Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
Kapitteloversikt
- Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§§ 1-1 - 1-2)
-
Kapittel 2. Regulerte stoff, stoffblandinger og produkter (§§ 2-1 - 2-34)
- § 2-1. PCB
- § 2-2. Blyhagl på skytebane
- § 2-3. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser
- § 2-4. Gjennomføring av forordningen om kvikksølv
- § 2-5. Oktylfenol
- § 2-6. Metylolakrylamid
- § 2-7. (Opphevet)
- § 2-8. (Opphevet)
- § 2-9. PFOS i brannskum
- § 2-10. Tekstil- og lærvarer som inneholder pentaklorfenol
- § 2-11. Krombehandlet trevirke
- § 2-12. Vaskemidler – innhold av fosfor
- § 2-13. (Opphevet)
- § 2-14. Vaskemidler – gjennomføring av Vaskemiddelforordningen
- § 2-15. Tungmetall i emballasje
- § 2-16. Batterier – virkeområde og definisjoner
- § 2-17. Batterier – forbud
- § 2-18. Batterier og batteridrevne produkter – merking, konstruksjon og informasjon
- § 2-18a. Kapasitetsmerking av batterier – gjennomføring av forordning (EU) nr. 1103/2010
- § 2-19. Kjøretøy – utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt
- § 2-20. Kvaliteten på bensin og autodiesel
- § 2-21. Krav til klimagassreduksjon fra drivstoff
- § 2-22. (Opphevet)
- § 2-23. (Opphevet)
- § 2-24. Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – virkeområde og definisjoner
- § 2-25. Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – krav til innhold av VOC, merking mv.
- § 2-26. Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter – overgangsregler
- § 2-27. Svovelinnhold i marint drivstoff
- § 2-28. (Opphevet)
- § 2-29. Frostvæske som inneholder etylenglykol
- § 2-30. Stoff, stoffblandinger og produkter som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII
- § 2-31. Produkter som inneholder asbest – unntak fra forbudet i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6
- § 2-32. Plikt til å gi opplysninger om stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) i produkter til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)
- § 2-33. N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker
- § 2-34. Overtredelsesgebyr
- Vedlegg til kapittel 2
-
Kapittel 2a. Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) (§§ 2a-1 - 2a-17)
- § 2a-1. Virkeområde
- § 2a-2. Definisjoner
- § 2a-3. Forbud mot visse stoffer i EE-produkter
- § 2a-4. Unntak fra forbud mot visse stoffer i EE-produkter
- § 2a-5. Produksjonskontroll og teknisk dokumentasjon
- § 2a-6. Samsvarserklæring
- § 2a-7. CE-merking
- § 2a-8. Navn og adresse
- § 2a-9. Type- og serienummer
- § 2a-10. Merking med avkrysset avfallsbeholder og informasjon for å fremme miljømessig forsvarlig avfallsbehandling mv.
- § 2a-11. Serieproduksjon
- § 2a-12. Register
- § 2a-13. Representant
- § 2a-14. Tilfeller der produsentens forpliktelser gjelder for importører og distributører
- § 2a-15. Identifikasjon av markedsdeltakere
- § 2a-16. Søknad om unntak
- § 2a-17. Overtredelsesgebyr
- Vedlegg til kapittel 2a
-
Kapittel 2b. Regulering av enkelte produkter av plast (§§ 2b-1 - 2b-8)
- § 2b-1. Formål
- § 2b-2. Definisjoner
- § 2b-3. Forbud mot enkelte engangsprodukter av plast
- § 2b-4. Forbud mot produkter av okso-nedbrytbar plast
- § 2b-5. Krav til merking av enkelte engangsprodukter av plast.
- § 2b-6. Krav om at korker og lokk skal sitte fast
- § 2b-7. Krav til andel materialgjenvunnet plast i drikkeflasker av plast til engangsbruk
- § 2b-8. Overtredelsesgebyr
-
Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel (§§ 3-1 - 3-17)
- § 3-1. Formål
- § 3-2. Definisjoner
- § 3-3. Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk
- § 3-3a. Krav til omsetning av biodrivstoff til luftfart
- § 3-3b. Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til sjøfart
- § 3-3c. Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til andre formål
- § 3-3d. Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart
- § 3-3e. Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart ved salg via videreforhandlere
- § 3-4. Samlet oppfyllelse og fleksibilitet mellom omsetningskrav
- § 3-5. Krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier
- § 3-6. Krav til reduksjon av klimagassutslipp
- § 3-7. Arealkriterier for biodiversitet
- § 3-8. Arealkriterier for arealer med høyt karbonlager
- § 3-9. Arealkriterier for torvmark
- § 3-10. Rapporteringsplikt på omsetningskrav og bærekraftskriterier
- § 3-10a. Krav om bruk av et massebalansesystem for rapportering på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier
- § 3-11. Verifikasjon av rapporteringen på omsetningskrav og bærekraftskriterier
- § 3-12. Oppgjør av underoppfyllelse
- § 3-13. Gebyr for kontrolltiltak ved rapportering
- § 3-14. Gebyr for saksbehandling av unntakssøknader
- § 3-15. Unntak
- § 3-16. Endring av gebyrsatsene
- § 3-17. Overtredelsesgebyr
- Vedlegg til kapittel 3
- Kapittel 4. Persistente organiske miljøgifter (POPs) (§§ 4-1 - 4-3)
- Kapittel 5. Omsetningsrestriksjoner for visse farlige stoffer (§§ 5-1 - 5-2)
- Kapittel 6. Regulering av ozonreduserende stoffer (§§ 6-1 - 6-3)
-
Kapittel 6a. Regulering av fluorholdige stoffer (§§ 6a-1 - 6a-6)
- § 6a-1. Gjennomføring av EU-rettsakter om fluorholdige stoffer
- § 6a-2. Forbud mot import og eksport
- § 6a-3. Ansvarlig myndighet
- § 6a-3a. Sertifikat for personell som håndterer fluorholdige stoffer
- § 6a-4. Rapporteringskrav for SF6-gass for importører og anleggseiere
- § 6a-5. Gebyr
- § 6a-6. Overtredelsesgebyr
- Vedlegg til kapittel 6a
- Kapittel 6b. Overtredelsesgebyr (§§ 6b-1 - 6b-2)
- Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser (§§ 7-1 - 7-7)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Forskriften gjelder ikke produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av stoff, stoffblandinger og produkter til analyse og forskningsformål, med mindre annet fremgår særskilt av de enkelte bestemmelser.
Kapittel 2. Regulerte stoff, stoffblandinger og produkter
Det er forbudt å produsere, omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder polyklorerte bifenyler (PCB), CAS-nr. 1336-36-3.
Det er forbudt å omsette, ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB. Det er også forbudt å ha følgende PCB-holdige produkter i bruk:
Med å omsette menes i denne bestemmelsen å forsyne eller gjøre tilgjengelig for tredjemann mot betaling eller gratis, hvor import til Fellesskapets tollområde også betraktes som omsetning.
Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking, skilting eller andre tiltak sørge for at det tydelig framgår at produktet inneholder PCB. Merking eller skilting skal være varig, med sort skrift på sterkt gul bunn.
Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer, andre elektriske og elektroniske forbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter.
PCB-holdige produkter skal være sikret mot lekkasje.
Forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer, jf. andre ledd bokstav c, utsettes til 1. januar 2008 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og 1. juli 2008 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer dersom følgende vilkår er oppfylt:
Syvende ledd gjelder ikke for produkter som har lekkasje eller annen defekt som forsterker produktets helse- eller miljørisiko.
Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebane.
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål.
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også produkter til analyse- og forskningsformål.
Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke:
Forbudet mot import, eksport og produksjon i annet ledd skal likevel gjelde for elektriske og elektroniske produkter og for komponenter i kjøretøy som er listet opp i vedlegg II til artikkel 5 i forordning (EU) 2017/852 om kvikksølv.
Forbudene i første og annet ledd omfatter ikke de bruksområder for kvikksølvforbindelser og kvikksølv som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18, 18a og 62, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften). Forbudet i annet ledd gjelder likevel for febertermometre og andre måleinstrumenter som reguleres av REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a som er tatt i bruk før 3. april 2009.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel IV nr. 22a (forordning (EU) 2017/852 som endret ved forordning (EU) 2022/2526 og forordning (EU) 2023/2049) om kvikksølv gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX kapittel IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Første ledd gjelder ikke for Svalbard, Jan Mayen eller bilandene.
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater, og stoffblandinger som inneholder disse stoffene. Forbudene gjelder ikke der disse stoffene og stoffblandingene forekommer i eller skal brukes i maling, lakk og smøreolje.
Denne paragrafen gjelder ikke der bruk er regulert gjennom annen lovgivning, inkludert REACH-forordningen artikkel 56 og vedlegg XIV post nr. 42, jf. REACH-forskriften § 1.
Det er forbudt å bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 1 vektprosent eller mer metylolakrylamid (CAS-nr. 924-42-5) til tetting av vannlekkasjer i forbindelse med anleggsvirksomhet.
Det er forbudt å ha brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser.
Brannskum som inneholder 0,001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser skal leveres til godkjent mottak for destruksjon.
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler og lær som inneholder mer enn 5 ppm pentaklorfenol eller dens salter eller estere. For analyse av pentaklorfenol skal metoden US EPA 8270 eller ekvivalente metoder benyttes.
Det er forbudt å importere, eksportere og omsette trevirke og produkter av trevirke som er behandlet med forbindelser av krom.
Forbudet gjelder ikke omsetning av trevirke behandlet med kromløsninger i industrianlegg til yrkesmessig og industriell bruk til følgende bruksområder:
forutsatt at treets holdbarhet er nødvendig for menneskers eller dyrs sikkerhet, og at det er usannsynlig at allmennheten kommer i hudkontakt med trevirket i dets levetid.
Trevirke behandlet med krom kan ikke brukes
Kromimpregnert trevirke som var i bruk før 30. september 2007, kan fortsatt brukes inntil dets levetid utløper. For omsetning av slikt trevirke gjelder de øvrige vilkårene i denne paragraf.
Den som produserer eller importerer trevirke behandlet med kromløsninger, skal påse at alt trevirke skal være tørket til under 30 vektprosent fuktighet før det leveres til forhandler eller bruker. Trevirket skal heller ikke omsettes før kromløsningen er fullstendig fiksert.
Ved omsetning skal alt trevirke behandlet med krom være stykkmerket: «Bare til bruk i næringsvirksomhet». Tre som omsettes i emballasje skal være merket med etikett som lyder: «Bruk hansker når treet håndteres. Bruk støvmaske og øyevern ved bearbeiding av treet. Avfall fra trevirket skal behandles som farlig avfall».
Trevirke behandlet med løsninger av krom skal også være stykkmerket med informasjon om hvilke metaller det inneholder.
Det er forbudt å produsere, importere eller omsette for bruk i Norge vaskemidler med høyere innhold i vektprosent av fosfor enn
For konsentrater til yrkesmessig bruk i lukkede systemer med automatisk dosering gjelder grenseverdiene i første ledd bokstav a) til f) etter fortynning.
Forbudet i første ledd bokstav a) gjelder ikke tøyvaskemidler til forbrukere. Fra 1. januar 2017 gjelder forbudet i første ledd bokstav b) ikke maskinoppvaskmidler til forbrukere. Slike vaskemidler er regulert i vaskemiddelforordningen artikkel 4a og vedlegg VIa, jf. § 2-14.
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012) om vaske- og rengjøringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og til avtalen for øvrig.
