Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

Kapittel 10. Forbrenning av avfall

I. Innledende bestemmelser

§ 10-1.Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å sikre at forbrenning av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges og reduseres så langt det er mulig.

§ 10-2.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for anlegg som forbrenner avfall, både avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg. Andre termiske behandlingsprosesser enn forbrenning, slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser, er ikke omfattet av dette kapitlet dersom gassene som oppstår renses før oksidering slik at de opphører å være avfall og de ikke kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av naturgass.

Anlegg som kun forbrenner følgende avfallstyper:

a.vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk,
b.vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien, forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet,
c.fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet,
d.treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall,
e.dyrekadavre,
f.radioaktivt avfall,
g.eksplosivt avfall,

er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet.

Anlegg som forbrenner avfallstyper angitt i bokstavene a-d, er likevel omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet dersom avfallet klassifiseres som farlig avfall.

For samforbrenningsanlegg som varmebehandler ubehandlet, blandet husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall fra handel, industri og institusjoner gjelder kravene til avfallsforbrenningsanlegg i dette kapitlets del II–IX. Første punktum gjelder ikke for avfallsfraksjoner oppført i kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 underkapittel 20-01 dersom disse samles inn separat fra avfallsbesitter, og avfallsfraksjoner oppført i underkapittel 20-02.

Dersom andre prosesser enn oksidering brukes til varmebehandling av avfall, som pyrolyse, gassifisering eller plasmabehandling, skal avfallsforbrenningsanlegget eller samforbrenningsanlegget omfatte både varmebehandlingsprosessen og den påfølgende forbrenningsprosessen.

Anlegg som kun benyttes til forsøksvirksomhet og som driver forskning og utvikling for å forbedre forbrenningsprosessen for avfall, er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet forutsatt at anlegget behandler mindre enn 50 tonn avfall per år.

0Endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-3.Definisjoner

I dette kapitlet menes med

a.avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall
b.farlig avfall: avfall som etter denne forskrifts § 11-2 skal klassifiseres som farlig
c.smittefarlig avfall: avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende forskning som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer
d.husholdningsliknende avfall: næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall jf. forurensingsloven § 27a første ledd
e.avfallsforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å varmebehandle avfall, med eller uten utnyttelse av generert termisk energi, gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
f.samforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg varmebehandler avfall gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
g.forbrenningsanlegg: fellesbetegnelse for avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg
h.ordinær drift: enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall
i.eksisterende avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003 samt anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall som er utstedt før 1. januar 2003 og settes i ordinær drift innen 1. januar 2004
j.nominell kapasitet: summen av den termiske forbrenningskapasiteten for ovnene et forbrenningsanlegg består av, regnet som varig innfyrt effekt. Nominell kapasitet uttrykkes som mengde avfall som maksimalt kan forbrennes per tidsenhet, relatert til effektiv (våt) brennverdi for avfallet
k.utslippsgrenser: mengden utslipp, uttrykt ved bestemte konsentrasjoner, som ikke må overskrides i løpet av ett eller flere angitte tidsrom
l.dioksiner: alle polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner som angitt i vedlegg I til dette kapitlet
m.driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for et forbrenningsanlegg
n.forbrenningsrester: ethvert flytende eller fast materiale som genereres av driften av et forbrenningsanlegg og som er definert som avfall, inkludert slagg og bunnaske, flygeaske og kjelstøv, faste reaksjonsprodukter fra røykgassrensing, slam fra behandling av avløpsvann fra røykgassrensing, brukte katalysatorer og brukt aktivt kull
o.forurensningsmyndigheten: Miljødirektoratet, statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.
0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 26 mai 2023 nr. 782.