§ 5.Krav til lokaler og melding/godkjenning av disse 

§ 5 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Lokaler som skal benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet skal tilfredsstille kravene i første og annet ledd og meldes til kommunestyret før de tas i bruk. Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal tilfredsstille kravene i første og andre ledd og være godkjent av kommunestyret før de tas i bruk. Det samme gjelder når igangværende virksomhet skifter eier og ved større ominnredninger.

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i godkjent lokale. 

Merknader til § 5 skal lyde: 

Til § 5 Krav til lokaler og melding/godkjenning av disse

Forskriften stiller som vilkår at lokaler som skal nyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet som forskriften omfatter, skal være godkjent av kommunestyret. Det er bare virksomhetens lokaler som skal godkjennes. Virksomheten som sådan er ikke gjenstand for godkjenning, slik at det ikke er noen form for kvalitetssikring av det faglige innholdet ved det arbeidet som utføres. Frisør- og hudpleievirksomhet har meldeplikt til kommunen. Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloven til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. også kommunehelsetjenesteloven § 4a-3.

Det er viktig å merke seg at melding/godkjenning skal foreligge før lokalene tas i bruk. Videre skal melding sendes/godkjenning innhentes når igangværende virksomhet skifter eier eller det er foretatt større ominnredninger.

Kravet om godkjenning forutsetter at det sendes inn en søknad. Vedrørende krav til melding vises det til merknadene til forskrift om miljørettet helsevern § 14 og Veileder i miljørettet helsevern punkt 3.12.

Det kan ikke drives utstrakt salgsvirksomhet i lokalene. Hvor grensen skal settes, beror på en hygienisk vurdering i det enkelte tilfellet. Lokalene kan heller ikke leies eller lånes ut utenom egen arbeidstid til person som driver annen virksomhet som ikke er omfattet av forskriften her, eller som må oppfylle tilsvarende hygienekrav etter annen bestemmelse.

Dersom behandlingen av meldinger og godkjenningsmyndigheten er delegert i kommunen, vil det vanligvis være kommunelegen og teknisk etat som får slike søknader til behandling. De må foreta en vurdering av om lokalene er bygget, innredet, utstyrt med faste installasjoner og ventilert slik at virksomheten kan skje på en hygienisk tilfredsstillende måte.

Det står i forskriften § 5 andre ledd andre punktum at innredningen og utstyret skal tilpasses omfanget og arten av virksomheten, samt hvor mange personer som oppholder seg i lokalene. Hvor streng man skal være i det enkelte tilfelle, vil altså bero på et skjønn.

Ved vurderingen av om en virksomhet skal få godkjenning, skal kommunen legge vekt på om byggemåte og materialbruk er slik at renhold kan skje på skikkelig vis. Lokalene må være innrettet slik at rengjøring og desinfeksjon av utstyr kan foretas uten at andre aktiviteter virker forstyrrende og at slike prosedyrer kan utføres på en hygienisk tilfredsstillende måte. For eksempel bør lokalet være utformet slik at kundene ikke behøver å gå gjennom behandlingsrommet for å komme til venterommet. Videre må det finnes tilstrekkelig med oppbevaringsmuligheter for bruksferdig utstyr. Lokalene bør i alminnelighet ha varmtvannsopplegg og toalett med håndvask, såpedispenser og engangshåndklær for ansatte med adgang for kunder. Som hovedregel bør ikke toalett deles med andre næringsdrivende i samme bygning. For større virksomheter der tallet på ansatte og kunder som samtidig oppholder seg i lokalene oftest er høyt, bør det være særskilt toalett for kunder.

Dersom melding fra meldepliktige virksomheter avdekker forhold som gjør at forskriftens krav til helsemessig forsvarlig drift ikke etterleves, kan kommunestyret gi pålegg i medhold av forskriften § 8 jf. kommunehelsetjenesteloven § 4a-7, § 4a-8, § 4a-9 og § 4a-10 før oppstart og utvidelse eller endring av virksomheten. Om kommunestyrets myndighet etter at godkjenning er gitt, se kommentarer til forskriftens § 8.

Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet som nevnt i § 2 kan bare utøves i godkjent lokale. Dette innebærer at slik virksomhet ikke kan drives utendørs eller ved omreisende virksomhet. For eksempel kan ikke tatovering utøves ved omreisende tivolier. Når det er gode grunner for det, kan det eventuelt gis dispensasjon etter § 8.

Den som eier eller driver virksomhet som omfattes av forskriften, må selvsagt også rette seg etter pålegg fra annet myndighetsorgan, for eksempel arbeidstilsynet, brannvesenet med flere.

Bestemmelsen ble endret av Helsedepartementet 12. februar 2004. Tidligere skulle alle virksomheter som faller under forskriften godkjennes. Endringen innebar at godkjenningsplikten for lokaler som benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet blir erstattet av en meldeplikt. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet vil fortsatt måtte godkjennes. Frisører og/eller hudpleievirksomheter som utfører såkalt enkel hulltaking/«hull i ørene» vil regnes som hulltakingsvirksomheter og må fortsatt godkjennes. 

Merknader til § 8 skal lyde: 

Til § 8 Tilsyn, virkemidler og dispensasjon

I forskriften er behandling av meldinger, godkjenningsansvar, tilsynsansvar med videre lagt direkte til kommunestyret. Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig grad selv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse en bestemt oppgave. Kommunestyret kan delegere sin myndighet til det kommunale organ som skal løse oppgaven, jf. også kommunehelsetjenesteloven § 4a-3.

Eventuell delegasjon forutsettes å skje til et organ med kompetanse i forhold til disse bestemmelsene, forskriftens formål og virkeområde. Tilsynsmyndigheten fatter også de vedtak som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse.

I forbindelse med bruk av virkemidler etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene vises det til de vilkår som følger direkte av den enkelte lovbestemmelse.

Tilsyn etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven vil skje parallelt med tilsyn etter denne forskriften.