Fastsatt av Fiskeridepartementet 14. juni 1996 med hjemmel i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. og delegeringsvedtak av 8. april 1960 nr. 9602. Jf. EØS-avtalen vedlegg I del I nr. 24 (Rdir. 91/493/EØF) og nr. 25 (Rdir. 91/492/EØF) og tilleggsavtalen til EØS-avtalen vedlegg I del I nr. 24a (Rdir. 92/48/EØF) og nr. 68b (Kommisjonsbeslutning 93/51/EØF).
Kap. 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1.Omfang
1. Denne forskrift omfatter omsetning, tilvirkning og transport av fisk og fiskevarer og varer der fisk, fiskevarer eller biprodukter er den eneste eller en stor del av råstoffet og varen har karakter av å være en fiskevare. Forskriften omfatter også fisk og fiskevarer av utenlandsk opprinnelse. For fiskevarer til fiskemel og fiskeolje er forskriften begrenset til råstoffbehandling ombord på fiskefartøy inntil levering på fabrikk.
2. Forskriften omfatter ikke omsetning av fisk og fiskevarer fra detaljist eller tilvirkning av fisk og fiskevarer hos detaljist for salg direkte til forbruker, herunder storhusholdning, kantine, serveringssted og lignende.
bearbeidede varer, alle fiskevarer som har gjennomgått en prosess som endrer deres anatomiske helhet, slik som sløying, hodekapping, oppskjæring i stykker, filetering, kverning osv.,
2)
bransjestandard, spesifiserte kriterier, fastsatt av næringens organisasjoner, for å karakterisere et produkt,
3)
container, beholder for transport og kjøling av fisk med is og vann. Slike beholdere har ikke sirkulasjonspumpe, utstyr for temperaturregulering eller automatisk temperaturregistrering (sml. § 3-3, nr. 3, C),
4)
dypfryste varer, alle fiskevarer som har gjennomgått en innfrysingsprosess slik at en kjernetemperatur på minst -18°C er oppnådd etter temperaturstabilisering,
5)
emballering, operasjonen som skal beskytte fisk og fiskevarer ved å bruke en innpakning, en beholder eller ethvert annet passende materiale,
6)
fabrikkfartøy, fartøy som gjennomfører en eller flere av følgende operasjoner: filetering, oppskjæring i stykker, skinning, kverning, innfrysing, foredling. Fiskefartøy som koker skalldyr og bløtdyr ombord, uten frysing eller annen bearbeiding/foredling, anses ikke som fabrikkfartøy,
7)
ferske varer, alle fiskevarer, hele eller bearbeidede, inkludert varer pakket under vakuum eller endret atmosfære, som ikke har gjennomgått noen annen behandling med sikte på konservering enn kjøling,
8)
fisk, enhver art av fisk, skalldyr og bløtdyr eller deler av disse,
9)
fiskemasse, finfordelt eller kvernet fiskekjøtt uten bein, inkludert mekanisk separert fiskekjøtt,
10)
fiskevarer, produkter som består av eller inneholder fisk, skalldyr og bløtdyr samt deler eller biprodukter av disse,
11)
foredlede varer, alle fiskevarer som har gjennomgått en kjemisk eller fysisk prosess slik som varmebehandling, røyking, salting, tørking, marinering, anvendt på kjølte eller fryste fiskevarer for seg eller sammen med andre næringsmidler, eller som har gjennomgått en kombinasjon av disse forskjellige prosesser,
12)
forsendelse, en avgrenset mengde fiskevarer som er bestemt for en eller flere mottakere og som transporteres med ett og samme transportmiddel,
13)
føring, transport av råstoff overført fra fangstfartøy til annet fartøy eller transport av råstoff fra landingssted til godkjent virksomhet,
14)
helkonserves, fiskevare som har gjennomgått en prosess bestående i å pakke varene i hermetisk lukkede beholdere og utsette dem for en varmebehandling som er tilstrekkelig til å ødelegge eller inaktivere alle mikroorganismer som kan formere seg, uansett ved hvilken temperatur produktet skal lagres,
15)
import, å bringe fiskevarer inn på norsk territorium. Norsk fartøys landing av egen fangst er ikke import i denne sammenheng, selv om fangsten ikke er tatt i norsk økonomisk sone.
16)
kjøling, prosessen som består i å senke temperaturen i fisk og fiskevarer ned mot smeltepunktet for is og opprettholde denne temperaturen,
17)
klippfisk, saltfisk som er foredlet ved tørking slik at vanninnholdet er mindre enn 50% av varens vekt, bestemt etter metode fastsatt av Fiskeridirektøren,
18)
kritisk kontrollpunkt, et sted eller en operasjon i en produksjonsprosess hvor mangel på styring kan føre til en uakseptabel risiko m.h.p. kvalitet ved mottak, produktsikkerhet, hygiene eller økonomisk redelighet,
19)
kritisk kontrollpunktanalyse, (Hazard Analysis Critical Control Point, HACCP), en systematisk framgangsmåte som nyttes til å identifisere, vurdere, kontrollere og forebygge risiki,
20)
kryssforurensning, overføring av biologiske, kjemiske eller fysikalske forurensninger mellom forskjellige råvarer og/eller ferdige produkter,
21)
lett bedervelige fiskevarer er varer som på grunn av mikrobiologisk og enzymatisk aktivitet kan bli helseskadelige eller vesentlig kvalitetsforringet allerede ved kortvarig lagring. Lett bedervelige fiskevarer har en pH-verdi høyere enn 4,5 samtidig som vannaktiviteten er høyere enn 0,90,
22)
marine biotoksiner, giftige stoffer som samles opp i skjell som lever av plankton som inneholder toksiner (algetoksiner),
23)
omsetning, å oppbevare eller stille ut for salg, by fram for salg, selge, levere eller på enhver annen måte framby fiskevarer,
24)
parti, en avgrenset mengde fiskevarer som er fanget/høstet under praktisk talt identiske forhold, eller – en fysisk begrenset mengde fiskevarer som har gjennomgått samme behandling fram til prøvetakingstidspunktet,
25)
produksjonsområde, ethvert sjø- eller brakkvannsområde der det forekommer naturlig eller oppdrettes skjell som innhøstes,
26)
rent vann, vann som tilfredsstiller krav til bruk i næringsmiddelvirksomhet i hht. gjeldende forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. Herunder også sjøvann eller brakkvann som tilfredsstiller krav til kvalitet i henhold til ovennevnte forskrift og som ikke inneholder marine biotoksiner i slike mengder at de kan ha innvirkning på fiskevarenes helsemessige kvalitet,
27)
rensing, lagring av levende skjell i rent vann en tid som er nødvendig for at de kan utskille forurensende mikroorganismer, slik at de blir egnet til folkemat,
28)
saltfilét, fullsaltet fisk av arter omtalt i § 12-1 hvor fiskesidene er fraskåret ryggbeinet, og hvor finner med bein er fjernet,
29)
saltfisk, fisk av arter omtalt i § 12-1 som er blodtømt, sløyd, hodekappet og flekket (slik at ca. to tredjedeler av ryggbeinet er fjernet), vasket og fullsaltet,
30)
saltmoden fisk, fullsaltet fisk som har karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen,
31)
skjell, næringsfiltrerende bløtdyr av klassen Bivalvia,
32)
synlig parasitt, parasitt eller samling av parasitter med en størrelse, farge eller tekstur som gjør det mulig ved visuell kontroll å skille dem fra fiskevevet,
33)
tilsynsmyndigheten, Fiskeridirektøren eller Statens næringsmiddeltilsyn, jf. § 1-4,
34)
tilvirkning, mottak, bearbeiding, foredling, kjøling, frysing, tining, lagring eller emballering av fiskevarer,
35)
transportmiddel, de deler i kjøretøy, jernbanevogner og fly som er beregnet på last, samt lasterom i fartøy eller containere til land-, sjø- eller lufttransport,
36)
tørrfisk, fisk (rund, rotskjær eller filet) av arter omtalt i § 13-1 som er framstilt ved naturtørking eller industriell tørking, uten tilsetning av salt eller andre tilsetningsstoffer,
37)
virksomhet, godkjenningspliktige fabrikkfartøy og lokaler på land hvor fiskevarer tilvirkes,
38)
visuell kontroll (med hensyn på parasitter), ikke-destruktiv undersøkelse av fisk og fiskevarer utført uten optisk forstørrelse og under gode lysforhold, eventuelt ved gjennomlysing.
2. I tvilstilfeller avgjør Fiskeridirektøren det nærmere innhold av definisjonene i nr. 1.
1. Virksomhet skal være godkjent av Fiskeridirektøren eller Statens næringsmiddeltilsyn, jf. § 1-4.
Fiskeridirektøren og Statens næringsmiddeltilsyn fører register over godkjente virksomheter som tildeles særskilte godkjenningsnummer.
2. Søknad om godkjenning sendes på fastsatt skjema gjennom den stedlige tilsynsmyndighet. Godkjenningen må foreligge før tilvirkning tar til.
3. Godkjenningen faller bort dersom tilvirkningen opphører eller går over til ny eier eller leier.
4. Meddelt godkjenning kan trekkes tilbake for hele eller deler av virksomheten når virksomheten eller råstoff-/varebehandling ikke lenger tilfredsstiller de fastsatte krav, og der er gitt en rimelig frist for eieren/leieren til å rette feilene og fristen er oversittet.
1. Ved vesentlige feil/mangler, skal det alltid fattes vedtak som skriftlig rettes til eieren eller leieren, eventuelt skipper på fartøy med gjenpart til reder. Vedtak som gjelder varepartier rettes til den som disponerer over eller har varen i sin besittelse.
2. Ved import skal vedtak gjøres kjent for importør og Tollvesenet.
1. Klageinstans for vedtak fattet av Kontrollverkets inspektør eller distriktssjef er Fiskeridirektøren. Klageinstans for vedtak fattet av Fiskeridirektøren er Fiskeridepartementet.
2. Klageinstans for vedtak fattet av det kommunale- eller interkommunale næringsmiddeltilsynet er Statens næringsmiddeltilsyn. Klageinstans for vedtak fattet av Statens næringsmiddeltilsyn er Fiskeridepartementet.
1. Tilsynsmyndigheten har de rettigheter som følger av lov 28. mai 1959 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. Herunder har tilsynsmyndigheten under sitt arbeid adgang til fartøy og virksomheter hvor fiske, fangst, tilvirkning eller transport av fiskevarer foregår og har rett til å åpne emballasje og ta ut kontrollprøver uten vederlag til eieren. Vareprøven pliktes utlevert mot rekvisisjon og tilsynsmyndighetens kvittering.
2. Tilsynsmyndigheten skal påse at denne forskrift overholdes.
3. Tilsynsmyndigheten skal gi faglig veiledning til fiskere og fiskeprodusenter om fiskebehandling og tilvirkning i henhold til denne forskrift.
4. Tilsynsmyndighet skal utøves med nødvendig aktsomhet. Ved pålegg e.l. skal det alternativ velges som er minst byrdefullt for eieren, forutsatt at forskriftens formål oppfylles.
5. Tilsynsmyndigheten skal avstå fra å kreve særlig sensitiv informasjon om produksjonsprosesser e.l. som ikke er absolutt påkrevd for at forskriftens krav skal oppfylles.
6. Tilsynsmyndigheten skal sørge for at virksomhetsinterne opplysninger som er undergitt taushetsplikt i henhold til forvaltningslovens § 13, nr 1, pkt 2, og som er innhentet i forbindelse med tilsynet, sikres tilstrekkelig og at de ikke kommer uvedkommende i hende.
1. Tilsynsmyndigheten kan nedlegge forbud mot tilvirkning, transport, omsetning, import og eksport av fisk og fiskevarer som ikke tilfredsstiller de fastsatte krav.
2. Mangler eller feil ved fiskefartøy, virksomhet eller transportmiddel skal om mulig rettes straks. Kan mangelen/feilen ikke rettes straks, skal det gis en passende frist for å bringe forholdet i samsvar med forskriften. Er mangelen/feilen vesentlig, kan tilsynsmyndigheten stoppe tilvirkning/transport og tilgangen på nytt råstoff inntil mangelen/feilen er utbedret. Gjelder mangelen/feilen fiskefartøy, kan det nektes å gjenoppta fiske før mangelen er utbedret.
3. Mangler eller feil ved fisk og fiskevarer skal rettes straks. Tilsynsmyndigheten kan merke varer med vesentlige mangler/feil som ikke kan rettes straks, med: «Stoppet av tilsynsmyndigheten. Varen må ikke fjernes uten tilsynsmyndighetens samtykke». Mangelen/feilen må påsees rettet snarest. Varen sorteres i deler med og uten mangler/feil. Deler uten mangler/feil skal frigis straks etter sortering.
4. Fisk og fiskevarer som ikke kan anvendes til folkemat kan merkes med: «Stoppet av tilsynsmyndigheten. Varen kan ikke anvendes til folkemat». Stoppsedler kan bare fjernes etter avtale med tilsynsmyndigheten. Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten sette i verk andre tiltak enn påsetting av stoppseddel for å hindre at varen fjernes. Varer som ikke er tillatt omsatt til folkemat skal trekkes tilbake fra markedet og behandles slik at de ikke kan brukes til folkemat. Slik behandling skal først gjennomføres etter at eventuell klage over tilsynsmyndighetens vedtak er endelig avgjort. Tilsynsmyndigheten skal påse at slik behandling blir gjennomført og kan sette tidsfrist for dette. Eier, eller den som disponerer over varen, plikter å sørge for at tilsynsmyndighetens vedtak blir gjennomført. Oversittes fristen, kan varen fjernes for eierens regning.
1. Leder for virksomheten/skipper plikter å gjøre alle som arbeider med fisk og fiskevarer kjent med de avsnitt i forskriften som får aktuell anvendelse.
2. Den som tilvirker fisk og fiskevarer på land eller om bord i fartøy skal ha arbeidslokaler, innredning og utstyr som fyller de krav som er fastsatt i denne forskrift.
3. Enhver som driver tilvirkning av fisk og fiskevarer og som omfattes av denne forskrift, er pliktig til å rette seg etter de anvisninger og pålegg som gis av tilsynsmyndigheten med hjemmel i forskriften.
4. Alle opplysninger som har betydning for tilsynet skal gis dersom dette kreves av tilsynsmyndigheten.
5. Den som er under tilsyn, plikter uten vederlag å stille til disposisjon nødvendige lokaler, arbeidshjelp og redskaper for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med det arbeid tilsynet medfører.
