Forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

(1) Fradrag for merkostnader til kost gis som hovedregel etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Avgjørende for valg av sats er hvor skattyter har bodd. Fradrag etter de to høyeste satsene (hotellsats eller sats for hybel uten kokemulighet/pensjonat/brakke) forutsetter at skattyter kan legitimere arten av bosted. En slik legitimering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:

1. dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver reise,
2. navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, og
3. type losji fordelt på hotell, pensjonat, brakke eller annet nærmere angitt losji. Ved overnatting på hybel, må det oppgis om den har kokemulighet.

(2) Skattyter som er på yrkes- eller tjenestereise, men ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, gis fradrag etter laveste sats (sats for hybel med kokemulighet eller overnattet privat).

(3) Skattyter som har fradragsrett og som kan dokumentere høyere kostnader til kost enn fastsatt sats for sannsynliggjort bosted, kan i stedet få fradrag for disse kostnadene. Med dokumentasjon menes kvittering, bilag og lignende.

Fradrag for merkostnader til losji gis kun når skattyter kan dokumentere kostnadene med kvitteringer, bilag og lignende. Skattyter som under arbeidsopphold utenfor hjemmet bor i brakke eller campingvogn som han selv eier, gis likevel fradrag etter en sats som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.

(1) Kostnader til representasjon er ikke fradragsberettigede utover det som fremgår i denne forskrift.

(2) Med representasjon menes tiltak som henvender seg utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til bedriften.

(3) Fradragsrett som nevnt i § 6-21-2 til § 6-21-7 tilkommer næringsdrivende og bare for kostnader som knytter seg til næringen.

(4) Rett til fradrag som nevnt i § 6-21-2 til § 6-21-7 gjelder også for kostnader i utlandet.

(1) Det gis fradrag for kostnad til en beskjeden bevertning av kunder eller forretningsforbindelser, når bevertningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjoner av varer eller tjenester. Det gis ikke fradrag for kostnad til kjøp av brennevin og tobakksvarer. Bevertningen må finne sted på arbeidsstedet eller på spisested i nærheten av dette hvis det ikke er rimelige serveringsmuligheter på arbeidsstedet for det antall personer det gjelder. Kostnad ved uteservering må under enhver omstendighet ikke overstige den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Overstiger kostnaden denne grensen, anses hele beløpet som ikke fradragsberettiget kostnad ved representasjon. Det er videre en forutsetning at det i forbindelse med måltid som nevnt ikke serveres brennevin. I så fall gis det ikke fradrag for kostnad til mat.

(2) Det gis ikke delvis fradrag for kostnad ved bevertning som faller på eget personale i forbindelse med en tilstelning av representativ art.

(3) Journalisters kostnad til bevertning av intervjuobjekter mv. vil være fradragsberettigede når de etter forholdene må anses rimelige og ikke har karakter av selskapelighet.

(4) Det er fradragsrett for bekostning av kunders reiser i anledning av fremvisning av varekolleksjoner og lignende når dette er formålstjenlig fordi vareutvalget er av slikt omfang og beskaffenhet at det vanskelig lar seg gjøre å foreta hensiktsmessig fremvisning andre steder. Faktiske kostnader til kost og losji er også fradragsberettigede såfremt disse ikke overstiger henholdsvis kost etter hotellsatsen uten frokost og satsen for ulegitimert nattillegg i Skattedirektoratets årlige satsforskrift. Tilsvarende gjelder ved innkalling av agenter og kommisjonærer som ikke utelukkende arbeider i bedriftens tjeneste. Andre kostnader i forbindelse med kundereiser kan ikke for noen del fradras inntekten. Kostnader ved kundereiser til utlandet utenfor EØS-området kan ikke føres til fradrag med mindre helt særlige forhold skulle tilsi det.

(1) Det gis fradrag for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser. Ved velferdstiltak hvor det også deltar personer som ikke er knyttet til bedriften, gis det fradrag for de deler av kostnadene som etter en forholdsmessig fordeling faller på de personene som er knyttet til bedriften. Som knyttet til bedriften anses eier, ansatt, styremedlem, aksjonær mv. med ledsager.

(2) Det gis fradrag for kostnader til møter og tilstelninger for personer som er knyttet til den skattepliktiges bedrift.

