§ 1-1.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier jf. avfallsforskriften § 3-3 bokstav b.

Bestemmelsene i dette kapitelet omfatter ikke EE-avfall i form av kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i;

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i følgende registre:

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke militært utstyr som det er nødvendig å unnta av hensyn til rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militære formål.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, forutsatt at det ikke har en egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke utstyr som blir sendt ut i rommet.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

§ 1-1a.Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall

1. Varme- og kuldeutstyr

Som varme- og kuldeutstyr regnes for eksempel kjøleskap, frysere, utstyr til automatisert levering av kalde produkter, klimaanlegg, avfuktningsapparater, varmepumper, varmtvannsberedere, radiatorer som inneholder olje, annet varme- og kuldeutstyr som bruker andre væsker enn vann for varme- og kuldeutveksling og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

2. Skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm​²

Som skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm​² regnes for eksempel skjermer, tv-apparater, elektriske og elektroniske fotorammer, monitorer, bærbare datamaskiner, elektriske og elektroniske lesebrett og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

3. Lyskilder

Som lyskilder regnes for eksempel glødelamper, kompakte lysstoffrør (sparepærer), lysstoffrør, høytrykkslamper, metallhalogenlamper, lavtrykkutsladningslamper, LED og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

4. Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm

Som andre store produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er over 50 cm: vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, elektriske kokeapparater, elektriske komfyrer, lysarmatur, lyd- og bildeutstyr, musikkutstyr, veve- og strikkemaskiner, store datamaskiner og printere, kopiutstyr, elektrisk og elektronisk verktøy, leker, fritids- og sportsutstyr, salgsautomater, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av elektrisk strøm, apparater til automatisert levering av produkter og penger, solcellepanel, andre husholdningsapparater, annet it- og telekommunikasjonsutstyr, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper:

5. Andre små produkter hvor lengste ytre mål er under 50 cm

Som andre små produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: lysarmatur, støvsugere, tepperensere, symaskiner, mikrobølgeovner, ventilasjonsutstyr, strykejern, brødristere, klokker, barbermaskiner, vekter, kalkulatorer, radioapparater, videokamera, hi-fi-utstyr, musikkinstrumenter, lyd- og bildeutstyr, leker, fritids- og sportsutstyr, røykvarslere, termostater, elektrisk og elektronisk verktøy, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av strøm, automatiske dispensere, apparater til automatisert levering av produkter, produkter med innebygd solcellepanel, andre husholdningsapparater, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper:

6. Mindre it- og telekommunikasjonsutstyr hvor lengste ytre mål er under 50 cm

Som mindre it- og telekommunikasjonsutstyr regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: mobiltelefoner, GPS-er, lommekalkulatorer, routere, datamaskiner, printere, telefoner og andre produkter og utstyr av lignende art.

7. Stort industrielt utstyr

Som stort industrielt utstyr regnes for eksempel store stasjonære industrielle verktøy som vinsjer, store fastmonterte installasjoner som heiser og rulletrapper, industrielle maskiner som ikke er veikjørende, transformatorer, store elektromotorer og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene.

8. Store industrielle kabler

Som store kabler regnes for eksempel store isolerte elektriske ledere eller store kabler av lignende art.

§ 1-2.Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Bestemmelsene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og minimere avfallsmengder.

§ 1-3.Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

§ 1-3a.Forbud mot henting av EE-avfall uten avtale med mottaket

Ingen må hente EE-avfall fra et mottak uten skriftlig avtale med den ansvarlige for mottaket. Dette gjelder ikke aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap.

Avtale om henting kan kun inngås med aktør med tillatelse etter forurensningsloven eller aktør som driver med forberedelse til ombruk av EE-avfall. En aktør som driver med forberedelse til ombruk skal kunne dokumentere at alt avfall som gjenstår etter forberedelse til ombruk, bringes til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, jf. forurensningsloven § 32.

Den som henter EE-avfall skal kunne dokumentere avtale med mottaket.

§ 1-4.Plikt til å ta imot EE-avfall

Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.

Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Med tilsvarende produkter menes produkter som tilhører samme produktspekter og har samme funksjon som de som selges på innleveringstidspunktet. Mottaksplikten gjelder uavhengig av salgsvolum eller salgsperiode, og i ett år etter at siste tilsvarende EE-produkt er solgt.

For forhandlere med et salgsareal på over 400 m​² for EE-produkter, omfatter mottaksplikten også alle typer småelektronikk hvor lengste ytre mål er under 25 cm, uavhengig av om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene.

Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge, herunder ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av større enheter EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter. Forhandler skal tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk utenfor butikklokale.