1. Det er ikke tillatt å omsette til folkemat fisk og fiskevarer som ikke ansees som sunne og friske (dvs. er bedervet eller helseskadelig) eller ikke vil være sunne og friske ved framkomst til bestemmelsesstedet eller har noen av de feil som er nevnt nedenfor:
A.
er harsk eller fryse-/tørkebrent,
B.
er buktært eller har betydelig lever- og/eller galleflekker,
C.
er meget sprukket, er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt,
D.
er organoleptisk påviselig rødmidd- eller svartmidd-infisert eller er betydelig jordslått,
E.
har omfattende parasittangrep eller vesentlige skader etter slike,
F.
er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som ansees helseskadelig eller gir fiskevaren unormale organoleptiske egenskaper,
G.
inneholder påvisbare mengder medikamentrester i henhold til den metode som Fiskeridirektøren fastsetter,
H.
inneholder mikroorganismer (eller helseskadelige stoffer produsert av slike) som i henhold til sin art eller mengde ikke kan aksepteres i næringsmidler, herunder forhold omtalt i kap. 23,
I.
har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen eller totalt flyktig nitrogen enn angitt i § 5-3, nr. 1, F og § 5-3, nr. 1, G. Unntatt fra dette kravet er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk m.v.),
J.
har høyere innhold av histamin enn angitt i § 19-2,
K.
inneholder tilsetningsstoffer som i art eller mengde ikke er tillatt for den aktuelle varegruppen i henhold til gjeldende forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Ved eksport av fiskevarer kan Fiskeridirektøren dispensere fra norske tilsetningsstoff-bestemmelser dersom virksomheten kan dokumentere at importlandets bestemmelser ikke er til hinder for dette,
L.
inneholder høyere konsentrasjoner av kvikksølv eller andre stoffer enn angitt i gjeldende forskrift om forurensende stoffer i næringsmidler. Ved eksport av fiskevarer kan Fiskeridirektøren dispensere fra fastsatte grenseverdier for kvikksølv eller andre stoffer i fiskeprodukter som angitt i gjeldende forskrift om forurensende stoffer i næringsmidler dersom virksomheten kan dokumentere at importlandets bestemmelser ikke er til hinder for dette,
M.
har høyere innhold av marine biotoksiner enn angitt i § 11-6, nr. 4,
N.
stammer fra giftige arter av familiene Tetraodontidae, Molidae, Diodontidae og Canthigastridae.
§ 1-11. Egenkontroll basert på kritisk kontrollpunktanalyse (Hazard Analysis Critical Control Point – HACCP),
1. For virksomheter skal daglig leder eller bestyrer/skipper sørge for nødvendige tiltak for å sikre at alle trinn i tilvirkningen er i samsvar med kravene i denne forskrift. Med dette som formål skal vedkommende person fastsette et egenkontrollsystem med følgende elementer:
A.
fastlegge de kritiske kontrollpunkter basert på kritisk kontrollpunktanalyse i virksomheten på grunnlag av de prosesser som benyttes,
B.
fastlegge og anvende metoder til overvåking og kontroll med de kritiske kontrollpunkter,
C.
kontrollere rengjørings- og desinfeksjonsmetodene og kontrollere at kravene som er fastsatt i denne forskrift overholdes ved uttak av prøver til analyse i et laboratorium som tilfredsstiller de krav tilsynsmyndigheten setter,
D.
kontrollere hygieniske og bygningsmessige forhold i virksomheten,
E.
utarbeide en skriftlig registrert opptegnelse av informasjon som kreves i samsvar med pkt. A – D ovenfor, og som skal fremlegges for tilsynsmyndigheten. Resultatene av de ulike kontroller og prøver skal oppbevares i minst 2 år.
2. Egenkontrollsystemet skal godkjennes og regelmessig revideres av tilsynsmyndigheten.
3. Egenkontrollsystemet skal inneholde følgende dokumentasjon som skal framlegges slik at den viser at dokumentasjonskravet er oppfylt:
A.
Virksomhetens organisasjon
I.
Bakgrunnsinformasjon om virksomheten
II.
Organisasjonskart
III.
Beskrivelse av organisasjonsansvar
IV.
Plan for egenkontrollopplæring av personell
V.
Navn og adresse på laboratorier som benyttes for analyse av prøver
VI.
Opplysninger om produksjonsvolum, antall sysselsatte, innfrysingskapasitet og fryselagervolum.
B.
Offentlige bestemmelser
I.
Oversikt over de offentlige bestemmelsene som virksomhetens egenkontroll refererer til.
C.
Produkter og produksjonsprosesser
I.
Liste over ferdigprodukter med beskrivelse av produkt, emballering og merking
II.
For hver separat produktgruppe:
a.
Flytskjema
b.
Kort operasjonsbeskrivelse
c.
Bestemmelse av kritiske kontrollpunkt (analyseskjema)
III.
For hvert kritiske kontrollpunkt et skjema (kritisk kontrollpunktskjema) som angir:
a.
Kontrollpunkt (markeres på flytskjema)
b.
Risiko som skal kontrolleres
c.
Kritiske grenser
d.
Forebyggende tiltak
e.
Kontrollmetoder, frekvenser og hvem som er ansvarlig
f.
Korrigerende tiltak
g.
Navn/nr. på skjema/registreringsformularer
IV.
Alle instrukser og registreringsskjema som benyttes i kontrollen av kritiske kontrollpunkt.
D.
Renholdsplan.
E.
Krav til generelle hygieniske og bygningsmessige forhold i virksomheten.
F.
Prosedyre for tilbakekalling av produkter og prosedyre for håndtering av kundereklamasjoner.
G.
Beskrivelse av hvordan egenkontrollens dokumenter og kontrollskjema håndteres og arkiveres.
H.
Beskrivelse av rutiner for virksomhetens interne revisjon og oppdatering av egenkontrollsystemet.
§ 1-12. Attester fra Fiskeridirektøren og Fiskeridirektoratets Kontrollverk
1. Attest kan gis for forhold som er beskrevet i forskriften.
2. For varer som ikke er beskrevet i forskriften, kan det gis slik attest som Fiskeridirektøren eller Fiskeridirektoratets Kontrollverk anser dekkende.
3. Attest kan også gis i samsvar med bransjestandarder. En bransjestandard kan ikke være i strid med denne forskrift. Fiskeridirektøren skal ha mottatt en bransjestandard (eller eventuelle endringer av en bransjestandard) og samtykket i at standarden/endringene kan legges til grunn for attest minst en måned før ikrafttreden.
1. Fiskevarer som importeres, kan ikke utleveres fra Tollvesenet uten samtykke fra tilsynsmyndigheten. Tilsynsmyndigheten avgjør om varen skal kontrolleres før utlevering og om prøve skal tas ut.
2. Ved import må importøren i god tid meddele den stedlige tilsynsmyndighet: Varesort, kvantum, importhavn og dato for importen og opprinnelsesland.
3. Varer som ikke er i samsvar med gjeldende norske kvalitetsforskrift kan nektes importert, unntatt i tilfeller hvor Norge er forpliktet i henhold til internasjonale avtaler til å godta varer som er produsert etter mindre strenge regler.
1. Not eller pose for lagring av levende fisk må plasseres i ren, strømførende sjø og være tilpasset formålet slik at fisken ikke unødig kvalitetsforringes eller drepes.
2. Fisk som lagres levende skal ha jevnlig, tilstrekkelig tilsyn. Død fisk skal straks fjernes og slik fisk skal ikke omsettes som folkemat.
3. Dersom fisken blir skadet, kvalitetsforringet eller viser stor dødelighet under lagring, kan tilsynsmyndigheten påby at lagringen skal opphøre.
§ 2-3. Transport av levende fisk i brønnbåt, tanker eller containere
1. Transport av levende fisk i brønnbåt, tanker eller containere skal foregå i rent vann.
2. Transportøren er ansvarlig for at transporten gjennomføres med utstyr og under forhold som sikrer at unødig dødelighet eller kvalitetsforringelse ikke oppstår.
3. Brønn og rister skal rengjøres og om nødvendig desinfiseres etter hver transport.
4. Fisk som dør under transport skal ikke omsettes som folkemat.
5. Sei som skal overføres til not for langtidslagring (> 3 uker), skal ha vært låssatt i minst 3 døgn med hyppig tilsyn.
1. Levende fisk i kummer må bare oppbevares i rent vann. Vannet må stadig fornyes ved gjennomstrømning slik at fisken får tilstrekkelig oksygentilførsel. Fisk som dør i kummene fjernes straks og tillates ikke omsatt til folkemat. Kummene skal grundig rengjøres og, om nødvendig, desinfiseres med jevne mellomrom.
Kap. 3. Utstyr, behandling og hygiene ombord i fiske- og føringsfartøy
§ 3-1. Generelt
1. Fiske- og føringsfartøy skal ha innredning, utstyr og hjelpemidler som sikrer en forskriftsmessig og forsvarlig behandling og oppbevaring av fangsten. Reglene for fiske- og føringsfartøy gjelder også for brønnbåter som brukes til føring av død fisk.
2. Materialer/utstyr må ikke kunne overføre helseskadelige eller uønskede stoffer til fiskevarene og må være utformet på en slik måte at effektivt renhold kan gjennomføres.
3. Hydrauliske systemer skal være utført eller beskyttet slik at olje ikke kan forurense fisk eller fiskevarer.
4. Deler av fartøy, utstyr og beholdere som kommer i direkte kontakt med fisk eller fiskevarer skal være utført i materialer som til enhver tid har lys, glatt og hard overflate som er lett vaskbar og ugjennomtrengelig for vann. Utstyr/hjelpemidler utført i rustfritt stål eller aluminium kan ha sin naturlige metallfarge. Trematerialer tillates ikke med mindre annet er bestemt.
5. Fartøy som fisker for anvendelse til folkemat skal ikke uten spesiell tillatelse og på bestemte vilkår ha andre konserveringsmidler enn salt om bord.
1. Fartøy som fanger fisk som er påbudt bløgget, skal ha bløggerist og skylleanordning på dekk i passende arbeidshøyde.
2. Arbeidsdekk skal ha nødvendig antall binger med bunnrister for utblødning, sløying og eventuell ilandføring. Binger på dekk skal ikke være høyere enn 60 cm. Bunnristene skal kunne fjernes for renhold. Tilsvarende utstyr må tilpasses fartøy uten dekk.
3. Fartøy som driver industrifiske og pumper fisken om bord, skal ha utstyr på dekk for avsiling av fisken. Det samme gjelder fartøy som driver fiske til folkemat etter fiskearter som er unntatt fra påbudet om bløgging og/eller sløying, dersom lasteredskapet ikke gir effektiv avsiling. Dessuten skal fartøy som driver industrifiske ha tilfredsstillende dreneringsutstyr i lasterom.
§ 3-3. Fiskerom og utstyr for oppbevaring av fangst
1. Fiskerom skal ha løse rister og drenering i dørk slik at smeltevann blir godt drenert. Transportutstyr for fisk ned i fiskerom/tanker skal være utformet slik at fisken ikke utsettes for skade.
2. Skottvegger mot lugar- og motorrom, varmeledende rør o.l. skal være isolert og utført slik at fiskevarene ikke blir oppvarmet eller forurenset.
3. Ved oppbevaring av fersk fisk om bord gjelder følgende krav:
A.
Kasser
I.
Kasser for ilandføring og føring av fisk skal være laget av egnet materiale (aluminium, plast m.v.). Trekasser er ikke tillatt.
II.
Maksimalt rominnhold i kasse er 84 liter og innvendig høyde må ikke overstige 22 cm. Maksimum fiskevekt i kasse beregnes som 60% av kassens rominnhold i liter og avrundes nedover til nærmeste hele kg.
III.
Kassene skal være utformet slik at smeltevann blir drenert.
B.
Binger
I.
For fartøy som fremdeles nytter binger, skal fiskerommets binger deles i høyden i hyller. Avstanden mellom hyllene skal ikke være over 60 cm. Fartøy med romhøyde under 110 cm er unntatt for kravet om hyller.
II.
Binger skal ha (løse) rister i bunn for å sikre god drenering.
III.
Som likeverdig med binger regnes kar med høyde ikke over 60 cm med rist i bunn og avrenningsmulighet (drenering) for blodvann.
C.
Tanker
I.
Tanker for transport av fisk i kjølt vann skal være isolert og ha egnet utstyr for fylling og drenering av vann. Tankene skal være utstyrt med sirkulasjonspumpe, utstyr for temperaturregulering og automatisk registrering av temperaturen.
Temperaturføler skal være plassert i den del av tanken hvor temperaturen er høyest.
II.
Registrering av temperaturen i tanken skal utføres hyppig og med jevne mellomrom og omfatte klar angivelse av dato og tanknummer. Registreringen skal oppbevares og være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.
III.
Kravet om automatisk registrering av temperaturen gjelder ikke dersom fangsten oppbevares mindre enn 24 timer om bord.
IV.
Fiskefartøy som ilandfører fangst til folkemat i tank skal være oppført i Fiskeridirektørens særskilte register for slike fartøyer.
V.
For transport av fisk inn og ut av tanker skal tankene ha hensiktsmessig og skånsomt utstyr og tilstrekkelig store lukeanordninger.
D.
Containere
Containere skal være lukket under transport når dette er nødvendig for å unngå at is og vannmengden blir redusert i forhold til kravene i § 3-6.5, nr. 4.
E.
Transport av fisk fritt i egnet lasterom
I.
Slik transport kan bare gjennomføres når fisken oppbevares mindre enn 24 timer om bord.
II.
Lasterommet skal være utstyrt med langskips-skott.
1. Skylling av fisk om bord skal skje med rent vann. Samme vannkvalitet kreves brukt for framstilling av is som nyttes ombord. Is må lagres slik at den ikke blir forurenset.
2. Dekket fartøy skal ha sjøvannspumpe som har tilstrekkelig kapasitet for skylling av fisk og renhold av fartøy.
3. Sjøvannsinntak må plasseres og nyttes slik at det ikke tas inn vann som er forurenset av avløps- eller kjølevann eller andre forurensningskilder.
1. Fartøy som ilandfører hoder, rygger, avskjær, slo og lignende, skal ha egne, lukkede tanker/beholdere for dette. Utstyr for pumping eller behandling av slikt avfall skal kun nyttes for produksjonsavfall.
1. Fisken skal behandles renslig og skånsomt og hurtigst mulig kjøles og holdes kjølt.
2. Fiskens holdbarhet og kvalitet må ikke forringes ved at den utsettes for ytre påkjenninger. Den må ikke forurenses av drivstoff, bunnvann i fartøyet eller andre uønskede stoffer.
