Ot.prp.nr.48 (1985–1986), Innst.O.nr.56 (1985–1986), Besl.O.nr.59 (1985–1986). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 17. juni 1986. Fremmet av Sosialdepartementet.
Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver:
1.
Fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som
a.
helserådstjeneste
b.
helsestasjonsvirksomhet
c.
helsetjenester i skoler
d.
opplysningsvirksomhet
2.
Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte.
3.
Medisinsk attføring.
4.
Pleie og omsorg.
For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene:
1.
almenlegetjeneste, herunder også legevaktordning.
2.
fysioterapitjeneste.
3.
sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie.
4.
lønn og avlastningstiltak for personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid for pleietrengende familiemedlemmer.
5.
sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie. 0.
Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet som nevnt i § 4-1. Kommunen kan inngå avtale med andre kommuner, fylkeskommunen eller private bm drift av sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie.
Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi, jordmortjeneste og bedriftshelsetjeneste.
Departementet kan ved forskrift treffe nærmere bestemmelse om den virksomhet som hører under kommunens helsetjeneste, herunder forskrift om godkjenning, planlegging, oppføring, innredning og drift av og tilsyn med sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.
§ 2-1 (Rett til helsehjelp) første ledd skal lyde:
Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han bor eller midlertidig oppholder seg.
For hjelp fra kommunens helsetjeneste, herunder også privatpraktiserende og institusjon eller organisasjon som arbeider etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1, skal mottakeren betale vederlag når dette følger av lov eller forskrift.
For opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie som er godkjent i medhold av § 6-7, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekt utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves fra og med den andre kalendermåned etter innflytting fant sted. Pasienten kan påklage kommunens vedtak om vederlag til fylkesmannen.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om vederlag.
Ny § 6-7 (Godkjenning av institusjon o.l.) skal lyde:
Sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie skal godkjennes av departementet.
Ny § 6-8 (Disponering av kontantytelse fra folketrygden og felles trivselsordning) skal lyde:
1.
Ledelsen for sykehjem skal ha fullmakt til å disponere kontantytelser etter lov om folketrygd for pasient som ikke er i stand til å disponere midlene selv. Midlene skal nyttes slik at de kommer pasienten personlig til gode. Oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, forvaltes ikke av institusjonen. Reglene i loven om vergemål for umyndige får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter.
2.
Hvis pasienter i sykehjem ønsker opprettet felles trivselsordning finansiert av pasientene selv, skal institusjonens ledelse medvirke til å få etablert en slik ordning. Ledelsen kan også selv ta initiativet til å opprette felles trivselsordning som nevnt.
Institusjonens ledelse skal utarbeide vedtekter for trivselsordningen, herunder om størrelsen av pasientens tilskott til felles trivselskonto og om disponering av midlene. Er det ved institusjonen opprettet pasientforening eller lignende, skal utarbeidelsen av vedtekter skje i samarbeid med foreningen.
Tilskott til trivselskonto fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
For pasient som nevnt i nr. 1 første punktum kan institusjonens ledelse -etter å ha innhentet uttalelse fra verge eller pårørende – treffe beslutning om at vedkommende skal være med i felles trivselsordning ved institusjonen.
Vedtektene for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet.
3.
Departementet kan fastsette forskrifter om disponering av kontantytelser på vegne av pasienter, om forvaltning og regnskap m.v. og om felles trivselsordning.
Ny § 7-5 (Fylkeskommunalt somatisk sykehjem) skal lyde:
Eiendomsretten til fylkeskommunalt somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v., som er i drift når denne lov trer i kraft, overdras vederlagsfritt til den kommune hvor institusjonen er oppført. Kommunen overtar samtidig gjeldsforpliktelser som skriver seg fra oppføring eller ombygging av eller utstyr til institusjonen.
Kommunen kan uten hinder av foregående ledd avtale med andre kommuner eller fylkeskommunen at disse helt eller delvis skal ha eiendomsrett til institusjonen, eller at andre kommuner skal disponere plasser ved institusjonen.
Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 21 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr eller dokumentavgift etter § 6 i lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift i forbindelse med overdragelse etter denne bestemmelse i løpet av 1987 eller 1988.
Eier av privat somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. og inntatt på fylkeskommunalt plan som nevnt i lovens § 2, som er i drift når denne lov trer i kraft, har rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med den kommune hvor institusjonen er oppført. Departementet kan bestemme at en privat sykehjemseier skal ha rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med en annen kommune enn den sykehjemmet er oppført i.
Denne bestemmelse gjelder ikke private somatiske sykehjem som drives med tilskudd fra Oslo kommune.