All merking skal være på norsk.
I vedlegg VI til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12u (forordning (EF) nr. 648/2004, forordning (EF) nr. 907/2006, forordning (EF) nr. 551/2009, forordning (EF) nr. 1336/2008 og forordning (EU) nr. 259/2012), slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen.
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom overstiger 100 mg/kg.
Forbudet gjelder ikke for
Med emballasje menes alle produkt som blir brukt til å inneholde, beskytte eller levere en vare fra produsent til bruker eller forbruker. Engangsartikler brukt til det samme formål anses også som emballasje.
Forbudet i første ledd gjelder ikke for containere for veg-, jernbane-, sjø- og lufttransport.
§ 2-16, § 2-17, og § 2-18 gjelder alle batterier, også innebygde, med unntak av batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.
I § 2-16, § 2-17 og § 2-18 og vedlegg I skal følgende definisjoner legges til grunn:
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere eller omsette
Produsenter og importører plikter å sørge for at batterier er merket med
Merkingen skal være varig og lett synlig på batteriets overflate.
Produsenter og importører av batteridrevne produkter plikter å sørge for at produktene er konstruert slik at batteriene lett kan fjernes. Dersom de ikke lett kan fjernes av sluttbrukeren, skal produsentene konstruere apparatene på en slik måte at brukte batterier lett kan fjernes av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige av produsenten.
Produsenter og importører av produkter med innebygde batterier plikter å sørge for at det ved distribusjon av produktene følger med en anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes enten av sluttbrukeren eller av uavhengige kvalifiserte fagfolk. Om nødvendig må opplysning om batteritype fremgå. Kravene i dette leddet gjelder ikke produkter som krever kontinuerlig strømforsyning av hensyn til sikkerhet, yteevne, medisinske årsaker eller for å ivareta data.
Påslag for eventuelle kostnader for håndtering av kasserte batterier skal ikke fremgå ved salg av batterier til sluttbruker.
Det er forbudt å omsette batterier og batteridrevne produkter som ikke overholder kravene i første, andre og tredje ledd i denne paragrafen.
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzd (forordning (EU) nr. 1103/2010) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler for kapasitetsmerking av bærbare (oppladbare) sekundærbatterier og -akkumulatorer samt kjøretøybatterier og kjøretøyakkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I vedlegg II til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w (kommisjonsforordning (EU) nr. 1103/2010) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Det er forbudt å produsere kjøretøy som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Det er også forbudt å importere kjøretøy produsert etter 1. juli 2003 som inneholder bly, kvikksølv, seksverdig krom eller kadmium. Forbudene gjelder tilsvarende for komponenter og materialer til kjøretøy. Forbudene gjelder ikke dersom
Med kjøretøy menes i denne paragrafen kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy eller reservedeler med komponenter og materialer som i henhold til første ledd bokstav b er unntatt fra forbudet i første ledd, plikter å merke eller på annen måte gjøre det mulig å identifisere disse dersom de skal fjernes fra kasserte kjøretøy før videre behandling. Hvilke komponenter og materialer dette gjelder fremgår av vedlegg III.
Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjøretøy, plikter å sørge for at det foreligger demonteringsopplysninger for hver type nytt kjøretøy som produseres eller importeres, senest seks måneder etter at kjøretøyet er tilgjengelig for omsetning.
Den som ervervsmessig produserer eller importerer komponenter til kjøretøy, skal på anmodning fra virksomheter som driver behandling av kasserte kjøretøyer, gi demonteringsopplysninger.
Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.
Bestemmelser om retursystem og håndtering av kasserte kjøretøy er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 4.
De som importerer, setter sammen, distribuerer eller omsetter bensin og autodiesel med eller uten innblandet biodrivstoff til bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal oppfylle kravene til kvalitet i vedlegg IV (tabell 1 og 2) til dette kapitlet. Forsvarets bruk av flydrivstoff til drift av bakkeutstyr omfattes ikke.
Med bensin menes alle flyktige mineraloljer som kan anvendes i forbrenningsmotorer med styrt tenning for framdrift av kjøretøyer og som omfattes av tolltariffnumrene 27.10.1231, 27.10.1232, 27.10.1233, 27.10.1241 og 27.10.1242.
Med autodiesel menes gassoljer som kan anvendes i motorvogner, og gassoljer til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs som omfattes av tolltariffnummer 27.10.1941.
Med biodrivstoff menes flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.
For bruk av bensin i bevaringsverdige kjøretøyer tillates maksimalt blyinnhold på 0,15 gram pr. liter bensin. Salget skal ikke overskride 0,03 % av det totale årlige bensinsalget.
For å ta hensyn til at mindre forurensninger kan forekomme i forsyningskjeden, tillates det at autodiesel til bruk i ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, kan inneholde opp til 20 mg/kg svovel når det leveres til sluttbruker.
Ved innblanding i autodiesel skal biodrivstoff basert på fettsyremetylester (FAME) tilfredsstille kravene i NS EN 14214.
På utsalgssteder der biodrivstoff er blandet i fossilt drivstoff skal det opplyses om dette. For autodiesel skal det opplyses om innholdet av fettsyremetylester (FAME). Hvis andelen biodrivstoff overstiger 10 volumprosent skal dette merkes ved salgssted.
Tilsetning av metylsyklopentadienyl mangan trikarbonyl (MMT) skal utgjøre maksimalt 2 mg mangan per liter drivstoff. Salgssteder der metalliske additiver er tilsatt drivstoffet skal være merket tydelig med «Inneholder metalliske additiver».
De ansvarlige etter første ledd skal gjennomføre drivstoffkontroll etter gjeldende CEN-standarder eller på en tilsvarende måte. Kontroll av drivstoffkvalitetene skal utføres i henhold til krav og analysemetoder gitt i tabellene 1 og 2 i vedlegg IV til dette kapitlet.
De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere resultatene av forrige års drivstoffkontroll til Miljødirektoratet.
Omsettere av drivstoff til motorvogner, mobile ikke-veigående maskiner, landbrukstraktorer og fritidsbåter som ikke går til sjøs, skal omsette drivstoff med maksimalt 88,454 g CO2-ekvivalenter/MJ livssyklusutslipp av klimagasser per enhet energi. Elektrisitet til bruk i veitransport og biodrivstoff til luftfart kan telle med i oppfyllelsen av kravet.
Med omsetter menes her den som omsetter drivstoff og er registrert etter særavgiftsforskriften § 5-1 eller § 5-2.
Kravet i første ledd kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet.
Med livssyklusutslipp av klimagasser menes her netto utslipp av CO2, CH4 og N2O som kan tilskrives drivstoffet eller annen tilført energi. Dette omfatter alle relevante stadier fra utvinning eller dyrkning, inkludert endringer i arealbruk, transport og distribusjon, bearbeiding og forbrenning, uansett hvor disse utslippene har oppstått.
De ansvarlige etter første ledd skal innen 31. mars hvert år rapportere til Miljødirektoratet
Med omsatt volum menes her drivstoff som omsetter er eller hadde vært ansvarlig for å betale særavgifter for etter særavgiftsforskriften § 2-1, også dersom drivstoffet er unntatt fra eller fritatt for særavgifter.
Livssyklusutslipp av klimagasser fra biodrivstoff skal beregnes etter metode som er beskrevet i vedlegg I til IV i kapittel 3. Biodrivstoff som skal telle med i oppfyllelsen av kravet om reduserte klimagassutslipp, må oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9. Rapporteringen på biodrivstoff skal være i tråd med reglene beskrevet i § 3-10 og § 3-11. Klimagassintensiteten for biodrivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene i § 3-5 til § 3-9, er lik klimagassintensiteten for det respektive fossile brenselet framstilt av konvensjonell råolje eller gass.
Livssyklusutslipp av klimagasser fra ikke-biologiske drivstoff skal beregnes etter metode fastsatt i Vedlegg V, del I, i kapittel 2. Rapportering skal skje etter vedlegg V, del II, i kapittel 2.
Bestemmelsene i § 2-24 til § 2-26 gjelder for de maling- og lakkeringsprodukter som framgår av vedlegg VII til dette kapitlet avsnitt 1.
I § 2-24 til § 2-26 og i vedlegg VII menes med:
Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette maling- og lakkeringsprodukter som står oppført i vedlegg VII avsnitt 1, dersom VOC-innhold er høyere enn angitt i vedlegg VII avsnitt 2. Forbudet gjelder fra de datoer som er oppgitt i vedlegget. For å fastslå om grenseverdiene er overholdt, skal analysemetodene som angitt i vedlegg VII avsnitt 3 benyttes.
Forbudet gjelder ikke for maling- og lakkeringsprodukter utelukkende til bruk i næringsvirksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 9 jf. direktiv 1999/13/EF.
Forbudet gjelder ikke for produksjon av maling- og lakkeringsprodukter beregnet på restaurering og vedlikehold av faste og løse kulturminner. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan ved enkeltvedtak gi tillatelse til omsetning av begrensede mengder av slike maling- og lakkeringsprodukter til bruk på spesifisert kulturminne.
For maling- og lakkeringsprodukter som nevnt i vedlegg VII avsnitt 1, skal emballasjen i tillegg til forskriftsmessig helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfaremerking være merket med lettleselig og varig påskrift på norsk som opplyser om
Maling- og lakkeringsprodukter som er produsert før grenseverdiene i vedlegg VII avsnitt 2 trer i kraft, kan omsettes inntil ett år etter de aktuelle ikrafttredelsesdatoene, selv om grenseverdiene og kravet til merking ikke er oppfylt.
Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin dieselolje med mer enn 1,50 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.
Det er forbudt å produsere, importere og omsette marin gassolje med mer enn 0,10 vektprosent svovel, dersom denne er beregnet på forbrenning om bord i sjøfartøy.
Den som omsetter marin dieselolje og marin gassolje til skip på 400 bruttotonn eller mer skal dokumentere svovelinnholdet i drivstoffet med en leveringsseddel for hver leveranse. Leveringsseddelen skal følges av en forseglet prøve av drivstoffet som er signert av omsetter og en representant fra mottakerskipet. En kopi av hver leveringsseddel skal oppbevares i minst tre år. Leveringsseddelen skal være på engelsk og minst inneholde:
Denne bestemmelsen gjelder ikke produksjon, import og omsetning av marint drivstoff til eksport i lastetanker om bord i sjøfartøy.
Med marint drivstoff menes ethvert petroleumsbasert flytende drivstoff beregnet på bruk om bord på fartøy, inkludert de drivstoff som er definert i ISO 8217.
Med marin dieselolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMB-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.
Med marin gassolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMX-, DMA- eller DMZ-kvalitet i tabell I i ISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet.
Frostvæske med etylenglykol som produseres, importeres, eksporteres eller omsettes til privat bruk, skal tilsettes bitter smak i en konsentrasjon som forhindrer at produktet drikkes.
Det er forbudt å eksportere stoff, stoffblandinger eller produkter som i henhold til følgende poster i REACH-forordningen vedlegg XVII ikke er tillatt å bringe i omsetning, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften):
Med eksport i denne bestemmelsen menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.
Forbudet mot å bringe i omsetning produkter som inneholder asbestfibre i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6 nr. 1, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), gjelder ikke følgende produkter i sin helhet som var tatt i bruk før 1. januar 2005 forutsatt at asbestfibrene ikke kan bli frigjort til omgivelsene ved normal bruk:
Enhver leverandør av et produkt som definert i REACH-forordningen artikkel 3 nr. 33 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) skal gi opplysninger om stoffer med svært uønskede egenskaper (SVHC) i produkter i henhold til REACH-forordningen artikkel 33 nr. 1 til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA).
Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke for leverandører som leverer produkter direkte til forbrukere med mindre leverandør også er importør eller produsent av produktet.
Opplysningene som skal gis til ECHA i henhold til første ledd skal gis elektronisk i den formen som til enhver tid etterspørres i databasen opprettet av ECHA for dette formålet.
Det er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere eller gummi dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi, avgir mer enn 0,01 mg N-nitrosaminer/kg materiale eller 0,1 mg N-nitrosamindannende stoffer/kg materiale til en væske brukt i utlekkingstest (spyttestløsning) i tråd med vedlegg VIII til dette kapittelet.
Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utføres i samsvar med vedlegg VIII til dette kapittelet.
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
Første ledd gjelder ikke for overtredelser av § 2-4, § 2-14, § 2-18a og § 2-32.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.
Vedlegg til kapittel 2
Vedlegg I. Batterier – merking
Symbol med overkrysset avfallsbeholder:
Arealet av symbolet skal utgjøre minst 3 % av den største siden til batteriet eller emballasjens overflate, høyst 5 x 5 cm. For sylinderiske batterier skal symbolet dekke minst 1,5 % av sideoverflaten, høyst 5 x 5 cm. Hvis symbolet blir mindre enn 0,5 x 0,5 cm, er det ikke påkrevd å merke batteriet, men emballasjen skal merkes med et symbol på 1 x 1 cm.
Symbolet for tungmetallinnhold, Hg, Cd og Pb, skal trykkes under symbolet med overkrysset avfallsbeholder. Arealet skal være minst 25 % av arealet til symbolet med overkrysset avfallsbeholder.
Vedlegg II. Forordning om kapasitetsmerking av batterier
Forordning (EU) nr. 1103/2010:
Vedlegg III. Materialer og deler som er unntatt fra forbudet i § 2-19
1. Til bruk i 12 V-anvendelser.
2. Til bruk i 24 V-anvendelser i spesialkjøretøy som definert i artikkel 3 i europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2018/858.
i) En halvlederteknologinode på 90 nm eller mer.
ii) En enkelt skive på 300 mm2 eller mer i enhver halvlederteknologinode.
iii) Stacked Die-pakker med skivestørrelse på 300 mm2 eller mer, eller silisiummellomlegg på 300 mm2 eller mer.
– glass i lyspærer og glasur på tennplugger
– dielektrisk keramikk i bestanddelene som er oppført i 10 b, 10 c og 10 d
Vedlegg IV. Krav til bensin og autodiesel
Tabell 1
Krav til bensin
Tabell 2
Krav til autodiesel
Vedlegg V. Beregning av klimagassintensitet for drivstoff og energi
Del I.
Beregning av livløpsutslipp av klimagasser per energienhet for drivstoff og energi
Klimagassintensiteten for drivstoff og energi uttrykkes i gram karbondioksidekvivalent per megajoule drivstoff (gCO2 eq/MJ).
De klimagassene som det skal tas hensyn til ved beregningen av klimagassintensiteten for drivstoff, er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og dinitrogenoksid (N2O). Ved beregning av CO2-ekvivalens vurderes disse gassene med hensyn til CO2-ekvivalente utslipp som følger:
Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr som brukes ved utvinning, produksjon, raffinering og forbruk av fossile brensler skal ikke tas i betraktning ved klimagassberegningen.
Den samlede intensiteten av en leverandørs livsyklusmiljøgassutslipp for alle leverte drivstoff og energi skal beregnes i samsvar med følgende formel:
der:
Utledes fra innrapportert mengde drivstoff og omregnes til energimengde ved deres respektive nedre brennverdi. For ikke-biologiske drivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i tillegg 1 til Joint Research Centre-EUCAR-CONCAWE (JEC) Well-to-Tank-rapport (4. utgave) av juli 2013, se tabell I og II nedenfor. For biodrivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i vedlegg II til direktiv 2009/98/EF, se tabell III nedenfor.
Tabell I. Nedre brennverdier for gassformige ikke-biologiske drivstoff
(EU-mix)
(Russland)
Tabell II. Nedre brennverdier for flytende ikke-biologiske drivstoff
Tabell III. Nedre brennverdier for biodrivstoff
Behandling omfatter enhver endring i løpet av et levert drivstoffs eller en energis livssyklus som forårsaker en endring i produktets molekylstruktur. Tilsetting av denatureringsmiddel omfattes ikke av denne behandling. Mengden av biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse, gjenspeiler biodrivstoffets tilstand etter behandlingen. Mengden av sambehandlet biodrivstoff bestemmes i henhold til energibalansen og effektiviteten av sambehandlingsprosessen i henhold til punkt C (17) i vedlegg II til kapittel 3 i denne forskrift.
Dersom flere biodrivstoff blandes med fossile brensler, tas det hensyn til mengden og typen av hvert enkelt biodrivstoff ved beregningen og ved leverandørenes rapportering til medlemsstatene.
E85 bensin-etanolblandinger skal beregnes som et separat drivstoff i henhold til artikkel 6 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009.
Dette er den mengden elektrisk kraft som benyttes i veigående kjøretøyer eller motorsykler, og som leverandøren rapporterer til Miljødirektoratet etter følgende formel:
Årlig elektrisitetsforbruk = kjørt strekning (km) × elektrisitetsforbruk (MJ/km)
Oppstrømsutslipp er alle klimagassutslipp som forekommer før råstoffet når fram til raffinerings- eller behandlingsanlegget der drivstoffet som omhandles i dette vedlegget, ble produsert.
UER er den oppstrøms utslippsreduksjon av klimagasser som av leverandøren hevdes å foreligge, målt i gCO2eq dersom den er kvantifisert og rapportert i samsvar med følgende krav:
UER-er får bare anvendelse på oppstrømsutslippsdelen av gjennomsnittlige standardverdier for bensin, diesel, CNG eller LPG.
UER-er som oppstår i et hvilket som helst land kan medregnes som en reduksjon i klimagassutslipp i forhold til drivstoff fra enhver råstoffkilde som leveres av en hvilken som helst leverandør.
UER-er skal bare medregnes dersom de er knyttet til prosjekter som har startet etter 1. januar 2011.
Det er ikke nødvendig å bevise at UER-er ikke ville ha funnet sted uten rapporteringskravet angitt i § 2-21 første ledd.
UER-er skal anslås og valideres i samsvar med prinsippene og standardene som er angitt i internasjonale standarder, særlig i ISO 14064, ISO 14065 og ISO 14066.
UER-er og referanseutslipp overvåkes, rapporteres og verifiseres i samsvar med ISO 14064 og gir resultater med tilsvarende pålitelighet som kommisjonsforordning (EU) nr. 600/2012 og kommisjonsforordning (EU) nr. 601/2012. Verifiseringen av metoder for å anslå UER-er må gjøres i samsvar med ISO 14064-3, og organisasjonen som verifiserer dette skal være akkreditert i samsvar med ISO 14065.
Klimagassintensiteten for biodrivstoff som oppfyller bærekraftskriteriene beregnes i samsvar med § 3-5 til § 3-9. Dersom data om livssyklusutslipp av klimagasser for biodrivstoff ble fremskaffet i samsvar med en avtale eller ordning som er gjenstand for en beslutning i henhold til artikkel 7c nr. 4 i direktiv 98/70/EF som omfatter artikkel 7b nr. 2 i nevnte direktiv, skal disse data også brukes til å bestemme klimagassintensiteten for biodrivstoff i henhold til samme direktivs artikkel 7b nr. 1.
Klimagassintensiteten for biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse, skal gjenspeile biodrivstoffets tilstand etter behandlingen.
Del II.
Rapportering for omsettere av andre drivstoff enn biodrivstoff
For at UER-er skal være berettiget for rapporterings- og beregningsmetoden, skal omsettere rapportere følgende:
For rapportering av klimagassintensitet for elektrisk kraft til veitransport skal det tas utgangspunkt i den nasjonale kraftproduksjonen.
Vedlegg VI. Vaskemiddelforordningen
Se her for å lese forordning (EF) nr. 648/2004 i konsolidert utgave med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 907/2006 og forordning (EF):
Se her for å lese forordning (EF) nr. 1336/2008:
Se her for å lese forordning (EU) nr. 259/2012:
Vedlegg VII: Vedlegg til § 2-24 til § 2-26 om organiske forbindelser i maling- og lakkeringsprodukter
Avsnitt 1: Virkeområde
1. § 2-24 til § 2-26 omfatter maling- og lakkeringsprodukter i de underkategoriene som er angitt under pkt. 1.1. Aerosoler omfattes ikke. Underkategoriene gjelder belegg som med dekorative, funksjonelle og beskyttende formål brukes til bygninger, disses utsmykning og beslag, samt dertil knyttede strukturer.
1.1. Underkategorier
2. § 2-24 til § 2-26 omfatter lakkeringsprodukter for reparasjon av kjøretøy i de underkategoriene som framgår av pkt. 2.1. Produktene benyttes til overflatebehandling som utføres som del av reparasjonsarbeid, vedlikehold eller dekorering av motorkjøretøy eller til deler av motorkjøretøy utenfor bilfabrikkene jf. kjøretøyforskriften jf. direktiv 70/156/EØF.
2.1. Underkategorier
Avsnitt 2: Grenseverdier for maksimalt VOC-innhold
Tabell A: maksimalt VOC-innhold i bygningsmaling og -lakk
LB
400
30
LB
400
100
LB
450
430
LB
400
300
LB
500
400
LB
700
700
LB
450
350
LB
750
750
LB
600
500
LB
550
500
LB
400
100
LB
500
200
Tabell B: maksimalt VOC-innhold i lakkeringsprodukter reparasjon av kjøretøy
Rengjøringsprodukter
200
Etsgrunning, wash-primer
780
Avsnitt 3: Analysemetoder
Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er under 15 vektprosent og reaktive fortynnere ikke er til stede
Tillatt analysemetode når VOC-innholdet er 15 vektprosent eller mer, og reaktive fortynnere ikke er til stede
Tillatt analysemetode for VOC-innhold når reaktive fortynnere er til stede
Vedlegg VIII. Vedlegg til § 2-33 om N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker
I. Grunnregler for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og av N-nitrosamindannende stoffer
Væsken som skal brukes i utlekkingstesten, fremstilles ved å løse opp 4,2 g natriumbikarbonat (NaHCO3), 0,5 g natriumklorid (NaCl), 0,2 g kaliumkarbonat (K2CO3) og 30 mg natriumnitritt (NaNO2) i 1 liter destillert vann eller vann av tilsvarende kvalitet. Løsningens pH-verdi skal være lik 9.
Materialprøver fra et passende antall narresmokker senkes ned i spyttestløsningen i 24 timer ved en temperatur på 40° C (+/– 2° C).
II. Kriterier for metoden for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer
Kapittel 2a. Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter)
EE-produkter innenfor følgende produktkategorier er omfattet av virkeområdet for kapittel 2a:
Kabler og reservedeler for reparasjon, ombruk, oppgradering av funksjoner eller forbedring av kapasitet er omfattet av produktkategoriene i første ledd.
Med kabler menes alle kabler med en merkespenning på mindre enn 250 volt, som fungerer som en forbindelse eller en forlengelse for å knytte EE-produkter til det elektriske uttaket, eller for å forbinde to eller flere EE-produkter med hverandre.
