Forskrift om særavgifter

(1) Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft.

(2) Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også elektrisk kraft som leveres uten vederlag eller uttas til eget avgiftspliktig forbruk hos nettselskap, transportør eller produsent.

(3) Forbruk som har direkte sammenheng med kraftproduksjon og fordeling omfattes ikke av avgiftsplikten.

(1) Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos nettselskap, transportør eller produsent.

(2) Elektrisk kraft fra gjenvinningsanlegg anses levert når kraft mottas som oppfyllelse av avtale om levering av gjenvinningskraft etter § 3-12-12. Dersom mengden levert kraft i løpet av et kalenderår overstiger mengden faktisk produsert kraft i energigjenvinningsanlegget, skal det overskytende føres opp med avgift i skattemeldingen for siste kvartal det aktuelle kalenderåret. Det er avgiftssatsen per 31. desember som skal legges til grunn ved fastsetting av avgift på den overskytende kraften.

(1) Avgiften beregnes pr. kWh.

(2) Avgiften beregnes for hvert kvartal. Ved utskriving av forskuddsfaktura for del av avlesningsperiode (a konto utskrivinger), skal det foretas skjønnsmessige avgiftsberegninger.

(3) Dersom avgiftssatsen endres i en avlesningsperiode, beregnes avgiften for perioden ut fra en forholdsmessig fordeling av det avgiftspliktige kvantum etter tidligere og ny sats.

(1) Ved levering av elektrisk kraft til industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon, skal det betales redusert sats.

(2) Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes av virksomheten selv i forbindelse med selve produksjonsprosessen. Virksomheten må være registrert i en av følgende næringsundergrupper (næringskoder) etter Standard for næringsgruppering SN2025:

1. næringsundergruppe innenfor næringshovedområde B Bergverksdrift og utvinning (næringene 05 til og med 09),
2. næringsundergruppe innenfor næringshovedområde C Industri (næringene 10 til og med 33),
3. næringsundergruppe 38.210 Materialgjenvinning,
4. næringsundergruppe 88.993 Arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid, forutsatt at bedriften utøver aktivitet som etter sin art faller inn under næringshovedområdene B eller C.

(3) En endring av næringsundergruppe gis virkning fra det tidspunkt endringen registreres.

Fjernvarmeprodusenter registrert i næringsundergruppe (næringskode) 35 300 og fjernvarmeprodusenter som har konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat skal betale redusert sats dersom bedriften, med unntak av en oppbyggingsperiode på inntil tre år, bruker minst 50 pst. avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde og bedriften leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet.

Ved levering av elektrisk kraft til bruk om bord i skip i næring, skal det betales redusert sats. Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som er varig er tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under reparasjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende.

(1) Ved levering av elektrisk kraft til produksjon eller omforming av energiprodukt, skal det betales redusert sats. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

(2) Med energiprodukt menes vare som hører under følgende posisjoner i tolltariffen:

1. 15.07–15.18, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
2. 27.01–27.15,
3. 29.01 og 29.02,
4. 29.05. 11 00, som ikke er av syntetisk opprinnelse, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
5. 34.03,
6. 38.11,
7. 38.17,
8. 38.26.0000 når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel.

(1) Adgangen til å motta elektrisk kraft med redusert avgiftssats eller fritak fra avgift omfatter ikke leveranser til administrasjonsbygg. Som administrasjonsbygg anses bygg hvor arealet knyttet til administrasjon utgjør 80 pst. eller mer av byggets totale areal. Det skal betales full avgift av all kraft levert til slike bygg.

(2) For foretak som har montert egne målere for kraft levert til administrasjonsbygg, skal faktisk forbruk legges til grunn ved fastsettelse av avgiftsgrunnlaget. Foretak uten slike målere skal opplyse nettselskapet om hvor stor andel av den leverte kraften som er avgiftspliktig.

(1) Leveranser av kraft levert til foretak som nevnt i § 3-12-4, § 3-12-5, § 3-12-7 og § 3-12-8 gjennomføres ved at nettselskapet etter mottatt dokumentasjon leverer kraft med fakturering av redusert avgiftssats. For statskraftkontrakter hvor kraftprisen er avtalt inkludert avgift («1976-kontrakter» og «2 TWh-kontrakter») leveres kraft uten fakturering av avgift. Prisen reduseres med det beløp som tilsvarer el-avgiftssatsen for 1992 (4,15 øre pr. kWh) prisjustert for senere år.

(2) Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftssatsen, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket.