Ny § 7-7 (Personell ansatt i fylkeskommunal institusjon) skal lyde:
Den som er ansatt i fylkeskommunal institusjon som nevnt i § 7-5 når denne lov trer i kraft, har rett til ansettelse i liknende stilling i den kommune som overtar eiendomsretten til institusjonen.
Kommunen har plikt til å underrette hver enkelt om de rettigheter vedkommende har etter foregående ledd. Den som ønsker å benytte seg av retten må gi melding om dette til kommunen innen tre måneder etter at vedkommende har mottatt slik melding fra kommunen.
Departementet kan fastsette avtale om overdragelse av somatiske sykehjem fra fylkeskommunene til kommunene dersom avtale ikke er oppnådd innen en av departementet fastsatt frist.
Kommune som ikke oppnår avtale etter § 7-5 annet ledd, eller finner de tilbudte avtalevilkår urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning.
Eier av privat institusjon som nevnt i § 7-6 som ikke oppnår avtale, eller som finner at avtalen gir dårligere vilkår enn den avtale vedkommende hadde med fylkeskommunen, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen.
Den som mener å ha rett etter § 7-7 og nektes dette, eller finner at vilkårene er urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen.
De berørte kommuner skal få anledning til å uttale seg før departementet fatter vedtak etter denne bestemmelse.
Nåværende § 7-5 (Eldre forskrifter, vedtekter m.v.) blir ny § 7-9.
Etter forskrifter som fastsettes av departementet kan fylkeskommunen der pasienten har sitt bosted bestemme at pasienter som oppholder seg i spesialsykehjem, i institusjon for psykisk utviklingshemmede eller epileptikere helt eller delvis selv skal dekke inntil 25 pst. av forpleiningsutgiftene når dette etter deres økonomiske kår finnes rimelig. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser. Hvis det ikke kan påvises noe bosted for pasienten, treffes bestemmelsen av fylkeskommunen der institusjonen ligger. Fylkeskommunens avgjørelse kan klages inn for fylkesmannen.
Spesialsykehjem medisinsk institusjon som gir bestemte pasientgrupper opphold og i forbindelse hermed medisinsk pleie som ikke gjør opphold i de under bokstavene a eller b nevnte institusjoner nødvendig.
III
I lov av 5. juni 1964 nr. 5 om lov om sosial omsorg gjøres følgende endringer:
§ 3 nr. 5 skal lyde:
Når sosialstyret helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i sosial institusjon o.l. som nevnt i nr. 1 bokstav c og d, kan sosialstyret til dekning av oppholdsutgiftene kreve refusjon i pensjonærens samlete inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pensjonæren inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pensjonæren inntil 85 prosent. Refusjon kan tidligst kreves fra og med andre kalendermåned etter at innflytting fant sted.
Departementet gir nærmere forskrifter om beregningsgrunnlaget for refusjon etter første ledd.
IV
I lov av 30. mars 1984 nr. 13 om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner m.v. gjøres følgende endringer:
Kommunen kan kreve refusjon for sine utgifter i vedkommendes samlete inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler vedkommende inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler vedkommende 85 prosent. Refusjon kan tidligst kreves fra og med andre kalendermåned etter at innflytting fant sted. Vedkommende kan påklage kommunens vedtak til fylkesmannen.
Departementet gir nærmere forskrifter om beregningsgrunnlaget for refusjon etter annet ledd.
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp. Dersom innlegging er for skade eller sykdom som går inn under loven her, ytes full invalidepensjon med eventuelle forsørgingstillegg.
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, kommer bestemmelsene der til anvendelse, dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon.
VI
I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp. Dersom innlegging er for skade eller sykdom som går inn under loven her, ytes full invalidepensjon med eventuelle forsørgingstillegg.
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, kommer bestemmelsene der til anvendelse dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon.
Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, attføringspenger og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Departementet fastsetter nærmere forskrifter om retten til – og utbetaling av – ytelser etter denne lov til person som er innlagt i institusjon. Forskriftene skal så langt som mulig svare til de forskrifter som er fastsatt om tilsvarende spørsmål i henhold til lov om folketrygd.