Med reservedel menes en separat del av et EE-produkt som kan erstatte en del av produktet. Dette produktet kan ikke fungere etter hensikten uten den nevnte delen. EE-produktets funksjonsdyktighet gjenopprettes eller forbedres når delen erstattes av en reservedel.
Bestemmelsene i kapittel 2a gjelder ikke for:
Med EE-produkter i kapittel 2a menes
Med avhengig i første ledd menes behov for elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for å oppfylle minst en tilsiktet funksjon.
Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som produserer et EE-produkt, eller som får slikt utstyr konstruert eller produsert, og som markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke.
Med importør menes enhver fysisk eller juridisk person etablert i EØS-området som bringer et EE-produkt fra et land utenfor EØS-området i omsetning på EØS-markedet.
Med distributør menes enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er produsenten eller importøren, og som gjør et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet.
Med gjøre tilgjengelig på markedet menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag.
Med bringe i omsetning menes å gjøre et EE-produkt tilgjengelig på EØS-markedet for første gang.
Med eksport menes eksport fra Norge til land utenfor EØS-området.
Med omsetning menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på EØS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, med eller uten vederlag.
Med homogent materiale menes et tvers igjennom ensartet materiale eller et materiale bestående av en kombinasjon av materialer, som ikke kan skilles eller deles opp i ulike materialer ved mekaniske handlinger, som f.eks. skruing, skjæring, knusing, maling og sliping.
Det er forbudt å bringe i omsetning og eksportere EE-produkter der innholdet av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP), benzylbutylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP) eller diisobutylftalat (DIBP) i homogene materialer er over 0,1 vektprosent, eller der innholdet av kadmium i homogene materialer er over 0,01 vektprosent. Eksportforbudet gjelder ikke for EE-produkter som er bragt lovlig i omsetning.
Forbudet i første ledd mot innhold av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) og kadmium gjelder for EE-produkter i
Forbudet i første ledd mot innhold av di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP), benzylbutylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP) og diisobutylftalat (DIBP) gjelder for EE-produkter i
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som distributøren vet eller burde vite at er brakt i omsetning i strid med første ledd. Importøren og distributøren skal underrette alle tidligere salgsledd og Miljødirektoratet dersom de mener eller har grunn til å tro at et EE-produkt ikke er i samsvar med kravet i første ledd.
Forbudet i § 2a-3 første ledd gjelder ikke for produkter som er omfattet av de tidsbegrensede unntakene listet i vedlegg 1 og 2.
Unntak hvor fristen er utløpt og som det er søkt om fornyelse for, er gyldige inntil ny søknad er vurdert. Dersom søknaden om fornyelse av et unntak avslås, eller unntaket tilbakekalles, skal unntaket slutte å gjelde tidligst 12 og senest 18 måneder etter tidspunktet da søknaden ble avslått.
Forbudet i § 2a-3 første ledd gjelder ikke for reservedeler som er gjenvunnet fra
Forbudet i § 2a-3 mot innhold av bly, kvikksølv, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB), polybromerte difenyletere (PBDE) gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjoner, gjenbruk, eller forbedringer av funksjonene eller kapasiteten til følgende:
Forbudet i § 2a-3 første ledd mot innhold av DEHP, BBP, DBP og DIBP gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjoner, gjenbruk, eller forbedringer av funksjonene eller kapasiteten til EE-produkter i
Forbudet i § 2a-3 første ledd mot EE-produkter som inneholder DEHP, BBP og DBP gjelder ikke leketøy som reguleres av REACH-forordningen (forordning (EF) nr. 1907/2006) vedlegg XVII post 51.
Produsenten skal utføre eller få utført produksjonskontroll og utarbeide teknisk dokumentasjon i samsvar med vedlegg 5 og skal oppbevare denne dokumentasjonen i ti år etter at EE-produktene er brakt i omsetning. Produsenten skal sørge for at nødvendig dokumentasjon følger produktet.
Importøren skal sikre at den tekniske dokumentasjonen på anmodning fra Miljødirektoratet kan gjøres tilgjengelig for myndigheten i ti år etter at EE-produktene er brakt i omsetning.
Distributøren skal påse at nødvendig dokumentasjon på norsk følger EE-produktet.
Det er forbudt å bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for og som ikke ledsages av nødvendig dokumentasjon.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for disse produktene.
Med nødvendig dokumentasjon i denne bestemmelsen menes dokumenter som inneholder CE-merket, navn og adresse eller type-, parti- eller serienummer, jf. § 2a-6, § 2a-7 og § 2a-8, dersom det ikke er mulig å påføre denne merkingen på produktet.
Produsenten skal utarbeide en samsvarserklæring. Denne erklæringen skal fastslå at produktet overholder kravene i § 2a-3 og være på norsk eller engelsk. Samsvarserklæringen skal utformes i samsvar med vedlegg 4 og oppdateres ved endringer i regelverket eller produktet. Produsenten skal oppbevare samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning.
Importøren skal oppbevare en kopi av samsvarserklæringen i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning og stille den til rådighet for Miljødirektoratet.
Det er forbudt å bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for i samsvar med først ledd.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter dersom distributøren vet eller burde vite at det ikke er utarbeidet samsvarserklæring for disse produktene.
Produsenten skal påføre CE-merket. CE-merket skal påføres selve EE-produktet slik at det er synlig, lett leselig og ikke kan fjernes. Dersom det ikke er mulig å påføre CE-merket på EE-produktet, kan merket påføres emballasjen og i dokumenter som følger med produktet.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE produkter som ikke er påført CE-merket i samsvar med første ledd.
Produsenten og importøren skal påføre eget navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse på EE-produktet. Dersom påføring direkte på produktet ikke er mulig, kan disse opplysningene i stedet gis på emballasjen eller i dokumenter som følger produktet. Adressen skal angi ett enkelt sted der produsenten kan kontaktes.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført produsentens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd. Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført importørens navn, firma eller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med første ledd.
Produsenten skal påføre EE-produktet type-, parti- eller serienummer eller et annet element som gjør det mulig å identifisere det. Dersom EE-produktets størrelse eller art ikke tillater påføring av et slikt element, kan de nødvendige opplysningene gis på emballasjen eller i dokumenter som følger med produktet.
Det er forbudt å gjøre tilgjengelig på markedet EE-produkter som ikke er påført type-, parti- eller serienummer eller annet element som gjør det mulig å identifisere det i samsvar med første ledd.
EE-produkter skal merkes med et piktogram som består av en overkrysset avfallsbeholder på hjul, som vist her:
Streken under avfallsbeholderen betyr at produktet ble brakt i omsetning etter 13. august 2005. Streken kan erstattes av datomerking. Datomerkingen skal enten være åååå.mm.dd eller datokode. En eventuell datokode må gjøres tilgjengelig for behandlingsanleggene for EE-avfall.
Merkingen skal fremgå på produktet. Unntaksvis kan emballasjen, bruksanvisningen og garantibeviset merkes hvis dette er nødvendig på grunn av produktets størrelse eller funksjon.
Før 15. august 2018 gjelder merkekravene i denne bestemmelsen ikke for glødelamper eller lysarmaturer til husholdninger.
Produsenter skal sørge for at det gis opplysninger om:
Opplysningene skal gis for hver enkelt type nytt EE-produkt som er brakt i omsetning.
Formålet med opplysningene er å legge til rette for vedlikehold, oppgradering og renovering av EE-produkter, samt miljømessig forsvarlig behandling av kasserte EE-produkter i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall ( avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for behandlingsanlegg innen ett år etter at produktet er brakt i omsetning. Opplysningene skal gis i form av manualer eller elektroniske medier (f.eks. cd-rom eller online-tjenester) og ha det omfang som er nødvendig for en miljømessig forsvarlig behandling av produktet når det ender som avfall.
Produsenten skal ha prosedyrer for å sikre at alle produkter i en serieproduksjon er i samsvar med § 2a-3. Det skal tas hensyn til endringer i produktets konstruksjon eller egenskaper, samt endringer i de harmoniserte standarder eller de tekniske spesifikasjoner det er vist til i samsvarserklæringen.
Produsent og importør skal føre register over EE-produkter som ikke er i samsvar med regelverket og over tilbakekalte produkter, og holde distributørene løpende underrettet. Importøren skal før EE-produkter bringes i omsetning sikre at produsenten har ført slikt register.
Produsenten kan utpeke en representant gjennom skriftlig fullmakt. Representanten er ansvarlig for de oppgaver som er angitt i fullmakten og fullmakten skal som minimum omfatte plikt for representanten til å holde samsvarserklæringen og den tekniske dokumentasjonen tilgjengelig for Miljødirektoratet i ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning.
Representanten kan ikke overta produsentens plikt til å sikre at EE-produktet er i samsvar med kravene i § 2a-3 og til å utarbeide teknisk dokumentasjon.
Importør eller distributør anses som produsent og skal oppfylle produsentens forpliktelser i kapittel 2a når vedkommende importør eller distributør bringer i omsetning EE-produkter under eget navn eller varemerke, eller endrer produkter som allerede er brakt i omsetning på en måte som kan påvirket produktenes samsvar med forbudet i § 2a-3.
Både produsent, produsentens representant, importør og distributør av EE-produkter skal på anmodning fra Miljødirektoratet, i en periode på ti år etter at EE-produktet er brakt i omsetning, identifisere:
Med markedsdeltakere i denne bestemmelsen menes produsent, produsentens representant, importør og distributør.
Produsent eller dennes representant, importør eller distributør kan søke EU-kommisjonen om unntak fra forbudet i § 2a-3. Krav til søknad og vilkår for å få unntak følger av vedlegg 3.
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.
Vedlegg til kapittel 2a
Vedlegg 1
Bruksområder som er unntatt fra forbudet i § 2a-3
Kategori 1–7 og 10: utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: 18. mai 2021
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10 (unntatt bruksområder som dekkes av punkt 24 i dette vedlegget): 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10 (unntatt bruksområder som dekkes av punkt 34 i dette vedlegget): utløper 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Fram til:
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Tillatt brukt i reservedeler til produkter som ble satt på markedet før denne dato
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
– sikringer,
– temperaturfølere,
– termiske motorbeskyttere (unntatt hermetiske termiske motorbeskyttere),
– sporveksler for vekselstrøm med nominell verdi på
– 6 A og mer ved 250 V vekselstrøm eller mer, eller
– 12A og mer ved 125 V vekselstrøm eller mer,
– sporveksler for likestrøm med nominell verdi på 20 A og mer ved 18 V likestrøm eller mer, og
– strømbrytere til bruk ved forsyningsspenning med frekvens ≥200 Hz.
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 5. mars 2021
– konstruert for helt eller delvis å fungere med et elektrisk varmeanlegg med en gjennomsnittlig utnyttet inngangseffekt ≥75 W ved konstante driftsforhold,
– konstruert for helt å fungere med et ikke-elektrisk varmeanlegg.
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1: 31. desember 2026
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: Utløp 29. februar 2020
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
– En halvlederteknologinode på 90 nm eller mer.
– En enkelt skive på 300 mm2 eller mer i enhver halvlederteknologinode.
– Stacked Die-pakker med skivestørrelse på 300 mm2
eller mer, eller silisiummellomlegg på 300 mm2 eller mer.
