§ 1.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i særlige tilfelle tilstå ytelser helt eller delvis etter denne lov også til norske statsborgere i utlandet eller på utenlandske skip og til personer her i riket eller på norsk skip, selv om de ikke har norsk statsborgerrett.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte.

Reglene i denne paragraf om nekting av ytelser gjelder tilsvarende for ektefelle, barn eller forsørget som ville vært berettiget til ytelse etter denne lov.

§ 2.

Krigsulykke vil si enhver skade på person som er følge av krigshendinger så som ildgivning, flyangrep, bombe- eller granateksplosjoner, torpedering og minesprengning og videre skade på person påført på grunn av patriotisk arbeid eller holdning.

Når det finnes rimelig kan det også for andre skader som er påført en person ved hendinger som skyldes krigen ytes hel eller delvis erstatning etter denne lov.

§ 3.

De personer denne lov gjelder inndeles i tre grupper:

Fiskere og andre sivilpersoner i yrke eller bedrift som antas å ha vært særlig utsatt for krigsulykker.

Andre sivilpersoner og personer som hører under foran nevnte grupper, når ulykken er uten sammenheng med de nevnte tjeneste- eller arbeidsforhold.

§ 4.

Under krigsbetinget sykdom, jfr. kapittel I ytes fri sykebehandling og sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel, jfr. dog § 24 sjette ledd.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om refusjon av utgifter ved sykebehandling etter denne lov.

§ 5.

Sykebehandlingen består i nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie – i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt – fra skaden inntraff og så lenge det trenges. Videre betales nødvendige utgifter i anledning av reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt.

For politiske fanger tilståes hjelp etter første ledd fra det tidspunkt de slapp ut av fangenskapet.

§ 6.

Får den skadede full lønn under sykdom, har arbeidsgiveren rett til å kreve sykepengene utbetalt, begrenset til lønnens størrelse, eller til å gjøre et tilsvarende fradrag i lønnen.

Ved forpleining ut over nevnte tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av den fulle invalidepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første ledd. For den som forsørger ektefelle og barn, skal slik stønad ut over nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt familiestønad etter reglene i §§ 17 og 19, dog ikke mer enn nevnt i første ledd.

Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Kongen kan gi nærmere regler om ytelser under fri kur og pleie etter denne lov.

Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd gjelder på tilsvarende måte.

Bestemmelsen etter annet ledd om full minsteytelse på 37 prosent skal også gjelde ved innleggelse i sykehjem m.v.

§ 7.

Barnetillegg ytes med kr. 1.350 årlig for det første forsørgede barn under 18 år, og kr. 900 årlig for hvert følgende forsørget barn. Ved delvis sykmelding reduseres tillegget tilsvarende.

For adoptivbarn og fosterbarn som forsørges av den skadede, ytes ikke barnetillegg etter de virkelige foreldre.

Forlenget barnetillegg ytes etter bestemmelsen i lov av 29. juni 1951 nr. 34 avsnitt III nr. 3.

§ 8.

Får den skadede, etter endt sykebehandling, mén som medfører fullstendig eller delvis tap av ervervsevnen, har han etter fylte 18 år rett til invalidpensjon.

Barn som får mén som nevnt i første ledd, kan også før fylte 18 år, når det finnes rimelig, tilståes invalidpensjon som fastsettes skjønnsmessig etter invaliditetsgraden og vedkommendes alder. Pensjonen skal ikke overstige minstepensjon for den gruppe vedkommende tilhører.

Ved bedømmelsen av tapet av ervervsevne skal det tas hensyn til skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før og etter skaden. Det kan også tas særskilt hensyn til skadens medisinske art og størrelse.

Har en skadet rett til delvis invalidepensjon når tilbakefall (forverrelse) inntrer, er arbeidsgiverens rett til å kreve refusjon i eller gjøre fradrag for sykepenger, jfr. § 6 nr. 1 og nr. 4, begrenset til det beløp som kontantstønaden forhøyes med på grunn av tilbakefallet (forverrelsen).

§ 9.

Invalidpensjonen beregnes til 75 % av pensjonsgrunnlaget.

Ved fullstendig tap av ervervsevnen ytes hel pensjon og ved nedsatt ervervsevne avkortet pensjon. Den skadede har dog ikke rett til invalidpensjon hvis ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 8 1/3 prosent.

§ 10.

Til anskaffelse av kunstige lemmer eller andre hjelpemidler skal det tilståes invaliden passende bidrag (protesebidrag). Det kan også ytes bidrag til vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler.

