er nedlagt eller at etableringen og idriftsettelsen av virksomheten blir vesentlig forsinket og at virksomheten har tillatelse etter forurensningsloven § 11 og at virksomhetens omfang ikke avviker vesentlig fra de forutsetningene som tildelingsvedtaket bygger på.
§ 3-31.(utdeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndigheten deler hvert år ut det antallet kvoter fra kvotereserven som den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-30. For utdelingen gjelder § 9-1.
Kvoter som er tildelt en kvotepliktig virksomhet, og som ikke utdeles fordi vilkårene for utdeling ikke er til stede, går tilbake til reserven. Et eventuelt overskudd av kvoter i kvotereserven tilfaller staten.
§ 6-1.(fastsettelse av samlet kvotemengde for luftfartøysoperatører)
EØS-komiteen fastsetter det samlede antallet kvoter som gjøres tilgjengelig for luftfartøysoperatører som omfattes av det europeiske kvotesystemet i periodene 2012 og 2013 til 2020.
§ 6-2.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører)
Luftfartøysoperatører kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012. Det samme gjelder for perioden 1. januar til 31. desember 2020.
Tildelingen beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer i 2010 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometer fastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen skal fordeles på antall år i perioden.
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge.
§ 6-3.(tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartøysoperatører)
Luftfartøysoperatøren kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter dersom
a)
luftfartøysoperatøren starter kvotepliktige aktiviteter etter 31. desember 2010, eller
b)
luftfartøysoperatørens tonn-kilometerdata i gjennomsnitt øker med mer enn 18 prosent pr. år i perioden 2010 til 2014.
Den nye eller økte aktiviteten kan ikke være en videreføring av en aktivitet tidligere utført av en annen operatør.
Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav a, skal beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer for 2014 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometerfastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav b, skal beregnes ved å multiplisere økningen i tonn-kilometer i perioden 2010 til 2014 med utslippsstandarden nevnt i dette ledd, første setning.
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge senest 30. september 2016.
§ 6-4.(krav til søknadens innhold fortildeling av vederlagsfrie kvoter)
Luftfartøysoperatør som ønsker tildeling av vederlagsfrie kvoter etter § 6-2 må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 9. mai 2011. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. I tillegg skal verifisert rapport om tonn-kilometerdata fra kvotepliktige flygninger for 2010 vedlegges søknaden.
Tonn-kilometerrapporten skal inneholde følgende opplysninger:
a)
de opplysninger som kreves etter § 5-1 bokstav a) til og med l).
b)
opplysninger om eventuelle endringer i luftfartsaktiviteter eller avvik fra godkjent overvåkningsplan i løpet av rapporteringsperioden, inkludert en beskrivelse av hvert enkelt avvik og hvilke konsekvenser dette har hatt for beregningen av tonn-kilometerdata.
c)
angivelse av metode luftfartøysoperatøren har valgt for å beregne vekten av passasjerer og innsjekket bagasje, og frakt og post.
d)
detaljer om hvert enkelt luftfartøy som luftfartøysoperatøren har benyttet for kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden, inkludert registreringsnummer og type luftfartøy.
e)
totalt antall passasjer-kilometer og tonn-kilometer for alle kvotepliktige flygninger i rapporteringsperioden.
f)
totalt antall kvotepliktige flygninger og passasjerer i rapporteringsperioden, samt total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje og total vekt av frakt og post i rapporteringsperioden.
g)
for hvert lufthavn-par: plassindikator (ICAO-designator) for de to lufthavnene og distanse mellom dem. Dessuten, for rapporteringsperioden og per lufthavn-par: totalt antall kvotepliktige flygninger, total vekt av passasjerer og innsjekket bagasje (i tonn), totalt antall passasjerer, totalt antall passasjer-kilometer, total vekt av frakt og post (i tonn), totalt antall tonn-kilometer.
§ 5-5 sjette ledd og § 5-6 til § 5-8 gjelder tilsvarende for verifikasjon av tonn-kilometerrapporter. Verifikasjonsrapport skal vedlegges tonn-kilometerrapporten.
Klima- og forurensningsdirektoratet skal som ledd i vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter godkjenne tonn-kilometerrapporten.
§ 6-5.(krav til søknadens innhold for tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter)
Luftfartøysoperatører som ønsker tildeling etter § 6-3 må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 30. juni 2015. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Søknaden må inneholde opplysninger som dokumenterer at vilkårene for tildeling fra reserven er oppfylt. Verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2014 skal vedlegges søknaden. Rapporten skal inneholde de opplysninger som er opplistet i § 6-4 annet ledd. § 6-4 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på grunnlag av gjennomsnittlig årlig økning i tonn-kilometer på mer enn 18 % fra 2010 til 2014, skal i tillegg opplyse om følgende i søknaden:
a)
luftfartøysoperatørens prosentvise økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,
b)
luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014,
c)
luftfartøysoperatørens økning i tonn-kilometer fra 2010 til 2014 som overstiger 18 % gjennomsnittlig årlig økning i denne perioden.
Luftfartøysoperatør som søker på det grunnlag som nevnes i tredje ledd må vedlegge verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2010.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på det grunnlag som nevnes i tredje ledd, kan ikke få tildelt mer enn 1 000 000 kvoter fra reserven.
§ 6-6.(overvåkningsplan for tonn-kilometer)
Overvåkningsplan som påkrevd etter § 6-4 og § 6-5 skal inneholde:
a)
de opplysninger som kreves i henhold til § 5-1 annet ledd bokstav a) til og med k).
b)
angivelse av hvilke typer luftfartøy som luftfartøysoperatøren benytter for kvotepliktige flygninger på tidspunktet for innlevering av overvåkningsplanen og antall luftfartøy per type. Planen skal også inneholde en indikativ liste over ytterligere typer luftfartøy som forventes å bli benyttet, inkludert et estimert antall luftfartøy per type hvor dette er mulig.
c)
beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre at listen over luftfartøy som benyttes gjennom rapporteringsperioden til enhver tid er fullstendig og oppdatert.
d)
beskrivelse av prosedyrer, systemer og ansvarsfordelinger for å sikre en fullstendig overvåkning og rapportering av tonn-kilometerdata for selveide og leasede luftfartøy som benyttes til kvotepliktige flygninger.
e)
beskrivelse av prosedyrer for å overvåke at listen over flygninger utført under luftfartøysoperatørens trebokstavskode/registreringsnummer til enhver tid er fullstendig og oppdatert.
f)
beskrivelse av prosedyrer for å avgjøre hvorvidt flygninger er omfattet av kvoteplikt i henhold til § 4-1.
g)
beskrivelse av prosedyrer for datainnsamling- og håndtering, samt kontrollaktiviteter.
h)
informasjon om eventuell deltakelse i fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) eller andre miljøstyringssystemer, for eksempel ISO 14001, eller sertifisering etter andre relevante standarder, særlig knyttet til måling og rapportering av klimagassutslipp.
i)
beskrivelse av prosedyrer for å beregne tonn-kilometerdata per flygning, inkludert
1.
prosedyrer, ansvarsfordelinger, datakilder og beregningsformel for beregning av distanse per lufthavn-par, samt lagring av disse data.
2.
angivelse av hvilket metodetrinn (1 eller 2) som luftfartøysoperatøren benytter i henhold til vedlegg 8, for å beregne vekt av passasjerer og innsjekket bagasje, herunder om man benytter standardvekt på 100 kg pr. passasjer (1) eller om man beregner passasjerenes vekt ved hjelp av vekt- og balansedokumentasjon (2). Ved bruk av metode 2, skal overvåkningsplanen innehold en beskrivelse av prosedyren for å beregne passasjerenes vekt.
3.
prosedyrer for å beregne vekten av frakt og post. Luftfartøysoperatører som ikke er pålagt å ha masse- og balansedokumentasjon skal foreslå en annen passende beregningsmetode.
4.
innretning for måling av vekt for passasjerer, frakt og post, så langt dette er mulig.
Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkningsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 6-7.(krav til metode for beregning av tonn-kilometer)
Luftfartøysoperatør som vil søke om vederlagsfrie kvoter i henhold til § 6-4 eller § 6-5 skal beregne tonn-kilometerdata ved å multiplisere distanse med nyttelast. Luftfartøysoperatøren skal beregne distanse og nyttelast i henhold til vedlegg 8. Luftfartøysoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering i henhold til vedlegg 8.
Storsirkeldistanse skal beregnes i henhold til vedlegg 8. Nyttelast skal beregnes ved å addere vekten av frakt og post med vekten av passasjerer og innsjekket bagasje. Beregning av vekt av frakt og post og vekt av passasjerer og innsjekket bagasje skal gjøres i henhold til vedlegg 8.
Kapittel 7. Det norske registeret for klimakvoter – Oppgjør av kvoteplikten
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21an (forordning (EF) nr. 920/2010 om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med direktiv 2003/87/EF og vedtak 2004/280/EF og forordning (EU) nr. 1193/2011 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden 2013–2020 og senere handelsperioder) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-2.(registerforvalter m.m.)
Klima- og forurensningsdirektoratet skal etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 7-1 og skal også for øvrig utføre de oppgaver som påhviler kompetent myndighet og registerforvalter etter disse bestemmelsene, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.
§ 7-3.(opprettelse av konto, overføring og sletting av kvoter)
Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å opprette konto i Det norske registeret for klimakvoter såfremt gjeldende vilkår og betingelser for opprettelse av konto er overholdt.
En kontohaver har rett til å overføre kvoter som er registrert på egen konto til andre kontohavere.
En kontohaver kan slette kvoter registrert på egen konto.
§ 7-4.(krav til uttømmende politiattest fra kontohaver, kontorepresentant eller fullmaktsgiver for kontorepresentant)
Den som ønsker å opprette eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, skal levere uttømmende politiattest til Klima- og forurensningsdirektoratet. Dette gjelder også den som gir fullmakt til disponering av auksjonsleveringskonto, personkonto, handelskonto og ekstern plattformkonto i registeret.
§ 7-5.(avslag på søknad om oppretting eller disponering av konto)
Klima- og forurensningsdirektoratet kan ved enkeltvedtak avslå søknad om oppretting eller disponering av konto i Det norske registeret for klimakvoter dersom
a)
den potensielle kontohaveren eller fullmaktsgiver for denne er under etterforskning eller innenfor de siste fem årene har vært dømt for svindel med klimakvoter eller utslippsenheter knyttet til de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme eller andre former for alvorlige lovbrudd som registerkontoen kan benyttes til, eller
b)
direktoratet finner rimelig grunn til å anta at kontoen vil anvendes til svindel med klimakvoter eller utslippsenheter knyttet til de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme eller andre former for alvorlige lovbrudd.
§ 7-6.(offentlige myndigheters tilgang til opplysninger fra registeret)
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.
§ 7-7.(bruk av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til stasjonære industrivirksomheter og luftfartøysoperatører til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Stasjonære industrivirksomheter kan ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.
Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets artikkel 9 og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-8.(veksling av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter som utstedes i henhold til EUs kvotedirektiv er gyldige for den kvotehandelsperioden kvoten er utstedt for. Gyldigheten av kvoter fra den forrige handelsperioden utløper fire måneder etter starten på en ny kvotehandelsperiode.
Klima- og forurensningsdirektoratet skal slette kvoter som ikke lenger er gyldige, og som ikke har blitt brukt til oppgjør for kvoteplikten. Klima- og forurensningsdirektoratet skal utstede nye kvoter som er gyldige for bruk i den nye kvotehandelsperioden til erstatning for kvoter som slettes i henhold til forrige punktum.
§ 7-9.(bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land innenfor EØS i forbindelse med utslippsreduksjoner fra og med 2013 til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 24a om utslippsreduserende prosjekter innenfor EØS, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-10.(bruk av kvoter utstedt av andre land utenfor EØS til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-11.(veksling av utslippsenheter fra prosjektbaserte Kyoto-mekanismer i kvoter som er gyldige fra 2013)
Den kvotepliktige kan veksle følgende typer utslippsenheter inn i kvoter som er gyldige for bruk i EUs kvotesystem etter 2013:
a)
Utslippsenheter (CER og ERU) fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene som er utstedt i forbindelse med utslippsreduksjoner skjedd før 2013 kan veksles inn fram til 31. mars 2015
b)
Utslippsenheter (CER og ERU) fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra prosjekter som er registrert før 2013
c)
Utslippsenheter (CER) som skjer fra 2013 fra nye prosjekter som startes fra 2013 fra land som er på FNs liste over verdens minst utviklede land (LDC).
Vekslingsretten er oppad begrenset til det antall utslippsenheter den kvotepliktige har rett til å levere til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020.
§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)
For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår.
Eksisterende virksomheter som definert i § 3-3 nr. 2 kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter nevnt i første ledd tilsvarende gjenværende tillatt oppgjørsmengde som nevnt i andre ledd eller [AA-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av tildelingen til virksomheten i perioden 2008–2012 dersom dette gir et høyere antall utslippsenheter. Virksomhetene kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter utover dette, tilsvarende [BB-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av verifiserte utslipp i perioden 2005–2007 fratrukket tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden 2008–2012. Nye virksomheter som definert i § 3-3 nr. 2, og virksomheter som ble ansett som nye virksomheter i andre kvoteperiode (2008–2012) og som ikke har kunnet bruke utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene eller fått tildeling av vederlagsfrie kvoter i andre kvoteperiode (2008–2012), kan i perioden 2013–2020 levere utslippsenheter fra prosjekter nevnt i første ledd tilsvarende [CC-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
For luftfartøysoperatører er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i 2012 15 % av luftfartøysoperatørens samlede innlevering av kvoter. I perioden 2013–2020 kan luftfartøysoperatører levere inn [DD-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
Retten til å levere utslippsenheter fra prosjektbaserte mekanismer kan spares i kvoteperioden.
§ 7-13.(bruk av andre prosjektbaserte utslippsenheter)
Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-14.(kvalitative begrensninger på bruk av utslippsenheter)
Det kan vedtas egne kriterier som må være oppfylt for utslippsenheter som skal kunne brukes til oppgjør for kvoteplikten i henhold til EUs kvotedirektiv.
Forordning (EU) nr. 550/2011, som innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ale, gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N2 O fra produksjon av adipinsyre. Utslippsenheter som stammer fra reduksjoner fra før 2013 i eksisterende prosjekter kan brukes til oppgjør for kvoteplikt for utslipp i 2012.
Ved oppnådd enighet om en internasjonal klimaavtale, kan utslippsenheter fra prosjekter i land utenfor EØS som ikke har ratifisert avtalen ikke brukes til oppgjør for kvoteplikten.
I någjeldende kapittel 8 gjøres følgende endringer:
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I någjeldende kapittel 9 gjøres følgende endringer:
Klima- og forurensningsdirektoratet deler hvert år ut det antallet kvoter den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-6, § 6-2 eller § 6-3. Utdelingen av kvoter skjer ved at Det norske registeret for klimakvoter innen 28. februar hvert år overfører et gitt antall kvoter til den kvotepliktiges konto i registeret. Utdeling av kvoter i forbindelse med tildeling fra den felleseuropeiske kvotereserven forbeholdt luftfartøysoperatører, finner sted senest 28. februar 2017.
Dersom den kvotepliktige har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til i henhold til vedtak om tildeling av kvoter etter § 3-6, § 6-2 eller § 6-3, skal Det norske registeret for klimakvoter skal fjerne overskytende kvoter fra vedkommendes konto.
Før Det norske registeret for klimakvoter fjerner de overskytende kvotene, skal den kvotepliktige varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, med mindre vedkommende allerede på annen måte har hatt rimelig anledning til å uttale seg, varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig, eller det er grunn til å frykte at det vil vanskeliggjøre fjerningen.
Dersom avvik observeres, skal luftfartøysoperatøren gjennomføre nødvendige korrigeringer i henhold til § 9-5.
Nytt vedlegg 10 skal lyde:
Vedlegg 10. Industri: Utslippsstandard for produkt
1. Utslippsstandard for produkt uten mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
Produkt
Definisjon av produkt
Definisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)
Utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15
Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)
Koks
Koksovnkoks (som stammer fra forkoksing av kokskull ved høy temperatur) eller gassverkkoks (biprodukt fra gassverk), uttrykt i tonn tørr koks. Lignittkoks er ikke dekket av denne utslippsstandarden.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til koksovnens prosessenheter, H2 S/NH3 -forbrenning, kulloppvarming, koksgassekstraksjon, avsvovlingsenhet, destilleringsenhet, dampgeneratoranlegg, trykkregulering i batterier, biologisk vannrensing, diverse oppvarming av biprodukter og hydrogenutskiller, og rensing av koksovnsgass er inkludert.
Ja
0,286
Sintring av malm
Agglomerert jernholdig produkt som inneholder jernmalm finstoff, slaggdannere og jernholdige resirkulerte materialer med kjemiske og fysiske egenskaper slik som basisitet, mekanisk styrke og permeabilitet som trengs for å tilføre jern og nødvendige slaggmaterialer til en jernmalmreduksjonsprosess.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetens sintringsanlegg, tenning, dosering og blanding av råmaterialer, varmesikting, sinteravkjøling, kaldsikting, og dampgenerering er inkludert.
Ja
0,171
Varmt metall
Flytende jern, mettet med karbon, for videre bearbeiding.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til masovn og behandlingsenheter for varmt metall, herunder forvarming og behandling av luft og oksygen til innblåsning i masovn, sekundær-metallurgiske prosesser, vakuumøser, støpeenheter (inkludert kapping), slaggbehandling, chargetilberedning, behandling av masovngass, støvrenseanlegg, forvarming av skrapjern, kulltørking for kullpulverinjeksjon, direkte reduksjon, forvarming av utstøpt metall, komprimering av luft, behandling av støv (brikettering), behandling av slam (brikettering), dampinjeksjon i masovn, dampgenerator, avkjøling av konvertergass og diverse andre kilder er inkludert.
Ja
1,328
Prebake-anoder
Anoder for bruk i aluminiumselektrolyse, som består av petrolkoks, bek og normalt resirkulerte anoder, og som er formet med den hensikt for å passe i et spesifikt smelteverk og som bakes i en anodebakeovn til en temperatur på rundt 1150 °C.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av prebake-anoder er inkludert.
Ja
0,324
Aluminium
Ubearbeidet og ulegert flytende aluminium fra elektrolyse.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til elektrolyseproduksjonstrinnet er inkludert.
Ja
1,514
Grå sementklinker
Grå sementklinker regnet som total mengde klinker produsert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av grå sementklinker er inkludert.
