§ 1-1.Virkeområde

Forskriften inneholder bestemmelser til utfylling og gjennomføring av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven).

§ 1-2.Instrukser

Skattedirektoratet fastsetter i instruks nærmere regler

§ 2-1.Det sentrale folkeregister

Registeret skal føres fortløpende, og skal omfatte alle personer som nevnt i folkeregisterloven § 1.

Knyttet til det enkelte fødselsnummer og D-nummer kan registeret inneholde opplysninger om følgende forhold:

Enhver må godta at diakritiske tegn i vedkommendes personnavn blir utelatt. Det skal imidlertid registreres en merknad om utelatelsen.

Hvis et personnavn er for langt til bruk ved maskinelle utskrifter, må enhver godta at det gjøres forkortelser i navnet.

§ 2-2.Fødselsnummer

Fødselsnummeret skal ha elleve siffer. De seks første siffer består av vedkommendes fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag, to for måned, to for år. De fem siste siffer, personnummeret, består av tre individsiffer og to kontrollsiffer.

Som individsiffer for personer født:

Kvinner skal ha like tall og menn ulike tall som siste individsiffer.

Fødselsnummeret tildeles i Det sentrale folkeregister og administreres av Skattedirektoratet.

Fødselsnummeret kan endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres.

Fødselsnummeret kan også endres når Politidirektoratet med hjemmel i politiloven § 14b har gitt tillatelse til bruk av fingerte personopplysninger. Skattedirektoratet fastsetter i instruks nærmere regler for utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

§ 2-3.Fastsettelse av fødselsdato

For personer som fødes i Norge fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av fødselsmeldingen, jf. § 3-1 nr. 1.

For personer som innvandrer og som tidligere har vært registrert som bosatt i Norge, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av det som allerede er registrert i Det sentrale folkeregister.

For personer som innvandrer og som tidligere ikke har vært registrert som bosatt i Norge, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av vedkommendes pass eller tilsvarende legitimasjonsdokument når det gjelder de som ikke trenger oppholdstillatelse. For de som trenger oppholdstillatelse, fastsettes fødselsdatoen på grunnlag av det som er registrert i utlendingsmyndighetens register (DUF) eller i vedtak fra utlendingsmyndigheten, med mindre denne myndighet har satt fødselsdag og -måned til 1. januar. I slike tilfeller skal fødselsdag og -måned settes til den registreringsdag og -måned innvandringen har fått i Det sentrale folkeregister.

For de tilfeller der fødselsdatoen som er registrert i DUF eller i vedtak fra utlendingsmyndigheten fremstår som fingert, er basert på egenerklæring eller dokumentasjon med liten bevisverdi, kan fødselsdag og -måned settes til den registreringsdag og -måned innvandringen har fått i Det sentrale folkeregister. Det samme gjelder der antall tilgjengelige personnumre for den aktuelle fødselsdato er svært lavt.

§ 2-4.Endring av fødselsdato

Den fødselsdato som er fastsatt av registermyndigheten kan bare endres når det foreligger en åpenbar skrivefeil eller i henhold til original og verifisert fødselsattest dersom attesten også viser at fødselen er registrert senest ett år etter at den fant sted. For personer født i Norge før 1. januar 1916 kan imidlertid dåpsattest godtas.

Dersom vilkårene etter første ledd fremstår som uforholdsmessig vanskelige å oppfylle, eller registermyndigheten av andre grunner finner å kunne fravike disse, kan likevel annen form for dokumentasjon godtas dersom denne ut fra de øvrige opplysninger som fremkommer i saken, virker troverdig. Unntatt her er de tilfeller der antall personnumre for den omsøkte fødselsdag og -måned er svært lavt. I slike tilfelle kan likevel den registrerte fødselsdato forbli uendret.

Skattekontoret fatter vedtak i saker om endring av fastsatt fødselsdato. Klageorgan er Skattedirektoratet.

§ 2-5.D-nummer

D-nummeret skal ha elleve siffer. De seks første siffer består av vedkommendes fødselsdato i rekkefølge to siffer for dag der første er tillagt fire, to for måned, to for år. De fem siste siffer, personnummeret, består av tre individsiffer og to kontrollsiffer.