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 5 og 8, unntatt bruk som er omfattet av punkt 34 i vedlegg 2: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: Utløp 29. februar 2020
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10 unntatt bruk som er omfattet av punkt 21(b) eller 39 i dette vedlegget: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10 unntatt bruk som er omfattet av punkt 21(a) eller 39 i dette vedlegget: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: 21. juli 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2014
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 1–7 og 10: Utløp 21. juli 2016
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Alle kategorier: 21. november 2025
Alle kategorier: 31. desember 2027
Kategori 1–7, 10 og 11: 31. mars 2022
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
– med samlet slagvolum ≥15 liter, eller
– med et totalt slagvolum på <15 liter og motoren er konstruert for å fungere i bruk hvor tidsrommet mellom startsignal og full belastning må være mindre enn 10 sekunder, eller der regelmessig vedlikehold vanligvis utføres i et utfordrende og skittent utendørsmiljø, for eksempel bergverksdrift, bygg og anlegg og landbruk.
Kategori 11, unntatt bruk som er omfattet av punkt 6(c) i dette vedlegget: 21. juli 2024.
(a) 30 vektprosent av gummien for:
(i) belegg på tetningsringer;
(ii) tetningsringer av massiv gummi, eller
(iii) gummikomponenter som inngår i enheter på minst tre komponenter som bruker elektrisk, mekanisk eller hydraulisk energi for å virke, og som er festet til motoren.
(b) 10 vektprosent av gummien i komponenter som inneholder gummi, og som ikke er nevnt i bokstav a).
I dette punkt menes med «langvarig kontakt med menneskers hud» kontinuerlig kontakt av mer enn 10 minutters varighet eller periodisk kontakt i et tidsrom på 30 minutter per dag.
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 11: 21. juli 2024
Kategori 11: 20. april 2026
Fra 28. mai 2026 kan hard PVC som er gjenvunnet fra elektriske og elektroniske vinduer og dører, kun brukes til framstilling av nye produkter i kategoriene angitt i post 63, nr. 18, bokstavene a–d i vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006.
Leverandører av PVC-produkter som inneholder gjenvunnet hard PVC med en blykonsentrasjon i PVC-materialet på 0,1 vektprosent eller mer, skal før disse produktene bringes i omsetning, sørge for at de er synlig, lett leselig og uutslettelig merket med det følgende: «Inneholder ≥ 0,1 % bly». Dersom merkingen ikke kan påføres produktet på grunn av produktets art, skal den påføres produktets emballasje.
Leverandører av PVC-produkter som inneholder gjenvunnet hard PVC, skal på forespørsel gi Miljødirektoratet dokumentasjon som underbygger påstandene om opprinnelsen til det gjenvunne PVC-materialet i disse produktene. Sertifikater utstedt av ordninger for å dokumentere sporbarhet og materialgjenvunnet innhold, for eksempel sertifikater utviklet i henhold til EN 15343:2007 eller tilsvarende anerkjente standarder, kan brukes for å underbygge slike påstander om PVC-produkter produsert i EØS. Påstander om opprinnelsen til gjenvunnet PVC i importerte produkter må være ledsaget av et sertifikat som gir tilsvarende bevis på sporbarhet og materialgjenvunnet innhold. Sertifikatet skal være utstedt av en uavhengig tredjepart.
Kategori 11: 28. mai 2028
Vedlegg 2
Bruksområder som er unntatt fra forbudet i § 2a-3 som gjelder særskilt for medisinsk utstyr og overvåkings- og kontrollinstrumenter
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
30. juni 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 8 og 9 generelt: 30. juni 2021
Kategori 8 in vitro: 30. juni 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 30. juni 2021
Kategori 8 in vitro: 30. juni 2021
30. juni 2021
a. loddemateriale på kretskort,
b. belegg på termineringer på elektriske og elektroniske komponenter og belegg på kretskort,
c. loddemateriale for tilkopling av ledninger og kabler,
d. loddemateriale for tilkopling av transdusere og sensorer
Bly i loddemateriale i elektriske forbindelser til temperatursensorer i anordninger, som er beregnet til periodevis anvendelse ved temperaturer under –150 °C.
30. juni 2021
– loddemateriale,
– belegg på termineringer på elektriske og elektroniske komponenter og kretskort,
– forbindelsespunkter på elektroniske ledninger, skjermer og innkapslede koplinger som brukes i:
a. magnetfelt som befinner seg innenfor en radius på én meter fra isosenteret til magneten i medisinsk MR-utstyr, herunder pasientmonitorer som skal brukes innenfor denne radiusen, eller
b. magnetfelt som befinner seg innenfor en avstand på én meter fra den utvendige overflaten til syklotronmagneter, og magneter som brukes til transport av stråler og regulering av stråleretning til bruk ved partikkelterapi.
c. Ikke-integrerte MR-spoler for hvilke samsvarserklæringen for denne modellen utstedes for første gang før 23. september 2022, eller
d. MR-utstyr med integrerte spoler som brukes i magnetfelt som befinner seg innenfor en radius på én meter fra isosenteret til magneten i medisinsk MR-utstyr, for hvilket samsvarserklæringen utstedes for første gang før 30. juni 2024.
Fram til:
30. juni 2020
c. og d:
Utløper 30. juni 2027
30. juni 2021
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Fram til:
31. desember 2020 for klasse IIb
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2021
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 9 industriell: 31. desember 2020. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til industrielle overvåknings- og reguleringsinstrumenter som bringes i omsetning innen den 1. januar 2021
a. måling av konduktivitet i et bredt måleområde som omfatter mer enn én størrelsesorden (f.eks. mellom 0,1 mS/m og 5 mS/m), til bruk på laboratorier i forbindelse med ukjente konsentrasjoner,
b. målinger av løsninger der det kreves en nøyaktighet på +/– 1 % av prøveområdet, og der det kreves at elektroden har høy korrosjonsbestandighet for noe av det følgende:
i. løsninger med en surhetsgrad på <pH 1,
ii. løsninger med en alkalitet på >pH 13,
iii. etsende løsninger som inneholder halogengass,
c. målinger av konduktivitet over 100 mS/m som må utføres med bærbare instrumenter.
Kategori 8 og 9 generelt: 31. desember 2025
a. kompakt størrelse av elektron/ionedetektoren hvor plassen er begrenset til maksimalt 3 mm/MCP (detektortykkelse + plass til installasjon av MCP). maksimalt 6 mm i alt, og hvor en alternativ utforming som gir mer plass til detektoren, ikke er vitenskapelig og teknisk gjennomførbart i praksis
b. en todimensjonal romlig oppløsning for deteksjon av elektroner eller ioner hvor minst et av følgende forhold gjør seg gjeldende:
a. en svartid <25 ns;
b. i et prøvedeteksjonsområde >149 mm2;
c. en multiplikasjonsfaktor >1,3 x 103;
c. en svartid <5 ns for elektroner eller ioner;
d. et prøvedeteksjonsområde >314 mm2 for deteksjon av elektroner eller ioner;
e. en multiplikasjonsfaktor >4,0 x 107
Kategori 8 og 9 generelt: 21. juli 2021
Kategori 8 in vitro: 21. juli 2023
Kategori 9 industriell: 21. juli 2024
Kategori 9 industriell: 31. desember 2020. Kan etter denne dato brukes i reservedeler til industrielle overvåknings- og reguleringsinstrumenter som bringes i omsetning innen den 1. januar 2021.
Kategori 8 in-vitro: 31. mars 2022
Kategori 8: 31. desember 2023
30. juni 2026
Kategori 9 industriell: 15. juli 2023
Kategori 9: 31. mars 2027
Kategori 9: 31. desember 2025
Vedlegg 3
Vilkår for å få unntak
Det kan søkes om unntak forutsatt at dette ikke svekker helse og miljø og dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:
Det skal også tas hensyn til erstatningsstoffenes tilgjengelighet og sosioøkonomiske virkninger, og eventuelle mulige skadevirkninger på nyskaping. I tillegg bør livssyklusprinsippet benyttes med hensyn til unntakenes generelle virkninger der det er relevant. Tilgjengelighet av et erstatningsstoff er definert som dets evne til å bli produsert og levert innenfor en rimelig tidsperiode sammenlignet med tiden det tar å produsere og levere stoffene oppført i § 2a-3.
Unntak gitt for spesifikke bruksområder:
Søknader om tildeling, fornyelse eller tilbakekalling av et unntak skal sendes til Kommisjonen. Kommisjonen skal gjøre søknadene offentlig tilgjengelig. Søknader om fornyelse av et unntak skal sendes inn senest 18 måneder før utløpet av unntaket.
Vedlegg 4. EU-samsvarserklæring
Undertegnet for og på vegne av: ....................................... .................................................................
(sted og utstedelsesdato):
(navn, stilling) (underskrift):
Vedlegg 5. Fremgangsmåter for samsvarsvurdering
Den tekniske dokumentasjonen skal gjøre det mulig å vurdere produktets samsvar med § 2a-3 og skal omfatte en dekkende risikoanalyse og vurdering. Den tekniske dokumentasjonen skal angi kravene som får anvendelse og omfatte, så langt det er relevant for vurderingen, produktets utforming, framstilling og virkemåte. Den tekniske dokumentasjonen, skal der det er relevant, minst inneholde:
Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak slik at produksjonsprosessen og kontrollen av denne sikrer at de fremstilte produktene er i samsvar med den tekniske dokumentasjonen i nr. 1 og med kravene i § 2a-3.
Kapittel 2b. Regulering av enkelte produkter av plast
Formålet med dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte plastprodukter, herunder redusere og forebygge marin forsøpling og spredning av mikroplast.
Med bringe i omsetning menes å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang.
Med gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet menes enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis.
Med plast menes et materiale som består av en polymer som definert i artikkel 3 nr. 5) i REACH-forordningen jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen.
Med okso-nedbrytbar plast menes plastmaterialer som inneholder tilsetningsstoffer som, ved oksidasjon, fører til fragmentering av plastmaterialet til mikrofragmenter eller til kjemisk nedbrytning.
Det er forbudt å bringe i omsetning følgende produkter dersom de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:
Forbudene i første ledd bokstav a og d gjelder ikke for bomullspinner og sugerør til bruk som medisinsk utstyr.
Forbudet i første ledd bokstav f gjelder ikke for ballongpinner og festemekanismer til ballonger til industriell eller annen ervervsmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere.
Det er forbudt å bringe i omsetning produkter laget av okso-nedbrytbar plast.
Den som bringer i omsetning følgende produkter, skal sørge for at produktene er merket i henhold til merkekravene som fremgår i denne bestemmelsens andre ledd dersom de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:
Forordning (EU) 2020/2151 om harmoniserte merkekrav for engangsprodukter i plast, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XVII nr. 9dd, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
En drikkevarebeholder til engangsbruk som er laget helt eller delvis av plast som rommer opp til tre liter væske og har kork eller lokk av plast, kan bare bringes i omsetning hvis korken eller lokket sitter fast i beholderen i hele perioden produktet er ment å brukes. Korkene og lokkenes feste må oppfylle Den europeiske standardiseringsorganisasjonens harmoniserte standarder for testmetoder og krav for å vise at korker og lokk blir sittende fast på drikkevarebeholdere (EN 17665:2022+A1:2023).
Første ledd gjelder ikke for:
Korker og lokk av metall med plastforsegling skal ikke anses for å være framstilt av plast.
Den som bringer i omsetning drikkevarebeholdere omfattet av denne bestemmelsen, skal kunne dokumentere skriftlig at den europeiske standarden nevnt i første ledd er oppfylt.
