Forskrift om satser mv. til bruk for forskudd og skattefastsetting for 2025

Har arbeidstakeren under pendleropphold fri kost eller får kost dekket etter regning, verdsettes den trekk- og skattepliktige kostbesparelsen til kr 105 per døgn. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining på yrkes-/tjenestereise, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelsen. Der satsene under § 2 anvendes, skal det ikke gjøres tillegg for kostbesparelse, da dette er tatt hensyn til i satsene.

Når godtgjørelse for kost på yrkes-/tjenestereiser med overnatting eller arbeidsopphold utenfor hjemmet utbetales med inntil:

• kr 678 per døgn for skattepliktige som har bodd på hotell mv., og skattepliktig i tillegg selv betaler frokosten eller
• kr 400 per døgn for skattepliktige som har bodd på hybel uten kokemuligheter eller på pensjonat eller brakke,

kan det med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke gir noe trekk- og skattepliktig overskudd. Godtgjørelse etter disse satsene anses bare medgått fullt ut når skattepliktig kan legitimere å ha bodd på hotell, pensjonat eller brakke, eller på hybel uten kokemuligheter.

Godtgjørelse for kost på yrkes-/tjenestereise med overnatting kan utbetales med kr 105 per døgn uten at dette gir trekk- og skattepliktig overskudd, når skattepliktige har bodd på hybel med kokemuligheter eller har overnattet privat.

For reiser som varer ut over hele døgn (påbegynt døgn) anses kostgodtgjørelse etter tilsvarende sats som for siste overnattingssted ikke å gi trekk- og skattepliktig overskudd.

Forutsetningen er at skattepliktige må dekke de reelle merkostnader til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Tillegg for kostbesparelse er inkludert i alle satsene ovenfor.

Får skattepliktig i tillegg dekket ett eller flere måltider, må den trekk- og skattefrie godtgjørelsen reduseres med 20 prosent for frokost, 30 prosent for lunsj og 50 prosent for middag (beløpene skal rundes av til nærmeste hele krone).

Skattepliktige som har rett på trekk- og skattefri godtgjørelse og som kan dokumentere høyere merkostnader til kost enn fastsatt sats for sannsynliggjort bosted, kan i stedet få dekket disse kostnadene trekk- og skattefritt. Med dokumentasjon menes kvitteringer, bilag og lignende.

Nattillegg utbetalt i samsvar med bestemmelser i statens reiseregulativ (særavtale eller tariffavtale) for yrkes-/tjenestereiser med inntil kr 452 per døgn og i samsvar med legitimasjonskrav i skattebetalingsforskriften 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 tredje ledd, unntatt opplysning om navn og adresse på overnattingssted eller utleier, anses ikke å ha gitt trekk- og skattepliktig overskudd. Det samme gjelder for skattepliktig som er på rutinemessig fast tjenesteoppdrag, hvor reisen medfører overnatting, og nattillegg er utbetalt i samsvar med bestemmelser i statens reiseregulativ (særavtale eller tariffavtale). Utbetales et høyere beløp enn dokumenterte losjiutgifter, vil merutbetalingen være trekk- og skattepliktig.

Skattepliktige må på forespørsel kunne fremlegge kvitteringer/bilag for kostnadene i samsvar med Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr. 1160 § 6-13 om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet.

Godtgjørelse til dekning av merkostnader til kost på yrkes-/tjenestereiser på minst 15 km fra reisens utgangspunkt uten overnatting utbetalt med inntil

1. kr 200 for reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer
2. kr 400 for reiser over 12 timer

anses ikke å gi trekk- og skattepliktig overskudd. Overstiger godtgjørelsen satsene, vil merutbetalingen utgjøre et trekk- og skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.

Får skattepliktig i tillegg dekket ett eller flere måltider, må den trekk- og skattefrie godtgjørelsen reduseres med 20 prosent for frokost, 30 prosent for lunsj og 50 prosent for middag (beløpene skal rundes av til nærmeste hele krone).

Når bilgodtgjørelse er utbetalt med inntil kr 3,50 per km, kan det legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe trekk- og skattepliktig overskudd. Satsen gjelder ved yrkeskjøring med privat bil, også el-bil. Satsen gjelder i Norge og i utlandet og uansett kjørelengde.