Som individsiffer for personer født:

Kvinner skal ha like tall og menn ulike tall som siste individsiffer.

D-nummeret kan bare endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres.

D-nummeret tildeles i Det sentrale folkeregister og administreres av Skattedirektoratet. Nærmere bestemmelser om tildelingsmyndighet gis av Skattedirektoratet.

§ 2-6.Hvem som kan tildeles D-nummer

D-nummer tildeles fysisk person som ikke fyller vilkåret for å få tildelt fødselsnummer, og som er:

§ 2-7.Rekvirering av D-nummer

D-nummer rekvireres fra tildelingsmyndigheten av den registreringsenhet som har behov for D-nummer for å registrere personer som er nevnt i § 2-6.

Dersom ikke annet er bestemt, skal rekvisisjon skje på særskilt blankett, fastsatt av Skattedirektoratet. Vedlagt rekvisisjonen må følge bekreftet kopi av legitimasjonsdokument. Legitimasjonen skal være utstyrt med fotografi av personen og inneholde opplysning om:

I tillegg skal det gis opplysning om adresse i hjemlandet og om oppholds-/kontaktadresse i Norge. Dersom rekvirenten mener det er nødvendig, skal det også gis opplysning om sivilstand.

Det eller de legitimasjonsdokumenter som fremlegges, skal være utstedt av offentlig myndighet eller av et annet organ hvis kontrollrutiner for dokumentutstedelser er betryggende og det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Kravet til innsendt kopi av legitimasjonsdokument gjelder imidlertid ikke når arbeids- eller oppdragsgiver overfor det skattekontor som Skattedirektoratet bestemmer, har bekreftet at en persons identitet er riktig oppgitt. Kravet til innsending gjelder heller ikke for personer som kommer inn under § 2-6 bokstav g) når Arbeids- og velferdsetaten eller Helseøkonomiforvaltningen bekrefter på rekvisisjonen at legitimasjonsdokument som nevnt i foregående ledd ikke er tilgjengelig for personen. Når rekvisisjonen gjelder asylsøker, skal likevel bekreftet kopi av registreringsbevis for asylsøkere (asylsøkerbevis) vedlegges.

Skattedirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra kravet til legitimering og fra kravet til innsending av legitimasjon. Skattedirektoratet kan også i forbindelse med etablering av prøveordninger for utenlandske arbeidssøkende gi andre regler om rekvirering mv. og tildeling av D-nummer.

§ 2-8.Avvisning av rekvisisjon om D-nummer

Dersom kravene til dokumentasjon ikke er oppfylt, skal rekvisisjonen avvises uten vedtak.

Finner tildelingsmyndigheten at vilkårene i § 2-6 for tildeling av D-nummer ikke foreligger, skal rekvisisjonen avslås i skriftlig beslutning som sendes rekvirenten, jf. § 2-7 første ledd. Rekvirenten kan påklage avslaget til Skattedirektoratet.

§ 3-1.Fødselsregistrering

Er moren ikke registrert som bosatt i Norge, skal barnet fødselsregistreres i farens bostedskommune såfremt han er registrert som bosatt i Norge.

Er verken faren eller moren registrert som bosatt i Norge, skal barnet fødselsregistreres i den kommune der det ble født.

Såfremt en av foreldrene er registrert som bosatt i Norge, skal barn som fødes på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land, fødselsregistreres i den kommune moren, eventuelt faren er registrert som bosatt.

§ 3-2.Registrering av andre faktiske og rettslige forhold som finner sted i Norge

Registreringen slettes på grunnlag av melding fra tingretten eller overformynderiet om at oppnevningen av henholdsvis verge/hjelpeverge er opphevet eller bortfalt.

§ 3-3.Registrering av faktiske og rettslige forhold som finner sted i utlandet

I tilfeller som ikke omfattes av instruks etter § 1-2 bokstav b, avgjør Skattedirektoratet om opplysning om forhold som nevnt i § 3-2 skal registreres.

§ 4-1.Hovedregel om å være bosatt

Personer som oppholder seg i norske kommuner i minst seks måneder regnes som bosatt i Norge, med mindre annet følger av bestemmelsene i § 4-2 til § 4-7.