3. Det skal ikke nyttes redskap/utstyr som skader fisken. Klepp skal bare brukes på fiskens hode.
1. All låsstått fisk til folkemat skal være åtefri ved opptak. Sild og makrell skal ved levering være åtefri eller ha ubetydelig åte. Unntatt er sild til matjes-produksjon som kan ha bra med åte.1
2. Under garnfiske skal fisken tas av garna etter hvert som disse trekkes om bord. Dette gjelder også fiskeslag som er unntatt fra påbudet om bløgging.
3. Låsstått fisk som er død ved opptak (sjødød) skal holdes atskilt og ikke omsettes til folkemat. Sild som har stått over leirbunn skal heller ikke omsettes til folkemat.
1
Gradering av åteinnhold i sild og makrell skjer slik:
1.
Åtefri: Uten annet tarminnhold enn bare blodvann.
2.
Ubetydelig åte: Åtemengden ikke større enn at den renner bort sammen med blodvannet.
3.
Bra med åte: Åten er mer konsentrert og renner ikke ved utpressing, men fisken skal ikke være buktært.
1. All fisk skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak.
2. Følgende fiskearter/anvendelser er fritatt for bløgging: pelagiske arter, pigghå, skate, marulk, uer, vassild, skolest, ål og fisk til produksjon av mel og olje og dyrefôr. Fritatt for bløgging er også direktehåvet, notfanget sei under 58 cm, målt fra snutespiss til enden av spordens ytterste stråler, som skal nyttes til salting eller henging.
3. Bløgging skal gjennomføres fagmessig slik at det ikke unødig skjæres inn i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.
4. Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt ansees som ikke bløgget.
5. Fisk som er død på redskap skal også bløgges og holdes adskilt fra levende fanget fisk.
6. Bløgget fisk som ilandføres usløyd skal etter utblødning skylles slik at blod fjernes.
§ 3-6.4. Sløying, rensing, skylling og hodekapping
1. Fisk som etter § 3-6.3 er påbudt bløgget, skal sløyes snarest mulig etter utblødning. Fisk som inneholder åte eller er «næringssprengt», kan holdes usløyd maksimum 4 timer etter opptak. Fisk som ikke inneholder åte, eller bare ubetydelig med åte, kan holdes usløyd i inntil 12 timer. Uansett disse frister skal fisken sløyes før buktæring kan påvises.
2. Låsstått, åtefri, levendebløgget sei til frysing, salting og henging kan holdes usløyd i mer enn 12 timer, forutsatt at den er ferdig tilvirket innenlands innen 72 timer etter opptak. Slik sei skal ilandføres og holdes iset i kasser eller kjølt i vann i tanker/containere. Den kan fileteres/flekkes usløyd.
3. Fisk som er fritatt for bløgging er også fritatt for sløying.
4. Sløying skal gjennomføres fagmessig med et rent buksnitt til og med gattboret. Fiskens kvalitet må ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære.
5. Alle innvoller/innvollsrester skal omhyggelig fjernes. Etter hvert som fisken er sløyd og renset skal den skylles omhyggelig i rent vann og passere rist for avrenning.
6. Innvoller og andre deler som ikke skal nyttes til folkemat skal ved oppbevaring holdes tilstrekkelig adskilt fra folkemat i egne, særskilt merkede lukkede beholdere.
7. Flekking/filetering av usløyd fisk med åteinnhold er ikke tillatt.
8. Hodekapping, eventuelt Japan-kutt (J-cut), skal skje fagmessig. Ørebeina må ikke rives løs.
1. Fisk og biprodukter skal kjøles i is eller kjølt vann snarest og innen én time etter opptak/skylling. Uansett kjølemåte skal temperaturen i fisken bringes ned mot og holdes så nær 0°C som mulig, helst i området mellom 0°C og minus 1°C.
2. Ved ising skal det nyttes både toppis og bunnis. Ved ising av blanktorsk kan toppis utelates. Iset fisk skal ha overskudd av is i behold ved lossing.
3. Mindre kystbåter kan, når temperaturforholdene tillater det, ilandføre fisk uten is. Slik fisk må være ilandført innen 12 timer etter opptak og temperaturen i fisken må holdes mellom minus 1°C og +4°C.
4. Kjøles fisken i vann (jf. § 3-3, nr. 3, C, D og E), skal den oppbevares i rent, kjølt vann. Slik kjølemåte skal ikke strekke seg utover 3 døgn ombord.
A.
Vannmengden skal, uansett kjølemåte, være minst 20% av tankens/containerens/lasterommets volum. Nyttes iskjølt vann, skal ismengden være minst 20% av volumet. Krav til minste vann- og ismengde skal være oppfylt under hele transporten.
B.
Vannet skal være avkjølt til ca. 0°C før innlasting. Blandingen av fisk og vann skal være nedkjølt til under 3°C innen 6 timer etter oppfylling med fisk, og til 0°C innen 16 timer.
§ 3-7. Oppbevaring etter opptak og under ilandføring
1. Uavhengig av oppbevaringsmåte ombord skal hvert fiskeslag holdes adskilt.
2. Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal ikke oppbevares i samme tank eller container.
3. Fisk til folkemat skal under ilandføring oppbevares under dekk. Ved ilandføring i åpne båter skal fisken være tildekket. Mindre kystbåter kan, for deler av fangsten, ilandføre fisk i tildekkede binger eller kasser på dekk. Slik fangst må være ilandført innen 12 timer etter opptak.
4. Trålfanget fisk skal ises i kasser. Snurrevadfanget fisk skal ises i kasser eller oppbevares i container med is og vann.
5. Hyse skal ilandføres i kasser eller containere. Ved ilandføring av hyse i container må oppbevaringen ikke strekke seg utover 2 døgn ombord.
6. Oppbevares fisk om bord i 2 døgn eller mer, skal fangster (oppbevaringsenhet) fra forskjellige fiskedøgn merkes med seddel påført fiskedato og fartøyets navn.
1. Fartøy skal rengjøres etter hver fisketur. Deler av fartøy, utstyr og beholdere som kommer i direkte kontakt med fisk eller fiskevarer skal gjøres omhyggelig rene og holdes fri for lukt.
2. Utstyr skal regelmessig rengjøres under bruk når dette kan påvirke fiskevarenes kvalitet.
3. Det skal nyttes rent vann til renholdet. Vann fra havnebasseng er ikke tillatt. Større fartøyer rengjøres med skumlegging eller annen hensiktsmessig rengjøringsmåte. Mindre fartøy skrubbes og spyles. Alle fartøy skal med passende mellomrom desinfiseres med middel godkjent av Fiskeridirektøren. De skal deretter spyles med rent vann.
4. Rengjørings- og desinfeksjonsmidler og alle stoffer som kan være giftige skal oppbevares og brukes slik at de ikke kan forurense fiskevarene.
5. Kravene i denne paragrafen gjelder også fartøy som driver industrifiske.
1. Personer som håndterer fisk og fiskevarer skal være renslige med hensyn til både personlig hygiene og arbeidsantrekk. Fartøyeier er ansvarlig for at forholdene ombord legges til rette for å kunne holde en god personlig hygiene.
1. Når fisk ilandføres usløyd, er fisker ansvarlig for sløying og rensing dersom fisken etter § 3-6.4 er påbudt sløyd. Sløying skal foregå umiddelbart etter lossing.
2. Det er ikke tillatt å gå ut på nytt fiske før all fersk fisk ombord er levert.
1. Losseutstyret skal bestå av materialer som er lette å rengjøre og desinfisere og skal være godt vedlikeholdt.
2. Ved lossing skal forurensing av fiskevarene unngås. Det skal særlig sørges for at lossingen utføres raskt og at fisk/fiskevarer uten unødig forsinkelse enten føres videre (jf. § 4-3) eller blir plassert på en godkjent virksomhet ved den temperatur som er påkrevd ut fra varens art (jf. § 6-3.2). Om nødvendig skal fisken påises før videre føring eller lagring.
1. Føring av fisk skal gjennomføres under dekk, enten iset i kasser eller kjølt i tank/container (jf. § 3-6.5). Ved valg av oppbevaringsmåte under føring skal tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse, slik at fiskens kvalitet ikke forringes.
2. Føringsfisk skal merkes med avsenders godkjenningsnummer (jf. § 1-3) og sendingsdato. Stor kveite, håbrann og størje merkes i tillegg med nettovekt.
Kap. 5. Kvalitetskrav til råstoff for ulike anvendelser
§ 5-1. Kjølt, fersk fisk og kjølte, ferske fiskevarer
1. Råstoffet skal tilfredsstille følgende organoleptiske og kjemiske krav:
A.
Fisken skal være i tiltakende eller fast dødsstivhet. Konsistensen skal være bøyelig, elastisk eller fast og hard.
B.
Lukt og smak skal være frisk og karakteristisk som for nyfanget fisk av arten, uten avvikende lukt eller smak (grunnlukt, åtelukt o.l.) eller spor av lukt eller smak fra nedbrytningsprodukter som skyldes kvalitetsreduksjon.
C.
Tegn på mangelfull utblødning (som røde nakker eller blodfylte årer) og sein sløying (tærte, gallefargede eller levertærte buker) må ikke forekomme.
D.
Overflater, snittflater og fiskekjøtt skal ha sin naturlige farge og glans som for nyfanget fisk av arten uten spor av misfarge.
E.
Slimhuden skal være klar, gjennomskinnelig. Gjeller skal være røde (friske) og øynene klare og utstående.
F.
I magre fiskearter, silde- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 3 milligram, og ingen enkeltprøve over 5 milligram trimetylamin- nitrogen etter metode fastsatt av Fiskeridirektøren.
§ 5-2. Andre anvendelser enn angitt i § 5-1 og § 5-3
1. Råstoffet skal tilfredsstille følgende organoleptiske og kjemiske krav:
A.
Fiskekjøttet skal være fast, elastisk (ikke varig merke etter fingertrykk).
B.
Lukt og smak skal være frisk og karakteristisk for arten uten spor av fremmed lukt eller smak (nedbrytningsprodukter, harskning).
C.
Overflater, snittflater skal ikke være misfarget, gule eller brune. Bukene skal ikke være gallefarget, levertærte eller ha blodfylte årer. Slimhuden kan være blakket, men ikke sammenklumpet, misfarget gul eller brun. Kjøttfargen skal være karakteristisk for arten uten misfarge.
D.
Sild, makrell og brisling skal være buksterk. Sild, makrell og brisling som saltes, sukkersaltes, kryddersaltes eller eddikbehandles må ikke være sjødød.
E.
Kjemiske grensetall for råstoff er de samme som for ferske, kjølte varer, jf. § 5-1, nr. 1, F.
2. Råstoff til dobbelfrysing skal fylle de samme kravene som råstoff til fersk, kjølt anvendelse, jf. § 5-1, og være innfrosset innen 1 døgn etter opptak.
3. Kjølt råstoff fra mager fisk, flatfisk og uer skal ikke oppbevares ut over 7 døgn for anvendelse til filét frosset i forbrukerpakning og ikke ut over 9 døgn anvendt til filét frosset i blokk.
4. Kjølt råstoff fra feit fisk skal ikke oppbevares fra opptak til påbegynt tilvirking utover 3 døgn.
1. Råstoffet skal tilfredsstille følgende organoleptiske og kjemiske krav:
A.
Fisken skal ikke være bløt og deformert.
B.
Lukten av nedbrytningsprodukter kan være moderat.
C.
Slimhuden skal ikke ha gulsleipe.
D.
Fisken skal ikke være buktært.
E.
Kjøtt langs ryggbein skal ikke ha rosa eller rød misfarge.
F.
For trimetylamin-nitrogen skal 100 gram fiskekjøtt i gjennomsnitt av undersøkte prøver ikke inneholde mer enn 10 milligram og ingen enkeltprøve over 15 milligram.
G.
For totalt flyktig nitrogen skal 100 gram fiskekjøtt i gjennomsnitt av undersøkte prøver etter metode fastsatt av Fiskeridirektøren,2 inneholde
I)
mindre enn 25 milligram for alle uer-arter (Sabastes spp.), blåkjeft (Helicolenus dactylopterus) og Kapp-uer (Sebastichthys capensis).
II)
mindre enn 30 milligram for arter tilhørende flyndrefamilien (Pleuronectidae), med unntak av kveitearter (Hippoglossus spp.)
III)
mindre enn 35 milligram for andre fiskearter.
2. Råstoff til saltfilét og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i § 5-2, nr. 1.
3. Tilvirkning av fisk som fullsaltes skal påbegynnes snarest etter opptak/landing. Uer skal saltes innen syv døgn. Fisk skal ikke oppbevares iset utover 12 døgn før salting/tørking, dog kan lange og brosme oppbevares inntil 15 døgn.
2
Referansemetode for undersøkelser av totalt flyktig nitrogen skal være metode beskrevet i bilag I og II i Kommisjonsbeslutning av 8. mars 1995, 95/149/EØF.
1. Virksomheten skal ha slik beliggenhet at røyk, støv, lukt, avløpsvann, flomvann eller andre forurensninger ikke kan medføre vesentlige hygieniske ulemper for virksomheten.
1. Når det har betydning for hygieniske forhold i virksomheten, skal det være fast dekke på virksomhetens gårdsplass, øvrige trafikkerte områder og nærmeste omgivelser.
1. Lokalene skal ha en planløsning, konstruksjon og utførelse som er tilpasset virksomhetens art og omfang, og som sikrer produktenes hygieniske og kvalitetsmessige standard.
2. Materialene i gulv, vegger, tak m.v. må ikke avgi helseskadelige stoffer direkte eller indirekte til fiskevarene.
3. All tilvirkning skal foregå under tak i lokaler som sikrer god kontroll med forhold som kan forurense fiskevarene.
4. Lokaler og innredning skal være slik planlagt at en ved inndeling, skillevegger, plassering eller på annen måte reduserer mulighetene for kryssforurensning.
5. Dersom forskjellige tilvirkingsmåter ikke kan foregå i samme rom, av hygieniske eller andre grunner, skal de skilles fra hverandre på en egnet måte, om nødvendig med vegg. Virksomhet som mottar usløyd fisk skal ha mottaksrom som er atskilt fra deler av virksomheten som viderebehandler/foredler fisken. På virksomhet som mottar mindre fiskemengder kan andre planløsninger godtas. Bløgging og sløying av fisk på land skal foregå under tak.
6. Lokaler og innredning skal være slik utformet og sikret at skadedyr, fugler, skadeinsekter og forurensninger som røyk, støv, lukt m.v. i minst mulig grad trenger inn i bygningene.
7. Alle virksomheter skal ha rom for lagring av emballasje og rekvisita, atskilt fra produksjonslokalene.
8. Ved innredning av lokaler hvor fiskevarer tilvirkes, skal det bare benyttes slitesterke og vannbestandige materialer som tillater et effektivt og tilfredsstillende renhold. Trematerialer tillates ikke med mindre de er gitt spesielt beslag eller beskyttelse.