(1) Foretak med rett til å få kraft levert med redusert avgiftssats må legge frem følgende dokumentasjon for nettselskapet:

1. bekreftelse på næringsundergruppe (næringskode) fra Enhetsregisteret, med mindre Skattedirektoratet bestemmer noe annet. Fjernvarmeprodusenter kan i stedet legge frem konsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat.
2. fjernvarmeprodusenter må også legge frem dokumentasjon på bruk av energikilde ved kopi av innvilget støtte til fjernvarmeanlegg eller annen lignende dokumentasjon. Fjernvarmeprodusenter under oppbygging må dokumentere dette ved for eksempel uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat eller Enova SF.
3. egenerklæring som viser fordelingen mellom kraft som benyttes til industri, bergverk, fjernvarme og til skip i næring med krav på redusert sats og kraft som benyttes til andre formål. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres.
4. egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til skip i næring. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leveringen skal kunne dokumenteres med erklæring fra bruker av kraften med opplysninger om skipets navn og kjennemerke. Generelle erklæringer kan gis av rederiet.
5. egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til produksjon eller omforming av energiprodukt.

(2) Dokumentasjonen etter første ledd skal ikke være eldre enn ett år. Den som avgir dokumentasjonen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år.

Elektrisk kraft som leveres direkte til sluttbruker og er produsert ved energigjenvinningsanlegg eller er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA (mikrokraftverk) er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som leveres til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som leveres til bruk i foretak som har veksthus med elektrisk varmeanlegg er fritatt for avgift. Fritaket omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, jf. § 3-12-9.

(1) Elektrisk kraft som leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel er fritatt for avgift. Fritaket omfatter også trolleybusser.

(2) Elektrisk kraft som leveres til oppvarming av og belysning i transportmidler som omfattes av første ledd, er også fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som produseres i solceller og som brukes direkte av produsenten selv er fritatt avgift. Det er et vilkår for fritak at kraften er produsert ved egne anlegg og at kraften som forbrukes går direkte via internt ledningsnett fra anlegget til forbrukerens bygning.

(1) Det gis fritak for elektrisk kraft produsert av fornybare energikilder og som leveres til:

1. abonnenter innenfor samme eiendom, fra anlegg på inntil 1 MW som leveres i henhold til forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3-12

eller

2. abonnenter innenfor samme næringsområde, fra anlegg på inntil 5 MW, som leveres i henhold til forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3-13.

(2) Med samme eiendom menes samme kommune-, gårds-, bruks- og eventuelt festenummer som produksjonsanlegget befinner seg på. Med samme næringsområde menes et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert, og omfatter næringsparker, industriparker og lignende hvor næringsvirksomheter samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. Næringsområde omfatter ikke generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder. Fritaket gjelder kraft fra ett eller flere produksjonsanlegg som alene eller til sammen ikke er større enn 1 MW per eiendom eller 5 MW (AC) per næringsområde.

(1) Fritakene for leveranser av kraft levert til foretak gjennomføres ved at nettselskapet etter mottatt dokumentasjon leverer kraft uten fakturering av avgift.

(2) Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftsfritaket, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket.

(1) Fritaksberettigede foretak må fremlegge følgende dokumentasjon for nettselskapet:

1. foretak som bruker elektrisk kraft til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser må legge frem egenerklæring knyttet til faktisk bruk,
2. foretak som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram må fremlegge bekreftelse på deltakelse fra NVE,
3. produsent av kraft fra fornybare energikilder som leveres i samsvar med § 3-12-18 må legge frem erklæring om samlet installert effekt for produksjonsanlegg på eiendommen eller næringsområdet samt hvordan kraften skal fordeles mellom abonnentene (målepunkt-ID),
4. foretak i veksthusnæringen må legge fram egenerklæring om at de har veksthus med elektrisk varmeanlegg,
5. foretak som bruker elektrisk kraft til framdrift, oppvarming og belysning i et skinnegående transportmiddel eller trolleybuss må legge fram egenerklæring knyttet til faktisk bruk,
6. egenerklæring som viser fordelingen mellom kraft som er fritatt fra avgift og kraft som benyttes til andre formål. Fordelingen skal kunne sannsynliggjøres.

(2) Dokumentasjonen etter første ledd skal ikke være eldre enn ett år. Den som avgir dokumentasjonen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år.

(1) Avgiftsplikten omfatter utslipp til luft av fossil CO₂ (karbondioksid) ved forbrenning av avfall.

(2) Avgiftsplikten omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som ikke inneholder fossilt materiale. Avfallsfraksjonene til forbrenning må være positivt utsortert, og det må dokumenteres at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.

Avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning i forbrenningsanlegg.

I dette kapittel menes med:

1. avfall: avfall som nevnt i forurensningsloven § 27,
2. forbrenningsanlegg: anlegg som nevnt i avfallsforskriften § 10-3 bokstav g,
3. farlig avfall: avfall som nevnt i avfallsforskriften § 11-2,
4. fangst og lagring av CO₂: fangst av CO₂ fra forbrenningsanlegg og som lagres permanent i en geologisk formasjon med nødvendige tillatelser gitt av kompetente myndigheter.

(1) Avgiften beregnes per tonn fossilt CO₂.

(2) Avgiften beregnes ved å multiplisere mengde innlevert avfall til forbrenningsanlegget målt i tonn med en faktor på 0,592 tonn fossilt CO₂ per tonn avfall.