Til trygdet som er innlagt i helseinstitusjon godkjent i medhold av lov om sykehus eller lov om psykisk helsevern, og får oppholdet godtgjort etter denne lov eller i henhold til overenskomst med annet land, og som ikke forsørger ektefelle eller barn under 18 år som selv er trygdet eller går inn under § 2-1 nr. 2 skal sykepengene ytes med halvparten av fulle sykepenger fra og med den fjerde kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til. Sykepengene skal likevel ikke være lavere enn beregnet etter minstegrunnlaget jfr. § 3-4 tredje ledd. Det samme gjelder den som er innlagt i privat forpleiningssted for trygdens regning eller i institusjon med rett til fri forpleining av det offentlige i medhold av andre lover, med unntak av sykehjem m.v. hvor det kan kreves vederlag etter § 2-2 annet ledd i lov om helsetjenesten i kommunene og institusjoner hvor det kan kreves refusjon etter § 7 nr. 2 annet og tredje ledd i lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner m.v.
Til alderspensjonist som er innlagt i helseinstitusjon godkjent i medhold av lov om sykehus m.v. eller lov om psykisk helsevern, herunder privat forpleiningssted, og får oppholdet godtgjort etter denne lov, skal alderspensjonen ytes etter bestemmelsene i denne paragraf fra og med den andre kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til. For alderspensjonist som ved innleggelsen hadde opphold i aldershjem eller annen sosial institusjon eller i institusjon som nevnt i annet ledd annet punktum, skal pensjonen omregnes straks hvis ikke annet følger av forskrifter fastsatt av departementet, jfr. nr. 6 første ledd.
Første ledd får tilsvarende anvendelse for pensjonist som er innlagt i institusjon med rett til fri forpleining av det offentlige i medhold av andre lover, og for pensjonist som er innsatt i en av fengselsvesenets anstalter. Unntak gjelder ved innleggelse i sykehjem m.v. hvor det kan kreves vederlag etter § 2-2 annet ledd i lov om helsetjenesten i kommunene eller i institusjon hvor det kan kreves refusjon etter § 7 nr. 2 annet og tredje ledd i lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner m.v.
IX
A.
Loven trer i kraft 1. januar 1988.
B.
Kongen kan bestemme at bestemmelsene i kapittel 7 om overgangsbestemmelser skal tre i kraft på et tidligere tidspunkt.
Lov om endringer i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i andre lover.
Ot.prp.nr.48 (1985–1986), Innst.O.nr.56 (1985–1986), Besl.O.nr.59 (1985–1986). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 17. juni 1986. Fremmet av Sosialdepartementet.
Endringer i andre lover:
I
I lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer:
§ 1-3 (Oppgaver under helsetjenesten) skal lyde:
Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver:
For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene:
Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet som nevnt i § 4-1. Kommunen kan inngå avtale med andre kommuner, fylkeskommunen eller private bm drift av sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie.
Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi, jordmortjeneste og bedriftshelsetjeneste.
Departementet kan ved forskrift treffe nærmere bestemmelse om den virksomhet som hører under kommunens helsetjeneste, herunder forskrift om godkjenning, planlegging, oppføring, innredning og drift av og tilsyn med sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.
§ 2-1 (Rett til helsehjelp) første ledd skal lyde:
Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han bor eller midlertidig oppholder seg.
§ 2-2 (Vederlag for helsetjeneste) skal lyde:
For hjelp fra kommunens helsetjeneste, herunder også privatpraktiserende og institusjon eller organisasjon som arbeider etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1, skal mottakeren betale vederlag når dette følger av lov eller forskrift.
For opphold i sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie som er godkjent i medhold av § 6-7, kan kommunen kreve vederlag av pasienten. Vederlaget fastsettes av kommunen på grunnlag av pasientens inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekt utover folketrygdens grunnbeløp betaler pasienten inntil 85 prosent. Kommunen kan ikke kreve vederlag som overstiger oppholdsutgiftene. Vederlag kan tidligst kreves fra og med den andre kalendermåned etter innflytting fant sted. Pasienten kan påklage kommunens vedtak om vederlag til fylkesmannen.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om vederlag.
Ny § 6-7 (Godkjenning av institusjon o.l.) skal lyde:
Sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie skal godkjennes av departementet.
Ny § 6-8 (Disponering av kontantytelse fra folketrygden og felles trivselsordning) skal lyde:
Institusjonens ledelse skal utarbeide vedtekter for trivselsordningen, herunder om størrelsen av pasientens tilskott til felles trivselskonto og om disponering av midlene. Er det ved institusjonen opprettet pasientforening eller lignende, skal utarbeidelsen av vedtekter skje i samarbeid med foreningen.
Tilskott til trivselskonto fra den enkelte pasient kan ikke settes høyere enn et beløp som på årsbasis svarer til 6,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
For pasient som nevnt i nr. 1 første punktum kan institusjonens ledelse -etter å ha innhentet uttalelse fra verge eller pårørende – treffe beslutning om at vedkommende skal være med i felles trivselsordning ved institusjonen.
