§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre at overførbare spongiforme encefalopatier spres gjennom fôr eller næringsmidler.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for produksjon, frambud og import mv. av råvarer, halvfabrikata og produkter framstilt av eller med innhold av materiale som stammer fra storfe, sau eller geit.

Forskriften gjelder ikke for følgende produkter, herunder deres råvarer og halvfabrikata, forutsatt at produktene til enhver tid holdes atskilt fra råvarer, halvfabrikata og produkter som er omfattet av forskriften:

§ 3.Definisjoner

I denne forskriften forstås ved spesifisert risikomateriale (SRM):

§ 4.Håndtering av SRM

Det er forbudt å håndtere SRM slik at dette kommer inn i næringsmidler, fôr, gjødsel eller jordforbedringsmidler.

Unntatt er produkter importert fra tredjeland angitt i vedlegg I, jf. § 10 fjerde ledd.

§ 5.Forbud mot produksjon og frambud av SRM og produkter mv. med innhold av SRM

Det er forbudt å produsere og framby SRM samt råvarer, halvfabrikata og produkter av næringsmidler, fôr, gjødsel og jordforbedringsmidler framstilt av eller med innhold av SRM, med mindre dette fjernes eller destrueres i etterfølgende ledd i samsvar med bestemmelsene i kapittel III.

Unntatt er produkter importert fra tredjeland angitt i vedlegg I, jf. § 10 fjerde ledd.

§ 6.Forbud mot framstilling av mekanisk utbeinet kjøtt

Det er forbudt å framstille mekanisk utbeinet kjøtt av bein fra storfe, sau og geit.

§ 7.Forbud mot beskadigelse av vev i sentralnervesystemet

Det er forbudt, etter bedøving av storfe, sau og geit, å beskadige vev i sentralnervesystemet ved hjelp av gjenstand som føres inn i hodeskallen.

§ 8.Fjerning og merking av SRM

SRM skal fjernes i slakteri eller nedskjæringsvirksomhet omfattet av forskrift av 18. februar 1994 nr. 137 om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt, eller anlegg som behandler animalsk høyrisikoavfall.

SRM skal umiddelbart etter fjerning farges slik at det skiller seg fra annet materiale.

Unntatt fra bestemmelsen i første ledd er SRM fra selvdøde dyr og dyr som ikke er slaktet for humant konsum forutsatt at de deler av kadaveret som inneholder SRM, eventuelt hele kadaveret, håndteres i samsvar med § 9.

Dersom destruksjon av SRM eller kadaver med innhold av SRM skjer etter bestemmelsene i § 9 første ledd punkt 2 eller 3, skal farge og/eller annen markør være påvisbar etter forbehandling.

§ 9.Destruksjon av SRM

SRM skal destrueres fullstendig på en av følgende måter:

Hele kadaver kan graves ned uten forbehandling dersom Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren har gitt særskilt tillatelse til dette i det enkelte tilfelle i medhold av forskrift av 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall.

§ 10.Import

Det er forbudt å importere SRM. I tillegg er det forbudt å importere:

Unntatt fra forbudet i første ledd er hele, halve og kvarte slakteskrotter som ved import kan inneholde ryggsøylen inkludert dorsalrotgangliene, når dette senere fjernes i samsvar med bestemmelsene i § 8.

Ved import fra tredjeland av ferskt kjøtt, kvernet og tilberedt kjøtt, kjøttprodukter og enkelte andre produkter av animalsk opprinnelse, utsmeltet fett, gelatin, fôr til selskapsdyr, foredlete animalske proteiner, bein og beinprodukter, fôrråvarer og storfetarmer skal det medfølgende helsesertifikatet være fulgt av en erklæring undertegnet av produksjonslandets kompetente myndighet med følgende ordlyd:

«Produktet av animalsk opprinnelse inneholder ikke, og er ikke framstilt av spesifisert risikomateriale slik det er definert i vedlegg XI seksjon A til forordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for forebygging, kontroll og utryddelse av visse overførbare spongiforme encefalopatier, framstilt etter 31. mars 2001, eller mekanisk utbeinet kjøtt framstilt av bein fra storfe, sau eller geit, framstilt etter 31. mars 2001. Etter 31. mars 2001 er dyrene ikke blitt slaktet etter bedøving ved innsprøyting av gass i hodeskallen eller avlivet etter samme metode, og de er ikke slaktet etter beskadigelse av vev i sentralnervesystemet ved hjelp av en avlang stavformet gjenstand som føres inn i hodeskallen. Hele, halve og kvarte slakteskrotter kan ved import inneholde ryggsøyle.»

Bestemmelsene i første og tredje ledd gjelder ikke ved import fra tredjeland angitt i vedlegg I.

Produkter som importeres fra tredjeland, skal gjennomgå veterinær grensekontroll.

§ 11.Tilsyn og vedtak i slakterier, nedskjæringsvirksomheter mv. og i anlegg som behandler animalsk høyrisikoavfall

Statens næringsmiddeltilsyn fører tilsyn i medhold av kjøttproduksjonsloven med at bestemmelsene overholdes og fatter nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i slakterier og nedskjæringsvirksomheter mv. Denne tilsyns- og vedtaksmyndigheten kan delegeres til det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet som skal ha ansatt tilsynsveterinær for å utføre disse oppgavene.

Statens næringsmiddeltilsyn er klageinstans for vedtak fattet av det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet etter delegert myndighet.

Landbruksdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Statens næringsmiddeltilsyn.

Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren fører tilsyn i medhold av husdyrloven med at bestemmelsene overholdes og fatter nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i anlegg som behandler animalsk høyrisikoavfall.

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren er klageinstans for vedtak fattet av Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren.

Landbruksdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Statens dyrehelsetilsyn – Sentralforvaltningen.

§ 12.Tilsyn og vedtak i andre virksomheter

Statens næringsmiddeltilsyn fører tilsyn i medhold av næringsmiddelloven med at bestemmelsene overholdes og fatter nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i næringsmiddelvirksomheter som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter og ved import av næringsmidler. Tilsyns- og vedtaksmyndighet som er tillagt Statens næringsmiddeltilsyn, kan delegeres til det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet.

Det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet fører tilsyn i medhold av næringsmiddelloven og fatter nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i øvrige næringsmiddelvirksomheter.

Statens næringsmiddeltilsyn er klageinstans for vedtak fattet av det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet etter delegert myndighet.

Kommunestyret eller særskilt klagenemnd er klageinstans for øvrige vedtak fattet av det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet.

Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunestyret eller særskilt klagenemnd.

Sosial- og helsedepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Statens næringsmiddeltilsyn.

Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren fører tilsyn i medhold av husdyrloven med andre virksomheter enn næringsmiddelvirksomheter som er omfattet av denne forskriften og fatter nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene.

Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinæren er klageinstans for vedtak fattet av Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren.

Landbruksdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Statens dyrehelsetilsyn – Sentralforvaltningen.

§ 13.Dispensasjon

Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn – Sentralforvaltningen kan, innenfor det området hvor det respektive organ er gitt tilsyns- og vedtaksmyndighet, i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for slik dispensasjon. Dette forutsetter at slik dispensasjon ikke er i strid med forpliktelser som følger av internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til.

§ 14.Straff og tvangsmulkt

Bestemmelsene om straff og tvangsmulkt i lov av 10. januar 1997 nr. 9 om kjøttproduksjon og i lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. samt bestemmelsene om straff i lov av 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer kommer til anvendelse ved overtredelse av denne forskrift.

§ 15.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2001.

Denne forskrifts § 10 trer i kraft 1. april 2001.