Ja
0,766
Hvit sementklinker
Hvit sementklinker brukt som bindemiddel i blandinger slik som fugemidler, lim for keramiske fliser, isolasjon og festemørtel, industrigulvmørtel, ferdigblandet mørtel, reparasjonsmørtel, og vanntette belegg med et maksimalt gjennomsnittlig innhold av Fe2 O3 på 0,4 vektprosent, av Cr2 O3 på 0,003 vektprosent, og av Mn2 O3 på 0,03 vektprosent.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av hvit sementklinker er inkludert.
Ja
0,987
Kalk
Brent kalk: kalsiumoksider (CaO) produsert ved dekarbonisering av kalkstein (CaCO3 ) til «standard pure» kalk med et innhold av fri CaO på 94,5 %. Kalk produsert og benyttet i renseprosesser i samme virksomhet er ikke inkludert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av kalk, er inkludert.
Ja
0,954
Kalsinert dolomitt (dolime)
Kalsinert dolomitt (dolime), som er en blanding av kalsium- og magnesiumoksider, produsert ved dekarbonisering av dolomitt (CaCO3, MgCO3 ) med en rest av CO2 som overstiger 0,25 %, et fritt MgO-innhold mellom 25 % og 40 % og en romvekt av det kommersielle produktet på under 3,05 g/cm3 . Dolomitten skal angis som «standard pure dolime»-kvalitet med et fritt CaO-innhold på 57,4 % og et fritt MgO-innhold på 38,0 %.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av dolime er inkludert.
Ja
1,072
Sintret dolime
Blanding av kalsium- og magnesiumoksider, som utelukkende anvendes til fremstilling av ildfast stein og andre ildfaste produkter, og som har en romvekt på minst 3,05 g/cm3 .
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av sintret dolime er inkludert.
Ja
1,449
Floatglass
Float/matt/polert glass (som tonn glass ut fra lehr).
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene smelting, raffinering, etterbehandling, bad og lehr er inkludert.
Ja
0,453
Flasker og krukker av fargeløst glass
Flasker av fargeløst glass med nominell kapasitet < 2,5 liter, for drikker og næringsmidler (unntatt flasker dekket av lær eller kunstlær og tåteflasker), med unntak av ekstra hvite flintprodukter med et jernoksidinnhold lavere enn 0,03 vektprosent uttrykt som Fe2 O3 og fargekoordinater i intervallene L fra 100 til 87, a fra 0 til –5, og b fra 0 til 3 (ved bruk av CIELAB definert av Commission Internationale d'Éclairage) uttrykt som tonn pakket produkt.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene materialhåndtering, smelting, forming, etterfølgende prosessering, pakking, og hjelpeprosesser er inkludert.
Ja
0,382
Flasker og krukker av farget glass
Flasker av farget glass med nominell kapasitet < 2,5 liter, for drikker og næringsmidler (unntatt flasker dekket av lær eller kunstlær og tåteflasker) uttrykt som tonn pakket produkt.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene materialbehandling, smelting, forming, nedstrøms prosessering, pakking og tilhørende prosesser er inkludert.
Ja
0,306
Kontinuerlige glassfibertrådprodukter
Smeltet glass for produksjon av filamenttrådprodukter, herunder oppkuttet tråd, roving, garn, samt kortfiber og matter (uttrykt i tonn smeltet glass klar til trekking).
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene glassmelting i ovn og glassraffinering er inkludert.
Nedstrømsprosesser for å konvertere fibrene til salgbare produkter er ikke inkludert i utslippsstandarden.
Ja
0,406
Murstein
Murstein (fasadestein) med en tetthet på > 1000 kg/m3 benyttet i murarbeid basert på NS-EN 771-1, unntatt belegningsstein, klinkerbrikker, og blådempet fasadestein.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassrensing er inkludert.
Ja
0,139
Belegningsstein
Teglstein benyttet for belegning i henhold til EN 1344.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassgassrensing er inkludert.
Ja
0,192
Takstein
Takstein som definert i NS-EN 1304:2005 unntatt blådempede takstein og tilbehør.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsprosessene forberedning av råmaterialer, miksing, forming, tørking, brenning, etterbehandling og røykgassrensing er inkludert.
Ja
0,144
Spraytørket pulver
Spraytørket pulver for produksjon av tørrpressede vegg- og gulvfliser i tonn pulver produsert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av spraytørket pulver er inkludert.
Ja
0,076
Gipsmørtel
Gips bestående av kalsinert gips eller kalsiumsulfat, herunder gipsmørtel til bruk i bygninger, vevd stoff, overflatepapir, tannlegebehandling, og til miljøforbedrende tiltak, i tonn gips.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene oppmaling, tørking, og kalsinering er inkludert.
Nei
0,048
Tørr sekundærgips
Tørr sekundærgips (syntetisk gips som gjenvunnet biprodukt fra kraftindustri eller gjenvunnet materiale fra bygge- og riveavfall) i tonn produkt.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til tørking av sekundærgips er inkludert.
Nei
0,017
Kortfiber sulfatmasse
Trefibermasse produsert i sulfatholdig kokevæske (sulfatprosessen), karakterisert ved en fiberlengde på 1–1,5 mm, som hovedsakelig brukes i produkter som krever spesifikk jevnhet og volum, herunder tissue/mykpapir og trykkpapir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3
Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, sodakjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ), er inkludert. Andre aktiviteter regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,12
Langfiber sulfatmasse
Trefibermasse produsert i sulfatholdig kokevæske (sulfatprosessen), karakterisert ved en fiberlengde på 3–3,5 mm, som hovedsakelig brukes i produkter der styrken er viktig, herunder emballasjepapir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3
Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, sodakjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,06
Sulfittmasse, termo-mekanisk masse og mekanisk masse
Sulfittmasse (bleket og ubleket) produsert ved en spesifikk metode, herunder treflis kokt under trykk i en bisulfittholdig kokevæske, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3
Mekanisk masse (bleket og ubleket): TMP (termomekanisk masse) og slipmasse gitt som netto salgbart produkt i Adt.3
Mindre undergrupper av halvkjemiske masser, CTMP (kjemitermomekanisk masse) og dissolving masse er ikke inkludert.
Alle prosesser som inngår i masseproduksjonen, herunder massefabrikk, kjemikalie-gjenvinningskjel, tørkemaskin, kalkovn og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP 1 ) er inkludert. Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,02
Returfibermasse
Masse fremstilt fra returpapir, kartong eller andre materialer av cellulosefiber, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3
Alle prosesser som inngår i produksjonen av masse fra returpapir og tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) er inkludert. Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,039
Avispapir
Avispapirkvaliteter (ruller eller ark), angitt som netto salgbart produkt i Adt,3 benyttet til trykking av papiraviser produsert av slipmasse og/eller mekanisk masse eller returfibermasse, eller en blanding av disse to massetypene.
Flatevekter varierer vanligvis fra 40 til 52 g/m2 , men kan være opp mot 65 g/m2 .
Avispapir er maskinglattet eller lett kalandrert, hvitt eller svakt farget og brukes i trykkpresse, offset eller i flexo-trykk.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessener inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,298
Ubestrøket finpapir
Både ubestrøket mekanisk og ubestrøket trefritt papir, angitt som netto salgbart produkt i Adt:3
1. Ubestrøket trefritt papir egnet for trykking eller andre grafiske formål fremstilt hovedsakelig fra ulike typer ny fiber, med varierende innhold av mineralsk fyllstoff og ulike prosesser for overflatebehandling.
2. Ubestrøket mekanisk papir med spesifikke papirkvaliteter produsert fra mekanisk masse, herunder brukt til emballasje eller grafiske formål/magasiner.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,318
Bestrøket finpapir
Omfatter både bestrøket mekanisk/treholdig og bestrøket trefritt papir, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3
1. Bestrøket trefritt papir produsert fra fiber som hovedsakelig kommer fra kjemiske masseprosesser, der bestrykning inngår som en integrert del av papirfremstillingen. Brukes til publikasjoner.
2. Bestrøket mekanisk papir produsert fra mekanisk masse brukt til grafiske formål/magasiner.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,318
Tissue/mykpapir
Tissue/mykpapir angitt som netto salgbart produkt på maskinrull, herunder tissue/mykpapir og annet hygienepapir til bruk i husholdninger, handel og industri.
TAD (Through Air Dried) er ikke inkludert.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel bruk direkte i produksjonsprosessen er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Videreforedling fra maskinruller til ferdig produkt er ikke inkludert.
Ja
0,334
Testliner og fluting
Testliner og fluting angitt som netto salgbart produkt i Adt.3
1. Testliner omfatter kartong som oppfyller spesifikke testkrav fra emballasjeindustrien og brukes som utvendig lag i bølgepapp. Testliner produseres hovedsakelig fra resirkulert fiber.
2. Fluting er den midterste delen av bølgepapp, og er hovedsakelig produsert fra resirkulert fiber. Kartong produsert fra kjemisk- og halvkjemisk masse er inkludert.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskiner, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,248
Ubestrøket kartong
Omfatter ubestrøkne produkter, angitt som netto salgbart produkt i Adt3 med ett eller flere sjikt.
Ubestrøket kartong hovedsakelig brukt til emballasje for forbrukerprodukter, der de viktigste egenskapene er styrke, stivhet og brettegenskaper. Fremstilles av ny og/eller resirkulert fiber.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskin, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessen er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,237
Bestrøket kartong
Omfatter bestrøkne produkter med ett eller flere sjikt, angitt som netto salgbart produkt i Adt.3
Bestrøket kartong lages av ny og/eller resirkulert fiber, har gode bretteegenskaper, stivhet og rivestyrke. Bestrøket kartong brukes hovedsakelig til kommersielle formål der det er behov for å formidle kommersiell informasjon, for eksempel på emballasje for næringsmidler, legemidler, kosmetikk osv.
Alle prosesser som inngår i produksjonen av papir, herunder papir- og kartongmaskin, tilknyttede enheter for energioverføring (kjeler/CHP1 ) og brensel brukt direkte i produksjonsprosessener inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ja
0,273
Salpetersyre
Salpetersyre (HNO3 ), registreres i tonn HNO3 (100 %)
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av salpetersyre og til destruksjon av N2 O, unntatt produksjon av ammoniakk, er inkludert.
Ja
0,302
Adipinsyre
Adipinsyre, angitt som tonn tørr ren adipinsyre, lagret i silo eller emballert i storsekk.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av adipinsyre, og til destruksjon av N2 O, er inkludert.
Ja
2,79
Vinylkloridmonomer (VCM)
Vinylklorid (kloretylen)
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonstrinnene direkte klorering, oksyklorering og til krakking av EDC til VCM, er inkludert
Ja
0,204
Fenol/aceton
Summen av fenol, aceton, og biproduktet α-metylstyren som total produksjon.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av fenol og aceton, herunder luftkompresjon, hydroperoksidasjon, gjenvinning av kumol fra luft, konsentrering og spalting, fraksjonering og rensing av produkt, krakking av tjære, gjenvinning og rensing av acetofenon, gjenvinning av AMS til eksport, hydrogenerering av AMS til ISB resirkulering, avfallsvannsrensing (første avfallsvannsstripper), kjølevannsgeneratorer (for eksempel kjøletårn), bruk av kjølevann (sirkulasjonspumper), fakler og i forbrenningsovner (selv om de fysisk befinner seg utenfor systemgrensene) i tillegg til bruk av støttebrensel, er inkludert.
Ja
0,266
S-PVC
Polyvinylklorid; ikke blandet med andre stoffer, bestående av PVC-partikler med en gjennomsnittsstørrelse på 50–200 μm.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av S-PVC, unntatt produksjon av VCM, er inkludert
Ja
0,085
E-PVC
Polyvinylklorid som ikke er blandet med andre stoffer, bestående av PVC-partikler med en gjennomsnittsstørrelse på 0,1–3 μm.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av E-PVC, unntatt produksjon av VCM, er inkludert.
Ja
0,238
Natriumkarbonat (Na2 CO3 )
Natriumkarbonat (Na2 CO3 ) som bruttoproduksjon, unntatt natriumkarbonat med høy tetthet som oppstår som biprodukt ved kaprolaktam-produksjon.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene rensing av saltvann, kalsinering av kalkstein og produksjon av lesket kalk, absorbering av ammoniakk, felling av NaHCO3 , filtrering eller utskilling av NaHCO3 – krystaller fra moderlut, dekomponering av NaHCO3 til Na2 CO3 , gjenvinning av ammoniakk og komprimering eller fremstilling av natriumkarbonat med høy tetthet er inkludert.
Ja
0,843
1
Kombinasjonskjeler for kraft- og varmeproduksjon.
2
Dette inkluderer trebearbeiding, produksjon av kjemikalier for salg, avfallsbehandling ved virksomheten i stedet for eksternt (for eksempel tørking, pelletisering, forbrenning og deponering), produksjon av utfelt kalsiumkarbonat (PCC), behandling av luktgasser og fjernvarmeproduksjon.
3
Adt = Air Dried Tonnes.
Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt i en renhetsgrad på 100 %.
Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.
2. Utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
For bestemmelse av indirekte utslipp ved produksjon av disse produktene, skal det totale elektrisitetsforbruket innenfor systemgrensene tas i betraktning.
Produkt
Definisjon av produkt
Definisjon av prosesser og utslipp (systemgrenser)
Er utsatt for karbonlekkasje, jf. vedlegg 15
Utslippsstandard (kvoter pr. tonn)
Raffineriprodukter
Blanding av raffineriprodukter med mer enn 40 % lette produkter (bensin, herunder flybensin, bensinbrensel til jetmotorer, andre lette oljer av råolje/lette preparater, petroleum, herunder petroleumsbrensel til jetmotorer, samt gassoljer) uttrykt som CO2 -vektede tonn (CWT).
Alle prosesser ved et raffineri som faller inn under definisjonen av en av CWT-prosessfunksjonene og tilhørende ikke-prosessrelaterte aktiviteter som foregår inne på raffineriområdet, slik som tanking, sammenblanding, behandling av prosessavløpsvann er inkludert.
Ja
0,0295
EAF-karbonstål
Stål som inneholder mindre enn 8 % metalliske legeringselementer og sporelementer i en slik mengde at bruken av stålet er begrenset til formål hvor det ikke kreves høy overflatekvalitet og formbarhet.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene lysbueovn (EAF), sekundær-metallurgi, støping og kapping, etterforbrenningsenhet, støvutskillingsenhet, øseforvarming, forvarming av støpeformer, skraptørking og skrapforvarming er inkludert.
Ja
0,283
Høylegert EAF-stål
Stål som inneholder 8 % eller mer av metalliske legeringselementer, eller der det kreves høy overflatekvalitet og formbarhet.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosessenhetene lysbueovn (EAF), sekundær-metallurgi, støping og kapping, etterforbrenningsenhet, støvutskillingsenhet, øseforvarming, forvarming av støpeformer, nedkjølingsgrop, skraptørking og skrapforvarming er inkludert.
FeCr-konvertor og kryogen-oppbevaring av industrigasser er ikke inkludert.
Ja
0,352
Støpejern
Støpt jern uttrykt i tonn flytende jern, ferdig legert, slaggfritt og klart for støping.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til prosesstegene smelting, støping, kjernefremstilling, og ferdigbehandling er inkludert.
Ja
0,325
Mineralull
Isolasjonsprodukter av mineralull til varme-, lyd- og brannisolering fremstilt av glass, stein eller slagg.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene smelting, fiberdannelse og injeksjon av bindemiddel, herding og tørking, samt formgivning er inkludert.
Nei
0,682
Gipsplater
Plater, tavler, fliser og lignende av gips eller gipsblandinger, (ikke) bekledd eller forsterket kun med papir eller kartong, unntatt produkter med gips som bindemiddel ornamentert (i tonn kalsiumsulfat-hemihydrat).
HD-gipsfiberplater er ikke inkludert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonsstegene maling, tørking, kalsinering og tørking av plater er inkludert.
Nei
0,131
Carbon black/sot
Carbon black/sot fra ovner. Carbon black/sot i avgass fra ovner og fakler er ikke inkludert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av carbon black fra ovner, herunder etterbehandling, pakking og fakling er inkludert.
Ja
1,954
Ammoniakk
Ammoniakk (NH3 ), registrert i tonn produsert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av ammoniakk og mellomproduktet hydrogen er omfattet.
Ja
1,619
Dampkrakking
Blanding av høyverdige kjemikalier (HVK) uttrykt som total masse av acetylen, etylen, propylen, butadien, benzen og hydrogen, unntatt HVK fra tilleggsføde (hydrogen, etylen, andre HVK), med et etyleninnhold i den totale produksjonsmiksen på minst 30 vektprosent og et innhold av HVK, brenselgass, butener og flytende hydrokarboner som totalt utgjør minimum 50 vektprosent av den totale produktmiksen.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjonen av høyverdige kjemikalier er inkludert. Regnes i rent produkt eller mellomprodukt med et konsentrasjonsnivå av den respektive HVK i den minst foredlede salgbare formen (rå C4 -uhydrert pygass).
C4 -ekstraksjon (butadien-anlegg), C4 -hydrering, hydrobehandling av pyrolysebensin og ekstraksjon av aromater, samt logistikk og lagring i den daglige driften, er ikke inkludert.
Ja
0,702
Aromater
Blanding av aromater uttrykt som CO2 -vektede tonn (CWT).
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til enhetene pygass- hydrobehandling, benzen/toluen/xylen (BTX)-ekstraksjon, TDP, HDA, xylen- isomerisering, p- xylenenheter, kumol- og sykloheksan-produksjon er inkludert.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av styren, inkludert mellomproduktet etylbenzen (den mengden som benyttes som føde i styren-produksjonen) er inkludert.
Ja
0,527
Hydrogen (H2 )
Ren hydrogen (H2 ) og blandinger av H2 og karbonmonoksid (CO) med et H2 -innhold på minst 60 % molfraksjon av totalinnhold av H2 og CO, basert på den sammenlagte H2 – og CO-holdige produktstrømmen eksportert fra den relevante delinstallasjonen med utslippsstandard for produkt. Produktet skal uttrykkes i 100 % H2 .
Alle relevante prosesselementer som, direkte eller indirekte, er knyttet til H2 -produksjon og separasjon av H2 og CO er inkludert. De ovennevnte prosesselementene befinner seg mellom:
a) Punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarboner og eventuelle separate brensler tilføres.
b) Punkter der alle produktstrømmer som inneholder H2 og CO tas ut.
c) Punkter der det tilføres eller tas ut varme.