Vedtektene for felles trivselsordning skal godkjennes av departementet.
Nåværende § 6-7 blir ny § 6-9.
Kap. 7. Overgangsbestemmelser.
Ny § 7-5 (Fylkeskommunalt somatisk sykehjem) skal lyde:
Eiendomsretten til fylkeskommunalt somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v., som er i drift når denne lov trer i kraft, overdras vederlagsfritt til den kommune hvor institusjonen er oppført. Kommunen overtar samtidig gjeldsforpliktelser som skriver seg fra oppføring eller ombygging av eller utstyr til institusjonen.
Kommunen kan uten hinder av foregående ledd avtale med andre kommuner eller fylkeskommunen at disse helt eller delvis skal ha eiendomsrett til institusjonen, eller at andre kommuner skal disponere plasser ved institusjonen.
Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 21 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr eller dokumentavgift etter § 6 i lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift i forbindelse med overdragelse etter denne bestemmelse i løpet av 1987 eller 1988.
Ny § 7-6 (Privat somatisk sykehjem) skal lyde:
Eier av privat somatisk sykehjem, godkjent i medhold av § 3 i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. og inntatt på fylkeskommunalt plan som nevnt i lovens § 2, som er i drift når denne lov trer i kraft, har rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med den kommune hvor institusjonen er oppført. Departementet kan bestemme at en privat sykehjemseier skal ha rett til avtale om tilskudd til fortsatt drift med en annen kommune enn den sykehjemmet er oppført i.
Denne bestemmelse gjelder ikke private somatiske sykehjem som drives med tilskudd fra Oslo kommune.
Ny § 7-7 (Personell ansatt i fylkeskommunal institusjon) skal lyde:
Den som er ansatt i fylkeskommunal institusjon som nevnt i § 7-5 når denne lov trer i kraft, har rett til ansettelse i liknende stilling i den kommune som overtar eiendomsretten til institusjonen.
Kommunen har plikt til å underrette hver enkelt om de rettigheter vedkommende har etter foregående ledd. Den som ønsker å benytte seg av retten må gi melding om dette til kommunen innen tre måneder etter at vedkommende har mottatt slik melding fra kommunen.
Ny § 7-8 (Klage) skal lyde:
Departementet kan fastsette avtale om overdragelse av somatiske sykehjem fra fylkeskommunene til kommunene dersom avtale ikke er oppnådd innen en av departementet fastsatt frist.
Kommune som ikke oppnår avtale etter § 7-5 annet ledd, eller finner de tilbudte avtalevilkår urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning.
Eier av privat institusjon som nevnt i § 7-6 som ikke oppnår avtale, eller som finner at avtalen gir dårligere vilkår enn den avtale vedkommende hadde med fylkeskommunen, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen.
Den som mener å ha rett etter § 7-7 og nektes dette, eller finner at vilkårene er urimelige, kan klage til departementet. Departementet avgjør klagen med bindende virkning for kommunen.
De berørte kommuner skal få anledning til å uttale seg før departementet fatter vedtak etter denne bestemmelse.
Nåværende § 7-5 (Eldre forskrifter, vedtekter m.v.) blir ny § 7-9.
II
I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde: Denne lov gjelder:
§ 12 syvende ledd skal lyde:
Etter forskrifter som fastsettes av departementet kan fylkeskommunen der pasienten har sitt bosted bestemme at pasienter som oppholder seg i spesialsykehjem, i institusjon for psykisk utviklingshemmede eller epileptikere helt eller delvis selv skal dekke inntil 25 pst. av forpleiningsutgiftene når dette etter deres økonomiske kår finnes rimelig. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver seg fra slike ytelser. Hvis det ikke kan påvises noe bosted for pasienten, treffes bestemmelsen av fylkeskommunen der institusjonen ligger. Fylkeskommunens avgjørelse kan klages inn for fylkesmannen.
§ 15 første ledd bokstav d skal lyde:
Spesialsykehjem medisinsk institusjon som gir bestemte pasientgrupper opphold og i forbindelse hermed medisinsk pleie som ikke gjør opphold i de under bokstavene a eller b nevnte institusjoner nødvendig.
III
I lov av 5. juni 1964 nr. 5 om lov om sosial omsorg gjøres følgende endringer:
§ 3 nr. 5 skal lyde:
Når sosialstyret helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i sosial institusjon o.l. som nevnt i nr. 1 bokstav c og d, kan sosialstyret til dekning av oppholdsutgiftene kreve refusjon i pensjonærens samlete inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler pensjonæren inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler pensjonæren inntil 85 prosent. Refusjon kan tidligst kreves fra og med andre kalendermåned etter at innflytting fant sted.
