Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften)
Kapitteloversikt
-
Del 1 – Administrative bestemmelser (§§ 1-1 - 8-3)
- Kapittel 1 – Innledende bestemmelser (§§ 1-1 - 1-7)
- Kapittel 2 – Generelt om godkjenning (§§ 2-1 - 2-10)
- Kapittel 3 – Typegodkjenning (§§ 3-1 - 3-3)
- Kapittel 4 – Enkeltgodkjenning av nytt kjøretøy (§§ 4-1 - 4-7)
- Kapittel 5 – Enkeltgodkjenning av brukt kjøretøy (§§ 5-1 - 5-5)
- Kapittel 6 – Særlige godkjenningsregler (§§ 6-1 - 6-9)
- Kapittel 7 – Endring av godkjent kjøretøy (§§ 7-1 - 7-13)
- Kapittel 8 – Bruk av nasjonale tekniske bestemmelser (§§ 8-1 - 8-3)
-
Del 2 – Tekniske bestemmelser (§§ 9-1 - 14-11)
- Kapittel 9 – Alternative krav ved nasjonal småseriegodkjenning (§9-1)
- Kapittel 10 – Alternative krav ved enkeltgodkjenning (§§ 10-1 - 10-9)
- Kapittel 11 – Kjøretøy som oppfyller tredjelands nasjonale krav (§§ 11-1 - 11-3)
- Kapittel 12 – Krav til spesielle kjøretøy (§§ 12-1 - 12-7)
- Kapittel 13 – Krav til dekk og felg (§§ 13-1 - 13-3)
- Kapittel 14 – Krav ved montering av ekstra lys- og refleksutstyr (§§ 14-1 - 14-11)
- Del 3 – Sluttbestemmelser (§§ 15-1 - 17-4)
-
Vedlegg 1 – Tekniske krav ved enkeltgodkjenning av nye kjøretøy.
- Innledning
- A – Belter og barnesikring, kollisjonstesting, sikkerhet til drivstoffsystem og elektrisk sikkerhet
- B – Myke trafikanter, synsfelt og sikt
- C – Chassis, bremser, dekk og styring
- D – Instrumentering, elektrisk system, belysning, og beskyttelse mot uautorisert bruk, inkludert cyberangrep
- E – Systemfunksjoner for førerstøtte eller automatiserte kjøresystemer
- F – Generell kjøretøykonstruksjon og -egenskaper
- G – Miljøegenskaper og utslipp
- H – Tilgang til kjøretøyinformasjon og programvareoppdatering
- Fotnoter til vedlegg 1
- Vedlegg 2 – Tekniske krav og administrative bestemmelser for nasjonal småserietypegodkjenning for tilhenger i gruppe O1 og O2
- Vedlegg 3 – Tempo 100-ordning
- Vedlegg 4 – Alternative krav ved enkeltgodkjenning av N1
-
Vedlegg 5 – EU-rettsakter tatt inn i forskriften
- A – Belter og barnesikring, kollisjonstesting, sikkerhet til drivstoffsystem og elektrisk sikkerhet
- B – Myke trafikanter, synsfelt og sikt
- CO2 – Chassis, bremser, dekk og styring
- D – Instrumentering, elektrisk system, belysning, og beskyttelse mot uatorisert bruk, inkludert cyberangrep
- E – Fører- og systemfunksjon
- Forordning (EU) nr. – Generell kjøretøykonstruksjon og -egenskaper
- G – Miljøegenskaper og utslipp
- H – Tilgang til kjøretøyinformasjon og programvareoppdatering
Del 1 – Administrative bestemmelser
Kapittel 1 – Innledende bestemmelser
Formålet med forskriften er å sikre at bil og tilhenger til bil som godkjennes ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad. Forskriften skal også sikre like konkurransevilkår.
(1) Forskriften fastsetter regler for markedstilsyn, administrative bestemmelser og tekniske krav for bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter, separate tekniske enheter, deler og utstyr til disse.
(2) Forskriften får anvendelse for bil og tilhenger til bil uavhengig av dato for førstegangsgodkjenning og -registrering. Forskriften gjelder for Norge, herunder Svalbard.
(1) Tidligere forskrifter for godkjenning av bil og tilhenger til bil som angitt i annet til fjerde ledd, får kun virkning ved at de inneholder de tekniske kravene som gjaldt i Norge før 1. oktober 2022.
(2) 15. september 2012–30. september 2022: Forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).
(3) 1. januar 1995–14. september 2012: Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
(4) Før 1. januar 1995: Forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy og kjøretøyforskriften vedlegg 2.
Følgende forordninger og direktiver gjelder som norsk rett, med de tilpasninger som følger av denne forskrift: forordning (EU) 2018/858, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EU) nr. 582/2011 som endret ved forordning (EU) 2018/932, forordning (EU) nr. 143/2013, forordning (EU) nr. 195/2013, forordning (EU) nr. 133/2014, forordning (EU) nr. 136/2014, forordning (EU) nr. 540/2014 som endret ved forordning (EU) 2017/1576, forordning (EU) nr. 627/2014, forordning (EU) 2015/45, forordning (EU) 2015/562, forordning (EU) 2015/758 som gjennomført ved forordning (EU) 2017/78 og senest endret ved forordning (EU) 2024/1180, forordning (EU) 2016/1718, forordning (EU) 2017/1151 som endret ved forordning (EU) 2018/1832, forordning (EU) 2017/1154, forordning (EU) 2017/1347, forordning (EU) 2017/2400 som endret ved forordning (EU) 2022/1379, forordning (EU) 2019/26, forordning (EU) 2019/318, forordning (EU) 2019/543, forordning (EU) 2019/839, forordning (EU) 2019/1892, forordning (EU) 2019/2144, forordning (EU) 2020/683 som endret ved forordning (EU) 2022/195, forordning (EU) 2022/545, forordning (EU) 2022/1177 og forordning (EU) 2022/1362, forordning (EU) 2020/1812, forordning (EU) 2021/133 som endret ved forordning (EU) 2024/1061, forordning (EU) 2021/535 som endret ved forordning (EU) 2024/883, forordning (EU) 2021/646, forordning (EU) 2021/1243, forordning (EU) 2021/1244, forordning (EU) 2021/1341, forordning (EU) 2021/1445, forordning (EU) 2021/1958, forordning (EU) 2022/163, forordning (EU) 2022/1398, forordning (EU) 2022/1426, forordning (EU) 2023/2590, forordning (EU) 2024/1721, forordning (EU) 2024/2220, forordning (EU) 2025/1871 og forordning (EU) 2025/1122.
(1) For nasjonal godkjenning gjelder definisjonene i forordning (EU) 2018/858 artikkel 3 og vedlegg I samt definisjoner i de enkelte kapitler i denne forskrift. I tillegg gjelder følgende definisjoner for hele forskriften:
(2) For definisjoner knyttet til registrering gjelder, dersom annet ikke er fastsatt, forskrift om bruk av kjøretøy § 2-1.
(3) Klassifisering av bil og tilhenger til bil framgår av forordningen art. 4. Norske betegnelser er:
Bil og tilhenger til bil må være godkjent etter denne forskrift før den kan registreres etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2-2 og § 2-5.
Kjøretøy skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til enhver tid tilfredsstiller de krav som gjaldt ved første gangs registrering i Norge.
Kapittel 2 – Generelt om godkjenning
(1) Statens vegvesen Kjøretøy er godkjenningsmyndighet for bil og tilhenger til bil, samt for utstyr, komponenter og separate tekniske enheter til disse.
(2) Statens vegvesen Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av godkjenningsmyndigheten.
(1) Kjøretøy skal godkjennes etter dette kapittel og kapitlene 3, 4 eller 5.
(2) Kjøretøy for særlige formål omtalt i kapittel 6 godkjennes på den måten de enkelte bestemmelsene angir og med de unntak som er gitt.
(1) Søknad om godkjenning skal fremsettes av fabrikant, kjøretøyets eier eller av person som har fullmakt fra en av disse. Importert kjøretøy må være gått over til fri disponering etter vareførselsloven før det kan søkes om godkjenning.
(2) Den som søker om godkjenning er ansvarlig for å legge fram de opplysningene som er nødvendige for at godkjenningsmyndigheten skal kunne gjennomføre godkjenningen. Søkeren er også ansvarlig for at opplysningene leveres strukturert og er korrekte og fullstendige.
