Kapittel I Innledende bestemmelser

Kapittel II Alminnelige bestemmelser

Kapittel III Administrative bestemmelser

Merknader til de enkelte paragrafer i forskriften

Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som en veiledning. Forskriften og merknadene bør sees i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.

Til § 1 Formål

Forskriftens virkeområde er virksomheter hvor behandler og gjenstander kommer i nær berøring med mange personer. Det er derfor fare for at mikrober overføres mellom personer og forårsaker sykdom. Forskriften har som formål å hindre dette, slik at kundene kan føle seg trygge på at smitte ikke overføres. Man skal forebygge overføring av smittsomme sykdommer, det vil si at man sørger for hygienerutiner som sikrer at smitterisikoen reduseres til et minimum. «Hygiene» er blant annet renhold av lokaler og gjenstander, ventilasjon og rutiner for behandlingen.

Nye behov og ønsker melder seg hos publikum og ny teknologi tas i bruk i økende utstrekning, noe som kan skape nye muligheter for smitteoverføring. Helsemyndighetene må gjøre seg kjent med dette og være rede til å håndtere nye situasjoner. Hjemmelsgrunnlaget for å gripe inn vil i alle tilfelle være smittevernloven, folkehelseloven og denne forskriften.

Til § 2 Virkeområde

«Penetrering av hud» er gjennomhulling av huden. Destruering av hud skjer blant annet ved svimerking og arring. Andre teknikker vil også omfattes. Avgjørende er om de innebærer gjennomhulling eller dyptgripende skading av huden. Akupunktur innebærer penetrering av hud, men akupunktur som er ledd i medisinsk behandling er uttrykkelig unntatt fra forskriften.

Medisinsk virksomhet omfattes av annen lovgivning og reguleres derfor ikke i denne forskriften.

Amputasjon av ytre fingerledd, såkalt stumping, er forbudt etter helseprofesjonslovgivningen og omfattes derfor ikke av denne forskriften.

Til § 3 Definisjoner

Til § 4 Ansvar og internkontrollsystem

Virksomheten skal drives på en hygienisk tilfredsstillende måte. Dette er hele forskriftens utgangspunkt. De mer detaljerte bestemmelsene i forskriften for øvrig er en presisering av dette kravet.

Den som eier eller driver virksomhet som omfattes av § 2, skal påse at det er etablert et internkontrollsystem og at internkontroll utøves. Hensikten med internkontrollsystemet er å dokumentere oppfyllelsen av forskriftens grunnleggende krav om at virksomheten skal drives på en hygienisk tilfredsstillende måte. Kravet til dokumentasjon innebærer at de hygieniske rutinene må nedfelles skriftlig. Dette må være rutiner som faktisk ligger til grunn for driften av virksomheten. Når rutinene nedfelles skriftlig, blir kommunens tilsyn enklere å gjennomføre. Kommunen kan da føre tilsyn både med dokumentasjonen og den praktiske gjennomføringen av rutinene.

«Hygienisk tilfredsstillende» er et relativt begrep. Det stilles strengere krav hvor smitterisikoen er stor enn hvor den er forholdsvis mindre. For eksempel er kravene strengere ved virksomheter hvor huden penetreres regelmessig, som ved tatovering, enn hvor dette kun skjer leilighetsvis, som ved frisørvirksomhet. Det vil også stilles strengere krav hvor antallet kunder eller ansatte er høyt. Kravene til internkontrollsystem tilpasses med andre ord den enkelte virksomhetens størrelse og art, slik at det ikke stilles like store krav til internkontrollsystemet for små virksomheter som for større virksomheter. Det vil for eksempel stilles lavere krav til en frisør som driver alene med et begrenset antall kunder enn til et fellesskap av tatoverere med mange kunder.

