Ot.prp.nr.15 (1988–1989), Innst.O.nr.18 (1988–1989), Besl.O.nr.33 (1988–1989). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 14. og 19. desember 1988. Fremmet av Sosialdepartementet.
Etter loven her ytes det statstilskott til pensjonsordninger opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Avtale som nevnt må ikke utformes slik at bare enkelte arbeidstakere eller grupper av arbeidstakere i en og samme bedrift omfattes av ordningen. Grupper som også tidligere var sikret pensjon etter tilsvarende eller bedre ordninger, kan imidlertid unntas.
Loven her gjelder bare for pensjon som ytes i et nærmere angitt tidsrom fram til arbeidstakeren fyller 67 år og kan tilstås alderspensjon etter folketrygdlovens § 7-1, jfr. § 7-10.
Vilkårene for tilskott og størrelsen av tilskottet framgår av bestemmelsene i §§ 2 – 8.
Tilskott kan bare ytes til ordninger med en laveste aldersgrense på 66 år i 1989 og 65 år fra 1. januar 1990. Ordningen må forøvrig fylle følgende krav:
a)
Ordningens ytelser må bare kunne tilstås personer som er ansatt i annens tjeneste på uttakstidspunktet og som da har en pensjonsgivende inntekt (jfr. folketrygdlovens § 64) som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Vedkommende må dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.
b)
Pensjonsordningen må stille krav om at pensjonisten er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst 10 år i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret og sikre pensjon til personer som fyller dette kravet. Det må videre kreves at vedkommende i de 10 beste inntektsår etter 1966 har hatt en pensjonsgivende inntekt på gjennomsnittlig minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden.
c)
Pensjon fra tilskottsberettiget ordning må bestå av grunnpensjon og tilleggspensjon med tillegg av samme størrelse og etter de samme regler som for kompensasjonstillegg og særtillegg etter lovene av 19. desember 1969 nr. 80 og 19. juni 1969 nr. 61.
Grunnpensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 7-2, jfr. § 7-6. Bestemmelsene som medfører beregning av grunnpensjon på grunnlag av ektefelles trygdetid skal likevel ikke gjelde.
Tilleggspensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdlovens §§ 7-3 og 7-5. Det må likevel ikke i noe tilfelle gis poengtillegg etter de tidligere bestemmelser i folketrygdlovens § 7-3 nr. 3.
Ordningen må gi en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon vedkommende ville fått som alderspensjonist i folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år. Ved beregningen av grunnpensjon og tilleggspensjon må derfor medregnes antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng for tiden etter pensjonsuttaket etter regler som for uførepensjon etter folketrygdlovens kapittel 8.
Økning av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle eller barn må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Tillegget må ellers tilstås og beregnes etter reglene i folketrygdloven.
d)
Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttaket av pensjonen, må ordningen inneholde bestemmelser som medfører avkorting av pensjonen i tilsvarende utstrekning som etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 7-10 med forskrifter.
e)
Pensjonen må kunne utbetales i utlandet i samme utstrekning som alderspensjon etter folketrygdlovens kapittel 7.
f)
Pensjon fra ordningen må ikke kunne ytes for tidsrom hvor det ytes attføringspenger, etterlattepensjon eller uførepensjon fra folketrygden.
Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i paragrafen her skal vurderes i forhold til grunnbeløpet i folketrygden, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal administreres av Rikstrygdeverket og trygdekontorene for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, registrering av pensjonister og liknende. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av pensjonsavtalen skal likevel avgjøres av administrativt organ etablert av avtalepartene. Dette organ – eller eventuelt annet organ etablert av partene – skal også forvalte pensjonsordningens midler. Det skal legges stor vekt på å sikre en rask saksbehandling og en forsvarlig forvaltning av pensjonsordningens midler.
Vedtak truffet av Rikstrygdeverket eller trygdekontorene skal kunne ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov av 16. desember 1966 nr. 9.
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal ha en offentlig oppnevnt tilsynsmann.
Utgiftene ved Rikstrygdeverkets og trygdekontorenes arbeid bæres av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene.
Finansieringen av ordningen må være lagt opp slik at det gis sikkerhet for at ordningen kan dekke sine forpliktelser gjennom opplegg av pensjonsfond e.l. tilstrekkelig til at fondet i tilfelle opphør av pensjonsavtalen kan dekke de pensjonsutbetalinger som er aktuelle etter avtalens opphør.
