Søk i innholdsfortegnelse

Produktforskriften
Ditt søk ga dessverre ingen treff.

Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

0	Kapitlet opphevet ved forskrift 17 nov 2011 nr. 1113, tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023).

§ 3-1.Formål

Formålet med kapittelet er å fremme omsetning av biodrivstoff og å fremme bærekraft for biodrivstoff og flytende biobrensler.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 30 april 2019 nr. 555 (i kraft 1 jan 2020), 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023).

§ 3-2.Definisjoner

I dette kapittelet menes med

a.	biomasse: den biologisk nedbrytbare delen av produkter, avfall og rester av biologisk opprinnelse fra jordbruk, skogbruk, fiske, akvakultur og tilhørende næringer, samt den biologisk nedbrytbare delen av industriavfall og kommunalt avfall, likevel ikke avfall av fossilt opphav.

b.	biodrivstoff: flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse.

c.	flytende biobrensel: flytende brensel til andre energiformål enn transport, herunder til elektrisitet og oppvarming og kjøling, produsert av biomasse. Biogass er ikke omfattet.

d.	avfall: ethvert stoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall.

rester: restprodukter fra jordbruk, havbruk, fiskeri og skogbruk, samt prosesseringsrester. Et prosesseringsrestprodukt er et stoff som er fremstilt i en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet

f.	lignocellulosemateriale: materiale som består av lignin, cellulose og hemicellulose, f.eks. biomasse fra skoger, trebaserte energivekster og rester og avfall fra skogindustri.

celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel: råstoffer som hovedsakelig består av cellulose og hemicellulose, og som har lavere lignininnhold enn lignocellulosemateriale; det omfatter rester av næringsmiddel- og fôrvekster (f.eks. halm, stilker, agner og skall), energivekster i form av gress med lavt stivelsesinnhold (f.eks. raigress, rishirse, elefantgress, kjemperør og dekkvekster før og etter hovedvekster), industrielle rester (herunder fra næringsmiddel- og fôrvekster etter at vegetabilske oljer, sukker, stivelse og protein er utvunnet) og materiale fra bioavfall.

h.	omsetter: den som omsetter drivstoff eller brensel og er registrert etter særavgiftsforskriften §§ 5-1 eller 5-2.

i.	støtteordning: alle virkemidler som EØS-stater benytter for å fremme bruken av energi fra fornybare kilder ved å redusere kostnaden ved denne energien, øke prisen den kan selges for eller ved hjelp av en forpliktelse om fornybar energi eller på annen måte, øke kjøpsvolumet av slik energi.

forpliktelse om fornybar energi: nasjonal støtteordning som krever at en gitt andel av energiprodusentenes produksjon utgjøres av energi fra fornybare kilder, at en gitt andel av energileverandørenes leveranser utgjøres av energi fra fornybare kilder, eller at en gitt andel av energiforbrukernes forbruk utgjøres av energi fra fornybare kilder.

k.	arealbruksendring: endring i bruken av et areal mellom de seks arealbrukskategoriene som benyttes av FNs klimapanel (skog, gressmark, dyrket mark, våtmark, bebyggelse og annet).

l.	avansert biodrivstoff: biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del A.

m.	avansert flytende biobrensel: flytende biobrensler fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del A.

n.	konvensjonelt biodrivstoff: biodrivstoff som ikke er avansert biodrivstoffeller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B.

omsatt mengde: det volum drivstoff eller brensel som en omsetter er eller hadde vært ansvarlig for å betale særavgifter for etter særavgiftsforskriften § 2-1, også dersom drivstoffet eller brenselet er unntatt fra eller fritatt for særavgifter. Drivstoff eller brensler som utføres til Svalbard eller Jan Mayen omfattes ikke.

p.	fartøy: fiske- og fangstfartøy, fartøy i næring, spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen og offentlige fartøy som ikke er i næring.

q.	akvakulturanlegg: anlegg eller installasjon i sjø, som har tilknytning til oppdrett av akvakulturdyr.

r.	spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen: som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-3 (4).

s.	offentlige fartøy som ikke er i næring: fartøy som brukes i offentlig virksomhet, herunder militære fartøy.

t.	videreforhandler: den som videreselger drivstoff eller brensel fra omsetter og som håndterer drivstoffet eller brenselet fysisk.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 21 nov 2018 nr. 1731, 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 25 sep 2023 nr. 1516 (i kraft 1 okt 2023), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025), 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-3.Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk

Omsetter av flytende drivstoff til veitrafikk skal sørge for at minst 20 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff per år består av biodrivstoff. Biogass skal holdes utenfor kravet.

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal:

a.	minst 13,5 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B,

b.	minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff, og

c.	omsetning av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B, utover kravene i bokstav a, telle dobbelt sammenlignet med konvensjonelt biodrivstoff.

Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:

•	Omsetningskravet i første ledd er 21 volumprosent.

•	Delkravet i andre ledd bokstav a er minst 14,5 volumprosent.

•	Delkravet i andre ledd bokstav b er minst 2 volumprosent.

Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 26 juni 2015 nr. 809 (i kraft 1 okt 2015), 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017), 8 sep 2017 nr. 1372 (i kraft 1 okt 2017), 21 nov 2018 nr. 1731 (se denne for overgangsbestemmelser), 17 juni 2020 nr. 1221 (i kraft 1 juli 2020), 24 sep 2020 nr. 1944, 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 20 des 2023 nr. 2305 (i kraft 1 jan 2024), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025), 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-3a.Krav til omsetning av biodrivstoff til luftfart

Omsetter av flytende drivstoff til luftfart skal sørge for at minst 2 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff per år består av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Drivstoff som omsettes til flygninger utført av militært luftfartøy omfattes ikke av kravet.

0	Tilføyd ved forskrift 30 april 2019 nr. 555 (i kraft 1 jan 2020), endret ved forskrifter 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 3-4a), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025), 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-3b.Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til sjøfart

Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler til fartøy og akvakulturanlegg skal sørge for at minst 7 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.

Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:

•	Omsetningskravet i første ledd er 8 volumprosent.

•	Delkravet i andre ledd er minst 2 volumprosent.

Kravene i første og andre ledd gjelder ikke flytende drivstoff og flytende brensler som går til fartøy i utenriks fart, som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-1 (3).

0	Tilføyd ved forskrift 25 sep 2023 nr. 1516 (i kraft 1 okt 2023), endret ved forskrifter 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025), 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-3c.Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til andre formål

Omsetter av flytende drivstoff og flytende brensler skal, ved omsetning til andre formål enn veitrafikk, luftfart og sjøfart sørge for at minst 11 volumprosent av totalt omsatt mengde flytende drivstoff og flytende brensler til disse formålene per år består av avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel eller biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B. Biogass skal holdes utenfor kravet.

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i første ledd skal minst 1 volumprosent bestå av avansert biodrivstoff.

Fra og med 1. januar 2027 skal følgende volumprosenter gjelde:

•	Omsetningskravet i første ledd er 12 volumprosent.

•	Delkravet i andre ledd er minst 2 volumprosent.

Kravene i første og andre ledd gjelder ikke flytende drivstoff og flytende brensler som går til innretninger på kontinentalsokkelen, som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-3 (3).

Følgende typer flytende drivstoff og flytende brensler skal ikke medregnes i total omsatt mengde i første ledd:

Bensin

b.	Tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5 °C)

c.	Tungolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest).

0	Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrifter 25 sep 2023 nr. 1516 (i kraft 1 okt 2023, tidligere § 3-3b), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025), 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-3d.Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til sjøfart skal omsetteren innhente en erklæring om, eller sikre annen egnet dokumentasjon på, at produktene er til bruk som nevnt i § 3-3b. En erklæring skal gis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen, av rederiet eller av videreforhandler av drivstoffet, og skal oppbevares i minst tre år.

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til fartøy skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. Ved omsetning av drivstoff til fartøy i utenriks fart skal første utenlandske havn oppgis i tillegg.

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til akvakulturanlegg skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om anleggets navn eller annen identifikasjon, lokasjon, mengde drivstoff og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.

Ved omsetning av flytende drivstoff eller flytende brensler til spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen skal omsetter sikre dokumentasjon som inneholder opplysninger om fartøyet, og følgende opplysninger om den innretningen på kontinentalsokkelen skipet leverer drivstoff til: feltet og innretningens navn og lokasjon, mengde drivstoff levert og bunkringsdato. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år og være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.

Ved salg via videreforhandler gjelder § 3-3e. Omsettere og videreforhandlere som selger drivstoff eller brensel via én eller flere videreforhandlere skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, oppgi hvilke videreforhandlere de har solgt til det foregående året.

0	Tilføyd ved forskrift 25 sep 2023 nr. 1516 (i kraft 1 okt 2023), endret ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-3e.Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart ved salg via videreforhandlere

Ved salg via én eller flere videreforhandlere, skal videreforhandleren som selger til sluttbruk innhente og oppbevare dokumentasjon som nevnt i § 3-3d andre til fjerde ledd. Dokumentasjonen skal oppbevares i tre år.

Videreforhandleren som selger til sluttbruk skal gi omsetter erklæring som nevnt i § 3-3d første ledd, enten direkte eller via øvrige videreforhandlere. Alle videreforhandlere er ansvarlige for å gi videre riktige og fullstendige opplysninger, og for å legge frem dokumentasjon for Miljødirektoratet på forespørsel.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-4.Samlet oppfyllelse og fleksibilitet mellom omsetningskrav

Omsetningskravene i § 3-3, § 3-3a, § 3-3b og § 3-3c kan oppfylles i samarbeid med andre omsettere innenfor samme omsetningskrav ved at omsettere som omsetter mer biodrivstoff eller biobrensel enn de er forpliktet til kan overføre overskytende volumer til andre omsettere.

