Forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk

Et medlem med varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av nødvendig og hensiktsmessig protese eller ortose. Det kan også gis stønad til spesialprotese til fritidsbruk.

Spesiallaget «myk fotseng» (ikke vanlige innleggssåler) ved større fotdeformiteter regnes som ortose.

Utgiftene ved anskaffelse av spesiallaget «myk fotseng» dekkes i den utstrekning de overstiger en sats fastsatt av departementet. Det kan ytes stønad til ett par fotsenger pr. kalenderår. Hvis det foreligger særlige grunner, kan det ytes stønad til mer enn ett par. Dersom spesialist i indremedisin eller ortopedi godtgjør at medlemmet har behov for hyppig utskifting av fotseng på grunn av forebygging eller behandling av alvorlige sårdannelser ved diabetes mellitus, dekkes utgiftene for mer enn ett par fotsenger pr. kalenderår fullt ut.

Ved anskaffelse av fottøy til fast montering på protese eller ortose gjelder reglene i § 2 og § 3 om antall fottøy, egenbetaling og fornyelse tilsvarende.

Hvis et medlem har et særlig behov for å skifte protese eller ortose eller av andre særlige grunner trenger det, kan medlemmet få dekket utgiftene til reserveeksemplar.

Et medlem som fyller vilkårene i § 1 første ledd har rett til stønad til anskaffelse og tilpasning av ortopedisk fottøy når:

1. fottøyet er spesialsydd for medlemmet,
2. fabrikkmessig framstilt fottøy krever spesielt tilpasset endring, eller
3. fabrikkmessig framstilt fottøy erstatter spesiallaget ortopedisk fottøy. Det ytes ikke stønad til fabrikkmessig framstilt fottøy når det eneste spesielle ved fottøyets funksjon er å gi rom for både fot og fotseng.

Det ytes stønad til anskaffelse av inntil to par ortopedisk fottøy pr. kalenderår. Det kan likevel ytes stønad til mer enn to par ortopedisk fottøy ved første gangs anskaffelse, til barn i vekst og når lege godtgjør at funksjonsforstyrrelsen er av en slik art at fottøyet slites mer enn normalt.

Utgiftene ved anskaffelse av ortopedisk fottøy som nevnt i første ledd bokstav a, dekkes i den utstrekning de overstiger et beløp fastsatt av departementet. Det kan settes en egen beløpsgrense for dekning av utgiftene for barn under 10 år. Ved anskaffelse av ortopedisk fottøy som nevnt i første ledd bokstav c ytes det stønad opp til sats fastsatt av departementet.

Når det gis dispensasjon etter bestemmelsen i andre ledd for barn i vekst og på grunn av funksjonsforstyrrelsens art, dekkes utgiftene fullt ut.

1. Det gis stønad til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopediske hjelpemidler som er nevnt i § 1 og § 2, når det foreligger søknad som er begrunnet av en spesialist i ortopedisk kirurgi eller en spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.

For ortoser og ortopedisk fottøy kan søknad også begrunnes av en spesialist i nevrologi, revmatologi eller indremedisin, alt etter hvilken tilstand som gjør anskaffelsen nødvendig. Spesialist i pediatri kan begrunne søknader om ortoser til bruk i barnets første leveår.

Søknad kan også begrunnes av avdelingsoverlege eller den lege overlegen bemyndiger ved sykehusavdeling som har behov for å kunne rekvirere ortopediske hjelpemidler.

Søknaden gis på blankett fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, eller på andre måter som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.

Legen kan ikke begrunne søknader om ortopediske hjelpemidler som leveres av et ortopedisk verksted som legen selv eller legens nærmeste pårørende har økonomiske interesser i.

2. Legen sørger for at det ortopediske hjelpemidlet blir bestilt.

I den utstrekning det er mulig bør arbeidet med de vanskeligere typer av ortopediske hjelpemidler utføres ved de protesesentra som er eller blir opprettet, eventuelt av avdeling eller institusjon som har spesialisert seg på ortopediteknikkens område.

3. Etter fullmakt fra legen kan medlemmet selv søke om fornyelse av sitt ortopediske hjelpemiddel i en periode på inntil fem år. Hvis legen godtgjør at det er åpenbart at hjelpemiddelbehovet ikke vil endres, kan fullmakt gis for en periode på inntil ti år.