9. Gulv, vegger m.v. i oppvaskavdeling, grovskyllerom, toalettrom og garderobens baderom og dusjrom skal tilfredsstille de samme krav som i rom hvor fiskevarer tilvirkes.
1. Gulv i rom hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres og i rom hvor det stadig er ferdsel til og fra produksjonsrom, skal ha en overflate som er slitesterk, vanntett og vannbestandig. Gulvet må være lett å vaske og desinfisere, og må kunne motstå påvirkning fra rengjørings- og produksjonsprosessene. Gulvet skal ikke ha lommer, sprekker eller skarpe vinkler med vegger, hjørner, innredning, maskiner, rørgjennomganger m.v. som i vesentlig grad kan vanskeliggjøre effektiv vask og desinfeksjon.
2. I rom og områder hvor virksomheten medfører fuktighet og søl på gulvet, eller hvor renholdet av andre grunner stadig eller leilighetsvis foregår ved spyling, skal gulvene ha tilstrekkelig fall mot sluk eller tilsvarende grunne renner med vannlås. Rister skal lett kunne fjernes for rengjøring.
3. I rom eller områder hvor arbeidsoperasjoner, intern transport, renhold eller andre forhold medfører sterk belastning på gulvene, skal disse være utført i betong eller materiale med likeverdig styrke, og med en overflate som er vanntett, vannbestandig og lett vaskbar.
1. I rom hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres skal veggflatene være glatte og lett vaskbare. Når belastningen er stor, når det kan oppstå sprut og søl, og der hvor fiskevarer kan komme i berøring med veggflatene, skal følgende krav oppfylles: Opp til en høyde av minst 1,80 m over gulv eller plattform skal overflaten være glatt, vanntett og vannbestandig, uten brede eller dype fuger og forøvrig av et materiale som er lite utsatt for korrosjon, oppbrekking, avskalling m.v. Det skal være vanntett forsegling mellom gulv og vegger, mellom vegger og veggfast innredning og når det ansees påkrevet, mellom vegger og tak.
2. Vegger skal ha en styrke og slagfasthet som er tilpasset virksomhetens produksjonsform og arbeidsoperasjoner. Der hvor vegger eller veggkledning blir særlig belastet og kan ta skade som følge av virksomheten, skal det være forsterkninger i form av slaglister, beslag eller lignende.
1. I rom hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres skal tak være konstruert slik at ansamling av støv og andre urenheter i størst mulig grad unngås. Det skal være tett og isolert slik at ikke drypp fra lekkasjer eller kondens kan skade produktene eller være til ulempe under tilvirkningen. De innvendige takflatene skal være utført slik at de, sett i forhold til behovet, er lett å rengjøre.
1. I rom hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres skal dører, beslag, karmer og listverk være glatte, lett vaskbare og av et materiale som tåler fuktighet og motstår korrosjon. Dørene skal ha en styrke og støtfasthet som er tilpasset virksomheten. Ved særlig belastning, slik som ved intern transport med vogner og for selvlukkende dører, skal dører og karmer forsterkes med beslag, slaglister, sparkeplater eller lignende.
1. I rom hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres skal vinduer og luker med karmer være glatte og lett vaskbare på innsiden. Innvendige karmer skal helle slik at de er ubrukelige som hylleplass.
2. Vinduer skal være konstruert slik at det ikke oppstår problemer som følge av kondens. Der hvor det har hygienisk betydning skal vinduer, luker m.v. som kan åpnes utstyres med rammer med fluenetting. Rammene skal være lette å demontere og rengjøre, og skal til enhver tid holdes i orden.
1. Innredning og utstyr m.v. skal være tilpasset virksomhetens art og omfang. Innredning og utstyr skal være bestandig, ubeskadiget, lett å gjøre rent og skal ikke avgi lukt, smak eller annen forurensning som kan påvirke fiskevarenes kvalitet.
Materialene i innredning og utstyr m.v. må ikke avgi helseskadelige stoffer direkte eller indirekte til fiskevarene.
2. I rom hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres skal all innredning og alt utstyr m.v., i den grad det er teknologisk mulig, være glatt og lett vaskbart. Trematerialer tillates vanligvis ikke med mindre annet er bestemt eller de er gitt spesielt beslag eller beskyttelse.
3. Innredning og utstyr m.v. som kan komme i berøring med uemballerte fiskevarer og påvirke deres hygieniske kvalitet, skal være av rustfritt stål eller materiale som er tilsvarende lett å holde rent, og som vurdert i forhold til bruken har en tilfredsstillende bestandighet.
4. Hugge- eller skjæreplater av syntetisk materiale skal holdes plane og rene.
5. Rom hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres og områder hvor det oppbevares emballasje for fiskevarer, må ikke ha direkte adkomst fra andre rom eller områder dersom forholdene i disse rommene kan medføre en hygienisk risiko.
6. Innredning og utstyr m.v. i vaskeavdeling, grovskyllerom, toalettrom og garderobens baderom og dusjrom, skal tilfredsstille de samme krav som gjelder for rom hvor fiskevarer tilvirkes.
7. Maskiner og utstyr m.v. som plasseres på gulvet skal enten ha vanntett og avrundet forsegling mot gulvet, eller de kan plasseres på bein eller støtter som gir tilstrekkelig klaring til gulv for gjennomføring av et tilfredsstillende renhold. Tilsvarende forhold skal ivaretas for plassering av maskiner og utstyr mot veggflate.
1. Rom og utstyr for kjøling, dypfrysing og fryselagring skal ha en konstruksjon og kapasitet som sikrer at temperaturkravene i § 6-3.2 overholdes selv ved maksimal belastning.
2. Lokaler, innredning og utstyr i rom for kjøling, dypfrysing og fryselagring skal tilfredsstille kravene i §§ 6-1.4, 6-1.5, 6-1.6 og 6-1.7 samt § 6-2.1.
3. Rom og utstyr for kjølelagring, dypfrysing og lagring m.v. av dypfryste fiskevarer skal ha måleutstyr som viser representativ temperatur og skal være plassert slik at avlesingen er enkel og lett synlig.
4. Transportmidler og lokaler hvor dypfryste fiskevarer oppbevares skal ha egnede instrumenter med tilstrekkelig målesikkerhet for automatisk registrering av temperaturen som hyppig og med jevne mellomrom måler lufttemperaturen som omgir fiskevarene. Kravene i dette ledd gjelder ikke for jernbanetransport.
5. Virksomheter som driver både innfrysing og fryselagring skal ha adskilt innfrysingsutstyr og fryselagerrom.
6. Dør eller port til fryselager skal ha sluse eller annen innretning som hindrer luftutveksling. Fryselagerrom skal ha en fysisk utforming som sikrer fri luftpassasje langs lagerets vegger.
1. Virksomheten skal ha innlagt varmt og kaldt vann med tilstrekkelig kapasitet til den aktuelle produksjon, for et tilfredsstillende renhold og en god personlig hygiene. Til disse formål skal det bare nyttes rent vann.
2. I spesielle tilfeller kan det tillates bruk av vann som ikke fyller hygieniske og kvalitetsmessige krav til drikkevann når vannet skal brukes til kjøling eller andre formål som ikke kan få hygieniske konsekvenser. I slike tilfeller må det ved installasjon og montering tas sikre forholdsregler for å forhindre feilbruk og forurensning av produkter og lokaler.
1. Is som kommer i kontakt med fiskevarer, eller som kan avgi smeltevann som direkte eller indirekte kan komme i kontakt med fiskevarer, skal være framstilt av rent vann. Is må oppbevares og håndteres slik at den ikke forurenses.
1. Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall håndvaskpunkter med blandebatteri for kaldt og varmt vann. Håndvaskpunktene skal finnes i rimelig nærhet av arbeidsplassene. Ved håndvaskpunkt skal det være doseringsutstyr for såpe, engangshåndklær og avfallskurv. Kummer som brukes til vask og desinfeksjon av utstyr kan ikke godkjennes som håndvaskpunkt.
2. Håndvaskpunkt i nærhet av arbeidsplass for manuell håndtering av uemballerte fiskevarer skal ikke være håndbetjent. Samme krav gjelder for håndvaskpunkt på toalett og i garderobe.
1. Virksomheten skal ha oppvaskplasser som i antall og utforming er avpasset til den aktuelle drift. Oppvaskplass skal være slik plassert at hensynet til produksjonslinjer og nødvendig atskillelse fra andre arbeidsoperasjoner er ivaretatt. Oppvaskplass skal være utstyrt med minimum 2 kummer i rustfritt stål. Kummene skal være så store at løst produksjonsutstyr, bakker m.v., som stadig må bløtlegges, vaskes eller desinfiseres, kan neddykkes fullstendig. Ved oppvaskplassen skal det være tilstrekkelig avlastningsplass utført i rustfritt stål eller likeverdig materiale for plassering av rengjort utstyr. Vogner i rustfritt stål kan brukes som vaskekummer når dette er hensiktsmessig og disse ved særskilt merking er avsatt til formålet.
2. I tilknytning til oppvaskplass skal det være eget skap eller hylle, eventuelt rom for oppbevaring av vaskemidler, desinfeksjonsmidler og eventuelt oppvaskutstyr.
3. Virksomhet som nytter emballasje som skal vaskes/desinfiseres før gjenbruk skal ha avsatt tilstrekkelig areal og utstyr til dette formålet.
1. Områder hvor det blir søl og fuktighet på gulvet skal ha passende utstyr for å fjerne dette regelmessig. Utstyr for daglig renhold skal plasseres og monteres slik at det er lett tilgjengelig.
2. Det skal være eget skap, hylle eller rom for rengjøringsutstyr, rengjøringsmidler m.v. Slike skap eller rom skal være hensiktsmessig plassert. De skal være godt ventilert og forsynt med hyller, knagger o.l. for en hensiktsmessig og luftig plassering av rengjøringsutstyret.
3. I avfallsrom og i andre rom eller områder hvor det foregår tilsvarende urene aktiviteter skal det monteres eget spyleutstyr som bare skal benyttes i de aktuelle områdene.
4. Virksomheter hvor råstoff eller produkter må spyles eller rengjøres skal ha eget utstyr for dette formålet. Slikt utstyr må utformes og brukes slik at forurensing av produkter ved direkte eller indirekte vannsprut unngås.
1. Virksomheten skal ha tilstrekkelig luftveksling til å fjerne overskuddsvarme, damp, kondens, lukt, støv og forurenset luft. Luftstrømmen må ikke være til hygienisk belastning eller ulempe i virksomheten.
2. Friskluftinntaket skal plasseres slik at ikke avgasser, støv, lukt, røyk m.v. kan sjenere virksomheten og både inntak og utløp skal være skjermet slik at insekter, skadedyr og fugler ikke kan komme inn.
1. Virksomheten skal ha egne garderober eller skifterom og toaletter for personalet. Uvedkommende skal ikke ha adgang til disse rommene.
2. Garderobene skal ved sin plassering og utforming virke som en sluse slik at nødvendig vask og klesskift/fottøyskift gjennomføres både ved inn- og utpassering.
I tilknytning til produksjonslokalene skal det avsettes nødvendig plass og utstyr for avspyling/oppheng av overtrekksklær i pausene.
3. Det skal ikke være direkte adgang fra toalettene til arbeidslokalene. På toaletter skal det være oppslag som presiserer betydningen av grundig håndvask etter bruk av toalettet.
4. Når det er forsvarlig ut fra en hygienisk vurdering, kan enklere garderobeløsninger og lettvint adkomst til nærliggende toalett godkjennes.
§ 6-2.11. Avfallsinnretning og avfallsbeholder m.v.
1. Virksomheten skal ha tilfredsstillende utstyr for avfallsoppsamling som forhindrer lukt og annen ulempe for virksomheten og omgivelsene. Utstyret skal være bestandig og motstå korrosjon. Det skal være lett å gjøre rent og desinfisere.
2. Avfallet skal effektivt skjermes mot insekter og skadedyr.
3. Stasjonære avfallsinnretninger skal plasseres godt adskilt fra rom eller områder hvor det foregår tilvirkning av fiskevarer.
4. Når det av hygieniske grunner finnes påkrevet, kan det forlanges installert nedkjølt avfallsrom som har gulv med fall til sluk. Rommet skal til enhver tid kunne spyles med fast montert spyleslange med temperaturregulert vann. Avfallsrommet skal dessuten ha tilfredsstillende, separat ventilasjon.
1. Fiskevarer skal til enhver tid behandles og oppbevares på en måte som hindrer forurensning, kvalitetsforringelse og utvikling av mikroorganismer m.v. som kan forårsake bedervelse eller sykdom.
2. Direkte eller indirekte kryssforurensning av fiskevarene skal unngås på alle trinn fra råvare til omsetning av ferdige produkter. Ethvert produksjonstrinn skal betraktes som renere enn det foregående.
3. Produksjonsforholdene skal sikre at fiskevarene får en minst mulig temperaturstigning når dette ikke er en tilsiktet prosess. Produksjonen skal forgå slik at opphoping eller unødvendig lagring unngås når dette kan påvirke varenes kvalitet på en uheldig måte.
4. Personer som håndterer uemballerte fiskevarer må ikke samtidig utføre andre arbeidsoperasjoner som kan forurense varene.
5. Fisk og fiskevarer skal ikke komme i kontakt med gulvet. Kasser, kartonger, bakker m.v. med fiskevarer i skal ikke plasseres direkte på gulvet.
6. Det må ikke medbringes hunder, katter eller andre dyr i lokalene.
7. Det er forbudt å bruke tobakk, spytte, drikke og spise i lokaler der fiskevarer tilvirkes.
8. Lokaler skal merkes eller innrettes slik at besøkende ikke har adgang uten etter avtale. Ved besøk eller omvisning i virksomheten skal de besøkende ha overtrekksklær, hodedekke og beskyttelsesfottøy.
9. Varer som kan forurense/avgi lukt/smak (f.eks. dyrefôr, avfall, utsorterte varer) til fiskevarer til folkemat, skal ikke produseres eller oppbevares sammen med disse.
10. Kjøretøy som avgir forurensning (sot e.l.) som kan påvirke fiskevarene eller emballasjen på uheldig måte, skal ikke nyttes i lokaler hvor fiskevarer tilvirkes.
§ 6-3.2. Temperaturkrav ved oppbevaring/lagring av fisk og fiskevarer
1. Fersk fisk og fiskevarer skal kjøles med is og lagres på kjølerom med en lufttemperatur slik at sakte issmelting foregår (-1°C – + 4°C). Dette kravet gjelder også for tint fisk og fiskevare. Detaljpakket fersk fisk og fiskevarer er unntatt fra påbudet om ising.