§ 1-4a.Plikt ved salg av EE-produkter til et annet EØS-land

Forhandler som selger EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre, skal utpeke en representant i det aktuelle EØS-landet gjennom skriftlig erklæring.

§ 1-5.Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med forhandleren og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.

Forhandler skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med forhandler, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos forhandler så lenge den er gjeldende.

Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kravene i denne paragrafen gjelder også når forhandler sørger for henting av EE-avfall utenom butikklokalet.

§ 1-6.Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

§ 1-7.Plikt til å ta imot EE-avfall

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.

§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med kommunen og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.

Kommunen skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med kommunen, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos kommunen så lenge den er gjeldende.

På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kravene i denne paragrafen gjelder også når kommunen sørger for henting av EE-avfall.

§ 1-9.Plikt til å informere

Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall.

§ 1-10.Krav om medlemskap i returselskap

Produsentene skal finansiere innsamling, sortering og behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet jf. § 1-13. Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et godkjent returselskap eller at produsenten selv driver et godkjent returselskap. Medlemskapet skal dekke de EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge.

Plikten til å være medlem i godkjent returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkter. Dersom komponenter inngår i produksjon av nye EE-produkter, er det kun nødvendig med medlemskap for det nye EE-produktet.

§ 1-11.Krav til representant for utenlandsk produsent

Dersom en utenlandsk produsent har utpekt en representant i Norge vil kravene i § 1-10 og produktforskriften § 2a-9 gjelde tilsvarende for representanten.

Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere den utenlandske produsenten. Representanten skal også sørge for at alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge blir informert om at det er representantens ansvar å sørge for at pliktene etter dette kapitlet del IV blir overholdt for de aktuelle produktene. Representanten skal sende kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap.

Representanten skal rapportere til sitt returselskap hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til. Representant skal også rapportere hvilke importerte mengder og typer EE-produkter denne plikten omfatter, fordelt på hver produsent, for siste halvår.

Oppfyller representanten kravene i første, andre og tredje ledd, blir alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge fritatt fra sine plikter etter dette kapittel del IV for disse produktene.

§ 1-11a.Krav til representant for utenlandsk forhandler

De plikter som påligger en produsent etter § 1-10 og etter produktforskriften § 2a-9 gjelder tilsvarende for en representant for en utenlandsk forhandler.

Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere forhandleren. Representanten skal sende en kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap. Representanten skal rapportere til sitt returselskap mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår og som er omfattet av representantens forpliktelser.

§ 1-11b.Plikt for produsenter og representanter til å rapportere til returselskap

Produsenter og representanter skal rapportere til returselskapet foretaksnummer, kontaktinformasjon, merkevarenavn på EE-produktene, innenlandsk produksjon og avgi en erklæring om at informasjonen er korrekt.

Dersom produsenter eller representanter blir kjent med at informasjon i registeret Produsentansvar om import-, eksport- og produksjonsdata for siste halvår, kontaktinformasjon, foretaksnummer eller salgsmetode ikke er korrekt, skal produsent eller representant avgi dokumentert korrekt data til returselskapet, som skal rapportere dette videre til registeret Produsentansvar etter § 1-19.

§ 1-12.Plikt til å informere

Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

§ 1-13.Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap

Returselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.

Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.

For å bli godkjent må returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner.

Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet.

§ 1-13a.Gebyr for arbeid med godkjenning

Returselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

§ 1-13b.Årsgebyr for returselskap

Godkjente returselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente returselskap.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For returselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

§ 1-13c.Kollektivt finansierte returselskapers plikt til likebehandling

Returselskapet skal sørge for at alle produsenter har adgang til å bli medlem i returselskapet.

§ 1-14.Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall

Kollektivt finansierte returselskaper skal:

Kravet i første ledd bokstav a kan delvis oppfylles ved at returselskapet inngår en avtale om å koordinere innsamlingen med andre returselskap innenfor de rammer som gis av konkurranseloven. Et slikt samarbeid kan inngås i de områder av landet der innsamlingen ellers vil føre til lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, for eksempel på grunn av lav befolkningstetthet og lang transportvei til behandlingsanlegg. En avtale om koordinering av innsamling skal være åpen for alle returselskap og returselskapene må bruke en nøytral tredjepart slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter andre returselskap. Miljødirektoratet kan pålegge returselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

Miljødirektoratet kan pålegge et returselskap å hente EE-avfall hos en bestemt forhandler eller kommune dersom:

§ 1-14a.Krav om revisorgodkjenning og revisorkontroll

Returselskapet skal innen 15. februar hvert år ha utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengder EE-avfall, og innen 15. februar hvert andre år ha utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall til produktgrupper med undergrupper. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor og sikre at revisjonene blir utført i henhold til kravene i vedlegg 3.