(3) Miljødirektoratet kan etter søknad fastsette en anleggsspesifikk faktor som kan benyttes ved beregning av avgiften i stedet for den faktor som er nevnt i andre ledd.

(1) Det gis fritak for avgift på utslipp av CO₂ ved forbrenning av farlig avfall.

(2) Farlig avfall regnes ikke med i den totale mengden forbrent avfall.

(1) Det gis refusjon for innbetalt avgift på utslipp av CO₂ som fanges og lagres ved forbrenning av avfall.

(2) Det gis ikke fritak for fanget og lagret CO₂ som stammer fra avfall som ikke inneholder fossilt materiale, eller farlig avfall. Hvilke kilder den fangede CO₂-en stammer fra må dokumenteres.

(3) Virksomheter som omfattes av klimakvoteloven skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret. Fritaket gis med forbehold om at klimakvotemyndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet.

(4) Søknad om refusjon vedlagt dokumentasjon fra lageroperatør på mengde lagret CO₂, samt dokumentasjon på hvilke kilder CO₂-en stammer fra, sendes månedlig til skattekontoret.

(1) Det gis fritak for avgift ved forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven.

(2) Det er et vilkår for fritak at beregnede eller faktiske kvotepliktige utslipp kan dokumenters i henhold til godkjent overvåkingsplan, jf. klimakvoteforskriften.

Avgiftsplikten omfatter:

1. sukker (roe-/bete- og rørsukker)
2. sirup og sukkeroppløsning av varer som nevnt i bokstav a. Dette gjelder likevel ikke melkesukker, kunsthonning, karamell, sukkerkulør og honning.

Avgiften beregnes av varens nettovekt. For den enkelte forbruksenhet og faktureringsenhet brukes tre desimaler.

(1) Varer som omfattes av § 3-16-1 som benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer, er fritatt for avgift når:

1. varer i flytende form leveres i enheter på minst 12,5 kg og andre varer leveres i inneremballasje på minst 25 kg, og
2. varene innføres eller kjøpes hos registrert virksomhet mot erklæring om at varene skal benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer.

(2) Fritaket omfatter ikke varer til følgende virksomheter:

1. institusjoner av alle slag,
2. hoteller, restauranter, kafeer, kantiner, serverings- og cateringvirksomheter o.l.,
3. kjøtt-, fiske-, delikatesseforretninger o.l.

(3) Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3.

(1) Det gis tilskudd som kompensasjon for avgift på sukker som brukes til birøkt, jf. Stortingets vedtak om avgift på sukker mv. § 2 første ledd bokstav f. Tilskudd gis til birøktere med mer enn fem innvintrede bifolk. Tilskudd gis bare for de kvanta sukker som faktisk er brukt. For bikuber som finnes i Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark gis det tilskudd for maksimalt 25 kg pr. kube pr. år. For bikuber i landets øvrige fylker gis det tilskudd for maksimalt 20 kg pr. kube pr. år.

(2) Søknad om tilskudd må sendes til Norges Birøkterlag innen 15. oktober, som sender en samlet søknad til skattekontoret innen 15. desember.

(3) Tilskudd gis på grunnlag av avgiftssatsen pr. 1. september.

(4) Norges Birøkterlag kan beholde 100 kroner pr. innvilget søknad til dekning av administrasjonskostnader.

(1) Avgiftsplikten omfatter:

(2) Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer.

(3) Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.

(4) Avgiftsplikten omfatter ikke gjenvinning av HFK og PFK.

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av varens nettovekt multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som fremkommer av § 3-18-1 første ledd. For blandinger beregnes avgiften av nettovekten av de enkelte avgiftspliktige typene i blandingen.

(2) For HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, betales avgift av andelen HFK og PFK.

(3) Dersom type HFK eller PFK ikke kan dokumenteres, benyttes den høyeste GWP-verdien av de produkttyper HFK/ PFK det ikke kan utelukkes å være.

(4) Dersom blandingsforholdet i en blanding hvor HFK og/eller PFK inngår ikke kan dokumenteres, benyttes GWP-verdien for produkttypen i blandingen med høyeste sats for hele blandingen. Det tas hensyn til dokumentasjon som eventuelt utelukker enkelte blandingsforhold.