Ja
8,85
Syntesegass
Blandinger av hydrogen (H2 ) og karbonmonoksid (CO) med et H2 -innhold på < 60 % molfraksjon av totalinnhold av H2 og CO, basert på den sammenlagte H2 – og CO-holdige produktstrømmen eksportert fra den relevantedelinstallasjonen med utslippsstandard for produkt. Produktet skal uttrykkes som 47 volumprosent H2 .
Alle relevante prosesselementer som, direkte eller indirekte, er knyttet til produksjon av syntesegass og separasjon av H2 og CO er inkludert. De ovennevnte prosesselementene befinner seg mellom:
a) punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarbon og eventuelle separate brensler tilføres
b) punkter der alle produktstrømmer som inneholder H2 og CO tas ut.
c) punkter der det tilføres eller tas ut varme.
Ja
0,242
Etylenoksid/etylenglykol
Utslippsstandarden omfatter produktene etylenoksid (EO, høy renhet), monoetylenglykol (MEG, standard kvalitet + fiberkvalitet (høy renhet)), dietylenglykol (DEG) og trietylenglykol(TEG).
Total mengde produkt uttrykkes som EO-ekvivalenter (EOE), definert som mengde EO (masse) i en masseenhet med det spesifikke glykolproduktet.
Alle prosesser som, direkte eller indirekte, er knyttet til utslipp assosiert med prosessenheter for EO-produksjon, EO-rensing og glykolseksjonering er inkludert.
Ja
0,512
Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippsstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt og med en renhetsgrad på 100 %.
Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.
3. Spesifikk utslippsstandard for raffineriprodukter
Utslippsstandarden for raffineriprodukter som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO2 -vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.
CWT-funksjon
Beskrivelse
Basis (1000 tonn/år)
CWT-faktor
Atmosfærisk destillering av råolje
Mild råoljeenhet (MCU), standard råoljeenhet (SCU).
F
1,00
Vakuumdestillasjon
Mild vakuumfraksjonering, Standard vakuumkolonne, vakuum-fraksjoneringskolonne.
Faktoren for vakuumdestillasjon inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuumenheten for tung føde (HFV). Siden denne enheten alltid fungerer i serie med vakuumenheten for lett føde (MVU), regnes ikke HFV-kapasiteten separat.
Visbreakingfaktoren inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuum-fraksjoneringskolonnen (VAC VFL), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
F
1,40
Termisk krakking
Faktoren for termisk krakking inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuum-fraksjoneringskolonnen (VAC VFL), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
F
2,70
Forsinket forkoksing
Forsinket forkoksing.
F
2,20
Væskeforkoksing
Væskeforkoksing.
F
7,60
Fleksibel forkoksing
Fleksibel forkoksing.
F
16,60
Kokskalsinering
Ovn med vertikal akse, roterende regenerator med horisontal akse.
P
12,75
Væskekatalytisk krakking (FCC)
Væskekatalytisk krakking (FCC), mild katalytisk krakking av destillasjonsrester, katalytisk krakking av destillasjonsrester.
Mild hydrokrakking, hard hydrokrakking, nafta-hydrokrakking.
F
2,85
Hydrokrakking av destillasjonsrest
H-olje, LC-FiningTM og Hycon.
F
3,75
Hydrogenbehandling av nafta/bensin
Benzenmetning, avsvovling av C4 -C6 -føde, konvensjonell hydrogenbehandling av nafta, diolefin til olefinmetning, diolefin til olefinmetning av alkyleringsføde, hydrogenbehandling av FCC-bensin med minimum oktantap, olefinsk alkylering av Thio S, S-ZorbTM -prosessen, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta, avsvovling av pygass/nafta, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta.
Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
F
1,10
Hydrogenbehandling av parafin/diesel
Aromatisk metning, konvensjonell hydrogenbehandling, hydrogenering av aromatiske løsemidler, hydrogenbehandling av konvensjonelt destillat, hydrogenbehandling av High Severity-destillat, hydrogenbehandling av Ultra-high Severity-destillat, avvoksing av middels destillat, S-ZorbTM -prosessen, selektiv hydrogenbehandling av destillater.
F
0,90
Hydrogenbehandling av destillasjonsrester
Avsvovling av rester fra atmosfærisk destillasjon eller vakuumdestillasjon.
Alkylering med HF-syre, alkylering med svovelsyre, polymerisering av C3 -olefinføde, polymerisering av C3 /C4 -føde, Dimersol.
Faktoren for alkylering/polymerisering inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for syre-regenerering (ACID), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
P
7,25
C4 -isomerisering
C4 -isomerisering.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIB), korrelert med C4 -isomerisering.
R
3,25
C5 /C6 -isomerisering
C5 /C6 -isomerisering.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIH), korrelert med C5 -isomerisering.
R
2,85
Oksygenatfremstilling
MBTE-destillasjonsenheter, MTBE-ekstraksjonsenheter, produksjon av ETBE, TAME, isookten.
P
5,60
Propenfremstilling
Kjemisk kvalitet, polymerkvalitet.
F
3,45
Asfaltproduksjon
Produksjon av asfalt og bitumen.
Produksjonstallet skal inkludere polymer-modifisert asfalt. Faktoren inkluderer blåsing.
P
2,10
Blanding av polymermodifisert asfalt
Blanding av polymermodifisert asfalt.
P
0,55
Svovelgjenvinning
Svovelgjenvinning.
Faktoren for svovelgjenvinning inkluderer også energiforbruk og utslipp for gjenvinning av restgass (TRU) og H2 S Springer-enhet (U32), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
P
18,60
Ekstraksjon av aromatisk løsemiddel
ASE: ekstraksjonsdestillering, ASE: væske/væskeekstraksjon, ASE: væske/væske med ekstraksjonsdestillering.
Faktoren dekker alle føder, inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.
F
5,25
Hydrodealkylering
Hydrodealkylering.
F
2,45
TDP/TDA
Disproporsjonering/dealkylering av toluen.
F
1,85
Produksjon av sykloheksan
Produksjon av sykloheksan.
P
3,00
Xylen-isomerisering
Xylen-isomerisering.
F
1,85
Produksjon av paraxylen
Adsorpsjon av paraxylen, krystallisering av paraxylen.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.
P
6,40
Produksjon av metaxylen
Produksjon av metaxylen.
P
11,10
Produksjon av ftalsyre-anhydrid
Produksjon av ftalsyre-anhydrid.
P
14,40
Produksjon av maleinsyre-anhydrid
Produksjon av maleinsyre-anhydrid.
P
20,80
Produksjon av etylbenzen
Produksjon av etylbenzen.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for destillering av etylbenzen.
P
1,55
Produksjon av kumol
Produksjon av kumol (isopropylbenzen).
P
5,00
Produksjon av fenol
Produksjon av fenol.
P
1,15
Ekstraksjon av løsemidler fra smøreolje
Ekstraksjon av løsemidler fra smøreolje: furfural, NMP, fenol eller SO2 som løsemiddel.
F
2,10
Avvoksing av smøreolje med løsemiddel
Avvoksing av smøreolje med løsemiddel: klorkarbon, MEK/toluen, MEK/MIBK eller propan som løsemiddel.
F
4,55
Katalytisk voks-isomerisering
Katalytisk voks-isomerisering og avvoksing, selektiv voks-krakking.
F
1,60
Hydrogenkrakking av smøreolje
Hydrogenkrakking med multifraksjons-destillasjon, Hydrogenkrakking med vakuumstripper.
F
2,50
Avfetting av voks
Avfetting av voks: klorkarbon, MEK/toluen, MEK/MIBK eller propan som løsemiddel.
P
12,00
Hydrogenbehandling av smøreolje/voks
Hydro-finishing av smøreolje med vakuumstripper, hydrogenbehandling av smøreolje med multifraksjonsdestillasjon, hydrogenbehandling av smøreolje med vakuumstripper, hydro finishing av voks med vakuumstripper, hydrogenbehandling av voks med multifraksjons-destillasjon, hydrogenbehandling av voks med vakuumstripper.
F
1,15
Hydrogenbehandling av løsemidler
Hydrogenbehandling av løsemidler.
F
1,25
Løsemiddelfraksjonering
Løsemiddelfraksjonering.
F
0,90
Molekylsil for C10+ parafiner
Molekylsil for C10+ parafiner.
P
1,85
Delvis oksidering av restføde (POX) til brensel/drivstoff
POX syntetisk gass til brensel/drivstoff.
SG
8,20
Delvis oksidering av restføde (POX) til hydrogen eller metanol
POX syntesegass til hydrogen eller metanol, POX syntetisk gass til metanol. Faktoren inkluderer energiforbruk og utslipp for omdanning av CO og rensing av H2 (U71), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
SG
44,00
Metanol fra syntetisk gass
Metanol.
P
-36,20
Luftseparasjon
Luftseparasjon.
P (MNm3 O2 )
8,80
Fraksjonering av innkjøpt NGL.
Fraksjonering av innkjøpt NGL.
F
1,00
Behandling av avgass
De-SOx og de-NOx.
F (MNm3 )
0,10
Behandling og kompresjon av brenselsgass for salg
Behandling og kompresjon av brenselsgass for salg.
kW
0,15
Avsalting av sjøvann
Avsalting av sjøvann.
P
1,15
Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F), reaktorføde (R, inkluderer resirkulering), produktføde (P), produksjon av syntesegass til POX-enheter (SG).
4. Spesifikk utslippsstandard for aromater
Utslippsstandarden for aromater som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO2 -vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.
CWT-funksjon
Beskrivelse
Basis (1000 tonn/år)
CWT-faktor
Nafta/bensin hydrogenbehandling
Benzenmetning, avsvovling av C4 -C6 -føde, konvensjonell hydrogenbehandling av nafta, diolefin til olefinmetning, diolefin til olefinmetning av alkyleringsføde, hydrogenbehandling av FC-bensin med minimum oktantap, olefinsk alkylering av Thio S, S-ZorbTM -prosessen, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta, avsvovling av pygass/nafta, selektiv hydrogenbehandling av pygass/nafta.
Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
F
1,10
Ekstraksjon av aromatisk løsemiddel
ASE: ekstraksjonsdestillering, ASE: væske/væskeekstraksjon, ASE: væske/væske med ekstraksjonsdestillering
Faktoren dekker alle føder inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.
F
5,25
TDP/TDA
Disproporsjonering/dealkylering av toluen
F
1,85
Hydrodealkylering
Hydrodealkylering
F
2,45
Xylen-isomerisering
Xylen-isomerisering
F
1,85
Produksjon av paraxylen
Adsorpsjon av paraxylen, krystallisering av paraxylen
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.
P
6,40
Produksjon av sykloheksan
Produksjon av sykloheksan
P
3,00
Produksjon av kumol
Produksjon av kumol (isopropylbenzen)
P
5,00
Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F) og produktføde (P).
Nytt vedlegg 11 skal lyde:
Vedlegg 11. Industri: Utslippsstandard for varme og brensel
Utslippstandard for varme
62,3 kvoter pr. TJ
Utslippsstandard for brensel
56,1 kvoter pr. TJ
Nytt vedlegg 12 skal lyde:
Vedlegg 12. Industri: Historisk aktivitetsnivå
1. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt er medianen av virksomhetens årlige produksjon av produktet i basisperioden. Enheten for det historiske aktivitetsnivået skal angis som tonn per år.
Ved bestemmelse av medianverdien skal kun kalenderår med minst én dags drift tas med i betraktning.
I de tilfeller der det enkelte år i basisperioden ikke har vært drift ved delinstallsjonen, men likevel drift ved virksomheten, skal disse årene med null i historisk aktivitetsnivå tas med i bestemmelsen av medianverdien for delinstallasjonen.
Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal det historiske aktivitetsnivået beregnes ut fra opprinnelig installert kapasitet multiplisert med faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.
2. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for varme
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme er medianen av årlig historisk import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ per år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
3. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for brensel er medianen av årlig historisk forbruk av brensel i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ pr. år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
4. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med prosessutslipp
Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjon med prosessutslipp, er medianen av de årlige historiske prosessutslippene i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som CO2 -ekvivalenter per år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
5. Historisk aktivitetsnivå for virksomheter som kun delvis er i drift
For virksomheter som kun delvis er i drift, herunder virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, skal også år med null i historisk aktivitetsnivå inngå i bestemmelsen av medianverdien, beskrevet i punkt 1–4, dersom følgende betingelser er oppfylt:
a)
virksomheten har tilstrekkelig godtgjort at den er delvis i drift, og
b)
virksomheten er kvotepliktig, og
c)
det er teknisk mulig å starte driften på kort varsel og det utføres jevnlig vedlikehold.
Nytt vedlegg 13 skal lyde:
Vedlegg 13. Industri: Historisk aktivitetsnivå for spesifikke produksjonsprosesser
1. Raffineriprodukter
Historisk aktivitetsnivå for raffineriprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
HANCWT
Historisk aktivitetsnivå uttrykt som CWT (CO2 -vektet tonn)
Gjennomstrømning i,k
Gjennomstrømning av CWT-funksjonen i, for år k i basisperioden
CWTi
CWT-faktor for CWT-funksjonen i, gitt i vedlegg 10 punkt. 3.
GjennomstrømningAR,k
Gjennomstrømning av CWT-funksjonen «Atmosfærisk rådestillasjon» i år k i basisperioden
Funksjonene for CO2 -vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO2 -vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 3.
2. Kalkprodukter
Historisk aktivitetsnivå for kalkprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
HANkalk,standard
Historisk aktivitetsnivå for kalkproduksjon uttrykt som tonn standard, ren kalk
mCaO,k
Innhold av fritt CaO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%
Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 85 %.
mMgO,k
Innhold av fritt MgO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%
Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 0,5 %
HANkalk,ukorrigert,k
Ukorrigert historisk aktivitetsnivå for kalkproduksjon i år k av basisperioden, uttrykt som tonn kalk
3. Dolime
Historisk aktivitetsnivå for produkter av dolime i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
HANdolime,standard
Historisk aktivitetsnivå for produksjon av dolime uttrykt som tonn standard, ren dolime
mCaO,k
Innhold av fritt CaO i produsert dolime i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%
Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 52 %
mMgO,k
Innhold av fritt MgO i produsert kalk i år k i basisperioden, uttrykt som masse-%
Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 33 %.
HANdolime,ukorrigert,k
Ukorrigert historisk aktivitetsnivå for produksjon av dolime i år k av basisperioden, uttrykt som tonn dolime
4. Høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking
Historisk aktivitetsnivå for produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
HANHVK,netto
Historisk aktivitetsnivå for høyverdige kjemikalier (HVK), uten høyverdige kjemikalier produsert fra tilleggsføde, uttrykt som tonn HVK
HANHVK,total,k
Historisk aktivitetsnivå for total produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) i år k i basisperioden, uttrykt som tonn HVK
HTFH,k
Historisk tilleggsføde av hydrogen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn hydrogen
HTFE,k
Historisk tilleggsføde av etylen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn etylen
HTFAndreHVK,k
Historisk tilleggsføde av andre høyverdige kjemikalier (HVK) enn hydrogen og etylen i år k i basisperioden, uttrykt som tonn HVK
5. Aromater
Det historiske aktivitetsnivå for produksjon av aromater skal for basisperioden bestemmes på etter følgende formel:
hvor:
HANCWT
historisk aktivitetsnivå uttrykt som CWT (CO2 -vektet tonn)
Gjennomstrømningi,k
Gjennomstrømning av CWT-funksjonen i, for år k i basisperioden
CWTi
CWT-faktor for CWT-funksjonen i, gitt i vedlegg 10 punkt 4
Funksjonene for CO2 -vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO2 -vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 4.
6. Hydrogen
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av hydrogen skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:
hvor:
HANH2
historisk aktivitetsnivå for hydrogenproduksjon, omregnet til 100 % hydrogen
HPVandel,H2,k
det historiske produksjonsvolumets andel av ren hydrogen i år k i basisperioden
HANH2+CO,k
historisk aktivitetsnivå for hydrogenproduksjon, omregnet til historisk hydrogeninnhold uttrykt som normal kubikkmeter pr. år (dvs. ved 0 °C og 101,325 kPa) i år k i basisperioden
7. Syntesegass
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av syntesegass skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:
hvor:
HAN syntesegass
historisk aktivitetsnivå for syntesegassproduksjon omregnet til 47 % hydrogen
HPVandel,H2,k
det historiske produksjonsvolumets andel av ren hydrogen i år k i basisperioden
HANH2+CO,k
historisk aktivitetsnivå for syntesegassproduksjon, omregnet til historisk hydrogeninnhold uttrykt som normal kubikkmeter pr. år (det vil si ved 0 °C og 101,325 kPa) i år k i basisperioden
8. Etylenoksid/etylenglykoler
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av etylenoksid/etylenglykoler skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:
hvor:
HANEO/EG
historisk aktivitetsnivå for produksjon av etylenoksid/etylenglykol uttrykt i tonn etylenoksidekvivalenter
HAN i,k
historisk aktivitetsnivå for produksjon av etylenoksid eller etylenglykol i år k i basisperioden, uttrykt i tonn
OFEOE,i
omregningsfaktor for etylenoksid eller etylenglykol i forhold til etylenoksid
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes: Etylenoksid: 1,000 Monoetylenglykol: 0,710 Dietylenglykol: 0,830 Trietylenglykol: 0,880
Nytt vedlegg 14 skal lyde:
Vedlegg 14. Industri: Metode for beregning av tildeling til spesifikke delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt
1. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM)
Årlig tildeling av kvoter til en delinstallasjon med produksjon av vinylkloridmonomer (VCM) skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte : CO2 -utslipp (angitt i tonn CO2 ) fra produksjon av VCM. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av VCM. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarmeimp,netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UH2 : Beregnet utslipp fra produksjonen av hydrogengass (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjon av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass gitt som TJ med utslippsstandard for brensel. Forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass er total akkumulert varmemengde i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USVCM : Utslippsstandard for VCM som gitt i vedlegg 10, angitt som kvoter/tonn VCM.
HANVCM : Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 (angitt som tonn VCM).
2. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for dampkrakking
Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte : CO2 -utslipp (angitt i tonn CO2 ) fra produksjon av HVK. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av HVK. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarmeimp,netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjon av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UEl : Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO2 pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USHVK : Utslippsstandard for HVK produsert ved dampkrakking som gitt i vedlegg 10 uttrykt som kvoter/tonn HVK.
HANHVK,netto : Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 og vedlegg 13, uttrykt som tonn HVK.
HPH2 : Historisk produksjon av hydrogen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn hydrogen.
HPE : Historisk produksjon av etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn etylen.
HPAndreHVK : Historisk produksjon av andre høyverdige kjemikalier enn hydrogen og etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn HVK.
3. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol
Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, dampkrakking, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte : CO2 -utslipp (angitt i tonn CO2 ) fra produksjon av relevant produkt. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er brukt ved produksjon av det relevante produktet.
Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet, eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarmeimp,netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11 Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UEl : Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO2 pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USprodukt : Utslippsstandard for relevant produkt som gitt i vedlegg 10 angitt som kvoter/enhet for produktet.
HANprodukt : Historisk aktivitetsnivå for relevant produkt beregnet i henhold til vedlegg 10, og i henhold til vedlegg 10 for de produkter det er relevant for (angitt som enhet for produktet).
Nytt vedlegg 15 skal lyde:
Vedlegg 15. Industri: Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje
NACE kode
Sektor
10.10
Bryting av steinkull
11.10
Utvinning av råolje og naturgass
13.10
Bryting av jernmalm
13.20
Bryting av ikke-jernholdig malm unntatt uran- og thoriummalm
14.11
Bryting av stein til bygge- og anleggsvirksomhet
14.22
Utvinning av leire og kaolin
14.30
Bryting og utvinning av kjemiske mineraler og gjødselsmineraler
14.40
Produksjon av salt
14.50
Annen bryting og utvinning
15.20
Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
15.41
Produksjon av uraffinerte oljer og fett
15.62
Produksjon av stivelse og stivelsesprodukter
15.83
Produksjon av sukker
15.91
Produksjon av destillerte alkoholholdige drikkevarer
15.92
Produksjon av etylalkohol av gjærede råvarer
15.93
Produksjon av vin
15.95
Produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer
15.97
Produksjon av malt
17.11
Bearbeiding og spinning av fibrer av bomullstype
17.12
Bearbeiding og spinning av fibrer av kardegarnstype
17.13
Bearbeiding og spinning av fibrer av kamgarnstype
17.14
Bearbeiding og spinning av fibrer av lintype
17.15
Tvinning og spinning av fibrer av silketype
17.16
Produksjon av sytråd
17.17
Bearbeiding og spinning av andre tekstilfibrer
17.21
Veving av stoffer av bomullstype
17.22
Veving av stoffer av kardegarnstype
17.23
Veving av stoffer av kamgarnstype
17.24
Veving av silke
17.25
Veving av andre tekstiler
17.30
Etterbehandling av tekstiler
17.40
Produksjon av tekstilvarer, unntatt klær
17.51
Produksjon av gulvtepper, -matter og -ryer
17.52
Produksjon av tauverk og nett
17.53
Produksjon av ikke-vevde tekstiler og tekstilvarer, unntatt klær
17.54
Produksjon av tekstiler ellers
17.60
Produksjon av stoffer av trikotasje
17.71
Produksjon av strømpevarer
17.72
Produksjon av gensere, jakker og vester av trikotasje
18.10
Produksjon av klær av lær
18.21
Produksjon av arbeidstøy
18.22
Produksjon av annet yttertøy
18.23
Produksjon av undertøy og innertøy
18.24
Produksjon av klær og tilbehør ellers
18.30
Beredning og farging av pelsskinn. Produksjon av pelsvarer
19.10
Beredning av lær
19.20
Produksjon av reiseeffekter og salmakerartikler
19.30
Produksjon av skotøy
20.10
Saging, høvling og impregnering av tre
20.20
Produksjon av finer, kryssfiner, lamelltre, spon-, fiber- og andre bygnings- og møbelplater av tre
20.52
Produksjon av varer av kork, strå og flettematerialer
21.11
Produksjon av papirmasse
21.12
Produksjon av papir og papp
21.24
Produksjon av tapeter
22.15
Forlagsvirksomhet ellers
23.10
Produksjon av kullprodukter
23.20
Produksjon av raffinerte petroleumsprodukter
23.30
Produksjon av kjernebrensel
24.12
Produksjon av fargestoffer og pigmenter
24.13
Produksjon av andre uorganiske kjemikalier
24.14
Produksjon av andre organiske kjemiske råvarer
24.15
Produksjon av gjødsel og nitrogenforbindelser
24.16
Produksjon av basisplast
24.17
Produksjon av syntetisk gummi
24.20
Produksjon av plantevern- og skadedyrmidler og andre landbrukskjemiske produkter
24.41
Produksjon av farmasøytiske råvarer
24.42
Produksjon av farmasøytiske preparater
24.52
Produksjon av parfyme og toalettartikler
24.63
Produksjon av eteriske oljer
24.64
Produksjon av fotokjemiske produkter
24.65
Produksjon av uinnspilte media
24.66
Produksjon av kjemiske produkter ellers
24.70
Produksjon av kunstfibrer
25.11
Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk
26.11
Produksjon av planglass
26.13
Produksjon av emballasje og husholdningsartikler av glass og krystall
26.15
Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer
26.21
Produksjon av keramiske husholdningsartikler og dekorasjonsgjenstander
26.22
Produksjon av sanitærutstyr av keramisk materiale
26.23
Produksjon av isolatorer og isoleringsdeler av keramisk materiale
26.24
Produksjon av andre keramiske produkter for teknisk bruk
26.25
Produksjon av andre keramiske produkter
26.26
Produksjon av ildfaste keramiske produkter
26.30
Produksjon av keramiske vegg- og gulvfliser
26.40
Produksjon av murstein, teglstein og andre byggevarer av brent leire
26.51
Produksjon av sement
26.52
Produksjon av kalk
26.81
Produksjon av slipestoffer
27.10
Produksjon av jern og stål samt ferrolegeringer
27.21
Produksjon av rør og rørdeler av støpejern
27.22
Produksjon av andre rør og rørdeler av jern og stål
27.31
Kaldtrekking av stenger og profiler
27.41
Produksjon av edelmetaller
27.42
Produksjon av aluminium
27.43
Produksjon av bly, sink og tinn
27.44
Produksjon av kobber
27.45
Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers
27.51
Støping av jern
27.53
Støping av lettmetaller
28.61
Produksjon av kjøkkenredskaper, skjære- og klipperedskaper
28.62
Produksjon av håndverktøy
28.74
Produksjon av bolter, skruer, muttere, kjetting og fjærer
28.75
Produksjon av metallvarer ellers
29.11
Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvogner
29.12
Produksjon av pumper og kompressorer
29.13
Produksjon av kraner og ventiler
29.14
Produksjon av lagre, gir, tannhjulsutvekslinger og andre innretninger for kraftoverføring
29.21
Produksjon av industri- og laboratorieovner
29.23
Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg unntatt til husholdningsbruk
29.24
Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk ellers
29.31
Produksjon av jordbruks- og skogbrukstraktorer
29.32
Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner og -utstyr ellers
29.41
Produksjon av bærbart, motordrevet håndverktøy
29.42
Produksjon av annet maskinverktøy til metallbearbeiding
29.43
Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet sted
29.51
Produksjon av maskiner og utstyr til metallurgisk industri
29.52
Produksjon av maskiner og utstyr til bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhet
29.53
Produksjon av maskiner og utstyr til nærings- og nytelsesmiddelindustri
29.54
Produksjon av maskiner og utstyr til tekstil-, konfeksjons- og lærvareindustri
29.55
Produksjon av maskiner og utstyr til papir- og pappvareindustri
29.56
Produksjon av spesialmaskiner ellers
29.60
Produksjon av våpen og ammunisjon
29.71
Produksjon av elektriske husholdningsmaskiner og -apparater
30.01
Produksjon av kontormaskiner
30.02
Produksjon av datamaskiner og annet databehandlingsutstyr
31.10
Produksjon av elektromotorer, generatorer og transformatorer
31.20
Produksjon av elektriske fordelings- og kontrolltavler og paneler
31.30
Produksjon av isolert ledning og kabel
31.40
Produksjon av akkumulatorer, tørrelementer og batterier
31.50
Produksjon av belysningsutstyr og elektriske lamper
31.62
Produksjon av elektrisk utstyr ellers
32.10
Produksjon av elektronrør og andre elektroniske komponenter
32.20
Produksjon av radio- og fjernsynssendere og apparater til linjetelefoni og -telegrafi
32.30
Produksjon av radio- og fjernsynsmottakere og apparater og utstyr til opptak og gjengivelse av lyd og bilde samt tilhørende varer
33.10
Produksjon av medisinsk og kirurgisk utstyr og ortopediske artikler
33.20
Produksjon av måle- og kontrollinstrumenter og -utstyr, unntatt industrielle prosesstyringsanlegg
33.40
Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr
33.50
Produksjon av klokker og ur
35.11
Bygging og reparasjon av skip
35.12
Bygging og reparasjon av fritidsbåter
35.30
Produksjon og reparasjon av luftfartøyer og romfartøyer
35.41
Produksjon av motorsykler
35.42
Produksjon av sykler
35.43
Produksjon av invalidevogner
35.50
Produksjon av transportmidler ellers
36.21
Preging av mynter og medaljer
36.22
Produksjon av smykker og varer av edle metaller, edelstener og halvedelstener
36.30
Produksjon av musikkinstrumenter
36.40
Produksjon av sportsartikler
36.50
Produksjon av spill og leker
36.61
Produksjon av bijouterivarer
36.62
Produksjon av koster og børster
36.63
Industriproduksjon ikke nevnt annet sted
PRODCOM-kode
Sektor
15331427
Tomater, tilberedte eller konserverte på annen måte enn med eddik eller eddiksyre, med tørrstoffinnhold over 12 vekt-% (tomatpuré, konsentrert)
155120
Melk og fløte i fast form
155153
Kasein
155154
Laktose og laktosesirup
15841100
Kakaomasse, også avfettet
15841200
Kakaosmør, -fett og -olje
15841300
Kakaopulver, uten tilsetning av sukker eller annet søtningsstoff
15891333
Tørrgjær, til baking
241111501
Hydrogen (inklusiv produksjonen av hydrogen i kombinasjon med syntesegass)
241111601
Nitrogen
241111601
Oksygen
243021
Tilberedte pigmenter, opakiseringsmidler, farger, smeltbare emaljer og glasurer, engober og flytende lusterfarger og liknende preparater, fritte.
24621030
Gelatin og gelatinderivater, unntatt kaseinlim og benlim
261411
Tråder, forgarn og andre artikler av filamenter, av glassfiber
26821400
Kunstig grafitt; kolloidal eller halv-kolloidal grafitt; preparater på basis av grafitt eller annet kull
26821620
Ekspandert vermikulitt, ekspandert leire, skumslagg og liknende ekspanderte mineralske materialer, også i blandinger
Nytt vedlegg 16 skal lyde:
Vedlegg 16. Industri: Generelle regler for tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter
1. Overføring av varme fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet
Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet skal tildeling av kvotene gå til forbrukeren av varmen.
Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, er varmen allerede inkludert i den aktuelle utslippsstandarden.
Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, beregnes tildelingen ved å multiplisere median av forbrukt varme i basisperioden med utslippsstandarden for varme.
2. Overføring av varme fra en kvotepliktig virksomhet til virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig
Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildeling av kvotene gå til produsenten av varmen.
Tildelingen for overført varme beregnes ved å multiplisere median av eksportert varme i basisperioden med utslippsstandard for varme.
Den ikke-kvotepliktige virksomheten eller enheten skal anses å tilhøre en sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, med mindre den kvotepliktige virksomheten kan bevise det motsatte.
Dersom det er en varmedistributør mellom produsenten og forbrukeren av varme skal distribusjonen av varme betraktes som en ikke kvotepliktig del av distributørens virksomhet.
3. Overføring av varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en kvotepliktig virksomhet
Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig til en virksomhet som er kvotepliktig.
I tilfeller der en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt har importert målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildelingen av kvoter til delinstallasjonen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer den importerte mengden målbar varme. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra gjennomsnittet av målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.
4. Overføring av varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en annen ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet
Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en annen ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet.
Nytt vedlegg 17 skal lyde:
Vedlegg 17. Industri: Vesentlige kapasitetsendringer mellom 1. januar 2005 og 30. juni 2011
1. Generelt
En økning/reduksjon av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon i tidsrommet 1. januar 2005 til 30. juni 2011 skal anses som en vesentlig kapasitetsendring dersom bokstav a i tillegg til enten bokstav b eller c i § 3-3 nr. 13 er oppfylt.
Kapasitet for de forskjellige delinstallasjonene skal dekke de samme aktivitetene som det historiske aktivitetsnivået, og skal uttrykkes i samme enhet.
Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring er beskrevet i trinn A til C nedenfor.
Tildelingen skal beregnes på grunnlag av det nye historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner som har hatt en vesentlig kapasitetsendring. Beregning av det nye historiske aktivitetsnivået skal gjøres ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet før første endring og det historiske aktivitetsnivået knyttet til selve kapasitetsendringen. Bestemmelsen av det nye historiske aktivitetsnivået er gitt i trinn D under.
2. Trinn A. Nærmere om § 3-3 nr. 13, bokstav a: Fysisk endring
Med fysiske endring ved delinstallasjonen menes en modifisering av produksjonsprosessen og det tilhørende utstyret. Dette innebærer at:
1.
Endringen ved delinstallasjonen skal være av fysisk karakter, Organisatoriske eller operasjonelle endringer, herunder lengre produksjonstid pr. døgn, høyere hastighet på roterovnen, innføring av ny programvare for prosesskontroll, endringer i viktige prosessparametre som trykk, temperatur osv., skal ikke regnes som fysiske endringer.
2.
Den fysiske endringen skal ha en innvirkning på teknisk konfigurasjon og funksjon ved delinstallasjonen.
3.
En ren utskifting av en eksisterende produksjonslinje med et nytt tilsvarende anlegg regnes ikke som en vesentlig kapasitetsendring. Dette gjelder også utskifting av deler på en produksjonslinje med tilsvarende deler uten at det endrer anleggets tekniske konfigurasjon og funksjon.
En fysisk endring som kun er rettet mot å forbedre energieffektiviteten i en delinstallasjon eller redusere prosessutslippene fra en produksjonslinje, skal ikke anses for å være en fysisk endring som gir en vesentlig kapasitetsreduksjon.
Den fysiske endringen må være gjennomført etter 1. januar 2005. Én fysisk endring gir ikke rett til tildeling i flere omganger.
3. Trinn B. Nærmere om § 3-3 nr. 13, bokstav b og c: Vesentlig kapasitetsendring
For å se om dette kriteriet er innfridd, må virksomheten finne medianen av det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjonen i basisperioden, inkludert årene med økt aktivitetsnivå, og den foreløpige tildelingen dette vil ha gitt. Virksomheten må deretter beregne en hypotetisk foreløpig tildeling basert på metodene for tildeling ved vesentlig kapasitetsendring som beskrevet under i trinn C og D. Hvis forskjellen mellom disse to beregningene er mer enn 50 000 kvoter og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen, skal delinstallasjonen anses for å ha en vesentlig kapasitetsendring.
Beregning av oppstart av endret drift
Ved kapasitetsøkning:
Tidspunktet for oppstart av endret drift skal være den første dagen i en sammenhengende 90-dagers periode der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av designkapasiteten til utstyret. Designkapasiteten (Kdesign ) skal bestemmes på bakgrunn av prosjektdokumentasjon og dokumentasjon fra utstyrsleverandører. Designkapasiteten kan enten økes (Køkning,design ) eller reduseres (Kgjenstående,design ).
Virksomheten skal, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig1 bestemme aktivitetsnivået som kan kobles til økningen i designkapasitet (ANøkning ). Hvis det er mulig å skille aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten fra totalt aktivietsnivå, slik som ved en ny produksjonslinje, skal det økte aktivitetsnivået baseres på den økte kapasiteten (ANøkning,identifiserbar ).
ANøkning,identifiserbar: Daglig aktivitetsnivå knyttet til endringen summert over en 90-dagers periode.
En kapasitetsøkning kan også bestå av modifisering av eksisterende utstyr. Aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten (ANøkning,modifikasjon ) skal da bestemmes av det totale aktivitetsnivået (ANtotal ) minus det gjennomsnittlige aktivitetsnivået i kalenderårene før den fysiske endringen (ANgjennomsnitt ):
ANtotal: Daglig totalt aktivitetsnivå etter vesentlig kapasitetsøkning for delinstallasjonen summert over en 90-dagers periode.
ANgjennomsnitt: Medianen av de årlige aktivitetsnivåene i kalenderårene fra 2005 til året før den fysiske endringen, skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager.
Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:
Ved kapasitetsøkning: ANøkning > 0,4 x Køkning,design .
Ved kapasitetreduksjoner:
Ved kapasitetsreduksjoner skal virksomheten, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig2 bestemme det totale aktivitetsnivået etter reduksjonen i designkapasitet over en 90-dagers periode.
Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:
Ved kapasitetsreduksjon: ANtotal > 0,4 x Kgjenstående,design .
1
I særlige tilfeller kan månedlige verdier bli brukt dersom virksomheten kan vise at daglige aktivitetsdata ikke er tilgjengelige.
2
I særlige tilfeller kan månedlige verdier bli brukt dersom virksomheten kan vise at daglige aktivitetsdata ikke er tilgjengelige.
4. Trinn C: Bestemmelse av delinstallasjonens kapasitetsendring
En kapasitetsøkning er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:
Køkning = Kny – Kopprinnelig .
En kapasitetsreduksjon er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:
Kreduksjon = Kny – Kopprinnelig .
Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav b er oppfylt for delinstallasjonen, er den nye installerte kapasiteten allerede blitt bestemt. Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav c er oppfylt for delinstallasjonen, skal den nye installerte kapasiteten bestemmes på samme måte som for § 3-3 nr. 13, bokstav b, som beskrevet i trinn B.
5. Trinn D: Bestemmelse av det historiske aktivitetsnivået
Etter at en virksomhet har dokumentert at delinstallasjonen har hatt en vesentlig kapasitetsendring (trinn A og B), og har beregnet den økte eller reduserte kapasiteten (trinn C), skal virksomheten bestemme det nye historiske aktivitetsnivået (HANny ).
Beregning ved HANny der det er mulig og skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen
Det nye historiske aktivitetsnivået (HANny ) skal beregnes ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet (HANopprinnelig ) med det historiske aktivitetsnivået knyttet til kapasitetsendringen (HANendring ):
HANny = HANopprinnelig + HANendring .
Ved kapasitetsreduksjon skal HANny settes lik 0 dersom den absolutte verdien av HANendring er større enn HANopprinnelig .
HANopprinnelig skal tilsvare medianen av de årlige historiske aktivitetsnivåene knyttet til opprinnelig installert kapasitet i basisperioden. Aktivtetsnivået som skyldes kapasitetsøkningen skal ikke tas med i beregning av HANopprinnelig.
HANendring : se beregning av HANendring under.