(3) Den som søker om godkjenning må dokumentere utført arbeid og benyttede delers/komponenters opprinnelse. Dokumentasjon for utført arbeid kan være dokumentasjon fra verksted, egenerklæring når arbeid er utført av kjøretøyeier selv på eget kjøretøy, foto eller lignende. Dokumentasjon for deler kan være registreringsdokumenter, dokumentasjon for at importerte deler er gått over til fri disponering etter vareførselsloven, kjøpekontrakter, salgsmelding, kvitteringer, foto, egenerklæring eller lignende. Den som søker om godkjenning av bil og tilhenger til bil må selv bære omkostningene i forbindelse med godkjenningen, så som dokumentasjon, prøvinger, kontroll av produksjonsoverensstemmelse mv.
(4) Opplysninger og dokumentasjon skal framlegges på norsk, svensk, dansk eller engelsk, eller være oversatt til et av disse språkene. Fremlagt dokumentasjon på annet språk, f.eks. tysk, kan godtas dersom den som foretar godkjenning er fortrolig med språket. Dokumentasjon på annet språk, men i harmonisert format, kan likevel godtas.
(5) Dersom ikke annet er fastsatt i forordningen, kan Statens vegvesen forby person eller virksomhet å framstille bil og tilhenger til bil for godkjenning for en periode ved vesentlige brudd på reglene eller framlegging av feil opplysninger.
(1) Kjøretøy skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.
(2) Statens vegvesen kan til enhver tid nekte å godkjenne et kjøretøy dersom det kan utgjøre eller utgjør en stor fare for trafikksikkerhet eller miljø.
Ny bil og tilhenger til bil som er EU-typegodkjent eller EU-enkeltgodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen. Det kan utføres kontroll av kjøretøyets identitet og overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.
(1) Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet, eller følger av de enkelte bestemmelser i denne forskrift. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
(2) Godkjent kjøretøy skal også fremstilles for ny godkjenning før det tas i bruk dersom det er påført omfattende skader ved kollisjon, utforkjøring e.l. Det vises for øvrig til kapittel 7.
(1) Godkjenningspliktig bil og tilhenger til bil skal være tydelig merket med understellsnummer.
(2) Understellsnummeret skal være angitt ved innpreging i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres. Understellsnummerets plassering på kjøretøyet skal legges inn i motorvognregisteret.
(3) Understellsnummer må ikke påføres av andre enn fabrikanten eller under oppsyn av godkjenningsmyndigheten. Ved flertrinnsproduksjon følges prosedyrene i forordning (EU) 2018/858, vedlegg IX. Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke fra godkjenningsmyndigheten.
(4) Understellsnummer til kjøretøy som skal enkeltgodkjennes og er bygd av andre enn kjøretøyfabrikanter som har egen WMI-kode, tildeles av godkjenningsmyndigheten.
(5) Når kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk, kan det ikke godkjennes med annet understellsnummer. Dette gjelder selv om en eventuell endring skjer før godkjenning i Norge. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke kjøretøy som er oppbygd, jf. § 7-7 femte ledd.
(6) Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitet (understellsnummer, innpreging, merkeplate osv.) er riktig dersom det oppstår tvil om dette.
(7) Det stilles ikke krav om å prege inn understellsnummer på kjøretøy som er godkjent i Norge uten innpreget understellsnummer før 1. februar 2017.
Tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M, N og O med største totalvekt under 7 500 kg kan etter søknad settes lavere enn største totalvekt.
(1) Statens vegvesen eller politiet kan når som helst gi pålegg om at bil og tilhenger til bil skal fremstilles til kontroll hos Statens vegvesen.
(2) Statens vegvesen og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger kan når som helst uten varsel kontrollere bil og tilhenger til bil på vilkårlig sted, uansett om bil og tilhenger er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.
(1) Hastighetsbegrenseren skal i henhold til direktiv 92/6/EØF som senest endret ved direktiv 2002/85/EF, være innstilt slik at buss i gruppe M2 og M3 ikke kan kjøres med en hastighet på mer enn 100 km/t, og at lastebil i gruppe N2 og N3 ikke kan kjøres med en hastighet på mer enn 90 km/t.
(2) Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om hastighetsbegrenser:
Kapittel 3 – Typegodkjenning
Forordning (EU) 2018/858 gjelder som norsk forskrift for EU-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter og separate tekniske enheter.
(1) Bil og tilhenger til bil produsert i små serier kan framstilles for nasjonal typegodkjenning jf. forordning (EU) 2018/858 artikkel 42. Høyeste produksjonsantall i Norge settes til det maksimale som følger av forordningen vedlegg V, del A, punkt 2. Godkjenningsformen kan også benyttes for etappevis typegodkjenning. Alternative krav kan bare benyttes ved godkjenningen der slike er fastsatt i kapittel 9.
(2) Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge.
(3) Dokumentasjon kan også utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden. Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
(4) Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen som legges frem av søkeren. Myndigheten kan videre kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen som er utstedt av teknisk prøveinstans.
(5) Fabrikantens forpliktelser ved EU-typegodkjenning får tilsvarende anvendelse.
(6) Prosedyrene for retting, endring, vurdering av produksjonsoverensstemmelse, tilbaketrekking og opphør av EU-typegodkjenninger gjelder så langt de passer.
(1) Når nye bestemmelser trer i kraft kan godkjenningsmyndigheten etter søknad, ved behov og dersom det ikke i vesentlig grad er til ulempe for trafikksikkerhet eller miljø, gi tillatelse til at restkjøretøy registreres i Norge innenfor de grenser som følger av forordning (EU) 2018/858 artikkel 49, jf. vedlegg V, del B, punkt 1. Unntaksvis kan punkt 2 benyttes.
(2) Bestemmelsen her benyttes også ved nasjonal småserietypegodkjenning.
Kapittel 4 – Enkeltgodkjenning av nytt kjøretøy
Bil og tilhenger til bil regnes som ny når den ikke tidligere har vært registrert.
(1) Enkeltgodkjenning kan gis til komplett kjøretøy og ferdigbygd kjøretøy.
(2) Enkeltgodkjenning kan ikke gis til delvis oppbygd kjøretøy.
EU-enkeltgodkjenning kan utstedes til bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene fastsatt i forordning (EU) 2018/858 artikkel 44.
(1) Bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille kravene for de enkelte kravområder som fremgår av vedlegg 1 til forskriften. For spesielle kjøretøy gjelder vedlegg 2 del 3 til forordningen. Alternative krav i forskriften kapittel 9 og 10 kan også benyttes for de kjøretøy og godkjenningsordninger de gjelder.
(2) Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge. Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen.
(3) Som alternativ til annet ledd, kan dokumentasjon utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden. Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
(4) Unntatt fra annet og tredje ledd er kravområder angitt i bokstavene a–f nedenfor. For disse er det tilstrekkelig at fabrikanten fremlegger samsvarserklæring hvor det bekreftes oppfyllelse av kravene. Godkjenningsmyndigheten kan foreta stikkprøvekontroll. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
(5) Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land eller Sveits etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent. Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert. Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhengeren utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
(6) Bil eller chassis og tilhenger til bil som er dokumentert bestilt hos fabrikant eller produsert før ikrafttredelsesdatoen for et nytt krav, men som ikke tilfredsstiller dette, kan enkeltgodkjennes også etter denne dato når kjøretøyet tilfredsstiller de krav som ble stilt før denne dato. Kjøretøyet må registreres innen ett år etter kravets ikrafttredelsesdato.
(1) Ved nasjonal godkjenning av kjøretøy gjelder fabrikantens forpliktelser som følger av forordning (EU) 2018/858 med de tillegg eller begrensninger som fremgår av denne forskrift med vedlegg. Tilsvarende gjelder for fabrikantens representanter, importører og distributører.
(2) Fabrikanten skal sikre at det ferdigbygde og komplette kjøretøyet som søkes godkjent, herunder alle benyttede systemer, komponenter og separate tekniske enheter, er produsert eller godkjent i samsvar med forskriftens krav og bestemmelser.
(3) Fabrikanten har plikt til å gi godkjenningsmyndigheten de opplysningene som kreves i forbindelse med godkjenning. Dersom en annen søker på vegne av fabrikanten, plikter fabrikanten å oversende alle relevante opplysninger og dokumentasjon til ansvarlig søker, jf. § 2-3 annet ledd.
(4) Fabrikanten er ansvarlig for å sikre produksjonssamsvar. Fabrikanten er ansvarlig for at essensielle sammenføyinger og forbindelser som er benyttet, særlig når det gjelder ramme, karosseri og drivverk, er i tråd med kravene § 2-4 første ledd.
(5) Fabrikanten skal sikre at kjøretøyet er designet, konstruert og sammenføyd for å minimere risiko for skade på sjåfører og myke trafikanter.
