Forskrift om trafikktrygd m.v.

Utenlandske motorvogner og motorvogner som skal være særskilt registrert, skal være trygdet i samsvar med § 15 i bilansvarsloven når de brukes midlertidig her i riket. Dette gjelder for alle slags motorvogner som omfattes av bilansvarsloven.

Utenlandske motorvogner som ikke er trygdet på forhånd som angitt nedenfor og motorvogner som skal være særskilt registrert, må trygdes i Trafikkforsikringsforeningen, som er det norske nasjonale forsikringsbyrå. Slik trygd skal gjelde for alle motorvogner som omfattes av bilansvarsloven.

Som bevis for trafikktrygd godtas:

1. Grønt kort (internasjonalt forsikringsbevis) utferdiget på vegne av utenlandsk nasjonalt forsikringsbyrå i samsvar med avtale med Trafikkforsikringsforeningen eller av Trafikkforsikringsforeningen eller dennes agenter. Grønt kort utferdiget av Trafikkforsikringsforeningen eller dens agenter skal ha dekning som nevnt i § 1a nr. 4.
2. Forutsatt full gjensidighet, vognkort eller annet bevis for at vognen er registrert eller vanligvis hjemmehørende i stat som er medlem i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) eller i enhver annen stat hvis nasjonale forsikringsbyrå slutter seg til Avtalen av 30. mai 2002 mellom de nasjonale forsikringsbyråer i medlemsstatene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og andre assosierte stater, jf. tillegg 1 avsnitt III. Tilsvarende gjelder også for andre motorvogner som innpasserer fra EØS-stat.

1. Norske motorvogner skal være trygdet i trygdelag som er registrert i Finanstilsynet eller i trygdelag som kan drive forsikringsvirksomhet i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet.

2. Trygdelag som har sitt hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som har tillatelse fra myndighetene i slik stat til å overta trafikkforsikring kan registreres i Finanstilsynet. Det er et vilkår for registrering at trygdelaget oppnevner en representant bosatt eller etablert i Norge som har tilstrekkelige fullmakter, bl.a. til å yte erstatning til skadelidte og representere trygdelaget for domstolene og i forhold til offentlige myndigheter i Norge. Det skal også framlegges erklæring om at trygdelaget har sluttet seg til Trafikkforsikringsforeningen.

3. Godkjent eller registrert trygdelag som nevnt plikter å være medlem av et nasjonalt norsk forsikringsbyrå (Trafikkforsikringsforeningen), med de plikter som følger av § 2 og § 5 og Avtalen av 30. mai 2002 mellom de nasjonale forsikringsbyråer i medlemsstatene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og andre assosierte stater, jf. tillegg 1 avsnitt III, jf. EØS-avtalen vedlegg IX del I nr. 2 og nr. 8-10. Reglene for skadeoppgjør i § 1c gjelder også for nasjonalt norsk forsikringsbyrå.

4. Trygden skal, på grunnlag av samme enkeltpremie, minst omfatte Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Den skal, for skade utenfor Norge, dekke det som kreves etter hver enkelt EØS-stats lovgivning, men etter lovgivningen i den EØS-stat der motorvognen er hjemmehørende dersom dette gir større dekning. Premien skal også omfatte skade som rammer borgere i EØS-stater på en strekning som direkte forbinder to EØS-stater, dersom området som passeres ikke omfattes av Avtalen av 30. mai 2002 mellom de nasjonale forsikringsbyråer i medlemsstatene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og andre assosierte stater, jf. tillegg 1 avsnitt III, etter lovgivningen i den EØS-stat der motorvognen er hjemmehørende.

5. I en periode på 30 dager fra motorvognen er overtatt av kjøperen, regnes motorvognen som norsk selv om motorvognen er under import og ennå ikke er registrert i Norge.

Bestemmelsene i § 1c – § 1f får anvendelse på skadelidte som har rett til erstatning for skade som følge av ulykker som inntreffer i en annen EØS-stat enn skadelidtes bostedsstat og er forårsaket av forsikrede kjøretøy som vanligvis er hjemmehørende i en EØS-stat. Bestemmelsene får også, med forbehold for tredjestaters forsikringslovgivning og internasjonal privatrettslig lovgivning, anvendelse på skadelidte som er bosatt i en EØS-stat og har rett til erstatning for skade som følge av ulykker som inntreffer i tredjestater hvis nasjonale forsikringsbyråer har sluttet seg til grønt kort-ordningen, når slike ulykker forårsakes av forsikrede kjøretøy som vanligvis er hjemmehørende i en EØS-stat.

Bestemmelsene i § 1c og § 1e gis anvendelse hvor uhell er forvoldt av en motorvogn som er hjemmehørende og trygdet i et trygdelag med etablert forretningssted i en annen EØS-stat enn der skadelidte er bosatt.