Ved omsetning av biodrivstoff utover omsetningskravet i § 3-3 kan overskytende volum avansert biodrivstoff og avansert flytende biobrensel og biodrivstoff og flytende biobrensel fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B, medregnes i oppfyllelsen av omsetningskravet i § 3-3c, og motsatt. Dette kan gjøres av den enkelte omsetter selv eller i samarbeid med andre omsettere.

Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017), 8 sep 2017 nr. 1372 (i kraft 1 okt 2017), 21 nov 2018 nr. 1731 (se denne for overgangsbestemmelse), 17 juni 2020 nr. 1221 (i kraft 1 juli 2020), 24 sep 2020 nr. 1944, 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 25 sep 2023 nr. 1516 (i kraft 1 okt 2023), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-5.Krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier

Biodrivstoff og flytende biobrensel som

a.	regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi, herunder §§ 3-3 til 3-4 i denne forskrift, eller

b.	er omfattet av økonomiske støtteordninger skal, uavhengig av råstoffets opprinnelsesland, oppfylle bærekraftskriteriene i § 3-6 til § 3-9.

Biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester, med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, skal bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp i § 3-6.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-6.Krav til reduksjon av klimagassutslipp

Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på minst 35 % i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel, jf. vedlegg II, del C, punkt 19. Fra 1. januar 2018 skal utslippsreduksjonen være minst 50 %. Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 og som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere skal ha en klimagassreduksjon på minst 60 % fra 1. januar 2017. Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metode som beskrevet i vedlegg I, II og IV.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 27 okt 2016 nr. 1255 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023).

§ 3-7.Arealkriterier for biodiversitet

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være fremstilt av råstoff fra arealer som etter 1. januar 2008 hadde en av følgende statuser, uansett om arealet fortsatt har slik status eller ikke:

a.	skog og annet tresatt areal med hjemmehørende arter der det ikke er noen synlige tegn på menneskelig aktivitet, og de økologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret,

b.	arealer som er utpekt:

i.	ved lov eller av relevant myndighet for naturvernformål, eller

ii.

for vern av sjeldne eller utryddelsestruede økosystemer eller arter anerkjent i internasjonale avtaler eller oppført på lister utarbeidet av mellomstatlige organisasjoner eller Den internasjonale naturvernorganisasjonen, og som er anerkjent i henhold til EØS-avtalen med mindre det kan dokumenteres at produksjonen av råstoffet ikke kommer i strid med disse naturvernformålene,

c.	gressmark med stort biologisk mangfold som er

i.	naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker fortsatt vil være gressmark og som opprettholder naturlig artssammensetning og økologiske særtrekk og prosesser, eller

ii.	ikke-naturlige, det vil si gressmark som i fravær av inngrep fra mennesker vil opphøre å være gressmark og som er artsrik og ikke forringet, med mindre det kan dokumenteres at innhøsting av råstoffet er nødvendig for å opprettholde arealets status som gressmark.

Ved anvendelsen av første ledd bokstav c skal EØS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr. 6d (forordning (EU) nr. 1307/2014) gjelde som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XVII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningens artikkel 2 skal ikke gjelde for gressmark som ligger innenfor EFTA-statenes territorium.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 7 nov 2017 nr. 1734, 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023).

§ 3-8.Arealkriterier for arealer med høyt karbonlager

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke være produsert av råstoff fra arealer som i januar 2008 hadde følgende status, og som ikke lenger har slik status:

a.	våtmarksområder, det vil si arealer som er dekket eller mettet av vann i hele eller en stor del av året,

b.	sammenhengende skogkledde områder, det vil si arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mer enn 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet,

arealer som omfatter mer enn én hektar med trær som er mer enn fem meter høye og har en trekronedekning på mellom 10 og 30 %, eller trær som kan nå disse verdiene på stedet, med mindre det kan dokumenteres at karbonlagrene i arealet før og etter omleggingen er slike at vilkårene i § 3-6 fortsatt vil bli oppfylt når metoden i vedlegg II del C blir anvendt.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke dersom arealet, på det tidspunktet råstoffet ble hentet ut, hadde samme status som i januar 2008.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023).

§ 3-9.Arealkriterier for torvmark

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av § 3-5 skal ikke fremstilles av råstoff fra arealer som var torvmark i januar 2008, med mindre det kan dokumenteres at dyrking og innhøsting av råstoffet ikke innebærer drenering av tidligere udrenert jord.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 2 nov 2015 nr. 1261, 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-10.Rapporteringsplikt på omsetningskrav og bærekraftskriterier

De som omsetter drivstoff og flytende brensel etter §§ 3-3 til 3-4 skal hvert år innen 31. mars rapportere til Miljødirektoratet på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier for foregående år. Til dette formål skal det benyttes et massebalansesystem som nevnt i § 3-10a.

Rapportering etter første ledd skal inkludere relevante opplysninger om tiltak som er truffet for vern av jord, vann og luft, utbedring av forringet mark, unngåelse av overdrevent vannforbruk i arealer der vann er en knapp ressurs, og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for å ta hensyn til forholdene nevnt i vedlegg III i dette kapittelet.

Rapporteringen skal inkludere klimagassutslipp i hele livssyklusen per energienhet biodrivstoff eller flytende biobrensel.

Med unntak av biodrivstoff og flytende biobrensler omfattet av § 3-5 andre ledd, skal rapporteringen også oppgi hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som følge av bruk av biomasse fra utbedret forringet mark nevnt i vedlegg II, del C, punkt 7 og 8, og hvorvidt det er benyttet faktor for beregning av utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning i vedlegg II, del C, punkt 1 og 10, jf. vedlegg IV.

Omsettere kan velge å benytte godkjente frivillige ordninger til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. Omsettere skal vedlegge dokumentasjon om hvorvidt forsendelsen av biodrivstoff eller flytende biobrensler er omfattet av en godkjent frivillig ordning, samt navnet på den frivillige ordningen.

Omsettere som fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, trenger ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene eller opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuelle bærekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen. Det skal oppgis om den godkjente frivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle bærekraftskriteriene som er relevante for det aktuelle biodrivstoffet eller flytende biobrenselet, herunder for de miljømessige og sosiale forholdene nevnt i andre ledd.

Omsettere som ikke fremlegger dokumentasjon i samsvar med godkjente frivillige ordninger, skal kunne fremskaffe annen dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle bærekraftskriteriene, opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd og dokumentasjon på at biodrivstoffet eller biobrenselet er omfattet av § 3-5 andre ledd, eller er laget av råstoff på listen i vedlegg V.

Omsetter skal, på forespørsel fra Miljødirektoratet, kunne legge frem dokumentasjon som nevnt i sjuende ledd, som dekker alle ledd i biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets forsyningskjede, herunder dokumentasjon på klassifisering av råstoff. Omsetterne må sørge for at alle aktørene i forsyningskjeden oppbevarer slik dokumentasjon i minst fem år etter den enkelte transaksjonen av råstoffet, drivstoffet eller brenselet.

Ved samlet oppfyllelse av omsetningskrav i henhold til § 3-4 skal opplysninger om omsatt mengde biodrivstoff og oppfyllelse av bærekraftskriteriene fra den enkelte omsetter fremkomme.

Rapporteringsskjema utarbeidet av Miljødirektoratet skal benyttes ved rapporteringen.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 21 nov 2018 nr. 1731, 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-10a.Krav om bruk av et massebalansesystem for rapportering på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier

For rapportering på oppfyllelse av bærekraftskriterier etter § 3-10 skal det benyttes et massebalansesystem som:

a.	tillater at partier med råstoff eller biodrivstoff med ulike bærekraftsegenskaper kan blandes, innenfor en fysisk avgrenset lokalitet,

b.	krever at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelsen på partiene i bokstav a forblir knyttet til blandingen, og

c.	fastsetter at summen av alle partier som trekkes ut av blandingen skal beskrives som å ha de samme bærekraftsegenskapene i de samme mengdene som summen av alle partier som tilføres blandingen.

Massebalansen skal gjøres opp minst hver tredje måned, på hver lokalitet. Ved hvert oppgjør skal omsetter føre oversikt over mengdene fossilt drivstoff og flytende biodrivstoff eller flytende biobrensler, med tilhørende bærekraftsegenskaper, som var på lokaliteten, ble tatt inn og ut, og som gjenstår på lokaliteten i løpet av oppgjørsperioden.

Omsetter kan ikke bruke opplysninger om bærekraftsegenskaper til rapporteringen på et omsetningskrav når det har gått mer enn to år fra det aktuelle partiet biodrivstoff eller biobrensel ble tatt inn på lokaliteten til partiet ble omsatt.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-11.Verifikasjon av rapporteringen på omsetningskrav og bærekraftskriterier

Rapporteringen etter § 3-10 og massebalansesystemet som nevnt i § 3-10a, skal ha vært gjenstand for en uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet.

Ved bruk av dokumentasjon som nevnt i § 3-10 sjuende ledd, skal revisjonen dekke dokumentasjon fra alle ledd i forsyningskjeden.

Revisjonen skal gjennomføres av en ekstern og uavhengig revisor som:

a.	har tilstrekkelig generelle ferdigheter og kompetanse: revisoren har god generell kompetanse innen gjennomføring av revisjoner, og

b.	har relevante spesifikke ferdigheter og kompetanse: revisoren skal ha de nødvendige ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre revisjonen av den spesifikke aktuelle produksjonskjeden og til å vurdere oppfyllelsen av de aktuelle bærekraftskriterier og relevant regelverk.