Dersom en komponent eller separat teknisk enhet er typegodkjent etter vilkårene beskrevet i forordning (EU) 2018/858 artikkel 29 nr. 3, eller med samme vilkår relatert til en typegodkjenning utstedt i henhold til 1958-avtalen for FN-regulativ, eller direktiv 2007/46/EF artikkel 10, gjelder følgende ved nasjonal enkeltgodkjenning av det komplette og ferdigbygde kjøretøyet:
(1) Ved nasjonal enkeltgodkjenning av kjøretøy som er oppbygd av flere fabrikanter, gjelder forordning (EU) 2018/858 vedlegg IX, med de tillegg eller begrensninger som følger av denne forskrift.
(2) I tilfeller hvor det komplette kjøretøyet er oppbygd av flere fabrikanter, er de respektive fabrikantene kun ansvarlige for de systemene, komponentene eller separate tekniske enhetene som de har tilføyd og/eller endret i kjøretøyets oppbygging, eller hvor fabrikanten(e) på annen måte påvirker relevante deler av kravområdets eller rettsaktenes virkeområde for det aktuelle kjøretøyet.
(3) Fabrikanter i påfølgende trinn må innhente nødvendige opplysninger fra foregående fabrikanter, for å avklare og rette seg etter vilkår og begrensninger som påvirker foregående prøvinger eller godkjenninger. Fabrikanter på foregående trinn skal underrette fabrikanter på påfølgende trinn om eventuelle endringer som kan påvirke typegodkjenningen av en komponent, et system, en separat teknisk enhet, eller av hele kjøretøyet. Plikten til å underrette gjelder også ved tilfeller hvor det foreligger vilkår og begrensninger som beskrevet i § 4-6. Tilsvarende gjelder også for tilfeller hvor overenstemmelse med et krav er dokumentert av en foregående fabrikant, på annen måte enn ved typegodkjenning (som for eksempel testrapport).
(4) Dersom kjøretøy, komponent, separat teknisk enhet eller system endres på en sånn måte at de ikke lenger kan understøttes av en typegodkjenning, eller annen dokumentasjon om overenstemmelse med et krav, skal kun den som har riktig kompetanse og utstyr i henhold til den aktuelle rettsakten og denne forskrift, utføre de nødvendige prøver med påfølgende utstedelse av dokumentasjon. Det er fabrikanten som utfører endringen som er ansvarlig for å sikre at endringen utføres i henhold til denne forskrift.
Kapittel 5 – Enkeltgodkjenning av brukt kjøretøy
Bil og tilhenger til bil regnes som brukt når den har vært registrert.
(1) Brukt bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille de tekniske krav som gjaldt i Norge på det tidspunkt den ble registrert første gang. Alternativt kan nyere kravnivå benyttes.
(2) Som alternativ til første ledd kan ett av følgende være tilfredsstilt:
(1) Bil i gruppe M1 og N1 som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada.
(2) Som dokumentasjon for oppfyllelse av kravene ved første registering kreves registreringsdokumenter eller bekreftelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium. Det må også framlegges registreringsdokumenter som viser at bilen har vært registrert i minimum 6 måneder i annet land enn Norge på tidspunktet for eksport for at godkjenning etter denne bestemmelse skal kunne finne sted.
(3) Med følgende uttrykk menes:
(4) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-1.
(5) Bil som er godkjent etter denne paragraf registreres på ordinære vilkår. Følgende merknad skal likevel inntas i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-3.»
(1) Bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3 som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada. § 5-3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
(2) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-2.
(3) Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11-2, eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».
(4) Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.
(5) Bil som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-4.»
(1) Tilhenger i gruppe O som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada. § 5-3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende
(2) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-3.
(3) Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11-3 eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».
(4) Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.
(5) Kjøretøy som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-5.»
Kapittel 6 – Særlige godkjenningsregler
(1) Denne bestemmelsen gjelder for kjøretøy som definert i § 1-5 første ledd. For Forsvarets og Sivilforsvarets ambulansebiler som ikke brukes i den sivile beredskapstjenesten, gjelder ikke kravene i denne paragrafens tredje og fjerde ledd samt § 12-1, men likevel slik at øvrige paragrafer i kapittel 12 gjelder.
(2) I tillegg til kravene som stilles ved godkjenning etter kapitlene 2–5, må ambulanse som skal godkjennes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy oppfylle tekniske krav som følger av kapittel 12.
(3) Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra kompetent, uavhengig laboratorium eller fra produsent av bilen eller produsent av ombyggingen til ambulansebil om at kravene i kapittel 12 er oppfylt. Dokumentasjon for at kravene i § 12-1 første ledd er oppfylt skal imidlertid komme fra kompetent, uavhengig laboratorium.
(1) For kjøretøy angitt i bokstav a–c kan produsenten søke om typegodkjenning eller enkeltgodkjenning i henhold til kapitlene 3–5. Alternativt kan kjøretøyet enkeltgodkjennes i henhold til de tekniske kravene i kjøretøyforskriften.
(2) Slike valgfrie godkjenninger berører ikke anvendelsen av direktiv 2006/42/EF (Maskindirektivet).
(3) Uavhengig av første ledd, må kjøretøy opplistet i bokstav b som skal godkjennes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy, oppfylle kravene i kapittel 12 til farge- og profilering samt lyd- og lyssignal.
(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av et motorsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.
(2) Rallybil skal enkeltgodkjennes.
(3) For slike rallybiler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:
(4) Dokumentasjon for bremser, støy, avgass og festepunkter for bilbelter, kreves ikke fremlagt. Bilbelte som skal være E-merket eller FIA-godkjent, kan ha flere enn 3 festepunkter.
(5) Utover det som er fastsatt i tredje og fjerde ledd gjør godkjenningsmyndigheten på grunnlag av tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglement gitt av det aktuelle motorsportforbundet, unntak fra kravene i disse forskrifter. Godkjenningsmyndigheten kan også i samråd med forbundet gjøre unntak for andre forhold når tilpasninger er hensiktsmessig for konstruksjon, utførelse og bruksområde og det blir funnet forsvarlig.
(1) For prototyper gjelder tekniske krav som fremkommer av vedlegg 1 så langt det passer.
(2) Godkjenningsmyndigheten kan ved søknad om godkjenning av prototyper gjøre unntak fra enkelte tekniske krav og krav til dokumentasjon for oppfyllelse av gitte kravnivå.
(3) Godkjenning av prototyper gis for en tidsbegrenset periode på inntil 2 år. Etter søknad kan testperioden forlenges en gang med inntil 1år. Søknad må være mottatt av godkjenningsmyndigheten senest tre måneder før utløp av 2-årsperioden. Prototyper kan ikke bygges om etter endt godkjenningsperiode for ordinært bruk.
(1) Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes etter kravene i tredje ledd. Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.
(2) Kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift, kan godkjennes etter tredje ledd. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
(3) Kjøretøy som omfattes av første eller annet ledd må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse. I tillegg skal følgende krav i kjøretøyforskriften være tilfredsstilt:
(4) Bil og tilhenger til bil som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
(5) I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.
Kjøretøy som utelukkende er utformet, konstruert eller tilpasset til bruk av Forsvaret må oppfylle de tekniske kravene i kjøretøyforskriften, men likevel slik at kravene i bilforskriften kan benyttes. Denne bestemmelsen gjelder ikke for ambulanse da slike kjøretøy følger § 6-1 første ledd.
(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:
(2) Definisjoner
(3) Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5. Innretning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende. Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
(4) Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5, såfremt det er av spesiell interesse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet. Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
(5) Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapitlene 2–5. Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
(6) Kjøretøy som er godkjent etter tredje, fjerde eller femte ledd, skal ha følgende registreringsvilkår:
(7) Kjøretøy som er godkjent etter tredje eller fjerde ledd, skal i tillegg ha følgende bruksvilkår:
(8) Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjøretøy, som et unntak fra annet ledd, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side.
(9) Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og kravene i kapittel 4 eller 5 må tilfredsstilles.
(10) Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og er i, eller tilbakebygges til, original utførelse kan gis status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk. Kjøretøy som etter tilbakebygging ikke oppfyller betingelsene i kapitlene 2–5 skal gis slik status og restriksjoner.
(11) Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.
(12) Militærtaktiske kjøretøy som tidligere har vært registrert på Forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på Forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskelig beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i sjette ledd ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i syvende ledd ovenfor. Dette avgjøres av godkjenningsmyndigheten etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.