Et internkontrollsystem vil for eksempel inneholde en beskrivelse av rutiner for gulvvask; Hvor ofte og hvordan skal det rengjøres, med tørrmopp eller med vanlig såpe og kost? Hvordan skal desinfisering av utstyr foregå? Hvilket desinfeksjonsmiddel skal anvendes, hvordan skal utstyret oppbevares etter desinfiseringen? Hvor ofte skal man vaske hendene? og så videre.

Dersom ansvaret ikke overholdes, kan kommunen nekte eller trekke tilbake godkjenning, kreve retting eller stansing, ilegge tvangsmulkt eller kreve straff, jf. forskriftens § 8 til § 10.

Til § 5 Krav til virksomhetens lokaler og melding eller godkjenning av disse

1) Om virksomhetens lokaler

Lokalene til virksomheter omfattet av forskriften må være innrettet slik at rengjøring og desinfeksjon av utstyr kan foretas uten at andre aktiviteter virker forstyrrende og at slike prosedyrer kan utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte. For eksempel bør lokalet være utformet slik at kundene ikke behøver å gå gjennom behandlingsrommet for å komme til venterommet. Videre må det finnes tilstrekkelig med oppbevaringsmuligheter for brukt utstyr.

I 2018 ble det presisert i forskriften at lokalene skal ha innlagt vann og tilstrekkelig antall vaskeservanter tilpasset virksomhetens art og størrelse. Kravet har tidligere vært innfortolket som en del av forskriftens krav til hygienisk tilfredsstillende utstyr og utøvelse, da det av hygienehensyn er nødvendig med vask av utstyr og utøverens hender. Mobile vaskeinnretninger vil i alminnelighet ikke gi tilstrekkelig mengder rennende vann eller høy nok temperatur for å sikre nødvendig vask av utstyr og utøverens hender. Kravet om innlagt vann og vaskeservanter innebærer ikke et krav om egen servant for hårvask i frisørvirksomheter. Videre bør lokalene i alminnelighet ha varmtvannsopplegg og toalett med håndvask, såpedispenser og engangshåndklær for ansatte med adgang for kunder. Som hovedregel bør ikke toalett deles med andre næringsdrivende i samme bygning. For større virksomheter der tallet på ansatte og kunder som samtidig oppholder seg i lokalene oftest er høyt, bør det være særskilt toalett for kunder.

Det kan ikke drives utstrakt salgsvirksomhet i lokalene. Hvor grensen skal settes, beror på en hygienisk vurdering i det enkelte tilfellet. Lokalene kan heller ikke leies eller lånes ut utenom egen arbeidstid til person som driver annen virksomhet som ikke er omfattet av forskriften her, eller som må oppfylle tilsvarende hygienekrav etter annen bestemmelse.

Det står i forskriften § 5 andre ledd andre punktum at innredningen og utstyret skal tilpasses virksomhetens art og størrelse, samt hvor mange personer som oppholder seg i lokalene. Hvor streng man skal være i det enkelte tilfelle, vil bero på skjønn. Lokalenes utforming og innredning vil ha betydning for ev. godkjenning av lokalene.

2) Om melding eller godkjenning av virksomhetens lokaler

Kravet om melding og godkjenning ble endret i 2004. Tidligere skulle alle virksomheter omfattet av forskriften godkjennes. Endringen innebar at godkjenningsplikten for lokaler som benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet ble erstattet av en meldeplikt, mens tatoverings- og hulltakingsvirksomhet fortsatt måtte godkjennes. Frisører eller hudpleievirksomheter som utfører såkalt enkel hulltaking eller «hull i ørene» vil regnes som hulltakingsvirksomheter og må dermed godkjennes.

Forskriften stiller som vilkår at lokaler som skal nyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet som forskriften omfatter, skal være godkjent av kommunen. Det er bare virksomhetens lokaler som skal godkjennes. Virksomheten som sådan er ikke gjenstand for godkjenning, slik at det ikke er noen form for kvalitetssikring av det faglige innholdet ved det arbeidet som utføres. Frisør- og hudpleievirksomhet har meldeplikt til kommunen. Kommunen kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloven til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. også folkehelseloven § 9.