Revisoren skal benytte anerkjent, relevant standard for slik revisjon.

Revisjonen skal verifisere at systemene som brukes er nøyaktige, pålitelige og sikret mot svindel. Revisjonen skal vurdere prøvetakingens hyppighet og metode, og dataenes pålitelighet.

Dokumentasjon på gjennomført revisjon og at revisor oppfyller kravet i tredje ledd fremlegges Miljødirektoratet sammen med rapportering etter § 3-10.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 20 des 2022 nr. 2356 (i kraft 1 jan 2023), 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025), 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

§ 3-12.Oppgjør av underoppfyllelse

Dersom omsetter av flytende drivstoff eller flytende brensel ikke oppfyller krav etter §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, kan Miljødirektoratet vedta at omsetter skal omsette volum biodrivstoff eller brensel tilsvarende underskuddet det påfølgende året. §§ 3-10 og 3-10a gjelder også ved omsetning som følger av slike vedtak.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-13.Gebyr for kontrolltiltak ved rapportering

Omsetter skal betale et gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med rapportering i henhold til § 3-10. Gebyret fastsettes etter antall omsetningskrav den enkelte omsetter rapporterer på og hvilken type dokumentasjon som er brukt til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene:

Antall krav omsetter rapporterer på	Bruk av dokumentasjon iht. § 3-10 sjuende ledd (egen dokumentasjon)	Bruk av dokumentasjon iht. § 3-10 femte ledd (frivillige ordninger)
1	110 000,–	75 000,–
2	183 000,–	126 000,–
3	238 000,–	163 000,–

Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-14.Gebyr for saksbehandling av unntakssøknader

For behandling av søknad om unntak fra omsetningskravene i §§ 3-3, 3-3a, 3-3b og 3-3c, dokumentasjonskrav i § 3-3d og kvalitetskrav i § 2-20, skal omsetter betale gebyr til statskassen etter følgende satser:

Sats	2025
1	52 900,–
2	42 400,–
3	31 800,–
4	21 200,–
5	10 600,–

Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats, skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra Miljødirektoratet.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-15.Unntak

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter §§ 3-13 og 3-14.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-16.Endring av gebyrsatsene

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene i §§ 3-13 og 3-14 i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

§ 3-17.Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i dette kapitlet ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:

a.	§ 3-3. Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk

b.	§ 3-3a. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff til luftfart

c.	§ 3-3b. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff og biobrensel til sjøfart

d.	§ 3-3c. Krav til omsetning av avansert biodrivstoff og biobrensel til andre formål

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 6b.

0	Tilføyd ved forskrift 16 des 2024 nr. 3392 (i kraft 1 jan 2025).

Vedlegg til kapittel 3

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 7 nov 2017 nr. 1734.

Vedlegg I. Beregning av livssyklus klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel

For oppfyllelse av kravet til klimagassreduksjon i § 3-6 skal klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel beregnes på følgende måte:

ved å bruke en standardverdi for hele produksjonsprosessen dersom en slik verdi er fastsatt i del A eller B i vedlegg II. Standardverdi for hele produksjonsprosessen kan bare benyttes dersom netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring (verdien e_l) er lik eller mindre enn 0 som beregnet etter punkt 7 i del C av vedlegg II,

B.	ved å bruke en faktisk verdi beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, eller

C.	ved å bruke en verdi beregnet som summen av faktorene i formelen i punkt 1 i del C av vedlegg II, der de disaggregerte standardverdiene i del D eller E i vedlegg II kan brukes til enkelte faktorer, og faktiske verdier beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II, for alle andre faktorer.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 21 nov 2018 nr. 1731.

Vedlegg II. Regler for beregning av virkningen på klimagassene av biodrivstoff, flytende biobrensel og tilsvarende fossilt brensel som de sammenlignes med

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

A. Standardverdier for biodrivstoff som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring

Produksjonsprosess for biodrivstoff	Standard reduksjon av klimagassutslipp
Etanol fra sukkerbete	52 %
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt)	16 %
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	16 %
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjele)	34 %
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk)	47 %
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeverk)	69 %
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk)	49 %
Etanol fra sukkerrør	71 %
Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø	38 %
Biodiesel fra solsikke	51 %
Biodiesel fra soyabønner	31 %
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt)	19 %
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)	56 %
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk^* avfallsolje	83 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø	47 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke	62 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt)	26 %
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)	65 %
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø	57 %
Biogass fra organisk kommunalt avfall, som komprimert naturgass	73 %
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass	81 %
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass	82 %

*	Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, jf. EFT L, 273 av 10.10.2002, s. 1.
0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

B. Beregnede standardverdier for framtidig biodrivstoff som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder, og som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring

Produksjonsprosess for biodrivstoff	Standard reduksjon av klimagassutslipp
Etanol fra hvetehalm	85 %
Etanol fra treavfall	74 %
Etanol fra dyrket skog	70 %
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall	95 %
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog	93 %
Dimetyleter (DME) fra treavfall	95 %
Dimetyleter (DME) fra dyrket skog	92 %
Metanol fra treavfall	94 %
Metanol fra dyrket skog	91 %
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)	Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

C. Metode

1.	Klimagassutslipp fra produksjon og bruk av transportdrivstoff, biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik:

E = e_ec + e_l + e_p + e_td + e_u – e_sca – e_ccs – e_ccr – e_ee,

Der:
E = samlet utslipp fra bruk av brenselet
e_ec = utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff
e_l = utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring
e_p = utslipp fra foredling
e_td = utslipp fra transport og distribusjon
e_u = utslipp fra bruk av brenselet
e_sca = utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning
e_ccs = utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon
e_ccr = utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon
e_ee = utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme.

Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr skal ikke medregnes.

2.	Klimagassutslipp fra brensel, E, skal uttrykkes i gram CO₂-ekvivalenter per MJ drivstoff, g CO_2eq/MJ.

3.	Som unntak fra nr. 2 kan verdier som beregnes i form av g CO_2eq/MJ for drivstoff, justeres for å ta hensyn til forskjellene mellom drivstoff når det gjelder utført nyttearbeid, uttrykt som km/MJ. Slike justeringer kan gjøres bare dersom forskjellen i utført nyttearbeid kan dokumenteres.

4.	Reduksjon av klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slik:

REDUKSJON = (E_F – E_B )/ E_F,

Der:
E_B = samlet utslipp fra drivstoffet eller flytende biobrensel, og
E_F = samlet utslipp fra fossilt brensel som de sammenlignes med.

5.	De klimagassene som omfattes av nr. 1, er CO₂, N₂ O og CH₄. For beregning av CO₂-ekvivalens skal følgende verdier brukes for disse gassene.

CO₂ = 1
N₂O = 296
CH₄ = 23

Utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff, e_ec, skal omfatte utslipp fra selve utvinnings- eller dyrkingsprosessen, fra innsamlingen av råstoff, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved utvinning eller dyrking. CO₂-fangst ved dyrking av råstoff skal ikke regnes med. Sertifiserte reduksjoner av klimagassutslipp fra gassavbrenning ved oljeproduksjonsanlegg overalt i verden skal trekkes fra. Beregninger av utslipp fra dyrking kan utledes fra bruken av gjennomsnitt beregnet for mindre geografiske områder enn dem som er brukt ved beregningen av standardverdiene, som et alternativ til å bruke faktiske verdier.

7.	Utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring, e_l, skal beregnes ved å fordele samlede utslipp likt over 20 år. Til beregning av disse utslippene skal følgende regel gjelde:

e_l = (CS_R – CS_A) × 3,664 × 1/20 × 1/P – e_B ^*,

^* = Kvotienten som framkommer ved å dele molekylvekten av CO₂ (44,010 g/mol) med molekylvekten av karbon (12,011 g/mol), er lik 3,664.

Der:

e_l = Klimagassutslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring (målt som masse CO₂-ekvivalenter per enhet biodrivstoffenergi),
CS_R = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet referansearealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). Referansearealbruken skal være arealbruken i januar 2008 eller 20 år før råstoffet ble hentet ut, avhengig av hva som er senest,
CS_A = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet den faktiske arealbruken (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon). I tilfeller der karbonlageret akkumuleres over mer enn ett år, skal verdien som tilskrives CS_A, være det beregnede lageret per arealenhet etter 20 år, eller når avlingen er moden, avhengig av hva som er tidligst,
P = Avlingens produktivitet (målt som biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets energiinnhold per arealenhet per år), og
e_B = Bonus på 29 g CO_2eq/MJ biodrivstoff eller flytende biobrensel dersom biomassen hentes ut fra utbedret forringet mark på de vilkårene som er fastsatt i nr. 8.

8.	Bonusen på 29 g CO_2eq/MJ skal tildeles dersom det kan dokumenteres at arealet:

a.	Ikke ble brukt til landbruksformål eller noen annen virksomhet i januar 2008, og

b.	hører inn under én av følgende kategorier:

i.	kraftig forringet mark, herunder slik mark som tidligere ble brukt til landbruksformål,

ii.	sterkt forurenset mark.

Bonusen på 29 g CO_2eq/MJ skal gjelde for et tidsrom på inntil 10 år fra den datoen da omleggingen av arealet til landbruksformål skjedde, forutsatt at det sikres en regelmessig økning av karbonlagrene og en betydelig reduksjon av erosjon for mark som hører inn under i), og at jordforurensingen for mark som hører inn under ii), blir redusert.

