§ 125.^​1

I ethvert retsmøte^​2 føres der bok over forhandlingen.

Rettsboken skal angi:

Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter § 215 annet ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.

Forhandlingenes gang nedtegnes efterhvert. Navnlig maa det kunne sees, om de former, loven foreskriver, er iagttat.^​4

§ 126.^​1

I retsboken indføres fuldstændig:

Når det som her er nevnt, inneholdes i skrifter som vedlegges, eller i en tidligere rettsbok, er det nok å ta inn en henvisning. Møter en part ved advokat, kan retten kreve at de påstander og begjæringer han fremsetter, skal settes opp skriftlig for å vedlegges rettsboken.^​6

§ 127.^​1

Utenfor hovedforhandlingen skal de forklaringer, som parter, vidner eller sakkyndige avgir i retsmøte,^​2 indføres i retsboken og efterhvert læses op til vedtagelse, hvis ikke andet er bestemt.^​3 De tilføielser og rettelser, som blir gjort ved oplæsningen, føres ind. Indrømmelser og andre særdeles vigtige uttalelser bør gjengives ordret. Uvedkommende eller betydningsløse enkeltheter utelates.

Naar en forklaring helt eller delvis stemmer med det, som den samme eller en anden person tidligere har forklart i retsmøte, kan retten henvise til den tidligere forklaring og læse den op til vedtagelse.

§ 128.^​1

Under hovedforhandlingen^​2 kan retten beslutte at forklaringer som blir avgitt av parter, vidner og sakkyndige, skal innføres i rettsboken^​3 efter reglene i § 127:

Har en, som er avhørt, ikke hatt noget å forklare om saken, bør dette nevnes.

Retten kan i de her nevnte tilfelle også beslutte, at bare hovedinnholdet av forklaringen eller en enkelt del av forklaringene skal føres inn i rettsboken og leses op til vedtagelse.

§ 129.^​1

Naar mistanke opstaar om, at en forklaring er falsk, bør ogsaa punkter, som er uten betydning for saken, indføres fuldstændig, hvis de kan være av betydning ved bedømmelsen av forklaringens troværdighet.

§ 130.^​1

Etter nærmere regler som Kongen gir, kan forklaringer og andre deler av forhandlinger tas opp stenografisk eller ved mekaniske midler. Reglene fastsetter i hvilken utstrekning slik gjengivelse kan tre istedenfor innføring i rettsboka.^​2

§ 131.^​1

Naar granskning utføres utenfor hovedforhandlingen,^​2 indtages i retsboken en fuldstændig redegjørelse for granskningen. Navnlig anføres, om der forekommer spor eller merker, som man bør være opmerksom paa.

Er der spurt om slutninger paa grundlag av granskningen, skal der tillike gjøres rede for den maate, resultatet er vundet paa. Meningsforskjel anføres.

Punkter, som der ikke er spurt om, tages med, hvis de skjønnes at være av betydning.

Hvis det kan være av væsentlig betydning, bør fotografier, tegninger, planer og rids erhverves.

§ 132.^​1

Ved granskning under hovedforhandlingen^​2 kan retten anvende reglerne i § 131:

§ 133.^​1

Dersom noen av partene ber om det, skal rettsboken^​2 leses opp i rettsmøtet^​3 eller forelegges for partene.

Finner retten at noe bør rettes, gjør den det ved en tilføyelse eller randmerknad. Når en part, en dommer eller rettsvitnet forlanger noe rettet, men det blir nektet, kan nektelsen kreves nedtegnet.

Rettsboken underskrives av dommerne,^​4 protokollføreren og rettsvitnet.^​5

§ 134.^​1

Dokumenter, som blir fremlagt i retten, forsynes med paategning om fremlæggelsen.

§ 135.^​1

Partene har, når de har fylt 15 år, rett til på rettens kontor å undersøke rettsbøker^​2 og dokumenter som vedkommer saken, og kan forlange utskrifter av dem.^​3 Det samme gjelder tredjemann, når begge parter samtykker, eller han godtgjør, at det har rettslig interesse for ham. Retten kan bestemme at også parter som er under 15 år kan få innsyn og utskrift etter første punktum dersom deres alder og modenhet tilsier det. En part som er under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Enhver kan kreve utskrift^​3 av en rettsavgjørelse i en bestemt sak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse, eller, dersom det gjelder slikt forbud og avgjørelsen ikke er eldre enn fem år, innsyn i avgjørelsens slutning. Av rettsbøker^​2 for øvrig kan utskrift kreves hvis ikke rettsboken er ført i rettsmøte for lukkede dører^​4 eller offentlig gjengivelse av den protokollerte forhandlingen eller rettsboken er forbudt.^​5

Første og annet ledd gjelder ikke rettsbøker som føres over rettens rådslagninger og stemmegivninger.^​6

For andre enn parter med rettslig interesse skal utskrifter og innsyn i annet enn domsslutninger^​7 nektes når det av hensyn til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat ville være betenkelig å gi utskrift eller innsyn, eller når det er grunn til å frykte at utskriften eller kunnskapen vil bli nyttet på urettmessig vis. Det samme gjelder når retten har gitt pålegg om hemmelighold.

Utskrift av psykiatriske erklæringer, personundersøkelser og andre personopplysninger i annet enn rettsavgjørelser, kan bare gis i den utstrekning det er fastsatt ved forskrift av Kongen.

Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes i forhold til hvert enkelt dokument.

Nekter rettens kontor å forevise rettsbøker^​2 eller dokumenter eller gi utskrift av dem, kan begjæringen forelegges for retten til avgjørelse.^​8

Kongen kan gi forskrifter^​9 om gjennomsyn og utlån av saksdokumentene og om rett til utskrift av dokumentene i tilfeller som ikke omfattes av første og annet ledd. Reglene i fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for slike forskrifter. Forskriftene kan på samme vilkår regulere gjennomføringen av allmennhetens innsynsrett ved bruk av informasjonsteknologi.

§ 136.

Kongen^​1 kan gi almindelige forskrifter om indretningen av retsbøkerne og om opbevaring og tilintetgjørelse av retsbøker og dokumenter.