Bestemmelsene i § 1f gis i tillegg anvendelse på uhell inntruffet i annen EØS-stat, og som er forvoldt av motorvogn som er hjemmehørende i et land utenfor EØS-området, som er omfattet av grønt kort-ordningen som beskrevet i § 1 tredje ledd nr. 1.

Trygdelag som nevnt i § 1a skal utpeke en skadebehandlingsrepresentant i alle andre EØS-stater enn den der foretaket har fått sin tillatelse. Skadebehandlingsrepresentanten skal være bosatt eller etablert i den EØS-stat der vedkommende blir oppnevnt, og skal kunne behandle saken på denne EØS-statens offisielle språk. Skadebehandlingsrepresentanten skal behandle og avgjøre erstatningskrav som følge av ulykker som nevnt i § 1b. Representanten skal ha tilstrekkelig myndighet til å representere trygdelaget overfor skadelidte og til fullt ut å imøtekomme skadelidtes krav. Representanten skal innhente alle opplysninger som er nødvendige for å avvikle skadesaken, og skal ta de skritt som er nødvendige for å forhandle frem et erstatningsoppgjør.

Senest tre måneder etter den dato skadelidte fremsatte sitt erstatningskrav, enten direkte overfor skadevolderens trygdelag eller dets skadebehandlingsrepresentant, skal skadevolders trygdelag eller dettes representant:

1. fremsette et begrunnet erstatningstilbud, eller
2. gi et begrunnet svar på erstatningskravet dersom kravet avvises, kravet ikke er klarlagt, eller skadelidtes tap ikke er endelig kvantifisert.

Utpekelsen av skadebehandlingsrepresentant fratar ikke skadelidte eller dennes trygdelag retten til å reise krav direkte mot skadevolder eller dennes trygdelag.

Dersom tilbud ikke fremsettes innenfor tremånedersfristen, skal det fra denne fristens utløp betales renter i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling, på det erstatningsbeløp som tilbys av trygdelaget eller som tilkjennes av domstolen.

Trafikkforsikringsforeningen anerkjennes som informasjonssenter i henhold til direktiv 2000/26/EF art. 5 og sentralorgan i henhold til direktiv 2005/14/EF art. 5.

Informasjonssenteret skal føre et register over, eller koordinere innsamling og formidling av, samt bistå berettigede personer med å få følgende opplysninger:

1. registreringsnummer på de motorvogner som er hjemmehørende i landet,
2. polisenummeret på motorvognens trafikktrygd etter bilansvarslova § 15,
3. dersom gyldigheten av trygden som nevnt i bokstav b er utløpt, datoen for trygdens opphør,
4. – – –
5. de motorvogner som er unntatt fra plikten til å ha ansvarsforsikring, jf. direktiv 72/166/EØF art. 4 bokstav a og bokstav b, og
6. en oversikt over hvilke trygdelag som nevnt i § 1a som finnes og hvilke skaderepresentanter disse har utpekt etter § 1c.

Opplysningene oppbevares i sju år etter at motorvognen er slettet fra kjøretøyregisteret eller etter trygdeavtalens opphør.

I en periode på sju år etter uhellet har skadelidte rett til å få følgende opplysninger fra informasjonssenteret i den EØS-stat hvor skadelidte er bosatt, den EØS-stat hvor kjøretøyet er hjemmehørende eller den EØS-stat hvor uhellet fant sted:

1. trygdelagets navn og adresse,
2. polisenummeret på trygden, og
3. navn og adresse på trygdelagets skadebehandlingsrepresentant i den EØS-stat skadelidte er bosatt.

Informasjonssenteret opplyser skadelidte om eierens, den sedvanlige førers eller den registrerte innehavers navn og adresse, dersom skadelidte har en berettiget interesse i å få disse opplysninger. Informasjonssenteret kan henvende seg til trygdelaget eller kjøretøyregisteret for å få disse opplysningene.

Informasjonssenteret skal samarbeide med informasjonssentrene i de øvrige EØS-stater.

Forsikringstakeren har rett til når som helst å anmode om en erklæring om tredjemanns erstatningskrav i forbindelse med det eller de kjøretøyer som har vært dekket av forsikringsavtalen i det minste i løpet av de siste fem årene av avtaleforholdet, eller om fravær av slike krav. Trygdelaget eller informasjonsorganet skal stille denne erklæringen til rådighet for forsikringstakeren innen 15 dager fra anmodningen.

Sentralorganet skal treffe alle egnede tiltak for å lette de skadelidtes, deres forsikringsforetaks eller deres juridiske representanters tilgang til de grunnleggende opplysninger som er nødvendige for å behandle erstatningskrav. Disse grunnleggende opplysningene skal ved behov gjøres tilgjengelige i elektronisk form i et sentralt register og gjøres tilgjengelige for de berørte parter når de uttrykkelig anmoder om det.