(5) Dersom mengde HFK og PFK som bestanddel i andre varer ikke kan dokumenteres, betales avgift etter følgende grunnlag for følgende varer:

1. husholdningskjøleskap og -frysere: 250 gram pr. kjøleenhet.
2. kompakte væskekjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger): 0,25 kg pr. kW kjøleytelse.
3. luftkjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger), varmepumper og avfuktere: 0,5 kg pr. kW kjøleytelse.
4. melkeanlegg, indirekte: 1 kg pr. kW kjøleytelse.
5. melkeanlegg, direkte: 2 kg pr. kW kjøleytelse.
6. industrielle kjøle- og fryserom: 1,5 kg pr. kW kjøleytelse.
7. kommersielle kjøle- og fryseanlegg, herunder kjølerom uten offentlig adgang: 2,5 kg pr. kW kjøleytelse.
8. spraybokser: 0,5 kg pr. enhet, unntatt astmaspraybokser hvor det benyttes 10 gram pr. enhet.
9. klimaanlegg (airconditioner) til motorkjøretøyer som person-, vare-, kombinerte- og campingbiler, traktorer, trucker: 1 kg pr. enhet.
10. klimaanlegg (airconditioner) til lastebiler, anleggsmaskiner, skurtreskere, spesialbiler: 2,5 kg pr. enhet.
11. klimaanlegg (airconditioner) i busser: 5 kg pr. enhet.
12. fugeskum: 0,5 kg pr. kg.
13. isolerte dører og porter: 0,25 kg pr. m​².
14. ekstrudert polystyren til isolering: 2,5 kg pr. m​³.
15. paneler til kjøle- og fryserom: 6 kg pr. m​³.

(6) Dersom avgiftsgrunnlaget ikke kan fastsettes etter første eller femte ledd, benyttes det grunnlaget som skattemyndighetene finner mest sannsynlig.

(1) Avgiftsplikten omfatter utslipp av nitrogenoksider (NO_x) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

1. framdriftsmaskineri med samlet installert effekt på mer enn 750 kW,
2. motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
3. fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.

(2) Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b, skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med.

(1) For fartøy gjelder avgiftsplikten følgende utslipp:

1. utslipp fra fart innenfor norsk territorialfarvann,
2. utslipp fra innenriks fart selv om deler av farten skjer utenfor norsk territorialfarvann,
3. for norskregistrerte fartøy gjelder avgiftsplikten i tillegg utslipp i nære farvann.

(2) For luftfartøy gjelder avgiftsplikten utslipp mellom norske landingsplasser og mellom norsk landingsplass og innretning på norsk kontinentalsokkel. For fly gjelder avgiftsplikten i disse tilfellene kun utslipp fra avgang og landing. For luftfartøy gjelder avgiftsplikten videre utslipp mellom norsk landingsplass og landingsplass på Svalbard, Jan Mayen og bilandene. For fly gjelder avgiftsplikten i disse tilfellene kun utslipp fra avgang og landing ved norsk landingsplass.

(3) For kjøretøy, herunder jernbanekjøretøy, gjelder avgiftsplikten utslipp i Norge.

(4) For andre utslippsenheter, herunder faste og flyttbare innretninger som driver petroleumsvirksomhet, gjelder avgiftsplikten i Norge og på norsk kontinentalsokkel.

I dette kapittel forstås med:

1. «fremdriftsmaskineri» – maskineri som benyttes eller er konstruert til fremdrift av fartøy, luftfartøy eller kjøretøy,
2. «norsk territorialfarvann» – havområder rundt norsk fastland omfattet av lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone,
3. «innenriks fart» – fart mellom to norske havner og mellom norsk havn og Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på norsk kontinentalsokkel,
4. «innretninger på norsk kontinentalsokkel» – anlegg eller installasjon, herunder flytende, som har tilknytning til utnyttelsen av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialfarvann,
5. «nære farvann» – havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er mindre enn 250 nautiske mil,
6. «fjerne farvann» – havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer,
7. «direkte fart» – fart mellom norsk og utenlandsk havn uten at det under farten drives fiske eller fangst eller annen virksomhet,
8. «havn» – ethvert sted der et fartøy kan legge til kai, verksted eller sokkelinnretning og ethvert sted innenfor territorialgrensen der et fartøy laster eller losser gods eller setter av eller tar om bord personer,
9. «landingsplass» – landingsplass som nevnt i luftfartsloven § 7-5 første ledd,
10. «luftfartøy» – fly og helikopter,
11. «turtall» – motorens maksimale turtall i henhold til sertifikat eller lignende.

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NO_x.

Avgiften beregnes pr. kilogram NO_x.

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av faktisk utslipp av NO_x, regnet etter NO₂-ekvivalenter. Dersom faktisk utslipp fastsettes ved måling, fastsettes konsentrasjonen av NO_x med en døgnmiddelverdi for hvert av døgnene i skattleggingsperioden. For å oppnå gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn to times-, fem halvtimes- eller femten timinuttersmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Kan det for ett eller flere døgn ikke fastsettes en gyldig døgnmiddelverdi, erstattes hver av disse med gjennomsnittet av de gyldige døgnmiddelverdiene i perioden. Kan det ikke fastsettes gyldig døgnmiddelverdi for minst 14 døgn i skattleggingsperioden, benyttes gjennomsnittsverdien fra forrige skatteleggingsperiode. Målingene skal foretas under ordinære og representative driftsforhold. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Det samme gjelder for kalibrering av måleutstyr. Dersom NS ikke finnes, kan annen internasjonal standard benyttes.

(2) Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, beregnes avgiften på grunnlag av kildespesifikk utslippsfaktor og mengde forbrukt energivare. For fly beregnes avgiften etter formelen i § 3-19-8.