(1) Tilhenger i gruppe O1 eller O2 kan gis tilleggsgodkjenning for kjøring i hastighet over 80 km/t etter følgende krav:
(2) Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal påsettes merke som angir at den er godkjent for kjøring i 100 km/t. Merket skal plasseres bak på kjøretøyet, på en slik måte at det ikke dekkes til under kjøring. Merket skal være utformet som angitt i vedlegg 3, del B, til denne forskrift. Annet merke som kan forveksles med dette, unntatt merke etter annet lands Tempo 100-ordning, tillates ikke. Dersom merket er slitt eller skadet, må dette erstattes med nytt merke. Merket skal fjernes dersom tilhengeren meldes ut av Tempo 100-ordningen eller dersom den ikke lenger oppfyller ett eller flere av vilkårene i ordningen.
(3) Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha anmerkning i vognkortet om at den er spesielt godkjent for å kjøre i 100 km/t.
(4) Ved godkjenning skal det utstedes en Tempo 100-godkjenningsattest med følgende opplysninger:
Kapittel 7 – Endring av godkjent kjøretøy
(1) Ombygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes i henhold til dette kapittel.
(2) Oppbygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes etter kap. 2 og 4 med tilpasninger gitt i § 7-6.
(3) Oppbygd bil hvor skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, godkjennes etter bestemmelsene i dette kapittel.
(4) Ved ombygging gjelder dessuten at det ikke må foretas ombygginger som gjør at bil og tilhenger blir mindre trafikksikker, mindre miljøvennlig eller mer brannfarlig enn før ombyggingen, dersom ikke annet følger av bestemmelsene i første ledd.
(5) Dersom det foretas endringer på et kjøretøy som er godkjent som en prototype, skal Vegdirektoratet informeres. Dersom Vegdirektoratet finner det nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon for endringene. Dersom det foretas endringer som medfører at kravene i forordning (EU) nr. 1230/2012, masser og dimensjoner, ikke lenger er tilfredsstilt, skal kjøretøyet fremstilles for ny godkjenning.
(1) For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøyet – ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. – avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.
(2) Dokumentasjonen kan være utstedt av teknisk prøveinstans, kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.
(3) Slik dokumentasjon kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av godkjenningsmyndigheten.
Følgende definisjoner gjelder:
(1) For bil og tilhenger til bil som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, skal det dokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder. Med «omfattende skade» menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.
(2) Bil og tilhenger til bil anses som reparert bl.a. når:
(1) Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.
(2) Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i første ledd, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.
(3) Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende.
(4) Kjøretøy skal framstilles for godkjenningsmyndigheten til ny godkjenning dersom det foretas ombygging eller endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet. Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
(5) Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:
(6) Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet registreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.
(1) Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for godkjenningsmyndigheten for godkjenning.
(2) Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:
(3) Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy som registreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen. Dog kan oppbygd kjøretøy fritas for vesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent, uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.
(4) Dersom Skatteetaten har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i tredje ledd.
(1) Dersom kjøretøyets understellsnummer er skadet (helt eller delvis) eller vil bli skadet ved reparasjon eller ombygging av kjøretøyet, skal Statens vegvesen underrettes om dette. For kjøretøyverksteder gjelder særskilt rapporteringsplikt, jf. forskrift om arbeid på kjøretøy § 14 annet ledd.
(2) Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, skal kjøretøyet forevises godkjenningsmyndigheten før slikt arbeid blir satt i gang. Det samme gjelder dersom det viser seg at understellsnummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt. Etter at arbeidet er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles kjøretøyet på ny for godkjenningsmyndigheten.
(3) Godkjent kjøretøyverksted kan i særlige tilfeller og før reparasjonen påbegynnes gjøre skriftlig avtale med godkjenningsmyndigheten om å fravike kravet om forhåndskontroll etter annet ledd. For å kunne inngå slik avtale må kjøretøyet kunne identifiseres overfor godkjenningsmyndigheten ved hjelp av oversendt dokumentasjon.
(4) Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer preges på nytt i rammen/karosseriet, jf. § 2-7. Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på samme måte. Har den/det innsatte rammen/karosseriet et annet understellsnummer innpreget fra før skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.
(5) Oppbygd kjøretøy skal utstyres med nytt understellsnummer. Understellsnummeret tildeles av godkjenningsmyndigheten. Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig når nytt understellsnummer blir tildelt
(1) I tillegg til øvrige krav til dokumentasjon gjelder følgende:
(2) Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøretøy, skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.
(3) Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy er oppfylt. Videre skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt teknisk kontrollorgan innen EØS med kompetanse på område.
(4) Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses laboratorium som har sertifisering etter FN-regulativ nr. 100.
(1) Kravnivå: FN-regulativ 115.
(2) Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av nr. 1.4 i regulativ 115.
(3) Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos Statens vegvesen etter montering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg.
(4) Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i FN-regulativ 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Alternativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium på at kravene er tilfredsstilt.
(5) Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denne er utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilket personell som har utført installasjonen.
(6) Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet. I merknadsfelt gjøres følgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato.
(1) Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, skal alle sitteinnretninger i bilen være utstyrt med bilbelter. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser.
(2) Beltetype, bilbelte og festepunkter skal være i henhold til kravene som var gjeldende på tidspunktet for bilens førstegangsregistrering. Originalt utstyr anses å oppfylle kravene i første punktum. På plasser hvor bilen ikke har originale festepunkter, benyttes kravene i § 7-11. Oppfyllelse av kravnivå dokumenteres som angitt i § 7-2.
(3) Beltetype, bilbelte og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger.
(1) Bilbelter i alle typer kjøretøy montert på plasser som ikke har originale festepunkter, skal være av type som minst tilfredsstiller kravene i FN-regulativ nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF.
(2) Festepunktene skal minst tilfredsstille kravene i FN-regulativ nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF. Alternativt kan festepunktene godkjennes hvis de kan tåle en fremoverrettet prøvekraft slik:
Festepunktenes plassering vurderes ved godkjenning.
(1) Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert på Forsvaret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.
(2) Setetype, sete og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger. (Jf. § 11-1 og § 11-2.)
Ved ombygging av bil som er 30 år eller eldre fritas denne fra krav om å gjennomføre kjøresyklus for avgasstesting. Ved ombygging skal de brukskrav til utslipp som gjaldt på tidspunkt for første gangs registrering i Norge tilfredsstilles. Bil skal være utstyrt med utslippsreduserende komponenter i samsvar med de krav som bilen er godkjent etter ved første gangs registrering i Norge.
Kapittel 8 – Bruk av nasjonale tekniske bestemmelser
(1) Dekk som ifølge forskrift om bruk av kjøretøy § 1-4 tillates brukt med pigger, kan bare ha pigger som fastsatt i bestemmelsene i § 13-1 og § 13-2.
(2) Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under forutsetninger som angitt i § 13-3. Endringer innenfor rammene i § 13-3 første ledd kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning.
(1) De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge. Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning. Bestemmelsene kan også benyttes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.
(2) Fjernlys: Ekstra fjernlys kan monteres i henhold til kravene i § 14-1.
(3) Kjørelys: Lyktene kan være i henhold til kravene i § 14-2.
(4) Toppmarkeringslys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14-4.
(5) Sidemarkeringslys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14-5.
(6) Markeringslys bak (baklys): Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-6.
(7) Bakre tåkelys: Montering av tåkelys bak er valgfritt.
(8) Retningslys bak: Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-7.
(9) Stopplys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-8.
(1) De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge. Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning. Bestemmelsene kan også benyttes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.
(2) Gult varsellys: Kjøretøy som under arbeid på veg nyttes i strid med bestemmelsene i trafikkreglene (jf. vegtrafikkloven § 11), eller som nyttes på en slik måte at den kan være til særlig fare for annen trafikk, skal ha gult varsellys i henhold til kravene i § 14-9. Motorvogn som nyttes for å ledsage og varsle spesielle transporter som kan være til særlig fare for annen trafikk, skal også ha minst en slik lykt.
(3) I forbindelse med oppdrag på eller langs vei som kan dokumenteres, samt skiltmyndighetenes arbeid, kan refleksutstyr benyttes på kjøretøy som angitt i § 14-11.
(4) Arbeidslys: Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys i henhold til kravene i § 14-3.
(5) Bil kan ha svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l. Lyset fra reklameskilt e.l., eller de deler av reklameskilt e.l. som blir belyst, må ikke være til sjenanse for den øvrige trafikk, ei heller være slik at de kan forveksles med trafikklyssignal
(6) Instrumentlys: Bil kan ha lykt(er) innvendig som gir lys for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom. Lyset må ikke virke sjenerende for føreren eller for andre trafikanter.
(7) Drosje: Taklykt for drosje skal oppfylle de krav som følger av § 14-10.
(8) Begravelsesbil: Lysende symbol skal monteres og brukes i henhold til forskrift om engangsavgift på motorvogner § 4-2.
(9) Lys, reflekser og merking av utstikkende gods m.m. skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 3-4.
