Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften)

Formålet med forskriften er å sikre at bil og tilhenger til bil som godkjennes ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad. Forskriften skal også sikre like konkurransevilkår.

(1) Forskriften fastsetter regler for markedstilsyn, administrative bestemmelser og tekniske krav for bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter, separate tekniske enheter, deler og utstyr til disse.

(2) Forskriften får anvendelse for bil og tilhenger til bil uavhengig av dato for førstegangsgodkjenning og -registrering. Forskriften gjelder for Norge, herunder Svalbard.

(1) Tidligere forskrifter for godkjenning av bil og tilhenger til bil som angitt i annet til fjerde ledd, får kun virkning ved at de inneholder de tekniske kravene som gjaldt i Norge før 1. oktober 2022.

(2) 15. september 2012–30. september 2022: Forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).

(3) 1. januar 1995–14. september 2012: Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

(4) Før 1. januar 1995: Forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy og kjøretøyforskriften vedlegg 2.

Følgende forordninger og direktiver gjelder som norsk rett, med de tilpasninger som følger av denne forskrift: forordning (EU) 2018/858, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EU) nr. 582/2011 som endret ved forordning (EU) 2018/932, forordning (EU) nr. 143/2013, forordning (EU) nr. 195/2013, forordning (EU) nr. 133/2014, forordning (EU) nr. 136/2014, forordning (EU) nr. 540/2014 som endret ved forordning (EU) 2017/1576, forordning (EU) nr. 627/2014, forordning (EU) 2015/45, forordning (EU) 2015/562, forordning (EU) 2015/758 som gjennomført ved forordning (EU) 2017/78 og senest endret ved forordning (EU) 2024/1180, forordning (EU) 2016/1718, forordning (EU) 2017/1151 som endret ved forordning (EU) 2018/1832, forordning (EU) 2017/1154, forordning (EU) 2017/1347, forordning (EU) 2017/2400 som endret ved forordning (EU) 2022/1379, forordning (EU) 2019/26, forordning (EU) 2019/318, forordning (EU) 2019/543, forordning (EU) 2019/839, forordning (EU) 2019/1892, forordning (EU) 2019/2144, forordning (EU) 2020/683 som endret ved forordning (EU) 2022/195, forordning (EU) 2022/545, forordning (EU) 2022/1177 og forordning (EU) 2022/1362, forordning (EU) 2020/1812, forordning (EU) 2021/133 som endret ved forordning (EU) 2024/1061, forordning (EU) 2021/535 som endret ved forordning (EU) 2024/883, forordning (EU) 2021/646, forordning (EU) 2021/1243, forordning (EU) 2021/1244, forordning (EU) 2021/1341, forordning (EU) 2021/1445, forordning (EU) 2021/1958, forordning (EU) 2022/163, forordning (EU) 2022/1398, forordning (EU) 2022/1426, forordning (EU) 2023/2590, forordning (EU) 2024/1721, forordning (EU) 2024/2220, forordning (EU) 2025/1871 og forordning (EU) 2025/1122.

(1) For nasjonal godkjenning gjelder definisjonene i forordning (EU) 2018/858 artikkel 3 og vedlegg I samt definisjoner i de enkelte kapitler i denne forskrift. I tillegg gjelder følgende definisjoner for hele forskriften:

1. forordningen: forordning (EU) 2018/858 med endringsrettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen og implementert i denne forskrift.
2. utrykningskjøretøy: kjøretøy som har godkjenning etter forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy.
3. ambulanse: kjøretøy i gruppe M beregnet på transport av syke eller skadede personer og særlig utstyrt til dette formål.

(2) For definisjoner knyttet til registrering gjelder, dersom annet ikke er fastsatt, forskrift om bruk av kjøretøy § 2-1.

(3) Klassifisering av bil og tilhenger til bil framgår av forordningen art. 4. Norske betegnelser er:

Bil og tilhenger til bil må være godkjent etter denne forskrift før den kan registreres etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2-2 og § 2-5.

Kjøretøy skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til enhver tid tilfredsstiller de krav som gjaldt ved første gangs registrering i Norge.

(1) Statens vegvesen Kjøretøy er godkjenningsmyndighet for bil og tilhenger til bil, samt for utstyr, komponenter og separate tekniske enheter til disse.

(2) Statens vegvesen Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av godkjenningsmyndigheten.

(1) Kjøretøy skal godkjennes etter dette kapittel og kapitlene 3, 4 eller 5.

(2) Kjøretøy for særlige formål omtalt i kapittel 6 godkjennes på den måten de enkelte bestemmelsene angir og med de unntak som er gitt.

(1) Søknad om godkjenning skal fremsettes av fabrikant, kjøretøyets eier eller av person som har fullmakt fra en av disse. Importert kjøretøy må være gått over til fri disponering etter vareførselsloven før det kan søkes om godkjenning.

(2) Den som søker om godkjenning er ansvarlig for å legge fram de opplysningene som er nødvendige for at godkjenningsmyndigheten skal kunne gjennomføre godkjenningen. Søkeren er også ansvarlig for at opplysningene leveres strukturert og er korrekte og fullstendige.

(3) Den som søker om godkjenning må dokumentere utført arbeid og benyttede delers/komponenters opprinnelse. Dokumentasjon for utført arbeid kan være dokumentasjon fra verksted, egenerklæring når arbeid er utført av kjøretøyeier selv på eget kjøretøy, foto eller lignende. Dokumentasjon for deler kan være registreringsdokumenter, dokumentasjon for at importerte deler er gått over til fri disponering etter vareførselsloven, kjøpekontrakter, salgsmelding, kvitteringer, foto, egenerklæring eller lignende. Den som søker om godkjenning av bil og tilhenger til bil må selv bære omkostningene i forbindelse med godkjenningen, så som dokumentasjon, prøvinger, kontroll av produksjonsoverensstemmelse mv.