2. Fisk som kjøles i vann, tillates ikke oppbevart i vann utover 3 døgn. Dersom fisken har vært kjølt i vann ombord på fiskefartøy, gjelder 3 døgn som den totale oppbevaringstida i is og vann (jf. § 3-6.5, nr. 3).
3. Foredlede, lett bedervelige fiskevarer skal, dersom de ikke fryses, lagres ved en temperatur mellom -1°C og + 4°C.
4. Foredlede, ikke lett bedervelige fiskevarer lagres ved den temperatur som produsenten har oppgitt.
5. Dypfryste fiskevarer skal oppbevares/lagres i samsvar med kap. 8.
1. Temperaturen i rom og utstyr for kjølelagring skal avleses og registreres jevnlig. Temperaturregistrering for dypfryste fiskevarer gjennomføres i samsvar med § 6-2.2, nr. 4.
2. Dokumentasjonen fra temperaturregistreringen som kreves etter nr. 1 skal dateres og oppbevares til tilsynsmyndighetens disposisjon i varens holdbarhetstid, men minimum i to år.
1. Behandlingsmetoder som nyttes under tilvirkning for å hindre utvikling av sykdomsfremkallende mikroorganismer eller hvor behandlingen er av vesentlig betydning for holdbarheten av produktet, skal være alminnelig vitenskapelig aksepterte. Fiskeridirektøren eller Statens Næringsmiddeltilsyn kan fastsette godkjenningskrav for slike behandlingsmetoder.
1. Ved tilvirkning av fiskevarer, skal det være god orden som sikrer oversikt over virksomheten, og som letter et systematisk og regelmessig renhold. I lokalene skal det ikke oppbevares eller brukes gjenstander eller utstyr som er virksomheten uvedkommende. Utstyr og gjenstander som ikke tillates brukt eller som ikke lenger er i bruk skal også fjernes fra lokalene og virksomhetens trafikkerte områder.
1. Det skal utføres nødvendig vedlikehold av lokaler, innredning, utstyr m.v. Vedlikeholdsarbeidene skal sikre at den hygieniske standarden til enhver tid tilfredsstiller kravene i § 6-1 og § 6-2.
1. Gnagere, fugler, insekter og andre skadedyr skal bekjempes systematisk. Virksomheten skal ha en skriftlig plan for slik bekjempelse. Dersom det brukes giftige stoffer til slik bekjempelse, skal disse lagres i låsbare skap/rom og brukes slik at de ikke kan forurense fiskevarene.
1. Virksomheten skal ha et tilfredsstillende renholdsopplegg tilpasset virksomhetens art og omfang. Det skal utarbeides et eget renholdsprogram med angivelse av hyppighet, metoder og midler som benyttes. Renholdsprogrammet skal på anmodning framlegges for tilsynsmyndigheten. Dersom tilsynsmyndigheten finner at rengjøringen er utilfredsstillende, kan det gis pålegg om å forbedre renholdsrutinene. Innredning og utstyr som kommer i kontakt med næringsmidlene og som kan forurense disse, skal rengjøres grundig og eventuelt desinfiseres. Utstyret skal rengjøres snarest etter bruk og seinest innen arbeidstidens slutt. Det må tas forholdsregler for å hindre at fiskevarer blir forurenset under vask og desinfeksjon.
2. Spyling av lokaler, utstyr m.v. skal avgrenses slik at unødig vannsøl og sprut unngås. Gulv skal ikke spyles når det finnes uemballerte fiskevarer i samme rom.
3. Vaske- og desinfeksjonsmidler må passe til formålet. Anvendte desinfeksjonsmidler skal være oppført i Fiskeridirektørens register over godkjente desinfeksjonsmidler. Alle rester av slike stoffer på flater som kan komme i kontakt med fiskevarer må skylles bort med rent vann før utstyret tas i bruk.
4. Oppbevaring og bruk av rengjørings- og desinfeksjonsmidler må skje slik at fiskevarene ikke kan påvirkes på en uheldig måte.
1. Alt avfall skal tas hånd om på en slik måte at ikke fiskevarene forurenses eller at det oppstår ulempe på annen måte f.eks ved luktplage eller at avfallet blir tilholdssted for insekter, fugler eller skadedyr.
2. Avfallet skal samles i avfallsbeholdere eller bringes direkte til avfallsinnretning. Avfallsbeholdere skal merkes slik at de tydelig kan skilles fra beholdere for folkemat.
3. Avfall skal ikke hope seg opp. Det skal enten kontinuerlig, eller når beholderne er fulle, og alltid ved arbeidstidens slutt, fjernes fra lokale hvor fiskevarer tilvirkes og bringes til avfallsinnretning. Større, stasjonære avfallsinnretninger skal tømmes ved behov, men minst en gang i uka.
4. Avfallsbeholdere som er brukt til midlertidig oppsamling, skal rengjøres og evt. desinfiseres hver dag ved arbeidstidens slutt. Avfallsinnretning skal rengjøres og eventuelt desinfiseres slik at det ikke oppstår hygienisk risiko for virksomheten eller annen ulempe.
1. Daglig leder skal sørge for at personalet som arbeider med fisk og fiskevarer har fått nødvendig opplæring i næringsmiddelhygiene og personlig hygiene i forhold til de arbeidsoppgaver de har.
1. Den som håndterer fiskevarer må utvise god personlig hygiene og ha rent arbeidsantrekk og eventuelt overtrekksklær. Arbeidsantrekket skal holdes rent og i orden og skal være uten synlige urenheter ved arbeidsdagens begynnelse. Arbeidsantrekk og -fottøy skal ikke bringes ut av virksomheten, unntatt for vask og vedlikehold.
2. Ved arbeid med uemballerte fiskevarer skal det nyttes hodedekke som effektivt dekker hår og eventuelt langt skjegg. Fottøyet skal være egnet til formålet og det skal holdes rent.
3. Overtrekksklær og hansker skal rengjøres ved naturlige pauser og ellers når det måtte være nødvendig. Overtrekksklær skal ikke bringes ut av produksjonslokalene ved pauser i arbeidet. (Jf. § nr. 2).
4. Ved arbeid med uemballerte fiskevarer skal det brukes lyse overtrekksklær.
5. Personer som arbeider med uemballerte fiskevarer skal ikke bære smykker eller gjenstander som kan falle av eller være til hinder for en tilfredsstillende hygiene.
Personlige eiendeler, klær og uvedkommende gjenstander skal ikke oppbevares i rom hvor fiskevarer tilvirkes.
1. Den som håndterer fiskevarer skal så ofte som nødvendig vaske hendene grundig under rennende, temperert vann og med et egnet håndvaskemiddel.
2. Hendene må alltid vaskes før arbeidet starter, umiddelbart etter bruk av toalett og etter kontakt med forurenset materiale.
3. Eventuelle rifter og sår på hender og underarmer skal straks dekkes av hensiktsmessig, vanntett forbinding.
4. Personer som lider av smittsom sykdom eller som bærer smitte som kan overføres med fiskevarer, eller som har infiserte sår, byller og andre hudinfeksjoner eller diare, må ikke delta i arbeide hvor de direkte eller indirekte kan forurense fiskevarene med sykdomsfremkallende organismer.
5. Personell som skal arbeide med fiskevarer, skal ved ansettelsen legge fram legeattest som bekrefter at det ikke er noe til hinder for slik beskjeftigelse.
Kap. 7. Særlige vilkår for fersk fisk og fiskevarer
§ 7-1.Fersk, hel fisk
1. Dersom sløying, hodekapping o.l. utføres på land, skal dette arbeidet utføres i samsvar med § 3-6.4. Fisken skal etterrenses for alle rester av innvoller og straks skylles i rent vann. Skinnet pigghå skal ikke skylles.
2. Fisk som ikke pakkes eller produseres umiddelbart etter ankomst til virksomheten, skal oppbevares som beskrevet i § 6-3.2. Ny tilførsel av is skal foretas så ofte som nødvendig.
3. Fisk skal være nedkjølt til 4°C, helst lavere, før pakking.
4. Ved pakking skal det nyttes ren is som er finknust. På stor fisk kan nyttes grovere is. Det må nyttes tilstrekkelig med is slik at temperaturen kan opprettholdes under transport.
5. Fisken skal ved pakking sorteres etter art og størrelse/vekt.
6. Kjølt fisk skal tilfredsstille de organoleptiske krav og kjemiske grensetall som er angitt i § 5-1.
1. Arbeidsoperasjoner som filetering og oppskjæring i stykker skal utføres slik at forurensing av fiskevarene unngås og utføres på et annet sted enn det som brukes til sløying. Filetéene og stykkene skal ikke befinne seg på arbeidsbordene ut over den tid som er nødvendig for bearbeidingen. Filéter og stykker som skal selges ferske, skal nedkjøles så raskt som mulig. Ved uforutsette avbrudd skal varen holdes under kjøling.
2. Filét skal renskjæres for synlige parasitter, blod og misfarge, om nødvendig på gjennomlysningsbord. Koteletter skal renskjæres for synlige parasitter og misfarge.
3. Rogn eller melke skal ikke være overmoden eller misfarget. Rogn som skal omsettes til forbruker som kjølt vare, skal ha hel rognsekk. Rogn, lever og melke må ikke komme i direkte kontakt med isen under kjøling/lagring.
4. Kjølte fiskevarer skal tilfredsstille de organoleptiske krav og kjemiske grensetall som er angitt i § 5-1.
1. Dersom det brukes hel fisk, skal den være sløyet og vasket på forhånd.
2. Dersom produksjonen ikke foretas umiddelbart etter filetering, skal råstoffet ises og lagres på kjølerom i maksimum 24 timer eller innfryses.
3. Dersom fiskemassen ikke med en gang brukes som råvare i videre produksjon eller innfryses, skal den kjøles til maksimum +4°C eller lavere og brukes til videre foredling innen 24 timer.
4. Fiskemasse kan bare nyttes til produksjon av varer som fryses eller gjennomgår en stabiliserende behandling.
5. Maskiner og utstyr som nyttes til produksjon av fiskemasse skal rengjøres annen hver time og desinfiseres etter hver arbeidsdag.
3
Gjelder også mekanisk separasjon av skall fra skalldyrkjøtt.
Kap. 8. Særlige vilkår for dypfryst fisk og dypfryste fiskevarer
§ 8-1.Innfrysing
1. Innfrysing skal foregå i utstyr med tilstrekkelig kapasitet og på en slik måte at temperaturområdet for maksimal krystallisering nås så raskt som mulig for det aktuelle produkt. Innfrysingen skal senke temperaturen i frysegodsets varmeste punkt til -18°C eller lavere.
2. Ved valg av frysemetode skal det tas hensyn til frysehastighet og til råstoffets og ferdigvarens egenskaper. Ved innfrysing kan kontaktfrysing, luftfrysing og fordamping av frysemedium direkte på varen nyttes. De eneste frysemediene som må komme i direkte kontakt med fiskevarer er luft, nitrogen og karbondioksyd.
3. Innstuing av varer på frysetunnel må skje slik at frysemediet kan bevege seg langs hele overflaten av den enkelte fryseenhet.
4. Innfrysing av fisk og fiskevarer skal foregå snarest mulig etter at de nødvendige produksjonstrinn er avsluttet. Fra råstoff er tatt i produksjon og til det er innsatt i fryser skal det ikke medgå mer enn 4 timer.
5. Fisk som er unntatt fra sløyingspåbudet kan innfryses rund. Pigghå, skate og sei tillates ikke frosset usløyd.
6. Sild og makrell som fryses rund skal, bortsett fra frysing til agn, være fri for eller bare ha ubetydelig åte. Sild som fryses til matjes-produksjon kan ha bra med åte, jf. § 3-6.2, nr. 1 (fotnote).
7. Fisk som fryses til agn skal ved innfrysing og lagring være merket og lagret slik at forveksling med folkemat ikke oppstår.
1. Innfrysingstiden skal være slik at temperaturen i frysegodsets varmeste punkt er -18°C eller lavere etter en tid i timer som er lik halve varens skikttykkelse i centimeter (f.eks. 5 cm tykkelse gir maks. 2,5 timers innfrysingstid).
1. Innfrysingstiden for rund fisk (singelfrosset, i blokk eller emballasje) skal være maksimum 24 timer, dvs. at temperaturen i frysegodsets varmeste punkt skal være -18°C eller lavere innen denne tidsfrist.
2. For hel storfisk over 16 cm tykkelse kan innfrysingstiden forlenges til 72 timer.
1. Fryselagerrom skal være isolert og utstyrt med kjøleinnretninger slik at fiskevarene etter termisk stabilisering hele tiden oppbevares slik at temperaturen er -18°C eller kaldere i hele fiskevaren.
2. Uttak fra innfrysingsutstyr og innsetting på fryselager må ikke skje før varen har en kjernetemperatur på minst -18°C. Varene skal overføres til fryselager straks etter uttak fra innfrysingsutstyr.
3. Dypfryste råvarer og dypfryste ferdigvarer skal, når ikke annet er bestemt, merkes, lagres, transporteres og frambys som dypfryste varer og frysekjeden skal opprettholdes gjennom samtlige omsetningsledd.
1. Dypfryste fiskevarer skal fylle kvalitetskravene til råstoff til frysing når det gjelder lukt, smak, konsistens og fiskekjøttets utseende, jf. § 5-2, nr. 1, A-D.
2. I magre fiskearter, flatfiskarter, sild- eller makrellarter skal 100 gram kjøtt, i gjennomsnitt av undersøkte prøver, ikke inneholde mer enn 5 milligram, og ingen enkeltprøve over 7 milligram, trimetylamin-nitrogen etter metode fastsatt av Fiskeridirektøren.
1. Tining av dypfryste fiskevarer er bare tillatt når det skjer i forbindelse med videre bearbeiding eller foredling.
2. Temperering og tining skal utføres på en måte som i minst mulig grad reduserer varenes kvalitet og hygieniske standard. Det skal sørges for effektivt avløp av eventuelt smeltevann.
3. Uansett tinemetode skal tiningen avbrytes når temperaturen i tinegodsets kaldeste punkt er -1°C. Tint fisk skal videreproduseres uten avbrudd. Det må ikke tines mer fisk enn det som kan opparbeides på samme skift som tiningen er avsluttet. Om nødvendig må tint fisk påises for å holdes ved 0°C.
1. Oppdretter plikter å underrette vedkommende distriktskontor i Fiskeridirektoratets Kontrollverk i god tid før opptak, senest når fisken er satt til sulting. Underretning skal skje skriftlig på skjema fastsatt av Fiskeridirektøren, jf. § 9-2.