9.	Kategoriene nevnt i nr. 8 bokstav b), defineres slik:

a.	«Kraftig forringet mark» mark som i et betydelig tidsrom enten har hatt en betydelig saltopphopning eller har hatt et særlig lavt innhold av organisk materiale og har vært sterkt erodert,

b.	«Sterkt forurenset mark» mark som er uegnet til dyrking av næringsmidler og fôr på grunn av jordforurensing.

Slik mark skal omfatte mark som har vært gjenstand for et kommisjonsvedtak i samsvar med artikkel 18 nr. 4 fjerde ledd.

10.	Som grunnlag for beregning av karbonlagre i jorden gjelder beregningsmetode i vedlegg IV.

11.	Utslipp fra foredling, e_p, skal omfatte utslipp fra selve foredlingen, fra svinn og lekkasjer, og fra produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved foredling.

Ved innregning av forbruket av elektrisitet som ikke er produsert i brenselproduksjonsanlegget, forutsettes intensiteten i klimagassutslippet ved produksjon og distribusjon av denne elektrisiteten å være lik gjennomsnittlig utslippsintensitet ved produksjon og distribusjon av elektrisitet i en definert region. Som unntak fra denne regelen kan produsenter bruke en gjennomsnittsverdi for et enkelt elektrisitetsverks produksjon av elektrisitet, dersom dette verket ikke er koplet til elektrisitetsnettet.

12.	Utslipp fra transport og distribusjon, e_td, skal omfatte utslipp fra transport og lagring av råstoff og halvfabrikater, og fra lagring og distribusjon av ferdige varer. Utslipp fra transport og distribusjon som skal medregnes under nr. 6, skal ikke omfattes av dette nummer.

13.	Utslipp fra bruk av brenselet, e_u, skal antas å være null for biodrivstoff og flytende biobrensel.

14.	Utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon, e_ccs, som ikke allerede er medregnet i e_p, skal begrenses til utslipp som er unngått gjennom fangst og lagring av CO₂-utslipp som er direkte knyttet til utvinning, transport, foredling og distribusjon av brenselet.

15.	Utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon, e_ccr, skal begrenses til utslipp som unngås gjennom fangst av CO₂ der karbonet kommer fra biomasse, og som brukes til å erstatte fossilt avledet CO₂ som brukes i kommersielle produkter og tjenester.

16.

Utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme, e_ee, skal medregnes i forhold til den overskuddselektrisiteten som produseres ved brenselproduksjonsanlegg som bruker kraftvarme, unntatt når brenselet som brukes til kraftvarmen, er et annet biprodukt enn rester fra landbruksvekster. Ved innregning av denne overskuddselektrisiteten forutsettes størrelsen på kraftvarmeanlegget å være det minste som er nødvendig for at kraftvarmeanlegget skal kunne levere den varmen som kreves for å produsere brenselet. Reduksjonen av klimagassutslipp som er knyttet til denne overskuddselektrisiteten, skal antas å være lik mengden klimagassutslipp som ville blitt sluppet ut når en lik mengde elektrisitet ble produsert i et kraftanlegg med samme brensel som i kraftvarmeanlegget.

17.

Dersom en brenselproduksjonsprosess produserer en kombinasjon av det brenselet som utslippene beregnes for og ett eller flere produkter (biprodukter), skal klimagassutslippene deles mellom brenselet eller dets mellomprodukt og biproduktene sett i forhold til deres energiinnhold (bestemt ved den nedre brennverdien når det gjelder andre biprodukter enn elektrisitet).

18.

Når det gjelder beregningen nevnt i nr. 17, skal utslippene som skal deles, være e_ec + e_l + de fraksjonene av e_p, e_td og e_ee som skjer fram til og med prosesstrinnet der et biprodukt blir produsert. Dersom en fordeling av biprodukter har skjedd ved et tidligere prosesstrinn i livssyklusen, skal fraksjonen av disse utslippene som i det siste av disse prosesstrinnene er knyttet til produksjonen av mellomproduktet, brukes til dette formål i stedet for de samlede utslippene.

Når det gjelder biodrivstoff og flytende biobrensel skal alle biprodukter, herunder elektrisitet som ikke hører inn under virkeområdet i nr. 16, medregnes med hensyn til den beregningen, unntatt for rester fra landbruksvekster, herunder halm, belger, maiskolber og nøtteskall. Biprodukter som har et negativt energiinnhold, skal anses å ha et energiinnhold på null når det gjelder beregningen.

Avfall, rester fra landbruksvekster, herunder halm, bagasse, belger, maiskolber og nøtteskall, samt rester fra foredling, herunder råglyserin (glyserin som ikke er raffinert), skal anses å ha klimagassutslipp på null i de prosessene i deres livssyklus som skjer før innsamlingen av disse materialene.

Når det gjelder brensel produsert i raffinerier, skal raffineriet brukes som den enheten som legges til grunn for beregningen nevnt i nr. 17.

19.

Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder biodrivstoff, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E_F, være det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen av bensin og diesel som er brukt i EØS, som rapportert i henhold til direktiv 98/70/EF. Dersom ingen slike data foreligger, skal verdien som brukes, være 83,8 g CO_2eq/MJ.

Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til elektrisitetsproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E_F, være 91 g CO_2eq/MJ.

Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til varmeproduksjon, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E_F, være 77 g CO_2eq/MJ.

Med hensyn til beregningen nevnt i nr. 4, når det gjelder flytende biobrensel som brukes til kraftvarme, skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet, E_F, være 85 g CO_2eq/MJ.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

D. Disaggregerte standardverdier for biodrivstoff og flytende biobrensel

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Disaggregerte standardverdier for dyrking, e_ec, som definert i del C i dette vedlegget

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq/MJ)
Etanol fra sukkerbete	12
Etanol fra hvete	23
Etanol fra mais, produsert i EØS	20
Etanol fra sukkerrør	14
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø	29
Biodiesel fra solsikke	18
Biodiesel fra soyabønner	19
Biodiesel fra palmeolje	14
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje^*	0
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø	30
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke	18
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje	15
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø	30
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass	0
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass	0
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass	0

*	Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002.
0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet); e_p – e_ee som definert i del C i dette vedlegget

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq /MJ)
Etanol fra sukkerbete	26
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt)	45
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	45
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel)	30
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	19
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	1
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	21
Etanol fra sukkerrør	1
Andelen fra fornybare kilder i etyltertiærbutyleter (ETBE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder i tertiæramyletyleter (TAEE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø	22
Biodiesel fra solsikke	22
Biodiesel fra soyabønner	26
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt)	49
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)	18
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje	13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø	13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke	13
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt)	42
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)	9
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø	5
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass	20
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass	11
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass	11

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, e_td, som definert i del C i dette vedlegg

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq/MJ)
Etanol fra sukkerbete	2
Etanol fra hvete	2
Etanol fra mais, produsert i EØS	2
Etanol fra sukkerrør	9
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø	1
Biodiesel fra solsikke	1
Biodiesel fra soyabønner	13
Biodiesel fra palmeolje	5
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje	1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø	1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke	1
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje	5
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø	1
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass	3
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass	5
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass	4

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq/MJ)
Etanol fra sukkerbete	40
Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt)	70
Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	70
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjel)	55
Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	44
Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	26
Etanol fra mais, produsert i EØS (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg)	43
Etanol fra sukkerrør	24
Andelen fra fornybare kilder av etyltertiærbutyleter (ETBE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Andelen fra fornybare kilder av tertiæramyletyleter (TAEE)	Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt
Biodiesel fra rapsfrø	52
Biodiesel fra solsikke	41
Biodiesel fra soyabønner	58
Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt)	68
Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)	37
Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje	14
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfrø	44
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke	32
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikke angitt)	62
Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemølle)	29
Ren vegetabilsk olje fra rapsfrø	36
Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass	23
Biogass fra bløtgjødsel som komprimert naturgass	16
Biogass fra fast gjødsel som komprimert naturgass	15

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

E. Beregnede disaggregerte standardverdier for framtidig biodrivstoff og flytende biobrensel som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Disaggregerte standardverdier for dyrking, e_ec, som definert i del C i dette vedlegg

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm	3
Etanol fra treavfall	1
Etanol fra dyrket skog	6
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall	1
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog	4
Dimethylether (DME) fra treavfall	1
Dimethylether (DME) fra dyrket skog	5
Metanol fra treavfall	1
Metanol fra dyrket skog	5
Andelen fra fornybare kilder i metyltertbutyleter (MTBE)	Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet), e_p – e_ee, som definert i del C i dette vedlegg

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm	7
Etanol fra skog	17
Fischer-Tropsch-diesel fra skog	0
Dimethylether (DME) fra skog	0
Metanol fra skog	0
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)	Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, e_td, som definert i del C i dette vedlegg

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm	2
Etanol fra treavfall	4
Etanol fra dyrket skog	2
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall	3
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog	2
Dimethylether (DME) fra treavfall	4
Dimethylether (DME) fra dyrket skog	2
Metanol fra treavfall	4
Metanol fra dyrket skog	2
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)	Lik den produksjonsprosessen for metanol som er brukt

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon

Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel	Standardverdier for klimagassutslipp (g CO_2eq/MJ)
Etanol fra hvetehalm	13
Etanol fra treavfall	22
Etanol fra dyrket skog	25
Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall	4
Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog	6
Dimethylether (DME) fra treavfall	5
Dimethylether (DME) fra dyrket skog	7
Metanol fra treavfall	5
Metanol fra dyrket skog	7
Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE)	Lik den produksjonsprosessen for metanolen som er brukt

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg III. Forhold som kan omfattes av frivillige tiltak

-	Samfunnsmessige konsekvenser i produsentland

-	Tilgjengeligheten av næringsmidler til overkommelige priser, særlig for mennesker i utviklingsland

-	Andre generelle utviklingsspørsmål

-	Landrettigheter

-	Oppfølging av kravene i følgende konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO):

-	Konvensjonen om tvangsarbeid (nr. 29),

-	Konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (nr. 87),

-	Konvensjonen om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger (nr. 98),

-	Konvensjonen om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av likt verd (nr. 100),

-	Konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid (nr. 105),

-	Konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke (nr. 111),

-	Konvensjonen om minstealder for adgang til sysselsetting (nr. 138),

-	Konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for avskaffelse av de verste former for barnearbeid (nr. 182),

-	Cartagena-protokollen om biosikkerhet,

-	Konvensjonen om internasjonal handel med ville dyre- og plantearter som er truet av utryddelse (CITES).