Nødvendig sykehusbehandling etter at invaliditeten er fastslått, ytes etter kap. II. Bestemmelsen i § 6 nr. 4 gjelder tilsvarende.

§ 11.

Tillegg for forsørget barn under 18 år ytes når invalidens ervervsevne er nedsatt med 20 prosent eller mer. Tillegget utgjør ved full invaliditet kr. 1.350 årlig for det første forsørgede barn og kr. 900 årlig for hvert følgende forsørget barn. Ved delvis invaliditet reduseres tillegget tilsvarende. Barnetillegg gis fra den første dag i måneden etter at barnet er født, og løper til og med den måned da retten til barnetillegg opphører. Ved dødsfall løper tillegget ut måneden etter vedkommendes død.

Paragraf 7 annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 12.(Opphevet)

§ 13.(Opphevet)

§ 14.

Invaliden kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv, når det antas at invaliden kan få varig nytte av dette og han selv ikke har midler til å bekoste det. Bidragene til hver invalid til dette formål må i alt ikke overstige kr. 5.000.

§ 15.

Blir invaliditetsgraden fastsatt endelig til mindre enn 20 %, skal invalidpensjonen utløses med et beløp en gang for alle som svarer til pensjonen for 6 år.

– – –

§ 16.

Til flytting av grav kan ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

§ 17.

Full pensjon for enke utgjør 2/3 av den fulle invalidepensjon som svarer til mannens pensjonsgrunnlag.

Oppebar avdøde ved dødsfallet invalidepensjon regnet etter en uføregrad på minst 20 prosent, ytes pensjon til enken med så stor del av full enkepensjon som svarer til den uføregrad som er lagt til grunn for invalidepensjonen. Har uføregraden variert i løpet av de siste 24 måneder, legges til grunn den høyeste uføregrad i nevnte tidrom. Enkepensjonen skal likevel utgjøre minst 2/3 av full enkepensjon, dog ikke mer enn den invalidepensjon mannen oppebar etter høyeste uføregrad som nevnt ovenfor.

Er dødsfallet forårsaket av krigsskade, ytes dog enkepensjon med 2/3 av full pensjon selv om uføregraden var lavere enn 20 prosent eller selv om avdøde ikke oppebar invalidepensjon ved dødsfallet.

Var avdøde skilt, får tidligere hustru rett til pensjon etter reglene i ekteskapsloven §§ 86 til 89. En fraskilt hustru som hadde rett til enkepensjon etter de regler som gjaldt før disse reglene trådte i kraft, kan kreve sin pensjon regulert etter de nye regler. Dette berører ikke pensjonsretten for gjenlevende enke eller annen fraskilt hustru.

Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.

Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom seinere ekteskap.

Bestemmelsene gjelder tilsvarende for enkemannspensjon.

I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller delvis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen med avdøde og har barn med ham.

Enkepensjonen løper fra og med den måned da mannen dør og til og med måneden etter den måned hvori enken dør.

Gifter enken seg igjen, løper pensjonen til og med den måned da det nye ekteskap inngås.

Får enken fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, ytes stønad med uforandret beløp til og med den tredje kalendermåneden etter den måneden da forpleiningen tok til. Ved forpleining ut over dette tidsrom skal det til enslig person utbetales så stor del av nevnte ytelse at denne sammen med eventuelle andre pensjons- og trygdeytelser, svarer til 37 prosent av full enkepensjon, dog ikke mer enn nevnt i første punktum. For den som forsørger barn, skal slik stønad ut over nevnte tidsrom svare til en fjerdedel av folketrygdens grunnbeløp tillagt barnepensjon etter denne lovs § 19 annet ledd, dog ikke mer enn nevnt i første punktum. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 6 nr. 4 fjerde og sjette ledd tilsvarende. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.

§ 18.(Opphevet)

§ 19.

For avdødes barn, jfr. § 7, annet ledd, ytes pensjon på samme vilkår som fastsatt for enkepensjonen i § 17 nr. 1. Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.

Er begge foreldrene døde, skal pensjonen for første barn svare til enkepensjonen, dog minst 2/3 av full enkepensjon. Pensjonen for neste barn utgjør 40 prosent av det grunnbeløp som er nevnt i første ledd og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet. Når det for barn i gruppe 1 gjelder å opprettholde foreldrehjemmet eller å holde familien sammen med egen husholdning, kan det tilstås et tillegg på inntil 40 prosent av pensjonen for første foreldreløse barn (husholdstillegg).

Pensjonen etter første og annet ledd anses ytt med like stort beløp til hvert barn.

