Søk i innholdsfortegnelse

Produktforskriften
Ditt søk ga dessverre ingen treff.

Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

Vedlegg til kapittel 3

Vedlegg IV. Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henhold til vedlegg V til direktiv 2009/28/EF

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

1. Innledning

I disse retningslinjene fastsettes reglene for beregning av karbonlagre i jorden, både for referansearealbruken (CS_R, som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF) og den faktiske arealbruken (CS_A, som definert i nr. 7 i vedlegg V til direktiv 2009/28/EF).

I nr. 2 angis regler som skal sikre ensartet bestemmelse av karbonlagre i jord. I nr. 3 angis den generelle regelen for beregning av karbonlagre, som omfatter to deler: organisk karbon i jorden og karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden.

I nr. 4 angis detaljerte opplysninger for bestemmelse av lageret av organisk karbon i jorden. For mineraljord er det mulig å velge en metode som tillater bruk av verdier fra retningslinjene, samtidig som det også er mulig å bruke alternative metoder. For organisk jord er det beskrevet metoder, men retningslinjene inneholder ikke verdier for bestemmelse av lageret av organisk karbon i organisk jord.

I nr. 5 angis detaljerte regler for karbonlageret i vegetasjon, men disse er bare relevante dersom det besluttes å ikke bruke de verdiene for karbonlageret i vegetasjon over og under jorden som er angitt i nr. 8 i retningslinjene (det er ikke obligatorisk å bruke verdiene angitt i nr. 8, og i visse tilfeller kan egnede verdier mangle).

I nr. 6 angis reglene for valg av egnede verdier dersom det besluttes å bruke retningslinjenes verdier for organisk karbon i mineraljord (disse verdiene er angitt i nr. 6 og 7). I disse reglene vises det til datalag om klimasoner og jordtyper, som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen på Internett som er innført ved direktiv 2009/28/EF. Disse detaljerte datalagene utgjør grunnlaget for figur 1 og 2 nedenfor.

I nr. 8 angis verdier for karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden og relaterte parametrer. I nr. 7 og 8 angis verdier for fire forskjellige kategorier av arealbruk: dyrket mark, flerårige vekster, gressmark, skogmark.

Figur 1
Klimasoner

Forklaring: Forklaring: 1 = Tropisk fjellklima, 2 = Tropisk vått klima, 3 = Tropisk fuktig klima, 4 = Tropisk tørt klima, 5 = Varmtemperert fuktig klima, 6 = Varmtemperert tørt klima, 7 = Kaldtemperert fuktig klima, 8 = Kaldtemperert tørt klima, 9 = Borealt fuktig klima, 10 = Borealt tørt klima, 11 = Polarklima, fuktig, 12 = Polarklima, tørt.

Figur 2
Geografisk fordeling av jordtyper

Forklaring: 1 = Organisk jord, 2 = Sandjord, 3 = Våtmarksjord, 4 = Vulkansk jord, 5 = Podsoljord, 6 = Leirjord med høy aktivitet, 7 = Leirjord med lav aktivitet, 8 = Andre områder.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

2. Ensartet representasjon av karbonlagre i jord

Ved beregning av det karbonlageret per arealenhet som er tilknyttet CS_Rog CS_A, skal følgende regler gjelde:

1.	Hele det arealet som karbonlagrene i jorden beregnes for, skal ha samme

a.	biofysiske forhold med hensyn til klima og jordtype,

b.	forvaltningshistorie med hensyn til jordbearbeiding,

c.	historie med hensyn til tilførsel av karbon til jorden.

2.	Det karbonlageret som tilsvarer den faktiske arealbruken, CS_A , skal forstås som

-	i tilfelle tap av karbon: det beregnede stabiliserte karbonlageret i jorden med den nye bruken,

-	i tilfelle akkumulering av karbon: det beregnede karbonlageret etter 20 år eller når avlingen er moden, avhengig av hva som inntreffer først.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

3. Beregning av karbonlagre

Ved beregning av CS_Rog CS_A brukes følgende formel:

CS_i = (SOC + C_VEG) × A
der:
CS_I = karbonlageret per arealenhet tilknyttet arealbruken i (målt som masse karbon per arealenhet, herunder både jord og vegetasjon),
SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 4,
C_VEG = karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5 eller i samsvar med egnede verdier i nr. 8,
A = faktor for skalering til aktuelt areal (målt som hektar per arealenhet).