(10) Lys for varsling av kjøretøy som benyttes i forbindelse med bred transport, kolonnekjøring og bergingsoppdrag skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 5-11, § 5-12 og § 5-13.
Del 2 – Tekniske bestemmelser
Kapittel 9 – Alternative krav ved nasjonal småseriegodkjenning
For nasjonal småseriegodkjenning av tilhenger i gruppe O1 og O2 gjelder kravene i vedlegg 2 til denne forskrift.
Kapittel 10 – Alternative krav ved enkeltgodkjenning
Det er ingen begrensning til maksimal tillatt høyde for kjøretøy i gruppe M2, M3, N1, O1 og O2.
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Godkjenningsmyndigheten fastsetter største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennes med, i forhold til fabrikantens garanti og følgende krav til massedistribusjon for ferdigbygde kjøretøy:
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Mobilkran/betongpumpebil/liftbil kan godkjennes som med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del C nr. 1.
(3) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Tilhengere spesielt innrettet for transport av udelbart gods kan godkjennes med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.
(3) Tilhenger som skal inngå i andre vogntog enn tømmervogntog med lengde 24,00 m, kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a. Tilhengeren må være konstruert slik at vogntoget fra plassering på linje skal kunne kjøres 360° mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter.
(4) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.
(2) Tilhenger for transport av tømmer kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a. Kravet i forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 3 skal være tilfredsstilt med indre sirkels radius på 2,00 m.
(3) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
(4) § 10-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
(1) I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter forordning (EU) nr. 347/2012 artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til AEBS ettersom det er forutsatt at bruksområdet medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:
(2) Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av AEBS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.
(1) I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter forordning (EU) nr. 351/2012 artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til LDWS ettersom det er forutsatt at bruksområdet medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:
(2) Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av LDWS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.
For enkeltgodkjenning av bil kan det godkjennes andre tekniske løsninger for akselløft enn det som fremgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 vedlegg IV nr. 3, forutsatt at de verdier som fabrikanten har fastsatt for kjøring med hevet aksel ikke overskrides.
(1) Trekkende kjøretøy i gruppe N2, N3, O3 eller O4 som har kobling for å trekke tilhenger i gruppe O3 og O4, kan godkjennes med koblingsanordninger med karakteristiske verdier lavere enn de D-, Dc-, S, V- eller U-verdier som kreves i henhold til FN-regulativ nr. 55, når det tas hensyn til tekniske vekter for trekkende kjøretøy.
(2) De laveste karakteristiske verdiene for kjøretøyet og koblingsanordningen skal registreres i kjøretøyregisteret.
Kapittel 11 – Kjøretøy som oppfyller tredjelands nasjonale krav
(1) Følgende tekniske krav gjelder:
(2) For bil som skal godkjennes for trekking av tilhenger gjelder følgende:
«Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling. Det er førerens ansvar å påse at tilhengerens koblingsanordning passer sammen med bilens koblingsdel.»
(1) Følgende krav gjelder:
(2) For bil som skal godkjennes for trekking av tilhenger gjelder følgende:
Følgende krav gjelder:
Kapittel 12 – Krav til spesielle kjøretøy
(1) Alt utstyr i bårerom, herunder båre, skal kunne innfestes eller innplasseres i kjøretøyet på en forsvarlig måte. Båre skal være utstyrt slik at liggende pasient kan fastholdes til båren på en forsvarlig måte. Disse kravene anses oppfylt hvis kravene i europeisk ambulansestandard NS-EN-1789, pkt. 4.5.9 og 5.3, er oppfylt.
(2) Det skal være montert beskyttelsesvegg mellom fører- og bårerom. Denne skal tilfredsstille kravene i tredje ledd eller følgende krav:
(3) Beskyttelsesvegg som er i henhold til europeisk ambulansestandard NS-EN-1789 punkt 4.4.4 anses å oppfylle kravene i annet ledd bokstav a–c.
(4) Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal være forsvarlig polstret på flaten som vender mot bårerommet, i hele bredden og i høyden minimum fra bårens overside under båremadrass og opp til tak.
(5) Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal ha slik styrke at den gjennom et prøvelegeme kan påføres en kraft som tilsvarer 7,5 kN uten at det oppstår brudd, og uten at den varige deformasjonen overstiger 100 mm. Prøvelegemet skal være kvadratisk med sidekanter 50 mm, og eventuell avrunding av kantene skal ha radius høyst 5 mm. Kraften skal virke fremover parallelt med bilens lengderetning.
(6) Alt bygge- og isoleringsmateriale i bårerom skal ha en forbrenningshastighet som ikke overstiger 100 mm/min., testet etter ISO standard 3795 eller forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF. Materiale med forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller NS-EN-1789 punkt 4.4.1 anses å oppfylle disse kravene.
(7) Baklys og nødsignallys bak på kjøretøyet skal tilfredsstille krav til synlighet i FN-regulativ nr. 48 for minimum ett lyktepar for hver funksjon når bakluke/bakdører står i åpen stilling.
(1) Utrykningskjøretøy tillates å benytte merking med retroreflekterende egenskaper. Omfanget av merkingen skal holdes på et slikt nivå at det ikke medfører fare for blending av andre trafikanter. Utrykningskjøretøy er fritatt fra kravet om konturmerking. Utførelsen av merkingen fastsettes i henhold til annet, tredje eller fjerde ledd.
(2) De uniformerte utrykningskjøretøyenes grunnfarge, reflekterende merking samt merking som ikke er reflekterende skal være i henhold til retningslinjer fastsatt av nedenfor angitte myndigheter. Uniformerte kjøretøy uten utrykningsstatus skal følge krav til grunnfarge og ikke-reflekterende merking dersom aktuell myndighet har regulert dette i sine retningslinjer.
(3) For kjøretøy som ikke reguleres av myndighetene nevnt i annet ledd, kan grunnfarge og uniformering fastsettes av kjøretøyets eier eller den som disponerer dette.
(4) Kjøretøy til bruk i opplæring i utrykningskjøring følger reglene i utrykningsforskriften § 34 annet ledd annet punktum.
(1) Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy kan ha sirene (signalhorn med stor lydstyrke) i henhold til bestemmelsene i § 12-7. Tonehøyden skal ikke være jevn.
(2) Blått varsellys: Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy skal ha en eller flere varsellykter i henhold til kravene i § 12-4, som enkeltvis eller samlet gir blinkende, blått lys til alle sider. Lykten(e) skal være montert på eller i nærheten av taket.
(3) I tillegg til dette kan det monteres varsellykter på bilens sideflater som for eksempel speil og skjermer.
(4) For innvendig montert varsellykt som er montert bak frontvinduet skal monteringen være tett til vindusflaten slik at det ikke oppstår reflekterende lys i vindusflaten. Lyktens ytre begrensning skal ikke strekke seg mer enn 8 cm ovenfor vinduets nederste kant (avgrensning mot gummilist og lignende). Lykten skal kobles over egen bryter som gir strømtilførsel kun når de øvrige blålysene er tent.
(5) Utrykningskjøretøy kan i tillegg ha blått blinkende lys i henhold til § 12-5 og blinkende fjernlys i henhold til § 12-6.
(6) Politiets uniformerte utrykningskjøretøy kan ha svakt blått identifikasjonslys på taket. Lyset skal være fast (det vil si ikke blinkende). Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer for utforming og bruk av slikt lys.
(1) Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
(2) Lyset skal være synlig til alle sider og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum. Lyktene skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje er horisontal.
(3) Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren. Lyktene skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.
(4) Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er i funksjon. Dette gjelder ikke for blå varsellykter med magnetfeste hvor uttak for sigarettenner brukes som strømkilde.
(1) Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan i tillegg til påbudt varsellys (jf. § 12-4) ha to varsellykter som gir blinkende, blått lys forover. Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 12-4 første ledd og følgende krav:
(2) Lyset fra lyktene skal være synlig forover og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktenes sentrum og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 45° utover. Horisontalvinkelen skal måles fra vertikalplanet gjennom lyktenes sentrum som er parallelt med bilens lengdeakse.
(3) Lyktene skal være montert foran midten på bilen i like stor avstand fra vegbanen og i like stor avstand fra bilens ytterste kant. Lyktene skal være plassert slik at den minste avstanden mellom de lysende flatene i lyktene og de lysende flatene for nær-/fjernlyset er 10 cm eller mer.
(4) Blinkfrekvensen skal være 100 blink pr. minutt eller mer, men mindre enn 200 blink pr. minutt.
(5) Varsellyset skal være koplet slik at det ikke kan lyse uten at påbudt varsellys (jf. § 12-4) er tent.