Premier til ordningen må omfatte en særlig premie pålagt den som var arbeidstakerens arbeidsgiver på det tidspunkt pensjonen tas ut. Denne premien skal minst utgjøre 10 prosent av pensjonen til vedkommende arbeidstaker. Det kan gjøres unntak dersom vedkommende arbeidstaker bare har vært ansatt i kortere tid.
Pensjonsordningen skal ha vedtekter, som må være godkjent av Sosialdepartementet før tilskott kan utbetales. Også senere endringer i vedtektene må godkjennes av departementet. Dersom vedtektene eller endringer i vedtektene er i samsvar med loven her, kan godkjenning ikke nektes.
Statstilskottet utgjør 40 prosent av vedkommende pensjonsordnings utgifter til pensjonsytelser dersom det betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers andel av utgiftene til ordningen. I motsatt fall skal statstilskottet utgjøre 1/3 av utgiftene.
fyller 67 år eller får avtalefestet pensjon med statstilskott. Kongen fastsetter regler om avvik fra denne bestemmelse for trygdede som ikke har fylt 70 år,
Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for personer som har avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 7-2 nr. 2 bokstav a og bokstav b første punktum skal lyde:
a)
grunnbeløpet, jfr. § 6-2, dersom pensjonisten er ugift eller har ektefelle som ikke oppebærer alderspensjonen, uførepensjon, attføringspenger i ventetid før uførepensjon kan tilstås eller avtalefestet pensjon med statstilskott,
b)
75 prosent av grunnbeløpet, dersom pensjonisten har ektefelle som oppebærer ytelser som nevnt i bokstav a.
Til alderspensjonist som forsørger ektefelle, ytes ektefelletillegg med 50 prosent av den grunnpensjon uten ventetillegg etter § 7-10 som pensjonisten oppebærer, hvis ikke ektefellen selv oppebærer uførepensjon eller har rett til alderspensjon etter loven her eller får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Avtalefestet pensjon med statstilskott overføres til alderspensjon når pensjonisten fyller 67 år. Overføringen skjer uten at det må settes fram krav om alderspensjon, men vedkommende kan velge å utsette pensjonsuttaket og gi melding til trygdekontoret om dette.
Ved overføringen til alderspensjon foretas ingen endring i beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon, med unntak av endringer som følge av medregning av avdød ektefelles opptjente rettigheter etter § 7-4. Endring av tilleggspensjonen som følge av pensjonspoeng godskrevet etter §§ 6-5 og 6-6 i perioden med avtalefestet pensjon foretas først ved fylte 70 år. Forøvrig omregnes pensjonen fra fylte 67 år etter bestemmelsene i kapitlet her.
Departementet kan gi forskrifter om uttak av alderspensjon for personer som har hatt avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år.
Til uførepensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år, ytes ektefelletillegg med 50 prosent av den grunnpensjon pensjonisten oppebærer, hvis ikke ektefellen selv oppebærer uførepensjon eller har rett til alderspensjon etter loven her eller får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Ytelser etter kapitlet her til gjenlevende ektefelle, skilt ektefelle og ugift person som nevnt i § 10-9, faller bort når vedkommende fyller 67 år eller får rett til uførepensjon eller attføringspenger i ventetid før uførepensjon kan tilstås.
Pensjon eller overgangsstønad etter kapitlet her kan ikke ytes for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Fastsettelse av pensjonspoeng for den som oppebærer uførepensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott, jfr. § 6-5 tredje ledd og § 6-6, foretas av Rikstrygdeverket, som også underretter pensjonisten.
2. I lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden skal § 2 første ledd nytt tredje punktum lyde:
Det samme gjelder for person som har ektefelle som mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.
kr 500 pr år dersom vedkommende er ugift eller har ektefelle som ikke oppebærer pensjon eller attføringspenger i ventetid før uførepensjon kan tilstås etter lov om folketrygd eller avtalefestet pensjon med statstilskott.
b)
kr. 375 pr. år dersom vedkommende har ektefelle som oppebærer ytelser som nevnt i bokstav a.
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov.