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg IV. Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henhold til vedlegg V til direktiv 2009/28/EF

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

1. Innledning

I disse retningslinjene fastsettes reglene for beregning av karbonlagre i jorden, både for referansearealbruken (CS_R, som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF) og den faktiske arealbruken (CS_A, som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF).

I nr. 2 angis regler som skal sikre ensartet bestemmelse av karbonlagre i jord. I nr. 3 angis den generelle regelen for beregning av karbonlagre, som omfatter to deler: organisk karbon i jorden og karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden.

I nr. 4 angis detaljerte opplysninger for bestemmelse av lageret av organisk karbon i jorden. For mineraljord er det mulig å velge en metode som tillater bruk av verdier fra retningslinjene, samtidig som det også er mulig å bruke alternative metoder. For organisk jord er det beskrevet metoder, men retningslinjene inneholder ikke verdier for bestemmelse av lageret av organisk karbon i organisk jord.

I nr. 5 angis detaljerte regler for karbonlageret i vegetasjon, men disse er bare relevante dersom det besluttes å ikke bruke de verdiene for karbonlageret i vegetasjon over og under jorden som er angitt i nr. 8 i retningslinjene (det er ikke obligatorisk å bruke verdiene angitt i nr. 8, og i visse tilfeller kan egnede verdier mangle).

I nr. 6 angis reglene for valg av egnede verdier dersom det besluttes å bruke retningslinjenes verdier for organisk karbon i mineraljord (disse verdiene er angitt i nr. 6 og 7). I disse reglene vises det til datalag om klimasoner og jordtyper, som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen på Internett som er innført ved direktiv 2009/28/EF. Disse detaljerte datalagene utgjør grunnlaget for figur 1 og 2 nedenfor.

I nr. 8 angis verdier for karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden og relaterte parametrer. I nr. 7 og 8 angis verdier for fire forskjellige kategorier av arealbruk: dyrket mark, flerårige vekster, gressmark, skogmark.

Figur 1
Klimasoner

Forklaring: Forklaring: 1 = Tropisk fjellklima, 2 = Tropisk vått klima, 3 = Tropisk fuktig klima, 4 = Tropisk tørt klima, 5 = Varmtemperert fuktig klima, 6 = Varmtemperert tørt klima, 7 = Kaldtemperert fuktig klima, 8 = Kaldtemperert tørt klima, 9 = Borealt fuktig klima, 10 = Borealt tørt klima, 11 = Polarklima, fuktig, 12 = Polarklima, tørt.

Figur 2
Geografisk fordeling av jordtyper

Forklaring: 1 = Organisk jord, 2 = Sandjord, 3 = Våtmarksjord, 4 = Vulkansk jord, 5 = Podsoljord, 6 = Leirjord med høy aktivitet, 7 = Leirjord med lav aktivitet, 8 = Andre områder.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

2. Ensartet representasjon av karbonlagre i jord

Ved beregning av det karbonlageret per arealenhet som er tilknyttet CS_Rog CS_A, skal følgende regler gjelde:

1.	Hele det arealet som karbonlagrene i jorden beregnes for, skal ha samme

a.	biofysiske forhold med hensyn til klima og jordtype,

b.	forvaltningshistorie med hensyn til jordbearbeiding,

c.	historie med hensyn til tilførsel av karbon til jorden.

2.	Det karbonlageret som tilsvarer den faktiske arealbruken, CS_A , skal forstås som

-	i tilfelle tap av karbon: det beregnede stabiliserte karbonlageret i jorden med den nye bruken,

-	i tilfelle akkumulering av karbon: det beregnede karbonlageret etter 20 år eller når avlingen er moden, avhengig av hva som inntreffer først.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

3. Beregning av karbonlagre

Ved beregning av CS_Rog CS_A brukes følgende formel:

CS_i = (SOC + C_VEG) × A
der:
CS_I = karbonlageret per arealenhet tilknyttet arealbruken i (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon),
SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 4,
C_VEG = karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5 eller i samsvar med egnede verdier i nr. 8,
A = faktor for skalering til aktuelt areal (målt som hektar per arealenhet).

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

4. Lager av organisk karbon i jord

4.1.	Mineraljord

Ved beregning av SOC kan følgende formel brukes:

SOC = SOC_ST× F_LU× F_MG× F_I

der:

SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar),

SOC_ST = standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget ned til en dybde på 30 cm (målt som masse karbon per hektar),

F_LU = arealbrukfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den faktiske arealbruken og standardverdien for organisk karbon i jorden,

F_MG = forvaltningsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den hovedsaklige forvaltningspraksisen og standardverdien for organisk karbon i jorden,

F_I = tilførselsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved forskjellige nivåer av karbontilførsel til jorden og standardverdien for organisk karbon i jorden.

For SOC_ST gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 6.

For F_LU, F_MG og F_I gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 7.

Som et alternativ til formelen ovenfor, kan andre egnede metoder, herunder målinger, brukes for å bestemme SOC. Dersom slike metoder ikke er basert på målinger, skal de ta hensyn til klima, jordtype, arealdekke, arealforvaltning og tilførsel.

4.2.	Organisk jord (histosol)

Ved bestemmelse av SOC skal det brukes egnede metoder. Slike metoder skal ta hensyn til hele dybden av det organiske jordlaget samt klimaet, arealdekket, arealforvaltningen og tilførselen. Metodene kan omfatte målinger.

Når det gjelder karbonlagre som påvirkes av jorddrenering, skal det tas hensyn til karbontap etter drenering med egnede metoder. Slike metoder kan være basert på årlige karbontap etter drenering.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

5. Karbonlager i vegetasjon over og under jord

Når det ikke brukes en verdi for C_VEG i henhold til nr. 8, beregnes C_VEG med følgende formel:

C_VEG = C_BM + C_DOM
der:
C_VEG = karbonlageret i vegetasjon over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),
C_BM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1,
C_DOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.

For C_DOM kan verdien 0 brukes, men ikke når det gjelder skogkledde områder (med unntak av skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %.

5.1.	Levende biomasse

Ved beregning av C_BM brukes følgende formel:

C_BM = C_AGB + C_BGB

der:

C_BM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),

C_AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.1,

C_BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.2.

5.1.1.

Levende biomasse over jord

Ved beregning av C_AGB brukes følgende formel:

C_AGB = B_AGB × CF_B

der:

C_AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),

B_AGB = vekten av levende biomasse over jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_B = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av B_AGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse over jorden under produksjonssyklusen.

For CF_B kan verdien 0,47 brukes.

5.1.2.

Levende biomasse under jord

Ved beregning av C_BGB brukes en av følgende to formler:

1.	C_BGB = B_BGB × CF_B

der:

C_BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),

B_BGB = vekten av levende biomasse under jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_B = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av B_BGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse under jorden under produksjonssyklusen.

For CF_B kan verdien 0,47 brukes.

2.	C_BGB = C_AGB × R

der:

C_BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),

C_AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),

R = forholdet mellom karbonlageret i levende biomasse under jorden og karbonlageret i levende biomasse over jorden.

For R kan det brukes egnede verdier fra nr. 8.

5.2.	Dødt organisk materiale

Ved beregning av C_DOM brukes følgende formel:

C_DOM = C_DW + C_LI

der:

C_DOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),

C_DW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.1,

C_LI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.2.

5.2.1.

Karbonlager i død ved

Ved beregning av C_DW brukes følgende formel:

C_DW = DOM_DW × CF_DW

der:

C_DW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar),

DOM_DW = vekten av død ved (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_DW = karbonandelen av tørrstoffet i død ved (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CF_DW kan verdien 0,5 brukes.

5.2.2.

Karbonlager i strø

Ved beregning av C_LI brukes følgende formel:

C_LI = DOM_LI × CF_LI

der:

C_LI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar),

DOM_LI = vekten av strø (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_LI = karbonandelen av tørrstoffet i strø (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CF_LI kan verdien 0,4 brukes.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

6. Standardverdi for karbonlager i mineraljord

Fra tabell 1 skal det velges en verdi for SOC_ST som tilsvarer klimasonen og jordtypen for det aktuelle området, som angitt i nr. 6.1 og 6.2.

Tabell 1
SOC_ST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)

(tonn karbon per hektar)

Klimasone	Jordtype
	Leirjord med høy aktivitet	Leirjord med lav aktivitet	Sandjord	Podsoljord	Vulkansk jord	Våtmarksjord
Borealt klima	68	–	10	117	20	146
Kaldtemperert tørt klima	50	33	34	–	20	87
Kaldtemperert fuktig klima	95	85	71	115	130	87
Varmtemperert tørt klima	38	24	19	–	70	88
Varmtemperert fuktig klima	88	63	34	–	80	88
Tropisk tørt klima	38	35	31	–	50	86
Tropisk fuktig klima	65	47	39	–	70	86
Tropisk vått klima	44	60	66	–	130	86
Tropisk fjellklima	88	63	34	–	80	86

6.1.	Klimasone

Hvilken klimasone det skal velges en SOC_ST -verdi for, bestemmes på grunnlag av de datalagene om klimasoner som er tilgjengelige gjennom den åpenhetsplattformen som er innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF.