(3) Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, eller kildespesifikk utslippsfaktor etter annet ledd ikke er fastsatt, beregnes utslippet etter tabellen i § 3-19-9.

Kompetent myndighet kan fastsette kildespesifikk utslippsfaktor etter søknad fra den avgiftspliktige. Kompetent myndighet er for denne avgiften Miljødirektoratet for landbasert virksomhet, Sjøfartsdirektoratet for fartøy, Luftfartstilsynet for luftfartøy og Sokkeldirektoratet for innretninger på norsk kontinentalsokkel. Kompetent myndighet kan gi retningslinjer om fastsettelse av kildespesifikk utslippsfaktor.

(1) For fly beregnes avgiften etter følgende formel:

$$\text{Utslippsverdi} = a \cdot \text{motorer} \cdot \sum\limits_{\text{LTO-modus}} \left( \frac{60 \cdot \text{tid} \cdot \text{drivstoffrate} \cdot NO_x \text{-indeks}}{1000} \right)$$

(2) Ved manglende utslipps- eller motordata legges motorer med høyeste HC-verdi og NO_x-indeks til grunn for avgiftsberegningen.

(1) Motorer

(2) Kjeler

1. 9,6 kg NO_x pr. tonn tungolje
2. 4,5 kg NO_x pr. tonn steinkull
3. 3,6 kg NO_x pr. tonn lettolje
4. 3,6 kg NO_x pr. tonn marine gassolje/diesel
5. 3,6 kg NO_x pr. tonn tungdestillat
6. 1,8 kg NO_x pr. tonn biobrensel, jomfruelig brensel (tørrstoff)
7. 2,4 kg NO_x pr. tonn biobrensel, returtrevirke (tørrstoff)
8. 1,7 g NO_x pr. Sm​³ naturgass, gasskjeler
9. 2,8 g NO_x pr. Sm​³ naturgass, konverterte kjeler
10. 2,0 g NO_x pr. Sm​³ LPG, gasskjeler
11. 3,4 g NO_x pr. Sm​³ LPG, konverterte kjeler.

(3) Turbiner

(4) Fakler

1. 4 g NO_x pr. Sm​³ gass, fakler i raffineri
2. 2 g NO_x pr. Sm​³ gass, fakling av deponigass
3. 12 g NO_x pr. Sm​³ gass, øvrig fakling.

(5) Helikoptre

For helikoptre beregnes avgiften på grunnlag av en faktor på 6,67 kg NO_x pr. tonn forbrukt energivare.

(6) Jernbanekjøretøy

For jernbanekjøretøy beregnes avgiften på grunnlag av en faktor på 47 kg NO_x pr. tonn forbrukt energivare.

(1) Beregnes avgiften på grunnlag av faktisk utslipp, skal beregningen dokumenteres.

(2) Beregnes avgiften etter en kildespesifikk utslippsfaktor, skal det dokumenteres at denne er fastsatt etter Norsk Standard (NS) eller tilsvarende internasjonal standard. I de tilfeller kildespesifikk utslippsfaktor ikke er fastsatt i samsvar med dette, skal det foreligge dokumentasjon fra kompetent myndighet som verifiserer benyttet faktor.

(3) For motorer hvor turtallet legges til grunn, skal dette dokumenteres med sertifikat e.l.

(4) Virksomheten skal dokumentere bruk av type og mengde energivare til avgiftspliktige utslipp.

(5) For beregning av avgift ved utslipp fra lav-NO_x-turbiner, skal virksomheten fremlegge sertifikat fra produsent eller annen dokumentasjon verifisert av kompetent myndighet som viser at turbinen er en lav-NO_x-turbin.

(1) Utslipp fra fartøy i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, og fra luftfartøy i direkte luftfart mellom norsk og utenlandsk landingsplass, er fritatt for avgift for hele farten.

(2) Utslipp fra fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann er fritatt for avgift for den delen av farten som skjer i fjerne farvann.

(3) Grunnlaget for fritak etter denne bestemmelsen skal dokumenteres ved fremleggelse av kopi av loggbok e.l. som viser fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted og mengde forbrukt energivare til henholdsvis avgiftspliktig og avgiftsfritt utslipp.

(4) Utslipp som omfattes av denne bestemmelsen føres uten avgift i skattemeldingen.

(1) Utslipp fra enheter som er omfattet av «Miljøavtale om reduksjon av NO_x-utslipp for perioden 2018–2025», med tillegg til avtalen for perioden 2026–2027, er fritatt for avgift.

(2) Avgiftsfritaket gjelder fra og med tidspunktet for tilslutning til avtalen. Tilslutningstidspunktet er den datoen tilslutningsbevis er utstedt fra Næringslivets NO_x-fond.