§ 1-15.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall

Individuelt finansierte returselskaper har ansvar for EE-produkter som hvert av medlemmene har produsert i Norge eller importert etter at vedkommende produsent ble medlem i returselskapet. Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir til avfall eller de blir eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet.

Returselskapet må etablere og drive innsamlingsordninger som gjør det overveiende sannsynlig at de EE-produktene selskapet har ansvar for, returneres til returselskapet ved kassering.

Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer EE-avfall av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter annet ledd på slik utsortering og/eller overlevering.

§ 1-16.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette en finansiell garanti

Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet blir til avfall. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet.

På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som avfall, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18.

Dersom det individuelt finansierte returselskapet ikke lenger eksisterer på tidspunktet for tilbakebetaling, skal garantibeløpet tilfalle de godkjente kollektivt finansierte returselskap som på dette tidspunktet omfatter tilsvarende produkter. Beløpet fordeles etter den markedsandel hvert av de kollektivt finansierte returselskapene representerer.

§ 1-17.Individuelt finansierte returselskapers plikt til å delta i finansiering av kollektive returselskaper

Individuelt finansierte returselskaper skal delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskaper for å dekke kostnader knyttet til avfall fra EE-produkter som er produsert i Norge eller importert før hvert av medlemmene sluttet seg til selskapet, samt kostnader for alt EE-avfall som det ikke er mulig å knytte til en eksisterende produsent.

Returselskapet skal beregne den kollektive forpliktelsen ut fra antatt gjennomsnittlig levetid for hvert av de aktuelle produktene.

§ 1-18.Plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall

Returselskap skal sørge for:

Kravene i denne bestemmelsen gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land.

Oppfyllelse av krav i denne bestemmelsen skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere.

§ 1-18a.Krav til gjenvinningsandeler

Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene:

Gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

§ 1-18b.Avfallsregnskap

Returselskapet skal føre årlig regnskap over innsamlet og behandlet mengde EE-avfall. Regnskapet skal vise:

Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c, må mengder inn og ut av alle behandlingsanlegg kunne dokumenteres.

Innsamlet og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Regnskapet skal oppbevares i 5 år.

§ 1-19.Plikt til å rapportere

Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon, foretaksnummer samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene, inn- eller utmeldingen omfatter. Adresse til nettside skal oppgis dersom dette finnes.

Returselskap skal halvårlig, innen 15. februar og 15. august, rapportere elektronisk til registeret Produsentansvar. Rapporten skal omfatte:

Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til EE-registeret. Returselskapet skal erklære at informasjonen er korrekt.

Returselskap skal årlig, innen 15. februar, rapportere følgende elektronisk til registeret Produsentansvar:

Returselskap skal årlig innen 15. februar rapportere følgende til Miljødirektoratet: totalt innsamlet mengde EE-avfall for foregående år og en revisorerklæring om dette i henhold til § 1-14a.

Returselskap skal innen 15. februar hvert andre år rapportere til Miljødirektoratet resultatene fra revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper med undergrupper, jf. § 1-14a.

Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i § 1-14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper med undergrupper samarbeidet omfatter.

§ 1-20.Plikt til å informere

Returselskap skal informere husholdninger og virksomheter om at

Returselskap skal gjennomføre jevnlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

§ 1-21.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente returselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke datasystemets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente returselskap etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

§ 1-22.Plikt til forsvarlig behandling mv.

EE-avfall skal behandles forsvarlig og ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram.

EE-avfallet skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget.

Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen.

Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess:

Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i fjerde ledd. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal fjernes fra EE-avfallet og håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16.

Materialer, komponenter og blandinger som fjernes i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, skal inngå i en identifiserbar materialstrøm eller i en identifiserbar del av en materialstrøm. Et materiale, blanding eller komponent er identifiserbar hvis det kan overvåkes for å vise miljømessig forsvarlig behandling.

Personell som behandler EE-avfall skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert.

Behandlere som eksporterer EE-avfall skal sørge for at behandlingskravene i denne paragrafen oppfylles ved behandling utenfor Norge, og at dette kan dokumenteres.

Behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i tredje og fjerde ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18a for det EE-avfallet de er første mottaker av.

§ 1-23.Plikt til å holde regnskap og rapportere for

Behandlere som har tillatelse etter forurensingsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i § 1-22 tredje til femte ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal føre årlig regnskap. Regnskapet skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet.

Regnskapet skal vise:

Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere nedstrøms, frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c må mengder inn og ut av behandlingsanlegg nedstrøms kunne dokumenteres.

Mottatt og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Regnskapet skal oppbevares i 5 år.