6.2.	Jordtype

Jordtypen skal bestemmes i samsvar med figur 3. De datalagene om jordtype som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF, kan brukes som veiledning ved bestemmelse av jordtypen.

Figur 3
Klassifisering av jordtyper

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

7. Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord og standardverdien for organisk karbon i jord

Egnede verdier for F_LU , F_MG og F_I skal velges fra tabellene i dette nummer. Ved beregning av CS_R er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjaldt i januar 2008. Ved beregning av CS_A er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjelder nå og som fører til likevekt for det aktuelle karbonlageret.

7.1.	Dyrket mark

Tabell 2
Faktorer for dyrket mark

Klimasone	Arealbruk (F_LU )	Forvaltning (F_MG )	Tilførsel (F_I )	F_LU	F_MG	F_I
Temperert/borealt tørt klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,8	1	0,95
			Middels	0,8	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,8	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,8	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,8	1,02	0,95
			Middels	0,8	1,02	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,8	1,02	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,8	1,02	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,8	1,1	0,95
			Middels	0,8	1,1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,8	1,1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,8	1,1	1,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,69	1	0,92
			Middels	0,69	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,69	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,69	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,69	1,08	0,92
			Middels	0,69	1,08	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,69	1,08	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,69	1,08	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,69	1,15	0,92
			Middels	0,69	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,69	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,69	1,15	1,11
Tropisk tørt klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,58	1	0,95
			Middels	0,58	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,58	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,58	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,58	1,09	0,95
			Middels	0,58	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,58	1,09	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,58	1,09	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,58	1,17	0,95
			Middels	0,58	1,17	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,58	1,17	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,58	1,17	1,04
Tropisk fuktig/vått klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,48	1	0,92
			Middels	0,48	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,48	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,48	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,48	1,15	0,92
			Middels	0,48	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,48	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,48	1,15	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,48	1,22	0,92
			Middels	0,48	1,22	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,48	1,22	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,48	1,22	1,11
Tropisk fjellklima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,64	1	0,94
			Middels	0,64	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,64	1	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,64	1	1,08
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,64	1,09	0,94
			Middels	0,64	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,64	1,09	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,64	1,09	1,08
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,64	1,16	0,94
			Middels	0,64	1,16	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,64	1,16	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,64	1,16	1,08

Tabell 3 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 2 og 4.

Tabell 3
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster

Forvaltning/tilførsel	Retningslinjer
Omfattende jordbearbeiding	Vesentlig forstyrrelse av jorden med fullstendig vending og/eller hyppig jordbearbeiding (i løpet av ett år). På plantetidspunktet er bare en liten del (f.eks. < 30 %) av overflaten dekket av rester.
Redusert jordbearbeiding	Primær og/eller sekundær jordbearbeiding, men med redusert forstyrrelse av jorden (vanligvis på liten dybde og uten fullstendig vending av jorden). På plantetidspunktet er normalt > 30 % av overflaten dekket av rester.
Ingen jordbearbeiding	Direktesåing uten primær jordbearbeiding, og bare med minimal forstyrrelse av jorden i området hvor det sås. Til bekjempelse av ugress brukes normalt ugressmidler.
Lav	Lav tilbakeføring av rester på grunn av fjerning av rester (oppsamling eller brenning), hyppig brakklegging, produksjon av avlinger som gir liten mengde rester (f.eks. grønnsaker, tobakk, bomull), ingen bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster.
Middels	Typisk for ettårige avlinger av korn, hvor alle avlingsrester føres tilbake til åkeren. Dersom rester fjernes, tilføres supplerende organisk materiale (f.eks. husdyrgjødsel). Krever også bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster i vekselbruk.
Høy, med husdyrgjødsel	Betydelig høyere karbontilførsel enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, på grunn av ytterligere regelmessig tilførsel av husdyrgjødsel.
Høy, uten husdyrgjødsel	Representerer betydelig større tilførsel av avlingsrester enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, noe som skyldes ytterligere tiltak, som produksjon av avlinger som gir store mengder rester, bruk av grønngjødsel, dekkvekster, brakkmark med forbedret vegetasjon, vanning, hyppig bruk av flerårig gress i ettårig vekselbruk, men uten bruk av husdyrgjødsel (se delen ovenfor).

7.2.	Flerårige vekster

Tabell 4
Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Klimasone	Arealbruk (F_LU )	Forvaltning (F_MG )	Tilførsel (F_I )	F_LU	F_MG	F_I
Temperert/borealt tørt klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,95
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,02	0,95
			Middels	1	1,02	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,02	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,02	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,1	0,95
			Middels	1	1,1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,1	1,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,92
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,08	0,92
			Middels	1	1,08	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,08	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,08	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,15	0,92
			Middels	1	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,15	1,11
Tropisk tørt klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,95
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,09	0,95
			Middels	1	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,09	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,09	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,17	0,95
			Middels	1	1,17	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,17	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,17	1,04
Tropisk fuktig/vått klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,92
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,15	0,92
			Middels	1	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,15	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,22	0,92
			Middels	1	1,22	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,22	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,22	1,11
Tropisk fjellklima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,94
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,08
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,09	0,94
			Middels	1	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,09	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,09	1,08
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,16	0,94
			Middels	1	1,16	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,16	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,16	1,08

Tabell 3 i nr. 7.1 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 4.

7.3.	Gressmark

Tabell 5
Faktorer for gressmark, herunder savanner

Klimasone	Arealbruk (F_LU )	Forvaltning (F_MG )	Tilførsel (F_I )	F_LU	F_MG	F_I
Temperert/borealt tørt klima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,14	1
			Høy	1	1,14	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,95	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Temperert/borealt, fuktig/vått klima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,14	1
			Høy	1	1,14	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,95	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Tropisk tørt klima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,17	1
			Høy	1	1,17	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,97	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Tropisk fuktig/vått klima	Savanne	Forbedret	Middels	1	1,17	1
			Høy	1	1,17	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,97	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Tropisk tørt fjellklima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,16	1
			Høy	1	1,16	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,96	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1

Tabell 6 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 5.

Tabell 6
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark

Forvaltning/tilførsel	Retningslinjer
Forbedret	Representerer gressmark som forvaltes på en bærekraftig måte med moderat beitetrykk, og som er gjenstand for minst ett forbedringstiltak (f.eks. gjødsling, artsforbedring, vanning).
Minimalt forvaltet	Representerer ikke-forringet og bærekraftig forvaltet gressmark, men uten vesentlige forvaltningsforbedringer.
Moderat forringet	Representerer overbeitet eller moderat forringet gressmark med noe redusert produktivitet (i forhold til opprinnelig eller minimalt forvaltet gressmark), som ikke får tilførsel gjennom forvaltning.
Kraftig forringet	Innebærer stort langvarig tap av produktivitet og plantedekke som følge av alvorlig mekanisk skade på vegetasjonen og/eller alvorlig jorderosjon.
Middels	Gjelder dersom det ikke er utført ytterligere tilførsler gjennom forvaltning.
Høy	Gjelder for forbedret gressmark hvor det er utført en eller flere ytterligere tilførsler/forbedringer gjennom forvaltning (utover det som kreves for klassifisering som forbedret gressmark).

7.4.	Skogarealer

Tabell 7
Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %

Klimasone	Arealbruk (F_LU)	Forvaltning (F_MG)	Tilførsel (F_I)	F_LU	F_MG	F_I
Alle	Naturskog (ikke-forringet)	Ikke relevant¹	Ikke relevant	1
Alle	Forvaltet skog	Alle	Alle	1	1	1
Tropisk fuktig/tørt klima	Svedjebruk – kort brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	0,64
	Svedjebruk – full brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	0,8
Temperert/ borealt, fuktig/tørt klima	Svedjebruk – kort brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	1
	Svedjebruk – full brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	1

1	I disse tilfellene skal F_MG og F_I ikke brukes, og for beregning av SOC kan følgende formel brukes: SOC = SOC _ST × F _LU.

Tabell 8 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 7.

Tabell 8
Retningslinjer for arealbruk for skogarealer

Arealbruk	Retningslinjer
Naturskog (ikke-forringet)	Representerer naturskog eller langsiktig, ikke-forringet og bærekraftig forvaltet skog.
Svedjebruk	Permanent svedjebruk, hvor tropisk skog eller skogarealer ryddes for dyrking av ettårige vekster i en kort periode (f.eks. 3-5 år) og deretter får vokse til igjen.
Full brakkleggingstid	Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen innhenter seg fullstendig eller nesten fullstendig før den ryddes på nytt for å brukes som dyrket mark.
Kort brakkleggingstid	Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen ikke innhenter seg innen den ryddes på nytt.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

8. Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord

For C_VEG eller R kan de egnede verdiene i dette nummer brukes.