(3) Fritaket gis på vilkår av at Miljødirektoratet godkjenner gjennomføringen av miljøforpliktelsene for den enkelte periode. Dersom Miljødirektoratet ikke godkjenner gjennomføring av miljøforpliktelsene for en periode, skal avgift som det er gitt fritak for innrapporteres og betales innen 18. juli påfølgende år etter den aktuelle perioden. Av avgift som ikke blir betalt innen betalingsfristen, skal det svares renter etter skattebetalingsloven § 11-1.

(4) Satsen for avgift som skal betales etter tredje ledd, beregnes etter følgende formel:

Sats = 15 * X * Y

der X er den prosentvise overskridelsen av miljøforpliktelsen for en periode, og Y er avgiftssatsen i Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NO_x. Skattedirektoratet kan fastsette forskrift om satsen.

(5) Grunnlaget for fritak etter denne bestemmelsen skal dokumenteres ved tilslutningsbevis fra Næringslivets NO_x-fond. NO_x-fondet skal oversende kopi av tilslutningsbeviset til skattekontoret.

(6) Ved tilbakekall av tilslutningsbevis skal NO_x-fondet umiddelbart gi skattekontoret melding om dette.

(1) Utenlandsk eier som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal betale avgift ved representant registrert etter § 5-2 bokstav c for avgiftspliktig fart.

(2) Fører av fartøyet eller luftfartøyet skal ved ankomst til Norge gjøre skattekontoret oppmerksom på hvilken representant som skal betale avgiften.

(3) Eier av fartøyet eller luftfartøyet og representanten er solidarisk ansvarlige for avgiften.

(1) Avgiftsplikten omfatter naturgass og LPG som leveres autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og som skal benyttes til framdrift av motorvogn.

(2) Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.

(3) Som LPG anses også blandinger dersom LPG er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen LPG er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.

(4) Avgiften beregnes i tillegg til CO₂-avgift.

Avgiftsplikten oppstår ved levering av naturgass og LPG til autogassanlegg eller andre fyllestasjoner.

(1) Avgiften på naturgass beregnes per standardkubikkmeter (Sm​³).

(2) Avgiften på LPG beregnes per kg.

(3) Andelen innblandet biogass i naturgass og LPG inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Andelen biogass må dokumenteres. Dette gjelder tilsvarende for andel hydrogen i naturgass (hytan/naturalhy).

(1) Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 300 Sm​³ naturgass eller over 150 kg LPG.

(2) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3-21-7.

(1) Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og brukes til annet enn framdrift av motorvogn er ikke omfattet av avgiftsplikten.

(2) Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen) skal oppbevare erklæringen i ti år.

(3) Krav om erklæring fra bruker etter annet ledd omfatter ikke LPG som leveres på flasker.

(4) For gass levert til sluttbruker med avgift til bruk som nevnt i denne bestemmelsen, gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.

(5) Søknad om refusjon rettes til leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen). Søker må gi en erklæring om hva gassen er benyttet til, samt mengde. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.

(6) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3-21-7.

(1) Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i traktorer, samt motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn.

(2) Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper.

(3) Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal kunne sannsynliggjøres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæring er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen) skal oppbevare erklæringen i ti år.

(4) For gass levert til sluttbruker med avgift til bruk som nevnt i denne bestemmelsen, gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.

(5) Søknad om refusjon rettes til leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjonen). Søker må gi en erklæring om hva gassen er benyttet til, samt mengde. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.

(6) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3-21-7.

(1) Ikke-registrert virksomhet som har utført eller levert gass uten avgift etter § 3-21-4, § 3-21-5 og § 3-21-6 kan kreve at leverandør (registrert virksomhet) krediterer avgiften. Den ikke-registrerte virksomheten må avgi erklæring om mengde gass som er utført eller levert uten avgift. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leverandøren (registrert virksomhet) skal oppbevare erklæringen i ti år.

(2) Ikke-registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen fra bruker i ti år etter at den er avgitt.

(3) Registrert virksomhet som har kreditert ikke-registrert virksomhet for avgift kan føre denne til fradrag i skattemeldingen. Det er et vilkår for fradrag at virksomheten har mottatt erklæring om bruken.

(1) Avgiftsplikten omfatter ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn, unntatt flyginger fra kontinentalsokkelen og lufthavn på Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

(2) Avgiften betales per passasjer med de satser som framgår av Stortingets vedtak § 1, avhengig av sluttdestinasjon. Flyginger med sluttdestinasjon i land og områder som framgår av listen under ilegges lav sats. Flyginger med sluttdestinasjon i andre land og områder ilegges høy sats.

• Albania
• Andorra
• Belgia
• Bosnia-Hercegovina
• Bulgaria
• Danmark, med unntak av Grønland
• Estland
• Finland
• Frankrike, med unntak av oversjøiske departementer, territorier og samfunn
• Hellas
• Belarus
• Irland
• Island
• Italia
• Kosovo
• Kroatia
• Kypros
• Latvia
• Liechtenstein
• Litauen
• Luxemburg
• Malta
• Moldova
• Monaco
• Montenegro
• Nederland
• Nord-Makedonia
• Norge
• Polen
• Portugal
• Romania
• Russland vest for Uralfjellene
• San Marino
• Serbia
• Slovakia
• Slovenia
• Spania
• Storbritannia
• Sveits
• Sverige
• Tsjekkia
• Tyskland
• Ukraina
• Ungarn
• Vatikanstaten
• Østerrike

(3) Med ervervsmessig flyging menes all flyging unntatt militærflyging og flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste.