Behandlere, som beskrevet i første ledd, skal rapportere årlig. Rapporteringen skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Rapportering skal ikke omfatte importert EE-avfall. Rapporten skal inneholde:

§ 1-24.Krav til testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader

Ved grensekryssende forsendelser, inn og ut av Norge, av brukte EE-produkter skal hvert enkelt produkt testes før forsendelsen gjennomføres. Testen skal inkludere en funksjonstest og en vurdering av farlige stoffer i produktene jf. produktforskriften og REACH-forskriften. Hvilken funksjonstest som skal gjennomføres avhenger av EE-produktets opprinnelige formål, og må minimum inkludere testing av nøkkelfunksjoner.

Ved testing skal følgende dokumenteres for hvert enkelt produkt, og samles i en protokoll:

Følgende dokumentasjon skal følge forsendelsen:

Kravene i første og andre ledd til testing, og tredje ledd bokstav a, b og c til dokumentasjon mv. gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at forsendelsen går mellom to virksomheter i henhold til en avtale, og de

Det skal brukes egnet beskyttelse av produktet mot skader ved transport, lossing og lasting, herunder tilstrekkelig emballering og hensiktsmessig stabling av EE-produktene i forsendelsen.

Dersom kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og det er mistanke om en ulovlig forsendelse av avfall, skal forsendelsen anses som en forsendelse av avfall, og reglene i kapittel 13, herunder forordning (EF) nr. 1013/2006, kommer til anvendelse. Det samme gjelder dersom det er uenighet mellom berørte land om klassifisering av innholdet i forsendelsen som avfall eller produkt, jf. artikkel 28 i forordning (EF) nr. 1013/2006.

§ 1-25.Registeret Produsentansvar

Miljødirektoratet eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. Registeret Produsentansvar skal;

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til n).

§ 1-25a.Forordning om registrering av produsenter av EE-produkter mv.

EØS-avtalens vedlegg XX nr. 32fab (forordning (EU) 2019/290 om format for registrering og rapportering av produsenter av elektriske og elektroniske produkter til registeret) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 1-26.Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 16 om radioaktivt avfall

Forhandlere og kommuner som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 eller § 16-5.

§ 1-27.Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med at pliktene etter dette kapitlet for forhandlere, kommuner og behandlere som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

§ 1-28.Overtredelsesgebyr

Fra 1. januar 2025 kan Statsforvalteren ved overtredelse av § 1-5 og § 1-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. Frem til 1. januar 2025 kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.

§ 3-1.Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer batterier forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, behandling og høy grad av gjenvinning.

§ 3-2.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling, mottak, behandling og gjenvinning av kasserte batterier.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.

§ 3-3.Definisjoner

I dette kapitlet menes med

§ 3-4.Plikt til å ta imot kasserte batterier

Forhandlere skal ta kasserte løse batterier vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på annet sted i umiddelbar nærhet av dette. Plikten er begrenset til de kategorier batterier forhandleren omsetter, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Mottaksplikten gjelder uten forpliktelse til å kjøpe nytt batteri.

§ 3-5.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring

Forhandler skal sørge for at løse kasserte batterier som er mottatt, sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted uten fare for helse, miljø eller sikkerhet. Oppbevaringen skal ikke gjøre at muligheten for behandling, herunder gjenvinning, av de kasserte batteriene, reduseres.

§ 3-6.Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at løse batterier ikke skal kastes sammen med annet avfall og om den mottaksplikten som forhandleren har. Det skal informeres gjennom oppslag i butikklokaler. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

§ 3-7.Plikt til medlemskap i returselskap

Produsenter av batterier skal oppfylle sitt produsentansvar gjennom medlemskap i et godkjent returselskap for kasserte batterier. Medlemskapet skal dekke den eller de batterikategorier som produsenten importerer til eller produserer i Norge. Dersom virksomheten opphører i Norge, skal produsenten melde seg ut av returselskapet.

Produsenter av batterier som er innebygd i EE-produkter eller kjøretøy og som er medlem i godkjent returselskap etter denne forskrifts kapittel 1 og 4 trenger ikke, for så vidt gjelder disse batteriene, å være medlem i et returselskap med godkjenning etter § 3-8.

§ 3-7a.Plikt til å gi informasjon til returselskap

Ved innmelding i returselskap, skal produsenten gi returselskapet følgende opplysninger:

Dersom opplysningene nevnt i første ledd endres, skal returselskapet informeres om dette senest en måned etter endringen.

§ 3-8.Krav om godkjenning av returselskap for batterier

Den som skal drive returselskap for kasserte batterier må ha en godkjenning av Miljødirektoratet. Det er anledning til å søke om godkjenning for begrensede kategorier batterier. Det skal i søknaden godtgjøres at ordningen tilfredsstiller pliktene i § 3-9 til § 3-14.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i § 3-9 til § 3-14 eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.