2. Pakker plikter å underrette vedkommende distriktskontor i Fiskeridirektoratets Kontrollverk snarest mulig før pakking.
1. Fisk som har vært behandlet med medikamenter skal ikke slaktes før rester av medikamenter ikke lenger lar seg påvise i fisken med metode fastsatt av Fiskeridirektøren.
1. Oppdrettet fisk skal, dersom det er nødvendig for å unngå skader på fisken, bedøves før bløgging. Bedøving tillates bare ved hjelp av CO2, isvann eller annen metode som er godkjent av Fiskeridirektøren.
1. Dersom oppdrettsfisk skal omsettes usløyd, plikter pakker å foreta en prøvesløying av et representativt utvalg fra det aktuelle partiet for å sikre at fisken ikke har indre kvalitetslyter.
1. Oppdrettet fisk sorteres slik at fisk med tydelig kjønnsdrakt, sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetslyter ikke omsettes til detaljsalg, storhusholdning eller forbruker. Fisk med slike feil tillates bare omsatt til godkjente virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting skal foretas.
2. Ved innenlands transport av fisk som har ovennevnte feil, skal emballasjen merkes tydelig med «Kun for tilvirkning innenlands».
3. Fisk eller deler av fisk som sorteres ut fordi de har ovennevnte feil og hvor feil ikke kan rettes, skal ikke bringes i omsetning til folkemat.
1. Ved fangst skal sjødød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe straks slippes over bord. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord.
2. Ved opptak skal fremmedlegemer og småfisk frasorteres. Reker og sjøkreps spyles for bunnslam, leire, m.v.
3. Levende skalldyr skal oppbevares under dekk i kasser/containere i fuktig tang e.l. eller i tank/brønnbåt i sirkulerende vann slik at de gis best mulige overlevelsesvilkår. Fartøy uten dekk skal ha kassene tildekket.
1. Fartøy som koker skalldyr ombord, uten frysing eller annen bearbeiding/foredling, skal være oppført i Fiskeridirektørens særskilte register for slike fartøy.
1. Reker som ilandføres rå (ikke dypfryst), skal ikke oppbevares ut over 6 døgn om bord.
2. Iset råstoff som ilandføres for bearbeiding/foredling uten dobbelfrysing, skal tas i produksjon (eventuelt frysing) innen 7 døgn etter fangsttidspunkt.
3. Skalldyr som fryses ombord skal innfryses snarest og være dypfryst innen 12 timer etter at de er kommet om bord.
4. Reker som ilandføres rå (ikke dypfryst) for dobbelfrysing skal være innfrosset første gang innen 24 timer etter fangst.
5. Maksimal fryselagringstid av råstoff for dobbelfrysing er 9 måneder fra første til andre gangs innfrysing.
6. Skalldyr som kokes om bord og ilandføres kjølt skal ikke oppbevares ut over 3 døgn om bord.
1. Ved koking (herunder også steaming) av skalldyr skal det nyttes rent vann som skiftes jevnlig.
2. Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes levende eller umiddelbart etter avliving. Det samme gjelder reker som skal omsettes med skall.
3. Skalldyr skal snarest etter koking nedkjøles og enten innfryses eller holdes kjølt ved en kjernetemperatur på -1°C – +2°C. Vann som brukes til nedkjøling skal være rent vann. Nyttes is til kjøling av kokte skalldyr, skal isen ikke komme i direkte berøring med varen.
4. Det må ikke kokes større mengder om gangen enn det som kan bearbeides/foredles eller innfryses i løpet av 12 timer.
5. Pilling/fjerning av skall skal utføres på en hygienisk måte for å unngå forurensning av varen. Dersom arbeidsoperasjonene utføres for hånd, skal personalet være særlig omhyggelig med å vaske hendene, og alle arbeidsflater skal rengjøres grundig. Dersom det brukes maskiner, skal de rengjøres minst etter hvert skift og desinfiseres etter hver arbeidsdag.
6. Etter pilling/fjerning av skall skal kokte produkter fryses umiddelbart eller oppbevares kjølt med en kjernetemperatur på -1°C – +4°C.
1. Innfrysing av blokk tillates bare som kontaktfrysing hvor skikttykkelsen ikke er over 10 cm. Innfrysingstiden skal ikke overstige 2 timer. Ved luftfrysing skal singelfrysing nyttes.
2. Til tining av skalldyr for dobbelfrysing skal nyttes vanndampmettet luft. Hele skalldyr kan tines i vann. Ved tining av skalldyr som straks skal kokes, kan tinetemperaturen være maks 15°C. Etter tining og bearbeiding/foredling skal varen innfryses snarest.
3. For reker må tiden fra påbegynt tining til de er pillet og innfrosset igjen ikke overstige 24 timer. Før tining kan frosne reker gjennomgå en temperering på fryserom ved -12°C i inntil 15 timer. Tempereringstiden inngår ikke i tinetiden.
4. Forlakes rekene, skal laken ikke ha høyere temperatur enn +4°C. Laken skal være ren.
§ 10-6. Kvalitetskrav til skalldyr og skalldyrprodukter
1. Virksomhet som koker skalldyr skal, som en del av egenkontrollen, regelmessig før omsetning få utført mikrobiologiske kontroller av produktene. Det skal utarbeides prøvetakingsprogram på grunnlag av produktenes art (hele eller uten skall), temperatur ved koking, koketid og risikovurdering.
2. Skalldyr og skalldyrprodukter skal tilfredsstille de mikrobiologiske krav som er satt i kap. 23.
1. Dyrking av skjell og høsting fra naturlige bestander må kun skje i områder med ren strømførende sjø, ikke i nærheten av industri- og kloakkutslipp, eller andre forurensningskilder (hvor sjøvannet inneholder f.eks. kjemiske og/eller bakteriologiske forurensninger).
2. Fiskeridirektøren kan forby oppdrett, høsting eller lagring av skjell i områder hvor skjellene regelmessig viser en bakteriologisk forurensning i mengder større enn 100 Termotolerante koliforme bakterier pr. gram skjellmat.
3. Søknad om godkjenning for tilvirkning av skjell skal vedlegges kart hvor produksjonsområdenes beliggenhet og grenser er inntegnet. Virksomheten skal meddele tilsynsmyndigheten skriftlig enhver seinere endring av disse opplysningene.
1. Det er ikke tillatt å ta opp for omsetning skjell som inneholder marine biotoksiner (algegifter), kjemiske eller bakteriologiske forurensninger i mengder som overskrider de fastsatte grenseverdiene i § 11-6. Unntatt fra dette er skjell som opptas for overføring til rensing i samsvar med § 11-4.
2. Innhøsting/transport skal skje slik at skjellene ikke forurenses eller skades og slik at skjellene sikres best mulige overlevingsvilkår.
3. Skjell må under ilandføring oppbevares i tank eller i brønnbåt med rent, gjennomstrømmende vann eller fuktig i drenerte beholdere eller sekker/nett med tilgang på frisk luft. De må oppbevares kjølig, helst lavere enn +10°C, men ikke fryse. Ilandføring skal skje snarest etter opptak.
4. Tanker og utstyr for høsting og transport skal holdes tilfredsstillende rengjort, jf. § 3-8.1.
5. Ved bulktransport over lange avstander til en godkjent virksomhet, skal transportmidlet oppfylle de krav som er stilt i kap. 22.
6. Skjellpartier som ikke er pakket for salg direkte til forbruker eller storhusholdning skal ved transport følges av et dokument som inneholder følgende opplysninger:
A.
avsenders (produsentens) navn og underskrift,
B.
innhøstingsdag,
C.
produksjonsområdets beliggenhet angitt så nøyaktig som mulig,
D.
skjellart og kvantum så nøyaktig som mulig og
E.
mottaksanlegg.
Dokumentet skal datostemples og signeres ved mottak og oppbevares tilgjengelig for tilsynsmyndigheten i minst 2 år. Dersom innhøsting foretas av mottaksanlegget, skal virksomheten føre løpende skriftlige registreringer av ovennevnte punkter B, C og D.
1. Skjell som våtlagres skal lagres i ren strømførende sjø eller i tank med gjennomstrømmende, rent vann.
2. Skjell som tørrlagres må oppbevares kjølig(-1°C – +4°C) og fuktig med tilgang på frisk luft. Bunnen i lagringsbingen skal plasseres opp fra gulv og ha god drenering slik at skjellene ikke blir liggende i vann eller skjellvæske.
3. Skjell som inneholder forurensninger i større mengder enn angitt i kap. 23, tabell I, skal før omsetning til folkemat gjennomgå en tilfredsstillende renseprosess avhengig av temperatur og forurensningsgrad. Rensing må foregå i utstyr plassert fritt i områder med rent sjøvann eller i tank på land med gjennomstrømning av rent vann.
4. Tettheten av skjellene ved rensing eller våtlagring må ikke være så stor at skjellene hindres i å åpne seg og å være aktive eller at vannets rensekapasitet overskrides.
5. Renseutstyr skal være merket og adskilt fra rene skjell slik at sammenblanding med, eller forurensing av, rene skjell ikke kan oppstå.
6. Virksomheter som driver rensing av skjell skal jevnlig registrere følgende data:
A.
resultater av mikrobiologiske undersøkelser av vannet i renseanlegget ved inntaket til rensetankene,
B.
resultater av mikrobiologiske undersøkelser av levende skjell før de renses,
C.
resultater av mikrobiologiske undersøkelser av levende skjell etter at de er renset,
D.
tidspunktet for levering og mengden av levende skjell som leveres til rensesentralen, samt numrene på de tilhørende registreringsdokumenter,
E.
tidspunktet for fylling og tømming av renseanlegg (rensetid),
F.
opplysninger om ekspedering av forsendelser etter rensing.
De registrerte data skal være fullstendige, nøyaktige, leselige og oppført i en journal som holdes tilgjengelig for tilsynsmyndigheten ved inspeksjon.
1. Skjell skal være tatt i produksjon eller brakt i omsetning til forbruker innen 1 døgn etter opptak fra sjø, våtlager eller renseanlegg.
2. Skjell til alle anvendelser skal være friske og levende, de skal være lukket, eller lukke seg ved banking på skallet. Skallene skal være uskadet. Utvendig og innvendig lukt skal være frisk og karakteristisk for nyhøstet skjell, uten avvikende lukt av mudder, olje, annen forurensning eller fra nedbrytningsprodukter som skyldes kvalitetsreduksjon. Skjellmaten skal ha en naturlig farge og være spenstig og blank og ikke være utflytende eller inntørket. Skjellene skal være godt fylt med skjellvæske.
3. Skjell som skal omsettes til forbruker som levende skal ikke inneholde sand eller slam, være rengjort og uten påvekstorganismer.
4. Skjell skal ved omsetning til folkemat ikke inneholde:
giftige eller skadelige forbindelser som forekommer naturlig eller etter utslipp i miljøet i slike mengder at det overstiger internasjonale aksepterte grenseverdier, eller at skjellenes smak forringes,
C.
paralyserende skjellgift (PSP) i spiselige deler (hele kroppen eller deler av kroppen som spises særskilt) i mengder over 80 mikrogram i 100 g skjellmat etter den biologiske analysemetode – eventuelt sammen med en kjemisk metode for påvisning av saksitoksin – eller enhver annen metode godkjent av Fiskeridirektøren. Dersom resultatene bestrides, skal referansemetoden være den biologiske metode,
D.
diaréfremkallende skjellgift (DSP) i spiselige deler (hele kroppen eller deler av kroppen som spises særskilt) i mengder som framkaller positiv reaksjon ved alminnelige biologiske analysemetoder.
1. Ved tilvirkning av saltfisk skal utblødd og ikke utblødd fisk holdes adskilt. Fisken skal vaskes slik at all sleipe fjernes.
2. Etter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes.
Flekking skal utføres fagmessig slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen må være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes.
3. Sei som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet må så vidt mulig kløyves på langs. Sei som er flekket slik betegnes ryggbeinsei.
1. Uansett saltemåte skal hele fisken eller produktet saltes jevnt og tilstrekkelig til å oppnå fullsaltet vare. Frossen fisk skal ikke bringes i salt før den er gjennomtint.
2. Ved salting skal fisken omlegges og tilføres tilstrekkelig salt til at råflekker ikke finnes på ferdig produkt.
1. Fisk som fryses for seinere tining og tørking kan innfryses i samsvar med råstoffkravene i § 5-3.
2. Fisk skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes. Fisken skal skylles omhyggelig i rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles adskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med torsk, lange, blålange eller brosme.
1. Transport til hjell skal foregå hygienisk i ren emballasje/transportmiddel. Fisken skal ikke komme i kontakt med bakken slik at den kan bli forurenset. Fisken skal ikke henges så tett at tørkingen hindres eller at det oppstår klebeflekker på skinnet.
1. Hesjer skal ha så stort spenn at fisken henger klar av hverandre og ikke blir tilsølt av drypp fra annen fisk. Avstand fra fiskens nakke til bakken skal ikke være mindre enn 1 meter. Hjeller/hesjer skal være reist over tørr grunn i god avstand fra trafikk, røykutslipp eller annen utlufting eller forurensningskilde. Hjeller/hesjer må ikke impregneres eller gis annen behandling som kan overføre skadelige stoffer til fisken.
1. Fisken skal være så tørr ved inntak at den tåler lagring i hus. Hvis ikke skal den straks ettertørkes/krysstables. Den skal lagres i rommelige, luftige og tørre lagerhus og stables slik at det blir god lufting av fisken.
1. Registrering av varmebehandlingen (temperatur, trykk og tid) skal oppbevares for mulig senere dokumentasjon og kontroll minimum i varens holdbarhetstid.
2. Det skal uttas prøver av produksjonen hver dag med faste mellomrom for å sikre at lukkingen er effektiv.
3. Det skal foretas kontroll for å sikre at beholderne ikke er skadet.
4. Produsenten skal foreta stikkprøvekontroll for å sikre at fiskevarene har fått tilstrekkelig varmebehandling ved:
A.
inkubasjonstester hvor inkubasjonen foretas ved 37°C i 7 dager eller 35°C i 10 dager eller tilsvarende kombinasjon og
B.
mikrobiologisk undersøkelse av innhold og beholdere i laboratorium som tilfredsstiller de krav som tilsynsmyndigheten setter.