Beregning av historisk aktivetsnivå (HANny) ved modifisering av eksisterende utstyr, eller der det er vanskelig å skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen
I slike tilfeller skal ANopprinnelig, og ikke HANopprinnelig, brukes for å identifisere aktivitetsnivå knyttet til opprinnelig installert kapasitet. ANopprinnelig er gjennomsnittlig årlig aktivitetsnivå fra 2005 til og med året før den fysiske endring. I slikt tilfelle blir HANny :
HANny = ANopprinnelig + HANendring .
HANendring : se beregning av HANendring under.
Beregning av HANendring ved kapasitetsendring
HANendring beregnes ved å multiplisere den endrede kapasiteten med en faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF):
Ved kapasitetsøkning skal HANendring beregnes som:
HANendring = Køkning x HKUF.
Ved kapasitetsreduksjon skal HANendring beregnes som:
HANendring = Kreduksjon x HKUF.
Hvis den vesentlige kapasitetsøkningen skjedde i 2005, skal HKUF beregnes ved hjelp av månedlige data. HKUF skal beregnes på delinstallasjonsnivå og skal kun beregnes en gang. Den kan brukes flere ganger dersom det er flere vesentlige kapasitetsendringer ved delinstallasjonen. I tilfeller hvor opprinnelig installert kapasitet er lik 0, skal ikke HKUF brukes. I slike tilfeller skal virksomheten benytte faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.
Nytt vedlegg 18 skal lyde:
Vedlegg 18. Industri: Utslipp fra en delinstallasjon med prosessutslipp
1. Generelt
Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b skal kun omfatte CO2 som oppstår direkte fra en produksjonsprosess eller en kjemisk reduksjon. CO2 fra oksidering av CO eller annen ufullstendig oksidert karbon omfattes ikke av prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b, uavhengig av om denne oksideringen foregår i den samme eller en annen tekniske enhet enn produksjonsprosessen. Der det for basisperioden ikke foreligger relevante målinger av CO2 -utslippet i henhold til europeiske standarder, kan det for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nummer 7 bokstav b benyttes en standardverdi for andelen CO2 i avgassen. Standardverdien skal være 75 %.
Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c refererer til avgasser med ufullstendig oksidert karbon som benyttes til energigjenvinning. Med avgass med ufullstendig oksidert karbon menes en gass som stammer fra ufullstendig forbrenning eller en annen kjemisk reaksjon i en kvotepliktig virksomhet, og som oppfyller følgende kriterier:
1.
Avgassen blir ikke sluppet ut uten å forbrennes, grunnet et betydelig innhold av ufullstendig oksidert karbon, og
2.
Brennverdien til avgassen er høy nok til at avgassen brenner uten tilleggsbrensel, eller den bidrar betydelig til den totale energitilførselen når den er blandet med andre brensler med høyere brennverdi, og
3.
Avgassen er produsert som et biprodukt av en produksjonsprosess.
CO2, som oppstår direkte fra produksjonsprosessen, og som forekommer i en avgass med ufullstendig oksidert karbon som energigjenvinnes, skal anses som en del av avgassen. Det tildeles kun kvoter etter prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c dersom avgassen energigjenvinnes til produksjon av målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet.
2. Tildeling til en delinstallasjon med prosessutslipp som produserer avgass med ufullstendig oksidert karbon brukt til energigjenvinning (prosessutslipp nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c)
Kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon fra en delinstallasjon med prosessutslipp skal tildeles forbrukeren av avgassen. Produsenten av avgassen og forbrukeren av avgassen kan i mange tilfeller være en og samme virksomhet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon til virksomheter som ikke er kvotepliktige.
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter skal beregnes ved å multiplisere historisk aktivitetsnivå for avgassen (HANavgass ) med faktoren 0,97:
Tildeling = HANavgass * 0,97 .
Ved beregning av det historiske aktivitetsnivået for avgassen skal kun utslipp i tillegg til det som ville ha forekommet ved forbrenning av naturgass tas i betraktning. Det skal også tas hensyn til den teknisk utnyttbare energien i avgassen ved beregning av utslippene. Det historiske aktivitetsnivået (HANavgass ) for delinstallasjon som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c skal derfor bestemmes etter følgende formel,
HANavgass = Medianbasisperioden [Vavgass x brennverdiavgass x (Uavgass -Unaturgass )x korreksjonsfaktor]
hvor følgende deler av formelen skal tilsvare:
HANavgass
Historisk aktivitetsnivå for aktuell delinstallasjon
Vavgass
Volumet av avgassen (Nm3 eller tonn)
brennverdiavgass
Brennverdien til avgassen (TJ/Nm3 eller TJ/t)
U avgass
Utslipp fra forbrenning av avgassen (tCO2 /TJ)
U naturgass
Utslippsstandard for brensel (56,1 tCO2 /TJ)
korreksjonsfaktor
Faktor som benyttes for å korrigere for forskjellig virkningsgrad ved bruk av avgass og bruk av naturgass. Denne faktoren er 0,667.
Alternativt kan det historiske aktivitetsnivået bestemmes med metoden som benyttes for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b.
Nytt vedlegg 19 skal lyde:
Vedlegg 19. Industri: Aktivitetsnivå for nye virksomheter, virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 og virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011
1. Aktivitetsnivå
De ulike typene delinstallasjoner skal benytte følgende aktivitetsnivå:
Type delinstallasjon
Aktivitetsnivå
Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt
kapasitet x SKUF
Delinstallasjon med utslippsstandard for varme
kapasitet x RKUF
Delinstallasjon med utslippsstandard for brensel
kapasitet x RKUF
Delinstallasjon med prosessutslipp
kapasitet x RKUF
For nye virksomheter skal kapasitet tilsvare opprinnelig installert kapasitet. For eksisterende virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning eller kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal kapasitet tilsvare henholdsvis økt eller redusert kapasitet.
SKUF: Faktor for standard kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av EU-kommisjonen og innlemmet i EØS-avtalen.
RKUF: Faktor for relevant kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet etter søknad fra virksomheten.
2. Vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011
Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring og beregningen av økt eller redusert kapasitet til de aktuelle delinstallasjonene ved endringer etter 30. juni 2011 skal følge samme fremgangsmåte som for endringer før 30. juni 2011 gitt i trinn A til C i vedlegg 17.
Ved eventuelle tidligere kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten til delinstallasjonen betraktes som opprinnelig installert kapasitet.
For vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011, skal bestemmelse av aktivitetsnivået for den endrede kapasiteten bestemmes ved å multiplisere den økte eller reduserte kapasiteten med en faktor for standard eller relevant kapasitetsutnyttelse som beskrevet over i punkt 1.
Nytt vedlegg 20 skal lyde:
Vedlegg 20. Industri: Krav til søknadens innhold for eksisterende virksomheter
Eksisterende virksomheter skal sende Klif informasjon om:
1.
hvilke typer delinstallasjoner som virksomheten er delt inn i
2.
historisk aktivitetsnivå for alle relevante delinstallasjoner for alle årene i basisperioden
3.
virksomheten er el-generator
4.
opprinnelig installert kapasitet for alle delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt
5.
den økte eller reduserte kapasiteten, samt den opprinnelige installerte kapasiteten, for alle delinstallasjoner med vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar 2005–30. juni 2011
6.
mengde målbar varme importert til virksomheten
7.
klimagassutslipp knyttet til varmeproduksjon eksportert til private husholdninger
8.
menge målbar varme eksportert til ikke-kvotepliktige virksomheter og enheter
9.
elektrisitet forbrukt i delinstallasjoner med utslippstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
10.
hydrogen benyttet som brensel for produksjon av vinylkloridmonomer (VCM)
Dersom deler av virksomheten ikke er dekket av en eller flere delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal virksomheten også sende Klif informasjon om:
11.
totale direkte klimagassutslipp fra hele virksomheten, fordelt på utslipp fra brensler og prosess, for hvert år i basisperioden
12.
total energitilførsel fra brensler, og energi benyttet til produksjon av målbar og ikke målbar varme, for hvert år i basisperioden
13.
mengde målbar varme forbrukt i virksomheten.
Dersom data ikke kan fremskaffes helt eller delvis, skal virksomheten erstatte manglende data med en verdi på høyst 90 % av den verdien man får ved å ekstrapolere fra de data man har tilgjengelig.
Der det ikke foreligger data for målbar varme for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, kan mengde målbar varme bestemmes ut i fra korresponderende inngående energistrømmer multiplisert med den målte effektiviteten til varmeproduksjonen. Dersom ikke data på effektivitet for varmeproduksjonen er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat.
I ovennevnte tilfeller skal virksomheten skal gi en begrunnelse for hvorfor data mangler.
Dersom en virksomhet kun kan fremlegge opplysninger om virksomheten som helhet, skal disse fordeles på de ulike delinstallasjonene som følger:
a)
Dersom flere forskjellige produkter produseres i samme produksjonslinje, skal inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp fordeles på grunnlag av produksjonstiden for hvert produkt pr. år for hver delinstallasjon.
b)
Dersom det ikke er mulig å fordele inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp i overensstemmelse med bokstav a, skal Klif fordele disse etter en skjønnsmessig vurdering.
Nytt vedlegg 21 skal lyde:
Vedlegg 21. Industri: Krav til søknadens innhold for nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011
Nye virksomheter skal sende Klif informasjon om:
1.
hvilke typer delinstallasjoner virksomheten er delt inn i
2.
dato for oppstart av normal drift
3.
følgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:
i.
forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelse i prosent av opprinnelig installert kapasitet
ii.
informasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklus
iii.
energieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsen
iv.
typisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektoren
4.
opprinnelig installert kapasitet for alle delinstallasjoner
5.
planlagt mengde målbar varme importert til virksomheten
6.
planlagt forbruk av elektrisitet i delinstallasjoner med utslippstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
7.
klimagassutslipp før oppstart av normal drift.
Virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal sende Klif informasjon om:
1.
dato for oppstart av endret drift
2.
følgende informasjon om faktor for relevant kapasitetsutnyttelse:
i.
forslag til faktor for relevant kapasitetsutnyttelse i prosent av opprinnelig installert kapasitet
ii.
informasjon om planlagt normal drift, vedlikehold og driftssyklus
iii.
energieffektiv og klimagassreduserende teknologi som kan installeres og påvirke kapasitetsutnyttelsen
iv.
typisk kapasitetsutnyttelse i den relevante sektoren
3.
opprinnelig installert kapasitet før vesentlig kapasitetsøkning for de aktuelle delinstallasjonene
4.
økt kapasitet for de aktuelle delinstallasjonene
5.
ny installert kapasitet etter vesentlig kapasitetsøkning for de aktuelle delinstallasjonene
6.
planlagt mengde målbar varme importert til virksomheten
7.
planlagt forbruk av elektrisitet i aktuelle delinstallasjoner med utslippstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet.
Installert kapasitet for nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning skal oppgis i følgende enheter for de ulike delinstallasjonene:
Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt
Definert enhet for det enkelte produktet gitt i Annex 1
Delinstallasjon med utslippsstandard for varme
TJ import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig
Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 25. mai 2012 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 (klimakvoteloven) § 3, § 5, § 7, § 8, § 10, § 11 og § 12.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al (direktiv 2003/87/EF) og nr. 21an (forordning (EF) nr. 920/2010 og forordning (EU) nr. 1193/2011).
I
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
I kapittel 1 gjøres følgende endringer:
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1.(kvotepliktige aktiviteter og klimagasser)
Kvoteplikten gjelder utslipp av klimagasser som nevnt i tabellen under, i forbindelse med:
Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter og prosesser. Dersom kun deler av en virksomhet benyttes til de nevnte formålene, vil utslippene fra disse delene av virksomheten ikke være kvotepliktige.
Kvoteplikten gjelder ikke virksomheter som kun benytter biomasse.
Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for alle enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense hvor enhetene ligger på samme sted og står i nær driftsmessig sammenheng. Enheter innenfor aktiviteter som har samme kapasitetsgrense, men som ikke ligger på samme sted, kan vurderes samlet der disse står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.
Forbrenningsenheter med innfyrt termisk effekt under 3 MW og forbrenningsenheter som kun benytter biomasse skal ikke regnes med ved vurdering av om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter som kun benytter biomasse omfatter i denne sammenheng også forbrenningsenheter som kun benytter fossilt brensel ved opp- eller nedkjøring av anlegget.
Dersom en kapasitetsgrense er oversteget, skal CO2 -utslipp fra alle forbrenningsenheter som er i nær driftsmessig sammenheng med enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd og som befinner seg på samme sted som disse, omfattes av kvoteplikten. CO2 -utslipp fra forbrenningsenheter som ikke befinner seg på samme sted som enheter innenfor aktivitet nevnt i første ledd skal omfattes av kvoteplikten dersom enhetene står i nær driftsmessig og fysisk sammenheng.
Någjeldende § 1-3 oppheves.
Ny § 1-3 skal lyde:
§ 1-3.(søknadsfrist for tillatelse til kvotepliktige utslipp)
Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette en frist for innlevering av søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd.
Den kvotepliktige virksomheten skal benytte søknadsskjema som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
I kapittel 2 gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd annen setning oppheves.
§ 2-8 oppheves.
Någjeldende kapittel 3 med innhold oppheves.
Nytt kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Tildeling av vederlagsfrie kvoter
Delkapittel 3.1. Generelle bestemmelser
§ 3-1.(fastsettelse av samlet kvotemengde)
EU-kommisjonen fastsetter det samlete antall kvoter som gjøres tilgjengelig for stasjonære industrivirksomheter i perioden 2013–2020.
§ 3-2.(virksomheter som er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Kvotepliktige virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter i henhold til bestemmelsene i dette kapittelet. El-produksjon og aktiviteter nevnt i § 1-1 første ledd, nr. 26–28, skal ikke tildeles vederlagsfrie kvoter.
§ 3-3.(definisjoner)
For virksomheter med drift i mindre enn to år i basisperioden er opprinnelig installert kapasitet gjennomsnittet av delinstallasjonens to høyeste månedlige aktivitetsnivåer mellom dato for oppstart av normal drift og 30. september 2011.
Dersom det ikke er mulig å benytte metoden nevnt over, skal opprinnelig installert kapasitet bestemmes ved at Klima- og forurensningsdirektoratet gjennomfører eksperimentell verifikasjon av delinstallasjonens kapasitet.
§ 3-4.(inndeling av virksomheten i delinstallasjoner)
Den kvotepliktige skal dele inn virksomheten i en eller flere av følgende delinstallasjoner:
Inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp skal ikke dekkes av mer enn én delinstallasjon. Hver delinstallasjon kan kun få tildeling etter én av tildelingsmetodene som nevnt i § 3-9 til § 3-12 eller § 3-18 til § 3-21.
Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav a, skal det være én delinstallasjon pr. utslippstandard for produkt.
Ved inndeling av en virksomhet i delinstallasjoner som nevnt i bokstav b til og med d, skal det som hovedregel være én delinstallasjon for tildeling på grunnlag av henholdsvis varme, brensel og/eller prosessutslipp.
Fjerde ledd gjelder likevel ikke dersom en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til og med d er tilknyttet både sektor utsatt for karbonlekkasje og sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje. Virksomheten skal da dele denne delinstallasjonen i to, slik at de delene av delinstallasjonen som er knyttet til en sektor utsatt for karbonlekkasje skilles ut i en separat delinstallasjon.
I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet anses å være tilknyttet sektor som er utsatt for karbonlekkasje.
I tilfeller hvor minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som nevnt i bokstav b til d er knyttet til sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet regnes for å være tilknyttet sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje.
§ 3-5.(prinsipper for tildeling)
Tildeling av kvoter skal beregnes på grunnlag av utslippsstandard for produkt.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, og delinstallasjonene inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for varme, slik det fremgår av § 3-10 og § 3-19.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippstandard for produkt, og delinstallasjonene ikke inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for brensel, slik det fremgår av § 3-11 og § 3-20.
For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, varme eller brensel, skal tildelingen beregnes på grunnlag av prosessutslipp, slik det fremgår av § 3-12 og § 3-21.
§ 3-6.(tildelingsvedtaket)
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til en virksomhet i perioden 2013–2020 i henhold til § 3-9 til § 3-14, og vedtak om tildeling fra kvotereserven i henhold til § 3-17 til § 3-23.
Dersom virksomheten har en vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-25. Dersom virksomheten blir delvis nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-26. Dersom virksomheten blir nedlagt, skal tildelingsvedtaket omgjøres i henhold til § 3-27.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan omgjøres på bakgrunn av EFTAs overvåkningsorgan sin vurdering av vedtaket. Vedtak som nevnt i første ledd kan også omgjøres på bakgrunn av fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor i henhold til direktiv 2003/87/EF artikkel 10a nr. 5, som innlemmet i EØS-avtalen. Omgjøring på grunnlag av korreksjonsfaktoren som nevnt i forrige punktum kan ikke påklages.
Dersom virksomheten på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse til kvotepliktige utslipp etter forurensningsloven § 11 annet ledd for perioden 2013 til 2020, er tildelingsvedtaket betinget av at virksomheten får innvilget søknad om slik tillatelse.
§ 3-7.(informasjon om planlagte og gjennomførte endringer ved virksomheten)
Virksomheten skal sende all relevant informasjon om enhver planlagt endring i kapasitet, aktivitetsnivå eller drift ved virksomheten og informasjon om gjennomføring av slike endringer til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 31. desember hvert år.
Delkapittel 3.2. Tildeling til eksisterende virksomheter
§ 3-8.(søknad om vederlagsfrie kvoter, krav til søknadens innhold)
Virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter må sende inn søknad om dette innen nærmere angitt frist fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Søknaden skal inneholde opplysninger som kreves i henhold til vedlegg 20 og søknadsskjema utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Virksomheten skal også legge ved en underlagsrapport som utdyper opplysningene gitt i søknaden.
Virksomheter med delinstallasjoner som har hatt vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar 2005–30. juni 2011, skal levere informasjon om den nye installerte kapasiteten, og opplysninger om den opprinnelige installerte kapasiteten før kapasitetsendringene ble gjennomført.
Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal virksomheten utarbeide en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse som skal benyttes ved beregning av det historiske aktivitetsnivået. Virksomheten skal gi en begrunnelse for bruk av faktoren som er anvendt i beregningene. Begrunnelsen skal inneholde informasjon om virksomhetens antatte normale driftssituasjon, vedlikehold, vanlig produksjonssyklus, teknikker som er energi- og klimagasseffektive, og om hva som anses som typisk kapasitetsutnyttelse i sektoren.