(3) Ved tilstelninger av ekstraordinær art som for eksempel bedriftsjubileum, innvielse av nybygg mv. som også har representasjonsformål, gis det fradrag for den del av kostnadene ved bevertningen som etter en forholdsmessig fordeling faller på personer som er knyttet til bedriften.

(4) Det gis fradrag for kostnader til interne møter i bedriftens organer (generalforsamling, bedriftsforsamling, styre) når kostnadene etter forholdene må anses rimelige og møtet ikke har karakter av selskapelighet.

Det gis ikke fradrag for kostnader til gaver i noen form til kunder eller forretningsforbindelser eller til deres familie. Det samme gjelder for gaver til forretningsforbindelsers personale eller kunder eller til fordel for disse.

(1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift.

(2) Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger, hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle betinge. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlag ikke kan antas fastsatt på forretningsmessig grunnlag. I den grad det foreligger reklameverdi, begrenses fradragsretten til den reelle reklameverdien for virksomhetsutøveren.

Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser som ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige satsforskrift er fradragsberettigede. Det samme gjelder kranser ved dødsfall uten hensyn til beløpsgrensen nevnt i første punktum.

(1) Det gis ikke fradrag for kostnader til rene representasjonsbygninger. Kostnad ved bolig som er stilt til disposisjon for bedriftens leder mv. er fradragsberettiget. Dersom boligen er større eller mer kostbart innredet enn vedkommendes eget behov skulle tilsi, gis det ikke fradrag for den del av boligen som etter skattemyndighetenes skjønn må regnes som kostnad ved representasjon. Tilsvarende gjelder også i de tilfeller hvor bedriften ligger på et sted hvor det ikke finnes andre representasjonsmuligheter enn hjemmerepresentasjon, og bedriften holder en større eller en mer kostbar bolig med dette for øye.

(2) Det gis ikke fradrag for kostnad til anskaffelse og hold av representasjonsbåter.

(3) Hvis det av representative grunner er kjøpt en mer kostbar bil enn den som ellers ville blitt anskaffet, skal fradraget for kostnader til bil reduseres tilsvarende.

Den avgjørelse skattemyndighetene har truffet ved eventuell fastsetting av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med hensyn til om en ytelse anses opptjent utenfor eller som ledd i næringsvirksomhet, jf. folketrygdloven § 23-2 første og annet ledd, blir å legge til grunn ved fastsetting av mottakerens personinntekt og trygdeavgift, jf. skatteloven § 12-2 og folketrygdloven § 23-3 og § 24-1 første ledd.

(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty).

(2) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav g, regnes godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen beregnes etter salg (royalty).

Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse som utbetales en arbeidstaker for at denne skal avstå fra å ta stilling i en konkurrerende bedrift eller fra selv å etablere konkurrerende virksomhet i et bestemt tidsrom (karensgodtgjørelse). Dette gjelder selv om godtgjørelsen utbetales etter at arbeidsforholdet er opphørt.

(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse fra bedrifter og sponsorer mv. som innbetales til fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes ikke som personinntekt etter skatteloven § 12-2.

(2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd.

(1) Godtgjørelse for idrettsutøvelse som utbetales fra fond for idrettsutøvere godkjent av Finansdepartementet, regnes som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a.

(2) Godtgjørelse som nevnt i første ledd regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.

(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd bokstav a regnes godtgjørelse som en barnepasser mottar ved pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem.

(2) Utgiftsgodtgjørelse for barnepass som nevnt i første ledd gitt etter Skattedirektoratets årlige satsforskrift, anses ikke å gi overskudd og regnes ikke med ved fastsettelse av personinntekten.

(1) Som personinntekt etter skatteloven § 12-2 første ledd a, og som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2 første ledd, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport ikke har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av godtgjørelsen.

(2) Arbeidsgiveravgiften beregnes av samme grunnlag som fastsatt for feriegodtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende overenskomst for skogbruket.

(3) Som personinntekt etter skatteloven § 12-10 og § 12-2 bokstav f, regnes godtgjørelse for transport av skogsvirke med egen hest eller traktor når utøveren av slik transport har plikt til å beregne og betale merverdiavgift av vederlagene. Slik godtgjørelse regnes ikke som avgiftspliktig ytelse etter folketrygdloven § 23-2.