(4) Opplysninger og dokumentasjon skal framlegges på norsk, svensk, dansk eller engelsk, eller være oversatt til et av disse språkene. Fremlagt dokumentasjon på annet språk, f.eks. tysk, kan godtas dersom den som foretar godkjenning er fortrolig med språket. Dokumentasjon på annet språk, men i harmonisert format, kan likevel godtas.

(5) Dersom ikke annet er fastsatt i forordningen, kan Statens vegvesen forby person eller virksomhet å framstille bil og tilhenger til bil for godkjenning for en periode ved vesentlige brudd på reglene eller framlegging av feil opplysninger.

(1) Kjøretøy skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.

(2) Statens vegvesen kan til enhver tid nekte å godkjenne et kjøretøy dersom det kan utgjøre eller utgjør en stor fare for trafikksikkerhet eller miljø.

Ny bil og tilhenger til bil som er EU-typegodkjent eller EU-enkeltgodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen. Det kan utføres kontroll av kjøretøyets identitet og overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.

(1) Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet, eller følger av de enkelte bestemmelser i denne forskrift. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.

(2) Godkjent kjøretøy skal også fremstilles for ny godkjenning før det tas i bruk dersom det er påført omfattende skader ved kollisjon, utforkjøring e.l. Det vises for øvrig til kapittel 7.

(1) Godkjenningspliktig bil og tilhenger til bil skal være tydelig merket med understellsnummer.

(2) Understellsnummeret skal være angitt ved innpreging i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres. Understellsnummerets plassering på kjøretøyet skal legges inn i motorvognregisteret.

(3) Understellsnummer må ikke påføres av andre enn fabrikanten eller under oppsyn av godkjenningsmyndigheten. Ved flertrinnsproduksjon følges prosedyrene i forordning (EU) 2018/858, vedlegg IX. Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke fra godkjenningsmyndigheten.

(4) Understellsnummer til kjøretøy som skal enkeltgodkjennes og er bygd av andre enn kjøretøyfabrikanter som har egen WMI-kode, tildeles av godkjenningsmyndigheten.

(5) Når kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk, kan det ikke godkjennes med annet understellsnummer. Dette gjelder selv om en eventuell endring skjer før godkjenning i Norge. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke kjøretøy som er oppbygd, jf. § 7-7 femte ledd.

(6) Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitet (understellsnummer, innpreging, merkeplate osv.) er riktig dersom det oppstår tvil om dette.

(7) Det stilles ikke krav om å prege inn understellsnummer på kjøretøy som er godkjent i Norge uten innpreget understellsnummer før 1. februar 2017.

Tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M, N og O med største totalvekt under 7 500 kg kan etter søknad settes lavere enn største totalvekt.

1. Tillatt totalvekt kan ikke være høyere enn største totalvekt oppgitt av fabrikant.
2. Tillatt totalvekt kan ikke settes lavere enn det som er nødvendig med tanke på antall sitteplasser og krav til nyttelast for kjøretøyklassen det søkes godkjenning for. Antall sitteplasser kan endres som følge av vektendringen.
3. Kjøretøyklassen endres i samsvar med endringen av tillatt totalvekt.
4. Alle tekniske krav som følge av endret tillatt totalvekt skal være oppfylt.

(1) Statens vegvesen eller politiet kan når som helst gi pålegg om at bil og tilhenger til bil skal fremstilles til kontroll hos Statens vegvesen.

(2) Statens vegvesen og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger kan når som helst uten varsel kontrollere bil og tilhenger til bil på vilkårlig sted, uansett om bil og tilhenger er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.

(1) Hastighetsbegrenseren skal i henhold til direktiv 92/6/EØF som senest endret ved direktiv 2002/85/EF, være innstilt slik at buss i gruppe M2 og M3 ikke kan kjøres med en hastighet på mer enn 100 km/t, og at lastebil i gruppe N2 og N3 ikke kan kjøres med en hastighet på mer enn 90 km/t.

(2) Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om hastighetsbegrenser:

1. Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykningskjøretøy samt politiets biler.
2. Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større hastighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på.
3. Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Statens vegvesen.
4. Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.

Forordning (EU) 2018/858 gjelder som norsk forskrift for EU-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter og separate tekniske enheter.

(1) Bil og tilhenger til bil produsert i små serier kan framstilles for nasjonal typegodkjenning jf. forordning (EU) 2018/858 artikkel 42. Høyeste produksjonsantall i Norge settes til det maksimale som følger av forordningen vedlegg V, del A, punkt 2. Godkjenningsformen kan også benyttes for etappevis typegodkjenning. Alternative krav kan bare benyttes ved godkjenningen der slike er fastsatt i kapittel 9.

(2) Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge.

(3) Dokumentasjon kan også utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden. Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.

(4) Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen som legges frem av søkeren. Myndigheten kan videre kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen som er utstedt av teknisk prøveinstans.

(5) Fabrikantens forpliktelser ved EU-typegodkjenning får tilsvarende anvendelse.

(6) Prosedyrene for retting, endring, vurdering av produksjonsoverensstemmelse, tilbaketrekking og opphør av EU-typegodkjenninger gjelder så langt de passer.

(1) Når nye bestemmelser trer i kraft kan godkjenningsmyndigheten etter søknad, ved behov og dersom det ikke i vesentlig grad er til ulempe for trafikksikkerhet eller miljø, gi tillatelse til at restkjøretøy registreres i Norge innenfor de grenser som følger av forordning (EU) 2018/858 artikkel 49, jf. vedlegg V, del B, punkt 1. Unntaksvis kan punkt 2 benyttes.