§ 3-9.Plikt til likebehandling og finansiering

Alle produsenter av batterier skal ha adgang til å delta i returselskapet på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i returselskapet avhengig av kostnadene ved administrere ordningen, å samle inn, behandle og gjenvinne ulike batterier.

Eventuelle registreringsgebyrer for nyregistrering og endring av opplysninger nevnt i § 3-7a skal være beregnet på grunnlag av kostnadene og forholdsmessige.

§ 3-10.Plikt til etablering av innsamlingssystem og henting

Hvert returselskap skal sørge for at det etableres et tilstrekkelig innsamlingssystem i de geografiske områder av landet hvor medlemmenes produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Systemet kan begrenses til de kategorier batterier medlemmene omsetter.

Returselskap skal sørge for vederlagsfri henting av kasserte batterier fra forhandlere.

§ 3-11.Innsamlingsplikt

Returselskap skal årlig samle inn minst 95 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av blybatterier og industribatterier.

For bærbare batterier skal returselskap samle inn 65 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av løse batterier.

Miljødirektoratet kan ved vedtak endre prosentsatsene i denne bestemmelsen for å sikre en hensiktsmessig innsamling av kasserte batterier.

Innsamlingsgraden skal beregnes ved å dele vekten av alle batterier innenfor samme kategori, samlet inn av returselskapet i gjeldende kalenderår, med vekten av medlemmenes totale tilførsel innen samme kategori i forrige kalenderår. Varetilførsel skal beregnes på bakgrunn av innenlands produksjon og import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Det regnes fratrekk i varetilførsel for batterier som er eksportert før de er solgt til sluttbruker.

§ 3-12.Plikt til behandling og gjenvinning

Returselskap skal sørge for at alle batterier som er innsamlet blir behandlet og gjenvunnet i tråd med kravene i § 3-17.

§ 3-13.Plikt til å rapportere

Returselskapene skal rapportere minst årlig til Miljødirektoratet. Rapporten skal omfatte:

Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.

§ 3-14.Plikt til å informere

Returselskap skal informere publikum om

§ 3-15.Krav til utmontering, behandling og rapportering

Returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy plikter å sørge for utmontering av batterier, jf. denne forskrifts kapittel 1, vedlegg 2 del c, punkt 6.23 d) og kapittel 4, vedlegg 1 nr. 3.

§ 3-12 og § 3-13 gjelder også for returselskap for EE-avfall eller kasserte kjøretøy godkjent etter denne forskrifts kapittel 1 og 4.

§ 3-16.Krav om tillatelse

Den som skal håndtere batterier som er farlig avfall må ha tillatelse, jf. denne forskrifts § 11-6 og § 11-7.

Den som skal drive en opplagsplass eller et anlegg for behandling av kasserte batterier som ikke er farlig avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, dersom anlegget kan medføre forurensning eller virke skjemmende.

§ 3-17.Krav til behandlingsanlegg

Behandling og lagring, herunder midlertidig lagring på behandlingsanlegg skal foregå på steder med ugjennomtrengelige overflater og egnet værbestandig tildekning eller i egnede beholdere.

Forbehandling på gjenvinningsanlegget skal minst omfatte uttak av alle væsker og syrer der det er relevant.

Gjenvinningsgraden skal være

Gjenvinningsgraden skal beregnes i tråd med § 3-18a.

§ 3-18.Plikt til å rapportere

Behandlingsanlegg for batterier skal rapportere årlig til Miljødirektoratet om hvilke mengder som er behandlet og gjenvinningsgraden som er oppnådd. Gjenvinningsgrad skal rapporteres i tråd med § 3-18a. Ved videresending av batterier eller fraksjoner fra batterier til andre behandlingsanlegg, må anleggets navn, lokalisering og hvilken behandlingsmåte som er benyttet, oppgis i rapporten.

Denne rapporteringsplikten gjelder ikke dersom anlegget er tilknyttet et godkjent returselskap som rapporter anleggets fullstendige behandlings- og gjenvinningsaktivitet etter § 3-13.

Miljødirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.

§ 3-18a.Krav til beregning og rapportering av gjenvinningsgrad – gjennomføring av forordning (EU) nr. 493/2012

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzi (forordning (EU) nr. 493/2012) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler om beregning av effektivitet av prosesser for gjenvinning av brukte batterier og akkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 3-19.Tilsyns og vedtaksmyndighet

Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at pliktene for forhandlere i § 3-4 til § 3-6 overholdes og gir tillatelse og fører tilsyn med de anlegg som jf. § 3-16 andre ledd må ha en tillatelse.