8.1.	Dyrket mark

Tabell 9
Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)

Klimasone	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Alle	0

Tabell 10
Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)

Sone	Klimasone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Tropisk	Tropisk tørt klima	Tropisk tørr skog	Afrika	4,2
			Asia (kontinent, øyer)	4
		Tropisk krattmark	Asia (kontinent, øyer)	4
	Tropisk fuktig klima	Tropisk fuktig løvskog	Afrika	4,2
			Mellom- og Sør-Amerika	5
	Tropisk vått klima	Tropisk regnskog	Asia (kontinent, øyer)	4
			Mellom- og Sør-Amerika	5
Subtropisk	Varmtemperert tørt klima	Subtropisk steppe	Nord-Amerika	4,8
	Varmtemperert fuktig klima	Subtropisk fuktig skog	Mellom- og Sør-Amerika	5
			Nord-Amerika	4,8

8.2.	Flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Tabell 11
Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)

Klimasone	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Temperert klima (alle fuktighetsgrader)	43,2
Tropisk tørt klima	6,2
Tropisk fuktig klima	14,4
Tropisk vått klima	34,3

Tabell 12
Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster

Klimasone	Veksttype	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Alle	Kokosnøtt	75
	Jatropha	17,5
	Jojoba	2,4
	Oljepalme	60

8.3.	Gressmark

Tabell 13
Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)

Klimasone	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Borealt tørt og vått klima	4,3
Kaldtemperert tørt klima	3,3
Kaldtemperert vått klima	6,8
Varmtemperert tørt klima	3,1
Varmtemperert vått klima	6,8
Tropisk tørt klima	4,4
Tropisk fuktig og vått klima	8,1

Tabell 14
Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)

Sone	Klimasone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Subtropisk	Varmtemperert tørt klima	Subtropisk tørr skog	Europa	10
			Nord-Amerika	14,9
		Subtropisk steppe	Nord-Amerika	14,9

Tabell 15
Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær

Sone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Tropisk	Afrika	46
	Nord- og Sør-Amerika	53
	Asia (kontinent)	39
	Asia (øyer)	46
	Australia	46
Subtropisk	Afrika	43
	Nord- og Sør-Amerika	50
	Asia (kontinent)	37
	Europa	37
	Asia (øyer)	43
Temperert	Globalt	7,4

8.4.	Skogarealer

Tabell 16
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %

Sone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)	R
Tropisk	Tropisk regnskog	Afrika	40	0,37
		Nord- og Sør-Amerika	39	0,37
		Asia (kontinent)	36	0,37
		Asia (øyer)	45	0,37
	Tropisk fuktig skog	Afrika	30	0,24
		Nord- og Sør-Amerika	26	0,24
		Asia (kontinent)	21	0,24
		Asia (øyer)	34	0,24
	Tropisk tørr skog	Afrika	14	0,28
		Nord- og Sør-Amerika	25	0,28
		Asia (kontinent)	16	0,28
		Asia (øyer)	19	0,28
	Tropiske fjellområder	Afrika	13	0,24
		Nord- og Sør-Amerika	17	0,24
		Asia (kontinent)	16	0,24
		Asia (øyer)	26	0,28
Subtropisk	Subtropisk fuktig skog	Nord- og Sør-Amerika	26	0,28
		Asia (kontinent)	22	0,28
		Asia (øyer)	35	0,28
	Subtropisk tørr skog	Afrika	17	0,28
		Nord- og Sør-Amerika	26	0,32
		Asia (kontinent)	16	0,32
		Asia (øyer)	20	0,32
	Subtropisk steppe	Afrika	9	0,32
		Nord- og Sør-Amerika	10	0,32
		Asia (kontinent)	7	0,32
		Asia (øyer)	9	0,32
Temperert	Temperert oseanisk skog	Europa	14	0,27
		Nord-Amerika	79	0,27
		New Zealand	43	0,27
		Sør-Amerika	21	0,27
	Temperert kontinental skog	Asia, Europa (≤ 20 år)	2	0,27
		Asia, Europa (> 20 år)	14	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	7	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	16	0,27
	Tempererte fjellområder	Asia, Europa (≤ 20 år)	12	0,27
		Asia, Europa (> 20 år)	16	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	6	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	6	0,27
Borealt	Boreal barskog	Asia, Europa, Nord-Amerika	12	0,24
	Boreal tundraskog	Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	0	0,24
		Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	2	0,24
	Boreale fjellområder	Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	2	0,24
		Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	6	0,24

Tabell 17
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %

Sone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Tropisk	Tropisk regnskog	Afrika	204
		Nord- og Sør-Amerika	198
		Asia (kontinent)	185
		Asia (øyer)	230
	Tropisk fuktig løvskog	Afrika	156
		Nord- og Sør-Amerika	133
		Asia (kontinent)	110
		Asia (øyer)	174
	Tropisk tørr skog	Afrika	77
		Nord- og Sør-Amerika	131
		Asia (kontinent)	83
		Asia (øyer)	101
	Tropiske fjellområder	Afrika	77
		Nord- og Sør-Amerika	94
		Asia (kontinent)	88
		Asia (øyer)	130
Subtropisk	Subtropisk fuktig skog	Nord- og Sør-Amerika	132
		Asia (kontinent)	109
		Asia (øyer)	173
	Subtropisk tørr skog	Afrika	88
		Nord- og Sør-Amerika	130
		Asia (kontinent)	82
		Asia (øyer)	100
	Subtropisk steppe	Afrika	46
		Nord- og Sør-Amerika	53
		Asia (kontinent)	41
		Asia (øyer)	47
Temperert	Temperert oseanisk skog	Europa	84
		Nord-Amerika	406
		New Zealand	227
		Sør-Amerika	120
	Temperert kontinental skog	Asia, Europa (≤ 20 år)	27
		Asia, Europa (> 20 år)	87
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	51
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	93
	Tempererte fjellområder	Asia, Europa (≤ 20 år)	75
		Asia, Europa (> 20 år)	93
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	45
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	93
Borealt	Boreal barskog	Asia, Europa, Nord-Amerika	53
	Boreal tundraskog	Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	26
	Boreale fjellområder	Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	35
		Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	32
		Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	53

Tabell 18
Vegetasjonsverdier for skogbeplantning

Sone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)	R
Tropisk	Tropisk regnskog	Afrika, løvtrær > 20 år	87	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	29	0,24
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	58	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	17	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	58	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	87	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	70	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	44	0,24
		Asia, løvtrær	64	0,24
		Asia, annet	38	0,24
	Tropisk fuktig løvskog	Afrika, løvtrær > 20 år	44	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	23	0,24
		≤ 20 år Afrika, Pinus sp. > 20 år	35	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	12	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	26	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	79	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	35	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	29	0,24
		Asia, løvtrær	52	0,24
		Asia, annet	29	0,24
	Tropisk tørr skog	Afrika, løvtrær > 20 år	21	0,28
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	9	0,28
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	18	0,28
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	6	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	27	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	33	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	27	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	18	0,28
		Asia, løvtrær	27	0,28
		Asia, annet	18	0,28
	Tropisk buskmark	Afrika, løvtrær	6	0,27
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	6	0,27
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	4	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	18	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	18	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	15	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	9	0,27
		Asia, løvtrær	12	0,27
		Asia, annet	9	0,27
	Tropiske fjellområder	Afrika, løvtrær > 20 år	31	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	20	0,24
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	19	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	7	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	22	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	29	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	23	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	16	0,24
		Asia, løvtrær	28	0,24
		Asia, annet	15	0,24
Subtropisk	Subtropisk fuktig skog	Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	42	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	81	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	36	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	30	0,28
		Asia, løvtrær	54	0,28
		Asia, annet	30	0,28
	Subtropisk tørr skog	Afrika, løvtrær > 20 år	21	0,28
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	9	0,32
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	19	0,32
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	6	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	34	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	34	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	28	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	19	0,32
		Asia, løvtrær	28	0,32
		Asia, annet	19	0,32
	Subtropisk steppe	Afrika, løvtrær	6	0,32
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	6	0,32
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	5	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	19	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	19	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	16	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	9	0,32
		Asia, løvtrær > 20 år	25	0,32
		Asia, løvtrær ≤ 20 år	3	0,32
		Asia, barskog > 20 år	6	0,32
		Asia, barskog ≤ 20 år	34	0,32
	Subtropiske fjellområder	Afrika, løvtrær > 20 år	31	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	20	0,24
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	19	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	7	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	22	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	34	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	23	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	16	0,24
		Asia, løvtrær	28	0,24
		Asia, annet	15	0,24
Temperert	Temperert oseanisk skog	Asia, Europa, løvskog > 20 år	60	0,27
		Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år	9	0,27
		Asia, Europa, barskog > 20 år	60	0,27
		Asia, Europa, barskog ≤ 20 år	12	0,27
		Nord-Amerika	52	0,27
		New Zealand	75	0,27
		Sør-Amerika	31	0,27
	Temperert kontinental skog og tempererte fjellområder	Asia, Europa, løvskog > 20 år	60	0,27
		Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år	4	0,27
		Asia, Europa, barskog > 20 år	52	0,27
		Asia, Europa, barskog ≤ 20 år	7	0,27
		Nord-Amerika	52	0,27
		Sør-Amerika	31	0,27
Borealt	Boreal barskog og boreale fjellområder	Asia, Europa > 20 år	12	0,24
		Asia, Europa ≤ 20 år	1	0,24
		Nord-Amerika	13	0,24
	Boreal tundraskog	Asia, Europa > 20 år	7	0,24
		Asia, Europa ≤ 20 år	1	0,24
		Nord-Amerika	7	0,24

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Vedlegg V. Råstoff som gir grunnlag for medregning i delkrav og dobbeltelling av biodrivstoff

0	Overskriften endret ved forskrift 11 des 2025 nr. 2608 (i kraft 1 jan 2026).

A. Råstoff fra vedlegg IX del A til direktiv 2009/28/EF:

a.	alger dersom de dyrkes på land i dammer eller fotobioreaktorer

b.	biomassefraksjon av blandet kommunalt avfall, men ikke sortert husholdningsavfall som omfattes av gjenvinningsmålene i artikkel 11 nr. 2 bokstav a) i direktiv 2008/98/EF

c.	bioavfall som definert i artikkel 3 nr. 4 i direktiv 2008/98/EF fra private husholdninger som er gjenstand for separat innsamling som definert i artikkel 3 nr. 11 i nevnte direktiv

d.	biomassefraksjon av industriavfall som ikke er egnet for bruk i næringsmiddel- eller fôrkjeden, herunder materiale fra detalj- og engroshandel samt landbruksbasert næringsmiddelindustri og fiske- og akvakulturindustri, unntatt råstoffer oppført i del B i dette vedlegg

halm

f.	husdyrgjødsel og slam fra renseanlegg

g.	avløpsvann fra palmeoljemøller og tomme palmefruktklaser

h.	talloljebek

i.	råglyserin

bagasse

k.	pressrester av druer og vinberme

l.	nøtteskall

agner

n.	kolber som er renset for maiskjerner

o.	biomassefraksjon av avfall og rester fra skogbruk og trebasert industri, dvs. bark, greiner, førkommersielle tynninger, blader, nåler, trekroner, sagmugg, sagspon, svartlut, brunlut, fiberslam, lignin og tallolje

p.	annet celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel, som definert i § 3-2 bokstav g)

q.	annet lignocellulosemateriale som definert i § 3-2 bokstav f), unntatt sag- og finértømmer

r.	bakterier, dersom energikilden er fornybar i samsvar med artikkel 2 annet ledd bokstav a) i direktiv 2009/28/EF.

B. Råstoff fra vedlegg IX del B til direktiv 2009/28/EF:

a.	brukt matolje.

animalsk fett klassifisert som kategori 1 og 2 i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).

0	Tilføyd ved forskrift 21 nov 2018 nr. 1731.

Vedlegg VI. Utslipp fra indirekte arealbruksendringer

A. Foreløpig beregnede utslipp fra indirekte arealbruksendringer knyttet til råstoff til biodrivstoff og flytende biobrensler (gCO2eq/MJ).

Råstoffgruppe	Gjennomsnitt	Interprosentilområdet utledet av følsomhetsanalysen
Korn og andre stivelsesrike vekster	12	8–16
Sukkerarter	13	4–17
Oljeholdige vekster	55	33–66

Gjennomsnittsverdiene angitt over utgjør et veid gjennomsnitt av de individuelt modellberegnede råstoffverdiene. Størrelsen på verdiene i vedlegget er følsom for rekken av antakelser (f.eks. behandling av biprodukter, avkastningens utvikling, karbonlagre og forskyvning av andre råvarer) som brukes i de økonomiske modellene utarbeidet med henblikk på beregning av dem. Selv om det derfor ikke er mulig fullt ut å definere usikkerhetsmarginen forbundet med slike beregninger, ble det utført en følsomhetsanalyse av resultatene på grunnlag av en tilfeldig variasjon i nøkkelparametrer, en såkalt Monte Carlo-analyse.

Interprosentilområdet angitt over gjenspeiler 90 % av resultatene ved bruk av 5- og 95-prosentilverdiene fra analysen. 5-prosentilen angir en verdi under hvilken 5 % av observasjonene ble gjort (dvs. 5 % av alle dataene som ble brukt, viste resultater under 8, 4 og 33 gCO2eq/MJ). 95-prosentilen angir en verdi under hvilken 95 % av observasjonene ble gjort (dvs. 5 % av alle dataene som ble brukt, viste resultater over 16, 17 og 66 gCO2eq/MJ).

B. Biodrivstoff og flytende biobrensler der de beregnede utslippene som følge av indirekte arealbruksendringer anses for å være null

Biodrivstoff og flytende biobrensler produsert av følgende råstoffkategorier anses for å ha beregnede utslipp som følge av indirekte arealbruksendringer på null:

1.	Råstoff som ikke er oppført i del A i dette vedlegg.

Råstoff hvis produksjon har ført til direkte arealbruksendringer, dvs. en endring fra en av følgende IPCC-kategorier for arealdekke: skogsareal, gressmark, våtmarksområder, bebygde områder eller andre arealer til dyrket mark eller dyrket mark med flerårige vekster. Dersom dette er tilfellet, skal en verdi for utslipp som følge av direkte arealbruksendringer (el) ha vært beregnet i samsvar med del C nr. 7 i vedlegg II. Flerårige vekster defineres som vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omdriftstid og oljepalmer.

0	Tilføyd ved forskrift 21 nov 2018 nr. 1731

Forordninger

Nedenfor gjengis uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1307/2014.

Forordning (EU) nr. 1307/2014

Oversettelsen er uoffisiell.

0	Tilføyd ved forskrift 7 nov 2017 nr. 1734.

Verktøylinje

Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

§ 3-1.Formål

§ 3-2.Definisjoner

§ 3-3.Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk

§ 3-3a.Krav til omsetning av biodrivstoff til luftfart

§ 3-3b.Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til sjøfart

§ 3-3c.Krav til omsetning av biodrivstoff og biobrensel til andre formål

§ 3-3d.Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart

§ 3-3e.Krav til dokumentasjon på omsetning av flytende drivstoff og flytende brensler til sjøfart ved salg via videreforhandlere

§ 3-4.Samlet oppfyllelse og fleksibilitet mellom omsetningskrav

§ 3-5.Krav til oppfyllelse av bærekraftskriterier

§ 3-6.Krav til reduksjon av klimagassutslipp

§ 3-7.Arealkriterier for biodiversitet

§ 3-8.Arealkriterier for arealer med høyt karbonlager

§ 3-9.Arealkriterier for torvmark

§ 3-10.Rapporteringsplikt på omsetningskrav og bærekraftskriterier

§ 3-10a.Krav om bruk av et massebalansesystem for rapportering på oppfyllelse av omsetningskrav og bærekraftskriterier

§ 3-11.Verifikasjon av rapporteringen på omsetningskrav og bærekraftskriterier

§ 3-12.Oppgjør av underoppfyllelse

§ 3-13.Gebyr for kontrolltiltak ved rapportering

§ 3-14.Gebyr for saksbehandling av unntakssøknader

§ 3-15.Unntak

§ 3-16.Endring av gebyrsatsene

§ 3-17.Overtredelsesgebyr

Vedlegg til kapittel 3

Vedlegg I. Beregning av livssyklus klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel

Vedlegg II. Regler for beregning av virkningen på klimagassene av biodrivstoff, flytende biobrensel og tilsvarende fossilt brensel som de sammenlignes med

A. Standardverdier for biodrivstoff som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring

B. Beregnede standardverdier for framtidig biodrivstoff som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder, og som produseres uten netto karbonutslipp som følge av arealbruksendring

C. Metode

D. Disaggregerte standardverdier for biodrivstoff og flytende biobrensel

Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette vedlegget

Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet); ep – eee som definert i del C i dette vedlegget

Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd, som definert i del C i dette vedlegg

I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon

E. Beregnede disaggregerte standardverdier for framtidig biodrivstoff og flytende biobrensel som i januar 2008 ikke var tilgjengelig på markedet, eller som fantes på markedet bare i ubetydelige mengder

Disaggregerte standardverdier for dyrking, eec, som definert i del C i dette vedlegg

Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet), ep – eee, som definert i del C i dette vedlegg

Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, etd, som definert i del C i dette vedlegg

I alt for dyrking, foredling, transport og distribusjon

Vedlegg III. Forhold som kan omfattes av frivillige tiltak

Vedlegg IV. Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henhold til vedlegg V til direktiv 2009/28/EF

1. Innledning

Figur 1Klimasoner

Figur 2Geografisk fordeling av jordtyper

2. Ensartet representasjon av karbonlagre i jord

3. Beregning av karbonlagre

4. Lager av organisk karbon i jord

5. Karbonlager i vegetasjon over og under jord

6. Standardverdi for karbonlager i mineraljord

Tabell 1SOCST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)

Figur 3Klassifisering av jordtyper

7. Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord og standardverdien for organisk karbon i jord

Tabell 2Faktorer for dyrket mark

Tabell 3Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster

Tabell 4Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Tabell 5Faktorer for gressmark, herunder savanner

Tabell 6Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark

Tabell 7Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %

Tabell 8Retningslinjer for arealbruk for skogarealer

8. Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord

Tabell 9Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)

Tabell 10Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)

Tabell 11Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)

Tabell 12Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster

Tabell 13Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)

Tabell 14Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)

Tabell 15Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær

Tabell 16Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %

Tabell 17Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %

Tabell 18Vegetasjonsverdier for skogbeplantning

Vedlegg V. Råstoff som gir grunnlag for medregning i delkrav og dobbeltelling av biodrivstoff

Vedlegg VI. Utslipp fra indirekte arealbruksendringer

Forordninger

Disaggregerte standardverdier for dyrking, e_ec, som definert i del C i dette vedlegget

Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet); e_p – e_ee som definert i del C i dette vedlegget

Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, e_td, som definert i del C i dette vedlegg

Disaggregerte standardverdier for dyrking, e_ec, som definert i del C i dette vedlegg

Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet), e_p – e_ee, som definert i del C i dette vedlegg

Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon, e_td, som definert i del C i dette vedlegg

Figur 1
Klimasoner

Figur 2
Geografisk fordeling av jordtyper

Tabell 1
SOC_ST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)

Figur 3
Klassifisering av jordtyper

Tabell 2
Faktorer for dyrket mark

Tabell 3
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster

Tabell 4
Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Tabell 5
Faktorer for gressmark, herunder savanner

Tabell 6
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark

Tabell 7
Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %

Tabell 8
Retningslinjer for arealbruk for skogarealer

Tabell 9
Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)

Tabell 10
Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)

Tabell 11
Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)

Tabell 12
Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster

Tabell 13
Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)

Tabell 14
Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)

Tabell 15
Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær

Tabell 16
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %

Tabell 17
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %

Tabell 18
Vegetasjonsverdier for skogbeplantning