1. Til salting skal anvendes rent, ubrukt salt, egnet til bruk i næringsmidler.
2. Salt skal i tillegg tilfredsstille følgende krav:
A.
saltet skal ha et rent utseende og skal ikke inneholde tydelige, fargede partikler eller fremmede krystaller. Det skal være fritt for avvikende lukt og ha en tydelig ren saltsmak,
B.
det skal ha et innhold av klorider, beregnet som natriumklorid på minst 97,0 vektprosent beregnet på tørr basis,
C.
saltets totale vanninnhold skal ikke overstige 6,0 vektprosent,
D.
jerninnholdet i saltet skal ikke overstige 10 mg/kg og kopperinnholdet skal ikke overstige 0,1 mg/kg,
E.
det tillates ikke innhold av påviselige mengder av smuss, olje eller andre fremmede materialer, herunder proteiner,
F.
saltet skal ikke være tilsatt noe stoff uten at det er spesielt tillatt i forbindelse med salting av fisk.
§ 16-4.Temperaturkrav ved tilvirkning og transport av saltet sild
1. Saltet sild skal under tilvirkning og transport oppbevares under kontrollerte betingelser ved en temperatur mellom -1°C og +4°C. Salt sild under modning kan oppbevares ved en høyere temperatur, men ikke over +10°C.
1. Røyking skal utføres i et atskilt lokale eller på et særskilt sted, som om nødvendig er utstyrt med et ventilasjonssystem for å unngå at røyken og varmen fra forbrenningen påvirker andre lokaler og steder der fiskevarer bearbeides, foredles eller lagres.
1. Trematerialer som brukes til å produsere røyk skal oppbevares på et annet sted enn der røykingen foregår, og skal brukes slik at de ikke kan forurense produktene.
Det er forbudt å produsere røyk av materialer som er malt, limt e.l. eller som har gjennomgått noen form for kjemisk behandling.
1. Det skal gjennomføres en visuell kontroll på stikkprøvebasis for å påvise og fjerne synlige parasitter på fisk og fiskevarer som omsettes til folkemat. Slik kontroll skal omfatte:
A.
kontroll av bukhule og lever/rogn til folkemat ved sløying/skylling,
B.
kontroll ved filetering/stykking, om mulig ved gjennomlysing.
Den ansvarlige for virksomheten skal, som en del av egenkontrollen, fastsette en plan hvor omfang og hyppighet av kontrollen bestemmes ut fra varens art, geografiske opprinnelse og anvendelse.
2. Fisk eller deler av fisk som sorteres ut fordi de inneholder parasitter eller er skadet av slike (jf. § 1-10, nr. 1, E), skal ikke bringes i omsetning til folkemat.
1. Virksomheten skal sikre at nedenstående fiskearter, dersom de skal spises rå eller nesten rå (f.eks. matjessild) eller dersom de røykes slik at fiskens indre temperatur er mindre enn 60°C, gjennomgår en frysebehandling ved en temperatur på -20°C eller lavere i det indre av fisken i et tidsrom på minst 24 timer. Frysebehandlingen kan brukes på råvare eller ferdige produkter. Bestemmelsen gjelder for: Sild, makrell, brisling, vill-laks fra Atlanterhavet og Stillehavet, marinert og/eller saltet sild (når behandlingen ikke har vært tilstrekkelig til å drepe nematodelarver).
2. Fiskeridirektøren kan, på bakgrunn av vitenskapelige opplysninger, gi regler om hvilke andre behandlingsmetoder som betraktes som tilstrekkelig for å drepe nematoder.
3. Ovenfor nevnte fiskearter skal, dersom de ikke selges som fersk eller dypfryst vare, følges av attestasjon fra produsenten hvor det angis hvilken type behandling de har vært underkastet.
1. Ved omsetning av fisk og fiskevarer av sildefamilien (Clupeidae) og makrellfamilien (Scombridae) skal den ansvarlige for virksomheten, som en del av egenkontrollen, ha en plan for prøvetaking for å kontrollere histamininnholdet i varene. Den ansvarlige for virksomheten skal fastsette omfang og hyppighet av kontrollen ut fra varens art.
1. Når laboratorieundersøkelse for histamininnhold i et parti gjennomføres, skal undersøkelsen omfatte 9 prøver. Grenseverdiene er:
A.
gjennomsnittsverdien i kjøttet skal alltid være under 100 mg/kg histamin,
B.
to prøver kan ha en verdi over 100 mg/kg, men under 200 mg/kg,
C.
ingen prøver kan ha en verdi over 200 mg/kg.
2. Grenseverdiene for fisk av familiene nevnt i § 19-1 som har gjennomgått en behandling med enzymmodning i saltlake, kan ha et høyere histamininnhold, men må ikke overstige det dobbelte av ovennevnte verdier.
3. Metode for undersøkelse av histamininnhold skal være vitenskapelig anerkjent.
1. Dersom de ovenfor nevnte grenseverdier ikke er overholdt, plikter virksomheten å underrette tilsynsmyndigheten om de funn som er gjort.
2. Virksomheten plikter videre å gjennomgå metodene for overvåking og kontroll av kritiske punkter for å identifisere årsaken til overskridelsen, foreta hyppigere analyser samt ikke å markedsføre til forbruker partier som ikke oppfyller kravene. (Jf. § 1-10, nr. 1, J).
1. Emballasjen skal være fremstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og med en slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold.
2. Emballasjen må ikke kunne endre fiskevarenes sensoriske egenskaper, og må ikke kunne overføre helseskadelige stoffer til fiskevarene. Den skal oppfylle de krav som stilles i gjeldende forskrift om materialer og gjenstander som kommer i kontakt med næringsmidler.
3. Emballasjen må være fremstilt slik at påbudt merking kan gjennomføres.
4. Dersom standarder for fiskeemballasje utarbeidet av Norsk Standardiseringsforbund finnes, skal disse benyttes.
5. Emballasjen skal før bruk lagres i et lokale atskilt fra områder hvor fiskevarer tilvirkes eller transporteres. Den skal være beskyttet mot støv og annen forurensning.
§ 20-3.Emballasje for transport av våte fiskevarer
1. Slik emballasje skal være vannbestandig og drenert. Unntatt fra dreneringskravet er beholdere som nyttes til kjøling med blanding av is og vann.
2. Kasser skal dreneres slik at smeltevann renner utenpå kasser som står under og tilfredsstille kravene til maksimum fiskevekt som angitt i § 3-3, nr. 3, A, II.
1. Slik emballasje skal være vanntett og sikre at alt smeltevann og væske som varen avgir dreneres fra varen, men forblir i emballasjen. Slik emballasje skal ha tilstrekkelige isolasjonsegenskaper.
1. Emballasjemateriale kan ikke brukes om igjen. Unntatt er beholdere laget av materialer som er vanntette, glatte, korrosjonsbestandige og lette å rengjøre og desinfisere. Slike beholdere kan brukes om igjen etter rengjøring og desinfisering.
2. Tretønner tillates som emballasje ved pakking av sild, men tillates ikke gjenbrukt.
1. Detaljemballasje for fisk og fiskevarer som skal frambys i Norge eller eksporteres skal være merket i henhold til gjeldende forskrift om merking av næringsmidler og gjeldende forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier.
2. I tillegg skal detaljemballasje for fisk og fiskevarer produsert i Norge være påført: «Norge» og virksomhetens offisielle godkjenningsnummer, jf. § 1-3.
3. Angivelse av varebetegnelse i hht. gjeldende forskrift om merking av næringsmidler skal omfatte fiskeart med unntak av når fisken inngår som ingrediens i et næringsmiddel som ikke betegnes som en fiskevare.
§ 21-2.Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata
1. Engrosemballasje for fisk og fiskevarer produsert i Norge skal være merket i henhold til gjeldende forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier. I tillegg skal slik emballasje være merket med:
holdbarhetstid i henhold til gjeldende forskrift om merking av næringsmidler,
F.
temperaturkrav under transport og lagring (gjelder ikke helkonserves)
2. Hel og sløyd oppdrettsfisk skal i tillegg merkes med oppdrettskonsesjonens registrerings- og lokalitetsnummer.
3. Dypfryst vare skal i tillegg merkes «Dypfryst» og med dato og måned for første gangs innfrysing.
4. Dyrefôr skal merkes «Dyrefôr», samt angivelse av produksjonsland og virksomhetens offisielle godkjenningsnummer (jf. § 1-3).
5. Agn skal merkes «Agn», samt angivelse av produksjonsland og virksomhetens offisielle godkjenningsnummer (jf. § 1-3).
6. Påbudt merking på kasser/esker skal være påført en av endegavlene. På andre typer engrosemballasje skal påbudt merking gis samlet på et godt synlig sted på eller festet til emballasjen.
7. Ved forsendelse som sendes samlet til én kjøper for videre bearbeiding/foredling og hvor øvrig merking framgår på ytteremballasjen (pallehette/strekkfilm e.l.), kan merking av den enkelte kasse/eske/enhet begrenses til angivelse av:
1. Ved eksport kan norske merkingsbestemmelser fravikes dersom virksomheten kan dokumentere at mottakslandets/forbrukslandets bestemmelser ikke er hinder for dette. Uavhengig av dette skal merking alltid omfatte følgende opplysninger:
1. Transportdokumenter som følger fisk og fiskevarer som skal frambys i Norge eller eksporteres, skal inneholde opplysning om:
A.
avsenderstat,
B.
virksomhetens offisielle godkjenningsnummer, jf. § 1-3. Ved import tillates at produsentens navn og adresse angis istedet dersom system med offentlige godkjenningsnummer ikke er etablert i produsentlandet.
1. Under transport, herunder lasting og lossing, skal fiskevarer være betryggende emballert, jf. kap. 20.
2. Transport, lasting og lossing skal skje slik at varer eller emballasje ikke skades eller tilsøles. Transportmidler som brukes til fiskevarer, kan ikke brukes til transport av andre produkter som kan påvirke eller forurense fiskevarene, unntatt når en grundig rengjøring etterfulgt av desinfisering kan sikre at fiskevarene ikke forurenses eller påvirkes uheldig på annen måte.
3. Ved transport av fiskevarer kjølt med is, skal tilfredsstillende forhold sikres for drenering av smeltevann.
4. Transportmidler for fiskeprodukter skal ha innvendige flater og eventuelt utstyr som er glatte og lette å rengjøre og desinfisere. Fiskevarer skal ikke transporteres med transportmidler som ikke er rene.
5. Transportør skal på passende sted og med passende utstyr sørge for renhold og desinfeksjon av transportmidlene.
1. Transport, herunder lasting og lossing skal gjennomføres med utstyr og på en måte som sikrer at temperaturkravene i § 6-3.2 overholdes.
2. For dypfryste varer tillates kortvarige stigende variasjoner på høyst 3°C under transporten.
3. Unntatt fra disse temperaturkravene er:
A.
foredlede, ikke lett bedervelige produkter som fra produsentens side er gitt annen spesifikasjon m.h.p. temperaturkrav,
B.
dypfryste fiskevarer som transporteres innenlands ved en lufttemperatur mellom -1°C og +4°C til en godkjent virksomhet for å bli opptint der ved ankomst med sikte på bearbeiding og/eller foredling.
1. Virksomheten skal som en del av egenkontrollen fastsette og gjennomføre et prøvetakingsprogram hvor omfang og hyppighet bestemmes ut fra varens art og anvendelse.
2. Prøvematerialet skal være representativt for partiet som undersøkes. Prøvetakingen skal skje i henhold til anerkjente prinsipper.
1. Undersøkelser skal gjennomføres med internasjonalt anerkjent metodikk, eventuelt metodikk som er dokumentert å gi tilsvarende resultater som den spesifiserte metodikk for den enkelte parameter.
1. I tilfeller der grenseverdiene i tabell I ikke er oppfylt, plikter virksomheten å underrette tilsynsmyndigheten om de funn som er gjort og eventuelle tiltak som er truffet med hensyn til partier som ikke oppfyller kravene.
2. Virksomheten plikter videre å gjennomgå metodene for overvåking og kontroll av kritiske punkter for å identifisere smittekilden og foreta hyppigere analyser.
3. Dersom gjentatte kontroller viser at virksomheten ikke gjennomfører effektive tiltak som bringer produksjonen i samsvar med de mikrobiologiske krav, kan tilsynsmyndigheten treffe samme tiltak som nevnt i § 23-4, nr. 4.
§ 23-4.Overskridelse av grenseverdier i tabell II. Omsetningsforbud
1. Dersom et parti ikke tilfredsstiller de bakteriologiske krav som er fastsatt i tabell II, tillates partiet ikke omsatt til konsum. Tilsynsmyndigheten kan frigi partiet dersom ny dokumentasjon etter eventuell reprosessering godtgjør at kravene i tabell II og § 1-10 er oppfylt.
2. I tilfeller der grenseverdiene i tabell II ikke er oppfylt, plikter virksomheten straks å underrette tilsynsmyndigheten om de funn som er gjort og de tiltak som er truffet med hensyn til partier som ikke oppfyller kravene.
3. Virksomheten plikter videre å gjennomgå metodene for overvåking og kontroll av kritiske punkter for å identifisere smittekilden, foreta hyppigere analyser samt ikke å markedsføre for konsum partier som ikke oppfyller kravene.
4. Dersom virksomheten ikke gjennomfører effektive tiltak for å forebygge omsetning av varer i strid med forskriftens bestemmelser, kan tilsynsmyndigheten
A.
pålegge midlertidig stans i produksjon av den aktuelle produktgruppen,
B.
trekke godkjenningen tilbake for den aktuelle produksjonsform.
Tabell I.
Vareslag
Parameter
Metode
Standard pr. gram
n
c
m
M
Kokte skalldyr og
Salmonella
NMKN
5
0
Fravær i
bløtdyr
spp.
96 (71)
25 gram
Staphylococcus
NMKN
5
1
100
1000
aureus
96 (66)
Termotolerante
NMKN
5
0
Fravær i
koliforme
96
1 gram
bakt.
Rå skalldyr og bløtdyr
Salmonella
NMKN
5
0
Fravær i
som skal
spp.
96 (71)
25 gram
varmebehandles
Termotolerante
NMKN
5
1
0
10
koliforme bakt.
96
Rå skalldyr og bløtdyr
Salmonella
NMKN
5
0
Fravær i
som spises uten
spp.
96 (71)
25 gram
forutgående
varmebehandling
Termotolerante
NMKN
5
0
Fravær i
koliforme bakt.
96
1 gram
Tabell II.
Vareslag
Parameter
Metode
Standard pr. gram
n
c
m
M
Kokte skalldyr og
Salmonella
NMKN
5
0
Fravær i
bløtdyr
spp.
96 (71)
25 gram
Staphylococcus
NMKN
5
2
100
1000
aureus
96 (66)
Termotolerante
NMKN
5
1
0
10
koliforme bakt.
96
Rå skalldyr og bløtdyr
Salmonella
NMKN
5
0
Fravær i
som skal
spp.
96 (71)
25 gram
varmebehandles
Termotolerante
NMKN
5
3
0
10
koliforme bakt.