Departementet gir nærmere forskrifter om beregningsgrunnlaget for refusjon etter første ledd.
IV
I lov av 30. mars 1984 nr. 13 om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner m.v. gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 2 annet og tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan kreve refusjon for sine utgifter i vedkommendes samlete inntekter. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp betaler vedkommende inntil 75 prosent av inntekten. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler vedkommende 85 prosent. Refusjon kan tidligst kreves fra og med andre kalendermåned etter at innflytting fant sted. Vedkommende kan påklage kommunens vedtak til fylkesmannen.
Departementet gir nærmere forskrifter om beregningsgrunnlaget for refusjon etter annet ledd.
§ 7 nr. 2 fjerde og femte ledd oppheves.
V
I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
§ 3 nr. 4 første ledd:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp. Dersom innlegging er for skade eller sykdom som går inn under loven her, ytes full invalidepensjon med eventuelle forsørgingstillegg.
§ 3 nr. 4 tredje ledd:
Kongen kan gi nærmere regler om ytelser under fri kur og pleie etter denne lov.
§ 13 siste ledd første punktum:
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
§ 15 siste ledd:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, kommer bestemmelsene der til anvendelse, dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon.
VI
I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
§ 6 nr. 4 første ledd:
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp. Dersom innlegging er for skade eller sykdom som går inn under loven her, ytes full invalidepensjon med eventuelle forsørgingstillegg.
§ 6 nr. 4 tredje ledd:
Kongen kan gi nærmere regler om ytelser under fri kur og pleie etter denne lov.
§ 17 nr. 3 siste ledd første punktum:
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
§ 19 siste ledd:
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, kommer bestemmelsene der til anvendelse dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Barnepensjon til søsken av barn i institusjon skal omregnes og ytes med det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon.
VII
I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres følgende endringer:
§ 11 nr. 4 første ledd skal lyde:
Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdlovens § 7-9, skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, attføringspenger og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
§ 11 nr. 4 tredje ledd skal lyde:
Departementet fastsetter nærmere forskrifter om retten til – og utbetaling av – ytelser etter denne lov til person som er innlagt i institusjon. Forskriftene skal så langt som mulig svare til de forskrifter som er fastsatt om tilsvarende spørsmål i henhold til lov om folketrygd.
§ 11 nr. 5 oppheves.
VIII
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 3-19 første ledd skal lyde:
Til trygdet som er innlagt i helseinstitusjon godkjent i medhold av lov om sykehus eller lov om psykisk helsevern, og får oppholdet godtgjort etter denne lov eller i henhold til overenskomst med annet land, og som ikke forsørger ektefelle eller barn under 18 år som selv er trygdet eller går inn under § 2-1 nr. 2 skal sykepengene ytes med halvparten av fulle sykepenger fra og med den fjerde kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til. Sykepengene skal likevel ikke være lavere enn beregnet etter minstegrunnlaget jfr. § 3-4 tredje ledd. Det samme gjelder den som er innlagt i privat forpleiningssted for trygdens regning eller i institusjon med rett til fri forpleining av det offentlige i medhold av andre lover, med unntak av sykehjem m.v. hvor det kan kreves vederlag etter § 2-2 annet ledd i lov om helsetjenesten i kommunene og institusjoner hvor det kan kreves refusjon etter § 7 nr. 2 annet og tredje ledd i lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner m.v.
§ 7-9 nr. 1 første og andre ledd skal lyde:
Til alderspensjonist som er innlagt i helseinstitusjon godkjent i medhold av lov om sykehus m.v. eller lov om psykisk helsevern, herunder privat forpleiningssted, og får oppholdet godtgjort etter denne lov, skal alderspensjonen ytes etter bestemmelsene i denne paragraf fra og med den andre kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til. For alderspensjonist som ved innleggelsen hadde opphold i aldershjem eller annen sosial institusjon eller i institusjon som nevnt i annet ledd annet punktum, skal pensjonen omregnes straks hvis ikke annet følger av forskrifter fastsatt av departementet, jfr. nr. 6 første ledd.
Første ledd får tilsvarende anvendelse for pensjonist som er innlagt i institusjon med rett til fri forpleining av det offentlige i medhold av andre lover, og for pensjonist som er innsatt i en av fengselsvesenets anstalter. Unntak gjelder ved innleggelse i sykehjem m.v. hvor det kan kreves vederlag etter § 2-2 annet ledd i lov om helsetjenesten i kommunene eller i institusjon hvor det kan kreves refusjon etter § 7 nr. 2 annet og tredje ledd i lov om fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner m.v.
IX