Avdødes gjenlevende ektefelle regnes som mor eller far i forhold til adoptivbarn, stebarn og fosterbarn som vedblir å være under vedkommendes omsorg. Er noen av dem ikke under vedkommendes omsorg, og begge deres foreldre er døde, beregnes pensjonen for disse barn til deres forholdsmessige del av pensjonen etter annet ledd, jfr. tredje ledd.

Barnepensjonen etter første ledd løper fra og med den måned da faren eller moren dør, barnepensjon etter annet ledd fra og med den måned den lengstlevende dør. Pensjonen utbetales til og med den måned hvori barnet fyller 18 år, eller hvis det dør før, til og med måneden etter dets død.

§ 7 annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Barnepensjonen løper også om enken (enkemannen) gifter seg på ny.

Til hvert barn tilhørende gruppe I utbetales ved barnets fylte 18 år et kontantbeløp på kr. 2.000.

Til barn som får fri kur og pleie i institusjon under statlig ansvar, eller i anstalt under kriminalomsorgen, skal pensjonen etter utløpet av den tredje kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon. Bestemmelsene i leddet her gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.

§ 20.

Til avdødes foreldre (herunder adoptivforeldre), søsken under 18 år og besteforeldre kan tilståes pensjon dersom de ikke kan underholde seg selv, og avdøde før han ble påført skaden bidro vesentlig til deres underhold, eller det må ansees sannsynlig at avdøde ville kommet til å bidra vesentlig til deres underhold, dersom skaden ikke var inntruffet. Pensjonene beregnes skjønnsmessig til et beløp som står i et rimelig forhold til det underhold avdøde har ytt dem tidligere eller framtidig må antas å ville ha ytt dem, dog slik at de sammenlagt ikke overstiger minstepensjonen for enker i vedkommende gruppe.

§ 21.

Pensjonsgrunnlaget (antatt årsinntekt i 1946) for personer i gruppe 1 skal være kr 10.000.

For personer i gruppe 2 er pensjonsgrunnlaget kr 4.000 og for personer i gruppe 3 kr 3.200.

§ 22.(Opphevet)

§ 23.

Dersom det ytes invalidepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder første ledd første punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig gjelder samordningsloven § 24 og § 24 d.

Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når barnepensjon er gitt etter § 19 annet ledd.

Dersom det ytes enkepensjon etter denne lov og arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, gjelder tredje ledd første og andre punktum for den delen av ytelsen som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom arbeidsavklaringspengene eller uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

Bestemmelsene i de foregående leddene gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter folketrygdloven § 16-7 slik paragrafen lød før 1. januar 2024.

I tillegg til den resterende pensjon gis et beløp som svarer til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp eller en forholdsmessig del av dette beløp dersom pensjonen etter loven her er gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent. Tillegget skal likevel ikke overstige fradraget i henhold til første ledd. Tillegg gis ikke til barnepensjon som er gitt etter § 19 første ledd.

Departementet kan gi regler om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet ledd, herunder regler om eventuell begrensning av fradraget og i hvilken rekkefølge samordning og begrensning skal foretas når vedkommende også har rett til annen norsk pensjon ved siden av utenlandsk pensjon.

§ 24.

Har noen rett til invalidpensjon eller sykepenger etter denne lov eller etter loven om krigspensjonering for militærpersoner eller etter en av lovene om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., sjømenn eller fiskere eller etter lov om yrkesskadetrygd skal den samlede erstatning ikke overstige hva skadede ved 100 % invaliditet har krav på etter den lov som gir ham høyest erstatning.

Er vilkårene til stede for å yte samme person både invalidpensjon eller sykepenger og enkepensjon etter denne lov, eller invalidpensjon eller sykepenger etter denne lov og enkepensjon etter loven om krigspensjonering for militærpersoner, skal invalidpensjonen eller sykepengene reduseres med 50 pst., dog ikke ut over 50 pst. av enkepensjonen.

Er vilkårene til stede for å yte samme person enkepensjon etter denne lov og enkepensjon etter lov om yrkesskadetrygd, skal ytelsene samordnes ved at krigspensjonen settes ned med et beløp som svarer til så stor forholdsmessig del av yrkesskadepensjonen som krigspensjonen utgjør av full krigspensjon. Overstiger summen av pensjonene ikke den største av dem tillagt 1/4 av folketrygdens grunnbeløp, utbetales likevel begge pensjoner fullt ut. Er summen av pensjonene større, utbetales yrkesskadepensjonen og minst så stor del av krigspensjonen at det samlede utbetalte beløp svarer til den største av pensjonene tillagt 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

Er vilkårene til stede for å yte barnepensjon etter begge foreldre etter denne lov eller etter begge lover om krigspensjonering, skal den samlede ytelse ikke overstige pensjonen etter den av foreldrene hvis dødsfall gir rett til høyest erstatning for barna. Krigspensjoneringen for sivilpersoner bærer den del av utgiftene som overstiger ytelsen av de andre trygdeordningene.