§ 4-2.Innflytting fra utlandet

Personer som kommer fra utlandet, regnes som bosatt i Norge når de har lovlig opphold i norsk kommune, og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. Personer som tar opphold i norsk kommune på grunn av inntektsgivende aktivitet, og som dokumenterer at de pendler fra bolig i annet land innenfor EØS, kan unntas registrering som bosatt i Norge. Ved avgjørelsen av om en person fyller vilkårene for å pendle gjelder bestemmelsene i folkeregisterforskriften kapittel 6 tilsvarende.

Bestemmelsene i første ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende når personer som kommer fra utlandet, oppholder seg skiftevis på den norske kontinentalsokkelen og i norske kommuner, jf. § 5-9 tredje ledd.

Personer som trenger oppholdstillatelse regnes ikke som bosatt før det kan fremlegges slik tillatelse gjeldende for minimum seks måneder. For asylsøkere er vilkåret for bosetting at asylsøknaden er innvilget eller at det foreligger oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

§ 4-3.Sjøfolk

Som bosatt i Norge regnes norske skipsførere og andre norske sjøfolk, uansett om de er på norske eller utenlandske skip, for så vidt de ikke skal regnes som utflyttet etter § 4-7 nr. 1 første ledd.

§ 4-4.Personer på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is Øy og Dronning Maud Land og som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune, skal fortsatt regnes som bosatt der for så vidt de ikke skal regnes som utflyttet etter § 4-7 nr. 1 første eller annet ledd.

Det samme gjelder personer som oppholder seg på norsk kontinentalsokkel, og som var registrert som bosatt i en norsk kommune da oppholdet tok til.

§ 4-5.Norske diplomater og militære

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer og private tjenere med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

§ 4-6.Utenlandske diplomater og NATO-personell

Slike personers husstandsmedlemmer regnes heller ikke som bosatt i Norge med mindre de er norske statsborgere.

Det samme gjelder utenlandske private tjenere som kommer fra utlandet for å tiltre tjenesteforhold hos personer nevnt i første ledd.

§ 4-7.Utflytting til utlandet

Arbeid og opphold på Svalbard og kontinentalsokkelen skal ikke vurderes som noen bostedstilknytning til norsk kommune.

Utenlandske statsborgere som ikke lenger har adgang til å oppholde seg i Norge, regnes som utflyttet.

Personer som studerer i utlandet skal, med mindre de anses utflyttet etter nr. 1, likevel anses bosatt samme sted som før utdanningen ble påbegynt dersom de senest i forbindelse med sak som er reist etter første ledd, dokumenterer studiesituasjonen og at de fortsatt har tilknytning til det tidligere bosted i Norge.

§ 5-1.Hovedregelen om bosted – regelmessig døgnhvile

Når ikke annet følger av bestemmelsene i § 5-2 til § 5-11, regnes personer som bosatt der de regelmessig tar sin døgnhvile.

Tidsbegrensede (midlertidige) opphold av under seks måneders varighet regnes ikke som bosetting på oppholdsstedet, med mindre oppholdsstedet er personens eneste bostedsmessige tilknytning i dette tidsrom. Viser oppholdet seg å vare utover seks måneder, skal vedkommende regnes som bosatt på oppholdsstedet, jf. første ledd.

§ 5-2.Skiftevis døgnhvile

Personer som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, regnes som bosatt der de tar sin overveiende døgnhvile, med mindre noe annet følger av bestemmelsene i kapittel 6.

§ 5-3.Ektefeller og barn

Ektefeller regnes som bosatt der de har opprettet sitt felles hjem. Det felles hjem er den bolig hvor ektefellene til sammen tar sin overveiende døgnhvile.

En person som har opprettet felles hjem med sine barn, regnes som bosatt der barna tar sin overveiende døgnhvile, med mindre barna flytter ut av det felles hjem. Som barn forstås biologiske barn, adoptivbarn og fosterbarn som i løpet av året ikke er fylt 22 år.

Felles hjem regnes som oppløst når den ene har flyttet ut og besøk i det tidligere felles hjem bare skjer sporadisk.

Registermyndigheten kan når særlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsene i første og annet ledd.

§ 5-4.Sjøfolk med flere

Sjøfolk og andre som på grunn av sitt yrke ikke kan ta sin døgnhvile noe bestemt sted, regnes som bosatt der de har sin familie eller der de av andre grunner må sies å ha sin bostedsmessige tilknytning.