(2) Bestemmelsen her benyttes også ved nasjonal småserietypegodkjenning.

Bil og tilhenger til bil regnes som ny når den ikke tidligere har vært registrert.

(1) Enkeltgodkjenning kan gis til komplett kjøretøy og ferdigbygd kjøretøy.

(2) Enkeltgodkjenning kan ikke gis til delvis oppbygd kjøretøy.

EU-enkeltgodkjenning kan utstedes til bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene fastsatt i forordning (EU) 2018/858 artikkel 44.

(1) Bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille kravene for de enkelte kravområder som fremgår av vedlegg 1 til forskriften. For spesielle kjøretøy gjelder vedlegg 2 del 3 til forordningen. Alternative krav i forskriften kapittel 9 og 10 kan også benyttes for de kjøretøy og godkjenningsordninger de gjelder.

(2) Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge. Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen.

(3) Som alternativ til annet ledd, kan dokumentasjon utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever. Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden. Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.

(4) Unntatt fra annet og tredje ledd er kravområder angitt i bokstavene a–f nedenfor. For disse er det tilstrekkelig at fabrikanten fremlegger samsvarserklæring hvor det bekreftes oppfyllelse av kravene. Godkjenningsmyndigheten kan foreta stikkprøvekontroll. § 2-3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.

1. C15: Dekkmontering,
2. D15: Montering av lyssignalinnretninger, innretninger for belysning av veien og lysreflekterende innretninger,
3. F1: Monteringssted for kjennemerker,
4. F7: Understellsnummer og fabrikasjonsplate,
5. F10: Innretninger mot vannsprut (Kun hvor det er benyttet nasjonalt unntak),
6. Denne forskrift § 8-2 og § 8-3: Nasjonale bestemmelser for lysutstyr.

(5) Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land eller Sveits etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent. Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert. Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhengeren utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.

(6) Bil eller chassis og tilhenger til bil som er dokumentert bestilt hos fabrikant eller produsert før ikrafttredelsesdatoen for et nytt krav, men som ikke tilfredsstiller dette, kan enkeltgodkjennes også etter denne dato når kjøretøyet tilfredsstiller de krav som ble stilt før denne dato. Kjøretøyet må registreres innen ett år etter kravets ikrafttredelsesdato.

(1) Ved nasjonal godkjenning av kjøretøy gjelder fabrikantens forpliktelser som følger av forordning (EU) 2018/858 med de tillegg eller begrensninger som fremgår av denne forskrift med vedlegg. Tilsvarende gjelder for fabrikantens representanter, importører og distributører.

(2) Fabrikanten skal sikre at det ferdigbygde og komplette kjøretøyet som søkes godkjent, herunder alle benyttede systemer, komponenter og separate tekniske enheter, er produsert eller godkjent i samsvar med forskriftens krav og bestemmelser.

(3) Fabrikanten har plikt til å gi godkjenningsmyndigheten de opplysningene som kreves i forbindelse med godkjenning. Dersom en annen søker på vegne av fabrikanten, plikter fabrikanten å oversende alle relevante opplysninger og dokumentasjon til ansvarlig søker, jf. § 2-3 annet ledd.

(4) Fabrikanten er ansvarlig for å sikre produksjonssamsvar. Fabrikanten er ansvarlig for at essensielle sammenføyinger og forbindelser som er benyttet, særlig når det gjelder ramme, karosseri og drivverk, er i tråd med kravene § 2-4 første ledd.

(5) Fabrikanten skal sikre at kjøretøyet er designet, konstruert og sammenføyd for å minimere risiko for skade på sjåfører og myke trafikanter.

Dersom en komponent eller separat teknisk enhet er typegodkjent etter vilkårene beskrevet i forordning (EU) 2018/858 artikkel 29 nr. 3, eller med samme vilkår relatert til en typegodkjenning utstedt i henhold til 1958-avtalen for FN-regulativ, eller direktiv 2007/46/EF artikkel 10, gjelder følgende ved nasjonal enkeltgodkjenning av det komplette og ferdigbygde kjøretøyet:

1. Fabrikanten skal overfor godkjenningsmyndigheten kunne dokumentere og synliggjøre hvilke begrensninger og vilkår som gjelder for de typegodkjente komponentene eller separate tekniske enhetene som er benyttet.
2. Fabrikanten skal overfor godkjenningsmyndigheten kunne dokumentere at begrensningene og vilkårene for komponenten eller den separate tekniske enheten jf. bokstav a) fortsatt er ivaretatt for det ferdigbygde kjøretøyet.

(1) Ved nasjonal enkeltgodkjenning av kjøretøy som er oppbygd av flere fabrikanter, gjelder forordning (EU) 2018/858 vedlegg IX, med de tillegg eller begrensninger som følger av denne forskrift.

(2) I tilfeller hvor det komplette kjøretøyet er oppbygd av flere fabrikanter, er de respektive fabrikantene kun ansvarlige for de systemene, komponentene eller separate tekniske enhetene som de har tilføyd og/eller endret i kjøretøyets oppbygging, eller hvor fabrikanten(e) på annen måte påvirker relevante deler av kravområdets eller rettsaktenes virkeområde for det aktuelle kjøretøyet.