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn og fatter vedtak i henhold til øvrige bestemmelser i dette kapitlet.

§ 4-1.Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall.

§ 4-2.Virkeområde

Avsnitt II Retursystem for kasserte kjøretøy, avsnitt IV Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant og avsnitt V Avsluttende bestemmelser gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører, samt for campingbiler og kombinertbiler, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy gjelder for alle kjøretøy.

§ 4-3.Definisjoner

§ 4-4.Produsentansvar

Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy i samsvar med avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy i dette kapitlet. Plikten for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det norske marked samme år.

Produsenter skal innen 1. januar 2006 sørge for at 85%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter skal innen 1. januar 2015 sørge for at totalt 95%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon til publikum og øvrige berørte aktører om retursystem for kasserte kjøretøy.

Plikten etter denne paragrafen skal oppfylles gjennom deltakelse i godkjent retursystem, jf. § 4-5 og § 4-6.

§ 4-5.Godkjenning av retursystem

Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Miljødirektoratet. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i dette kapitlet. Det kan stilles ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles.

Enhver skal vederlagsfritt kunne levere til retursystemet ethvert kassert kjøretøy, jf. § 4-2 første ledd. Retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet.

Alle produsenter skal ha adgang til å delta i retursystemet, og alle deltakerne skal behandles på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i systemet avhengig av kostnadene ved å behandle de ulike kjøretøyene.

Det må kunne dokumenteres at retursystemet har tilstrekkelig finansiell sikkerhet.

Enhver kan etablere og drive retursystem for kasserte kjøretøy.

§ 4-5a.Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

§ 4-5b.Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

§ 4-5c.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

§ 4-6.Dokumentasjon av deltakelse i retursystem

Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. Dokumentasjonen skal på forespørsel fremlegges for Miljødirektoratet.

§ 4-7.Krav til behandlingsanlegg

Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11.

Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til dette kapitlet tilfredsstilles, herunder skal komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19 tredje ledd fjernes senest fra og med 1. juli 2003.

§ 4-8.Vrakpant

Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert (påskiltet) etter 1. januar 1977 eller ble registrert (påskiltet) tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977.

Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent behandlingsanlegg med hel, ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget.

§ 4-9.Utbetalingsmyndighet

Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret.

§ 4-10.Utfylling av vrakmelding

Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet. Opplysning om kjøretøyets siste kjennemerke skal dokumenteres ved forevisning av vognkort, kvittering fra Statens vegvesen for innleverte skilter eller kvittering for betalt forsikring. Kjøretøyets understellsnummer skal dokumenteres med eventuelt vognkort og kontrolleres mot vraket så fremt det er leselig.

Den som leverer kjøretøyet skal legitimere seg ved forevisning av pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Legitimasjonsdokumentets nummer samt person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen.

For kasserte kjøretøy som er levert til vraking i EØS-land utenfor Norge, skal vrakmelding som er utstedt i landet hvor vrakingen fant sted aksepteres.

§ 4-11.Journalføring og innsending av vrakmelding

Vrakmeldingene skal registreres på behandlingsanleggene i journal i stigende løpenummerorden.

Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger.

Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned.

Faller nevnte dato på lørdag eller helgedag, utskytes avsendelsen til nærmeste følgende virkedag som ikke er lørdag.

§ 4-12.Utbetaling av pant

Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget.

Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer.

§ 4-13.Oppbevaring av regnskaper

Behandlingsanleggenes regnskaper med bilag – herunder kopi av vrakmeldinger og tilhørende journal – skal oppbevares som fastsatt i lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. § 11.

§ 4-14.Rapporteringsplikt

Produsenter av kjøretøy skal kunne dokumentere hvordan forpliktelsene etter bestemmelsene i dette kapitlet oppfylles. Slik dokumentasjon skal på anmodning fremlegges for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.

§ 4-15.Utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt

Bestemmelser om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19.

§ 4-16.Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at § 4-4 til § 4-6 følges, og statsforvalteren fører tilsyn med at § 4-7 følges.

Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at § 4-8 til § 4-13 følges.

§ 4-17.Tvangsmulkt

Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf. § 4-16.

For øvrig gjelder reglene om tvangsmulkt i kapittel 17.

§ 4-18.Klage

Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet.

For øvrig gjelder reglene om klage i kapittel 17.

§ 4-19.Overgangsbestemmelser

Frem til 1. januar 2007 gjelder § 4-4 bare for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge etter 1. juli 2002. Fra 1. januar 2007 omfatter § 4-4 alle kjøretøy, uavhengig av tidspunkt for registrering.

§ 7-1.Formål

Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer emballasje forårsaker når den brukes, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje gjennom å redusere mengden emballasje, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at brukt emballasje og emballasjeavfall blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet.