Det er viktig å merke seg at melding eller godkjenning skal foreligge før lokalene tas i bruk. Videre skal melding sendes eller godkjenning innhentes når eksisterende virksomhet skifter eier eller det er foretatt større ominnredninger.

Kravet om godkjenning forutsetter at det sendes inn en søknad. Vedrørende krav til melding vises det til merknadene til forskrift om miljørettet helsevern § 14 og Veileder i miljørettet helsevern punkt 3.12.

Dersom behandlingen av meldinger og godkjenningsmyndigheten er delegert i kommunen, vil det vanligvis være kommunelegen og teknisk etat som får slike søknader til behandling. De må foreta en vurdering av om lokalene er bygget, innredet, utstyrt med faste installasjoner og ventilert slik at virksomheten kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte.

Ved vurderingen av om en virksomhet skal få godkjenning, skal kommunen legge vekt på om byggemåte og materialbruk er slik at renhold kan gjøres på tilfredsstillende måte. Kommunens vurdering må ses i sammenheng med krav til lokalene i bestemmelsens første og annet ledd.

Dersom melding fra meldepliktige virksomheter avdekker forhold som gjør at forskriftens krav til helsemessig forsvarlig drift ikke etterleves, kan kommunen gi pålegg i medhold av forskriften § 8, jf. folkehelseloven § 13 til § 16 før oppstart og utvidelse eller endring av virksomheten. Om kommunens myndighet etter at godkjenning er gitt, se kommentarer til forskriftens § 8.

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet som nevnt i § 2 kan bare utøves i godkjent lokale. Dette innebærer at slik virksomhet ikke kan drives utendørs eller ved omreisende virksomhet. For eksempel kan ikke tatovering utøves ved omreisende tivolier. Når det er gode grunner for det, kan det eventuelt gis dispensasjon etter § 9.

Den som eier eller driver virksomhet som omfattes av forskriften, må selvsagt også rette seg etter pålegg fra annet myndighetsorgan, for eksempel arbeidstilsynet, brannvesenet med flere.

Til § 6 Krav til utstyr

Utstyr som benyttes til frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal være behandlet på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Her konkretiseres hva som menes med hygienisk tilfredsstillende:

1) Metoder for hygienisk tilfredsstillende behandling av utstyr

Smittestoff skal fjernes fra arbeidsredskap og annet utstyr som brukes i behandlingen av kunder. Dette er en prosess som kan skje i tre trinn: Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering.

Rengjøring og desinfeksjon er metoder som alle virksomheter kan beherske og som i de fleste tilfeller er tilstrekkelig. Sterilisering derimot, krever utstyr og fagkunnskap som det ikke kan forlanges at alle virksomheter som omfattes av forskriften, har. For visse prosedyrer kreves det imidlertid sterilt utstyr.

2) Bruk av sterilt engangsutstyr

Når det kreves at utstyr skal være sterilt, betyr dette at alle mikrober skal være fullstendig fjernet fra vedkommende arbeidsredskap, inklusive sporeformer fra bakterier.

Et slikt krav stilles til alt utstyr som brukes når huden eller slimhinner penetreres, det vil si ved hullstikking i huden eller slimhinner og liknende, og ellers når risikoen for å skade huden eller slimhinner ved uhell er til stede. Dette betyr at som hovedregel skal sterilt engangsutstyr nyttes ved slik virksomhet.

Sterilt engangsutstyr fremstilles og steriliseres industrielt. Stadig flere produkter til forskjellig bruk kommer på markedet. Mange foretrekker sterilt engangsutstyr når slikt er tilgjengelig tatt i betraktning tidsbruk og andre omkostninger som går med til rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av flergangsutstyr.