(3) Fabrikanter i påfølgende trinn må innhente nødvendige opplysninger fra foregående fabrikanter, for å avklare og rette seg etter vilkår og begrensninger som påvirker foregående prøvinger eller godkjenninger. Fabrikanter på foregående trinn skal underrette fabrikanter på påfølgende trinn om eventuelle endringer som kan påvirke typegodkjenningen av en komponent, et system, en separat teknisk enhet, eller av hele kjøretøyet. Plikten til å underrette gjelder også ved tilfeller hvor det foreligger vilkår og begrensninger som beskrevet i § 4-6. Tilsvarende gjelder også for tilfeller hvor overenstemmelse med et krav er dokumentert av en foregående fabrikant, på annen måte enn ved typegodkjenning (som for eksempel testrapport).

(4) Dersom kjøretøy, komponent, separat teknisk enhet eller system endres på en sånn måte at de ikke lenger kan understøttes av en typegodkjenning, eller annen dokumentasjon om overenstemmelse med et krav, skal kun den som har riktig kompetanse og utstyr i henhold til den aktuelle rettsakten og denne forskrift, utføre de nødvendige prøver med påfølgende utstedelse av dokumentasjon. Det er fabrikanten som utfører endringen som er ansvarlig for å sikre at endringen utføres i henhold til denne forskrift.

Bil og tilhenger til bil regnes som brukt når den har vært registrert.

(1) Brukt bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille de tekniske krav som gjaldt i Norge på det tidspunkt den ble registrert første gang. Alternativt kan nyere kravnivå benyttes.

(2) Som alternativ til første ledd kan ett av følgende være tilfredsstilt:

1. Bil og tilhenger til bil som er EU-typegodkjent eller EU-enkeltgodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen. Det foretas identitetskontroll og kan utføres stikkprøvekontroll av overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.
2. Bil og tilhenger til bil som er enkeltgodkjent i annet EØS-land etter 29. april 2009 eller ombygd etter EU-typegodkjenning, enkeltgodkjennes i Norge i den utstrekning det oppfyller vilkårene i forordning (EF) 2018/858 artikkel 45 og 46 og det fremlegges dokumentasjon fra godkjenningsmyndighetene i eksportlandet.
3. Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land eller Sveits etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent. Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert. Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhengeren utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
4. Bil i gruppe M1 og N1 som er registrert første gang 26. februar 2012 eller senere kan godkjennes etter forordning (EU) nr. 183/2011 uavhengig av hvor lenge kjøretøyet har vært registrert.
5. Bil i gruppe M1 og N1 som har vært registrert i mindre enn seks måneder på tidspunkt for søknad om godkjenning, kan fremstilles for EU-enkeltgodkjenning etter § 4-3.

(1) Bil i gruppe M1 og N1 som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada.

(2) Som dokumentasjon for oppfyllelse av kravene ved første registering kreves registreringsdokumenter eller bekreftelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium. Det må også framlegges registreringsdokumenter som viser at bilen har vært registrert i minimum 6 måneder i annet land enn Norge på tidspunktet for eksport for at godkjenning etter denne bestemmelse skal kunne finne sted.

(3) Med følgende uttrykk menes:

1. original utførelse: Kjøretøy slik det ble levert av fabrikanten(e) før første registrering,
2. tilnærmet original utførelse: Kjøretøy som etter første registrering har gjennomgått moderate endringer som ikke kan antas å påvirke kjøretøyets sikkerhets- eller miljøegenskaper i negativ grad,
3. fabrikant: Den som bygger komplett kjøretøy, bygger i en av flere etapper eller endrer et kjøretøy før første registrering,
4. registrering: Permanent tillatelse til ibruktaking i veitrafikken, som omfatter identifisering av kjøretøyet og tildeling av registreringsdokumenter,
5. FMVSS: Federal Motor Vehicle Safety Standards,
6. CMVSS: Canada Motor Vehicle Safety Standards,
7. EPA: United States Environmental Protection Agency,
8. NRCan: Natural Resources Canada.

(4) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-1.

(5) Bil som er godkjent etter denne paragraf registreres på ordinære vilkår. Følgende merknad skal likevel inntas i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-3.»

(1) Bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3 som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada. § 5-3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.

(2) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-2.

(3) Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11-2, eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».

(4) Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.

(5) Bil som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-4.»

(1) Tilhenger i gruppe O som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada. § 5-3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende

(2) I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11-3.

(3) Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11-3 eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».

(4) Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.

(5) Kjøretøy som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vognkortet: «Godkjent etter bilforskriften § 5-5.»

(1) Denne bestemmelsen gjelder for kjøretøy som definert i § 1-5 første ledd. For Forsvarets og Sivilforsvarets ambulansebiler som ikke brukes i den sivile beredskapstjenesten, gjelder ikke kravene i denne paragrafens tredje og fjerde ledd samt § 12-1, men likevel slik at øvrige paragrafer i kapittel 12 gjelder.

(2) I tillegg til kravene som stilles ved godkjenning etter kapitlene 2–5, må ambulanse som skal godkjennes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy oppfylle tekniske krav som følger av kapittel 12.

(3) Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra kompetent, uavhengig laboratorium eller fra produsent av bilen eller produsent av ombyggingen til ambulansebil om at kravene i kapittel 12 er oppfylt. Dokumentasjon for at kravene i § 12-1 første ledd er oppfylt skal imidlertid komme fra kompetent, uavhengig laboratorium.

(1) For kjøretøy angitt i bokstav a–c kan produsenten søke om typegodkjenning eller enkeltgodkjenning i henhold til kapitlene 3–5. Alternativt kan kjøretøyet enkeltgodkjennes i henhold til de tekniske kravene i kjøretøyforskriften.