(6) På lykt for varsellys skal ved tydelig og varig merking, være angitt fabrikant, type og spenning.
(1) Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan kun i dagslys anvende fjernlys med blinkende funksjon i tillegg til påbudt varsellys (jf. § 12-4).
(2) Fjernlysene skal blinke samtidig med en blinkfrekvens på 45–120 blink pr. minutt.
(3) Anordningen skal være koplet slik at den ikke kan anvendes uten at påbudt varsellys er tent. Det blinkende fjernlyset skal ha en egen bryter samt være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når det er i funksjon.
(4) For øvrig gjelder kravene for ordinært fjernlys.
(1) Definisjoner
For lydmåling i dette kapittel benyttes måleenheten dB (A), hvilket innebærer at måleresultatene også påvirkes av frekvensen.
(2) Lydtrykket for hver av grunntonene være 113–121 dB (A) for separat signalhorn (atskilt fra motorvognen), jf. fjerde ledd og 101–109 dB (A), for signalhorn montert på motorvognen, jf. femte ledd. Ytterfrekvensene skal være minst 400 Hz og høyst 1 200 Hz. Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 10 og høyst 25.
(3) I tillegg til sirene som beskrevet i første ledd («wail»), kan motorvogn være utstyrt med sirene etter følgende spesifikasjon («yelp»):
(4) Lydsignalet fra separat signalhorn (atskilt fra motorvognen) skal måles slik som angitt i punktene 6.2.1–6.2.6 i FN-regulativ nr. 28.
(5) Lydsignal fra signalhorn montert på motorvognen skal måles på en avstand av 7 m. Høyeste lydtrykk skal måles mellom 0,5 og 1,5 m over bakken. Mikrofonen skal være plassert i forlengelsen av motorvognens langsgående midtlinje. Motorvognens motor skal være stoppet under prøven.
Kapittel 13 – Krav til dekk og felg
(1) For pigging av dekk til bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg gjelder følgende:
(2) For pigging av dekk til bil med totalvekt over 3 500 kg gjelder følgende:
(3) Rørpigger, rallypigger eller tilsvarende konstruksjoner er ikke tillatt.
(4) Kravene i nr. 1 og 2 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor.
(5) Kjøretøy som angitt nedenfor kan i tillegg til det antall pigger som dekket er godkjent med etter nr. 1, 2 eller 4, benytte følgende:
(1) For pigging av dekk til tilhenger som trekkes av bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg gjelder følgende:
(2) For pigging av dekk til tilhenger som trekkes av bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg gjelder følgende:
(3) Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.
(4) Kravene i nr. 1 og 2 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor.
(1) Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under følgende forutsetninger:
(2) Dersom sporvidden endres mer enn 15 mm – dvs. at felgenes innpresning endres mer enn 7,5 mm – skal kjøretøyet fremstilles for Statens vegvesen for ny godkjenning. Det må fremlegges dokumentasjon i henhold til § 7-2 for at sporviddeendringen er tillatt. Statens vegvesen gjør anmerkning om endringen i kjøretøyregisteret.
Kapittel 14 – Krav ved montering av ekstra lys- og refleksutstyr
(1) Antall: Fritt antall typegodkjente lykter for ekstra fjernlys.
(2) Lysstyrke: Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke.
(3) Plassering: Lykter for ekstra fjernlys må plasseres symmetrisk i forhold til bilens langsgående senterlinje. Det er ikke krav om parvis montering. Øvrige krav til plassering i FN-regulativ nr. 48 gjelder.
(1) Lykt for kjørelys skal gi hvitt eller gult lys.
(2) Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.
(1) Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys.
(2) Lyktene skal gi stor spredning og kan være regulerbare i forskjellige stillinger.
(3) Lykten(e) skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at lyktene som er angitt i FN-regulativ nr. 48 nr. 5.11 samtidig er tent.
(4) Arbeidslyset skal være koplet over egen bryter og være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når arbeidslyset er tent.
(5) Denne bestemmelsen omfatter ikke lys som er i henhold til bestemmelsene i FN-regulativ nr. 48. For eksempel valgfrie ekstra ryggelys (nr. 6.4), utvendig hjelpelykt (nr. 6.24) og manøvreringslykter (nr. 6.26).
(1) På bil og tilhenger til bil med bredde på 1.80 m eller mer, tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 inntil 2 ekstra toppmarkeringslys foran (dvs. 4 totalt) fordelt med inntil to på førerhus og/eller to på påbygg. Lysene skal plasseres som angitt i FN-regulativ nr. 48.
(2) På bil og tilhenger til bil med bredde 2,10 m eller mer tillates 3 hvite identifikasjonslys foran og 3 røde identifikasjonslys bak.
(3) For plassering av lyktene i annet ledd gjelder følgende:
(1) På bil med bredde på 1,80 m eller mer, tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48, på hver av bilens sider 2 stk. lykter av type kombinerte toppmarkeringslykter som lyser hvitt forover og rødt bakover.
(2) På tilhenger kan det monteres lykter som nevnt i leddet ovenfor på begge sider foran og bak, med samme monteringskrav som for bil.
(3) For plassering gjelder følgende:
(1) På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 inntil 10 ekstra markeringslys bak, men ikke flere enn 12 totalt, fordelt med inntil 6 nede og 6 oppe.
(2) For plassering gjelder følgende:
(3) Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regulativ nr. 48.
(1) På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 to ekstra retningslys bak plassert oppe.
(2) For plassering gjelder følgende:
(3) Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standarder godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regulativ nr. 48.
(1) På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 to ekstra lykter for stopplys plassert oppe.
(2) For plassering gjelder følgende:
(3) Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regulativ nr. 48.
(1) Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
(2) Varsellykten skal avgi gult lys i alle retninger innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum, og gi inntrykk av å være blinkende. De skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje er horisontal. Kravet om synlighet bakover er valgfritt for trekkbil for semitrailer.
(3) Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren og slik at de ikke forstyrrer funksjonen til andre lys (f.eks. stopplys og blinklys). De skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.
(4) Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er i funksjon.
(1) Drosje skal ha svakt lysende taklykt som foran og bak har påskriften «TAXI» og et løyvenummer.
(2) Lyktens kuppel skal være av materiale som avgir hvitt lys og bevillingsnummeret skal være i sorte typer med høyde min. 40 mm. Påskriften «TAXI» kan integreres i selskapets logo og fargen samt geometrisk utforming for både «TAXI» og logo er valgfri, likeledes typenes størrelse. Logoen tillates å dekke inntil 40 % av flateinnholdet av flaten den monteres på. Lykten skal ikke være større enn 400 mm lang, 200 mm høy og 150 mm bred.
(3) Lykten skal være plassert utvendig på bilens tak, symmetrisk på bilens midtlinje i lengderetningen, slik at hele lykten er synlig forfra og bakfra fra 20 meters avstand fra bilen i en synshøyde på 150 cm over bakken. Ytterligere én lykt kan benyttes dersom dette er nødvendig for å oppfylle synlighetskravet. Lykten må være så godt festet til kjøretøyet at den ikke kan falle av, magnetisk festeanordning kan godtas.
(4) Lykten skal være koplet slik at den kan tennes selv om bilens øvrige lys ikke er tent og slik at følgende er oppfylt:
(1) Den reflekterende folien skal bestå av skråstilte striper i rødt og gult.
(2) Folien skal være festet til kjøretøyets karosseri bak og/eller på sidene. Det er ikke tillatt å feste folien foran på kjøretøyet eller på panseret.
(3) Folien skal ha refleksjonsgrad D eller E som fastsatt i FN-regulativ nr. 104.
(4) Dersom kjøretøyets hjørner skal merkes, skal slik merking være av klasse F i fargene rød og hvit med dimensjoner som fastsatt i FN-regulativ nr. 104.
Del 3 – Sluttbestemmelser
Kapittel 15 – Administrative bestemmelser, gebyr m.m.
(1) For følgende godkjenninger skal det betales gebyr etter reglene i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 5 og 8:
(2) Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling. Det betales heller ikke gebyr for identitetssjekk eller stikkprøvekontroll av bruktimportert EU-typegodkjent bil og tilhenger til bil.
(3) Gebyr skal være betalt før søknad om godkjenning som angitt i første ledd bokstav a og b behandles. Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.
(4) Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i første ledd bokstav a og b vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll. Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time. Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for manglende fremstilling frafalles av godkjenningsmyndigheten dersom det fremlegges helseattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.
Kapittel 16 – Markedstilsyn
(1) Statens vegvesen er tilsynsmyndighet for bil, tilhenger til bil, samt systemer, komponenter, separate tekniske enheter, deler og utstyr til slike kjøretøy.
(2) Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av tilsynsmyndigheten.