5. I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov.
Fra og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år eller får uførepensjon eller attføringspenger etter lov om folktrygd for hel uførhet eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, utgjør årspensjonen kr 30,10 for hver fartsmåned. For pensjonist som har uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon utgjør årspensjonen kr. 30,10 for en forholdsmessig del av fartsmånedene som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.
Alderspensjon for fartstid etter 31. desember 1966 ytes til den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år eller får uførepensjon eller attføringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Ytes uførepensjon eller attføringspenger fra foketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.
Ved samordning av alderspensjon eller del av denne, som er bereknet som nevnt i § 5 nr. 1 bokstav b, av enkepensjon og av barnepensjon som ytes etter denne lov, med ytelser fra folketrygden eller med barnepensjon fra personskadetrygd eller med avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal det ved anvendelsen av samordningslovens §§ 18,19 21 og 22 ses bort fra den del av folketrygdens grunnbeløp som overstiger kr. 6.400. Det foretas ikke samordning av pensjon etter denne lov med tilleggspensjon eller særtillegg fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra ordning for avtalefestet pensjon.
Dersom summen av samordnet alderspensjon til person som ikke er fylt 67 år og uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d blir mindre enn hva alderspensjonen ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt uførepensjon eller attføringspenger eller avtalefestet pensjon, gis et tillegg i alderspensjonen som tilsvarer forskjellen. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd får tilsvarende anvendelse.
Ektefelletillegget faller bort fra og med den kalendermåned det blir utbetalt ektefelletillegg etter lov om folketrygd § 8-7 eller etter ordning for avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Det samme gjelder når ektefellen får rett til pensjon etter lov om folketrygd eller tar ut avtalefestet pensjon.
Rett til alderspensjon etter denne lov faller bort ved uttak av full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Dersom det ytes delpensjon fra ordning for avtalefestet pensjon, faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en tilsvarende forholdsmessig del.
Tilbakebetaling av premie kan ikke kreves av den som mottar full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Alderspensjon opphører fra og med den kalendermåned hvori pensjonisten fyller 67 år, tar ut full avtalefestet pensjon som nevnt i samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, eller får rett til full uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden eller delpensjon fra ordning for avtalefestet pensjon. Ytes gradert uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden eller delpensjon fra avtalefestet pensjonsordning faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til pensjonsgraden i folketrygden og ordningen for avtalefestet pensjon. I slike tilfelle skal det, så fremt pensjonisten er godskrevet minst 750 premieuker i alt, ved beregning av pensjonen fra pensjonstrygden ikke regnes med et lavere antall premieuker enn 1.100. Ektefelletillegget faller bort fra og med den kalendermåned hvor ektefellen får rett til alderspensjon, uførepensjon eller attføringspenger etter loven om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon. Dersom ektefellen tilstås gradert uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden, faller ektefelletillegget bort med en prosentandel som svarer til uføregraden.
Tilbakebetaling av premie kan ikke kreves av den som mottar full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
9. I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal følgende bestemmelser lyde:
Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene under nr. 1 og 2 for de tilfelle hvor tjenstepensjon utbetales i samsvar med de særlige garantiregler som gjelder for alderspensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
Departementet gir nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene under nr. 1, 2 og 3 for de tilfelle hvor tjenestepensjonen utbetales i samsvar med de særlige garantiregler som gjelder for alderspensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
Reglene i første og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Reglene i første og annet ledd skal gjelde tilsvarende for samordning av pensjoner fra tjenestepensjonsordning og personskadetrygd med avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Reglene i nr. 1, 2 og 3 skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom den skadede har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Dersom enken har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov.
Rett til alderspensjon har også medlem som etter 1. januar 1989 fratrer etter fylte 66 år, eller etter 1. januar 1990 fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale. Departementet kan gi nærmere regler.
Lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.
Ot.prp.nr.15 (1988–1989), Innst.O.nr.18 (1988–1989), Besl.O.nr.33 (1988–1989). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 14. og 19. desember 1988. Fremmet av Sosialdepartementet.
Endringer i:
§ 1.Omfang
Etter loven her ytes det statstilskott til pensjonsordninger opprettet ved avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere og arbeidsgivere. Avtale som nevnt må ikke utformes slik at bare enkelte arbeidstakere eller grupper av arbeidstakere i en og samme bedrift omfattes av ordningen. Grupper som også tidligere var sikret pensjon etter tilsvarende eller bedre ordninger, kan imidlertid unntas.