96
Rå skalldyr og bløtdyr
Salmonella
NMKN
5
0
Fravær i
som spises uten
spp.
96 (71)
25 gram
forutgående varmebehandling
Termotolerante
NMKN
5
1
0
10
koliforme bakt.
96
For begge tabellene defineres parametrene n, m, M og c slik:
n = antall enkeltprøver som prøven består av,
m = nedre grenseverdi som ikke bør overskrides,
M = øvre grenseverdi som ikke skal overskrides,
c = høyeste antall enkeltprøver med analyseverdi mellom m og M som kan godtas uten at varepartiet må bedømmes som ikke tilfredsstillende.
Fiskeridirektøren kan fastsette utfyllende regler for forhold som omfattes av forskriftens bestemmelser. Forslag til slike regler skal ha vært framlagt for berørte næringsorganisasjoner.
I særskilte tilfelle og forutsatt at det ikke vil stride mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan Fiskeridirektøren eller Statens næringsmiddeltilsyn dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjoner skal gis skriftlig.
Overtredelse av denne forskrift eller bestemmelser gitt i medhold av denne, straffes i henhold til § 11 i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om Kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a.
1. Denne forskrift trer i kraft fra 1. august 1996.
2. Fra samme dato oppheves følgende forskrifter og bestemmelser:
Kvalitetsforskrift av 1. juli 1986 nr. 1428 for fisk og fiskevarer, utfyllende regler, dispensasjoner, bestemmelser og retningslinjer (K-meldinger) gitt med hjemmel i denne forskrift.
Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer.
Fastsatt av Fiskeridepartementet 14. juni 1996 med hjemmel i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. og delegeringsvedtak av 8. april 1960 nr. 9602. Jf. EØS-avtalen vedlegg I del I nr. 24 (Rdir. 91/493/EØF) og nr. 25 (Rdir. 91/492/EØF) og tilleggsavtalen til EØS-avtalen vedlegg I del I nr. 24a (Rdir. 92/48/EØF) og nr. 68b (Kommisjonsbeslutning 93/51/EØF).
Kap. 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1.Omfang
§ 1-2.Definisjoner
§ 1-3.Godkjenning
Fiskeridirektøren og Statens næringsmiddeltilsyn fører register over godkjente virksomheter som tildeles særskilte godkjenningsnummer.
§ 1-4.Tilsyns- og vedtaksmyndigheter
Fiskeridirektoratets Kontrollverk er Fiskeridirektørens organ for administrasjon og utøvelse av kontrollvirksomheten.
Statens næringsmiddeltilsyn kan delegere sin myndighet etter denne forskrift til det kommunale- eller interkommunale næringsmiddeltilsynet.
🔗Del paragraf§ 1-5.Tilsynsmyndighetenes vedtak
§ 1-6.Klageinstanser
§ 1-7.Tilsynsmyndighetens rettigheter og oppgaver
§ 1-8.Virkemidler
§ 1-9.Næringens/utøvernes plikter
§ 1-10.Generelle krav til fisk og fiskevarer
§ 1-11. Egenkontroll basert på kritisk kontrollpunktanalyse (Hazard Analysis Critical Control Point – HACCP),
§ 1-12. Attester fra Fiskeridirektøren og Fiskeridirektoratets Kontrollverk
§ 1-13. Import av fiskevarer
Kap. 2. Levende fisk
§ 2-1. Fangst og sleping
§ 2-2. Lagring i not eller pose
§ 2-3. Transport av levende fisk i brønnbåt, tanker eller containere
§ 2-4. Oppbevaring av levende fisk i kummer
Kap. 3. Utstyr, behandling og hygiene ombord i fiske- og føringsfartøy
§ 3-1. Generelt
§ 3-2. Utstyr for bløgging, skylling og avsiling
§ 3-3. Fiskerom og utstyr for oppbevaring av fangst
Temperaturføler skal være plassert i den del av tanken hvor temperaturen er høyest.
Containere skal være lukket under transport når dette er nødvendig for å unngå at is og vannmengden blir redusert i forhold til kravene i § 3-6.5, nr. 4.
§ 3-4. Vann og is
§ 3-5. Tanker/beholdere for produksjonsavfall
§ 3-6. Behandling av råstoff til folkemat ombord
§ 3-6.1. Generelt
§ 3-6.2. Opptak
§ 3-6.3. Bløgging
§ 3-6.4. Sløying, rensing, skylling og hodekapping
§ 3-6.5. Kjøling i is eller i kjølt vann
§ 3-7. Oppbevaring etter opptak og under ilandføring
§ 3-8. Renhold og hygiene
§ 3-8.1. Fartøy og utstyr
§ 3-8.2. Personlig hygiene
Kap. 4. Råstoff under og etter lossing
§ 4-1. Levering og ansvar ved mottak
§ 4-2. Lossing
§ 4-3. Føring
Kap. 5. Kvalitetskrav til råstoff for ulike anvendelser
§ 5-1. Kjølt, fersk fisk og kjølte, ferske fiskevarer
§ 5-2. Andre anvendelser enn angitt i § 5-1 og § 5-3
§ 5-3. Tørrfisk og fullsalting av fisk
§ 5-4. Importert, dypfryst råstoff
§ 5-5. Råstoff til tran
Kap. 6. Alminnelige vilkår for godkjente virksomheter
§ 6-1. Lokaler
§ 6-1.1. Plassering
§ 6-1.2. Ytre arealer. Fast dekke
§ 6-1.3. Generelt om lokaler
§ 6-1.4. Gulv
§ 6-1.5. Vegger
§ 6-1.6. Tak
§ 6-1.7. Dører
§ 6-1.8. Vinduer
§ 6-2.Innredning, utstyr m.v.
§ 6-2.1. Generelt
Materialene i innredning og utstyr m.v. må ikke avgi helseskadelige stoffer direkte eller indirekte til fiskevarene.
§ 6-2.2. Kjølelagring, dypfrysing og fryselagring
§ 6-2.3. Vannforsyning
§ 6-2.4. Is
§ 6-2.5. Utstyr for vask av hender
§ 6-2.6. Utstyr for oppvask
§ 6-2.7. Utstyr for rengjøring
§ 6-2.8. Ventilasjon
§ 6-2.9. Belysning
§ 6-2.10. Garderober og toaletter
I tilknytning til produksjonslokalene skal det avsettes nødvendig plass og utstyr for avspyling/oppheng av overtrekksklær i pausene.
§ 6-2.11. Avfallsinnretning og avfallsbeholder m.v.
§ 6-2.12. Avløp m.v.
§ 6-3.Driftsmessige forhold
§ 6-3.1. Generelt
§ 6-3.2. Temperaturkrav ved oppbevaring/lagring av fisk og fiskevarer
§ 6-3.3. Temperaturregistrering
§ 6-3.4. Behandlingsmetoder
§ 6-3.5. Orden
§ 6-3.6. Vedlikehold
§ 6-3.7. Skadedyrbekjempelse
§ 6-3.8. Renhold og desinfeksjon
§ 6-3.9. Avfallshåndtering
§ 6-4.Opplæring, personlig hygiene, helseforhold m.v.
§ 6-4.1. Opplæring
§ 6-4.2. Arbeidsantrekk m.v.
Personlige eiendeler, klær og uvedkommende gjenstander skal ikke oppbevares i rom hvor fiskevarer tilvirkes.
§ 6-4.3. Personlig hygiene m.v.
Kap. 7. Særlige vilkår for fersk fisk og fiskevarer
§ 7-1.Fersk, hel fisk
§ 7-2.Ferske fiskevarer
§ 7-3.Krav ved produksjon av fiskemasse3
Kap. 8. Særlige vilkår for dypfryst fisk og dypfryste fiskevarer
§ 8-1.Innfrysing
§ 8-2.Maksimale innfrysingstider
§ 8-2.1. Kontaktfrysing
§ 8-2.2. Luftfrysing
§ 8-3.Glasering av frysevarer
§ 8-4.Fryselagring
§ 8-5.Kvalitetskrav til dypfryste fiskevarer
§ 8-6.Tining
§ 8-7.Emballering
Kap. 9. Særlige vilkår for oppdrettet fisk
§ 9-1.Næringens varslingsplikt
§ 9-2.Medisinrestkontroll
§ 9-3.Sulting
§ 9-4.Bedøving
§ 9-5.Sløying
§ 9-6.Sortering og feilretting
Kap. 10. Særlige vilkår for skalldyr
§ 10-1.Fangst/fangstbehandling
§ 10-2.Registrering av fartøy
§ 10-3.Tidsfrister for ilandføring/tilvirkning
§ 10-4.Koking og behandling av kokte varer
§ 10-5.Frysing, tining og dobbelfrysing
§ 10-6. Kvalitetskrav til skalldyr og skalldyrprodukter
Kap. 11. Særlige vilkår for skjell
§ 11-1.Omfang
§ 11-2.Dyrke- og høsteområder
§ 11-3.Opptak, ilandføring og transport
Dokumentet skal datostemples og signeres ved mottak og oppbevares tilgjengelig for tilsynsmyndigheten i minst 2 år. Dersom innhøsting foretas av mottaksanlegget, skal virksomheten føre løpende skriftlige registreringer av ovennevnte punkter B, C og D.
🔗Del paragraf§ 11-4.Lagring/rensing
De registrerte data skal være fullstendige, nøyaktige, leselige og oppført i en journal som holdes tilgjengelig for tilsynsmyndigheten ved inspeksjon.
🔗Del paragraf§ 11-5.Bearbeiding/foredling av skjell
§ 11-6.Kvalitetskrav
§ 11-7.Emballasje. Markedsføring
Skjellene skal pakkes i emballasje som sikrer drenering og lufting samt at de holdes fuktig under transport og markedsføring.
🔗Del paragrafKap. 12. Særlige vilkår for saltfisk, saltfilét og klippfisk
§ 12-1. Produktbetegnelse
§ 12-2.Flekking og vasking av fisk for salting
Flekking skal utføres fagmessig slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen må være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes.
§ 12-3.Temperaturkrav ved salting og modning
§ 12-4.Salting
§ 12-5.Krav til saltfisk og saltfilét før pakking
§ 12-6.Temperaturkrav ved lagring av saltfisk og saltfilét etter modning
§ 12-7.Transport av saltfilét
Kap. 13. Særlige vilkår for tørrfisk
§ 13-1.Produktbetegnelse
§ 13-2.Behandling før henging
§ 13-3.Transport til og behandling ved hjell
§ 13-4.Krav til hjeller/hesjer
§ 13-5.Tørking av hoder og rygger
§ 13-6.Behandling av ferdig tørket vare
Kap. 14. Særlige vilkår for råstoff til mel og olje
§ 14-1.Omfang
§ 14-2.Bruk av konserveringsmiddel
§ 14-3.Behandling av råstoff om bord
Kap. 15. Særlige vilkår for helkonserver
§ 15-1.Krav til produksjon og produksjonsutstyr
§ 15-2.Virksomhetens kontroll med produksjonen
Kap. 16. Særlige vilkår for salting
§ 16-1.Lokaler
§ 16-2.Krav til salt
§ 16-3.Salting
§ 16-4.Temperaturkrav ved tilvirkning og transport av saltet sild
§ 16-5.Øvrige krav
Kap. 17. Særlige vilkår for røyking
§ 17-1.Lokaler
§ 17-2.Materialer til produksjon av røyk
Det er forbudt å produsere røyk av materialer som er malt, limt e.l. eller som har gjennomgått noen form for kjemisk behandling.
🔗Del paragraf§ 17-3.Avkjøling
Kap. 18. Parasittkontroll
§ 18-1.Visuell kontroll
Den ansvarlige for virksomheten skal, som en del av egenkontrollen, fastsette en plan hvor omfang og hyppighet av kontrollen bestemmes ut fra varens art, geografiske opprinnelse og anvendelse.
§ 18-2.Behandlingskrav til visse fiskeprodukter
§ 18-3.Krav til lodderogn
Kap. 19. Histaminkontroll
§ 19-1.Plan for prøvetaking
§ 19-2.Grenseverdier
§ 19-3.Oppfølging
Kap. 20. Emballering og emballasje
§ 20-1.Emballering
§ 20-2.Generelle krav til emballasje
§ 20-3.Emballasje for transport av våte fiskevarer
§ 20-4.Emballasje til flytransport
§ 20-5.Gjenbruk av emballasje
Kap. 21. Merking
§ 21-1.Merking av detaljemballasje
§ 21-2.Merking av engrosemballert råstoff og halvfabrikata
§ 21-3.Merking ved eksport
§ 21-4.Transportdokumenter
§ 21-5.Merking ved import av engrosemballert råstoff og halvfabrikata
Kap. 22. Transport
§ 22-1.Generelle krav ved transport
§ 22-2.Temperaturkrav under transport
§ 22-3.Ansvar ved transport/lagerhold
Kap. 23. Mikrobiologiske grenseverdier m.v.
§ 23-1.Uttak av prøver
§ 23-2.Laboratoriemetoder
§ 23-3.Overskridelse av grenseverdier i tabell I
§ 23-4.Overskridelse av grenseverdier i tabell II. Omsetningsforbud
Tabell I.
Tabell II.
For begge tabellene defineres parametrene n, m, M og c slik:
n = antall enkeltprøver som prøven består av,
m = nedre grenseverdi som ikke bør overskrides,
M = øvre grenseverdi som ikke skal overskrides,
c = høyeste antall enkeltprøver med analyseverdi mellom m og M som kan godtas uten at varepartiet må bedømmes som ikke tilfredsstillende.
🔗Del paragrafKap. 24. Avsluttende bestemmelser
§ 24-1.Utfyllende regler
Fiskeridirektøren kan fastsette utfyllende regler for forhold som omfattes av forskriftens bestemmelser. Forslag til slike regler skal ha vært framlagt for berørte næringsorganisasjoner.
🔗Del paragraf§ 24-2.Dispensasjon
I særskilte tilfelle og forutsatt at det ikke vil stride mot internasjonale avtaler som Norge har inngått, kan Fiskeridirektøren eller Statens næringsmiddeltilsyn dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjoner skal gis skriftlig.
🔗Del paragraf§ 24-3.Straff
Overtredelse av denne forskrift eller bestemmelser gitt i medhold av denne, straffes i henhold til § 11 i lov av 28. mai 1959 nr. 12 om Kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a.
🔗Del paragraf§ 24-4.Ikrafttreden m.v.
Kvalitetsforskrift av 1. juli 1986 nr. 1428 for fisk og fiskevarer, utfyllende regler, dispensasjoner, bestemmelser og retningslinjer (K-meldinger) gitt med hjemmel i denne forskrift.
🔗Del paragraf