3) Bruk av flergangsutstyr

Det kreves at flergangsutstyr som brukes til penetrering av huden eller slimhinner skal være tilfredsstillende rengjort og sterilisert før det nyttes på en ny kunde. Annet utstyr rengjøres etter hver kunde og desinfiseres hvis det er blodtilsølt.

a) Rengjøring

Til rengjøring skal det brukes børste, varmt vann og såpe eller annet egnet rengjøringsmiddel, etterfulgt av skylling i rennende varmt vann. Det bør brukes oppvaskhansker. Arbeidsredskap som er tilsølt av blod, rester av fett og liknende skal desinfiseres før og etter rengjøringen.

b) Desinfeksjon

Desinfeksjon utføres for å fjerne eller uskadeliggjøre sykdomsfremkallende smittestoff. De fleste sykdomsfremkallende smittestoff kan drepes ved hjelp av varme eller kjemiske midler. Bakteriesporer kan imidlertid overleve.

Med varmebehandling forstås koking i fem minutter under lokk. Det bør nyttes instrumentkoker. Varmebehandling er en enkel og sikker metode som bør foretrekkes så sant materialet i arbeidsredskapet tåler slik behandling. Tekstiler som håndklær og liknende anses som tilfredsstillende desinfisert etter maskinvask ved 85 °C.

Til kjemisk desinfeksjon nyttes et egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.

Arbeidsredskap som er desinfisert skal oppbevares slik at de ikke blir forurenset innen de skal tas i bruk på ny.

c) Sterilisering

Sterilisering er aktuelt for virksomheter som foretrekker å nytte flergangsutstyr til prosedyrer hvor huden eller slimhinner penetreres (tatovering, hulltaking) for eksempel fordi engangsutstyr ikke finnes på markedet eller er uforholdsmessig kostbart i bruk.

Til sterilisering nyttes tørr eller fuktig varme. Mest aktuelt er bruk av tørrsterilisator som er et skap hvor instrumentene utsettes for kontinuerlig tørr varme i en bestemt tid:

4) Spesielt om de enkelte virksomheter

a) Frisørvirksomhet

Sakser, børster, kammer, hårruller og lignende vaskes godt i varmt vann og med rengjøringsmiddel og skylles deretter i rennende varmt vann etter hver kunde. Hvis det er kommet blod på slike redskap, skal de desinfiseres før rengjøringen. Til barbering bør høvel til engangsbruk nyttes. Brukes barber- eller klippemaskin, skal maskinhode og kniv rengjøres og desinfiseres etter hver kunde.

b) Hudpleie

Det er viktig at salver, kremer, sminke og liknende som anbringes på huden, ikke forurenses unødig. Er middelet beregnet på å tas ut av beholder (krukke eller liknende) skal dette ikke skje med fingrene, men med spatel til engangsbruk og eventuelt overføres fra spatel til pensel, hvis pensel skal nyttes. Må man ta ut middelet to eller flere ganger, skal ny spatel brukes for hvert uttak. Dette gjøres for å unngå bakterieforurensning av salvekrukke.

Pensler til flergangsbruk rengjøres og desinfiseres etter hver kunde. Kompresser, bind og andre tekstiler som anbringes direkte på huden, skal være av engangstype.

c) Håndpleie

Sakser, filer og andre arbeidsredskap som brukes til negler, rengjøres og desinfiseres etter hver kunde.

d) Fotpleie

Det bør nyttes fotkar med innsats av engangsmateriale. Slipeverktøy og kniver (skalpeller) bør være av engangstype. Skaftet rengjøres og desinfiseres etter hver kunde. Sakser, filer, skraper og liknende til flergangsbruk skal rengjøres og desinfiseres etter hver kunde.

e) Tatovering

Hudoverflaten der tatoveringen skal foregå, skal desinfiseres tilfredsstillende. Se merknader til § 7 om huddesinfeksjon.