Loven her gjelder bare for pensjon som ytes i et nærmere angitt tidsrom fram til arbeidstakeren fyller 67 år og kan tilstås alderspensjon etter folketrygdlovens § 7-1, jfr. § 7-10.
Vilkårene for tilskott og størrelsen av tilskottet framgår av bestemmelsene i §§ 2 – 8.
🔗Del paragraf§ 2.Pensjonsvilkår
Tilskott kan bare ytes til ordninger med en laveste aldersgrense på 66 år i 1989 og 65 år fra 1. januar 1990. Ordningen må forøvrig fylle følgende krav:
Grunnpensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 7-2, jfr. § 7-6. Bestemmelsene som medfører beregning av grunnpensjon på grunnlag av ektefelles trygdetid skal likevel ikke gjelde.
Tilleggspensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdlovens §§ 7-3 og 7-5. Det må likevel ikke i noe tilfelle gis poengtillegg etter de tidligere bestemmelser i folketrygdlovens § 7-3 nr. 3.
Ordningen må gi en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon vedkommende ville fått som alderspensjonist i folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år. Ved beregningen av grunnpensjon og tilleggspensjon må derfor medregnes antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng for tiden etter pensjonsuttaket etter regler som for uførepensjon etter folketrygdlovens kapittel 8.
Økning av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle eller barn må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Tillegget må ellers tilstås og beregnes etter reglene i folketrygdloven.
Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i paragrafen her skal vurderes i forhold til grunnbeløpet i folketrygden, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.
🔗Del paragraf§ 3.Administrasjon
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal administreres av Rikstrygdeverket og trygdekontorene for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av pensjoner, registrering av pensjonister og liknende. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av pensjonsavtalen skal likevel avgjøres av administrativt organ etablert av avtalepartene. Dette organ – eller eventuelt annet organ etablert av partene – skal også forvalte pensjonsordningens midler. Det skal legges stor vekt på å sikre en rask saksbehandling og en forsvarlig forvaltning av pensjonsordningens midler.
Vedtak truffet av Rikstrygdeverket eller trygdekontorene skal kunne ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov av 16. desember 1966 nr. 9.
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal ha en offentlig oppnevnt tilsynsmann.
Utgiftene ved Rikstrygdeverkets og trygdekontorenes arbeid bæres av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene.
🔗Del paragraf§ 4.Finansiering
Finansieringen av ordningen må være lagt opp slik at det gis sikkerhet for at ordningen kan dekke sine forpliktelser gjennom opplegg av pensjonsfond e.l. tilstrekkelig til at fondet i tilfelle opphør av pensjonsavtalen kan dekke de pensjonsutbetalinger som er aktuelle etter avtalens opphør.
Premier til ordningen må omfatte en særlig premie pålagt den som var arbeidstakerens arbeidsgiver på det tidspunkt pensjonen tas ut. Denne premien skal minst utgjøre 10 prosent av pensjonen til vedkommende arbeidstaker. Det kan gjøres unntak dersom vedkommende arbeidstaker bare har vært ansatt i kortere tid.
🔗Del paragraf§ 5.Vedtekter
Pensjonsordningen skal ha vedtekter, som må være godkjent av Sosialdepartementet før tilskott kan utbetales. Også senere endringer i vedtektene må godkjennes av departementet. Dersom vedtektene eller endringer i vedtektene er i samsvar med loven her, kan godkjenning ikke nektes.
🔗Del paragraf§ 6.Statstilskottet
Statstilskottet utgjør 40 prosent av vedkommende pensjonsordnings utgifter til pensjonsytelser dersom det betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers andel av utgiftene til ordningen. I motsatt fall skal statstilskottet utgjøre 1/3 av utgiftene.
🔗Del paragraf§ 7.Utfylling av lovens bestemmelser
Departementet kan gi forskrifter med sikte på utfylling av vilkårene i §§ 1 – 6.
🔗Del paragraf§ 8.Ikrafttreden
Loven her trer i kraft 1. januar 1989 og gis virkning for utgifter til pensjoner oppstått tidligst nevnte dato.