Fra 1. januar 2025 skal den som bringer i omsetning drikkeflasker av plast til engangsbruk som rommer opp til tre liter væske og er framstilt fra polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent, sørge for at flaskene inneholder minst 25 % materialgjenvunnet plast. Dette kravet gjelder likevel ikke for den som bringer i omsetning mindre enn 1000 kg slike flasker i løpet av kalenderåret, beregnet på grunnlag av flaskenes samlede vekt uten drikke.
Fra 1. januar 2030 skal den som bringer i omsetning drikkeflasker av plast til engangsbruk som rommer opp til tre liter væske, sørge for at flaskene inneholder minst 30 % materialgjenvunnet plast.
Flaskens kork eller lokk regnes som del av flasken etter første og annet ledd.
Kravene i første og annet ledd kan oppfylles enten ved at hver enkelt drikkeflaske, eller den samlede mengden drikkeflasker som bringes i omsetning i ett kalenderår, inneholder minst den angitte andelen materialgjenvunnet plast.
Første og annet ledd gjelder ikke for:
Den som skal oppfylle krav etter første til fjerde ledd, må utarbeide en årlig rapport på oppfyllelse av kravene til sitt godkjente retursystem for drikkevareemballasje, jf. avfallsforskriften kapittel 6, eller returselskap for emballasje, jf. avfallsforskriften kapittel 7.
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 2b-3, § 2b-4, § 2b-5 første ledd, § 2b-6 eller § 2b-7 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.
Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel
Formålet med kapittelet er å fremme omsetning av biodrivstoff og å fremme bærekraft for biodrivstoff og flytende biobrensler.
I dette kapittelet menes med
Omsetter av flytende drivstoff til veitrafikk skal sørge for at minst 20 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff per år består av biodrivstoff. Biogass skal holdes utenfor kravet.
Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal:
Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:
Omsetter av flytende drivstoff til luftfart skal sørge for at minst 2 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff per år består av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Drivstoff som omsettes til flygninger utført av militært luftfartøy omfattes ikke av kravet.
Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler til fartøy og akvakulturanlegg skal sørge for at minst 7 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.
Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.
Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:
Kravene i første og andre ledd gjelder ikke flytende drivstoff og flytende brensler som går til fartøy i utenriks fart, som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-1 (3).
Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler skal, ved omsetning til andre formål enn veitrafikk, luftfart og sjøfart sørge for at minst 11 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler til disse formålene per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.
Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.
Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:
Kravene i første og andre ledd gjelder ikke flytende drivstoff og flytende brensler som går til innretninger på kontinentalsokkelen, som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-3 (3).
Følgende typer flytende drivstoff og flytende brensler skal ikke medregnes i total omsatt mengde i første ledd:
Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til sjøfart skal omsetteren innhente en erklæring om, eller sikre annen egnet dokumentasjon på, at produktene er til bruk som nevnt i § 3-3b. En erklæring skal gis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen, av rederiet eller av videreforhandler av drivstoffet, og skal oppbevares i minst tre år.
Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til fartøy skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. Ved omsetning av drivstoff til fartøy i utenriks fart skal første utenlandske havn oppgis i tillegg.
Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til akvakulturanlegg skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om anleggets navn eller annen identifikasjon, lokasjon, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.
Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyet, og følgende opplysninger om den innretningen på kontinentalsokkelen skipet leverer drivstoff til: feltet og innretningens navn og lokasjon, mengde drivstoff levert og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.
Ved salg via videreforhandler gjelder § 3-3e. Omsettere og videreforhandlere som selger drivstoff eller brensel via én eller flere videreforhandlere skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, oppgi hvilke videreforhandlere de har solgt til det foregående året.
Ved salg via én eller flere videreforhandlere, skal videreforhandleren som selger til sluttbruk innhente og oppbevare dokumentasjon som nevnt i § 3-3d andre til fjerde ledd. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år.
Videreforhandleren som selger til sluttbruk skal gi omsetter erklæring som nevnt i § 3-3d første ledd, enten direkte eller via øvrige videreforhandlere. Alle videreforhandlere er ansvarlige for å gi videre riktige og fullstendige opplysninger, og for å legge frem dokumentasjon for Miljødirektoratet på forespørsel.
Omsetningskravene i § 3-3, § 3-3a, § 3-3b og § 3-3c kan oppfylles i samarbeid med andre omsettere innenfor samme omsetningskrav ved at omsettere som omsetter mer biodrivstoff eller biobrensel enn de er forpliktet til kan overføre overskytende volumer til andre omsettere.
Ved omsetning av biodrivstoff utover omsetningskravet i § 3-3 kan overskytende volum avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel og biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B, medregnes i oppfyllelsen av omsetningskravet i § 3-3c, og motsatt. Dette kan gjøres av den enkelte omsetter selv eller i samarbeid med andre omsettere.
Biodrivstoff og flytende biobrensel som
Biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, skal bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp i § 3-6.
Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2017. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.
Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være fremstilt av råstoff fra arealer som etter 1. januar 2008 hadde en av følgende statuser, uansett om arealet fortsatt har slik status eller ikke:
Ved anvendelsen av første ledd bokstav c skal EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 6d (forordning (EU) nr. 1307/2014) gjelde som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningens artikkel 2 skal ikke gjelde for gressmark som ligger innenfor EFTA-statenes territorium.
Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være produsert av råstoff fra arealer som i januar 2008 hadde følgende status, og som ikke lenger har slik status:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke dersom arealet, på det tidspunktet råstoffet ble hentet ut, hadde samme status som i januar 2008.
Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke fremstilles av råstoff fra arealer som var torvmark i januar 2008, med mindre det kan dokumenteres at dyrking og innhøsting av råstoffet ikke innebærer drenering av tidligere udrenert jord.
De som omsetter drivstoff og flytende brensel etter §§ 3-3 til 3-4 skal hvert år innen 31. mars rapportere til Miljødirektoratet på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier for foregående år. Til dette formål skal det benyttes et massebalansesystem som nevnt i § 3-10a.
Rapportering etter første ledd skal inkludere relevante opplysninger om tiltak som er truffet for vern av jord, vann og luft, utbedring av forringet mark, unngåelse av overdrevent vannforbruk i arealer der vann er en knapp ressurs, og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for å ta hensyn til forholdene nevnt i vedlegg III i dette kapittelet.
Rapporteringen skal inkludere klimagassutslipp i hele livssyklusen per energienhet biodrivstoff eller flytende biobrensel.
Med unntak av biodrivstoff og flytende biobrensler omfattet av § 3-5 andre ledd, skal rapporteringen også oppgi hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som følge av bruk av biomasse fra utbedret forringet mark nevnt i vedlegg II, del C, punkt 7 og 8, og hvorvidt det er benyttet faktor for beregning av utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning i vedlegg II, del C, punkt 1 og 10, jf. vedlegg IV.
Omsettere kan velge å benytte godkjente frivillige ordninger til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Omsettere skal vedlegge dokumentasjon om hvorvidt forsendelsen av biodrivstoff eller flytende biobrensler er omfattet av en godkjent frivillig ordning, samt navnet på den frivillige ordningen.
Omsettere som fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, trenger ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene eller opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuelle bærekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen. Det skal oppgis om den godkjente frivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle bærekraftskriteriene som er relevante for det aktuelle biodrivstoffet eller flytende biobrenselet, herunder for de miljømessige og sosiale forholdene nevnt i andre ledd.
Omsettere som ikke fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, skal kunne fremskaffe annen dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene, opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd og dokumentasjon på at biodrivstoffet eller biobrenselet er omfattet av § 3-5 andre ledd, eller er laget av råstoff på listen i vedlegg V.
Omsetter skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, kunne legge frem dokumentasjon som nevnt i sjuende ledd, som dekker alle ledd i biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets forsyningskjede, herunder dokumentasjon på klassifisering av råstoff. Omsetterne må sørge for at alle aktørene i forsyningskjeden oppbevarer slik dokumentasjon i minst fem år etter den enkelte transaksjonen av råstoffet, drivstoffet eller brenselet.
Ved samlet oppfyllelse av omsetningskrav i henhold til § 3-4 skal opplysninger om omsatt mengde biodrivstoff og oppfyllelse av bærekraftskriteriene fra den enkelte omsetter fremkomme.
Rapporteringsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet skal benyttes ved rapporteringen.
For rapportering på oppfyllelse av bærekraftskriterier etter § 3-10 skal det benyttes et massebalansesystem som:
Massebalansen skal gjøres opp minst hver tredje måned, på hver lokalitet. Ved hvert oppgjør skal omsetter føre oversikt over mengdene fossilt drivstoff og flytende biodrivstoff eller flytende biobrensler, med tilhørende bærekraftsegenskaper, som var på lokaliteten, ble tatt inn og ut, og som gjenstår på lokaliteten i løpet av oppgjørsperioden.
Omsetter kan ikke bruke opplysninger om bærekraftsegenskaper til rapporteringen på et omsetningskrav når det har gått mer enn to år fra det aktuelle partiet biodrivstoff eller biobrensel ble tatt inn på lokaliteten til partiet ble omsatt.
Rapporteringen etter § 3-10 og massebalansesystemet som nevnt i § 3-10a, skal ha vært gjenstand for en uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet.
Ved bruk av dokumentasjon som nevnt i § 3-10 sjuende ledd, skal revisjonen dekke dokumentasjon fra alle ledd i forsyningskjeden.
Revisjonen skal gjennomføres av en ekstern og uavhengig revisor som:
Revisoren skal benytte anerkjent, relevant standard for slik revisjon.
Revisjonen skal verifisere at systemene som brukes er nøyaktige, pålitelige og sikret mot svindel. Revisjonen skal vurdere prøvetakingens hyppighet og metode, og dataenes pålitelighet.
Dokumentasjon på gjennomført revisjon og at revisor oppfyller kravet i tredje ledd fremlegges Miljødirektoratet sammen med rapportering etter § 3-10.
Dersom omsetter av flytende drivstoff eller flytende brensel ikke oppfyller krav etter §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, kan Miljødirektoratet vedta at omsetter skal omsette volum biodrivstoff eller brensel tilsvarende underskuddet det påfølgende året. §§ 3-10 og 3-10a gjelder også ved omsetning som følger av slike vedtak.
Omsetter skal betale et gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med rapportering i henhold til § 3-10. Gebyret fastsettes etter antall omsetningskrav den enkelte omsetter rapporterer på og hvilken type dokumentasjon som er brukt til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene:
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.
For behandling av søknad om unntak fra omsetningskravene i §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, dokumentasjonskrav i § 3-3d og kvalitetskrav i § 2-20, skal omsetter betale gebyr til statskassen etter følgende satser:
Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats, skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.
Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter §§ 3-13 og 3-14.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene i §§ 3-13 og 3-14 i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.
Vedlegg til kapittel 3
Vedlegg I. Beregning av livssyklus klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel
For oppfyllelse av kravet til klimagassreduksjon i § 3-6 skal klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel beregnes på følgende måte:
Vedlegg II. Regler for beregning av virkningen på klimagassene av biodrivstoff, flytende biobrensel og tilsvarende fossilt brensel som de sammenlignes med
A. Standardverdier for biodrivstoff som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring
B. Beregnede standardverdier for framtidig biodrivstoff som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder, og som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring
C. Metode
Der:
E = samlet utslipp fra bruk av brenselet
eec = utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff
el = utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring
ep = utslipp fra foredling
etd = utslipp fra transport og distribusjon
eu = utslipp fra bruk av brenselet
esca = utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning
eccs = utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon
eccr = utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon
eee = utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme.
Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr skal ikke medregnes.