§ 5-5.Studenter

Personer som oppholder seg i en kommune for å få undervisning, kan velge om de skal:

Som tilknytning til tidligere bosted regnes blant annet:

§ 5-6.Vernepliktige

Vernepliktige mannskaper og sivilarbeidere under førstegangstjeneste, regnes fortsatt som bosatt der de hadde sitt bosted da tjenesten ble påbegynt, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

§ 5-7.Fengsel

Personer som er innsatt i fengsel, regnes fortsatt som bosatt der de hadde sitt bosted på innsettelsestidspunktet, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

§ 5-8.Sykehus, sykehjem mv.

Personer som er innlagt på sykehus, regnes fortsatt som bosatt der de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet, med mindre bostedsforholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted. Dersom de ikke lenger har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet.

Personer som er innlagt eller anbrakt i institusjoner innen alkoholist- og narkomaniomsorgen, regnes som bosatt på institusjonen når de har oppholdt seg der sammenhengende i ett år, med mindre de skal registreres i samsvar med § 5-3.

Personer som er innlagt eller anbrakt i andre institusjoner eller i privat pleie, regnes som bosatt der når oppholdet er ment eller viser seg å vare i minst 6 måneder, med mindre de skal registreres i samsvar med § 5-3. Dersom de ikke har tilknytning til annet bosted, regnes de som bosatt på oppholdsstedet, jf. § 5-1. Personer som blir innlagt på alders- eller sykehjem i en annen kommune enn bostedskommunen, regnes fortsatt som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted på innleggelsestidspunktet, uavhengig av bestemmelsene i første og annet punktum. Forutsetningen er at kommunen som personen var bosatt i på innleggelsestidspunktet fortsatt skal ha det rettslige og økonomiske ansvaret for å tilby vedkommende alders- og sykehjemsplass. Har ikke personen bolig til disposisjon regnes vedkommende som bosatt etter regelen i § 5-11 nr. 1.

§ 5-9.Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen

Personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land, og som ved utreisen var registrert som bosatt i en norsk kommune, regnes fortsatt som bosatt der, med mindre forholdene der forandrer seg slik at det vil være naturlig å regne dem som bosatt annet sted, eller etter § 5-11 nr. 1.

Det samme gjelder personer som oppholder seg på den norske kontinentalsokkelen og som var registrert som bosatt i Norge da oppholdet tok til.

Personer som skal registreres i folkeregisteret etter § 4-2 annet ledd, regnes som bosatt der de etter reglene i § 5-1 til § 5-5 må sies å ha sitt faste oppholdssted, eller etter § 5-11 nr. 1.

§ 5-10.Bosted for diplomater og militære med flere

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer og private tjenere, med mindre de er statsborgere i mottakerlandet.

Det samme gjelder slike personers husstandsmedlemmer.

§ 5-11.Særlige bostedstilfelle

§ 6-1.Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse på pendlere. Med pendler menes person som av hensyn til inntektsgivende aktivitet, må ta døgnhvilen utenfor hjemmet.

§ 6-2.Familiependlere

En pendler regnes som bosatt der ektefelle eller barn er registrert bosatt dersom denne boligen er felles etter § 5-3 nr. 1 første og annet ledd. En pendler som forsørger og bor sammen med søsken, regnes som bosatt i deres felles hjem. Felles hjem med ektefelle går foran felles hjem med andre.

Pendler ektefeller mellom flere felles boliger, regnes de som bosatt i den ene av boligene etter følgende rangorden:

Ektefeller som tar til å pendle mellom flere felles boliger, kan uansett reglene i bokstav b og c kreve å beholde sin registrering dersom vilkårene i § 6-3 femte ledd er oppfylt for begge ektefellene.

§ 6-3.Enslige pendlere

Som enslig pendler regnes person som ikke går inn under § 6-2.

Enslig som pendler mellom foreldrehjem og annen bolig, regnes som bosatt i foreldrehjemmet. Fra og med det år pendleren fyller 22 år regnes imidlertid vedkommende som bosatt i bolig som er selvstendig etter § 6-4.