🔗Del paragraf§ 9.Endringer i andre lover
Fra 1. januar 1989 gjøres følgende endringer i lovgivningen forøvrig:
1. I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 3-3 nr. 2 nytt annet punktum skal lyde:
Regler om begrensning og opphør av sykepenger kan også gis for sykepenger til personer som har avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 4-2 nr. 3 første ledd bokstav j skal lyde:
§ 5-6 bokstav a skal lyde:
§ 6-5 tredje ledd bokstav a nytt tredje punktum skal lyde:
Reglene for uførepensjonister gjelder tilsvarende for personer som har avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 6-6 nytt nr. 3 skal lyde:
Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for personer som har avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 7-2 nr. 2 bokstav a og bokstav b første punktum skal lyde:
§ 7-6 nytt annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også når en alderspensjonist er gift med pensjonist som har avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 7-7 skal lyde:
Til alderspensjonist som forsørger ektefelle, ytes ektefelletillegg med 50 prosent av den grunnpensjon uten ventetillegg etter § 7-10 som pensjonisten oppebærer, hvis ikke ektefellen selv oppebærer uførepensjon eller har rett til alderspensjon etter loven her eller får avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 7-11 (ny) skal lyde:
Avtalefestet pensjon med statstilskott overføres til alderspensjon når pensjonisten fyller 67 år. Overføringen skjer uten at det må settes fram krav om alderspensjon, men vedkommende kan velge å utsette pensjonsuttaket og gi melding til trygdekontoret om dette.
Ved overføringen til alderspensjon foretas ingen endring i beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon, med unntak av endringer som følge av medregning av avdød ektefelles opptjente rettigheter etter § 7-4. Endring av tilleggspensjonen som følge av pensjonspoeng godskrevet etter §§ 6-5 og 6-6 i perioden med avtalefestet pensjon foretas først ved fylte 70 år. Forøvrig omregnes pensjonen fra fylte 67 år etter bestemmelsene i kapitlet her.
Departementet kan gi forskrifter om uttak av alderspensjon for personer som har hatt avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år.
§ 8-7 første ledd skal lyde:
Til uførepensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år, ytes ektefelletillegg med 50 prosent av den grunnpensjon pensjonisten oppebærer, hvis ikke ektefellen selv oppebærer uførepensjon eller har rett til alderspensjon etter loven her eller får avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 8-9 nytt annet ledd skal lyde:
Uførepensjon ytes ikke for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 8-9 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 10-10 skal lyde:
Ytelser etter kapitlet her til gjenlevende ektefelle, skilt ektefelle og ugift person som nevnt i § 10-9, faller bort når vedkommende fyller 67 år eller får rett til uførepensjon eller attføringspenger i ventetid før uførepensjon kan tilstås.
Pensjon eller overgangsstønad etter kapitlet her kan ikke ytes for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 11-12 (ny) skal lyde:
Pensjon etter kapitlet her ytes ikke for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 17-1 siste ledd skal lyde:
Fastsettelse av pensjonspoeng for den som oppebærer uførepensjon eller avtalefestet pensjon med statstilskott, jfr. § 6-5 tredje ledd og § 6-6, foretas av Rikstrygdeverket, som også underretter pensjonisten.
2. I lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden skal § 2 første ledd nytt tredje punktum lyde:
Det samme gjelder for person som har ektefelle som mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.
3. I lov av 19. desember 1969 nr. 80 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden skal § 2 første ledd lyde:
Fullt kompensasjonstillegg utgjør
4. I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
§ 18 nr. 1 annet ledd:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 18 nr. 1 fjerde ledd første punktum:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjon fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov.
5. I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
§ 23 nr. 1 annet ledd:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 23 nr. 1 fjerde ledd:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov.
6. I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal følgende bestemmelser lyde:
§ 5 nr. 1 første ledd bokstav b:
Fra og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år eller får uførepensjon eller attføringspenger etter lov om folktrygd for hel uførhet eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, utgjør årspensjonen kr 30,10 for hver fartsmåned. For pensjonist som har uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon utgjør årspensjonen kr. 30,10 for en forholdsmessig del av fartsmånedene som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.
§ 5 nr. 2:
Alderspensjon for fartstid etter 31. desember 1966 ytes til den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år eller får uførepensjon eller attføringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Ytes uførepensjon eller attføringspenger fra foketrygden for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.