Tilsynsmyndigheten utfører tilsynet og kan iverksette tiltak og sanksjoner i henhold til forordning (EU) 2018/858, forordning nr. 765/2008 kapittel 3 og produktkontrolloven § 4, § 4a, § 5, § 6, § 6a, § 6b, § 8, § 8a og § 13.
Kapittel 17 – Ikrafttredelse, unntak og overgangsbestemmelser
(1) Når det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for bil og tilhenger til bil som allerede er godkjent og registrert samt for deler/utstyr som er tatt i bruk eller omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.
(2) Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.
(3) Når det i denne forskrift og vedlegg til den er fastsatt tekniske krav i en EU-rettsakt eller et FN-regulativ, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av disse kan godtas dersom det gir en like god eller bedre trafikksikkerhets- eller miljøstandard og ikke annet er fastsatt i forskriften.
Statens vegvesen kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift. Dette gjelder bare i den utstrekning EØS-avtalen tillater unntak.
(1) Bil og tilhenger til bil som er dokumentert importert for enkeltgodkjenning og som det er søkt om godkjenning for før forskriftens ikrafttredelse, kan framstilles for godkjenning etter de tekniske og administrative krav som gjaldt på søknadstidspunktet. Framstilling for godkjenning må skje innen ett år fra forskriftens ikrafttredelse. Bil og tilhenger til bil som er produsert i Norge og ferdigstilt og som det er søkt om enkeltgodkjenning for før ikrafttredelsen kan også godkjennes etter de krav som gjaldt på søknadstidspunktet.
(2) Bil og tilhenger til bil som er enkeltgodkjent etter de kravene som gjaldt før denne forskriftens ikrafttredelse, men som ikke er registrert, må imidlertid godkjennes etter denne forskrift dersom den ikke førstegangsregistreres innen ett år etter forskriftens ikrafttredelse.
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2022. Fra samme dato oppheves forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).
Vedlegg 1 – Tekniske krav ved enkeltgodkjenning av nye kjøretøy.
Innledning
Vedlegg 1 viser kravene ved enkeltgodkjenning av nye kjøretøy i Norge, jf. § 1-4 og § 4-4 første ledd, herunder datoene for ikrafttredelse av disse kravene.
Vedlegg 1 gjelder også nye EU-typegodkjente (både komplette og delvis ferdigbygde), EU-enkeltgodkjente og nasjonalt enkeltgodkjente kjøretøy, som er endret før første registrering.
Dato for «obligatorisk nye kjøretøy» betyr at det er den oppgitte rettsakten, i den endringsserien som står oppgitt, som skal være tilfredsstilt ved enkeltgodkjenning i Norge. Kravet gjelder uansett om fabrikanten bygger og tester selv, eller leverer testrapporter fra teknisk instans.
I tilfeller hvor basiskjøretøyet innehar en gyldig EU-typegodkjenning knyttet til det konkrete kjøretøyet, og endringen i senere byggetrinn ikke berører denne, skal det ikke kreves oppdatering til senere endring av rettsakten. Ansvarlig fabrikant er selv forpliktet til å kun benytte seg av gyldige EU-typegodkjenninger, samt melde opphør av gyldighet når dette er aktuelt.
Eksempel på dette vil kunne være at basiskjøretøyet innehar en gyldig EU-typegodkjenningfor lysmontering iht. FN-regulativ 48.06, selv om vedlegg 1 beskriver FN-reg. 48.07 som obligatorisk kravnivå. Dersom neste byggetrinn gjør endringer innenfor kravområdet, for eksempel ettermontering av lykter og refleksanordninger omfattet av regulativet, men som ikke endrer vilkårene for EU-typegodkjenningen, vil første byggetrinn fortsatt kunne benytte seg av den gyldige typegodkjenningen, mens neste byggetrinn vil måtte bygge og dokumentere etter kravene i FN-regulativ 48.07.
Kolonnene skal leses på følgende måte:
Fotnoter som gjelder mer enn ett kravområde, er merket med tall som er hevet over linja. Eksempel: 01.11.20161. Her står den forklarende teksten helt til slutt, under overskriften Fotnoter til vedlegg 1.
Fotnoter eller forklaringer som gjelder ett enkelt kravområde er merket med *. Den forklarende teksten står umiddelbart under tabellen til det aktuelle kravområdet.
A – Belter og barnesikring, kollisjonstesting, sikkerhet til drivstoffsystem og elektrisk sikkerhet
A1 – Innvendig utforming
A2 – Seter og hodestøtter
A3 – Buss-seter
A4 – Bilbeltefester
A5 – Bilbelter og sikringsutstyr
A6 – Bilbeltevarslere
A8 – Barnesikringsfester
For M2, M3 og N; hvis utstyr er montert
A9 – Barnesikringsutstyr
A11 – Underkjøringshinder foran
A12 – Underkjøringshinder bak
A13 – Sidevern
A14 – Drivstofftankers sikkerhet
A15 – LPG-sikkerhet
A16 – CNG- og LNG-sikkerhet
A17 – Hydrogensikkerhet
A18 – Hydrogensystem materialsikkerhet
A19 – El-sikkerhet under bruk
A20 – Frontkollisjon, delvis
A21 – Frontkollisjon, fullbredde
A22 – Kollisjonssikret styreinnretning
A24 – Førerhusets styrke
A25 – Sidekollisjon
A26 – Sidekollisjon mot stolper
A27 – Kollisjon bakfra
A28 – eCall system
B – Myke trafikanter, synsfelt og sikt
B1 – Beskyttelse av fotgjengeres bein og hode
B2 – Utvidet beskyttelsesområde for hodestøt
B3 – Frontalbeskyttelsessystem
Ved montering av frontal beskyttelse, som ikke er del av bilens typegodkjenning, på M1 og N1 må «bøylen» være godkjent som separat teknisk enhet til biltypen i henhold til forordning (EU) 2021/535 vedlegg XII, og montert i henhold til monteringsanvisningen.
B4 – Avansert nødbremsing for fotgjengere og syklister
B5 – Advarsel om kollisjon med fotgjengere og syklister
B6 – System for informasjon om blindsoner
B7 – Ryggeassistent
B8 – Synsfelt forover for lette kjøretøy
B9 – Direkte sikt for tunge kjøretøyer
B10 – Sikkerhetsglass
B11 – Avising/avdugging
B12 – Vindusvisker/vindusspyler
B13 – Innretninger for indirekte sikt
B14 – Akustisk kjøretøyvarslingssystem (AVAS)
C – Chassis, bremser, dekk og styring
C1 – Styreinnretning
C2 – Kjørefeltvarsler (LDWS)
C3 – Kjørefeltassistent for nødstilfeller (ELKS)
C4 – Bremser
FN-reg. 13H.00
C6 – Bremseassistering
C7 – Stabilitetskontroll
FN-reg. 140.00
01.02.2025
Unntak er angitt i rettsaktene.
C8 – Avansert nødbremsesystem i tunge kjøretøyer (AEBS)
Nasjonale unntak i kapittel 10 gjelder som alternative krav ved enkeltgodkjenning (i tillegg til unntakene i forordningen)
C9 – Avansert nødbremsesystem i lette kjøretøyer
C11 – Reservehjul og systemer for sikkerhetsdekk
C13 – Overvåking av dekktrykk i lette kjøretøyer
C14 – Overvåking av dekktrykk i tunge kjøretøyer
C15 – Dekkmontering
D – Instrumentering, elektrisk system, belysning, og beskyttelse mot uautorisert bruk, inkludert cyberangrep
D1 – Signalhorn
D2 – Radiostøy (elektromagnetisk kompatibilitet)
D3 – Beskyttelse mot uautorisert bruk, startsperre og alarmsystemer
Gjelder for M2, M3, N2 og N3: Dersom slikt utstyr er montert på M2, M3, N2 og N3 skal kjøretøyet tilfredsstille kravene.
FN-reg. 162.00
FN-reg. 163.00
FN-reg. 116.00
FN-reg. 97.01
FN-reg. 18.03
En eller flere av de tekniske rettsaktene kan benyttes.
D4 – Beskyttelse av kjøretøy mot cyberangrep
D5 – Hastighetsmåler
D6 – Kilometerteller
D7 – Hastighetsbegrensere
D8 – Intelligente fartstilpasningssystemer (ISA)
D9 – Merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer
D10 – Varmeanlegg
D15 – Montering av lyssignalinnretninger, innretninger for belysning av veien og lysreflekterende innretninger
Alternative nasjonale bestemmelser i kapittel 8 og 14 gjelder i tillegg til gjeldende utgave av FN-regulativ 48.