En offentlig godkjent ortopediingeniør skal attestere at fornyelsen av hjelpemidlet er faglig forsvarlig.

Hvis det er fastslått at medlemmets medisinske tilstand og behovet for hjelpemiddel er uendret, kan medlemmets fastlege forlenge gyldighetstiden med inntil fem år for en fullmakt gitt av en godkjent begrunner. Hvis legen som begrunnet den opprinnelige søknaden har gitt fullmakt for en periode på inntil ti år, kan fastlegen forlenge gyldighetstiden med inntil ti år.

4. Medlemmet kan ved fornyelse selv søke om forhåndstilsagn om stønad til mer enn to par ortopedisk fottøy og ett par fotsenger pr. kalenderår hvis legen har angitt at fullmakten kan gjelde ved fornyelser i en periode på inntil fem år.
5. Legen skal påse at medlemmet ved første gangs anskaffelse av et ortopedisk hjelpemiddel blir trenet i bruken av hjelpemidlet, om nødvendig ved opphold i sykehus eller attføringsinstitutt.
6. Den ortopediingeniøren som har hatt ansvaret for å tilpasse hjelpemidlet skal attestere at hjelpemidlet er hensiktsmessig og kvalitetsmessig utført.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal inngå avtaler med ortopediske verksteder og forhandlere om levering av og priser på ortopediske hjelpemidler. Det ytes bare stønad til ortopediske hjelpemidler som er levert av verksteder og forhandlere i henhold til slik avtale.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for ortopediske hjelpemidler til den som har rett til stønad etter folketrygdloven § 5-24.

1. Etter operative inngrep eller ved medfødt ensidig utviklingsanomali ytes det stønad til anskaffelse av hensiktsmessig brystprotese når det er bekreftet ved legeerklæring at protese er nødvendig. Det kan også ytes stønad til personer med kjønnsinkongruens, når behovet er dokumentert med erklæring fra lege eller annet helsepersonell med nødvendig medisinsk kompetanse. Ved fornyelse av protese ytes det stønad uten at det foreligger legeerklæring fra lege eller annet helsepersonell. Når særlige grunner tilsier det, kan Arbeids- og velferdsetaten likevel kreve slik erklæring ved fornyelse.
2. Det skal også ytes stønad til reserveeksemplar.
3. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal inngå avtaler med leverandører om levering av og priser på brystproteser. Det ytes bare stønad til brystproteser som er levert i henhold til slik avtale.
4. Stønad til brystprotese kan begrenses til et beløp som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
5. Ved den første tilpasningen av brystprotese kan det ytes stønad til en spesialbrystholder opp til sats fastsatt av departementet. Det kan ikke ytes stønad til spesielle klær for den som bruker brystprotese.

1. Det ytes stønad til anskaffelse av hensiktsmessig ansiktsdefektprotese når det er bekreftet ved legeerklæring at protese er nødvendig. Ved fornyelse av ansiktsdefektprotese ytes det stønad uten at det foreligger legeerklæring.
2. Det kan også ytes stønad til reserveeksemplar.
3. Det ytes stønad til festeanordninger og annet nødvendig tilbehør til ansiktsdefektprotese.
4. Utgifter til ansiktsdefektprotese og tilbehør dekkes fullt ut.

1. Det ytes stønad til anskaffelse av hensiktsmessig øyeprotese når det er bekreftet ved legeerklæring at protese er nødvendig. Ved fornyelse av øyeprotese ytes det stønad uten at det foreligger legeerklæring.
2. Utgifter til øyeprotese dekkes fullt ut.
3. Til et medlem under 18 år kan det ytes stønad til reserveeksemplar når dette anses nødvendig.

Til et medlem som helt eller delvis har mistet håret på grunn av sykdom, skade eller lyte eller som helt eller delvis har mistet håret på grunn av behandling for sykdom, ytes det stønad til anskaffelse og gjenanskaffelse av parykk. Ved hårtap som skyldes behandling for sykdom er det ikke et vilkår at hårtapet må være varig. Ved første gangs anskaffelse må det være bekreftet ved legeerklæring at sykdom eller behandling for sykdom er årsaken til håravfallet. Det kan også ytes stønad til personer med kjønnsinkongruens, når behovet er dokumentert med erklæring fra lege eller annet helsepersonell med nødvendig medisinsk kompetanse, og personen helt eller delvis har mistet håret.

