Kap. 1. Alminnelige bestemmelser.

(1) Med panterett menes en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet).

(2) Med underpant menes en panterett hvor rådigheten over pantet ikke blir fratatt eieren.

(3) Med håndpant menes en panterett hvor rådigheten over pantet blir fratatt eieren.

(4) Med realregister menes grunnbok, skipsregister (herunder Norsk Internasjonalt Skipsregister), luftfartøyregister og lignende rettighetsregister ordnet etter de formuesgoder som rettigheten gjelder. Verdipapirregistre og Løsøreregisterets motorvognregister regnes ikke som realregistre.

(5) Med Løsøreregister menes Landsregisteret for rettigheter i løsøre.

(1) Reglene i denne lov kan fravikes ved avtale med mindre annet er bestemt eller fremgår av sammenhengen.

(2) Ved avtale kan panterett bare stiftes rettsgyldig hvor dette er hjemlet i denne lov eller i annen lovbestemmelse.

(3) Denne lov står tilbake for bestemmelser om pant i andre lover.

(4) At en panterett får rettsvern etter denne lov, er ikke til hinder for rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre, med mindre annet er uttrykkelig bestemt i lov.

(1) Panterett kan ikke rettsgyldig heftes under ett på alt det noen eier eller kommer til å eie.

(2) Når en rett ikke kan avhendes, eller bare kan avhendes på visse vilkår, gjelder samme begrensning med hensyn til adgangen til å pantsette retten.

(3) Panterett i en ideell del kan bare stiftes når panteretten omfatter all rett vedkommende eier har til formuesgodet.

(1) En panterett får bare rettsvern når det er fastsatt et bestemt beløp eller et høyeste beløp for pantekravet, hvis ikke annet følger av denne lov. Dette er likevel ikke til hinder for rettsvern for tilleggskrav som nevnt i § 1-5.

(2) Beløpet skal være angitt i norske penger eller i utenlandske penger som til vanlig har børskurs i Norge.

Når ikke annet følger av stiftelsesgrunnlaget for panteretten, omfatter panteretten også følgende tilleggskrav:

  1. omkostninger ved inndrivelse av pantekravet,
  2. renter som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven, eller konkurs hos eieren.
  3. grunnbyrdeytelse som er forfalt senere enn to år før tidspunkt som angitt under bokstav b,
  4. premie for brannforsikring og annen vanlig tingsskadeforsikring for senere enn ett år før det tidspunkt som er angitt under bokstav b, når panthaveren har betalt premien for eieren, og
  5. nødvendige utgifter til bevaring av og tilsyn med pantet, når panthaver har dekket slike utgifter under en konkurs etter avtale med bostyreren.

Panteretten etter første ledd bokstav b for renter opptjent senere enn to år før det er åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos eieren består inntil to år etter at gjeldsordningsperioden er utløpt. Dersom panthaver begjærer tvangsdekning i gjeldsordningsperioden, eller etter opphevelse av en gjeldsordning, omfatter panteretten både renter opptjent senere enn to år før det ble åpnet gjeldsforhandling, og renter opptjent senere enn to år før begjæringen om tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres.

(1) Ved underpant har eieren rett til avkastning av pantet.

(2) Den som har pant i verdipapirer, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, innløsningspapirer, aksjer eller enkle pengekrav, kan kreve og motta renter, utbytte og avdrag som forfaller mens panteretten består. De beløp som panthaveren mottar, kan han bruke til dekning av forfalte renter av pantekravet og forfalte deler av hovedstolen. Overskytende beløp kan eieren kreve å få utbetalt av panthaveren. Skal det pantsatte papir eller krav innløses, kan panthaveren motta og beholde innløsningssummen i den utstrekning dette er nødvendig til sikring også av de uforfalte deler av pantekravet. Panterett i aksjer omfatter også fondsaksjer (friaksjer).

(3) Ved namsutlegg i verdipapirer, innløsningspapirer eller enkle pengekrav skal avdrag og renter betales til namsmannen. Både saksøkeren og saksøkte kan foreta det som trengs for å holde kravet i kraft. Første punktum gjelder tilsvarende ved hel innfrielse av kravet.

(4) Annet ledd gjør ingen endring i lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 15-8 første ledd tredje punktum.

(1) Ved underpant har eieren rett til å bruke pantet på vanlig måte med mindre annet er avtalt, eller bestemt for utlegg eller for øvrig i medhold av lov.

(2) Ved underpant plikter pantsetteren å sørge for forsvarlig stell og vedlikehold av pantet, slik at panthaverens sikkerhet ikke blir redusert.

(3) Hvis håndpantsatt løsøre er overlevert til panthaveren, plikter han å sørge for slikt tilsyn med og stell av pantet som forholdene krever. Han har ikke rett til å bruke pantet for egne formål med mindre slik bruksrett er avtalt eller følger av annet rettsgrunnlag.

(4) Ved avtalepant i fast eiendom, driftstilbehør eller varelager plikter pantsetteren å holde pantet forsikret mot brann og annen tingsskade i den utstrekning dette er vanlig.

(1) Hvis pantet går tapt eller blir skadet ved en tilfeldig hendelse, bærer eieren sitt tap og panthaveren tapet i pantesikkerhet.