Dersom Klima- og forurensningsdirektoratet finner at virksomhetens grunnlag for bruk av faktoren nevnt i fjerde ledd ikke er tilstrekkelig begrunnet, skal Klif fastsette en faktor for relevant kapasitetsutnyttelse ved behandling av virksomhetenes søknad om tildeling.
Dersom virksomheten har manglende eller ufullstendige data, skal konservative estimater legges til grunn i søknaden.
Klima- og forurensningsdirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 20 dersom dette er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter skal tildeles virksomheten.
Virksomheten skal benytte søknadsskjema og mal for underlagsrapport som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 3-9.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for produkt)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet gitt i vedlegg 10 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12. Det historiske aktivitetsnivået for raffinering, dampkrakking og produksjon av kalk, dolime, aromater, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal bestemmes ved en alternativ metode gitt i vedlegg 13.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM), skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produksjon av høyverdige kjemikalier ved dampkrakking, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol, skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 14.
Beregning av årlig tildeling av kvoter ved import av målbar varme til delinstallasjon for produkt skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.
§ 3-10.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for varme)
For delinstallasjoner som er omfattet av en utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
Det skal ikke tildeles kvoter for varme produsert av en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.
Beregning av årlig tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter skal i tillegg gjøres i henhold til vedlegg 16.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
For delinstallasjoner som mottar målbar varme fra delinstallasjoner som er omfattet av utslippsstandard for salpetersyre, skal tildelingen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer forbrukt mengde varme fra denne delinstallasjonen. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra median av forbrukt mengde målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.
Dersom målbar varme overføres til private husholdninger, og den beregnede tildelingen i 2013 for den overførte varmen er lavere enn medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar 2005–31.desember 2008, skal tildelingen for 2013 være lik medianen av de årlige utslippene fra produksjon av den overførte varmen. For hvert av årene i perioden 2014–2020, skal tildelingen for målbar varme som overføres til private husholdninger være den største av følgende to verdier:
§ 3-11.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med utslippsstandard for brensel)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
Det historiske aktivitetsnivået skal inkludere sikkerhetsfakling. Det skal ikke tildeles kvoter for annen fakling enn sikkerhetsfakling.
Ved beregning av årlig tildeling for sikkerhetsfakling, skal både gassen som fakles, gass som benyttes for å holde fakkelen tent, og gass som er nødvendig for forbrenningen inkluderes.
§ 3-12.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjon med prosessutslipp)
For delinstallasjoner med prosessutslipp, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere det historiske aktivitetsnivået med 0,97. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 12.
For delinstallasjoner med vesentlig(e) kapasitetsendring(er) i basisperioden skal tildelingen beregnes i henhold til vedlegg 17.
Ytterligere regler for beregning av tildeling av kvoter for en delinstallasjon med prosessutslipp fremgår av vedlegg 18.
§ 3-13.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)
Årlig tildeling til tildelingsberettigete delinstallasjoner som ikke er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal reduseres fra 80 % i 2013 til 30 % i 2020, ved at den beregnede årlige tildelingen multipliseres med følgende årsbestemte reduksjonsfaktorer:
Årlig tildeling til delinstallasjoner som er knyttet til sektorer utsatt for karbonlekkasje skal ikke reduseres ved bruk av reduksjonsfaktorene nevnt i første ledd. Beregning av årlig tildeling til slike delinstallasjoner skal multipliseres med en faktor på 1.
§ 3-14.(beregning av total årlig tildeling til en virksomhet)
Total årlig tildeling til en virksomhet skal tilsvare summen av tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-9 til § 3-13.
Dersom en virksomhet har en eller flere delinstallasjoner som produserer masse, herunder kortfiber sulfatmasse, langfiber sulfatmasse, termomekanisk og mekanisk masse, sulfittmasse eller andre massetyper som det ikke er gitt utslippsstandarder for i vedlegg 10 og overfører målbar varme til andre delinstallasjoner ved den kvotepliktige virksomheten, skal det kun tildeles på grunnlag av masse som selges på markedet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av masse som går til papirproduksjon ved den samme virksomheten. Delinstallasjoner som produserer de ovenfor nevnte massetypene eller papir skal ikke tildeles kvoter for forbrukt varme.
Ved beregning av tildeling av kvoter til en virksomhet, skal utslipp ikke telles mer enn én gang. Tildelingen skal ikke være negativ. I tilfeller der et mellomprodukt produseres i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt og overføres til en annen virksomhet, skal utslipp telles kun én gang for begge virksomhetene.
Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av totalt antall kvoter som tildeles en virksomhet multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal den totale årlige tildelingen beregnes ved å multiplisere de årlige tildelingsberegningene gjort i henhold til § 3-9 til § 3-13 med den lineære reduksjonsfaktoren.
Delkapittel 3.3. Tildeling fra kvotereserven til nye virksomheter og eksisterende virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011
§ 3-15.(virksomheter som kan være berettiget til kvoter fra kvotereserven)
Nye virksomheter eller virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 kan søke om vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve for stasjonære industrivirksomheter.
§ 3-16.(søknad om vederlagsfrie kvoter, søknadsfrist, krav til søknadens innhold)
Nye virksomheter som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av normal drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for nye virksomheter krever at tidspunkt for oppstart av normal drift og opprinnelig installert kapasitet er fastsatt.
Virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 som ønsker å søke om vederlagsfrie kvoter, må gjøre dette innen ett år etter oppstart av endret drift. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 krever at tidspunkt for oppstart av endret drift og ny installert kapasitet er fastsatt.
Krav til søknadens innhold er gitt i vedlegg 21. Klima- og forurensningsdirektoratet kan kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av vedlegg 21.
Virksomheten skal bruke søknadsskjema og mal for underlagsrapport som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 3-17.(særlig om beregning av tildeling for virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011)
For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 tildeles vederlagsfrie kvoter kun for den økte kapasiteten. Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den økte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene.
Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsøkning skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.
§ 3-18.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet, gitt i vedlegg 10, med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-9 tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
§ 3-19.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for varme)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-10 tredje og femte ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
§ 3-20.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel)
For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 11 med aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-21.(metode for beregning av årlig tildeling til delinstallasjoner med prosessutslipp)
For delinstallasjoner med prosessutslipp skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere aktivitetsnivået med 0,97. Aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til vedlegg 19.
§ 3-22.(prosentvis reduksjon i årlig tildeling til den enkelte delinstallasjon)
§ 3-13 gjelder tilsvarende for beregning av tildeling til nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011.
§ 3-23.(særlig om tildeling av vederlagsfrie kvoter for kvotepliktige utslipp fra nye virksomheter før oppstart av normal drift)
Nye virksomheter kan tildeles vederlagsfrie kvoter for dokumenterte og verifiserte kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift. Tildelingen beregnes ved å multiplisere kvotepliktige utslipp fra perioden før oppstart av normal drift med faktoren gitt i § 3-13.
§ 3-24.(beregning av total årlig tildeling)
Total årlig tildeling til nye virksomheter skal tilsvare summen av tildelingene til alle delinstallasjoner ved virksomheten, beregnet i henhold til § 3-18 til § 3-23 Tildeling for kvotepliktige utslipp i henhold til § 3-23 legges til i beregningen.
For virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal økningen i total årlig tildeling, som følge av kapasitetsøkningen, tilsvare summen av økt tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsøkningen, beregnet i henhold til § 3-17 til § 3-22.
§ 3-14 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Tildelingen til en ny virksomhet eller en virksomhet med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal multipliseres med den lineære reduksjonsfaktoren.
Delkapittel 3.4. Reduksjon i tildeling som følge av nedleggelse, delvis nedleggelse av virksomheten, eller vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011
§ 3-25.(reduksjon i tildeling ved vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011)
For virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal tildelingen reduseres tilsvarende kapasitetsreduksjonen. Redusert årlig tildeling for hver delinstallasjon skal beregnes etter den metodikk som fremgår av § 3-18 til § 3-22.
Aktivitetsnivået skal bestemmes kun for den reduserte kapasiteten til de aktuelle delinstallasjonene. Virksomheten skal fastsette redusert kapasitet og ny installert kapasitet etter kapasitetsreduksjonen.
Den installerte kapasiteten etter en vesentlig kapasitetsreduksjon skal legges til grunn som opprinnelig installert kapasitet ved etterfølgende kapasitetsendringer.
Reduksjonen i total årlig tildeling skal tilsvare summen av redusert tildeling til alle delinstallasjoner ved virksomheten som er omfattet av kapasitetsreduksjonen, beregnet etter første ledd.
Når EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen, skal beregning av total årlig tildeling multipliseres med denne faktoren. Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For el-generatorer skal total årlig tildeling beregnes ved å multiplisere med den lineære reduksjonsfaktoren.
Tildelingen til en virksomhet med vesentlig kapasitetsreduksjon reduseres fra og med året etter den vesentlige kapasitetsreduksjonen fant sted, eller fra og med 2013 dersom den vesentlige kapasitetsreduksjonen skjedde før 1. januar 2013.
§ 3-26.(reduksjon i tildeling ved delvis nedleggelse av virksomheten)
En virksomhet skal anses som delvis nedlagt dersom det årlige aktivitetsnivået i et gitt år ved en delinstallasjon er redusert med minst 50 prosent sammenlignet med opprinnelig aktivitetsnivå og dersom
Tildeling av kvoter til en virksomhet som delvis legges ned, skal reduseres med virkning for det påfølgende året etter at den delvise nedleggelsen fant sted, eller fra 2013, dersom den delvise nedleggelsen fant sted før 1. januar 2013.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 50 til 75 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med 75 til 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal tildelingen til delinstallasjonen reduseres til 25 % av den opprinnelig tildelte kvotemengden.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon reduseres med mer enn 90 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen ikke tildeles kvoter.
Dersom aktivitetsnivået ved en delinstallasjon som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå på over 50 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, vil delinstallasjonen igjen få tildelt den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.
Dersom aktivitetsnivået ved delinstallasjonen som har fått redusert tildeling i henhold til tredje, fjerde eller femte ledd oppnår et aktivitetsnivå som overstiger 25 % i forhold til opprinnelig aktivitetsnivå, skal delinstallasjonen tildeles halvparten av den opprinnelig tildelte kvotemengden det påfølgende året etter økningen i aktivitetsnivået.
For delinstallasjoner med utslippsstandard for varme, skal det opprinnelige aktivitetsnivået ikke inkludere varme som er overført til en annen kvotepliktig virksomhet, eller varme importert fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig.
Opprinnelig aktivitetsnivå skal her forstås som aktivitetsnivået som ble benyttet ved beregning av tildeling i henhold til § 3-9 til § 3-14 eller § 3-17 til § 3-24.
§ 3-27.(reduksjon i tildeling og stans i utdeling av kvoter ved nedleggelse av virksomheten)
En virksomhet skal anses som nedlagt dersom:
Det skal ikke tildeles kvoter til en virksomhet fra og med året etter nedleggelsen. Klima- og forurensningsdirektoratet kan stanse utdeling av kvoter til virksomheter nevnt i første ledd, så lenge virksomheten ikke kan dokumentere at driften vil gjenopptas.
Delkapittel 3.5. Kvotereserve for stasjonære industrivirksomheter i perioden 2008–2012
§ 3-28.(kvotereservens størrelse)
Det skal for perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2012 settes av en kvotereserve på 4 200 000 kvoter forbeholdt nye høyeffektive kraftvarmeverk.
§ 3-29.(virksomhet som er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven)
Kogenerering av elektrisk kraft og varme i landbaserte kraftvarmeverk er berettiget til vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven forutsatt at de får særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd etter notifiseringen av den norske tildelingsplanen 28. mars 2008, og at virkningsgraden overstiger referanseverdiene for best tilgjengelig teknologi for CCGT gasskraftverk med minst 10 prosentpoeng etter formelen ((MWelektriskkraft + MWvarme )/MWinnfyrtenergi ) x 100.
Virksomheter som er underlagt lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen er ikke berettiget til vederlagsfri tildeling fra kvotereserven.
Retten til å få tildelt kvoter fra kvotereserven forutsetter at virksomheten har utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd og kan sannsynliggjøre at den med betydelig sikkerhet vil komme i ordinær drift innen 1. januar 2013. Retten til å få tildelt kvoter gjelder bare inntil alle kvotene i reserven er tildelt. Fullstendige søknader om vederlagsfrie kvoter fra kvotereserven fra virksomhet med utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd skal behandles i den rekkefølgen de kommer inn.
Søknaden om kvoter må inneholde de opplysningene som er nødvendig for å vurdere hvor mange kvoter som skal tildeles. Forurensingsmyndigheten kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for.
§ 3-30.(kriterier for tildeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndighetene treffer vedtak om hvor mange kvoter som skal tildeles fra kvotereserven.
Virksomhet som nevnt i § 3-29 skal få tildelt vederlagsfrie kvoter på grunnlag av installert effekt for produksjon av elektrisk kraft og varme etter fastsatte utslippsfaktorer multiplisert med en reduksjonsfaktor på 0,85. Det skal legges til grunn en brukstid for alle anlegg på 7 500 timer per år. Antall vederlagsfrie kvoter per år skal beregnes etter følgende formler:
Kvoterelektriskkraft = (354 tonn CO2 /GWh* MWelektriskkraft * 7 500 timer* 0,85)/1 000.
Kvotervarme = (180 tonn CO2 /GWh* MWvarme * 7 500 timer* 0,85)/1 000.
Virksomhet skal få tildelt kvoter for tiden fra og med virksomheten ventes å komme i ordinær drift. Når anlegget i oppstartåret er ventet å komme i ordinær drift seinere enn 1. januar avkortes tildelingen for dette året tilsvarende.
Tildelingsvedtaket gjøres betinget av at forurensningsmyndighetene ved den årlige utdelingen av kvoter ikke finner at den kvotepliktige virksomheten er nedlagt eller at etableringen og idriftsettelsen av virksomheten blir vesentlig forsinket og at virksomheten har tillatelse etter forurensningsloven § 11 og at virksomhetens omfang ikke avviker vesentlig fra de forutsetningene som tildelingsvedtaket bygger på.
§ 3-31.(utdeling av kvoter fra kvotereserven)
Forurensningsmyndigheten deler hvert år ut det antallet kvoter fra kvotereserven som den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-30. For utdelingen gjelder § 9-1.
Kvoter som er tildelt en kvotepliktig virksomhet, og som ikke utdeles fordi vilkårene for utdeling ikke er til stede, går tilbake til reserven. Et eventuelt overskudd av kvoter i kvotereserven tilfaller staten.
I kapittel 4 gjøres følgende endringer:
Ny § 4-4 skal lyde:
§ 4-4.(meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)
Luftfartøysoperatøren skal gi melding til Klima- og forurensningsdirektoratet dersom den kvotepliktige aktiviteten besluttes nedlagt.
Någjeldende kapittel 6 med innhold oppheves.
Nytt kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Tildeling av vederlagsfrie kvoter
§ 6-1.(fastsettelse av samlet kvotemengde for luftfartøysoperatører)
EØS-komiteen fastsetter det samlede antallet kvoter som gjøres tilgjengelig for luftfartøysoperatører som omfattes av det europeiske kvotesystemet i periodene 2012 og 2013 til 2020.
§ 6-2.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører)
Luftfartøysoperatører kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2012. Det samme gjelder for perioden 1. januar til 31. desember 2020.
Tildelingen beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer i 2010 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometer fastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen skal fordeles på antall år i perioden.
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge.
§ 6-3.(tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartøysoperatører)
Luftfartøysoperatøren kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter fra en felleseuropeisk kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter dersom
Den nye eller økte aktiviteten kan ikke være en videreføring av en aktivitet tidligere utført av en annen operatør.
Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav a, skal beregnes ved å multiplisere antall tonn-kilometer for 2014 med en felleseuropeisk utslippsstandard for tonn-kilometerfastsatt av EU-kommisjonen, som innlemmet i EØS-avtalen. Tildelingen for luftfartøysoperatører som søker på grunnlaget nevnt i første ledd bokstav b, skal beregnes ved å multiplisere økningen i tonn-kilometer i perioden 2010 til 2014 med utslippsstandarden nevnt i dette ledd, første setning.
Klima- og forurensningsdirektoratet treffer vedtak om tildeling av kvoter til operatører administrert av Norge senest 30. september 2016.
§ 6-4.(krav til søknadens innhold fortildeling av vederlagsfrie kvoter)
Luftfartøysoperatør som ønsker tildeling av vederlagsfrie kvoter etter § 6-2 må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 9. mai 2011. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. I tillegg skal verifisert rapport om tonn-kilometerdata fra kvotepliktige flygninger for 2010 vedlegges søknaden.
Tonn-kilometerrapporten skal inneholde følgende opplysninger:
§ 5-5 sjette ledd og § 5-6 til § 5-8 gjelder tilsvarende for verifikasjon av tonn-kilometerrapporter. Verifikasjonsrapport skal vedlegges tonn-kilometerrapporten.
Klima- og forurensningsdirektoratet skal som ledd i vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter godkjenne tonn-kilometerrapporten.
§ 6-5.(krav til søknadens innhold for tildeling av vederlagsfrie kvoter fra kvotereserve forbeholdt luftfartsaktiviteter)
Luftfartøysoperatører som ønsker tildeling etter § 6-3 må sende inn søknad om dette til Klima- og forurensningsdirektoratet innen 30. juni 2015. Luftfartøysoperatør må på søknadstidspunktet ha overvåkningsplan for tonn-kilometer som er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet.
Søknaden må inneholde opplysninger som dokumenterer at vilkårene for tildeling fra reserven er oppfylt. Verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2014 skal vedlegges søknaden. Rapporten skal inneholde de opplysninger som er opplistet i § 6-4 annet ledd. § 6-4 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på grunnlag av gjennomsnittlig årlig økning i tonn-kilometer på mer enn 18 % fra 2010 til 2014, skal i tillegg opplyse om følgende i søknaden:
Luftfartøysoperatør som søker på det grunnlag som nevnes i tredje ledd må vedlegge verifisert rapport om tonn-kilometerdata for 2010.
Luftfartøysoperatører som søker om tildeling på det grunnlag som nevnes i tredje ledd, kan ikke få tildelt mer enn 1 000 000 kvoter fra reserven.
§ 6-6.(overvåkningsplan for tonn-kilometer)
Overvåkningsplan som påkrevd etter § 6-4 og § 6-5 skal inneholde:
Luftfartøysoperatøren skal benytte skjema for overvåkningsplan som Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt anvisning på.