Kravene til legitimasjon i skattebetalingsforskriften 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-6-12 ellevte ledd, om fritak for forskuddstrekk, gis tilsvarende anvendelse ved skattefastsettingen.

Har skattepliktige fått tillegg for passasjerer, økes den trekk- og skattefrie satsen ovenfor med kr 1,00 per km per passasjer. Når skattepliktige har fått særskilt tillegg for kjøring på skogs- og anleggsvei, økes satsen med kr 1,00 per km. Mottas godtgjørelse for å ta med seg utstyr og materiell som på grunn av vekt og/eller beskaffenhet for øvrig ikke er naturlig å plassere i bagasjerom eller på takgrind, økes satsen med kr 1,00 per km (f.eks. tilhenger).

En skattepliktig som kjører minst 6 000 km i tjenesten årlig, kan legge regnskapet til grunn ved fastsettingen. Samme fastsettingsmetode må da fastholdes for en og samme bil, bl.a. av hensyn til avskrivninger og den skattemessige behandling ved salg mv., med mindre det gjennomføres uttaksbeskatning.

Underskudd på godtgjørelse for bruk av bil kan føres til fradrag for yrkesbil hvor fastsettingen skjer etter regnskap. Ved bruk av privatbil i yrket (under 6 000 km), vil differanse som oppstår når godtgjørelsen utgjør et mindre beløp enn et fradrag beregnet etter en sats på kr 3,50 per km i yrket, også komme til fradrag.

Ved bruk av motorbåt til yrkeskjøring, kan en trekk- og skattefri sats på kr 7,50 per km benyttes. Ved bruk av snøscooter og ATV kan en sats på kr 10,00 per km benyttes. Ved bruk av tung motorsykkel (over 125 ccm), kan en sats på kr 2,95 per km benyttes. Ved bruk av moped eller lett motorsykkel (opp til 125 ccm) og andre motoriserte fremkomstmidler kan en sats på kr 2,00 per km benyttes.

Fastsetting av trekk- og skattepliktig fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil baseres på listepris etter standardreglene i skatteloven § 5-13 og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-13, jf. skattebetalingsforskriften § 5-8-11. Innslagspunktet for trinn 2 etter skatteloven § 5-13 første ledd første punktum er kr 362 300.

I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-13-5 annet ledd.

Er vilkårene oppfylt ved at standardfordelen basert på listepris blir for høy, og firmabilordningen varer hele året, skal den skjønnsmessige fordelen settes til kr 65 000 ved beregningen av forskuddstrekket og ved skattefastsettingen.

Dersom standardfordelen basert på listepris blir for lav, kan man ved fastsettingen av den trekk- og skattepliktige fordelen benytte en hjelpestørrelse som multipliseres med den/de relevante prosentsatsen(e) i standardreglene nevnt i første ledd. Ved fastsettingen av fordelen kan man normalt benytte markedsverdien som hjelpestørrelse.

Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene iht. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-13-1 annet ledd, beregnes den trekk- og skattepliktige fordelen etter en sats på kr 3,40 per km. Denne satsen brukes både for arbeidsreiser og for annen privatkjøring med unntak av arbeidsreiser og besøksreiser som overstiger 4 000 km. Overstiger arbeidsreisene/besøksreisene 4 000 km til sammen i inntektsåret, brukes en sats på kr 1,50 per km for overskytende antall kilometer med slik kjøring.

Regler for verdsettelse av trekk- og skattepliktig fordel for varebil klasse 2 og lastebil med totalvekt under 7 501 kg følger av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd og skattebetalingsforskriften § 5-8-11. Beregning av den trekk- og skattepliktige fordelen av privat bruk utføres enten ved bruk av sjablongmetoden (med bunnfradrag) eller etter kilometersats (individuell verdsettelse). Bunnfradraget i listepris for bil som omfattes av første punktum er 50 prosent av beregningsgrunnlaget etter skatteloven § 5-13. Bunnfradraget kan ikke overstige kr 150 000. Første ledd annet punktum om innslagspunkt for trinn 2 gjelder tilsvarende. Når vilkårene for individuell fastsetting av fordel ved privat bruk er oppfylt, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 5-13-1 fjerde ledd fjerde punktum, fastsettes fordelen til kr 3,40 per kilometer.