Får begge foreldre sykepenger eller invalidepensjon eller den ene sykepenger og den annen invalidepensjon, regnes barnetillegg bare for den som betinger det høyeste tillegget.

Rett til fri sykebehandling og sykepenger etter kapittel II faller bort i den utstrekning tilsvarende ytelser gis etter lov om folketrygd, for offentlig regning etter annen lovgivning eller fra fremmed stat.

Dersom det ytes invalidepensjon etter §§ 8 og 9 samtidig med sykepenger etter lov om folketrygd, kommer sykepengene fra folketrygden til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.

§ 25.

Utgiftene til ytelser etter denne lov og til administrasjon dekkes av staten.

§ 26.(Opphevet)

§ 27.(Opphevet)

§ 28.

Krigspensjoneringen administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer.

§ 29.(Opphevet)

§ 30.(Opphevet)

§ 31.

For pensjonstaker som har bopel i utlandet, faller retten til ytelser bort. Er han norsk statsborger får han denne rett tilbake når han igjen bosetter seg i riket. Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten. Når det finnes rimelig, kan det gjøres unntak fra denne regel.

§ 32.

Krigspensjoneringen kan dekke krigsinvalidepensjonistens egenandeler til varig innleggelse i syke- eller aldershjem i utlandet ut over det som dekkes av bostedslandet. Dekningen begrenser seg til det som er normalt i bostedslandet.

Ved egenandelsdekning etter første ledd beregnes pensjonen etter § 6 nr. 4 sjette ledd.

§ 33.

Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter loven uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå arbeidsrettede tiltak eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.

§ 34.

Det kan bestemmes at barnepensjoner og barnetillegg skal utbetales til den som har omsorgen for barnet. Også ellers kan det, når særlige grunner foreligger, bestemmes at sykepenger, pensjoner eller andre ytelser skal utbetales til andre enn de berettigede.

§ 35.

Krav på pensjoner eller andre ytelser etter denne lov må snarest mulig meldes til Arbeids- og velferdsetaten på vedkommendes bosted med nødvendig legeerklæring.

Arbeids- og velferdsetaten kan nekte ytelser etter kapitel II dersom krav ikke er fremsatt uten ugrunnet opphold.

Rett til pensjoner og andre ytelser etter kapitel III og IV faller bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids- og velferdsetaten innen tre år etter at skaden er inntruffet.

Det kan ses bort fra denne fristen når særlige grunner foreligger.

§ 36.

Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Arbeids- og velferdsetaten finner det overveiende sannsynlig at vilkårene for pensjon er til stede. Midlertidig utbetalt pensjonsbeløp blir å avregne i tilstått pensjon, men kan ikke kreves tilbakebetalt hvis pensjon ikke blir tilstått.

§ 37.

Vedtak om å nedsette eller oppheve pensjonen kan tidligst settes i verk fra den første dag i måneden etter at pensjonisten får melding om det.

§ 38.

Invalidepensjon med tillegg og pensjoner til etterlatte betales etterskottsvis for hver måned.

Dersom retten til pensjonen faller bort, løper pensjonen ut måneden. Ved dødsfall løper pensjonen ut måneden etter vedkommendes død.

Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone.

Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.

§ 38 a.

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

§ 39.

§ 40.(Opphevet)

§ 41.

For reise som en lege gjør i anledning av sykebesøk hos en krigsskadet etter denne lov, tilkommer han godtgjørelse etter de regler som til enhver tid gjelder for liknende reiser etter lov om folketrygd.

§ 42.(Opphevet)

§ 43.

Bestemmelsene i denne lov kan endres med virkning for enhver som har krav på ytelser etter den.

§ 44.

§ 45.

Den omfatter krigsulykker som er inntruffet under og som følge av krigen 1939–1945.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Kongen bestemme at loven også skal omfatte krigsulykker som er inntruffet før 2 september 1939. Loven får med hensyn til ytelser virkning fra 1 juli 1946.

Slik ekstraerstatning eller ekstraerstatning etter avtale med rederne eller Nortraship kommer ikke til fradrag etter lovens § 23.

Ekstraerstatning etter bestemmelsene i første og annet ledd tilstås også krigsseilere på fartøy under 50 brutto registertonn.

§ 46.