Enslig som har overveiende døgnhvile i annen bolig enn foreldrehjemmet, kan kreve å bli registrert som bosatt i denne boligen. Slik registrering kan ikke omgjøres så lenge boligsituasjonen mv. i det vesentlige er uforandret.

Med foreldrehjem forstås det folkeregistrerte bosted til foreldre eller andre som pendleren har vokst opp hos. Kan flere boliger regnes som foreldrehjem for pendleren, gjelder regelen i § 5-2 i forholdet mellom disse.

Den som tar til å pendle fra en kommune der han har vært registrert bosatt i minst tre år når pendlingen tar til, til en bolig i en annen kommune, kan kreve å forbli registrert som bosatt i den første kommunen, dersom:

For bolig i boenhet der det bor flere, regnes som boareal boenhetens boareal delt på antall beboere over 15 år. § 6-4 annet og tredje ledd gjelder så langt de passer.

I andre tilfeller enn nevnt i første til femte ledd, skal enslig som pendler mellom to eller flere boliger, regnes som bosatt i sin selvstendige bolig, jf. § 6-4. Ved pendling mellom selvstendige boliger, eller mellom uselvstendige boliger, gjelder regelen i § 5-2, dersom ikke den enslige krever noe annet på grunnlag av femte ledd.

§ 6-4.Selvstendig og uselvstendig bolig

Som selvstendig bolig regnes hus eller leilighet som:

I boenhet der det bor mer enn en person, settes kravet til boareal til 30 kvadratmeter tillagt 20 kvadratmeter for hver ytterligere beboer i boenheten som er over 15 år.

Pendleren må dokumentere boligenes boareal, enten ved oppmåling av takstmann eller på annen måte som registermyndigheten finner tilfredsstillende. Registermyndigheten kan legge bruttoarealet til grunn dersom dette er bedre dokumentert enn boareal.

Dersom pendleren leier bolig i boenhet der det også bor andre, kan han kreve at vurderingen gjøres ut fra et arealkrav på 30 kvadratmeter, der det legges til grunn det arealet som han disponerer alene, tillagt hans andel av areal i boenheten som etter sin art er felles. Areal i boenheten som etter sin art er felles, tas ikke i betraktning i boenhet med 7 eller flere beboere over 15 år.

Bolig som ikke er selvstendig, regnes som uselvstendig bolig.

§ 6-5.Krav til pendling (besøkshyppighet)

For familiependlere, jf. § 6-2, gjelder de krav til besøkshyppighet som tilsier at boligen skal regnes som det felles hjem.

For enslige, jf. § 6-3, kreves så regelmessige og hyppige hjembesøk som forholdene gjør rimelig. Ved vurderingen legges vekt på avstand, reisemuligheter og økonomi. For enslige som i løpet av året fyller 22 år eller mer, regnes besøk vanligvis ikke som pendling dersom de foregår sjeldnere enn hver tredje uke.

§ 8-1.Ukjent registreringskommune

Er det ikke mulig gjennom opplysninger fra innflytteren selv eller på annen måte å få rede på hvilken kommune innflytteren er eller tidligere har vært registrert som bosatt i, skal skattekontoret straks gi en skriftlig redegjørelse til Skattedirektoratet som treffer beslutning i saken.

§ 8-2.Ukjent oppholdskommune

Personer som oppholder seg eller trolig oppholder seg i Norge uten å ha noen tilknytning til en bestemt kommune, skal registreres som hjemmehørende i Norge, men uten bosted i noen kommune. Avgjørelsen tas av Skattedirektoratet.

§ 8-3.Underretning om endring av registrering

Får skattekontoret kjennskap til at en person som er registrert etter § 8-2, har bosatt seg i en bestemt kommune, er utvandret eller død, skal Skattedirektoratet underrettes. Skattedirektoratet gjennomfører deretter nødvendig registeroppdatering.

§ 9-1.Taushetsplikt

Dokumentasjonsmateriale som inneholder opplysninger som er undergitt taushetsplikt, skal oppbevares på betryggende måte. For tilintetgjøring av slikt materiale gjelder § 11-4 i denne forskrift. Taushetsplikten for opplysninger registrert i Det sentrale folkeregister eller i det tidligere hovedregisteret består i 60 år etter at vedkommende person ble registrert som død eller utvandret.