(2) Eieren og panthaveren blir bare erstatningsansvarlig overfor hverandre hvor dette følger av alminnelige erstatningsregler eller særlig rettsgrunnlag.

(1) Foruten til vanlig forfallstid kan panthaveren kreve at pantekravet blir innfridd

  1. når plikten til å betale renter og avdrag blir vesentlig misligholdt,
  2. når pantet blir tvangssolgt,
  3. når det blir åpnet gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren eller hos pantets eier,
  4. når eieren eller pantsetteren vesentlig misbruker sin råderett over pantet eller forøvrig vesentlig forsømmer sine plikter etter § 1-7,
  5. når pantet går tapt eller blir skadet ved en tilfeldig begivenhet, og dette medfører at pantesikkerheten blir vesentlig forminsket.

(2) Krav om innfrielse etter første ledd bokstav c gir ikke rett til å kreve forsinkelsesrente.

(3) Før innfrielse kan kreves etter reglene i første ledd bokstav d eller e, skal panthaveren gi eieren og pantsetteren varsel med en rimelig frist til å rette på forholdet, dersom det ikke er forbundet med fare å vente.

(1) Panthaveren har i forhold til eieren rett til å avhende panteretten og til å frempantsette den, når ikke annet er avtalt eller fremgår av forholdet.

(2) Kan det krav som skal sikres, ikke avhendes, gjelder det samme for panteretten.

(3) Erververen eller frempanthaveren får ikke større rett i forhold til pantets eier enn panthaveren selv hadde, med mindre annet følger av reglene om rettserverv i god tro.

(1) Panterett er ikke til hinder for at pantet blir avhendet, såfremt annet ikke følger av avtale. Særskilt avhendelse av deler av et panteobjekt eller av tilbehør kan bare skje med samtykke fra panthaveren, med mindre slik avhendelse åpenbart er uten betydning for panthaverens sikkerhet. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder tilsvarende for andre frivillige rettsstiftelser enn avhendelse.

(2) Om adgangen til avhendelse av driftstilbehør og varelager som er pantsatt slik det til enhver tid er, gjelder §§ 3-7 og 3-13. Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved utleggspant og lovbestemt pant i slike formuesgoder. Om avhendelse av salgspantbeheftet løsøre gjelder § 3-16.

(3) Ved underpant i annet løsøre som ikke er realregistrert, kan løsøret ikke avhendes uten samtykke fra panthaveren. Tilsvarende gjelder andre frivillige disposisjoner enn avhendelse, unntatt stiftelse av ytterligere underpant. Ved namsutlegg kan samtykket i stedet gis av namsmannen.

(4) Panterett i fast eiendom som erverves av stat, statsforetak, fylkeskommune eller kommune til veg- eller jernbaneformål, faller bort ved ervervet. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende også ved erverv av helt panteobjekt. Dersom gjenværende eiendom ikke gir full sikkerhet, skal vedkommende myndighet sørge for at panthaveren får sin del av kjøpesummen før eieren.

(1) Når to eller flere selvstendige formuesgoder som tilhører samme eier eller forskjellige eiere, hefter som pant for samme pantekrav, har panthaveren rett til å holde seg til det eller de panteobjekter han vil for hele pantekravet, om ikke annet er avtalt.

(2) Har panthaveren oppnådd dekning fra ett av pantobjektene for en større del av pantekravet enn den som etter rettsforholdene mellom partene skulle falle på dette objekt, har andre panthavere i objektet, eventuelt også eieren, rett til å tre inn i panteretten i de øvrige panteobjektene for den overskytende delen.

Når to eller flere har panterett i samme formuesgode, går den retten foran som først ble påheftet, om ikke annet er avtalt eller følger av reglene om rettsvern.

(1) Når en panthaver har tatt skritt til å inndrive pantekravet ved varsel eller begjæring om tvangsdekning i pantet, kan andre panthavere kreve å få utløse ham ved å gi ham fullt oppgjør.

(2) Den som på etterstående prioritet har pant eller tilbakeholdsrett i et formuesgode som ikke er registrert i et realregister, kan når kravet er misligholdt kreve en bedre prioritert panthaver utløst ved å gi ham fullt oppgjør.

(3) Dersom flere vil utløse, går den best prioriterte foran. En etterstående panthaver kan ikke kreve å få utløse en foranstående som vil utløse ham isteden.

(4) Vil ingen av panthaverne utløse, kan pantets eier kreve å få gjøre det når han ikke er hovedskyldner for pantekravet.

Dersom en panthaver under inndrivelse av pantekravet har kjøpt pantet til en pris som ikke ga full dekning, og panthaveren senere søker å inndrive restkravet mot pantets eier eller andre som hefter for kravet, kan restkravet nedsettes i den utstrekning det godtgjøres at kjøpesummen sto i et åpenbart misforhold til pantets verdi på salgstidspunktet.

Ved beregning av frister etter denne lov gjelder reglene i domstolsloven §§ 146, 148 og 149 tilsvarende.

Krav i eller i medhold av loven her om at varsel, melding, bekreftelse, samtykke eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.