Trafikkforsikringsforeningen anerkjennes som erstatningsorgan i henhold til direktiv 2000/26/EF art. 6.

Skadelidte kan fremme erstatningskrav overfor erstatningsorganet i de skadetilfeller som omfattes av § 1b dersom:

1. trygdelaget eller skadebehandlingsrepresentanten ikke har oppfylt sin plikt etter § 1c tredje ledd, eller
2. trygdelaget ikke har utpekt skadebehandlingsrepresentant etter § 1c første ledd. Skadelidte kan i dette tilfellet ikke fremme krav overfor erstatningsorganet dersom de har fremmet erstatningskrav direkte overfor skadevolders trygdelag, og har mottatt et begrunnet svar innen tre måneder etter at kravet ble fremmet.

De skadelidte kan imidlertid ikke fremme krav overfor erstatningsorganet dersom de har tatt rettslige skritt direkte mot forsikringsforetaket.

Erstatningsorganet skal treffe tiltak innen to måneder etter at skadelidte fremsatte sitt erstatningskrav, men skal avslutte tiltakene hvis trygdelaget eller skadebehandlingsrepresentanten gir et begrunnet svar på erstatningskravet. Når denne to-månedersfristen er utløpt, skal erstatningsorganet fortsette å behandle skadelidtes krav uten hensyn til om trygdelaget eller dets skadebehandlingsrepresentant på dette tidspunktet oppfyller sin plikt etter § 1c tredje ledd.

Erstatningsorganet skal straks det har mottatt erstatningskrav fra den skadelidte underrette skadevolderens trygdelag eller dennes skadebehandlingsrepresentant, erstatningsorganet i den EØS-stat skadevolders trygdelag har sitt etablerte forretningssted, og skadevolderen, hvis denne er kjent, om at det har mottatt erstatningskrav fra skadelidte, og at det vil svare på kravet senest to måneder etter at skadelidte har fremsatt sitt erstatningskrav.

Dersom erstatningsorganet utbetaler erstatning til skadelidte, kan det kreve refusjon for det utbetalte erstatningsbeløp av erstatningsorganet i den EØS-stat hvor skadevolders trygdelag har sitt etablerte forretningssted. Sistnevnte erstatningsorgan trer da inn i skadelidtes rettigheter overfor skadevolderen eller dennes trygdelag, i den utstrekning erstatningsorganet i den EØS-stat hvor skadelidte er bosatt har utbetalt denne erstatning for skaden.

Dersom motorvognen er ukjent eller det ikke innen to måneder etter uhellet er mulig å identifisere trygdelaget, kan skadelidte søke erstatningsorganet i den EØS-stat der vedkommende er bosatt, om erstatning.

Erstatning ytes i henhold til bilansvarslova § 10.

Erstatningsorganet skal deretter, på samme vilkår som fastsatt i § 1e sjette ledd, ha et krav når:

1. trygdelaget ikke kan identifiseres: mot garantifondet i den EØS-stat hvor motorvognen er hjemmehørende,
2. motorvognen er ukjent: mot garantifondet i den EØS-stat hvor uhellet er skjedd, eller
3. hvis motorvognen er hjemmehørende i et tredjeland: mot garantifondet i den EØS-stat hvor uhellet er skjedd.

Dersom trygdelaget, skadebehandlingsrepresentanter, informasjonssenter eller erstatningsorgan ikke oppfyller sine plikter etter § 1c – § 1f i denne forskriften, jf. bilansvarslova § 17 og § 21, kan Finanstilsynet gi pålegg om retting.

Dersom pålegg etter første ledd ikke blir oppfylt kan Finanstilsynet fastsette at de personer eller den institusjon som skal oppfylle pålegget, skal betale løpende daglig mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlaget for utlegg.

Når trygdelagene skal bære skaden i fellesskap etter bilansvarsloven § 10, er de ansvarlige alle for en og en for alle. Skadesummen skal deles mellom dem i forhold til det premiebeløp for trafikktrygd som hvert trygdelag fikk i siste kalenderår. Trafikkforsikringsforeningen administrerer ordningen og bærer skaden i første omgang.

Trygdelagene skal bære skader gjort av motorvogner som ikke skal være trygdet. Første ledd gjelder tilsvarende. Trafikkforsikringsforeningen kan kreve regress etter loven § 12 så langt den passer. Dette ledd gjelder ikke for sykkel som nevnt i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 2-5 nr. 12 og rullestol som nevnt i forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) § 1 nr. 1 bokstav l.

Departementet regulerer hvert femte år ansvarsgrensen ved skade på gods etter bilansvarslova § 9. Første reguleringstidspunkt er 1. januar 2013. Reguleringen skal skje i samsvar med endringer i den europeiske konsumprisindeksen (EKPI), som fastsatt i forordning (EF) nr. 2494/95 av 23. oktober 1995 om harmoniserte konsumprisindekser.