§ 7-2.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer ubrukt emballasje brakt i omsetning i det norske markedet, samt separat innsamling, ombruk, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall.

Dette kapittelet gjelder også for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

§ 7-3.Definisjoner

I dette kapitlet menes med

§ 7-4.Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet.

De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar med

§ 7-5.Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap for emballasje

Produsent skal oppfylle sine plikter etter §§ 7-7 til 7-11 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13. For inneremballasje til drikkevarer, kan produsent oppfylle sine plikter ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent retursystem, jf. avfallsforskriften § 6-4.

Dersom produsentansvarsselskapet eller retursystemet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsent selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsent skal også sørge for at pliktene til rapportering i § 7-16 oppfylles dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet eller retursystemet.

§ 7-5a.Plikt til kostnadsdekning, separat innsamling og medlemskap i produsentansvarsselskap for engangs drikkebegre i plast som ikke er emballasje

Enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje, skal

Pliktene i første ledd skal oppfylles ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13.

Med bringe i omsetning menes i denne paragrafen å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang. Med å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet menes enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis.

§ 7-6.Plikt til avfallsforebygging

Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.

§ 7-7.Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav

Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.

§ 7-8.Plikt til kostnadsdekning for separat innsamling og håndtering av avfall fra emballasje

Produsent skal dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. avfallsforskriften §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal produsent dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet.

Inntekter fra salg av emballasjeavfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene etter første ledd.

§ 7-9.Plikt til separat innsamling, mottak og behandling av emballasjeavfall

Produsent skal sørge for;

Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

§ 7-10.Plikt til materialgjenvinning av emballasjeavfall

Produsent skal sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Andelen emballasjeavfall som materialgjenvinnes skal tilsvare minst følgende andel av den vektmengden emballasje som produsenten har satt på det norske markedet per år:

For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.

Kravene til materialgjenvinning av treemballasje i første ledd kan oppfylles ved reparasjon for ombruk av slik emballasje.

Materialgjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i § 7-11.

§ 7-11.Krav til beregning av materialgjenvinningsandel

Materialgjenvinningsandel beregnes som forholdet mellom materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall og vektmengde emballasje satt på markedet i løpet av ett kalenderår. Materialgjenvinningsandel skal beregnes for hvert emballasjemateriale jf. § 7-10. For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, skal hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse, inngå i beregningen av materialgjenvinningsandel for denne typen emballasjemateriale.

Ved oppfyllelse av kravene til materialgjenvinning for treemballasje ved reparasjon for ombruk jf. § 7-10 tredje ledd, skal hele emballasjeenheten som repareres og ombrukes inngå i beregningen av vektmengde emballasje satt på markedet og materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall.

Ombruksemballasje, unntatt treemballasje, anses satt på det norske markedet samme år som emballasjen første gang gjøres tilgjengelig på markedet sammen med det produkt den skal inneholde, beskytte, håndtere eller presentere.

Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal måles når emballasjeavfallet, etter å ha gjennomgått nødvendig kontroll, sortering og innledende operasjoner, tilføres en prosess for materialgjenvinning der emballasjeavfall faktisk prosesseres til nytt materiale. Alternativt kan materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall måles når det forlater prosess for sortering forutsatt at emballasjeavfallet senere materialgjenvinnes, og at alle tap som skjer før prosess for materialgjenvinning, blir trukket fra.

For emballasjeavfallsmaterialer og materialgjenvinningsprosesser som er angitt i vedlegg II bokstav A skal målepunktene angitt i vedlegget legges til grunn ved beregning av materialgjenvunnet vektmengde avfall.

Materialgjenvunnet vektmengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg skal beregnes etter metode angitt i vedlegg II bokstav B.

Dersom emballasjeavfallets fuktinnhold avviker fra fuktinnholdet i tilsvarende emballasje som settes på markedet, skal emballasjemengden ved målepunktet for materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall korrigeres for å avspeile emballasjeavfallets naturlige fuktinnhold, som tilsvarer fuktinnhold i tilsvarende emballasje som settes på markedet.

Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal ikke omfatte andre materialer enn emballasjematerialer som samles inn sammen med emballasjeavfallet.

Dersom emballasjeavfallsmaterialer tilføres en gjenvinningsprosess hvor avfallet både blir materialgjenvunnet og brukes til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, skal materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall beregnes etter et massebalansesystem.

§ 7-12.Plikt til å ivareta medlemmers forpliktelser

Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes forpliktelser som nevnt i §§ 7-5 og 7-5a.

§ 7-13.Krav om godkjenning og registrering

Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. Produsentansvarsselskap som er godkjent for plast- eller kartongemballasje er også godkjent for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje.