Taushetsplikten for opplysninger registrert de samme stedene og som følge av adopsjoner, består i 100 år etter at adoptivbarnet ble registrert som død eller utvandret.

§ 9-2.Utlevering av opplysninger – generelt

Utlevering av opplysninger som er nevnt i § 2-1 annet ledd, reguleres av folkeregisterloven § 13 og § 14 og § 9-3 til § 9-6 i denne forskrift. Når det gjelder materiale som er avlevert Arkivverket, treffer Riksarkivaren vedtak om utlevering av opplysninger.

Utlevering av personopplysninger som skal behandles med elektroniske hjelpemidler, skal ikke foretas før mottaker av opplysningene dokumenterer at han har sendt melding til Datatilsynet om den planlagte behandling, jf. personopplysningsloven § 31. Når det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 33, må mottaker dokumentere at han har slik konsesjon før opplysningene kan utleveres.

Til vedtak om å utlevere opplysninger kan det knyttes vilkår.

Når det er knyttet vilkår til vedtak som nevnt i tredje ledd, skal registermyndigheten sikre dokumentasjon om hvem som har fått opplysningene, hvilke typer av opplysninger som er utlevert og de vilkår som er knyttet til vedtaket. Registermyndigheten skal følge opp om vilkårene blir overholdt.

Dersom skattekontoret får mistanke om at eller oppdager at vilkårene ikke blir overholdt, skal forholdet straks undersøkes. Skattekontoret gir en skriftlig redegjørelse til Skattedirektoratet som treffer beslutning i saken.

Sak om elektronisk tilgang til eller kopi av Det sentrale folkeregister eller del av dette, avgjøres av Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt. Bestemmelsene i annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 9-3.Utlevering av opplysninger – offentlige

Når opplysningene kan hentes ut ved elektroniske hjelpemidler fra Det sentrale folkeregister, kan det etter skriftlig søknad gis opplysninger som nevnt i første ledd om mer enn noen få personer. Det må foreligge et begrunnet behov for at disse opplysningene kan utleveres. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som søker etter opplysninger.

Andre forespørsler som omfatter mer enn noen få personer eller regelmessige forespørsler, skal oversendes Skattedirektoratet.

Registermyndigheten skal forsikre seg om at det er en offentlig myndighet som ber om opplysningene.

Politiet skal få de opplysninger fra registermyndigheten som politiet finner nødvendig. Tilsvarende skal skatte- og avgiftsmyndighetene få de opplysninger som de finner nødvendig.

Skattekontoret avgjør søknader om å gi offentlige tjenestemenn adgang til arkiverte registerkort og meldinger for å foreta undersøkelser som en offentlig myndighet trenger i sitt arbeid. Det kan knyttes vilkår til slik tillatelse. Avgjørelsen kan ikke påklages.

§ 9-3a.Utlevering av opplysninger – private helsevirksomheter

Private helsevirksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, gis via Norsk Helsenett SF tilgang til opplysninger om personers fulle navn, adresse, fødselsdato og personnummer. Norsk Helsenett SF har ansvaret for å forvalte ordningen.

§ 9-4.Utlevering av opplysninger – private

Når opplysningene kan hentes ut ved elektroniske hjelpemidler fra Det sentrale folkeregister, kan det etter skriftlig søknad gis opplysninger som nevnt i første ledd om mer enn noen få personer. Det må foreligge en lovmessig rettighet eller plikt for at disse opplysningene kan utleveres. Et avslag kan påklages til Skattedirektoratet av den som søker etter opplysninger. Alle slike bestillinger om uthenting av opplysninger fra en datasentral sendes via Skattedirektoratet.

Andre forespørsler som omfatter mer enn noen få personer eller regelmessige forespørsler om regelmessige utleveringer av opplysninger, skal oversendes Skattedirektoratet.

Sosiale organisasjoner kan etter skriftlig søknad få utlevert opplysning om navn og adresse til bosatte i en kommune, med mindre adressen kan røpe et klientforhold e.l. som må anses som personlig, når opplysningene skal brukes til å fremme organisasjonens ideelle formål. Sammen med søknaden må det ligge ved en anbefaling fra det kommunale organ som har ansvar for vedkommende saksfelt. Innvilges søknaden, skal opplysningene leveres ut gjennom vedkommende kommunale organ.