Det skal brukes sterile nåler og nåleholdere. Videre skal det brukes sterile fargeløsninger og fortynningsvæsker. Ved blanding eller fortynning skal det brukes sterile kar og instrumenter av engangstype som kasseres etter hver kunde. En ferdig tilberedt fargeløsning skal bare brukes på én kunde.

f) Hulltaking i ørene og andre kroppsdeler (piercingvirksomhet)

Ved hulltaking skal huden eller slimhinner på forhånd desinfiseres på tilfredsstillende måte. Se merknader til § 7 om huddesinfeksjon.

Det skal brukes sterile nåler og sterile tenger når slike nyttes under prosedyren. Stifter eller ringer som settes inn etter utført behandling eller inngrep skal være sterile og av anerkjent kvalitet, blant annet for å unngå allergier.

5) Tilsyn med utstyr

Kommunen skal som ledd i sitt tilsyn med virksomheter som omfattes av forskriften, påse at utstyr behandles på en slik måte at smitteoverføring forebygges og i samsvar med hva som er nevnt her.

6) Avfallshåndtering

Stikkende og skjærende redskaper og brukt blodforurenset utstyr skal samles opp i særskilte beholdere. Disse beholderne må tåle trykk og slag, uten at stikkende gjenstander kan trenge gjennom dem. Beholderne må holdes lukket. Ytterligere veiledning for avfallshåndtering kan gis av kommunen.

Finner kommunen at behandlingen av utstyr ikke er tilfredsstillende, kan det kreve forholdene rettet, eventuelt forby fortsatt virksomhet inntil forholdene er rettet. Se kommentarer til § 8.

Til § 7 Generelle krav til utøvelsen

I det følgende omtales en del smittemuligheter og smittsomme sykdommer som de aktuelle virksomhetene særlig må verne seg mot.

1) Blodsmitte

For at overføring av smitte skal finne sted, må smitteførende blod fra en person trenge inn i kroppen hos en annen ved stikk eller kutt, eller ved kontakt med beskadiget hud eller slimhinne. Dette kan skje via instrumenter til flergangsbruk når disse ikke er tilfredsstillende rengjort og desinfisert mellom hver gang de brukes på en kunde. Dette kan også skje hvis en arbeidstaker er bærer av et smittestoff i sitt blod og ved uhell skjærer eller kutter seg. Slikt blod kan da ved uhell komme på instrumenter eller i kutt og sår i huden eller slimhinner hos kunden.

Aktuelle smittestoff er hepatitt B-, C- og D-virus (smittestoffer som gir smittsom gulsot). Videre må man være på vakt overfor overføring av HIV-virus.

Risikoen for overføring gjennom blodsmitte anses størst ved tatovering. Hepatitt B-smitte og også HIV-smitte kan finne sted ved tatovering. Risikoen foreligger også ved hulltaking i ører og andre kroppsdeler. Videre kan det ved uhell oppstå stikk- eller skjæreskader både ved barbering, neglepleie og fotpleie slik at smitteførende blod kan forurense arbeidsredskap og smittestoff bli overført, hvis ikke arbeidsredskapet rengjøres og desinfiseres.

2) Hudinfeksjoner

Hudinfeksjoner kan oppstå når hudoverflaten skades, for eksempel ved hardhendt behandling med arbeidsredskap eller ved uhell, og når det stikkes hull i huden. Bakterier fra hudoverflaten eller fra urene arbeidsredskap kan da trenge ned i de dypere lag av huden og gi infeksjon.

Aktuelle smittestoff er gule stafylokokker som finnes på huden over hele kroppen hos de fleste mennesker. Sjeldnere, men langt mer alvorlig er infeksjon med gruppe A streptokokker (GAS streptokokker). Også tarmbakterier kan gi hudinfeksjoner ved behandling av huden nær endetarmsåpningen og nedover bena.