§ 6-7.(krav til metode for beregning av tonn-kilometer)
Luftfartøysoperatør som vil søke om vederlagsfrie kvoter i henhold til § 6-4 eller § 6-5 skal beregne tonn-kilometerdata ved å multiplisere distanse med nyttelast. Luftfartøysoperatøren skal beregne distanse og nyttelast i henhold til vedlegg 8. Luftfartøysoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering i henhold til vedlegg 8.
Storsirkeldistanse skal beregnes i henhold til vedlegg 8. Nyttelast skal beregnes ved å addere vekten av frakt og post med vekten av passasjerer og innsjekket bagasje. Beregning av vekt av frakt og post og vekt av passasjerer og innsjekket bagasje skal gjøres i henhold til vedlegg 8.
Någjeldende kapittel 7 med innhold oppheves.
Nytt kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Det norske registeret for klimakvoter – Oppgjør av kvoteplikten
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21an (forordning (EF) nr. 920/2010 om et standardisert og sikkert registersystem i samsvar med direktiv 2003/87/EF og vedtak 2004/280/EF og forordning (EU) nr. 1193/2011 om etableringen av et unionsregister for handelsperioden 2013–2020 og senere handelsperioder) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-2.(registerforvalter m.m.)
Klima- og forurensningsdirektoratet skal etablere og drive Det norske registeret for klimakvoter i samsvar med bestemmelsene som er nevnt i § 7-1 og skal også for øvrig utføre de oppgaver som påhviler kompetent myndighet og registerforvalter etter disse bestemmelsene, herunder treffe de vedtak og gjennomføre de tiltak som er nødvendig.
§ 7-3.(opprettelse av konto, overføring og sletting av kvoter)
Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å opprette konto i Det norske registeret for klimakvoter såfremt gjeldende vilkår og betingelser for opprettelse av konto er overholdt.
En kontohaver har rett til å overføre kvoter som er registrert på egen konto til andre kontohavere.
En kontohaver kan slette kvoter registrert på egen konto.
§ 7-4.(krav til uttømmende politiattest fra kontohaver, kontorepresentant eller fullmaktsgiver for kontorepresentant)
Den som ønsker å opprette eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, skal levere uttømmende politiattest til Klima- og forurensningsdirektoratet. Dette gjelder også den som gir fullmakt til disponering av auksjonsleveringskonto, personkonto, handelskonto og ekstern plattformkonto i registeret.
§ 7-5.(avslag på søknad om oppretting eller disponering av konto)
Klima- og forurensningsdirektoratet kan ved enkeltvedtak avslå søknad om oppretting eller disponering av konto i Det norske registeret for klimakvoter dersom
§ 7-6.(offentlige myndigheters tilgang til opplysninger fra registeret)
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.
§ 7-7.(bruk av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til stasjonære industrivirksomheter og luftfartøysoperatører til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Stasjonære industrivirksomheter kan ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.
Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til stasjonære industrivirksomheter i henhold til kvotedirektivets artikkel 9 og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets artikkel 3e nr. 3 som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-8.(veksling av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter som utstedes i henhold til EUs kvotedirektiv er gyldige for den kvotehandelsperioden kvoten er utstedt for. Gyldigheten av kvoter fra den forrige handelsperioden utløper fire måneder etter starten på en ny kvotehandelsperiode.
Klima- og forurensningsdirektoratet skal slette kvoter som ikke lenger er gyldige, og som ikke har blitt brukt til oppgjør for kvoteplikten. Klima- og forurensningsdirektoratet skal utstede nye kvoter som er gyldige for bruk i den nye kvotehandelsperioden til erstatning for kvoter som slettes i henhold til forrige punktum.
§ 7-9.(bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land innenfor EØS i forbindelse med utslippsreduksjoner fra og med 2013 til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 24a om utslippsreduserende prosjekter innenfor EØS, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-10.(bruk av kvoter utstedt av andre land utenfor EØS til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-11.(veksling av utslippsenheter fra prosjektbaserte Kyoto-mekanismer i kvoter som er gyldige fra 2013)
Den kvotepliktige kan veksle følgende typer utslippsenheter inn i kvoter som er gyldige for bruk i EUs kvotesystem etter 2013:
Vekslingsretten er oppad begrenset til det antall utslippsenheter den kvotepliktige har rett til å levere til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020.
§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)
For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår.
Eksisterende virksomheter som definert i § 3-3 nr. 2 kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter nevnt i første ledd tilsvarende gjenværende tillatt oppgjørsmengde som nevnt i andre ledd eller [AA-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av tildelingen til virksomheten i perioden 2008–2012 dersom dette gir et høyere antall utslippsenheter. Virksomhetene kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter utover dette, tilsvarende [BB-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av verifiserte utslipp i perioden 2005–2007 fratrukket tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden 2008–2012. Nye virksomheter som definert i § 3-3 nr. 2, og virksomheter som ble ansett som nye virksomheter i andre kvoteperiode (2008–2012) og som ikke har kunnet bruke utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene eller fått tildeling av vederlagsfrie kvoter i andre kvoteperiode (2008–2012), kan i perioden 2013–2020 levere utslippsenheter fra prosjekter nevnt i første ledd tilsvarende [CC-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
For luftfartøysoperatører er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i 2012 15 % av luftfartøysoperatørens samlede innlevering av kvoter. I perioden 2013–2020 kan luftfartøysoperatører levere inn [DD-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
Retten til å levere utslippsenheter fra prosjektbaserte mekanismer kan spares i kvoteperioden.
§ 7-13.(bruk av andre prosjektbaserte utslippsenheter)
Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-14.(kvalitative begrensninger på bruk av utslippsenheter)
Det kan vedtas egne kriterier som må være oppfylt for utslippsenheter som skal kunne brukes til oppgjør for kvoteplikten i henhold til EUs kvotedirektiv.
Forordning (EU) nr. 550/2011, som innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ale, gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N2 O fra produksjon av adipinsyre. Utslippsenheter som stammer fra reduksjoner fra før 2013 i eksisterende prosjekter kan brukes til oppgjør for kvoteplikt for utslipp i 2012.
Ved oppnådd enighet om en internasjonal klimaavtale, kan utslippsenheter fra prosjekter i land utenfor EØS som ikke har ratifisert avtalen ikke brukes til oppgjør for kvoteplikten.
I någjeldende kapittel 8 gjøres følgende endringer:
Kapittel 8 med innhold blir til kapittel 9.
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1.(gebyr for kvoter utstedt av staten)
For kvoter utstedt av staten i medhold av § 10-1 skal det betales et gebyr på 56 øre pr. kvote til statskassen.
Årlig utdeling av kvoter forutsetter at gebyret er betalt.
Nytt kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8. Auksjonering av klimakvoter
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I någjeldende kapittel 9 gjøres følgende endringer:
Någjeldende kapittel 9 med innhold blir til kapittel 10.
§ 10-1 (någjeldende § 9-1) blir til § 10-2.
Ny § 10-1 skal lyde:
§ 10-1.(utdeling av kvoter)
Klima- og forurensningsdirektoratet deler hvert år ut det antallet kvoter den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 3-6, § 6-2 eller § 6-3. Utdelingen av kvoter skjer ved at Det norske registeret for klimakvoter innen 28. februar hvert år overfører et gitt antall kvoter til den kvotepliktiges konto i registeret. Utdeling av kvoter i forbindelse med tildeling fra den felleseuropeiske kvotereserven forbeholdt luftfartøysoperatører, finner sted senest 28. februar 2017.
Dersom den kvotepliktige har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende er berettiget til i henhold til vedtak om tildeling av kvoter etter § 3-6, § 6-2 eller § 6-3, skal Det norske registeret for klimakvoter skal fjerne overskytende kvoter fra vedkommendes konto.
Før Det norske registeret for klimakvoter fjerner de overskytende kvotene, skal den kvotepliktige varsles og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, med mindre vedkommende allerede på annen måte har hatt rimelig anledning til å uttale seg, varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig, eller det er grunn til å frykte at det vil vanskeliggjøre fjerningen.
§ 10-2 (någjeldende § 9-2) blir til § 10-3.
§ 10-3 (någjeldende § 9-3) blir til § 10-4.
§ 10-4 (någjeldende § 9-4) blir til § 10-5.
§ 10-5 (någjeldende § 9-5) blir til § 10-6.
I vedleggene gjøres følgende endringer:
Vedlegg 7 punkt 5, siste setning skal lyde:
Dersom avvik observeres, skal luftfartøysoperatøren gjennomføre nødvendige korrigeringer i henhold til § 9-5.
Nytt vedlegg 10 skal lyde:
Vedlegg 10. Industri: Utslippsstandard for produkt
1. Utslippsstandard for produkt uten mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
Nedstrømsprosesser for å konvertere fibrene til salgbare produkter er ikke inkludert i utslippsstandarden.
Andre aktiviteter regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Mekanisk masse (bleket og ubleket): TMP (termomekanisk masse) og slipmasse gitt som netto salgbart produkt i Adt.3
Mindre undergrupper av halvkjemiske masser, CTMP (kjemitermomekanisk masse) og dissolving masse er ikke inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Flatevekter varierer vanligvis fra 40 til 52 g/m2 , men kan være opp mot 65 g/m2 .
Avispapir er maskinglattet eller lett kalandrert, hvitt eller svakt farget og brukes i trykkpresse, offset eller i flexo-trykk.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
1. Ubestrøket trefritt papir egnet for trykking eller andre grafiske formål fremstilt hovedsakelig fra ulike typer ny fiber, med varierende innhold av mineralsk fyllstoff og ulike prosesser for overflatebehandling.
2. Ubestrøket mekanisk papir med spesifikke papirkvaliteter produsert fra mekanisk masse, herunder brukt til emballasje eller grafiske formål/magasiner.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
1. Bestrøket trefritt papir produsert fra fiber som hovedsakelig kommer fra kjemiske masseprosesser, der bestrykning inngår som en integrert del av papirfremstillingen. Brukes til publikasjoner.
2. Bestrøket mekanisk papir produsert fra mekanisk masse brukt til grafiske formål/magasiner.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
TAD (Through Air Dried) er ikke inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Videreforedling fra maskinruller til ferdig produkt er ikke inkludert.
1. Testliner omfatter kartong som oppfyller spesifikke testkrav fra emballasjeindustrien og brukes som utvendig lag i bølgepapp. Testliner produseres hovedsakelig fra resirkulert fiber.
2. Fluting er den midterste delen av bølgepapp, og er hovedsakelig produsert fra resirkulert fiber. Kartong produsert fra kjemisk- og halvkjemisk masse er inkludert.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Ubestrøket kartong hovedsakelig brukt til emballasje for forbrukerprodukter, der de viktigste egenskapene er styrke, stivhet og brettegenskaper. Fremstilles av ny og/eller resirkulert fiber.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Bestrøket kartong lages av ny og/eller resirkulert fiber, har gode bretteegenskaper, stivhet og rivestyrke. Bestrøket kartong brukes hovedsakelig til kommersielle formål der det er behov for å formidle kommersiell informasjon, for eksempel på emballasje for næringsmidler, legemidler, kosmetikk osv.
Andre aktiviteter ved virksomheten regnes ikke som en del av produksjonsprosessen.2
Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt i en renhetsgrad på 100 %.
Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.
2. Utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet
For bestemmelse av indirekte utslipp ved produksjon av disse produktene, skal det totale elektrisitetsforbruket innenfor systemgrensene tas i betraktning.
FeCr-konvertor og kryogen-oppbevaring av industrigasser er ikke inkludert.
HD-gipsfiberplater er ikke inkludert.
C4 -ekstraksjon (butadien-anlegg), C4 -hydrering, hydrobehandling av pyrolysebensin og ekstraksjon av aromater, samt logistikk og lagring i den daglige driften, er ikke inkludert.
a) Punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarboner og eventuelle separate brensler tilføres.
b) Punkter der alle produktstrømmer som inneholder H2 og CO tas ut.
c) Punkter der det tilføres eller tas ut varme.
a) punkter der fødestrøm(mer) av hydrokarbon og eventuelle separate brensler tilføres
b) punkter der alle produktstrømmer som inneholder H2 og CO tas ut.
c) punkter der det tilføres eller tas ut varme.
Total mengde produkt uttrykkes som EO-ekvivalenter (EOE), definert som mengde EO (masse) i en masseenhet med det spesifikke glykolproduktet.
Dersom ikke annet er angitt, gjelder utslippsstandarden for ett tonn produsert produkt uttrykt som netto salgbart produkt og med en renhetsgrad på 100 %.
Alle definisjoner av prosesser og utslipp (systemgrenser) inkluderer fakling der det forekommer.
3. Spesifikk utslippsstandard for raffineriprodukter
Utslippsstandarden for raffineriprodukter som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO2 -vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.
Faktoren for vakuumdestillasjon inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuumenheten for tung føde (HFV). Siden denne enheten alltid fungerer i serie med vakuumenheten for lett føde (MVU), regnes ikke HFV-kapasiteten separat.
Vakuum bunnfallføde (med/uten «soaker drum»).
Visbreakingfaktoren inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for vakuum-fraksjoneringskolonnen (VAC VFL), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
Faktoren for hydrogenproduksjon inkluderer også energiforbruk og utslipp for rensing (H2PURE), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
Faktoren for alkylering/polymerisering inkluderer også gjennomsnittlig energiforbruk og utslipp for syre-regenerering (ACID), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIB), korrelert med C4 -isomerisering.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp relatert til EU27-gjennomsnittet for spesialfraksjonering (DIH), korrelert med C5 -isomerisering.
Produksjonstallet skal inkludere polymer-modifisert asfalt. Faktoren inkluderer blåsing.
Faktoren for svovelgjenvinning inkluderer også energiforbruk og utslipp for gjenvinning av restgass (TRU) og H2 S Springer-enhet (U32), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
Faktoren dekker alle føder, inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for destillering av etylbenzen.
Faktoren inkluderer energiforbruk og utslipp for omdanning av CO og rensing av H2 (U71), men kapasiteten skal ikke regnes separat.
Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F), reaktorføde (R, inkluderer resirkulering), produktføde (P), produksjon av syntesegass til POX-enheter (SG).
4. Spesifikk utslippsstandard for aromater
Utslippsstandarden for aromater som nevnt i punkt 2 skal vektes ved bruk av faktorer for CO2 -vektet tonn (CWT-faktor) nevnt i tabellen under.
Faktoren for hydrogenbehandling av nafta inkluderer også energiforbruk og utslipp fra reaktoren for selektiv hydrogenbehandling (NHYT/RXST), men kapasiteten i denne skal ikke regnes separat.
ASE: væske/væskeekstraksjon,
ASE: væske/væske med ekstraksjonsdestillering
Faktoren dekker alle føder inkludert pygass etter hydrogenbehandling. Hydrogenbehandling av pygass skal redegjøres for under hydrogenbehandling av nafta.
Faktoren inkluderer også energiforbruk og utslipp for xylensplitterkolonnen og ortoxylen-gjentakelseskolonnen.
Grunnlag for CWT-faktorene: netto frisk føde (F) og produktføde (P).
Nytt vedlegg 11 skal lyde:
Vedlegg 11. Industri: Utslippsstandard for varme og brensel
Nytt vedlegg 12 skal lyde:
Vedlegg 12. Industri: Historisk aktivitetsnivå
1. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt er medianen av virksomhetens årlige produksjon av produktet i basisperioden. Enheten for det historiske aktivitetsnivået skal angis som tonn per år.
Ved bestemmelse av medianverdien skal kun kalenderår med minst én dags drift tas med i betraktning.
I de tilfeller der det enkelte år i basisperioden ikke har vært drift ved delinstallsjonen, men likevel drift ved virksomheten, skal disse årene med null i historisk aktivitetsnivå tas med i bestemmelsen av medianverdien for delinstallasjonen.
Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal det historiske aktivitetsnivået beregnes ut fra opprinnelig installert kapasitet multiplisert med faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.
2. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for varme
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme er medianen av årlig historisk import av målbar varme i basisperioden fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ per år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
3. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel
Det historiske aktivitetsnivået for en delinstallasjon med utslippsstandard for brensel er medianen av årlig historisk forbruk av brensel i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som TJ pr. år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
4. Historisk aktivitetsnivå for delinstallasjoner med prosessutslipp
Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjon med prosessutslipp, er medianen av de årlige historiske prosessutslippene i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået skal angis som CO2 -ekvivalenter per år.
Punkt 1 andre til fjerde avsnitt gjelder tilsvarende.
5. Historisk aktivitetsnivå for virksomheter som kun delvis er i drift
For virksomheter som kun delvis er i drift, herunder virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, skal også år med null i historisk aktivitetsnivå inngå i bestemmelsen av medianverdien, beskrevet i punkt 1–4, dersom følgende betingelser er oppfylt:
Nytt vedlegg 13 skal lyde:
Vedlegg 13. Industri: Historisk aktivitetsnivå for spesifikke produksjonsprosesser
1. Raffineriprodukter
Historisk aktivitetsnivå for raffineriprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
Funksjonene for CO2 -vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO2 -vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 3.
2. Kalkprodukter
Historisk aktivitetsnivå for kalkprodukter i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 85 %.
Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 0,5 %
3. Dolime
Historisk aktivitetsnivå for produkter av dolime i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
Dersom data om innhold av fritt CaO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 52 %
Dersom data om innhold av fritt MgO ikke er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat på minimum 33 %.
4. Høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking
Historisk aktivitetsnivå for produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking i basisperioden skal beregnes i henhold til følgende formel:
der:
5. Aromater
Det historiske aktivitetsnivå for produksjon av aromater skal for basisperioden bestemmes på etter følgende formel:
hvor:
Funksjonene for CO2 -vektet tonn (CWT), definisjonene av disse og faktorene for CO2 -vektet tonn, er gitt i vedlegg 10 punkt 4.
6. Hydrogen
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av hydrogen skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:
hvor:
7. Syntesegass
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av syntesegass skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:
hvor:
8. Etylenoksid/etylenglykoler
Det historiske aktivitetsnivået for produksjon av etylenoksid/etylenglykoler skal for basisperioden bestemmes etter følgende formel:
hvor:
Følgende omregningsfaktorer skal benyttes:
Etylenoksid: 1,000
Monoetylenglykol: 0,710
Dietylenglykol: 0,830 Trietylenglykol: 0,880
Nytt vedlegg 14 skal lyde:
Vedlegg 14. Industri: Metode for beregning av tildeling til spesifikke delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt
1. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM)
Årlig tildeling av kvoter til en delinstallasjon med produksjon av vinylkloridmonomer (VCM) skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte : CO2 -utslipp (angitt i tonn CO2 ) fra produksjon av VCM. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av VCM. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarme imp, netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UH2 : Beregnet utslipp fra produksjonen av hydrogengass (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjon av VCM. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass gitt som TJ med utslippsstandard for brensel. Forbrukt mengde varme fra forbrenning av hydrogengass er total akkumulert varmemengde i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USVCM : Utslippsstandard for VCM som gitt i vedlegg 10, angitt som kvoter/tonn VCM.