1. Kjøretøy utformet og konstruert primært for bruk på byggeplasser eller i steinbrudd, havne- eller lufthavnanlegg.
2. Kjøretøy utformet og konstruert eller tilpasset for bruk av sivilforsvar, brannvesen og politi.
3. Ethvert motordrevet kjøretøy som er utformet og konstruert spesielt for å utføre arbeid, og som på grunn av sin konstruksjon ikke er egnet til å frakte passasjerer eller gods, og som ikke er maskiner montert på et motorvognunderstell.

(2) Slike valgfrie godkjenninger berører ikke anvendelsen av direktiv 2006/42/EF (Maskindirektivet).

(3) Uavhengig av første ledd, må kjøretøy opplistet i bokstav b som skal godkjennes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy, oppfylle kravene i kapittel 12 til farge- og profilering samt lyd- og lyssignal.

(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av et motorsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.

(2) Rallybil skal enkeltgodkjennes.

(3) For slike rallybiler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:

1. Grensen for maksimal støy er 100 dB(A) ved standstøymåling etter FN-regulativ nr. 51.
2. Bestemmelsene om avgass gjelder ikke.
3. Låsepinner for bilpanser tillates brukt når de er tilfredsstillende beskyttet ved gummimateriale e.l. eller det er montert passende avvisere ved låsepinnene.
4. Piggdekk tillates brukt med følgende begrensninger:
1. Pigglengde maksimalt 20 mm.
2. Piggvekt maksimalt 4 gram.
3. Pigg med sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med minste diameter 2,5 mm.
4. Piggflensens diameter maksimalt 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk).
5. Antall pigger maksimalt 20 pr. lengdedesimeter.
6. Piggmetode: Innskutt utenfra.
7. Kan benyttes kun under konkurranse på vinterføre.
8. Andre begrensede mål i henhold til skisse som er tatt inn i reglement gitt av Norges Bilsportforbund.

(4) Dokumentasjon for bremser, støy, avgass og festepunkter for bilbelter, kreves ikke fremlagt. Bilbelte som skal være E-merket eller FIA-godkjent, kan ha flere enn 3 festepunkter.

(5) Utover det som er fastsatt i tredje og fjerde ledd gjør godkjenningsmyndigheten på grunnlag av tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglement gitt av det aktuelle motorsportforbundet, unntak fra kravene i disse forskrifter. Godkjenningsmyndigheten kan også i samråd med forbundet gjøre unntak for andre forhold når tilpasninger er hensiktsmessig for konstruksjon, utførelse og bruksområde og det blir funnet forsvarlig.

(1) For prototyper gjelder tekniske krav som fremkommer av vedlegg 1 så langt det passer.

(2) Godkjenningsmyndigheten kan ved søknad om godkjenning av prototyper gjøre unntak fra enkelte tekniske krav og krav til dokumentasjon for oppfyllelse av gitte kravnivå.

(3) Godkjenning av prototyper gis for en tidsbegrenset periode på inntil 2 år. Etter søknad kan testperioden forlenges en gang med inntil 1år. Søknad må være mottatt av godkjenningsmyndigheten senest tre måneder før utløp av 2-årsperioden. Prototyper kan ikke bygges om etter endt godkjenningsperiode for ordinært bruk.

(1) Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes etter kravene i tredje ledd. Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.

(2) Kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift, kan godkjennes etter tredje ledd. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.

(3) Kjøretøy som omfattes av første eller annet ledd må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse. I tillegg skal følgende krav i kjøretøyforskriften være tilfredsstilt:

1. Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy.
2. Krav om bilbelter i forsetet, jf. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes såfremt de er utstyrt med godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer. Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart). Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte.
3. Krav om speil, jf. kap. 30.
4. Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6.

(4) Bil og tilhenger til bil som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav. Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.

(5) I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.

Kjøretøy som utelukkende er utformet, konstruert eller tilpasset til bruk av Forsvaret må oppfylle de tekniske kravene i kjøretøyforskriften, men likevel slik at kravene i bilforskriften kan benyttes. Denne bestemmelsen gjelder ikke for ambulanse da slike kjøretøy følger § 6-1 første ledd.

(1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:

1. kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge,
2. kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse,
3. kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert,
4. kjøretøy som tidligere har vært registrert på Forsvaret.

(2) Definisjoner

1. Med «original utførelse» menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fabrikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt var nødvendig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
2. Med «tilnærmet original utførelse» menes at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntatt herfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk.

(3) Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5. Innretning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende. Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

(4) Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5, såfremt det er av spesiell interesse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet. Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

(5) Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapitlene 2–5. Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

(6) Kjøretøy som er godkjent etter tredje, fjerde eller femte ledd, skal ha følgende registreringsvilkår:

1. Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.

(7) Kjøretøy som er godkjent etter tredje eller fjerde ledd, skal i tillegg ha følgende bruksvilkår:

1. Må bare benyttes
1. ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp
2. ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.

(8) Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjøretøy, som et unntak fra annet ledd, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side.

(9) Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og kravene i kapittel 4 eller 5 må tilfredsstilles.

(10) Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og er i, eller tilbakebygges til, original utførelse kan gis status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk. Kjøretøy som etter tilbakebygging ikke oppfyller betingelsene i kapitlene 2–5 skal gis slik status og restriksjoner.

(11) Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.

(12) Militærtaktiske kjøretøy som tidligere har vært registrert på Forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på Forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskelig beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i sjette ledd ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i syvende ledd ovenfor. Dette avgjøres av godkjenningsmyndigheten etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.

(1) Tilhenger i gruppe O1 eller O2 kan gis tilleggsgodkjenning for kjøring i hastighet over 80 km/t etter følgende krav:

1. Tilhengeren må være en påhengsvogn.
2. Tilhengeren må være konstruert for å kjøre i minst 100 km/t. Dokumentasjon fra fabrikanten kan kreves fremlagt.
3. Dekkene må være nyere enn 6 år, og bestemmes på grunnlag av produksjonstidspunkt som dekkprodusenten har merket dekket med.
4. Dekkenes hastighetsmerking må være på 120 km/t eller mer.
5. Tilhenger som er 4 år eller eldre regnet fra første gangs registrering i Norge eller utlandet, må ha godkjent periodisk kjøretøykontroll.