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

4. Lager av organisk karbon i jord

4.1.	Mineraljord

Ved beregning av SOC kan følgende formel brukes:

SOC = SOC_ST× F_LU× F_MG× F_I

der:

SOC = organisk karbon i jorden (målt som masse karbon per hektar),

SOC_ST = standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget ned til en dybde på 30 cm (målt som masse karbon per hektar),

F_LU = arealbrukfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den faktiske arealbruken og standardverdien for organisk karbon i jorden,

F_MG = forvaltningsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved den hovedsaklige forvaltningspraksisen og standardverdien for organisk karbon i jorden,

F_I = tilførselsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved forskjellige nivåer av karbontilførsel til jorden og standardverdien for organisk karbon i jorden.

For SOC_ST gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 6.

For F_LU, F_MG og F_I gjelder de egnede verdiene angitt i nr. 7.

Som et alternativ til formelen ovenfor, kan andre egnede metoder, herunder målinger, brukes for å bestemme SOC. Dersom slike metoder ikke er basert på målinger, skal de ta hensyn til klima, jordtype, arealdekke, arealforvaltning og tilførsel.

4.2.	Organisk jord (histosol)

Ved bestemmelse av SOC skal det brukes egnede metoder. Slike metoder skal ta hensyn til hele dybden av det organiske jordlaget samt klimaet, arealdekket, arealforvaltningen og tilførselen. Metodene kan omfatte målinger.

Når det gjelder karbonlagre som påvirkes av jorddrenering, skal det tas hensyn til karbontap etter drenering med egnede metoder. Slike metoder kan være basert på årlige karbontap etter drenering.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

5. Karbonlager i vegetasjon over og under jord

Når det ikke brukes en verdi for C_VEG i henhold til nr. 8, beregnes C_VEG med følgende formel:

C_VEG = C_BM + C_DOM
der:
C_VEG = karbonlageret i vegetasjon over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),
C_BM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1,
C_DOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.

For C_DOM kan verdien 0 brukes, men ikke når det gjelder skogkledde områder (med unntak av skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %.

5.1.	Levende biomasse

Ved beregning av C_BM brukes følgende formel:

C_BM = C_AGB + C_BGB

der:

C_BM = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),

C_AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.1,

C_BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.1.2.

5.1.1.

Levende biomasse over jord

Ved beregning av C_AGB brukes følgende formel:

C_AGB = B_AGB × CF_B

der:

C_AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),

B_AGB = vekten av levende biomasse over jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_B = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av B_AGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse over jorden under produksjonssyklusen.

For CF_B kan verdien 0,47 brukes.

5.1.2.

Levende biomasse under jord

Ved beregning av C_BGB brukes en av følgende to formler:

1.	C_BGB = B_BGB × CF_B

der:

C_BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),

B_BGB = vekten av levende biomasse under jorden (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_B = karbonandelen av tørrstoffet i levende biomasse (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For dyrket mark, flerårige vekster og skogbeplantning skal verdien av B_BGB være gjennomsnittsvekten av levende biomasse under jorden under produksjonssyklusen.

For CF_B kan verdien 0,47 brukes.

2.	C_BGB = C_AGB × R

der:

C_BGB = karbonlageret i levende biomasse under jorden (målt som masse karbon per hektar),

C_AGB = karbonlageret i levende biomasse over jorden (målt som masse karbon per hektar),

R = forholdet mellom karbonlageret i levende biomasse under jorden og karbonlageret i levende biomasse over jorden.

For R kan det brukes egnede verdier fra nr. 8.

5.2.	Dødt organisk materiale

Ved beregning av C_DOM brukes følgende formel:

C_DOM = C_DW + C_LI

der:

C_DOM = karbonlageret i dødt organisk materiale over og under jorden (målt som masse karbon per hektar),

C_DW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.1,

C_LI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar), beregnet i samsvar med nr. 5.2.2.

5.2.1.

Karbonlager i død ved

Ved beregning av C_DW brukes følgende formel:

C_DW = DOM_DW × CF_DW

der:

C_DW = karbonlageret i død ved (målt som masse karbon per hektar),

DOM_DW = vekten av død ved (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_DW = karbonandelen av tørrstoffet i død ved (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CF_DW kan verdien 0,5 brukes.

5.2.2.

Karbonlager i strø

Ved beregning av C_LI brukes følgende formel:

C_LI = DOM_LI × CF_LI

der:

C_LI = karbonlageret i strø (målt som masse karbon per hektar),

DOM_LI = vekten av strø (målt som masse tørrstoff per hektar),

CF_LI = karbonandelen av tørrstoffet i strø (målt som masse karbon per masse tørrstoff).

For CF_LI kan verdien 0,4 brukes.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

6. Standardverdi for karbonlager i mineraljord

Fra tabell 1 skal det velges en verdi for SOC_ST som tilsvarer klimasonen og jordtypen for det aktuelle området, som angitt i nr. 6.1 og 6.2.

Tabell 1
SOC_ST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)

	(tonn karbon per hektar)

(tonn karbon per hektar)

Klimasone	Jordtype
	Leirjord med høy aktivitet	Leirjord med lav aktivitet	Sandjord	Podsoljord	Vulkansk jord	Våtmarksjord
Borealt klima	68	–	10	117	20	146
Kaldtemperert tørt klima	50	33	34	–	20	87
Kaldtemperert fuktig klima	95	85	71	115	130	87
Varmtemperert tørt klima	38	24	19	–	70	88
Varmtemperert fuktig klima	88	63	34	–	80	88
Tropisk tørt klima	38	35	31	–	50	86
Tropisk fuktig klima	65	47	39	–	70	86
Tropisk vått klima	44	60	66	–	130	86
Tropisk fjellklima	88	63	34	–	80	86

6.1.	Klimasone

Hvilken klimasone det skal velges en SOC_ST -verdi for, bestemmes på grunnlag av de datalagene om klimasoner som er tilgjengelige gjennom den åpenhetsplattformen som er innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF.

6.2.	Jordtype

Jordtypen skal bestemmes i samsvar med figur 3. De datalagene om jordtype som er tilgjengelige gjennom åpenhetsplattformen innført ved artikkel 24 i direktiv 2009/28/EF, kan brukes som veiledning ved bestemmelse av jordtypen.

Figur 3
Klassifisering av jordtyper

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

7. Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord og standardverdien for organisk karbon i jord

Egnede verdier for F_LU , F_MG og F_I skal velges fra tabellene i dette nummer. Ved beregning av CS_R er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjaldt i januar 2008. Ved beregning av CS_A er egnede forvaltnings- og tilførselsfaktorer dem som gjelder nå og som fører til likevekt for det aktuelle karbonlageret.

7.1.	Dyrket mark

Tabell 2
Faktorer for dyrket mark

Klimasone	Arealbruk (F_LU )	Forvaltning (F_MG )	Tilførsel (F_I )	F_LU	F_MG	F_I
Temperert/borealt tørt klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,8	1	0,95
			Middels	0,8	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,8	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,8	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,8	1,02	0,95
			Middels	0,8	1,02	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,8	1,02	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,8	1,02	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,8	1,1	0,95
			Middels	0,8	1,1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,8	1,1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,8	1,1	1,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,69	1	0,92
			Middels	0,69	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,69	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,69	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,69	1,08	0,92
			Middels	0,69	1,08	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,69	1,08	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,69	1,08	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,69	1,15	0,92
			Middels	0,69	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,69	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,69	1,15	1,11
Tropisk tørt klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,58	1	0,95
			Middels	0,58	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,58	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,58	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,58	1,09	0,95
			Middels	0,58	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,58	1,09	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,58	1,09	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,58	1,17	0,95
			Middels	0,58	1,17	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,58	1,17	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,58	1,17	1,04
Tropisk fuktig/vått klima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,48	1	0,92
			Middels	0,48	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,48	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,48	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,48	1,15	0,92
			Middels	0,48	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,48	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,48	1,15	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,48	1,22	0,92
			Middels	0,48	1,22	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,48	1,22	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,48	1,22	1,11
Tropisk fjellklima	Dyrket	Omfattende jordbearbeiding	Lav	0,64	1	0,94
			Middels	0,64	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,64	1	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,64	1	1,08
		Redusert jordbearbeiding	Lav	0,64	1,09	0,94
			Middels	0,64	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,64	1,09	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,64	1,09	1,08
		Ingen jordbearbeiding	Lav	0,64	1,16	0,94
			Middels	0,64	1,16	1
			Høy, med husdyrgjødsel	0,64	1,16	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	0,64	1,16	1,08

Tabell 3 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 2 og 4.

Tabell 3
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster

Forvaltning/tilførsel	Retningslinjer
Omfattende jordbearbeiding	Vesentlig forstyrrelse av jorden med fullstendig vending og/eller hyppig jordbearbeiding (i løpet av ett år). På plantetidspunktet er bare en liten del (f.eks. < 30 %) av overflaten dekket av rester.
Redusert jordbearbeiding	Primær og/eller sekundær jordbearbeiding, men med redusert forstyrrelse av jorden (vanligvis på liten dybde og uten fullstendig vending av jorden). På plantetidspunktet er normalt > 30 % av overflaten dekket av rester.
Ingen jordbearbeiding	Direktesåing uten primær jordbearbeiding, og bare med minimal forstyrrelse av jorden i området hvor det sås. Til bekjempelse av ugress brukes normalt ugressmidler.
Lav	Lav tilbakeføring av rester på grunn av fjerning av rester (oppsamling eller brenning), hyppig brakklegging, produksjon av avlinger som gir liten mengde rester (f.eks. grønnsaker, tobakk, bomull), ingen bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster.
Middels	Typisk for ettårige avlinger av korn, hvor alle avlingsrester føres tilbake til åkeren. Dersom rester fjernes, tilføres supplerende organisk materiale (f.eks. husdyrgjødsel). Krever også bruk av mineralgjødsel eller nitrogenbindende vekster i vekselbruk.
Høy, med husdyrgjødsel	Betydelig høyere karbontilførsel enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, på grunn av ytterligere regelmessig tilførsel av husdyrgjødsel.
Høy, uten husdyrgjødsel	Representerer betydelig større tilførsel av avlingsrester enn for dyrkingssystemer med middels høy karbontilførsel, noe som skyldes ytterligere tiltak, som produksjon av avlinger som gir store mengder rester, bruk av grønngjødsel, dekkvekster, brakkmark med forbedret vegetasjon, vanning, hyppig bruk av flerårig gress i ettårig vekselbruk, men uten bruk av husdyrgjødsel (se delen ovenfor).

7.2.	Flerårige vekster

Tabell 4
Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Klimasone	Arealbruk (F_LU )	Forvaltning (F_MG )	Tilførsel (F_I )	F_LU	F_MG	F_I
Temperert/borealt tørt klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,95
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,02	0,95
			Middels	1	1,02	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,02	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,02	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,1	0,95
			Middels	1	1,1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,1	1,04
Temperert/borealt, fuktig/vått klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,92
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,08	0,92
			Middels	1	1,08	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,08	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,08	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,15	0,92
			Middels	1	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,15	1,11
Tropisk tørt klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,95
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,04
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,09	0,95
			Middels	1	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,09	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,09	1,04
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,17	0,95
			Middels	1	1,17	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,17	1,37
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,17	1,04
Tropisk fuktig/vått klima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,92
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,11
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,15	0,92
			Middels	1	1,15	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,15	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,15	1,11
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,22	0,92
			Middels	1	1,22	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,22	1,44
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,22	1,11
Tropisk fjellklima	Flerårige vekster	Omfattende jordbearbeiding	Lav	1	1	0,94
			Middels	1	1	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1	1,08
		Redusert jordbearbeiding	Lav	1	1,09	0,94
			Middels	1	1,09	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,09	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,09	1,08
		Ingen jordbearbeiding	Lav	1	1,16	0,94
			Middels	1	1,16	1
			Høy, med husdyrgjødsel	1	1,16	1,41
			Høy, uten husdyrgjødsel	1	1,16	1,08

Tabell 3 i nr. 7.1 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 4.

7.3.	Gressmark

Tabell 5
Faktorer for gressmark, herunder savanner

Klimasone	Arealbruk (F_LU )	Forvaltning (F_MG )	Tilførsel (F_I )	F_LU	F_MG	F_I
Temperert/borealt tørt klima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,14	1
			Høy	1	1,14	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,95	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Temperert/borealt, fuktig/vått klima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,14	1
			Høy	1	1,14	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,95	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Tropisk tørt klima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,17	1
			Høy	1	1,17	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,97	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Tropisk fuktig/vått klima	Savanne	Forbedret	Middels	1	1,17	1
			Høy	1	1,17	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,97	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1
Tropisk tørt fjellklima	Gressmark	Forbedret	Middels	1	1,16	1
			Høy	1	1,16	1,11
		Minimalt forvaltet	Middels	1	1	1
		Moderat forringet	Middels	1	0,96	1
		Kraftig forringet	Middels	1	0,7	1

Tabell 6 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 5.

Tabell 6
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark

Forvaltning/tilførsel	Retningslinjer
Forbedret	Representerer gressmark som forvaltes på en bærekraftig måte med moderat beitetrykk, og som er gjenstand for minst ett forbedringstiltak (f.eks. gjødsling, artsforbedring, vanning).
Minimalt forvaltet	Representerer ikke-forringet og bærekraftig forvaltet gressmark, men uten vesentlige forvaltningsforbedringer.
Moderat forringet	Representerer overbeitet eller moderat forringet gressmark med noe redusert produktivitet (i forhold til opprinnelig eller minimalt forvaltet gressmark), som ikke får tilførsel gjennom forvaltning.
Kraftig forringet	Innebærer stort langvarig tap av produktivitet og plantedekke som følge av alvorlig mekanisk skade på vegetasjonen og/eller alvorlig jorderosjon.
Middels	Gjelder dersom det ikke er utført ytterligere tilførsler gjennom forvaltning.
Høy	Gjelder for forbedret gressmark hvor det er utført en eller flere ytterligere tilførsler/forbedringer gjennom forvaltning (utover det som kreves for klassifisering som forbedret gressmark).

7.4.	Skogarealer

Tabell 7
Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %

Klimasone	Arealbruk (F_LU)	Forvaltning (F_MG)	Tilførsel (F_I)	F_LU	F_MG	F_I
Alle	Naturskog (ikke-forringet)	Ikke relevant¹	Ikke relevant	1
Alle	Forvaltet skog	Alle	Alle	1	1	1
Tropisk fuktig/tørt klima	Svedjebruk – kort brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	0,64
	Svedjebruk – full brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	0,8
Temperert/ borealt, fuktig/tørt klima	Svedjebruk – kort brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	1
	Svedjebruk – full brakkleggingstid	Ikke relevant	Ikke relevant	1

1	I disse tilfellene skal F_MG og F_I ikke brukes, og for beregning av SOC kan følgende formel brukes: SOC = SOC _ST × F _LU.

Tabell 8 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 7.

Tabell 8
Retningslinjer for arealbruk for skogarealer

Arealbruk	Retningslinjer
Naturskog (ikke-forringet)	Representerer naturskog eller langsiktig, ikke-forringet og bærekraftig forvaltet skog.
Svedjebruk	Permanent svedjebruk, hvor tropisk skog eller skogarealer ryddes for dyrking av ettårige vekster i en kort periode (f.eks. 3-5 år) og deretter får vokse til igjen.
Full brakkleggingstid	Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen innhenter seg fullstendig eller nesten fullstendig før den ryddes på nytt for å brukes som dyrket mark.
Kort brakkleggingstid	Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen ikke innhenter seg innen den ryddes på nytt.

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

8. Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord

For C_VEG eller R kan de egnede verdiene i dette nummer brukes.

8.1.	Dyrket mark

Tabell 9
Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)

Klimasone	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Alle	0

Tabell 10
Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)

Sone	Klimasone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Tropisk	Tropisk tørt klima	Tropisk tørr skog	Afrika	4,2
			Asia (kontinent, øyer)	4
		Tropisk krattmark	Asia (kontinent, øyer)	4
	Tropisk fuktig klima	Tropisk fuktig løvskog	Afrika	4,2
			Mellom- og Sør-Amerika	5
	Tropisk vått klima	Tropisk regnskog	Asia (kontinent, øyer)	4
			Mellom- og Sør-Amerika	5
Subtropisk	Varmtemperert tørt klima	Subtropisk steppe	Nord-Amerika	4,8
	Varmtemperert fuktig klima	Subtropisk fuktig skog	Mellom- og Sør-Amerika	5
			Nord-Amerika	4,8

8.2.	Flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Tabell 11
Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)

Klimasone	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Temperert klima (alle fuktighetsgrader)	43,2
Tropisk tørt klima	6,2
Tropisk fuktig klima	14,4
Tropisk vått klima	34,3

Tabell 12
Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster

Klimasone	Veksttype	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Alle	Kokosnøtt	75
	Jatropha	17,5
	Jojoba	2,4
	Oljepalme	60

8.3.	Gressmark

Tabell 13
Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)

Klimasone	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Borealt tørt og vått klima	4,3
Kaldtemperert tørt klima	3,3
Kaldtemperert vått klima	6,8
Varmtemperert tørt klima	3,1
Varmtemperert vått klima	6,8
Tropisk tørt klima	4,4
Tropisk fuktig og vått klima	8,1

Tabell 14
Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)

Sone	Klimasone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Subtropisk	Varmtemperert tørt klima	Subtropisk tørr skog	Europa	10
			Nord-Amerika	14,9
		Subtropisk steppe	Nord-Amerika	14,9

Tabell 15
Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær

Sone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Tropisk	Afrika	46
	Nord- og Sør-Amerika	53
	Asia (kontinent)	39
	Asia (øyer)	46
	Australia	46
Subtropisk	Afrika	43
	Nord- og Sør-Amerika	50
	Asia (kontinent)	37
	Europa	37
	Asia (øyer)	43
Temperert	Globalt	7,4

8.4.	Skogarealer

Tabell 16
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %

Sone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)	R
Tropisk	Tropisk regnskog	Afrika	40	0,37
		Nord- og Sør-Amerika	39	0,37
		Asia (kontinent)	36	0,37
		Asia (øyer)	45	0,37
	Tropisk fuktig skog	Afrika	30	0,24
		Nord- og Sør-Amerika	26	0,24
		Asia (kontinent)	21	0,24
		Asia (øyer)	34	0,24
	Tropisk tørr skog	Afrika	14	0,28
		Nord- og Sør-Amerika	25	0,28
		Asia (kontinent)	16	0,28
		Asia (øyer)	19	0,28
	Tropiske fjellområder	Afrika	13	0,24
		Nord- og Sør-Amerika	17	0,24
		Asia (kontinent)	16	0,24
		Asia (øyer)	26	0,28
Subtropisk	Subtropisk fuktig skog	Nord- og Sør-Amerika	26	0,28
		Asia (kontinent)	22	0,28
		Asia (øyer)	35	0,28
	Subtropisk tørr skog	Afrika	17	0,28
		Nord- og Sør-Amerika	26	0,32
		Asia (kontinent)	16	0,32
		Asia (øyer)	20	0,32
	Subtropisk steppe	Afrika	9	0,32
		Nord- og Sør-Amerika	10	0,32
		Asia (kontinent)	7	0,32
		Asia (øyer)	9	0,32
Temperert	Temperert oseanisk skog	Europa	14	0,27
		Nord-Amerika	79	0,27
		New Zealand	43	0,27
		Sør-Amerika	21	0,27
	Temperert kontinental skog	Asia, Europa (≤ 20 år)	2	0,27
		Asia, Europa (> 20 år)	14	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	7	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	16	0,27
	Tempererte fjellområder	Asia, Europa (≤ 20 år)	12	0,27
		Asia, Europa (> 20 år)	16	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	6	0,27
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	6	0,27
Borealt	Boreal barskog	Asia, Europa, Nord-Amerika	12	0,24
	Boreal tundraskog	Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	0	0,24
		Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	2	0,24
	Boreale fjellområder	Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	2	0,24
		Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	6	0,24

Tabell 17
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %

Sone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)
Tropisk	Tropisk regnskog	Afrika	204
		Nord- og Sør-Amerika	198
		Asia (kontinent)	185
		Asia (øyer)	230
	Tropisk fuktig løvskog	Afrika	156
		Nord- og Sør-Amerika	133
		Asia (kontinent)	110
		Asia (øyer)	174
	Tropisk tørr skog	Afrika	77
		Nord- og Sør-Amerika	131
		Asia (kontinent)	83
		Asia (øyer)	101
	Tropiske fjellområder	Afrika	77
		Nord- og Sør-Amerika	94
		Asia (kontinent)	88
		Asia (øyer)	130
Subtropisk	Subtropisk fuktig skog	Nord- og Sør-Amerika	132
		Asia (kontinent)	109
		Asia (øyer)	173
	Subtropisk tørr skog	Afrika	88
		Nord- og Sør-Amerika	130
		Asia (kontinent)	82
		Asia (øyer)	100
	Subtropisk steppe	Afrika	46
		Nord- og Sør-Amerika	53
		Asia (kontinent)	41
		Asia (øyer)	47
Temperert	Temperert oseanisk skog	Europa	84
		Nord-Amerika	406
		New Zealand	227
		Sør-Amerika	120
	Temperert kontinental skog	Asia, Europa (≤ 20 år)	27
		Asia, Europa (> 20 år)	87
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	51
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	93
	Tempererte fjellområder	Asia, Europa (≤ 20 år)	75
		Asia, Europa (> 20 år)	93
		Nord- og Sør-Amerika (≤ 20 år)	45
		Nord- og Sør-Amerika (> 20 år)	93
Borealt	Boreal barskog	Asia, Europa, Nord-Amerika	53
	Boreal tundraskog	Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	26
	Boreale fjellområder	Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	35
		Asia, Europa, Nord-Amerika (≤ 20 år)	32
		Asia, Europa, Nord-Amerika (> 20 år)	53

Tabell 18
Vegetasjonsverdier for skogbeplantning

Sone	Miljøsone	Kontinent	C_VEG (tonn karbon per hektar)	R
Tropisk	Tropisk regnskog	Afrika, løvtrær > 20 år	87	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	29	0,24
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	58	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	17	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	58	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	87	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	70	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	44	0,24
		Asia, løvtrær	64	0,24
		Asia, annet	38	0,24
	Tropisk fuktig løvskog	Afrika, løvtrær > 20 år	44	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	23	0,24
		≤ 20 år Afrika, Pinus sp. > 20 år	35	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	12	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	26	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	79	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	35	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	29	0,24
		Asia, løvtrær	52	0,24
		Asia, annet	29	0,24
	Tropisk tørr skog	Afrika, løvtrær > 20 år	21	0,28
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	9	0,28
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	18	0,28
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	6	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	27	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	33	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	27	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	18	0,28
		Asia, løvtrær	27	0,28
		Asia, annet	18	0,28
	Tropisk buskmark	Afrika, løvtrær	6	0,27
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	6	0,27
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	4	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	18	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	18	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	15	0,27
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	9	0,27
		Asia, løvtrær	12	0,27
		Asia, annet	9	0,27
	Tropiske fjellområder	Afrika, løvtrær > 20 år	31	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	20	0,24
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	19	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	7	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	22	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	29	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	23	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	16	0,24
		Asia, løvtrær	28	0,24
		Asia, annet	15	0,24
Subtropisk	Subtropisk fuktig skog	Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	42	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	81	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	36	0,28
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	30	0,28
		Asia, løvtrær	54	0,28
		Asia, annet	30	0,28
	Subtropisk tørr skog	Afrika, løvtrær > 20 år	21	0,28
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	9	0,32
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	19	0,32
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	6	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	34	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	34	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	28	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	19	0,32
		Asia, løvtrær	28	0,32
		Asia, annet	19	0,32
	Subtropisk steppe	Afrika, løvtrær	6	0,32
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	6	0,32
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	5	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	19	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	19	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	16	0,32
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	9	0,32
		Asia, løvtrær > 20 år	25	0,32
		Asia, løvtrær ≤ 20 år	3	0,32
		Asia, barskog > 20 år	6	0,32
		Asia, barskog ≤ 20 år	34	0,32
	Subtropiske fjellområder	Afrika, løvtrær > 20 år	31	0,24
		Afrika, løvtrær ≤ 20 år	20	0,24
		Afrika, Pinus sp. > 20 år	19	0,24
		Afrika Pinus sp. ≤ 20 år	7	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Eucalyptus sp.	22	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Pinus sp.	34	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Tectona grandis	23	0,24
		Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, andre løvtrær	16	0,24
		Asia, løvtrær	28	0,24
		Asia, annet	15	0,24
Temperert	Temperert oseanisk skog	Asia, Europa, løvskog > 20 år	60	0,27
		Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år	9	0,27
		Asia, Europa, barskog > 20 år	60	0,27
		Asia, Europa, barskog ≤ 20 år	12	0,27
		Nord-Amerika	52	0,27
		New Zealand	75	0,27
		Sør-Amerika	31	0,27
	Temperert kontinental skog og tempererte fjellområder	Asia, Europa, løvskog > 20 år	60	0,27
		Asia, Europa, løvskog ≤ 20 år	4	0,27
		Asia, Europa, barskog > 20 år	52	0,27
		Asia, Europa, barskog ≤ 20 år	7	0,27
		Nord-Amerika	52	0,27
		Sør-Amerika	31	0,27
Borealt	Boreal barskog og boreale fjellområder	Asia, Europa > 20 år	12	0,24
		Asia, Europa ≤ 20 år	1	0,24
		Nord-Amerika	13	0,24
	Boreal tundraskog	Asia, Europa > 20 år	7	0,24
		Asia, Europa ≤ 20 år	1	0,24
		Nord-Amerika	7	0,24

0	Tilføyd ved forskrift 11 sep 2013 nr. 1122 (i kraft 1 jan 2014).

Verktøylinje

Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

Vedlegg til kapittel 3

Vedlegg IV. Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henhold til vedlegg V til direktiv 2009/28/EF

1. Innledning

Figur 1Klimasoner

Figur 2Geografisk fordeling av jordtyper

2. Ensartet representasjon av karbonlagre i jord

3. Beregning av karbonlagre

4. Lager av organisk karbon i jord

5. Karbonlager i vegetasjon over og under jord

6. Standardverdi for karbonlager i mineraljord

Tabell 1SOCST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)

Figur 3Klassifisering av jordtyper

7. Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord og standardverdien for organisk karbon i jord

Tabell 2Faktorer for dyrket mark

Tabell 3Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster

Tabell 4Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Tabell 5Faktorer for gressmark, herunder savanner

Tabell 6Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark

Tabell 7Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %

Tabell 8Retningslinjer for arealbruk for skogarealer

8. Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord

Tabell 9Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)

Tabell 10Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)

Tabell 11Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)

Tabell 12Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster

Tabell 13Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)

Tabell 14Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)

Tabell 15Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær

Tabell 16Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %

Tabell 17Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %

Tabell 18Vegetasjonsverdier for skogbeplantning

Figur 1
Klimasoner

Figur 2
Geografisk fordeling av jordtyper

Tabell 1
SOC_ST, standardverdi for organisk karbon i det øverste jordlaget (0–30 cm)

Figur 3
Klassifisering av jordtyper

Tabell 2
Faktorer for dyrket mark

Tabell 3
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for dyrket mark og flerårige vekster

Tabell 4
Faktorer for flerårige vekster, dvs. vekster med en stamme som vanligvis ikke høstes hvert år, som småskog med kort omløpstid og oljepalmer

Tabell 5
Faktorer for gressmark, herunder savanner

Tabell 6
Retningslinjer for forvaltning og tilførsel for gressmark

Tabell 7
Faktorer for skogarealer med en trekronedekning på minst 10 %

Tabell 8
Retningslinjer for arealbruk for skogarealer

Tabell 9
Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)

Tabell 10
Vegetasjonsverdier for sukkerrør (spesifikt)

Tabell 11
Vegetasjonsverdier for flerårige vekster (generelt)

Tabell 12
Vegetasjonsverdier for visse flerårige vekster

Tabell 13
Vegetasjonsverdier for gressmark, unntatt krattmark (generelt)

Tabell 14
Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)

Tabell 15
Vegetasjonsverdier for krattmark, dvs. områder med vegetasjon som hovedsaklig består av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter, og som ikke entydig har samme kjennetegn som trær

Tabell 16
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på mellom 10 % og 30 %

Tabell 17
Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med en trekronedekning på over 30 %

Tabell 18
Vegetasjonsverdier for skogbeplantning