§ 9-5.Adressesperring

Skattedirektoratet beslutter i barnevernsaker om og hvor lenge en adresseopplysning skal graderes etter Beskyttelsesinstruksen. Beslutningen treffes etter anmodning fra barneverntjenesten.

Søknad om utlevering av adresseopplysning som er gradert etter Beskyttelsesinstruksen avgjøres i barnevernsaker av barneverntjenesten. I andre saker avgjøres søknaden av politiet.

Adressesperring med gradering Fortrolig kan skattekontoret utlevere til offentlig myndighet uten å innhente samtykke fra barneverntjenesten eller politiet.

§ 9-6.Innsynsrett og bekreftet registerutskrift

Alle har rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om dem selv i folkeregisteret, og kan få utstedt en bekreftet utskrift av opplysningene. Innsynsretten gjelder likevel ikke opplysninger som det må anses utilrådelig at vedkommende får kjennskap til av hensyn til personer som står dem nær.

Svar på henvendelser som nevnt i første ledd skal gis umiddelbart. Skattekontoret bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelig for vedkommende. På anmodning skal vedkommende gis skriftlig svar ved bekreftet utskrift eller avskrift fra registeret.

Alle har rett til å få opplyst hvilke typer opplysninger som er tatt inn i folkeregisteret.

§ 9-7.Meldeplikt til bidragsfogden

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, sende melding til bidragsfogden når morskap, farskap eller medmorskap ikke er lagt til grunn i overensstemmelse med reglene i barneloven. Meldeplikten gjelder når minst en av barnets oppgitte foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født.

§ 10-1.Attester som kan utstedes

Registermyndigheten kan utstede:

Attestene skrives ut på grunnlag av opplysninger i Det sentrale folkeregister. Ved utstedelse av fødselsattest benyttes likevel opplysninger på hovedregisterkort dersom vedkommende ikke er tildelt fødselsnummer.

Personer som er født i Norge, men som ikke har vært registrert som bosatt her noen gang etter 2. desember 1946, må henvende seg til fødselsregisterfører på mors bosted ved tidspunktet for fødselen.

§ 10-2.Krav om og utlevering av attester

Attest kan bare utstedes etter begjæring fra den person attesten gjelder, norsk offentlig myndighet eller vedkommendes verge. Det samme gjelder hjelpeverge for myndige dersom dette faller inn under hjelpevergens oppdrag, jf. vergemålsloven § 90b, og for hjelpeverge som nevnt i samme lov § 16. Likeledes kan attest utstedes til ektefelle, registrert partner eller en av de nærmeste slektningene dersom det kan dokumenteres et begrunnet behov for en slik attest.

Nekter skattekontoret å utstede attest, kan avgjørelsen påklages til Skattedirektoratet.

Attest kan bare utleveres til den som har krav på å få den utstedt. Utlevering kan bare skje mot forevisning av legitimasjon hvis ikke tjenestemannen kjenner vedkommende. Skal attesten sendes som post, må det skje til den bosteds- eller postadresse vedkommende er registrert med i Det sentrale folkeregister. Attesten kan ikke sendes som elektronisk post eller via telefaks.

Utenlandsk myndighet kan ikke kreve å få utstedt fødselsattest. Begjæring om attest fra en utenlandsk myndighet skal oversendes Skattedirektoratet som diskresjonært kan utstede attest.

§ 10-3.Generelt om attester

Attesten skal skrives ut på særskilt blankett fastsatt av Skattedirektoratet. Foruten vedkommendes nåværende fulle navn og fødselsdato skal personnummeret tas med i attesten, dersom det er tildelt.

Attesten skal være påført sted og dato for utstedelse og registermyndighetens riksvåpenstempel.

§ 10-4.Særskilt om bostedsattest

I tillegg til opplysninger som nevnt i § 10-3 kan bostedsattesten bare ha opplysninger om personers eller husstanders registrerte bostedsadresse og om hvor lenge de har vært registrert som bosatt på denne adressen, i kommunen og i Norge, såfremt Det sentrale folkeregister har tilstrekkelige opplysninger om dette.

§ 10-5.Særskilt om fødselsattest

I tillegg til opplysninger som nevnt i § 10-3 skal fødselsattesten angi fødested.