(2) Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal påsettes merke som angir at den er godkjent for kjøring i 100 km/t. Merket skal plasseres bak på kjøretøyet, på en slik måte at det ikke dekkes til under kjøring. Merket skal være utformet som angitt i vedlegg 3, del B, til denne forskrift. Annet merke som kan forveksles med dette, unntatt merke etter annet lands Tempo 100-ordning, tillates ikke. Dersom merket er slitt eller skadet, må dette erstattes med nytt merke. Merket skal fjernes dersom tilhengeren meldes ut av Tempo 100-ordningen eller dersom den ikke lenger oppfyller ett eller flere av vilkårene i ordningen.

(3) Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha anmerkning i vognkortet om at den er spesielt godkjent for å kjøre i 100 km/t.

(4) Ved godkjenning skal det utstedes en Tempo 100-godkjenningsattest med følgende opplysninger:

1. Identifikasjon av kjøretøyet.
2. Egnethet til Tempo 100-kjøring.
3. Krav til dekk.
4. Tillatt koblingslast.
5. Tillatt last aksel/aksler.
6. Tillatt totalvekt.
7. Om tilhengeren har bremser.
8. Om tilhengeren har hydrauliske støtdempere.
9. Om tilhengeren har stabiliseringsanordning, det vil si en kulekobling som er godkjent og merket i henhold til ISO-standard 11555-1.
10. Minimum egenvekt med fører på trekkende bil beregnet etter vedlegg 3, del A, til denne forskrift.
11. Minimum tillatt totalvekt for trekkende bil.
12. Minimum tillatt hengervekt med brems for trekkende bil.

(1) Ombygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes i henhold til dette kapittel.

(2) Oppbygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes etter kap. 2 og 4 med tilpasninger gitt i § 7-6.

(3) Oppbygd bil hvor skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, godkjennes etter bestemmelsene i dette kapittel.

(4) Ved ombygging gjelder dessuten at det ikke må foretas ombygginger som gjør at bil og tilhenger blir mindre trafikksikker, mindre miljøvennlig eller mer brannfarlig enn før ombyggingen, dersom ikke annet følger av bestemmelsene i første ledd.

(5) Dersom det foretas endringer på et kjøretøy som er godkjent som en prototype, skal Vegdirektoratet informeres. Dersom Vegdirektoratet finner det nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon for endringene. Dersom det foretas endringer som medfører at kravene i forordning (EU) nr. 1230/2012, masser og dimensjoner, ikke lenger er tilfredsstilt, skal kjøretøyet fremstilles for ny godkjenning.

(1) For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøyet – ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. – avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.

(2) Dokumentasjonen kan være utstedt av teknisk prøveinstans, kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.

(3) Slik dokumentasjon kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av godkjenningsmyndigheten.

Følgende definisjoner gjelder:

1. Understell: Den komplette enhet bestående av ramme eller underdel (bunn) i selvbærende karosseri, for- og bakstillinger, hjul, styreinnretning, motor og drivverk.
2. Karosseri: Den enhet som sammen med understellet utgjør det komplette kjøretøy.
3. Ramme: Den bærende enhet som karosseriet samt for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk er montert til.
4. Selvbærende karosseri: Karosseri hvor bunn og overdel er bygd i ett, som er spesielt forsterket og som for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk kan monteres direkte til – eventuelt via korte rammeseksjoner – uten at særskilt ramme under hele kjøretøyet er nødvendig.
5. Reparasjon: Utbedringer av slitasjemangler, karosseri- og rustskader mv., herunder utskifting av deler og komponenter, som kan anses som vanlig vedlikehold og som ikke er å anse som ombygging eller oppbygging.
6. Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende mv. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.
7. Oppbygging: Produksjon/sammensetning av kjøretøy av nye og/eller brukte deler, av to eller flere kjøretøy, eller av deler og kjøretøy som nevnt i kombinasjon, til et nytt kjøretøy som tidligere ikke har vært godkjent i riket.
8. Oppbygging etter skade: oppbygging hvor skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy.
9. Godkjenningspliktig endring: endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet, eller der det følger av de enkelte bestemmelser i denne forskrift. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.

(1) For bil og tilhenger til bil som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, skal det dokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder. Med «omfattende skade» menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.

(2) Bil og tilhenger til bil anses som reparert bl.a. når:

1. karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut med karosseri av samme type og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
2. ramme skiftes ut med ramme av samme type uten at det foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
3. en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.

(1) Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.

(2) Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i første ledd, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.

(3) Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende.

(4) Kjøretøy skal framstilles for godkjenningsmyndigheten til ny godkjenning dersom det foretas ombygging eller endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet. Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.

(5) Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:

1. personbil (M1) ominnredes til varebil (N1), og omvendt.
2. karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) skiftes ut med karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter for øvrig. Det forutsettes at karosseriet det skiftes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.
3. det monteres ekstra aksel, og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
4. det på elektrisk drevet motorvogn foretas endring av batterikjemi eller bytting til batteri med lavere eller høyere spenning enn originalt.

(6) Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet registreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.

(1) Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for godkjenningsmyndigheten for godkjenning.

(2) Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:

1. karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.
2. karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.
3. selvbærende karosseri er skiftet.
4. ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.

(3) Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy som registreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen. Dog kan oppbygd kjøretøy fritas for vesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent, uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.