For å bli godkjent må produsentansvarsselskapet sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil etablere et produsentansvarsselskap som vil være i stand til å oppfylle kravene i §§ 7-7 til 7-11 jf. 7-12, 7-14, 7-15, 7-16, 7-17 og 7-19 i dette kapitlet.

Miljødirektoratet kan trekke et produsentansvarsselskaps godkjenning dersom produsentansvarsselskapet ikke overholder § 7-9 bokstav a, jf. § 7-12, eller har gjentatte eller omfattende brudd på øvrige krav etter dette kapitlet. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal produsentansvarsselskapet behandle allerede mottatt emballasjeavfall i henhold til kravene i dette kapitelet.

Produsentansvarsselskapet skal de to første årene etter at en godkjenning er gitt, dokumentere oppfyllelse av pliktene i §§ 7-9 første ledd, 7-10 og 7-5a første ledd, jf. 7-12, minst to ganger innenfor hvert kalenderår, med minst fem måneders intervall eller etter avtale med Miljødirektoratet.

Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Produsentansvarsselskap og retursystem etter avfallsforskriften kapittel 6 kan være registrert som samme enhet.

§ 7-14.Non-profit

Produsentansvarsselskapet skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet.

§ 7-15.Plikt til likebehandling

Enhver som har plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap etter §§ 7-5 og 7-5a skal ha adgang til å delta i produsentansvarsselskapet.

§ 7-16.Plikt til å rapportere og dokumentere

Produsentansvarsselskapet skal årlig, før 1. april, rapportere til Miljødirektoratet. For hver av emballasjetypene angitt i § 7-10 første ledd, skal rapporten omfatte informasjon om

Rapporten skal også omfatte

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at informasjonen som nevnt i første ledd er nøyaktig og pålitelig, og skal kvalitetssikre informasjonen før den rapporteres. Informasjonen skal kunne dokumenteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene ved kontroll eller på forespørsel.

For medlemmer som setter på det norske markedet mindre enn 10 tonn emballasje per år, kan produsentansvarsselskapet benytte en forenklet rapportering med estimat på mengde satt på det norske markedet. Estimatet skal ta utgangspunkt i rapportert mengde satt på det norske markedet av medlemmer som setter på markedet tilsvarende produkter, emballasjetyper og material. Det forutsettes at alle medlemmene likebehandles.

Rapporteringen etter denne bestemmelsen skal skje på skjema fastsatt av Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan endre rapporteringsforpliktelsene for det enkelte produsentansvarsselskap.

Produsentansvarsselskapet skal ha kunnskap om og dokumentasjon på hvordan plikten til kostnadsdekning i §§ 7-5a første ledd bokstav c og 7-8, jf. 7-12, oppfylles.

Hvert andre år skal produsentansvarsselskapet sørge for at en nøytral tredjepart verifiserer at rapporterte materialgjenvinningsandeler etter første ledd bokstav d er beregnet i tråd med kravene i § 7-11. Verifikasjonen skal dokumenteres.

Dokumentasjon som nevnt i sjette og sjuende ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

§ 7-17.Plikt til å ha finansielle reserver

Produsentansvarsselskapet skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.

§ 7-18.Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer knyttet til produsentansvar som er nødvendige for å sikre at kravene fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

§ 7-19.Plikt til å informere

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at forbrukere og næringslivsaktører får informasjon om håndtering av emballasjeavfall. Det skal for hver emballasjetype produsentansvarsselskapet har godkjenning for gjennomføres minst én informasjonskampanje hvert år. Produsentansvarsselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

§ 7-20.Plikt til offentlig tilgjengelig informasjon

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelig:

§ 7-21.Pålegg om innsamling eller koordinering

Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

§ 7-22.Plikt til rapportering ved innsamling utenfor godkjent produsentansvarsselskap

Innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning skal årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-10 som samlet overstiger 1 500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent produsentansvarsselskap. Rapporteringen skal skje til et godkjent produsentansvarsselskap eller Miljødirektoratet.

Første ledd gjelder ikke for drikkevareemballasje som samles inn gjennom godkjent retursystem for inneremballasje til drikkevarer jf. avfallsforskriften § 6-4.

§ 7-23.Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

§ 7-24.Gebyr for arbeid med godkjenning

Produsentansvarsselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

§ 7-24a.Årsgebyr for produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

§ 7-25.Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7-5 første ledd og § 7-5a andre ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 18B.

§ 7A-1.Formål

Formålet med dette kapittelet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte engangsprodukter av plast, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.

§ 7A-2.Virkeområde og forholdet til annet regelverk

Kapittelet gjelder følgende engangsprodukter av plast: