Vedlegg III. Kontroll- og overvåkingsprosedyrer i drifts- og etterdriftsfasen

1. Innledning

Prøvetaking av sigevann og gassutslipp og overvåking i resipient skal foretas i relevante og representative punkter og på tidspunkt og med frekvenser som reflekterer faktiske utslipp og miljøpåvirkninger. Overvåkingsprogrammet skal tilpasses for det enkelte deponi med grunnlag i dets lokalisering, innhold og utforming. Overvåking i resipient vil kunne foregå i overflatevann og/eller grunnvann avhengig av deponiets lokalisering.

Overvåkingprosedyrene skal også etableres med sikte på å kontrollere

2. Meteorologiske data

Dersom det vurderes som hensiktsmessig, for eksempel som et ledd i kontrollen av vannbalansen i deponiet, kan det i tillatelsen settes krav om at meteorologiske data skal samles inn på deponiet eller fra en nærliggende meteorologisk stasjon.

3. Utslippsdata: overvåking av sigevann, overflatevann, grunnvann og deponigass

Alle deponier med krav om sigevannsoppsamling, jf. vedlegg I til dette kapitlet pkt. 2, jf. pkt. 3.4, skal ha et overvåkingsprogram for sigevann. Prøvetaking og måling av sigevannets mengde og sammensetning må foretas på hvert punkt der det er utslipp av sigevann fra deponiet.^​1

Overvåking av overflatevann skal utføres på minst to punkter, ett oppstrøms og ett nedstrøms i forhold til deponiet, og ved bruk av metoder og parametre som fanger opp utlekking over tid.

Overvåkingen av grunnvann må rettes mot grunnvann som kan bli påvirket av deponiet, med minst ett målepunkt i grunnvannets innstrømmingsområde og to i utstrømmingsområdet. Antall prøvepunkter kan økes på grunnlag av en spesifikk hydrogeologisk undersøkelse og graden av behov for en rask konstatering av eventuelle utslipp av sigevann i grunnvannet som følge av uhell. Før deponiet settes i drift, må det tas prøver på minst tre steder for å fastsette referanseverdier for framtidige prøvetakinger.^​2 I den grad det er mulig, skal det etableres tiltaksgrenser for grunnvann som definerer når en betydelig skadevirkning på miljøet er oppstått og som utløser meldeplikt etter § 9-14 og § 9-15.

Overvåkingen av gassdannelse er avhengig av deponiets innhold av biologisk nedbrytbart avfall, og må være representativ for hver seksjon av deponiet.

Prøvetakings- og analysefrekvens skal vurderes i det enkelte tilfelle. Veiledende hyppighet er angitt i nedenstående tabell.

For sigevann og overflatevann skal det for overvåkingsformål tas blandprøver som er representative for den gjennomsnittlige sammensetningen i perioden siden forrige prøvetaking.

De parametrene som skal måles og de stoffene som skal analyseres i overvåkingsprogrammet, vil variere med deponiets sammensetning. De må være angitt i tillatelsen og gjenspeile avfallets egenskaper.

4. Deponiets utvikling

For deponier i driftsfasen skal det årlig lages en statusoversikt over deponiets utvikling som viser det arealet som avfallet opptar, avfallsvolum og -sammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og gjenværende kapasitet. Eventuelle setninger i fyllingen skal registreres for alle deponier både i drifts- og etterdriftsfasen.

5. Krav som gjelder ved midlertidig lagring av metallisk kvikksølv i mer enn ett år

A. Krav til overvåking, inspeksjon og beredskap

På lagringsstedet skal det installeres et system for kontinuerlig overvåking av kvikksølvdamp, med en følsomhet på minst 0,02 mg kvikksølv/m​^3. Følere skal plasseres på bakkenivå og i hodehøyde. Dette skal omfatte et visuelt og akustisk varslingssystem. Systemet skal minimum vedlikeholdes årlig.

Lagringsstedet og beholderne skal kontrolleres visuelt av en autorisert person minst én gang i måneden. Dersom det blir oppdaget lekkasjer, skal den ansvarlige for lageret straks treffe alle nødvendige tiltak for å unngå utslipp av kvikksølv til miljø, og gjenopprette sikker lagring av kvikksølvet. Alle lekkasjer skal anses for å ha betydelig skadevirkning på miljøet, jf. § 9-14 annet ledd.

Beredskapsplaner og tilstrekkelig verneutstyr som er egnet til håndtering av metallisk kvikksølv skal være tilgjengelige på lagringsstedet.

B. Føring av registre

Dokumentasjon om uttak og forsending av metallisk kvikksølv etter at det har vært midlertidig lagret og informasjon om destinasjonssted og den planlagte behandlingen, skal oppbevares i minst tre år etter at lagringen er opphørt. Det samme skal alle dokumenter som inneholder de opplysninger det vises til i vedlegg II, punkt 2.7 og i bokstav A i dette punktet, herunder sertifikatet som skal følge beholderen.