(4) Dersom Skatteetaten har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i tredje ledd.

(1) Dersom kjøretøyets understellsnummer er skadet (helt eller delvis) eller vil bli skadet ved reparasjon eller ombygging av kjøretøyet, skal Statens vegvesen underrettes om dette. For kjøretøyverksteder gjelder særskilt rapporteringsplikt, jf. forskrift om arbeid på kjøretøy § 14 annet ledd.

(2) Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, skal kjøretøyet forevises godkjenningsmyndigheten før slikt arbeid blir satt i gang. Det samme gjelder dersom det viser seg at understellsnummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt. Etter at arbeidet er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles kjøretøyet på ny for godkjenningsmyndigheten.

(3) Godkjent kjøretøyverksted kan i særlige tilfeller og før reparasjonen påbegynnes gjøre skriftlig avtale med godkjenningsmyndigheten om å fravike kravet om forhåndskontroll etter annet ledd. For å kunne inngå slik avtale må kjøretøyet kunne identifiseres overfor godkjenningsmyndigheten ved hjelp av oversendt dokumentasjon.

(4) Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer preges på nytt i rammen/karosseriet, jf. § 2-7. Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på samme måte. Har den/det innsatte rammen/karosseriet et annet understellsnummer innpreget fra før skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.

(5) Oppbygd kjøretøy skal utstyres med nytt understellsnummer. Understellsnummeret tildeles av godkjenningsmyndigheten. Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig når nytt understellsnummer blir tildelt

(1) I tillegg til øvrige krav til dokumentasjon gjelder følgende:

(2) Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøretøy, skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.

(3) Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy er oppfylt. Videre skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt teknisk kontrollorgan innen EØS med kompetanse på område.

(4) Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses laboratorium som har sertifisering etter FN-regulativ nr. 100.

(1) Kravnivå: FN-regulativ 115.

(2) Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av nr. 1.4 i regulativ 115.

(3) Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos Statens vegvesen etter montering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg.

(4) Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i FN-regulativ 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Alternativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium på at kravene er tilfredsstilt.

(5) Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denne er utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilket personell som har utført installasjonen.

(6) Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet. I merknadsfelt gjøres følgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato.

(1) Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, skal alle sitteinnretninger i bilen være utstyrt med bilbelter. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser.

(2) Beltetype, bilbelte og festepunkter skal være i henhold til kravene som var gjeldende på tidspunktet for bilens førstegangsregistrering. Originalt utstyr anses å oppfylle kravene i første punktum. På plasser hvor bilen ikke har originale festepunkter, benyttes kravene i § 7-11. Oppfyllelse av kravnivå dokumenteres som angitt i § 7-2.

(3) Beltetype, bilbelte og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger.

(1) Bilbelter i alle typer kjøretøy montert på plasser som ikke har originale festepunkter, skal være av type som minst tilfredsstiller kravene i FN-regulativ nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF.

(2) Festepunktene skal minst tilfredsstille kravene i FN-regulativ nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF. Alternativt kan festepunktene godkjennes hvis de kan tåle en fremoverrettet prøvekraft slik:

1. Trepunktsbelte:
1. 5 kN på øvre festepunkt,
2. 10 kN på fellesfeste og
3. 5 kN på nedre festepunkt.
2. Hoftebelte:
1. 10 kN for hvert festepunkt.

Festepunktenes plassering vurderes ved godkjenning.

(1) Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert på Forsvaret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.

(2) Setetype, sete og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger. (Jf. § 11-1 og § 11-2.)

Ved ombygging av bil som er 30 år eller eldre fritas denne fra krav om å gjennomføre kjøresyklus for avgasstesting. Ved ombygging skal de brukskrav til utslipp som gjaldt på tidspunkt for første gangs registrering i Norge tilfredsstilles. Bil skal være utstyrt med utslippsreduserende komponenter i samsvar med de krav som bilen er godkjent etter ved første gangs registrering i Norge.

(1) Dekk som ifølge forskrift om bruk av kjøretøy § 1-4 tillates brukt med pigger, kan bare ha pigger som fastsatt i bestemmelsene i § 13-1 og § 13-2.

(2) Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under forutsetninger som angitt i § 13-3. Endringer innenfor rammene i § 13-3 første ledd kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning.

(1) De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge. Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning. Bestemmelsene kan også benyttes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.

(2) Fjernlys: Ekstra fjernlys kan monteres i henhold til kravene i § 14-1.

(3) Kjørelys: Lyktene kan være i henhold til kravene i § 14-2.

(4) Toppmarkeringslys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14-4.

(5) Sidemarkeringslys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14-5.

(6) Markeringslys bak (baklys): Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-6.

(7) Bakre tåkelys: Montering av tåkelys bak er valgfritt.

(8) Retningslys bak: Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-7.

(9) Stopplys: Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14-8.

(1) De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge. Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning. Bestemmelsene kan også benyttes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.

(2) Gult varsellys: Kjøretøy som under arbeid på veg nyttes i strid med bestemmelsene i trafikkreglene (jf. vegtrafikkloven § 11), eller som nyttes på en slik måte at den kan være til særlig fare for annen trafikk, skal ha gult varsellys i henhold til kravene i § 14-9. Motorvogn som nyttes for å ledsage og varsle spesielle transporter som kan være til særlig fare for annen trafikk, skal også ha minst en slik lykt.

(3) I forbindelse med oppdrag på eller langs vei som kan dokumenteres, samt skiltmyndighetenes arbeid, kan refleksutstyr benyttes på kjøretøy som angitt i § 14-11.

(4) Arbeidslys: Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys i henhold til kravene i § 14-3.