(4) Med militærflyging menes flyging av militært personell i tjeneste utført på spesielt oppdrag fra militær myndighet eller annen kompetent myndighet når flygingen omfattes av luftfartsloven kapittel XVII.

(5) Med sluttdestinasjon menes den destinasjonen der reisen er planlagt å ende. Sluttdestinasjonen må framgå av reisedokumentene.

Avgiften beregnes per passasjer som påbegynner avgiftspliktig flyging.

Avgiftsplikten oppstår når flygingen påbegynnes.

Flyging av barn som er under to år på avreisetidspunktet, er fritatt for avgift.

(1) Med transitt- og transferflyging menes påfølgende flyging med samme fly (transitt) eller med annet fly (transfer).

(2) Den første flygingen i en transitt- eller transferreise er avgiftspliktig når avgangslufthavnen er norsk, mens alle påfølgende flyginger er fritatt for avgift. Hvilken sats som ilegges den første flygingen er avhengig av reisens sluttdestinasjon.

(3) Den påfølgende flygingen må påbegynnes innen 24 timer etter den foregående og må stå i direkte forbindelse med denne. Reisedokumentene bør vise avgang- og ankomstlufthavn, dato og klokkeslett for avgang og ankomst i henhold til rutetabell for alle flygingene, flygingenes sammenheng og et reisesammendrag.

(4) Avgiftsfritaket gjelder reise med både rute- og charterfly og selv om den påfølgende reisen innebærer skifte av luftbefordrer eller lufthavn.

(1) Flyging av NATOs styrker eller personell er fritatt for avgift i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

(2) Registrerte virksomheter kan føre flyginger som nevnt i første ledd uten avgift i skattemeldingen.

(1) Avgiftsplikten omfatter forsikringsavtaler om obligatoriske ansvarsforsikringer (trafikkforsikringer), samt gebyr etter bilansvarslova § 17a.

(2) Avgiftsplikten omfatter ikke forsikringer for motorvogner

1. som er registrert etter bestemmelsene i forskrift 28. mars 1967 nr. 9350 om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk,
2. med utenlandske kjennemerker.

(1) Med trafikkforsikring menes avtale inngått i samsvar med bilansvarslova § 15 og forsikringsavtaleloven del A.

(2) Ved vurdering av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av motorvogngruppene og de øvrige tekniske krav som følger av vegmyndighetenes regelverk til grunn.

(3) Med forsikringsdøgn menes døgn som den avgiftspliktige er ansvarlig for etter forsikringsavtaleloven § 3-1. Et døgn starter kl. 00.00. Et påbegynt døgn regnes som ett forsikringsdøgn.

(1) For trafikkforsikringer oppstår avgiftsplikten når forsikringsselskapets ansvar etter forsikringsavtaleloven § 3-1 begynner å løpe.

(2) For gebyr for uforsikrede motorvogner og motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, oppstår avgiftsplikten når Trafikkforsikringsforeningen har mottatt gebyret.

(1) For trafikkforsikringer beregnes avgiften per forsikringsdøgn etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt den avgiftspliktige blir ansvarlig for motorvognen etter forsikringsavtaleloven § 3-1. Ved fornyelse av en forsikringsavtale beregnes avgiften etter regler og satser som gjelder på tidspunktet for fornyelsen, jf. forsikringsavtaleloven § 3-2. Det skal ikke beregnes avgift for ansvar etter forsikringsavtaleloven § 7-2 første ledd tredje punktum.

(2) For gebyr for uforsikrede motorvogner og motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, beregnes avgiften per forsikringsdøgn etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt gebyrkravet ble sendt.

(1) Motorvogn regnes som 30 år fra 1. januar det året motorvognen når 30 års registreringstid. Avgift skal beregnes med redusert sats fra og med 1. januar dette året.

(2) Registreringstid regnes fra produksjonstidspunktet dersom det er dokumentert ovenfor veimyndighetene at dette ligger forut for registreringsåret, og veimyndigheten har lagt dette inn i det sentrale motorvognregisteret.

(1) For motorvogn som er levert til anlegg med tillatelse til behandling av kasserte kjøretøy og er avregistrert, kan beregnet avgift føres til fradrag i skattemeldingen når det kan dokumenteres at motorvognen var avregistrert i den aktuelle perioden.

(2) Ved tyveri kan beregnet avgift føres til fradrag i skattemeldingen fra det tidspunkt motorvognen er registrert stjålet i politiets etterlysningsregister.