REDUKSJON = (EF – EB )/ EF,
Der:
EB = samlet utslipp fra drivstoffet eller flytende biobrensel, og
EF = samlet utslipp fra fossilt brensel som de sammenlignes med.
el = (CSR – CSA) × 3,664 × 1/20 × 1/P – eB *,
* = Kvotienten som framkommer ved å dele molekylvekten av CO2 (44,010 g/mol) med molekylvekten av karbon (12,011 g/mol), er lik 3,664.
Der:
Bonusen på 29 g CO2eq/MJ skal gjelde for et tidsrom på inntil 10 år fra den datoen da omleggingen av arealet til landbruksformål skjedde, forutsatt at det sikres en regelmessig økning av karbonlagrene og en betydelig reduksjon av erosjon for mark som hører inn under i), og at jordforurensingen for mark som hører inn under ii), blir redusert.
Slik mark skal omfatte mark som har vært gjenstand for et kommisjonsvedtak i samsvar med artikkel 18 nr. 4 fjerde ledd.
Ved innregning av forbruket av elektrisitet som ikke er produsert i brenselproduksjonsanlegget, forutsettes intensiteten i klimagassutslippet ved produksjon og distribusjon av denne elektrisiteten å være lik gjennomsnittlig utslippsintensitet ved produksjon og distribusjon av elektrisitet i en definert region. Som unntak fra denne regelen kan produsenter bruke en gjennomsnittsverdi for et enkelt elektrisitetsverks produksjon av elektrisitet, dersom dette verket ikke er koplet til elektrisitetsnettet.
Når det gjelder biodrivstoff og flytende biobrensel skal alle biprodukter, herunder elektrisitet som ikke hører inn under virkeområdet i nr. 16, medregnes med hensyn til den beregningen, unntatt for rester fra landbruksvekster, herunder halm, belger, maiskolber og nøtteskall. Biprodukter som har et negativt energiinnhold, skal anses å ha et energiinnhold på null når det gjelder beregningen.
Avfall, rester fra landbruksvekster, herunder halm, bagasse, belger, maiskolber og nøtteskall, samt rester fra foredling, herunder råglyserin (glyserin som ikke er raffinert), skal anses å ha klimagassutslipp på null i de prosessene i deres livssyklus som skjer før innsamlingen av disse materialene.
Når det gjelder brensel produsert i raffinerier, skal raffineriet brukes som den enheten som legges til grunn for beregningen nevnt i nr. 17.
Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til elektrisitetsproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være 91 g CO2eq/MJ.
Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til varmeproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være 77 g CO2eq/MJ.
Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til kraftvarme, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, EF, være 85 g CO2eq/MJ.
D. Disaggregerte standardverdier for biodrivstoff og flytende biobrensel
Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette vedlegget
Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet); ep – eee som definert i del C i dette vedlegget
Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd, som definert i del C i dette vedlegg
I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon
(g CO2eq/MJ)
E. Beregnede disaggregerte standardverdier for framtidig biodrivstoff og flytende biobrensel som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder
Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette vedlegg
Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet), ep – eee, som definert i del C i dette vedlegg
(g CO2eq/MJ)
Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd, som definert i del C i dette vedlegg
(g CO2eq/MJ)
I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon
(g CO2eq/MJ)
Vedlegg III. Forhold som kan omfattes av frivillige tiltak
og
Vedlegg IV. Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henhold til vedlegg V til direktiv 2009/28/EF
1. Innledning
Figur 1
Klimasoner
Forklaring: Forklaring: 1 = Tropisk fjellklima, 2 = Tropisk vått klima, 3 = Tropisk fuktig klima, 4 = Tropisk tørt klima, 5 = Varmtemperert fuktig klima, 6 = Varmtemperert tørt klima, 7 = Kaldtemperert fuktig klima, 8 = Kaldtemperert tørt klima, 9 = Borealt fuktig klima, 10 = Borealt tørt klima, 11 = Polarklima, fuktig, 12 = Polarklima, tørt.
Figur 2
Geografisk fordeling av jordtyper
Forklaring: 1 = Organisk jord, 2 = Sandjord, 3 = Våtmarksjord, 4 = Vulkansk jord, 5 = Podsoljord, 6 = Leirjord med høy aktivitet, 7 = Leirjord med lav aktivitet, 8 = Andre områder.
2. Ensartet representasjon av karbonlagre i jord
Ved beregning av det karbonlageret per arealenhet som er tilknyttet CSRog CSA, skal følgende regler gjelde:
3. Beregning av karbonlagre
Ved beregning av CSRog CSA brukes følgende formel:
4. Lager av organisk karbon i jord
4.1. Mineraljord
Ved beregning av SOC kan følgende formel brukes:
SOC = SOCST× FLU× FMG× FI
der:
SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar),
SOCST = standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget ned til en dybde på 30 cm (målt som masse karbon per hektar),
FLU = arealbrukfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den faktiske arealbruken og standardverdien for organisk karbon i jorden,
FMG = forvaltningsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den hovedsaklige forvaltningspraksisen og standardverdien for organisk karbon i jorden,
FI = tilførselsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved forskjellige nivåer av karbontilførsel til jorden og standardverdien for organisk karbon i jorden.
For SOCST gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 6.
For FLU, FMG og FI gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 7.
Som et alternativ til formelen ovenfor, kan andre egnede metoder, herunder målinger, brukes for å bestemme SOC. Dersom slike metoder ikke er basert på målinger, skal de ta hensyn til klima, jordtype, arealdekke, arealforvaltning og tilførsel.
4.2. Organisk jord (histosol)
Ved bestemmelse av SOC skal det brukes egnede metoder. Slike metoder skal ta hensyn til hele dybden av det organiske jordlaget samt klimaet, arealdekket, arealforvaltningen og tilførselen. Metodene kan omfatte målinger.
Når det gjelder karbonlagre som påvirkes av jorddrenering, skal det tas hensyn til karbontap etter drenering med egnede metoder. Slike metoder kan være basert på årlige karbontap etter drenering.
5. Karbonlager i vegetasjon over og under jord
Når det ikke brukes en verdi for CVEG i henhold til nr. 8, beregnes CVEG med følgende formel:
For CDOM kan verdien 0 brukes, men ikke når det gjelder skogkledde områder (med unntak av skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %.
5.1. Levende biomasse
Ved beregning av CBM brukes følgende formel:
CBM = CAGB + CBGB
der:
CBM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),
CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.1,
CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.2.
5.1.1. Levende biomasse over jord
Ved beregning av CAGB brukes følgende formel:
CAGB = BAGB × CFB
der:
CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),
BAGB = vekten av levende biomasse over jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),
CFB = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av BAGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse over jorden under produksjonssyklusen.
For CFB kan verdien 0,47 brukes.
5.1.2. Levende biomasse under jord
Ved beregning av CBGB brukes en av følgende to formler:
der:
CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),
BBGB = vekten av levende biomasse under jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),
CFB = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av BBGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse under jorden under produksjonssyklusen.
For CFB kan verdien 0,47 brukes.
der:
CBGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),
CAGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),
R = forholdet mellom karbonlageret i levende biomasse under jorden og karbonlageret i levende biomasse over jorden.
For R kan det brukes egnede verdier fra nr. 8.
5.2. Dødt organisk materiale
Ved beregning av CDOM brukes følgende formel:
CDOM = CDW + CLI
der:
CDOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),
CDW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.1,
CLI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.2.
5.2.1. Karbonlager i død ved
Ved beregning av CDW brukes følgende formel:
CDW = DOMDW × CFDW
der:
CDW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar),
DOMDW = vekten av død ved (målt som masse tørrstoff per hektar),
CFDW = karbonandelen av tørrstoffet i død ved (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
For CFDW kan verdien 0,5 brukes.
5.2.2. Karbonlager i strø
Ved beregning av CLI brukes følgende formel:
CLI = DOMLI × CFLI
der:
CLI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar),
DOMLI = vekten av strø (målt som masse tørrstoff per hektar),
CFLI = karbonandelen av tørrstoffet i strø (målt som masse karbon per masse tørrstoff).
For CFLI kan verdien 0,4 brukes.
6. Standardverdi for karbonlager i mineraljord
Tabell 1
SOCST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)
6.1. Klimasone
Hvilken klimasone det skal velges en SOCST -verdi for, bestemmes på grunnlag av de datalagene om klimasoner som er tilgjengelige gjennom den åpenhetsplattformen som er innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF.
6.2. Jordtype
Jordtypen skal bestemmes i samsvar med figur 3. De datalagene om jordtype som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF, kan brukes som veiledning ved bestemmelse av jordtypen.
Figur 3
Klassifisering av jordtyper
7. Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord og standardverdien for organisk karbon i jord
Tabell 2
Faktorer for dyrket mark
(FLU )
(FMG )
(FI )
Tabell 3 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 2 og 4.
Tabell 3
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster
7.2. Flerårige vekster
Tabell 4
Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer
Tabell 3 i nr. 7.1 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 4.
7.3. Gressmark
Tabell 5
Faktorer for gressmark, herunder savanner
Tabell 6 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 5.
Tabell 6
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark
7.4. Skogarealer
Tabell 7
Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %
(FLU)
(FMG)
(FI)
Tabell 8 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 7.
Tabell 8
Retningslinjer for arealbruk for skogarealer
8. Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord
Tabell 9
Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)
(tonn karbon per hektar)
Tabell 10
Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)
8.2. Flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer
Tabell 11
Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)
(tonn karbon per hektar)
Tabell 12
Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster
(tonn karbon per hektar)
8.3. Gressmark
Tabell 13
Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)
(tonn karbon per hektar)
Tabell 14
Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)
(tonn karbon per hektar)
Tabell 15
Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær
(tonn karbon per hektar)
8.4. Skogarealer
Tabell 16
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %
(tonn karbon per hektar)
Tabell 17
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %
(tonn karbon per hektar)
Tabell 18
Vegetasjonsverdier for skogbeplantning
(tonn karbon per hektar)
Vedlegg V. Råstoff som gir grunnlag for medregning i delkrav og dobbeltelling av biodrivstoff
A. Råstoff fra vedlegg IX del A til direktiv 2009/28/EF:
B. Råstoff fra vedlegg IX del B til direktiv 2009/28/EF:
Vedlegg VI. Utslipp fra indirekte arealbruksendringer
A. Foreløpig beregnede utslipp fra indirekte arealbruksendringer knyttet til råstoff til biodrivstoff og flytende biobrensler (gCO2eq/MJ).
Gjennomsnittsverdiene angitt over utgjør et veid gjennomsnitt av de individuelt modellberegnede råstoffverdiene. Størrelsen på verdiene i vedlegget er følsom for rekken av antakelser (f.eks. behandling av biprodukter, avkastningens utvikling, karbonlagre og forskyvning av andre råvarer) som brukes i de økonomiske modellene utarbeidet med henblikk på beregning av dem. Selv om det derfor ikke er mulig fullt ut å definere usikkerhetsmarginen forbundet med slike beregninger, ble det utført en følsomhetsanalyse av resultatene på grunnlag av en tilfeldig variasjon i nøkkelparametrer, en såkalt Monte Carlo-analyse.
Interprosentilområdet angitt over gjenspeiler 90 % av resultatene ved bruk av 5- og 95-prosentilverdiene fra analysen. 5-prosentilen angir en verdi under hvilken 5 % av observasjonene ble gjort (dvs. 5 % av alle dataene som ble brukt, viste resultater under 8, 4 og 33 gCO2eq/MJ). 95-prosentilen angir en verdi under hvilken 95 % av observasjonene ble gjort (dvs. 5 % av alle dataene som ble brukt, viste resultater over 16, 17 og 66 gCO2eq/MJ).
B. Biodrivstoff og flytende biobrensler der de beregnede utslippene som følge av indirekte arealbruksendringer anses for å være null
Biodrivstoff og flytende biobrensler produsert av følgende råstoffkategorier anses for å ha beregnede utslipp som følge av indirekte arealbruksendringer på null:
Forordninger
Nedenfor gjengis uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1307/2014.
Forordning (EU) nr. 1307/2014
Oversettelsen er uoffisiell.
Kapittel 4. Persistente organiske miljøgifter (POPs)
Forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser (POPs-forordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av
Det er forbudt å eksportere følgende stoff, alene eller i stoffblandinger og produkter, til land utenfor EØS-området i den utstrekning stoffene er forbudt å omsette i henhold til § 4-1:
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 4-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.
Vedlegg til kapittel 4 (opphevet)
Forordninger
Konsolidert versjon av forordning om persistente organiske forbindelser (POPs) på engelsk
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser. Forordningen er konsolidert 17.oktober 2024 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen.
Den konsoliderte forordningen er tilgjengelige på alle offisielle EU-språk på nettsidene EUR-Lex.
POPs-forordningen på dansk
Nedenfor gjengis til informasjon følgende endringsrettsakter til forordning (EU) 2019/1021 om persistente organiske forbindelser (POPs).
Kapittel 5. Omsetningsrestriksjoner for visse farlige stoffer
Til privat bruk er det forbudt å importere kjemikalier som skal merkes med piktogram GHS06 eller med piktogram GHS08 med signalordet «Fare», og som i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1. Forbudet mot privat import gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformål som innføres på kjøretøyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker.
Den som vil omsette kjemikalier som nevnt i første ledd til privat bruk, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere vilkår for tillatelsen. Apotek er unntatt fra kravet om omsetningstillatelse.
Til privat bruk kan slike kjemikalier bare selges til personer over 18 år som ved rekvisisjon dokumenterer behov for kjemikaliene. En forutsetning er at kjemikaliene ikke kan erstattes med mindre farlige kjemikalier til den aktuelle bruken. Rekvisisjonen skal skrives på fastsatt skjema som fås ved henvendelse til politiet eller Miljødirektoratet. Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjøperens navn og adresse, kjemikaliets handelsnavn, kjemikaliets bruksformål og ønsket mengde. Rekvisisjonen skal samtidig omfatte en erklæring fra kjøperen om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formål, at kjemikaliet vil bli oppbevart forsvarlig, og at det ikke vil bli overdratt til andre. Rekvisisjonen skal ha påtegning fra politiet om at de tillater utlevering til det oppgitte formål. Rekvisisjonen er gyldig i ett år. Den skal leveres selgeren samtidig med utleveringen av kjemikaliene, og selgeren skal oppbevare den i minst to år.
Før utlevering har selgeren plikt til å forvisse seg om at kjøperen tilfredsstiller kravene i denne bestemmelsen. Utleveres kjemikaliene til andre enn kjøperen, må denne fremlegge skriftlig fullmakt fra kjøperen. Kjemikalier omfattet av denne paragrafen må uansett ikke utleveres til personer under 18 år.
Kravet i tredje ledd om at rekvisisjonen skal ha politiets påtegning, gjelder ikke ved kjøp av metanolbasert drivstoff til modellkjøretøy, som er tilsatt 10 % olje eller mer. Selger skal føre arkiv over salgsdato, produktnavn, volum og kjøpers navn og adresse.
Omsetningsrestriksjonene gjelder ikke for styren, benzosyre og white spirit som rent stoff eller i blanding, motorbensin, dieselolje til transportformål, parafin, fyringsolje til faste eller mobile anlegg og som selges i detalj fra tankbil, og brensel som selges i lukkete systemer som f.eks. gassflasker med flytende gass. Restriksjonene gjelder heller ikke for ferdigproduserte farger og penner til kunstnerisk bruk og for ferdigformulerte kjemikalier i pulver- eller væskeform til fotografisk bruk. Ferdigformulerte fotokjemikalier som skal merkes med piktogram GHS06 eller med piktogram GHS08 med signalordet «Fare» og som i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A, Muta. 1B, Repr. 1A, Repr. 1B, Acute Tox. 1, Acute Tox. 2, Acute Tox. 3, STOT RE 1 eller STOT SE 1, kan derimot ikke omsettes til privat bruk.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksisk stoff som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII post 28–30 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 5-1 om restriksjoner for omsetning og import av giftige kjemikalier til privat bruk ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.
Kapittel 6. Regulering av ozonreduserende stoffer
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009 om ozonreduserende stoffer som endret ved forordning (EU) nr. 744/2010, forordning (EU) nr. 1087/2013 og forordning (EU) 2017/605) og nr. 21aaa (forordning (EU) nr. 291/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Det er forbudt å importere og eksportere ozonreduserende stoffer, samt produkter og utstyr som inneholder eller er avhengig av ozonreduserende stoffer til og fra Norge uten særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi slik tillatelse der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene.
Vedlegg til kapittel 6
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21aa (forordning (EF) nr. 1005/2009, forordning (EU) nr. 744/2010 og forordning (EU) nr. 1087/2013) og nr. 21aaa (forordning (EU) nr. 291/2011).
For å lese forordning (EF) nr. 1005/2009 se her:
Engelsk versjon.
For å lese forordning (EU) nr. 744/2010 se her:
Engelsk versjon.
For å lese forordning (EU) nr. 291/2011 se her:
Engelsk versjon.
For å lese forordning (EU) nr. 1087/2013 se her:
Uoffisiell norsk oversettelse.
Kapittel 6a. Regulering av fluorholdige stoffer
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 9b og vedlegg XX kapittel III nr. 21aq (forordning (EU) nr. 517/2014, forordning (EU) 2015/2065, forordning (EU) 2015/2066, forordning (EU) 2015/2067, forordning (EU) 2015/2068, forordning (EF) nr. 1497/2007, forordning (EF) nr. 1516/2007, forordning (EF) nr. 304/2008, forordning (EF) nr. 306/2008 og forordning (EF) nr. 307/2008) om fluorholdige klimagasser gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Det er fra 1. januar 2019 forbudt å importere og eksportere HFK i bulk til og fra Norge uten tillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan gi slik tillatelse i henhold til nedfasingsplan gitt i vedlegg I og for øvrig der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Tillatelse til import og eksport av HFK gis for ett år om gangen. Forbudet gjelder HFK som angitt i vedlegg I til forordning (EU) nr. 517/2014.
Søknad om import eller eksport av HFK må sendes Miljødirektoratet innen 15. oktober hvert år.
Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet.
Miljødirektoratet eller den offentlige eller private institusjonen direktoratet bemyndiger, fatter vedtak om sertifisering av foretak og relevant personell der forordningene stiller krav om slik sertifisering.
Sertifikat utstedt i medhold av § 6a-3 andre ledd og forordning (EU) nr. 517/2014 artikkel 10 skal ha en gyldighet på 5 år fra utstedelsesdato. Etter dette tidspunktet må sertifikatet fornyes. Miljødirektoratet fastsetter nærmere krav til slik resertifisering.
Importører av SF6-gass og eiere av anlegg som har installert SF6-gass skal innen 15. mars hvert år sende Miljødirektoratet informasjon om beholdning, import og forbruk av SF6-gass det foregående året, samt informasjon om gjenvinning og behandling av SF6-gass fra anlegg som har slik gass installert.
Kostnadene forbundet med sertifiseringsordninger etter kapitlet her skal dekkes gjennom innkreving av gebyr fra de som søker om sertifikat. Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene for de ulike sertifikatene. Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene med virkning fra 1. januar påfølgende år. Gebyrsatsene kan ikke gjøres større enn at innkrevd gebyr dekker samlede kostnader forbundet med sertifiseringsordningen.
Miljødirektoratet eller den direktoratet bemyndiger skal kreve inn gebyret.
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 6a-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.
Vedlegg til kapittel 6a
Vedlegg 1
Nedfasingsplan for import av HFK til Norge:
Forbruk er lik importert mengde HFK i bulk minus eksportert mengde HFK i bulk, angitt i CO2-ekvivalenter.
Tildelingskriterier:
Virksomheter som har dokumentert import av HFK i referanseperioden for tildeling kan tildeles sin relative andel av 89 % av den totale importkvoten for kommende år.
Nye virksomheter som ønsker å importere HFK (som ikke har dokumentert import i referanseperioden) og virksomheter med dokumentert import i referanseperioden som har økt behov for import av HFK, kan tildeles en forholdsmessig del av de resterende 11 % av den totale importkvoten.
Importkvoter tildeles iht. forordning (EU) nr. 517/2014 vedlegg VI.
Referanseperioden for tildeling for årene 2019–2023 er årene 2015 til og med år 2017.
Referanseperioden for tildeling for årene 2024–2028 er årene 2020 til og med år 2022.
Referanseperioden for tildeling for årene 2029–2033 er årene 2025 til og med år 2027.
Referanseperioden for tildeling for årene 2034–2036 er årene 2030 til og med år 2032.
Forordninger
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 517/2014 om fluorholdige gasser, forordning (EU) 2015/2065 om format for rapportering av sertifiseringsprogrammer, forordning (EU) 2015/2066 om sertifisering av personell som utfører arbeid på elektriske brytere med fluorholdige klimagasser, forordning (EU) 2015/2067 om sertifisering vedr. kjøleanlegg, forordning (EU) 2015/2068 om merking av produkter og utstyr, forordning (EF) nr. 1497/2007 om lekkasjekontroll ved stasjonære brannslukkingsanlegg, forordning (EF) nr. 1516/2007 om lekkasjekontroll ved kjøleanlegg, forordning (EF) nr. 304/2008 om sertifisering vedr. stasjonære brannslukkingsanlegg, forordning (EF) nr. 306/2008 om sertifisering vedr. løsemidler, forordning (EF) nr. 307/2008 om opplæringsbevis vedr. luftkondisjoneringsanlegg i biler.
Forordning (EU) nr. 517/2014
For å lese forordningen se her:
Uoffisiell oversettelse.
Forordning (EU) 2015/2065
For å lese forordningen se her:
Engelsk versjon.
Forordning (EU) nr. 2015/2066
For å lese forordningen se her:
Engelsk versjon.
Forordning (EU) 2015/2067
For å lese forordningen se her:
Engelsk versjon.
Forordning (EU) 2015/2068
For å lese forordningen se her:
Engelsk versjon.
Forordning (EF) nr. 1497/2007
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 1516/2007
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 304/2008
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 306/2008
For å lese forordningen se her:
Forordning (EF) nr. 307/2008
For å lese forordningen se her:
Kapittel 6b. Overtredelsesgebyr
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn til
Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne forskriften og sette de vilkår som er nødvendige for å motvirke skade eller ulempe.
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 6 overholdes om bord på sivile norske skip.
Enkeltvedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet. Enkeltvedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet i medhold av kapittel 6 kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
For å sikre at forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bestemmer treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13.
For å sikre at bestemmelsene i kapittel 6 eller vedtak truffet i medhold av kapittel 6 blir gjennomført, kan Sjøfartsdirektoratet treffe vedtak om tvangsmulkt etter sjødyktighetsloven § 124.
Overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften straffes etter produktkontrolloven § 12 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.
I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2004. Fra samme tidspunkt oppheves: