Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer

DatoFOR-1996-06-14-667
DepartementFiskeri- og kystdepartementet
PublisertI 1996 Nr. 12 (Vedlegg)
Ikrafttredelse01.08.1996
Sist endretFOR-2013-06-28-844 fra 01.09.2013
EndrerFOR-1986-07-01-1428
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2003-12-19-124-§36, FOR-2003-12-19-1790, LOV-1974-12-20-73-§30, FOR-1976-11-19-3371
Rettet01.07.2004 (§ 11-8), 23.05.2011 (EØS-henvisningsfelt fjernet)
KorttittelFiskekvalitetsforskriften

Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridepartementet (nå Fiskeri- og kystdepartementet) 14. juni 1996 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 36 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30, jf. delegeringsvedtak 19. november 1976 nr. 3371.
Endringer: Endret ved forskrifter 28 aug 1997 nr. 950, 10 juni 1998 nr. 575, 26 mars 1999 nr. 417, 29 mars 1999 nr. 419, 12 juni 2001 nr. 630, 28 feb 2003 nr. 279, 30 des 2003 nr. 1849, 9 jan 2004 nr. 42 (bl.a hjemmel), 17 mars 2004 nr. 536 (bl.a hjemmel), 22 des 2005 nr. 1766, 20 feb 2006 nr. 207, 30 okt 2006 nr. 1250, 5 jan 2007 nr. 6, 5 jan 2007 nr. 7, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316.
Opphevet 1 sep 2013 ved forskrift 28 juni 2013 nr. 844.

Kapitteloversikt:

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1.Omfang

1. Denne forskrift fastsetter kvalitets- og redelighetskrav for omsetning, tilvirkning og transport av fisk og fiskevarer og varer der fisk eller fiskevarer er den eneste eller en stor del av råstoffet, og varen har karakter av å være en fiskevare. Forskriften omfatter også fisk og fiskevarer av utenlandsk opprinnelse.
2. Forskriften omfatter ikke omsetning av fisk og fiskevarer fra detaljist eller tilvirkning av fisk og fiskevarer hos detaljist for salg direkte til forbruker, herunder storhusholdning, kantine, serveringssted og lignende.
0Endret ved forskrifter 29 mars 1999 nr. 419 (fra 1 april 1999), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-2.Definisjoner

1. I denne forskrift menes med:
1.– – –
2.bløtdyr, marine virvelløse dyr av rekke Mollusca (som snegler, skjell og blekksprut),
3.bransjestandard, spesifiserte kriterier, fastsatt av næringens organisasjoner, for å karakterisere et produkt,
4.container, beholder for transport og kjøling av fisk med is og vann. Slike beholdere har ikke sirkulasjonspumpe, utstyr for temperaturregulering eller automatisk temperaturregistrering (sml. § 3-3, nr. 3, C),
5.dypfryste varer, alle fiskevarer som har gjennomgått en innfrysingsprosess slik at en kjernetemperatur på minst -18 °C er oppnådd etter temperaturstabilisering,
6.døgngrader, vanntemperatur i grader celsius multiplisert med antall døgn,
7.E. coli, fekale koliforme bakterier som også danner indol fra tryptofan og/eller er β-glucuronidase positive etter inkubering ved 44 °C ± 0,2 °C i 24 timer,
8.ekspedisjonssentral, ethvert anlegg, landbasert eller flytende, for mottak, kondisjonering, spyling, rengjøring, sortering og innpakking av skjell, pigghuder og snegler som er egnet til konsum,
9.emballering, operasjonen som skal beskytte fisk og fiskevarer ved å bruke en innpakning, en beholder eller ethvert annet passende materiale,
10.– – –
11.fekal forurensning, forurensning fra avføring fra mennesker eller dyr.
12.fekale koliforme bakterier, fakultative anaerobe, gram-negative, ikke sporedannende, cytokrom oxidase negative, stavformede bakterier som kan fermentere laktose og gi gassproduksjon i nærvær av gallesalter, eller andre overflateaktive agents med liknende veksthemmende egenskaper, etter inkubering ved 44 °C ± 0,2 °C i 24 timer,
13.– – –
14.fisk, enhver art av fisk, skalldyr, bløtdyr og pigghuder eller deler av disse,
15.– – –
16.fiskevarer, produkter som består av eller inneholder fisk, skalldyr, bløtdyr og pigghuder samt deler eller biprodukter av disse,
17.– – –
18.forsendelse, en avgrenset mengde fiskevarer som er bestemt for en eller flere mottakere og som transporteres med ett og samme transportmiddel. For levende skjell, pigghuder og snegler; en avgrenset mengde som er håndtert i en ekspedisjonssentral eller behandlet i en rensesentral og beregnet på levering til en eller flere mottakere,
19.fullsaltet fisk, fisk som etter saltprosessen er saltmettet,
20.føring, transport av råstoff overført fra fangstfartøy til annet fartøy eller transport av råstoff fra landingssted til godkjent virksomhet,
21.– – –
22.gjenutleggingsområde, ethvert sjø- eller brakkvannsområde som er godkjent av vedkommende myndighet, klart avgrenset og merket med bøyer, påler eller andre faste innretninger, og som brukes bare til naturlig rensing av skjell,
23.helkonserves, fiskevare som har gjennomgått en prosess bestående i å pakke varene i hermetisk lukkede beholdere og utsette dem for en varmebehandling som er tilstrekkelig til å ødelegge eller inaktivere alle mikroorganismer som kan formere seg, uansett ved hvilken temperatur produktet skal lagres,
24.– – –
25.import, å bringe fiskevarer inn på norsk territorium. Norsk fartøys landing av egen fangst er ikke import i denne sammenheng, selv om fangsten ikke er tatt i norsk økonomisk sone,
26.kjøling, prosessen som består i å senke temperaturen i fisk og fiskevarer ned mot smeltepunktet for is og opprettholde denne temperaturen,
27.klippfisk, saltfisk som er foredlet ved tørking,
28.– 35) – – –
36.parti, en avgrenset mengde fiskevarer som er fanget/høstet under praktisk talt identiske forhold, eller – en fysisk begrenset mengde fiskevarer som har gjennomgått samme behandling fram til prøvetakingstidspunktet. For skjell, pigghuder og snegler; en avgrenset mengde som er høstet i et produksjonsområde og beregnet på levering til et gjenutleggingsområde eller en virksomhet,
37.pigghuder, gruppe dyr av rekke Echinodermata (som kråkebolle),
38.– – –
39.– – –
40.rensesentral, ethvert anlegg med tanker som tilføres ren sjø, der skjell plasseres den tid som er nødvendig for at de kan utskille forurensende mikroorganismer, slik at de blir egnet til konsum,
41.drikkevann eller rent sjøvann, som definert i forskrift om næringsmiddelhygiene,
42.– – –
43.saltfilét, fullsaltet fisk av arter omtalt i § 12-1 hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet,
44.saltfisk, fisk av arter omtalt i § 12-1 som er blodtømt, sløyd, hodekappet og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet), vasket og fullsaltet,
45.saltmettet fisk, vannfasen i fiskemuskelen er mettet med salt (26,4 g salt/100 g vannfase),
46.saltmoden fisk, fullsaltet fisk som har karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen,
47.skjell, næringsfiltrerende bløtdyr av klassen Bivalvia,
48.snegler, marine bløtdyr av klasse Gastropoda,
49.– – –
50.tilsynsmyndigheten, Mattilsynet,
51.tilvirkning, mottak, bearbeiding, foredling, kjøling, frysing, tining, lagring eller emballering av fiskevarer, herunder også produksjon og eventuelt kondisjonering, gjenutlegging og rensing av levende skjell, pigghuder og snegler,
52.– – –
53.tørrfisk, fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i § 13-1 som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer,
54.virksomhet, lokaler på land hvor fiskevarer tilvirkes. Som virksomhet regnes også fabrikkfartøy samt ekspedisjonssentraler for skjell, pigghuder og snegler og rensesentraler for skjell,
2. I tvilstilfeller avgjør Mattilsynet det nærmere innhold av definisjonene i nr. 1.
0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575, 12 juni 2001 nr. 630, 28 feb 2003 nr. 279, 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 17 mars 2004 nr. 536, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-3.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-4.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-5.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-6.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 9 jan 2004 nr. 42.

§ 1-7.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-8.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 17 mars 2004 nr. 536.

§ 1-9.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-10.Generelle krav til fisk og fiskevarer

1. Det er ikke tillatt å omsette til folkemat fisk og fiskevarer som har noen av de feil som er nevnt nedenfor:
A.er harsk eller fryse-/tørkebrent,
B.er buktært eller har betydelig lever- og/eller galleflekker,
C.er meget sprukket, er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt,
D.er organoleptisk påviselig rødmidd- eller svartmidd-infisert eller er betydelig jordslått,
E.– – –
F.er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fiskevaren unormale organoleptiske egenskaper,
G.– – –
H.– – –
I.har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i § 5-3 nr. 1 F. Unntatt fra dette kravet er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.),
0Endret ved forskrifter 12 juni 2001 nr. 630, 28 feb 2003 nr. 279, 9 jan 2004 nr. 42, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-11.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 1-12.Attest fra Mattilsynet

1. Attest kan gis for forhold som er beskrevet i forskriften.
2. For varer som ikke er beskrevet i forskriften, kan det gis slik attest som Mattilsynet ellers anser dekkende.
3. Attest kan også gis i samsvar med bransjestandarder. En bransjestandard kan ikke være i strid med denne forskrift. Mattilsynet skal ha mottatt en bransjestandard eller eventuelle endringer av en bransjestandard og samtykket i at standarden/endringene kan legges til grunn for attest minst en måned før ikrafttreden.
0Endret ved forskrifter 12 juni 2001 nr. 630, 9 jan 2004 nr. 42, 17 mars 2004 nr. 536.

§ 1-13.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 2. Levende fisk

§ 2-1. Fangst og sleping

1. Fangst og sleping av fisk skal utføres slik at fisken ikke unødig kvalitetsforringes eller drepes.

§ 2-2. Lagring i not eller pose

1. Not eller pose for lagring av levende fisk må være tilpasset formålet og plassert slik at fisken ikke unødig kvalitetsforringes.

Regler om krav til vannkvalitet er fastsatt i vedlegg 1 bokstav B.

2. Fisk som lagres levende skal ha jevnlig, tilstrekkelig tilsyn. Død fisk skal straks fjernes og slik fisk skal ikke omsettes som folkemat.
3. Dersom fisken blir skadet, kvalitetsforringet eller viser stor dødelighet under lagring, kan tilsynsmyndigheten påby at lagringen skal opphøre.
0Endret ved forskrifter 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 2-3. Transport av levende fisk i brønnbåt, tanker eller containere

1. – – –
2. Transportøren er ansvarlig for at transporten gjennomføres med utstyr og under forhold som sikrer at unødig kvalitetsforringelse ikke oppstår.
3. – – –
4. Fisk som dør under transport, skal ikke omsettes som folkemat.
5. Sei som skal overføres til not for langtidslagring (> 3 uker), skal ha vært låssatt i minst 3 døgn med hyppig tilsyn.
0Endret ved forskrifter 22 des 2005 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2006), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 2-4. Oppbevaring av levende fisk i kummer

1. Fisk som dør i kummene, skal fjernes straks og tillates ikke omsatt til folkemat.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 3. Utstyr, behandling og hygiene ombord i fiske-, førings- og frysefartøy

0Overskriften endret ved forskrift 10 juni 1998 nr. 575.

§ 3-1.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 3-2. Utstyr for bløgging, skylling og avsiling

1. Fartøy som fanger fisk som er påbudt bløgget, skal ha bløggerist og skylleanordning på dekk i passende arbeidshøyde.
2. Arbeidsdekk skal ha nødvendig antall binger med bunnrister for utblødning, sløying og eventuell ilandføring. Binger på dekk skal ikke være høyere enn 60 cm. Tilsvarende utstyr må tilpasses fartøy uten dekk.
3. Fartøy som driver industrifiske og pumper fisken om bord, skal ha utstyr på dekk for avsiling av fisken. Det samme gjelder fartøy som driver fiske til folkemat etter fiskearter som er unntatt fra påbudet om bløgging og/eller sløying, dersom lasteredskapet ikke gir effektiv avsiling. Dessuten skal fartøy som driver industrifiske ha tilfredsstillende dreneringsutstyr i lasterom.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 3-3. Fiskerom og utstyr for oppbevaring av fangst

1. Fiskerom skal ha løse rister og drenering i dørk slik at smeltevann blir godt drenert. Transportutstyr for fisk ned i fiskerom/tanker skal være utformet slik at fisken ikke utsettes for skade.
2. – – –
3. Ved oppbevaring av fersk fisk om bord gjelder følgende krav:
A.Kasser
I.– – –
II.Maksimalt rominnhold i kasse er 84 liter og innvendig høyde må ikke overstige 22 cm. Maksimum fiskevekt i kasse beregnes som 60 % av kassens rominnhold i liter og avrundes nedover til nærmeste hele kg.
B.Binger
I.For fartøy som fremdeles nytter binger, skal fiskerommets binger deles i høyden i hyller. Avstanden mellom hyllene skal ikke være over 60 cm. Fartøy med romhøyde under 110 cm er unntatt for kravet om hyller.
II.Binger skal ha (løse) rister i bunn for å sikre god drenering.
III.Som likeverdig med binger regnes kar med høyde ikke over 60 cm med rist i bunn og avrenningsmulighet (drenering) for blodvann.
0Endret ved forskrifter 12 juni 2001 nr. 630, 9 jan 2004 nr. 42, 5 jan 2007 nr. 7, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 3-4.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 3-5.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 3-6. Behandling av råstoff til folkemat ombord

§ 3-6.1. – – –

§ 3-6.2. Opptak

1. All låsstått fisk til folkemat skal være åtefri ved opptak. Sild og makrell skal ved levering være åtefri eller ha ubetydelig åte. Unntatt er sild til matjes-produksjon som kan ha bra med åte.​1
2. Under garnfiske skal fisken tas av garna etter hvert som disse trekkes om bord. Dette gjelder også fiskeslag som er unntatt fra påbudet om bløgging.
3. Låsstått fisk som er død ved opptak (sjødød) skal holdes atskilt og ikke omsettes til folkemat. Sild som har stått over leirbunn skal heller ikke omsettes til folkemat.
1Gradering av åteinnhold i sild og makrell skjer slik:
1. Åtefri: Uten annet tarminnhold enn bare blodvann.
2. Ubetydelig åte: Åtemengden ikke større enn at den renner bort sammen med blodvannet.
3. Bra med åte: Åten er mer konsentrert og renner ikke ved utpressing, men fisken skal ikke være buktært.
4. Åtefull: Magesekk eller tarmkanal er full av åte.

§ 3-6.3. Bløgging

1. All fisk skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak.
2. Følgende fiskearter/anvendelser er fritatt for bløgging: pelagiske arter, pigghå, skate, marulk, uer, vassild, skolest, ål og fisk til produksjon av mel og olje og dyrefôr. Fritatt for bløgging er også direktehåvet, notfanget sei under 58 cm, målt fra snutespiss til enden av spordens ytterste stråler, som skal nyttes til salting eller henging.
3. Bløgging skal gjennomføres fagmessig slik at det ikke unødig skjæres inn i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.
4. Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt ansees som ikke bløgget.
5. Fisk som er død på redskap skal også bløgges og holdes adskilt fra levende fanget fisk.
6. Bløgget fisk som ilandføres usløyd skal etter utblødning skylles slik at blod fjernes.

§ 3-6.4. Sløying, rensing, skylling og hodekapping

1. Fisk som etter § 3-6.3 er påbudt bløgget, skal sløyes snarest mulig etter utblødning. Fisk som inneholder åte eller er «næringssprengt», kan holdes usløyd maksimum 4 timer etter opptak. Fisk som ikke inneholder åte, eller bare ubetydelig med åte, kan holdes usløyd i inntil 12 timer. Uansett disse frister skal fisken sløyes før buktæring kan påvises.

I perioden 1. januar til 30. april er det likevel ikke krav til at fisk som ikke inneholder åte eller bare ubetydelig med åte, må sløyes innen 12 timer. Virksomheter som i denne perioden mottar fisk som holdes usløyd i mer enn 12 timer må melde fra til Mattilsynet.

2. Låsstått, åtefri, levendebløgget sei til frysing, salting og henging kan holdes usløyd i mer enn 12 timer, forutsatt at den er ferdig tilvirket innenlands innen 72 timer etter opptak. Slik sei skal ilandføres og holdes iset i kasser eller kjølt i vann i tanker/containere. Den kan fileteres/flekkes usløyd.
3. Fisk som er fritatt for bløgging er også fritatt for sløying.
4. Sløying skal gjennomføres fagmessig med et rent buksnitt til og med gattboret. Fiskens kvalitet må ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære.
5. Alle innvoller/innvollsrester skal omhyggelig fjernes. Etter hvert som fisken er sløyd og renset, skal den skylles omhyggelig i drikkevann eller rent vann og passere rist for avrenning.
6. Innvoller og andre deler som ikke skal nyttes til folkemat skal ved oppbevaring holdes tilstrekkelig adskilt fra folkemat i egne, særskilt merkede lukkede beholdere.
7. Flekking/filetering av usløyd fisk med åteinnhold er ikke tillatt.
8. Hodekapping, eventuelt Japan-kutt (J-cut), skal skje fagmessig. Ørebeina må ikke rives løs.

§ 3-6.5. Kjøling i is eller i kjølt vann

1. – – –
2. Ved ising skal det nyttes både toppis og bunnis. Ved ising av blanktorsk kan toppis utelates. Iset fisk skal ha overskudd av is i behold ved lossing.
3. – – –
4. Kjøles fisken i vann, skal slik kjølemåte ikke strekke seg utover 3 døgn om bord.
A.Vannmengden skal, uansett kjølemåte, være minst 20 % av tankens/containerens/lasterommets volum. Nyttes iskjølt vann, skal ismengden være minst 20 % av volumet. Krav til minste vann- og ismengde skal være oppfylt under hele transporten.
0Tilføyd ved forskrift 10 juni 1998 nr. 575. Endret ved forskrifter 29 mars 1999 nr. 419, 12 juni 2001 nr. 630, 9 jan 2004 nr. 42, 20 feb 2006 nr. 207 (gjelder frem til 30 april 2006. Tidligere ordlyd i § 3-6.4 nr. 1 gjeninnført 30 april 2006), 5 jan 2007 nr. 6, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 3-7. Oppbevaring etter opptak og under ilandføring

1. Uavhengig av oppbevaringsmåte ombord skal hvert fiskeslag holdes adskilt.
2. Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal ikke oppbevares i samme tank eller container.
3. Mindre kystbåter som ilandfører fisk i tildekkede binger eller kasse på dekk, skal ilandføre slik fangst innen 12 timer etter opptak.
4. Trålfanget fisk skal ises i kasser eller kar. Snurrevadfanget fisk skal ises i kasser eller kar, eller oppbevares i container med is og vann.

En tillater at snurrevadfanget fisk oppbevares i tank (jf. § 3-3 nr. 3.C.I (RSW, CSW)) under forutsetning av at slik kjølemåte ikke strekker seg utover 1 døgn om bord.

5. Hyse skal ilandføres i kasser eller containere. Ved ilandføring av hyse i container må oppbevaringen ikke strekke seg utover 2 døgn ombord.

En tillater at snurrevadfanget hyse oppbevares i tank (jf. § 3-3 nr. 3.C.I (RSW, CSW)) under forutsetning av at slik kjølemåte ikke strekker seg utover 1 døgn om bord. Det forutsettes at hyse oppbevares i egen tank.

6. Oppbevares fisk om bord i 2 døgn eller mer, skal fangster (oppbevaringsenhet) fra forskjellige fiskedøgn merkes med seddel påført fiskedato og fartøyets navn.
0Endret ved forskrifter 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 5 jan 2007 nr. 7, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 3-8.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 4. Råstoff under og etter lossing

§ 4-1. Levering og ansvar ved mottak

1. Når fisk ilandføres usløyd, er fisker ansvarlig for sløying og rensing dersom fisken etter § 3-6.4 er påbudt sløyd. Sløying skal foregå umiddelbart etter lossing.

I perioden 1. januar til 30. april skal fisk som er påbudt sløyd etter § 3-6.4, som ilandføres usløyd, sløyes snarest mulig etter landing. Sløying kan foretas av andre enn fisker. Fisken skal sløyes før buktæring kan påvises.

0Endret ved forskrifter 20 feb 2006 nr. 207 (gjelder frem til 30 april 2006. Tidligere ordlyd i § 4-1 nr. 1 gjeninnført 30 april 2006), 5 jan 2007 nr. 6, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 4-2.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 4-3. Føring

1. Føring av fisk skal gjennomføres under dekk, enten iset i kasser eller kjølt i tank/container (jf. § 3-6.5). Ved valg av oppbevaringsmåte under føring skal tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse, slik at fiskens kvalitet ikke forringes.
2. Føringsfisk skal merkes med avsenders godkjenningsnummer (jf. § 1-3) og sendingsdato. Stor kveite, håbrann og størje merkes i tillegg med nettovekt.

Kap. 5. Kvalitetskrav til råstoff for ulike anvendelser

§ 5-1. Kjølt, fersk fisk og kjølte, ferske fiskevarer

1. Råstoffet skal tilfredsstille følgende organoleptiske og kjemiske krav:
A.Fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard.
B.Lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak (grunnlukt, åtelukt o.l.) eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter som skyldes kvalitetsreduksjon.
C.Tegn på mangelfull utblødning (som røde nakker eller blodfylte årer) og sein sløying (tærte, gallefargede eller levertærte buker) må ikke forekomme.
D.Overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget fisk av arten uten spor av misfarge.
E.Slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske) og øynene klare og utstående.
F.I magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram, og ingen enkeltprøve over 5 milligram trimetylamin-nitrogen etter metode fastsatt av Mattilsynet.
0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 42.

§ 5-2. Andre anvendelser enn angitt i § 5-1 og § 5-3

1. Råstoffet skal tilfredsstille følgende organoleptiske og kjemiske krav:
A.Fiskekjøttet skal være fast, elastisk (ikke varig merke etter fingertrykk).
B.Lukt og smak skal være frisk og karakteristisk for arten uten spor av fremmed lukt eller smak (nedbrytningsprodukter, harskning).
C.Overflater, snittflater skal ikke være misfarget, gule eller brune. Bukene skal ikke være gallefarget, levertærte eller ha blodfylte årer. Slimhuden kan være blakket, men ikke sammenklumpet, misfarget gul eller brun. Kjøttfargen skal være karakteristisk for arten uten misfarge.
D.Sild, makrell og brisling skal være buksterk. Sild, makrell og brisling som saltes, sukkersaltes, kryddersaltes eller eddikbehandles må ikke være sjødød.
E.Kjemiske grensetall for råstoff er de samme som for ferske, kjølte varer, jf. § 5-1, nr. 1, F.
2. Råstoff til dobbelfrysing skal fylle de samme kravene som råstoff til fersk, kjølt anvendelse, jf. § 5-1, og være innfrosset innen 1 døgn etter opptak.
3. Kjølt råstoff fra mager fisk, flatfisk og uer skal ikke oppbevares ut over 7 døgn for anvendelse til filét frosset i forbrukerpakning og ikke ut over 9 døgn anvendt til filét frosset i blokk.
4. Kjølt råstoff fra feit fisk skal ikke oppbevares fra opptak til påbegynt tilvirking utover 3 døgn.

§ 5-3. Tørrfisk og fullsalting av fisk

1. Råstoffet skal tilfredsstille følgende organoleptiske og kjemiske krav:
A.Fisken skal ikke være bløt og deformert.
B.Lukten av nedbrytningsprodukter kan være moderat.
C.Slimhuden skal ikke ha gulsleipe.
D.Fisken skal ikke være buktært.
E.Kjøtt langs ryggbein skal ikke ha rosa eller rød misfarge.
F.For trimetylamin-nitrogen skal 100 gram fiskekjøtt i gjennomsnitt av undersøkte prøver ikke inneholde mer enn 10 milligram og ingen enkeltprøve over 15 milligram.
2. Råstoff til saltfilét og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i § 5-2, nr. 1.
3. Tilvirkning av fisk som fullsaltes skal påbegynnes snarest etter opptak/landing. Uer skal saltes innen syv døgn. Fisk skal ikke oppbevares iset utover 12 døgn før salting/tørking, dog kan lange og brosme oppbevares inntil 15 døgn.
0Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 42, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 5-4. Importert, dypfryst råstoff

1. Importert dypfryst råstoff skal vurderes i forhold til den anvendelse råstoffet vil få.

§ 5-5. Råstoff til tran

1. Til tran må bare nyttes lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding.
2. Før leveren nyttes til damping av tran, skal den renses for galleblære og annet vedheng.
3. Lever som er gått i oppløsning skal ikke nyttes til framstilling av tran.

Kap. 6. Alminnelige vilkår for godkjente virksomheter

§ 6-1.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 6-2.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 6-3.Driftsmessige forhold

§ 6-3.1. – – –

§ 6-3.2. Temperaturkrav ved oppbevaring/lagring av fisk og fiskevarer

1. – – –
2. Fisk som kjøles i vann, tillates ikke oppbevart i vann utover 3 døgn. Dersom fisken har vært kjølt i vann om bord på fiskefartøy, gjelder 3 døgn som den totale oppbevaringstida i is og vann, jf. § 3-6.5 nr. 3.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 6-4.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 7. Særlige vilkår for fersk fisk og fiskevarer

§ 7-1.Fersk, hel fisk

1. – – –
2. – – –
3. – – –
4. – – –
5. Fisken skal ved pakking sorteres etter art og størrelse/vekt.
6. Kjølt fisk skal tilfredsstille de organoleptiske krav og kjemiske grensetall som er angitt i § 5-1.
0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 7-2.Ferske fiskevarer

1. – – –
2. Filet skal renskjæres for synlig blod og misfarge, om nødvendig på gjennomlysningsbord. Koteletter skal renskjæres for synlig misfarge.
3. Rogn eller melke skal ikke være overmoden eller misfarget. Rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring.
4. Kjølte fiskevarer skal tilfredsstille de organoleptiske krav og kjemiske grensetall som er angitt i § 5-1.
0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575 (fra 1 jan 1999), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 7-3.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 8. Særlige vilkår for dypfryst fisk og dypfryste fiskevarer

§ 8-1.Innfrysing

1. – – –
2. Ved valg av frysemetode skal det tas hensyn til frysehastighet og til råstoffets og ferdigvarens egenskaper. Ved innfrysing kan kontaktfrysing, luftfrysing og fordamping av frysemedium direkte på varen nyttes. De eneste frysemediene som må komme i direkte kontakt med fiskevarer er luft, nitrogen og karbondioksyd.
3. Innstuing av varer på frysetunnel må skje slik at frysemediet kan bevege seg langs hele overflaten av den enkelte fryseenhet.
4. Innfrysing av fisk og fiskevarer skal foregå snarest mulig etter at de nødvendige produksjonstrinn er avsluttet. Fra råstoff er tatt i produksjon og til det er innsatt i fryser skal det ikke medgå mer enn 4 timer.
5. Fisk som er unntatt fra sløyingspåbudet kan innfryses rund. Pigghå, skate og sei tillates ikke frosset usløyd.
6. Sild og makrell som fryses rund skal, bortsett fra frysing til agn, være fri for eller bare ha ubetydelig åte. Sild som fryses til matjes-produksjon kan ha bra med åte, jf. § 3-6.2, nr. 1 (fotnote).
7. Fisk som fryses til agn skal ved innfrysing og lagring være merket og lagret slik at forveksling med folkemat ikke oppstår.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 8-2.Maksimale innfrysingstider

§ 8-2.1. Kontaktfrysing

1. Innfrysingstiden skal være slik at temperaturen i frysegodsets varmeste punkt er -18°C eller lavere etter en tid i timer som er lik halve varens skikttykkelse i centimeter (f.eks. 5 cm tykkelse gir maks. 2,5 timers innfrysingstid).

§ 8-2.2. Luftfrysing

1. Innfrysingstiden for rund fisk (singelfrosset, i blokk eller emballasje) skal være maksimum 24 timer, dvs. at temperaturen i frysegodsets varmeste punkt skal være -18°C eller lavere innen denne tidsfrist.
2. For hel storfisk over 16 cm tykkelse kan innfrysingstiden forlenges til 72 timer.

§ 8-3.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 8-4.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 8-5.Kvalitetskrav til dypfryste fiskevarer

1. Dypfryste fiskevarer skal fylle kvalitetskravene til råstoff til frysing når det gjelder lukt, smak, konsistens og fiskekjøttets utseende, jf. § 5-2, nr. 1, A-D.
2. I magre fiskearter, flatfiskarter, sild- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 5 milligram, og ingen enkeltprøve over 7 milligram, trimetylamin-nitrogen etter metode fastsatt av Mattilsynet.
0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 42.

§ 8-6.Tining

1. – – –
2. – – –
3. Uansett tinemetode skal tiningen avbrytes når temperaturen i tinegodsets kaldeste punkt er -1°C. Tint fisk skal videreproduseres uten avbrudd. Det må ikke tines mer fisk enn det som kan opparbeides på samme skift som tiningen er avsluttet. Om nødvendig må tint fisk påises for å holdes ved 0°C.
0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 8-7.Emballering

1. Fisk og fiskevarer kan innfryses uemballert eller i hensiktsmessig emballasje tilpasset frysemåten.
2. Dypfryste fiskevarer skal alltid være emballert ved lagring.

For fisk som fryses inn om bord i norske fartøy og som skal bearbeides ved virksomhet på land i Norge gjelder følgende unntak fra 1. ledd:

Det tillates at dypfryst fisk (sløyd ev. hodekappet) lagres uemballert om bord. Unntaket gjelder ikke for fisk som skal omsettes i Norge uten bearbeiding, eller for fisk ment for eksport.

En forutsetning for uemballert lagring er at fartøyene oppretter et alternativt system til emballering som sikrer at fisken er like godt beskyttet mot forurensing som emballert fisk. Før lossing skal den frosne uemballerte fisken beskyttes med pallehette ev. plastfilm. Beskyttelsen trekkes rundt fisken, også mot pall. Slik beskyttelse oppfyller ikke de generelle krav til emballasje i § 20-2.

Uemballert dypfryst fisk skal merkes i henhold til kravene i § 21-2 nr. 7.

0Endret ved forskrift 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004).

Kap. 9. Særlige vilkår for oppdrettet fisk

§ 9-1.Næringens varslingsplikt

1. Oppdretter plikter å underrette Mattilsynet i god tid før opptak, senest når fisken er satt til sulting. Underretning skal skje skriftlig eller elektronisk på skjema fastsatt av Mattilsynet, jf. § 9-2. Frist for innsending av skjema er torsdag kl. 24.00 i uken før slakting skal skje.
2. Pakker plikter å underrette Mattilsynet snarest mulig før pakking.
0Endret ved forskrifter 12 juni 2001 nr. 630, 9 jan 2004 nr. 42, 30 okt 2006 nr. 1250 (i kraft 1 jan 2007).

§ 9-2.Kontroll av legemiddelrester

Fisk som har vært behandlet med et legemiddel, skal ikke slaktes før rester av legemiddelet er under tillatte grenseverdier fastsatt i veterinærpreparatrestforskriften av 10. oktober 1996 nr. 997.

Ved bruk av legemidler som ikke trenger grenseverdier i henhold til veterinærpreparatrestforskriften skal fisken ikke slaktes før norsk slaktefrist er overholdt.

Ved bruk av legemidler uten annen norsk slaktefrist for fisk, gjelder slaktefrist på minimum 500 døgngrader.​1

0Endret ved forskrift 28 feb 2003 nr. 279.
1Tredje ledd gjelder for virkninger av medisinering som er igangsatt fra og med 28 feb 2003.

§ 9-3.Sulting

1. Oppdrettet fisk skal før opptak ha vært sultet slik at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.

§ 9-4.Bedøving

Bedøving tillates bare ved bruk av egnet metode som ikke gir skader på fisken.

0Endret ved forskrifter 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 9 jan 2004 nr. 42, 30 okt 2006 nr. 1250 (i kraft 1 jan 2007).

§ 9-5.Sløying

1. Dersom oppdrettsfisk skal omsettes usløyd, plikter pakker å foreta en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetslyter.

§ 9-6.Sortering og feilretting

1. Oppdrettet fisk sorteres slik at fisk med tydelig kjønnsdrakt, sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetslyter ikke omsettes til detaljsalg, storhusholdning eller forbruker. Fisk med slike feil tillates bare omsatt til godkjente virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting skal foretas.
2. Ved innenlands transport av fisk som har ovennevnte feil, skal emballasjen merkes tydelig med «Kun for tilvirkning innenlands».
3. Fisk eller deler av fisk som sorteres ut fordi de har ovennevnte feil og hvor feil ikke kan rettes, skal ikke bringes i omsetning til folkemat.

Kap. 10. Særlige vilkår for skalldyr

§ 10-1.Fangst/fangstbehandling

1. Ved fangst skal sjødød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe straks slippes over bord. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord.
2. Ved opptak skal fremmedlegemer og småfisk frasorteres. Reker og sjøkreps spyles for bunnslam, leire, m.v.
3. Levende skalldyr skal oppbevares under dekk i kasser/containere i fuktig tang e.l. eller i tank/brønnbåt i sirkulerende vann slik at de gis best mulige overlevelsesvilkår. Fartøy uten dekk skal ha kassene tildekket.

§ 10-2.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 10-3.Tidsfrister for ilandføring/tilvirkning

1. Reker som ilandføres rå (ikke dypfryst), skal ikke oppbevares ut over 6 døgn om bord.
2. Iset råstoff som ilandføres for bearbeiding/foredling uten dobbelfrysing, skal tas i produksjon (eventuelt frysing) innen 7 døgn etter fangsttidspunkt.
3. Skalldyr som fryses ombord skal innfryses snarest og være dypfryst innen 12 timer etter at de er kommet om bord.
4. Reker som ilandføres rå (ikke dypfryst) for dobbelfrysing skal være innfrosset første gang innen 24 timer etter fangst.
5. Maksimal fryselagringstid av råstoff for dobbelfrysing er 9 måneder fra første til andre gangs innfrysing.
6. Skalldyr som kokes om bord og ilandføres kjølt skal ikke oppbevares ut over 3 døgn om bord.

§ 10-4.Koking og behandling av kokte varer

1. – – –
2. Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes levende eller umiddelbart etter avliving. Det samme gjelder reker som skal omsettes med skall.
3. – – –
4. Det må ikke kokes større mengder om gangen enn det som kan bearbeides/foredles eller innfryses i løpet av 12 timer.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 10-5.Frysing, tining og dobbelfrysing

1. Innfrysing av blokk tillates bare som kontaktfrysing hvor skikttykkelsen ikke er over 10 cm. Innfrysingstiden skal ikke overstige 2 timer. Ved luftfrysing skal singelfrysing nyttes.
2. Til tining av skalldyr for dobbelfrysing skal nyttes vanndampmettet luft. Hele skalldyr kan tines i vann. Ved tining av skalldyr som straks skal kokes, kan tinetemperaturen være maks. 15 °C.
3. For reker må tiden fra påbegynt tining til de er pillet og innfrosset igjen ikke overstige 24 timer. Før tining kan frosne reker gjennomgå en temperering på fryserom ved -12 °C i inntil 15 timer. Tempereringstiden inngår ikke i tinetiden.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 10-6.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 11. Særlige vilkår for skjell, pigghuder og snegler

0Kapitlet endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575, 17 mars 2004 nr. 536.

§ 11-1.Omfang

1. Reglene i kapittel 11 omfatter tilvirkning og omsetning av skjell, pigghuder og snegler som dyrkes i oppdrettsanlegg eller høstes fra naturlige bestander.
0Endret ved forskrift 17 mars 2004 nr. 536.

§ 11-2.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-3.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-4.Høsting og transport av partier til ekspedisjonssentral, rensesentral, gjenutleggingsområde eller annen virksomhet

1. – 6. – – –
7. En begrenset tillatelse for høsting og transport av kamskjellartene Pecten maximus og P. Jacobaeus som inneholder mer hukommelsestaptoksiner (ASP) enn 20 mg domoinsyre (DA) per kg hel skjellmat, kan gis av Mattilsynet i særskilte tilfeller.
0Endret ved forskrifter 17 mars 2004 nr. 536, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-5.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-6.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-7.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-8.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-9.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-10.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-11.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 11-12.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 12. Særlige vilkår for saltfisk, saltfilét og klippfisk

§ 12-1. Produktbetegnelse

1. Saltfisk, klippfisk og saltfilét kan bare tilvirkes av følgende arter, alle tilhørende torskefamilien (familien Gadidae):
Norsk navnEngelsk navnLatinsk navn
TorskCodGadus morhua
StillehavstorskPacific codGadus macrocephalus
PolartorskPolar codBoreogadus saida
GrønlandstorskGreenland codGadus ogac
SeiSaitheGadus virens, (ss.
Pollachius virens)
LangeLingMolva molva
BlålangeBlue lingMolva dypterygia
BrosmeTuskBrosmius brosme
Skjellbrosme (ss.ForkbeardPhycis blennoides
bustebrosme)
HyseHaddockGadus aeglefinus,
(ss. Melanogrammus
aeglefinus)
2. Mattilsynet kan samtykke i at betegnelsen saltfisk og klippfisk i særlige tilfeller også brukes for andre fiskeslag.
3. Ved produksjon av saltfisk, saltfilét og klippfisk er det ikke tillatt å nytte andre konserveringsmidler enn sorbinsyre og dens salter.
4. For handel med Brasil gjelder egne produktbetegnelser og krav til merking av emballasje, jf. § 12-8.
0Endret ved forskrifter 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 9 jan 2004 nr. 42.

§ 12-2.Flekking og vasking av fisk for salting

1. Ved tilvirkning av saltfisk skal utblødd og ikke utblødd fisk holdes adskilt. Fisken skal vaskes slik at all sleipe fjernes.
2. Etter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes.

Flekking skal utføres fagmessig slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen må være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes.

3. Sei som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet må så vidt mulig kløyves på langs. Sei som er flekket slik betegnes ryggbeinsei.

§ 12-3.Temperaturkrav ved salting og modning

1. Fisk skal saltes og oppbevares under modning ved kontrollerte temperaturbetingelser hvor fiskens naturlige modningsprosess ikke hindres.

§ 12-4.Salting

1. Uansett saltemåte skal hele fisken eller produktet saltes jevnt og tilstrekkelig til å oppnå fullsaltet vare. Frossen fisk skal ikke bringes i salt før den er gjennomtint.
2. Ved salting skal fisken omlegges og tilføres tilstrekkelig salt til at råflekker ikke finnes på ferdig produkt.

§ 12-5.Krav til saltfisk og saltfilét før pakking

1. Saltfisk og saltfilét skal være saltmoden. Løssalt skal være fjernet før pakking og veiing. Nytt salt må i nødvendig grad tilføres under pakking.

§ 12-6.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 12-7.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 12-8.Særlige bestemmelser for handel med Brasil

1. Ved handel med Brasil defineres klippfisk med vanninnhold på 45-55% som saltfisk.
2. For eksport/import av saltfisk og klippfisk til/fra Brasil skal følgende betegnelser benyttes:
A.for artene torsk (Gadus morhua), stillehavstorsk (Gadus macrocephalus) og grønlandstorsk (Gadus ogac):
Norsk – Portugisisk
Saltfisk – Bacalhau salgado
Klippfisk – Bacalhau salgado seco
B.for øvrige arter angitt i kvalitetsforskriftens § 12-1:
Norsk – Portugisisk
Saltfisk – Peixe Tipo bacalhau salgado
Klippfisk – Peixe Tipo bacalhau salgado seco.
3. For fiskeslagene i punkt A) nr. 1, 2 og 3 skal merkingen omfatte angivelse av vitenskapelig navn i tillegg til varebetegnelse, jf. kolonne B og C. For fiskeslagene i punkt A) nr. 4 til 10 skal merkingen omfatte angivelse av varebetegnelse, jf. kolonne B.
A.Klippfisk (Familia gadidae)
Fiskeslag
(kol. A)		Varebetegnelse
(kol. B)		Vitenskapelig navn
(kol. C)
1. TorskBacalhau salgado secoGadus morhua
2. StillehavstorskBacalhau salgado secoGadus macrocephalus
3. GrønlandstorskBacalhau salgado secoGadus ogac
4. PolartorskPeixe Tipo Polar Bacalhau salgado secoBoreogadus saida
5. HvitlangePeixe Tipo Ling branco Bacalhau salgado secoMolva molva
6. BlålangePeixe Tipo Ling azul Bacalhau salgado secoMolva dypterygia
7. BrosmePeixe Tipo Zarbo Bacalhau salgado secoBrosmius brosme
8. SeiPeixe Tipo Saithe Bacalhau salgado secoPollachius virens
9. HysePeixe Tipo Haddock Bacalhau salgado secoGadus aeglefinus
10. BustebrosmePeixe Tipo Abrótia-do-alto Bacalhau salgado secoPhycis blennoides
B.For saltfisk (Familia gadidae)

Tilsvarende merking, men ordet seco i kolonne B utgår.

4. Produksjonsvirksomhetens godkjenningsnummer og navn skal angis på emballasjen.
0Tilføyd ved forskrift 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004).

Kap. 13. Særlige vilkår for tørrfisk

§ 13-1.Produktbetegnelse

1. Tørrfisk kan bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme.
2. Mattilsynet kan samtykke i at betegnelsen tørrfisk i særlige tilfelle også brukes for andre tørkede fiskeslag.
0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 42.

§ 13-2.Behandling før henging

1. Fisk som fryses for seinere tining og tørking kan innfryses i samsvar med råstoffkravene i § 5-3.
2. Fisk skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes. Fisken skal skylles omhyggelig i drikkevann eller rent sjøvann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles adskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med torsk, lange, blålange eller brosme.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 13-3.Transport til og behandling ved hjell

1. Fisken skal ikke henges så tett at tørkingen hindres eller at det oppstår klebeflekker på skinnet.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 13-4.Krav til hjeller/hesjer

1. Hesjer skal ha så stort spenn at fisken henger klar av hverandre og ikke blir tilsølt av drypp fra annen fisk.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 13-5.Tørking av hoder og rygger

1. Hoder og rygger skal henges i god avstand fra hesjer, hjell eller tørkeanlegg for fisk.

§ 13-6.Behandling av ferdig tørket vare

1. Fisken skal være så tørr ved inntak at den tåler lagring i hus. Hvis ikke skal den straks ettertørkes/krysstables. Den skal lagres i rommelige, luftige og tørre lagerhus og stables slik at det blir god lufting av fisken.

Kap. 14. (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 26 mars 1999 nr. 417 (fra 1 april 1999).

Kap. 15. (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 16. Særlige vilkår for salting

§ 16-1.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 16-2.Krav til salt

1. – – –
2. Salt skal i tillegg tilfredsstille følgende krav:
A.saltet skal ha et rent utseende og skal ikke inneholde tydelige, fargede partikler eller fremmede krystaller. Det skal være fritt for avvikende lukt og ha en tydelig ren saltsmak,
B.det skal ha et innhold av klorider, beregnet som natriumklorid på minst 97,0 vektprosent beregnet på tørr basis,
C.saltets totale vanninnhold skal ikke overstige 6,0 vektprosent,
D.jerninnholdet i saltet skal ikke overstige 10 mg/kg og kopperinnholdet skal ikke overstige 0,1 mg/kg,
E.– – –
F.saltet skal ikke være tilsatt noe stoff uten at det er spesielt tillatt i forbindelse med salting av fisk.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 16-3.Salting

1. Saltmengden tilpasses fiskens kvalitet og fettinnhold. Salt, sukker, krydder m.v. skal være jevnt fordelt.

§ 16-4.Temperaturkrav ved tilvirkning og transport av saltet sild

1. Saltet sild skal under tilvirkning og transport oppbevares under kontrollerte betingelser ved en temperatur mellom -1°C og +4°C. Salt sild under modning kan oppbevares ved en høyere temperatur, men ikke over +10°C.

§ 16-5.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 17. (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 18. Parasittkontroll

§ 18-1.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 18-2.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 18-3.Krav til lodderogn

1. I pakket lodderogn skal det ved undersøkelse av minst 6 prøver være
A.maksimalt 1,0 nematodelarve/kveis per 100 g i gjennomsnitt i prøvene,
B.maksimalt 3 nematodelarver/kveis per 100 g i en enkelt prøve.

Kap. 19. Histaminkontroll

§ 19-1.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 19-2.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 19-3.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 20. Emballering og emballasje

§ 20-1.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 20-2.Generelle krav til emballasje

1. Emballasjen skal være fremstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og med en slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold.
2. – – –
3. – – –
4. Dersom standarder for fiskeemballasje utarbeidet av Norsk Standardiseringsforbund finnes, skal disse benyttes.
0Endret ved forskrifter 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 20-3.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 20-4.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 20-5.Gjenbruk av emballasje

1. – – –
2. Tretønner tillates som emballasje ved pakking av sild, men tillates ikke gjenbrukt.
0Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 21. Merking

§ 21-1.Merking av detaljemballasje

1. Detaljemballasje for fisk og fiskevarer som skal frambys i Norge eller eksporteres skal være merket i henhold til gjeldende forskrift om merking av næringsmidler og gjeldende forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier.
2. – – –
3. Angivelse av varebetegnelse i hht. gjeldende forskrift om merking av næringsmidler skal omfatte fiskeart med unntak av når fisken inngår som ingrediens i et næringsmiddel som ikke betegnes som en fiskevare. Angivelse av fiskeart kan utelates ved produksjon av fiskevarer som fiskekaker/-pudding/-boller/-suppe/-grateng hvor produktets sammensetning varierer etter tilgang på fiskeråstoff. Fiskeart erstattes i disse tilfeller av samlebetegnelsen fisk.
4. Helkonserves som har gjennomgått varmebehandling under tilnærmet identiske forhold skal forsynes med en partimerking som gir sporbarhet tilbake til det aktuelle partiet.
0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575 (fra 10 juni 1998), 10 juni 1998 nr. 575 (fra 1 jan 1999), 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 21-2.Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata

1. Engrosemballasje for fisk og fiskevarer produsert i Norge skal være merket i henhold til gjeldende forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier. I tillegg skal slik emballasje være merket med:
A.– – –
B.– – –
C.– – –
D.varebetegnelse, som skal inneholde fiskeart,
E.nettovekt,
F.holdbarhetstid i henhold til gjeldende forskrift om merking av næringsmidler,
G.ved eksport av fersk fisk som faller inn under § 21-2, kan angivelse av pakkedato dekke opplysningsplikten med hensyn på holdbarhets- og identifikasjonsmerking,
H.dypfryste varer skal merkes «Dypfryst» og med dato for første gangs innfrysing, angitt som dag, måned og år. Slik merking vil dekke opplysningsplikten med hensyn på holdbarhets- og identifikasjonsmerking,
I.temperaturkrav under transport og lagring (gjelder ikke helkonserves).
2. Hel og sløyd oppdrettsfisk skal i tillegg merkes med oppdretters organisasjons- og lokalitetsnummer.
3. Dyrefôr skal merkes «Dyrefôr», samt angivelse av produksjonsland og virksomhetens offisielle godkjenningsnummer (jf. § 1-3).
4. Agn skal merkes «Agn», samt angivelse av produksjonsland og virksomhetens offisielle godkjenningsnummer (jf. § 1-3).
5. Påbudt merking på kasser/esker skal være påført en av endegavlene. På andre typer engrosemballasje skal påbudt merking gis samlet på et godt synlig sted på eller festet til emballasjen.
6. Ved forsendelse som sendes samlet til én kjøper for videre bearbeiding/foredling og hvor øvrig merking fremgår på ytteremballasjen (pallehette/strekkfilm e.l.), kan merking av den enkelte kasse/eske/enhet begrenses til angivelse av:
A.– – –
B.– – –
C.– – –
D.for dypfryste fiskevarer, dato for første gangs innfrysing, angitt som dag, måned og år.
7. Fisk som tillates lagres uemballert om bord i norske fartøyer, jf. § 8-7 nr. 2 annet ledd, skal i forbindelse med lossing merkes med:
A.Palleplakat for hver enkelt pall
B.– – –
C.Fiskeart
D.Innfrysingsperiode.
8. Emballasje for eksport skal merkes på et språk som er godtatt i mottakslandet/forbrukslandet.
0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575 (fra 10 juni 1998), 10 juni 1998 nr. 575 (fra 1 jan 1999), 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004), 30 okt 2006 nr. 1250 (i kraft 1 jan 2007), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 21-3.Transportdokumenter

1. Transportdokumenter som følger fisk og fiskevarer som skal frambys i Norge eller eksporteres, skal inneholde opplysning om:
A.– – –
B.– – –
C.– – –
D.varebetegnelse som skal inneholde fiskeart,
E.temperaturkrav under transport og lagring (gjelder ikke helkonserves).
0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575 (fra 10 juni 1998), 10 juni 1998 nr. 575 (fra 1 jan 1999), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 21-4.Merking ved import av engrosemballert råstoff og halvfabrikata

1. Emballasje for slike fiskevarer skal være merket med:
A.– – –
B.– – –
C.– – –
D.varebetegnelse, som skal inneholde fiskeart,
E.nettovekt.
2. Dypfryste varer skal i tillegg merkes «Dypfryst» og med dato for første gangs innfrysing, angitt som dag, måned og år.
3. Merkingen skal være på norsk eller på et språk som kan forstås av den som skal motta produktet eller kontrollere dette.
0Endret ved forskrifter 28 aug 1997 nr. 950, 10 juni 1998 nr. 575 (fra 10 juni 1998), 10 juni 1998 nr. 575 (fra 1 jan 1999), 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 22. (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 23. (Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

Kap. 24. Avsluttende bestemmelser

§ 24-1.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23.

0Endret ved forskrifter 10 juni 1998 nr. 575, 9 jan 2004 nr. 42, 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).

§ 24-2.Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 42.

§ 24-3.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

0Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 42.

§ 24-4.Ikrafttreden m.v.

1. Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 1996.
2. Fra samme dato oppheves følgende forskrifter og bestemmelser:

Kvalitetsforskrift av 1. juli 1986 nr. 1428 for fisk og fiskevarer, utfyllende regler, dispensasjoner, bestemmelser og retningslinjer (K-meldinger) gitt med hjemmel i denne forskrift.

Vedlegg 1

A. – – –

B. Krav til vannkvalitet i slaktemerder for oppbevaring av oppdrettsfisk før slakting

Følgende kriterier for vannkvalitet skal være oppfylt før slaktemerd etableres:

1. Parametre:

Som analyseparametre er valgt presumptiv Escherichia coli og intestinale enterokokker. Påvisning av presumptive E. coli er en indikator på innhold av nyere fekal forurensing i vannet, mens intestinale enterokokker har bedre overlevelse i vann enn E. coli og kan dermed indikere eldre fekal forurensing.

2. Analysemetode:

Termotolerante koliforme bakterier og presumptive E. coli, NS-4792, 1. utgave. Påvisning og telling av intestinale enterokokker: NS-7899-2, 1. utgave. Det gjøres oppmerksom på at metode NS-9308-1 for E. coli som er oppgitt som analysemetode i drikkevannsforskriften har vist seg uegnet ved analyse av ubehandlet vann, som er aktuelt i dette tilfelle. For intestinale enterokokker kan for øvrig nyeste metode benyttes.

3. Prøvetaking og kriterier:

Ved hvert prøveuttak skal det tas ut til sammen 5 vannprøver. Prøvene tas ut like under vannoverflaten på ulike representative steder på lokaliteten.

Høyeste tillatte konsentrasjon:

Presumptive E. coli: 10 kim/100 ml
Intestinale enterokokker: 50 kim/100 ml.

Det aksepteres at 2 av 5 prøver har et innhold av presumptive E. coli opp til 30 kim/100 ml, de øvrige 3 prøvene må inneholde mindre enn 10 kim/100 ml.

I alle 5 prøvene skal innholdet av intestinale enterokokker være mindre enn 50 kim/100 ml. Prøvene skal analyseres ved et laboratorium som tilfredsstiller de krav som tilsynsmyndigheten setter.

4. Dokumentasjon:

Analyseresultatene skal inngå som en del av egenkontrollens resultatdokumenter i virksomheten, og skal til enhver tid være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten. Følgende må fremgå av de registrerte resultatene: Dato, tidspunkt på dagen, flo/fjære, strømforhold, vanntemperatur samt steder for prøveuttak.

5. Prøvetaking etter at slaktemerd er etablert:

Når slaktemerd er etablert, skal virksomheten ta ut vannprøver en gang i året. Prøvetaking skal foretas som beskrevet ovenfor.

Ved overskridelse av grenseverdiene skal Mattilsynet informeres, samtidig som virksomheten må sette i gang en kartlegging av årsaken til for høyt bakterieinnhold. Dersom resultatet av virksomhetens oppfølgende prøver også gir for høye verdier i henhold til gitte krav, kan Mattilsynet forby oppbevaring av fisk i slaktemerdene.

Virksomhetens avviksbehandling og korrigerende tiltak skal dokumenteres i egenkontrollen.

0Vedlegget tilføyd ved forskrift 30 des 2003 nr. 1849 (i kraft 1 jan 2004). Endret ved forskrift 22 des 2008 nr. 1635 som endret ved forskrift 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010).