Attesten kan også, i tillegg til opplysninger som nevnt ovenfor, angi foreldrenes, eventuelt adoptivforeldrenes navn. Slik lang attest utstedes for personer under 18 år, med mindre det uttrykkelig er bedt om attest etter første ledd. For andre utstedes slik attest bare dersom rekvirenten uttrykkelig ber om det.

Ved utstedelse av lang attest skal attesten i de tilfelle det er aktuelt, gi opplysning om at navnet er endret ved bevilling/melding, når bevillingen/meldingen er gitt og av hvilken myndighet. Unntatt fra dette er de tilfeller navneendringen har sin bakgrunn i frikjennelse for farskap. Foreldrene skal føres opp med det navn de hadde på fødselstidspunktet til den person attesten gjelder. Er foreldrene ikke gift, skal farens navn bare være med dersom farskapet er fastslått.

Er barnet lovlig adoptert, skal adoptantenes, eventuelt adoptantens navn, påføres i stedet for de opprinnelige foreldres navn. Det skal ikke gis opplysning om adoptivforholdet.

Er adoptivforholdet opphevet, skal verken adoptivforeldrenes eller opprinnelige foreldres navn angis i attesten. Er det derimot ved opphevelsen av adoptivforholdet gitt melding om at rettsforholdet til de opprinnelige foreldre er gjenopprettet, skal de opprinnelige foreldrene påføres attesten med opplysning om at rettsforholdet til disse er gjenopprettet.

Dersom folkeregisteret ikke har opplysning om et eller flere av foreldrenes, eventuelt adoptivforeldrenes navn, skal det stå «ikke meldt» i de feltene på attesten dette gjelder.

Skattedirektoratet kan gi nærmere regler om tjenestemenn som skal ha fullmakt til å undertegne fødselsattester og om disses signaturprøver mv. for dokumenter som skal påføres apostille eller som skal legaliseres.

§ 11-1.Anmeldelse

Overtredelser av folkeregistreringsloven og dens forskrifter skal meldes til politiet av den registermyndighet som er vedtaksmyndighet i første instans.

§ 11-2.Tidligere førte registre

For de personer det i henhold til § 4 – § 6 i tidligere forskrift 26. november 1979 om føringen og ordningen av folkeregistrene ble opprettet manuelt førte kort for, skal registeret være ordnet i:

§ 11-3.Arkivering og avlevering av tidligere førte registre

Registerkort som står i avgangsregisteret, avleveres hvert år samlet til statsarkivet i det 25. år etter at kortene kom i avgangsregisteret.

Registerkort som er byttet ut eller fjernet fra registeret ved adopsjon, må oppbevares slik at ingen uvedkommende får adgang til dem og skal avleveres hvert år samlet til statsarkivet i det 25. år etter at kortene ble tatt ut av registeret.

Når hovedregisterkort blir avlevert til statsarkivet, noterer en på eget kort fremst i avgangsregisteret til hvilket statsarkiv de ulike årganger er avlevert og datoen for dette.

Skattekontoret avklarer med arkivverket hvilket statsarkiv som skal motta de ulike kortene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere regler for avlevering av opplysninger fra Det sentrale folkeregister.

Vedkommende statsarkiv kan i vedtak fastsette andre avleveringstidspunkter enn det som følger av denne bestemmelse.

§ 11-4.Meldingsarkivering

Flyttemeldinger skal arkiveres av skattekontoret i ti år. Andre meldinger som danner grunnlaget for registerføringen, skal arkiveres i fem år.

Etter endt arkiveringstid må Skattekontoret påse at det papirbaserte materiale som skal makuleres, blir fysisk tilintetgjort så uvedkommende ikke får adgang til det. Tilsvarende skal Skattedirektoratet påse tilintetgjøring av materiale som er levert elektronisk.

§ 11-5.Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008. Samtidig oppheves Finansdepartementets regler for folkeregistrenes opplysningsvirksomhet mv. fastsatt 25. januar 1971, forskrift 25. oktober 1982 nr. 1525 om utstedelse av fødselsattester i folkeregistrene, forskrift 4. mars 1994 nr. 161 om folkeregistrering og forskrift 14. februar 1995 nr. 125 om D-nummer.