HANVCM : Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 (angitt som tonn VCM).
2. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for dampkrakking
Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte : CO2 -utslipp (angitt i tonn CO2 ) fra produksjon av HVK. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er benyttet i produksjon av HVK. Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarme imp, netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjon av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11. Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UEl : Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av HVK. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO2 pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USHVK : Utslippsstandard for HVK produsert ved dampkrakking som gitt i vedlegg 10 uttrykt som kvoter/tonn HVK.
HANHVK, netto : Historisk aktivitetsnivå beregnet i henhold til vedlegg 12 og vedlegg 13, uttrykt som tonn HVK.
HPH2 : Historisk produksjon av hydrogen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn hydrogen.
HPE : Historisk produksjon av etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn etylen.
HPAndre HVK : Historisk produksjon av andre høyverdige kjemikalier enn hydrogen og etylen fra tilleggsføde i basisperioden, gitt som tonn HVK.
3. Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol
Årlig tildelt antall kvoter til en delinstallasjon med produksjon av raffineriprodukter, EAF-karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, dampkrakking, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal beregnes etter følgende formel:
Udirekte : CO2 -utslipp (angitt i tonn CO2 ) fra produksjon av relevant produkt. Utslippet skal regnes som totalt akkumulert utslipp i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift. Det direkte utslippet inkluderer eventuelle utslipp fra produksjon av varme ved virksomheten, og som er brukt ved produksjon av det relevante produktet.
Eventuelle utslipp fra produksjon av elektrisitet, eller utslipp fra produksjon av varme som er importert/eksportert fra andre virksomheter skal ikke regnes med i det direkte utslippet.
Uvarme imp, netto : Beregnet utslipp fra produksjon av netto importert målbar varme (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere mengde varme gitt som TJ med utslippsstandard for varme gitt i vedlegg 11 Mengde varme er total akkumulert netto importert målbar varme i alle årene i basisperioden uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
UEl : Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt som tonn CO2 ) som er benyttet i produksjonen av det relevante produktet. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk gitt som MWh med 0,465 tonn CO2 pr. MWh. Elektrisitetsforbruket er totalt akkumulert elektrisitetsforbruk i alle årene i basisperioden, uavhengig av endringer i kapasitet, aktivitet eller drift.
USprodukt : Utslippsstandard for relevant produkt som gitt i vedlegg 10 angitt som kvoter/enhet for produktet.
HANprodukt : Historisk aktivitetsnivå for relevant produkt beregnet i henhold til vedlegg 10, og i henhold til vedlegg 10 for de produkter det er relevant for (angitt som enhet for produktet).
Nytt vedlegg 15 skal lyde:
Vedlegg 15. Industri: Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje
Nytt vedlegg 16 skal lyde:
Vedlegg 16. Industri: Generelle regler for tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter
1. Overføring av varme fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet
Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet skal tildeling av kvotene gå til forbrukeren av varmen.
Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, er varmen allerede inkludert i den aktuelle utslippsstandarden.
Dersom varmen benyttes i en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, beregnes tildelingen ved å multiplisere median av forbrukt varme i basisperioden med utslippsstandarden for varme.
2. Overføring av varme fra en kvotepliktig virksomhet til virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig
Ved overføring av målbar varme fra en kvotepliktig virksomhet til en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildeling av kvotene gå til produsenten av varmen.
Tildelingen for overført varme beregnes ved å multiplisere median av eksportert varme i basisperioden med utslippsstandard for varme.
Den ikke-kvotepliktige virksomheten eller enheten skal anses å tilhøre en sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, med mindre den kvotepliktige virksomheten kan bevise det motsatte.
Dersom det er en varmedistributør mellom produsenten og forbrukeren av varme skal distribusjonen av varme betraktes som en ikke kvotepliktig del av distributørens virksomhet.
3. Overføring av varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en kvotepliktig virksomhet
Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig til en virksomhet som er kvotepliktig.
I tilfeller der en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt har importert målbar varme fra en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildelingen av kvoter til delinstallasjonen reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer den importerte mengden målbar varme. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra gjennomsnittet av målbar varme i basisperioden multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 11.
4. Overføring av varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en annen ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet
Det tildeles ikke kvoter ved overføring av målbar varme fra en ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet til en annen ikke-kvotepliktig virksomhet eller enhet.
Nytt vedlegg 17 skal lyde:
Vedlegg 17. Industri: Vesentlige kapasitetsendringer mellom 1. januar 2005 og 30. juni 2011
1. Generelt
En økning/reduksjon av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon i tidsrommet 1. januar 2005 til 30. juni 2011 skal anses som en vesentlig kapasitetsendring dersom bokstav a i tillegg til enten bokstav b eller c i § 3-3 nr. 13 er oppfylt.
Kapasitet for de forskjellige delinstallasjonene skal dekke de samme aktivitetene som det historiske aktivitetsnivået, og skal uttrykkes i samme enhet.
Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring er beskrevet i trinn A til C nedenfor.
Tildelingen skal beregnes på grunnlag av det nye historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner som har hatt en vesentlig kapasitetsendring. Beregning av det nye historiske aktivitetsnivået skal gjøres ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet før første endring og det historiske aktivitetsnivået knyttet til selve kapasitetsendringen. Bestemmelsen av det nye historiske aktivitetsnivået er gitt i trinn D under.
2. Trinn A. Nærmere om § 3-3 nr. 13, bokstav a: Fysisk endring
Med fysiske endring ved delinstallasjonen menes en modifisering av produksjonsprosessen og det tilhørende utstyret. Dette innebærer at:
En fysisk endring som kun er rettet mot å forbedre energieffektiviteten i en delinstallasjon eller redusere prosessutslippene fra en produksjonslinje, skal ikke anses for å være en fysisk endring som gir en vesentlig kapasitetsreduksjon.
Den fysiske endringen må være gjennomført etter 1. januar 2005. Én fysisk endring gir ikke rett til tildeling i flere omganger.
3. Trinn B. Nærmere om § 3-3 nr. 13, bokstav b og c: Vesentlig kapasitetsendring
Kriteriet i § 3-3 nr. 13, bokstav b
Følgende krav må være innfridd for at en kapasitetsendring skal bli vurdert som vesentlig:
Kopprinnelig: Delinstallasjonens opprinnelige installerte kapasitet.
Kny: Ny installert kapasitet for delinstallasjon ved eksisterende virksomheter.
Kriteriet i § 3-3 nr. 13, bokstav c
For å se om dette kriteriet er innfridd, må virksomheten finne medianen av det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjonen i basisperioden, inkludert årene med økt aktivitetsnivå, og den foreløpige tildelingen dette vil ha gitt. Virksomheten må deretter beregne en hypotetisk foreløpig tildeling basert på metodene for tildeling ved vesentlig kapasitetsendring som beskrevet under i trinn C og D. Hvis forskjellen mellom disse to beregningene er mer enn 50 000 kvoter og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen, skal delinstallasjonen anses for å ha en vesentlig kapasitetsendring.
Beregning av oppstart av endret drift
Ved kapasitetsøkning:
Tidspunktet for oppstart av endret drift skal være den første dagen i en sammenhengende 90-dagers periode der den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av designkapasiteten til utstyret. Designkapasiteten (Kdesign ) skal bestemmes på bakgrunn av prosjektdokumentasjon og dokumentasjon fra utstyrsleverandører. Designkapasiteten kan enten økes (Køkning, design ) eller reduseres (Kgjenstående, design ).
Virksomheten skal, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig1 bestemme aktivitetsnivået som kan kobles til økningen i designkapasitet (ANøkning ). Hvis det er mulig å skille aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten fra totalt aktivietsnivå, slik som ved en ny produksjonslinje, skal det økte aktivitetsnivået baseres på den økte kapasiteten (ANøkning, identifiserbar ).
ANøkning, identifiserbar: Daglig aktivitetsnivå knyttet til endringen summert over en 90-dagers periode.
En kapasitetsøkning kan også bestå av modifisering av eksisterende utstyr. Aktivitetsnivået som skyldes den økte kapasiteten (ANøkning, modifikasjon ) skal da bestemmes av det totale aktivitetsnivået (ANtotal ) minus det gjennomsnittlige aktivitetsnivået i kalenderårene før den fysiske endringen (ANgjennomsnitt ):
ANøkning, modifikasjon = ANtotal – ANgjennomsnitt.
ANtotal: Daglig totalt aktivitetsnivå etter vesentlig kapasitetsøkning for delinstallasjonen summert over en 90-dagers periode.
ANgjennomsnitt: Medianen av de årlige aktivitetsnivåene i kalenderårene fra 2005 til året før den fysiske endringen, skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager.
Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:
Ved kapasitetsøkning: ANøkning > 0,4 x Køkning, design .
Ved kapasitetreduksjoner:
Ved kapasitetsreduksjoner skal virksomheten, fra tidspunktet for den fysiske endringen, daglig2 bestemme det totale aktivitetsnivået etter reduksjonen i designkapasitet over en 90-dagers periode.
Dato for oppstart av endret drift er første dagen en delinstallasjon har følgende aktivitetsnivå summert over 90 dager, og der designkapasiteten er skalert ned til et aktivitetsnivå på 90 dager:
Ved kapasitetsreduksjon: ANtotal > 0,4 x Kgjenstående, design .
4. Trinn C: Bestemmelse av delinstallasjonens kapasitetsendring
En kapasitetsøkning er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:
Køkning = Kny – Kopprinnelig .
En kapasitetsreduksjon er differansen mellom den nye installerte kapasiteten og den opprinnelige installerte kapasiteten:
Kreduksjon = Kny – Kopprinnelig .
Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav b er oppfylt for delinstallasjonen, er den nye installerte kapasiteten allerede blitt bestemt. Dersom virksomheten har dokumentert at § 3-3 nr. 13, bokstav c er oppfylt for delinstallasjonen, skal den nye installerte kapasiteten bestemmes på samme måte som for § 3-3 nr. 13, bokstav b, som beskrevet i trinn B.
5. Trinn D: Bestemmelse av det historiske aktivitetsnivået
Etter at en virksomhet har dokumentert at delinstallasjonen har hatt en vesentlig kapasitetsendring (trinn A og B), og har beregnet den økte eller reduserte kapasiteten (trinn C), skal virksomheten bestemme det nye historiske aktivitetsnivået (HANny ).
Beregning ved HANny der det er mulig og skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen
Det nye historiske aktivitetsnivået (HANny ) skal beregnes ved å summere det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet (HANopprinnelig ) med det historiske aktivitetsnivået knyttet til kapasitetsendringen (HANendring ):
HANny = HANopprinnelig + HANendring .
Ved kapasitetsreduksjon skal HANny settes lik 0 dersom den absolutte verdien av HANendring er større enn HANopprinnelig .
HANopprinnelig skal tilsvare medianen av de årlige historiske aktivitetsnivåene knyttet til opprinnelig installert kapasitet i basisperioden. Aktivtetsnivået som skyldes kapasitetsøkningen skal ikke tas med i beregning av HANopprinnelig.
HANendring : se beregning av HANendring under.
Beregning av historisk aktivetsnivå (HANny) ved modifisering av eksisterende utstyr, eller der det er vanskelig å skille klart mellom aktivitetsnivået som skyldes det opprinnelige utstyret i delinstallasjonen fra aktivitetsnivået som skyldes den fysiske endringen
I slike tilfeller skal ANopprinnelig, og ikke HANopprinnelig, brukes for å identifisere aktivitetsnivå knyttet til opprinnelig installert kapasitet. ANopprinnelig er gjennomsnittlig årlig aktivitetsnivå fra 2005 til og med året før den fysiske endring. I slikt tilfelle blir HANny :
HANny = ANopprinnelig + HANendring .
HANendring : se beregning av HANendring under.
Beregning av HANendring ved kapasitetsendring
HANendring beregnes ved å multiplisere den endrede kapasiteten med en faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF):
Ved kapasitetsøkning skal HANendring beregnes som:
HANendring = Køkning x HKUF.
Ved kapasitetsreduksjon skal HANendring beregnes som:
HANendring = Kreduksjon x HKUF.
Hvis den vesentlige kapasitetsøkningen skjedde i 2005, skal HKUF beregnes ved hjelp av månedlige data. HKUF skal beregnes på delinstallasjonsnivå og skal kun beregnes en gang. Den kan brukes flere ganger dersom det er flere vesentlige kapasitetsendringer ved delinstallasjonen. I tilfeller hvor opprinnelig installert kapasitet er lik 0, skal ikke HKUF brukes. I slike tilfeller skal virksomheten benytte faktor for relevant kapasitetsutnyttelse.
Nytt vedlegg 18 skal lyde:
Vedlegg 18. Industri: Utslipp fra en delinstallasjon med prosessutslipp
1. Generelt
Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b skal kun omfatte CO2 som oppstår direkte fra en produksjonsprosess eller en kjemisk reduksjon. CO2 fra oksidering av CO eller annen ufullstendig oksidert karbon omfattes ikke av prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b, uavhengig av om denne oksideringen foregår i den samme eller en annen tekniske enhet enn produksjonsprosessen. Der det for basisperioden ikke foreligger relevante målinger av CO2 -utslippet i henhold til europeiske standarder, kan det for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nummer 7 bokstav b benyttes en standardverdi for andelen CO2 i avgassen. Standardverdien skal være 75 %.
Prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c refererer til avgasser med ufullstendig oksidert karbon som benyttes til energigjenvinning. Med avgass med ufullstendig oksidert karbon menes en gass som stammer fra ufullstendig forbrenning eller en annen kjemisk reaksjon i en kvotepliktig virksomhet, og som oppfyller følgende kriterier:
CO2, som oppstår direkte fra produksjonsprosessen, og som forekommer i en avgass med ufullstendig oksidert karbon som energigjenvinnes, skal anses som en del av avgassen. Det tildeles kun kvoter etter prosessutslipp som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c dersom avgassen energigjenvinnes til produksjon av målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet.
2. Tildeling til en delinstallasjon med prosessutslipp som produserer avgass med ufullstendig oksidert karbon brukt til energigjenvinning (prosessutslipp nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c)
Kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon fra en delinstallasjon med prosessutslipp skal tildeles forbrukeren av avgassen. Produsenten av avgassen og forbrukeren av avgassen kan i mange tilfeller være en og samme virksomhet. Det skal ikke tildeles kvoter for produksjon av avgass med ufullstendig oksidert karbon til virksomheter som ikke er kvotepliktige.
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter skal beregnes ved å multiplisere historisk aktivitetsnivå for avgassen (HANavgass ) med faktoren 0,97:
Tildeling = HANavgass * 0,97 .
Ved beregning av det historiske aktivitetsnivået for avgassen skal kun utslipp i tillegg til det som ville ha forekommet ved forbrenning av naturgass tas i betraktning. Det skal også tas hensyn til den teknisk utnyttbare energien i avgassen ved beregning av utslippene. Det historiske aktivitetsnivået (HANavgass ) for delinstallasjon som nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav c skal derfor bestemmes etter følgende formel,
HANavgass = Medianbasisperioden [Vavgass x brennverdiavgass x (Uavgass -Unaturgass )x korreksjonsfaktor]
hvor følgende deler av formelen skal tilsvare:
Alternativt kan det historiske aktivitetsnivået bestemmes med metoden som benyttes for prosessutslipp nevnt i § 3-3 nr. 7 bokstav b.
Nytt vedlegg 19 skal lyde:
Vedlegg 19. Industri: Aktivitetsnivå for nye virksomheter, virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 og virksomheter med vesentlig kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011
1. Aktivitetsnivå
De ulike typene delinstallasjoner skal benytte følgende aktivitetsnivå:
For nye virksomheter skal kapasitet tilsvare opprinnelig installert kapasitet. For eksisterende virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning eller kapasitetsreduksjon etter 30. juni 2011 skal kapasitet tilsvare henholdsvis økt eller redusert kapasitet.
SKUF: Faktor for standard kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av EU-kommisjonen og innlemmet i EØS-avtalen.
RKUF: Faktor for relevant kapasitetsutnyttelse, som fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet etter søknad fra virksomheten.
2. Vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011
Vurderingen av om det foreligger en vesentlig kapasitetsendring og beregningen av økt eller redusert kapasitet til de aktuelle delinstallasjonene ved endringer etter 30. juni 2011 skal følge samme fremgangsmåte som for endringer før 30. juni 2011 gitt i trinn A til C i vedlegg 17.
Ved eventuelle tidligere kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten til delinstallasjonen betraktes som opprinnelig installert kapasitet.
For vesentlige kapasitetsendringer etter 30. juni 2011, skal bestemmelse av aktivitetsnivået for den endrede kapasiteten bestemmes ved å multiplisere den økte eller reduserte kapasiteten med en faktor for standard eller relevant kapasitetsutnyttelse som beskrevet over i punkt 1.
Nytt vedlegg 20 skal lyde:
Vedlegg 20. Industri: Krav til søknadens innhold for eksisterende virksomheter
Eksisterende virksomheter skal sende Klif informasjon om:
Dersom deler av virksomheten ikke er dekket av en eller flere delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal virksomheten også sende Klif informasjon om:
Dersom data ikke kan fremskaffes helt eller delvis, skal virksomheten erstatte manglende data med en verdi på høyst 90 % av den verdien man får ved å ekstrapolere fra de data man har tilgjengelig.
Der det ikke foreligger data for målbar varme for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, kan mengde målbar varme bestemmes ut i fra korresponderende inngående energistrømmer multiplisert med den målte effektiviteten til varmeproduksjonen. Dersom ikke data på effektivitet for varmeproduksjonen er tilgjengelig, skal det benyttes et konservativt estimat.
I ovennevnte tilfeller skal virksomheten skal gi en begrunnelse for hvorfor data mangler.
Dersom en virksomhet kun kan fremlegge opplysninger om virksomheten som helhet, skal disse fordeles på de ulike delinstallasjonene som følger:
Nytt vedlegg 21 skal lyde:
Vedlegg 21. Industri: Krav til søknadens innhold for nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011
Nye virksomheter skal sende Klif informasjon om:
Virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011 skal sende Klif informasjon om:
Installert kapasitet for nye virksomheter og virksomheter med vesentlig kapasitetsøkning skal oppgis i følgende enheter for de ulike delinstallasjonene:
II
Endringene trer i kraft straks.