Det ytes stønad til en eller flere parykker i kalenderåret etter medlemmets behov. Det kan ytes stønad opp til satser fastsatt av departementet. Det kan settes egen sats for dekning av utgifter hvis medlemmet må bruke individuelt tillaget parykk eller standardparykk av ekte hår på grunn av avvikende hodeform eller allergisk reaksjon mot syntetisk materiale. Det er et vilkår at relevant kontaktallergi er dokumentert av dermatolog eller spesialavdeling i sykehus.

Innenfor den årlige stønadsgrensen kan det også ytes stønad til reparasjon og vedlikehold av parykk.

Det kan i stedet for stønad til parykk ytes stønad til hodeplagg, hårforlengelse eller hårintegrasjon etter samme sats som for ordinære parykker.

1. Det ytes stønad til nødvendig anskaffelse av ekstra par alminnelig fottøy, som medlemmet må ha på grunn av ulik fotstørrelse. Det må godtgjøres ved legeerklæring at medlemmet har ulik fotstørrelse med minst to hele skonummer.
2. Stønad ytes til anskaffelse av inntil to ekstra par alminnelig fottøy per år opp til satser fastsatt av departementet.
3. Det kan gjøres unntak fra antallsbegrensningen i nr. 2 til barn i vekst og når lege godtgjør at funksjonsforstyrrelsen er av en slik art at fottøyet slites mer enn normalt. Når det gjøres unntak på grunn av funksjonsforstyrrelse, dekkes utgifter til begge par fottøy opp til satser fastsatt av departementet.

1. Det ytes stønad til nødvendig anskaffelse og fornyelse av prefabrikkert overekstremitetsortose til medlemmer med inflamatoriske revmatiske sykdommer og degenerative sykdommer der ortosen er tilpasset av ergoterapeut, fysioterapeut eller lege som er ansatt i spesialisthelsetjenesten. Stønad ytes når det foreligger rekvisisjon fra en spesialist i revmatologi og der ortosen er innkjøpt av helseforetaket.
2. Etter fullmakt fra legen kan medlemmet selv søke om fornyelse av ortose i en periode på inntil fem år. Hvis legen godtgjør at det er åpenbart at hjelpemiddelbehovet ikke vil bli endret, kan fullmakt gis for en periode på inntil ti år.
3. Stønad er begrenset til én ortose pr. år.
4. Det gjøres unntak fra antallsbegrensningen i nr. 3 når det er godtgjort av lege at funksjonsforstyrrelsen er av en slik art at ortosen slites mer enn normalt eller at spesielle forhold gjør det nødvendig av hygieniske grunner å skifte ortose oftere enn normalt.
5. Helseforetakets utgifter til anskaffelsen, inklusive merverdiavgift og eventuell frakt, dekkes.

1. Arbeids- og velferdsetatens tilsagn om stønad til ortopediske hjelpemidler må innhentes før anskaffelsen finner sted. Selv om forhåndstilsagn ikke er innhentet, kan det likevel gis stønad dersom det er klart at tilsagn ville ha blitt gitt.

Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak om stønad med hjemmel i forskriftens avsnitt II om brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk når det er fremmet krav om refusjon. Hvis et medlem av folketrygden ønsker å bringe på det rene om det foreligger rett til stønad kan det søkes om stønad før anskaffelse har funnet sted.

2. Arbeids- og velferdsetaten foretar direkte oppgjør med forhandler av ortopediske hjelpemidler dersom vilkårene for stønad etter denne forskriften er oppfylt.
3. Det kan inngås avtale om direkte oppgjør av stønad til proteser som nevnt i avsnitt II etter retningslinjer som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det kan herunder stilles særskilte vilkår til forhandleren om vareutvalg, prøverom m.m.

Trygden yter full stønad til nødvendig legeundersøkelse i forbindelse med anskaffelse av ortopedisk hjelpemiddel eller protese som nevnt i denne forskrift etter takster fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hvis et medlem må reise til lege, helseinstitusjon, attføringsinstitutt eller forhandler i forbindelse med anskaffelse av ortopedisk hjelpemiddel eller protese, dekker trygden reiseutgiftene etter regler og takster fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av denne forskriften.

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.