(5) Bil kan ha svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l. Lyset fra reklameskilt e.l., eller de deler av reklameskilt e.l. som blir belyst, må ikke være til sjenanse for den øvrige trafikk, ei heller være slik at de kan forveksles med trafikklyssignal

(6) Instrumentlys: Bil kan ha lykt(er) innvendig som gir lys for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom. Lyset må ikke virke sjenerende for føreren eller for andre trafikanter.

(7) Drosje: Taklykt for drosje skal oppfylle de krav som følger av § 14-10.

(8) Begravelsesbil: Lysende symbol skal monteres og brukes i henhold til forskrift om engangsavgift på motorvogner § 4-2.

(9) Lys, reflekser og merking av utstikkende gods m.m. skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 3-4.

(10) Lys for varsling av kjøretøy som benyttes i forbindelse med bred transport, kolonnekjøring og bergingsoppdrag skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 5-11, § 5-12 og § 5-13.

For nasjonal småseriegodkjenning av tilhenger i gruppe O1 og O2 gjelder kravene i vedlegg 2 til denne forskrift.

Det er ingen begrensning til maksimal tillatt høyde for kjøretøy i gruppe M2, M3, N1, O1 og O2.

(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.

(2) Godkjenningsmyndigheten fastsetter største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennes med, i forhold til fabrikantens garanti og følgende krav til massedistribusjon for ferdigbygde kjøretøy:

1. Forordning (EU) nr. 1230/2012, Vedlegg I del C respektive D, nr. 2: Definisjonene i 2.1. benyttes, vilkårene i 2.2 (2.2.1 og 2.2.2.) skal være oppfylt.
2. Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassert svingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er gitt av største tekniske masse oppgitt av fabrikant, når angrepspunktet har slik plassering at de største masser ikke kan utnyttes.
3. Største totalvekt, aksellast og boggilast for kjøretøy beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/boggilast bak eller foran.

(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.

(2) Mobilkran/betongpumpebil/liftbil kan godkjennes som med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del C nr. 1.

(3) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.

(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.

(2) Tilhengere spesielt innrettet for transport av udelbart gods kan godkjennes med større dimensjoner enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.

(3) Tilhenger som skal inngå i andre vogntog enn tømmervogntog med lengde 24,00 m, kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a. Tilhengeren må være konstruert slik at vogntoget fra plassering på linje skal kunne kjøres 360° mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter.

(4) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.

(1) § 10-1 gjelder tilsvarende.

(2) Tilhenger for transport av tømmer kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a. Kravet i forordning (EU) nr. 1230/2012 Vedlegg I del D nr. 3 skal være tilfredsstilt med indre sirkels radius på 2,00 m.

(3) § 10-2 annet ledd gjelder tilsvarende.

(4) § 10-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

(1) I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter forordning (EU) nr. 347/2012 artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til AEBS ettersom det er forutsatt at bruksområdet medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:

1. Skogs- og anleggskjøretøy,
2. Kjøretøy som utfører spesielle funksjoner, blant annet betongbil, bergingsbil, brannbil, tømmerbil, lastebil med tipp, kjøretøy for rengjøring, gatefeiing og transport av avfall.

(2) Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av AEBS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.

(1) I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter forordning (EU) nr. 351/2012 artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til LDWS ettersom det er forutsatt at bruksområdet medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:

1. Skogs- og anleggskjøretøy,
2. Kjøretøy som utfører spesielle funksjoner. Som slike kjøretøy anses blant annet betongbil, bergingsbil, brannbil, tømmerbil, lastebil med tipp, kjøretøy for rengjøring, gatefeiing og transport av avfall, eller liknende.

(2) Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av LDWS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.

For enkeltgodkjenning av bil kan det godkjennes andre tekniske løsninger for akselløft enn det som fremgår av forordning (EU) nr. 1230/2012 vedlegg IV nr. 3, forutsatt at de verdier som fabrikanten har fastsatt for kjøring med hevet aksel ikke overskrides.

(1) Trekkende kjøretøy i gruppe N2, N3, O3 eller O4 som har kobling for å trekke tilhenger i gruppe O3 og O4, kan godkjennes med koblingsanordninger med karakteristiske verdier lavere enn de D-, Dc-, S, V- eller U-verdier som kreves i henhold til FN-regulativ nr. 55, når det tas hensyn til tekniske vekter for trekkende kjøretøy.

(2) De laveste karakteristiske verdiene for kjøretøyet og koblingsanordningen skal registreres i kjøretøyregisteret.

(1) Følgende tekniske krav gjelder:

1. bilen skal være merket med preget understellsnummer i bærende konstruksjonsdel,
2. godkjent bilbelte skal være montert på sitteplasser hvor dette kreves etter norsk forskrift i forhold til dato for førstegangsregistrering,
3. sidevendt sitteinnretning godkjennes ikke på biler registrert første gang 20. oktober 2007 eller senere.

(2) For bil som skal godkjennes for trekking av tilhenger gjelder følgende:

1. største tilhengervekt med driftsbrems settes til det laveste av alternativene 1–3, men uansett slik at den ikke overstiger 3500 kg:
1. fabrikantens garanti,
2. bilens totalvekt (for terrengbil 1,5 ganger bilens totalvekt),
3. tilhengerfestets vektgaranti,
2. største tilhengervekt uten driftsbrems settes til det laveste av alternativene 1 og 2, men uansett slik at den ikke overstiger 750 kg:
1. fabrikantens garanti,
2. halvparten av bilens egenvekt,
3. dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres følgende merknad i vognkortet:

«Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhengerkobling. Det er førerens ansvar å påse at tilhengerens koblingsanordning passer sammen med bilens koblingsdel.»