Beregnet avgift kan føres til fradrag i skattemeldingen dersom motorvognen er dekket av trafikkforsikring i et annet forsikringsselskap for samme periode, og sistnevnte trafikkforsikringsavtale ikke er trukket tilbake eller på annen måte opphørt.

(1) Dersom et utestående premiekrav som det er beregnet avgift for, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne kan konstateres endelig tapt, kan avgiften føres til fradrag i skattemeldingen for den skattleggingsperiode tapet konstateres.

(2) Et utstående premiekrav anses endelig tapt dersom

1. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves,
2. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier,
3. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller
4. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

(3) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

(1) Utenlandske virksomheter som etter forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd m.v. § 1a nr. 3 plikter å være medlem av Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17 første ledd bokstav c, men som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal betale avgift ved representant registrert etter § 5-1 bokstav j.

(2) Den utenlandske virksomheten og representanten er solidarisk ansvarlige for avgiften.

Avgiftsplikten omfatter laks, ørret og regnbueørret produsert av virksomhet som skal være registrert etter § 5-1 bokstav n.

Avgiften beregnes per kilogram sløyd fisk, eventuelt ved omregning etter følgende faktorer:

Avgiftsplikten oppstår når fisken er slaktet på godkjent slakteri eller tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr.

(1) Avgiftsplikten omfatter viltlevende marine ressurser som er høstet av norskregistrerte fartøy og som førstehåndsomsettes i samsvar med fiskesalslagslova. Avgiftsplikten omfatter også viltlevende marine ressurser som leveres i utlandet, og ressurser som overtas av fiskeren selv.

(2) Avgiftsplikten omfatter ikke viltlevende marine ressurser som er inndratt etter forskrift 12. mars 2010 nr. 390 om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar.

(1) Avgiften beregnes av brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova. Med brutto salgsbeløp menes summen av mengde viltlevende marine ressurser (kvantum i kg) multiplisert med pris (pr. kg), eksklusiv merverdiavgift.

(2) Ved fastsetting av avgift skal satsen som gjaldt på omsetningsdato legges til grunn.

Avgiftsplikten oppstår ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser i samsvar med fiskesalslagslova.

(1) Avgiftsplikten omfatter kraft som er produsert i landbaserte vindkraftverk, og som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3-1. Avgiftsplikten omfatter også kraft produsert utenfor kraftverkets ordinære drift, for eksempel ved prøvedrift, testkjøring og liknende.

(2) Med vindkraftverk menes kraftverk med én eller flere vindturbiner.

Avgiftsplikten oppstår når kraft produseres i landbaserte vindkraftverk.

(1) Grunnlaget for avgiften er kraft som er produsert i vindkraftverket, unntatt kraft som er forbrukt i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator.

(2) Avgiften beregnes per kWh.

(1) Avgiftsplikten omfatter ren svovelheksafluorid (SF₆) og SF₆ som inngår i produkter.

(2) Avgiftsplikten omfatter ikke SF₆ som:

1. er lagret på tidspunktet avgiften trer i kraft,
2. er installert i SF₆-isolerte anlegg på tidspunktet avgiften trer i kraft,
3. gjenbrukes etter tapping fra SF₆-isolerte anlegg som tas ut av drift.

(1) For ren SF₆ beregnes avgiften av varens nettovekt multiplisert med den avgiftssatsen som fremgår av Stortingets vedtak § 1.

(2) For SF₆ som inngår i produkter beregnes avgiften av andelen SF₆ i produktet.

(1) Det gis refusjon tilsvarende betalt avgift for SF₆-gass som brukes til førstegangs fylling av nye høyspentanlegg opp til anleggets nominelle trykk. Med høyspentanlegg menes elektriske anlegg og komponenter for nominell spenning høyere enn 1000 V, og som skal fylles eller etterfylles med SF₆ etter installasjon.

(2) Refusjon gis for SF₆-gass som fylles på anlegget ved konstruksjon, og SF₆-gass som fylles på anlegget etter installasjon.

(3) Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søker må legge ved dokumentasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som viser at gassen skal brukes til førstegangs påfylling på nye høyspentanlegg.

(1) Ikke-registrerte virksomheter som bruker SF₆ i produksjon av SF₆-holdige produkter kan søke om refusjon av avgift tilsvarende differansen mellom full sats og redusert sats for den mengden gass som inngår i produktet.

(2) Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søknaden må inneholde dokumentasjon på mengden SF₆ som inngår i de produktene som er produsert.

(1) Virksomheter som renser brukt SF₆-gass kan søke om refusjon tilsvarende betalt avgift for den mengden gass som er renset. Med rensing menes prosesser der SF₆ omdannes til andre kjemiske forbindelser i forbindelse med produksjon av varer.

(2) Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søknaden må inneholde dokumentasjon på mengden SF₆ som er renset, hvilken teknologi som er benyttet, og mengde SF₆ som er sluppet ut eller gjenvunnet. Dokumentasjonen skal være godkjent av Miljødirektoratet.