Som for blodsmitte anses risikoen for hudinfeksjoner å være størst ved tatovering og ved hulltaking dersom utøveren unnlater å foreta en grundig huddesinfeksjon på forhånd eller bruker usterilt utstyr.

3) Andre infeksjoner

Man vil også kunne få overført andre smittestoff som for eksempel sopp- og vortevirus når naken hud kommer i kontakt med underlag som er forurenset på grunn av mangelfullt renhold i lokalene. Hodelus eller luseegg kan overføres fra en kunde til en annen hvis ikke kammer, sakser og annet utstyr såpevaskes og rengjøres på en tilfredsstillende måte.

4) Hygienisk tilfredsstillende måte

I § 7 første ledd heter det at virksomhet som omfattes av § 2 skal utøves på en hygienisk tilfredsstillende måte for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer. Her konkretiseres hva som menes med «hygienisk tilfredsstillende måte»:

Utøveren skal være nøye med sin personlige hygiene, ha rent arbeidstøy og bruke engangshansker ved alle prosedyrer der huden eller slimhinner til kunden penetreres og det kan komme blødning, og ellers hvis han eller hun har mindre rifter eller sår på hendene.

Utøveren skal avstå fra behandling når han eller hun forstår at tjenestemottaker ikke er frisk. Ved hudpleie skal utøveren være særlig varsom med å behandle hud med eksem eller sårdannelser hvor bakteriefloraen kan være rikelig. Kunden bør tilrås å søke lege for sin lidelse og eventuelt få klarsignal fra denne.

Hvis utøveren har sår eller hudinfeksjoner som kan medføre fare for overføring av smittestoff til kunden, skal han eller hun avstå fra å behandle kunden.

Tatovering må bare utføres på hud som er helt frisk, det vil si uten sårdannelser, utslett, eksem eller liknende som kan inneholde store mengder bakterier. Det advares mot tatovering ved diabetes, da det ofte finnes en massiv forekomst av gule stafylokokker på huden. Det advares mot å tatovere personer med nedsatt immunforsvar.

5) Huddesinfeksjon

Ved prosedyrer hvor huden penetreres, det vil si at det stikkes hull i huden, skal huden desinfiseres på forhånd. Dette gjøres for å unngå at bakterier på hudoverflaten, for eksempel gule stafylokokker, blir ført inn i hudens dypere lag hvor de kan fremkalle infeksjon. Det bør brukes egnet desinfeksjonsmiddel.

Kommunen skal som ledd i sitt tilsyn påse at selve utøvelsen av en virksomhet som omfattes av forskriften, foregår på en hygienisk tilfredsstillende måte med sikte på å hindre at overføring av smittsomme sykdommer kan finne sted. Kommunen kan kreve forholdene rettet, eventuelt forby fortsatt virksomhet til forholdene er rettet dersom den finner at utøvelsen ikke tilfredsstiller slike krav.

Til § 8 Tilsyn, virkemidler og dispensasjon

I forskriften er ansvar for behandling av meldinger og søknader om godkjenning, samt tilsyn med virksomhetene lagt direkte til kommunen. Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig grad selv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse en bestemt oppgave. Kommunen kan delegere sin myndighet til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. også folkehelseloven § 9.

Eventuell delegering forutsettes å skje til et organ med kompetanse i forhold til disse bestemmelsene, forskriftens formål og virkeområde. Tilsynsmyndigheten fatter også de vedtak som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse.

I forbindelse med bruk av virkemidler etter folkehelseloven vises det til de vilkår som følger direkte av den enkelte lovbestemmelse.

Tilsyn etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kan skje parallelt med tilsyn etter denne forskriften.

Til § 9 Dispensasjon

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 40 fastsetter at en forskrift ikke kan fravikes av et forvaltningsorgan med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon bør være tidsavgrenset og skal være forbeholdt de særskilte og enkeltstående tilfeller. Det bør ikke dispenseres fra krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikke dispenseres fra større deler av forskriften samlet.