D16 – Nødbremssignal
D17 – Innretninger for rengjøring av frontlykter
D18 – Girskiftindikator
E – Systemfunksjoner for førerstøtte eller automatiserte kjøresystemer
E1 – Grensesnitt for ettermontering av alkolås
E2 – Tretthets- og oppmerksomhetsvarsel
E3 – Avansert distraksjonsvarsel
E4 – System for overvåking av førertilgjengelighet
E5 – Hendelsesdatalogger (Kollisjonsdataopptaker)
FN-reg. 160.01
FN-reg. 169.00
E6 – Systemer som overtar førerens kontroll
E7 – Systemer som gir kjøretøyet informasjon om kjøretøyets tilstand og området rundt
F – Generell kjøretøykonstruksjon og -egenskaper
F1 – Monteringssted for kjennemerker
Nasjonalt unntak: Ved enkeltgodkjenning er det ikke krav til plass for to kjennemerker bak på O3 og O4.
F2 – Ryggefunksjon
F3 – Dørlåser og dørhengsler
F4 – Innstigningstrinn, håndtak og stigbrett
F5 – Utvendige utstikkende deler
F6 – Utvendige utstikkende deler på førerhus i nyttekjøretøy
F7 – Understellsnummer og fabrikasjonsplate
F8 – Slepeinnretninger
F9 – Hjulavskjerming
F10 – Innretninger mot vannsprut
Nasjonalt unntak, gitt i rundskriv datert 7. november 2012: Som alternativt krav ved enkeltgodkjenning kan kjøretøyforskriften § 32-1 og § 32-2 benyttes for alle N, og § 32-1 og § 32-6 benyttes for alle O. Samsvarserklæring tillatt for nasjonale krav.
F11 – Masser og dimensjoner
Bestemmelsene i kapittel 10 i denne forskrift gjelder som alternative krav ved enkeltgodkjenning
F12 – Mekaniske koblingsdeler
Bestemmelsen i § 10-9 i denne forskrift gjelder som alternativt krav ved enkeltgodkjenning.
CCD-kobling
Dette er en tilleggsgodkjenning til FN-regulativ 55.01 for denne typen koblinger
F13 – Kjøretøyer beregnet på transport av farlig gods
Kravområdet skal ikke vurderes som en del av enkelgodkjenningen. Godkjenning for ADR er en tilleggsgodkjenning for N og O som kun forvaltes av utpekte ADR-kontrollstasjoner.
F14 – Generell busskonstruksjon
F15 – Overbygningens styrke på busser
F16 – Brannegenskaper innvendig i busser
G – Miljøegenskaper og utslipp
G1 – Støynivå
G2 – Eksosutslipp fra kjøretøy i laboratorium
G2a – Bestemmelse av spesifikke CO2-utslipp og drivstofforbruk, og krav til forbruksmåler
G3 – Eksosutslipp fra motor i laboratorium
G3a – Bestemmelse av bilens spesifikke CO2-utslipp og drivstofforbruk
G3b – Bestemmelse av tilhengerens spesifikke energieffektivitet
G4 – Eksosutslipp på veien
G5 – Eksosutslippets holdbarhet
G6 – Utslipp av veivhusgasser
G7 – Fordampingsutslipp
G8 – Lavtemperatur eksosutslipp i laboratorium
G9 – Egendiagnosesystem (OBD)
G10 – Fravær av manipulasjonsinnretning
G11 – Hjelpestrategier for utslippsreduksjon
G12 – Innretning mot ulovlige inngrep
G13 – Gjenvinning
G14 – Klimaanlegg
(EF) nr. 706/2007
H – Tilgang til kjøretøyinformasjon og programvareoppdatering
H2 – Programvareoppdatering
FN-reg. 156.00
Fotnoter til vedlegg 1
Vedlegg 2 – Tekniske krav og administrative bestemmelser for nasjonal småserietypegodkjenning for tilhenger i gruppe O1 og O2
Bakre verneinnretninger dokumenteres ved
Enten:
– Dokumentasjon for typegodkjent innretning,
Eller:
– Erklæring om at egenprodusert komponent og/eller montering er i samsvar med krav, supplert med målsatt skisse eller målsatt fotografi som viser kravene.
– Husk blant annet kravet til bakkeklaring for når dette kravområdet er gjeldende for O1 og O2, (ikke under 55 cm).
Enten:
– Dokumentasjon for typegodkjent innretning,
Eller:
– Erklæring om at egenprodusert komponent og/eller montering er i samsvar med krav, supplert med målsatt skisse eller målsatt fotografi som viser kravene.
– Husk blant annet kravet til bakkeklaring for når dette kravområdet er gjeldende for O1 og O2, (ikke under 55 cm).
Eller:
– Ekstra bakre verneinnretning kreves ikke for O1 og O2 der mer enn halvparten av dekkenes bredde stikker utenfor karosseriet (ikke medregnet skjermer) eller rammen, og karosseriet ikke er smalere enn bredden mellom innsiden av hjulene minus 100 mm. (Originalt karosseri/bakre støtfanger tilfredsstiller kravene). Endring til FN-reg. 58 i kraft 26. juli 2012 som endrer kravet til bredde på karosseri som godtas som verneinnretning. Direktivet skal fases ut, og blir dermed ikke oppdatert slik at kravene i FN-reg. 58 er mest riktige å følge.
– Målkravene er så å si identiske med KF.
– Obligatorisk på O2.
– Krav hvis det er bremseanlegg (også på O1).
– Attest eller merking på komponenter.
– Dokumentasjon for typegodkjent innretning.
Eller:
– Erklæring om at egen løsning er i samsvar med krav, supplert med målsatt skisse eller målsatt fotografi som viser dette.
Ved nasjonal småserietypegodkjenning er det ingen høydebegrensning.
Vedlegg 3 – Tempo 100-ordning
Del A: Krav til trekkende bils egenvekt med fører
Minimumskravet til trekkende bils egenvekt med fører beregnes ved å dividere den laveste av de følgende vektene for tilhengeren med vektkvotienten i tabellen:
Del B: Tempo 100-merke
Vedlegg 4 – Alternative krav ved enkeltgodkjenning av N1
Tabellen kan benyttes for kjøretøy som tilfredsstiller kravene for N2 og som ønskes klassifisert som N1. Tabellen kan benyttes både for kjøretøy som ikke tidligere er klassifisert, godkjent og registrert i Norge og for kjøretøy som er klassifisert, godkjent og registrert i Norge. Tabellen gir overgangsbestemmelser der det stilles andre eller lempeligere krav til N2 enn til N1, inkludert der hvor det ikke stilles krav til N2 for det aktuelle kravområdet. Tabellen kan også benyttes for kjøretøy som tilfredsstiller kravene i forskriften § 10b (FMVSS/CMVSS). (For kravområdene som er omtalt har FMVSS/CMVSS samme krav for alle kjøretøy med største totalvekt ≤ 4 536 kg.). For kravområder som ikke er omtalt i denne tabellen, anses kravene for N1 å være tilfredsstilt dersom kravene for N2 er tilfredsstilt. Kravområder som kreves for N2 men ikke N1 behøver ikke være tilfredsstilt.
Kjøretøy med største tekniske vekt over 3 500 kg som ikke tidligere er godkjent eller registrert i Norge eller et annet EØS-land og som tilfredsstiller kravene til N2, kan klassifiseres som N1 uten at det framlegges ytterligere dokumentasjon.
Kjøretøy med største tekniske vekt over 3 500 kg som ikke tidligere er godkjent eller registrert i Norge eller et annet EØS-land og som tilfredsstiller kravene til N2, kan klassifiseres som N1 uten at det framlegges ytterligere dokumentasjon.
Alle systemer til frontal beskyttelse, som er montert på kjøretøyet, skal tilfredsstille gjeldende krav for N1 i henhold til dato for registrering/ibruktaking av kjøretøyet.
Vedlegg 5 – EU-rettsakter tatt inn i forskriften
A – Belter og barnesikring, kollisjonstesting, sikkerhet til drivstoffsystem og elektrisk sikkerhet
B – Myke trafikanter, synsfelt og sikt
CO2 – Chassis, bremser, dekk og styring
D – Instrumentering, elektrisk system, belysning, og beskyttelse mot uatorisert bruk, inkludert cyberangrep
E – Fører- og systemfunksjon
Forordning (EU) 2022/1426 (for helautomatiserte kjøretøy)
Forordning (EU) 2022/1426 (for helautomatiserte kjøretøy)
Forordning (EU) nr. – Generell kjøretøykonstruksjon og -egenskaper
G – Miljøegenskaper og utslipp
H – Tilgang til kjøretøyinformasjon og programvareoppdatering