§ 22 nr. 1 første ledd:
Ved samordning av alderspensjon eller del av denne, som er bereknet som nevnt i § 5 nr. 1 bokstav b, av enkepensjon og av barnepensjon som ytes etter denne lov, med ytelser fra folketrygden eller med barnepensjon fra personskadetrygd eller med avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal det ved anvendelsen av samordningslovens §§ 18,19 21 og 22 ses bort fra den del av folketrygdens grunnbeløp som overstiger kr. 6.400. Det foretas ikke samordning av pensjon etter denne lov med tilleggspensjon eller særtillegg fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra ordning for avtalefestet pensjon.
§ 48 nr. 2 første ledd:
Dersom summen av samordnet alderspensjon til person som ikke er fylt 67 år og uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d blir mindre enn hva alderspensjonen ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt uførepensjon eller attføringspenger eller avtalefestet pensjon, gis et tillegg i alderspensjonen som tilsvarer forskjellen. Bestemmelsen i nr. 1 annet ledd får tilsvarende anvendelse.
7. I lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal følgende bestemmelser lyde:
§ 12 nr. 4 annet ledd:
Ektefelletillegget faller bort fra og med den kalendermåned det blir utbetalt ektefelletillegg etter lov om folketrygd § 8-7 eller etter ordning for avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Det samme gjelder når ektefellen får rett til pensjon etter lov om folketrygd eller tar ut avtalefestet pensjon.
§ 13 nytt sjette ledd:
Rett til alderspensjon etter denne lov faller bort ved uttak av full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. Dersom det ytes delpensjon fra ordning for avtalefestet pensjon, faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en tilsvarende forholdsmessig del.
§ 36 annet ledd:
Tilbakebetaling av premie kan ikke kreves av den som mottar full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
8. I lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere skal følgende bestemmelser lyde:
§ 8 annet ledd:
Alderspensjon opphører fra og med den kalendermåned hvori pensjonisten fyller 67 år, tar ut full avtalefestet pensjon som nevnt i samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, eller får rett til full uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden eller delpensjon fra ordning for avtalefestet pensjon. Ytes gradert uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden eller delpensjon fra avtalefestet pensjonsordning faller pensjonen fra pensjonstrygden bort med en prosentandel som svarer til pensjonsgraden i folketrygden og ordningen for avtalefestet pensjon. I slike tilfelle skal det, så fremt pensjonisten er godskrevet minst 750 premieuker i alt, ved beregning av pensjonen fra pensjonstrygden ikke regnes med et lavere antall premieuker enn 1.100. Ektefelletillegget faller bort fra og med den kalendermåned hvor ektefellen får rett til alderspensjon, uførepensjon eller attføringspenger etter loven om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon. Dersom ektefellen tilstås gradert uførepensjon eller attføringspenger fra folketrygden, faller ektefelletillegget bort med en prosentandel som svarer til uføregraden.
§ 21 tredje ledd:
Tilbakebetaling av premie kan ikke kreves av den som mottar full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
9. I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal følgende bestemmelser lyde:
§ 1 nr. 1 første ledd ny bokstav d:
§ 7 nytt nr. 3:
Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene under nr. 1 og 2 for de tilfelle hvor tjenstepensjon utbetales i samsvar med de særlige garantiregler som gjelder for alderspensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
§ 16 nytt nr. 4:
Departementet gir nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene under nr. 1, 2 og 3 for de tilfelle hvor tjenestepensjonen utbetales i samsvar med de særlige garantiregler som gjelder for alderspensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
§ 19 første ledd nytt nr. 4:
Reglene i nr. 1 og 2 skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 20 nytt femte ledd:
Reglene i første og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 21 nytt femte ledd:
Reglene i første og annet ledd skal gjelde tilsvarende for samordning av pensjoner fra tjenestepensjonsordning og personskadetrygd med avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 23 nytt nr. 4:
Reglene i nr. 1, 2 og 3 skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
10. I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal følgende bestemmelser lyde:
§ 12 nr. 3 tredje ledd:
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom den skadede har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 19 nr. 1 annet ledd første punktum:
Dersom enken har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov.
11. I lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal § 7 nytt tredje ledd lyde:
Rett til alderspensjon har også medlem som etter 1. januar 1989 fratrer etter fylte 66 år, eller etter 1. januar 1990 fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale. Departementet kan gi nærmere regler.
🔗Del paragraf