Den trekk- og skattepliktige fordelen ved helt eller delvis fri kost og losji fastsettes etter følgende satser:

• Fritt opphold (kost og losji) kr 148 per dag
• Fri kost (alle måltider) kr 105 per dag
• Fri kost (to måltider) kr 81 per dag
• Fri kost (ett måltid) kr 54 per dag
• Fritt losji (eget eller delt rom) kr 43 per dag.

Det skal bare regnes med det antall dager som arbeidstakeren faktisk mottar slike ytelser.

Godtgjørelse til dekning av merkostnader til kost for langtransportsjåfører for kjøring i Norge og i utlandet utbetalt med inntil kr 400 per døgn anses ikke å gi trekk- og skattepliktig overskudd. Satsen inkluderer småutgifter. Overstiger godtgjørelsen satsen, vil merutbetalingen utgjøre et trekk- og skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.

Godtgjørelse inntil kr 113 hver vei til dekning av merkostnader til kost når besøksreisen mellom sted for arbeidsopphold og hjem ikke medfører overnatting, men varer i 6 timer eller mer, anses ikke å gi trekk- eller skattepliktig overskudd. Overstiger godtgjørelsen satsen, vil merutbetalingen utgjøre trekk- og skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.

Godtgjørelse inntil kr 78 per døgn til skattepliktige som under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i egen brakke/campingvogn, som ikke anses som driftsmiddel, anses ikke å gi trekk- eller skattepliktig overskudd. Overstiger godtgjørelsen satsen, vil merutbetalingen utgjøre trekk- og skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.

Fradrag for kostnader til uteservering, som nevnt i Skattedirektoratets forskrift 22. november 1999 nr. 1160 til skatteloven § 6-21-2 første ledd fjerde punktum, kan ikke overstige kr 579 per person per tilfelle.

Fradrag for kostnader til gavegjenstand med firmamerke og/eller firmanavn knyttet til gjenstanden, som nevnt i forskriftens § 6-21-5 første ledd, kan ikke overstige kr 317 per gjenstand.

Fradrag for oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser, etter forskriftens § 6-21-6 første punktum, kan ikke overstige kr 317 per tilfelle.

Utgiftsgodtgjørelse til dekning av merkostnader til kosthold, ekstra kostnader til vask, oppvarming mv. til den som passer andres barn i eget hjem, herunder driver familiebarnehage som næringsvirksomhet i eget hjem, anses ikke som næringsinntekt når godtgjørelsen utgjør 50 prosent av vederlaget for barnepass, men høyst kr 1 413 per måned for hvert barn.

Godtgjørelse til bygningsarbeidere på inntil kr 3 315 per år for håndverktøy anses ikke å gi trekk- eller skattepliktig overskudd når bygningsarbeideren holder verktøy i sitt arbeid. Overstiger godtgjørelsen satsen, vil merutbetalingen utgjøre et trekk- og skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.

Godtgjørelse til skogsarbeidere på inntil kr 38 per time til dekning av kostnader ved hold av motorsag og annen redskap (avskrivning, vedlikehold og driftskostnader) i sitt arbeid anses ikke å gi trekk- eller skattepliktig overskudd. Overstiger godtgjørelsen satsen, vil merutbetalingen utgjøre et trekk- og skattepliktig overskudd med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges.

Godtgjørelse på inntil kr 2 192 per år til dekning av merkostnader knyttet til den delen av eiendommen som brukes i eierens ervervsvirksomhet anses ikke å gi trekk- eller skattepliktig overskudd dersom eieren benytter minst halvparten av eiendommen til egen bolig regnet etter utleieverdien. Overstiger godtgjørelsen satsen, vil merutbetalingen utgjøre et trekk- og skattepliktig overskudd med mindre det fremlegges full kostnadsdokumentasjon for den delen av eiendommen som brukes i ervervsvirksomhet.

Forskriften trer i kraft med virkning for inntektsåret 2025.