Ansvarsgrensen skal økes med den prosentvise endringen som angis i EKPI for den relevante perioden, det vil si de fem årene umiddelbart før justeringen, og avrundes oppover til nærmeste 100 000 kroner.

Godkjent trygdelag har plikt til å slutte avtale med den som krever det fordi han skal trafikktrygde motorvogn etter § 15 i bilansvarsloven. Men trygdelaget kan fastsette i sine vedtekter at bare de som hører til visse yrkes- eller interessegrupper eller er bosatt i et bestemt område har rett til å få slik avtale med laget. Vedtekter som her nevnt skal meldes til Statens vegvesen.

Statens vegvesen kan fastsette formen for skriftlige meldinger o.l. som skal avgis i samsvar med bestemmelse gitt i bilansvarsloven eller med hjemmel i denne. Når blankett er fastsatt, skal denne brukes.

Når det er fastsatt blankett for trygdeerklæring, skal registreringsanmodningen avvises dersom erklæringen ikke er rett utfylt og feilen ikke kan avhjelpes uten videre.

Når det er fastsatt blankett for skriftlig melding som nevnt i bilansvarsloven § 19 første ledd, tar fristen på to måneder til å løpe først når melding i rett utfylt stand kommer til registerføreren.

For trafikktrygd for engangs dagprøvekjennemerker er det tilstrekkelig at det inngås felles avtale for all bruk av slike kjennemerker. Egen opphørsmelding er ikke nødvendig. Fristen på to måneder etter bilansvarsloven § 19 første ledd for opphør av trygdeavtale, regnes fra utløpsdato på hvert enkelt kjennemerke.

Når tilhenger som nevnt i bilansvarsloven § 3 tredje ledd annet punktum gjør skade, skal erstatningskravet svares av trafikktrygden for den motorvogn som vanligvis trekker tilhengeren. Er det flere slike motorvogner, blir erstatningsbeløpet delt likt mellom dem og skal svares av trafikktrygden for hver motorvogn enten de er trygdet i ett eller flere trygdelag, eller har en eller flere eiere. Trafikkforsikringsforeningen avgjør saken dersom det blir tvil om hvordan erstatningsbeløpet skal deles og ingen av eierne eller trygdelagene vil ha saken prøvd ved domstolene.

Tilhenger som er registrert eller vanligvis hjemmehørende i andre land enn de som er nevnt i § 1 tredje ledd og som innføres til Norge uten egen trekkvogn, skal ha særskilt trafikktrygd når den brukes her i riket.

Ved registrering av motorvogn skal trygdeavtale være sluttet for 1 år. Forlengelse eller fornyelse av trygdeavtalen skal skje for 1 år om gangen.

Bestemmelsene i første ledd kommer ikke til anvendelse ved særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk i riket.

Når Kjøretøyregisteret har mottatt melding om opphør av trygdeavtale i henhold til bilansvarslova § 19 første ledd og eier av vedkommende motorvogn ikke har sørget for gyldig trafikktrygdavtale eller avregistrering av kjøretøyet, vil dette avmerkes i Kjøretøyregisteret med begjæring om inndragning av kjennemerker. Politiet, Statens vegvesen og tollmyndighetene skal uten videre varsel sørge for inndragningen og straks sende kjennemerkene til en av Statens vegvesens trafikkstasjoner.

Dersom et avregistrert kjøretøy brukes og ikke er trafikktrygdet jf. bilansvarslova § 15, kan politiet, Statens vegvesen og tollmyndighetene uten videre varsel inndra kjennemerkene og straks sende dem til en av Statens vegvesens trafikkstasjoner, jf. bilansvarslova § 19.

Dersom motorvognens eier godtgjør at han har oppfylt sin plikt til å holde trafikktrygdeavtalen ved like ved å innbetale fornyelsespremie senest på opphørsdato, skal inndragning ikke foretas.

De foranstående bestemmelser trer i kraft 15. mai 1974 hva angår §§ 1-5. Samtidig bortfaller forskrifter fastsatt av Samferdselsdepartementet den 15. april 1961 med hjemmel i bilansvarsloven § 17. Bestemmelsene i §§ 6-8 trer i kraft 1. februar 1975.

Bestemmelsene i § 6 første ledd annet punktum og annet ledd, § 7 og § 8 kommer også til anvendelse når trygdeavtaler sluttet før 1. februar 1975 skal fornyes. Bestemmelsene i § 8 kommer ikke til anvendelse ved fornyet registrering etter inndragning av vognkort og kjennemerker som har funnet sted før.

Statens vegvesen kan fastsette særlige overgangs- og gjennomføringsregler angående §§ 6-8.