Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om bruk av dyr i forsøk
-
Kapittel I. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 4)
- § 1. Formål
- § 2. Saklig og personelt virkeområde
- § 3. Stedlig virkeområde
- § 4. Definisjoner
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om bruk av dyr i forsøk
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 18. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 12, § 13, § 19, § 21, § 23, § 24, § 25, § 27, § 28, § 30 og § 38, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1. nr. 9b og vedlegg II kap. XIII nr. 7 (direktiv 2010/63/EU).
Endret ved forskrift 5 april 2017 nr. 451.
Rettelser: 15.09.2016 (Hjemmel og EØS-henvisninger), 09.11.2017 (EØS-henvisning).
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1.Formål
Forskriften skal bidra til å begrense bruken av dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål, fremme god velferd og respekt for dyr som brukes til slike formål, og bidra til at dyrene ikke utsettes for unødige belastninger.
🔗Del paragraf§ 2.Saklig og personelt virkeområde
Forskriften gjelder når dyr
Forskriften gjelder levende virveldyr, tifotkreps og blekksprut. Dette omfatter også tidlige utviklingsstadier av disse dyrene hvis sanseapparatet er på et tilsvarende nivå som hos ferdig utviklede dyr, herunder fostre av pattedyr i siste tredjedel av normal utvikling og larver av virveldyr som ernærer seg selv. I tillegg gjelder forskriften når dyr på enda tidligere utviklingsstadier blir brukt i forsøk og får leve videre og sannsynligvis vil oppleve smerte, frykt, varig skade eller annen belastning etter å ha nådd utviklingsstadier som nevnt i annet punktum.
Forskriften gjelder selv om det brukes beroligende, bedøvende eller smertestillende midler, eller andre metoder slik at dyret ikke påføres smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Forskriften gjelder inntil dyr som nevnt i første ledd er avlivet, omplassert eller tilbakeført til et dyrehold.
Forskriften gjelder ikke
Kravene i forskriften er rettet mot oppdrettere, formidlere og brukere.
🔗Del paragraf§ 3.Stedlig virkeområde
Forskriften gjelder på norsk landterritorium, i norsk territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel, samt på Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Forskriften gjelder også aktivitet som personell fra norsk fartøy utfører i nær tilknytning til fartøyet når det befinner seg i internasjonalt eller fremmed farvann.
🔗Del paragraf§ 4.Definisjoner
Kapittel II. Krav om godkjenning
§ 5.Godkjenning av oppdrettere, formidlere, brukere og lokaler
Oppdrettere, formidlere og brukere, og lokalene de bruker, skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenning kan bare gis hvis kravene i denne forskriften er oppfylt. Godkjenningen kan gis en begrenset varighet.
Lokalene og driften kan ikke endres vesentlig uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal i søknaden oppgi hvilke dyrearter som skal brukes og spesifisere hvem som
Hvis nye personer overtar oppgavene som nevnt i bokstavene a–c, skal dette meldes til Mattilsynet.
Hvis det foreligger avvik fra forskriften eller godkjenningen, kan godkjenningen inndras eller suspenderes. Oppdretteren, formidleren eller brukeren skal sørge for at dyrevelferden ikke svekkes som følge av inndragningen eller suspensjonen.
🔗Del paragraf§ 6.Godkjenning av forsøk
Dyr kan brukes i forsøk bare hvis Mattilsynet har godkjent forsøket. Kravet om godkjenning gjelder ikke forsøk som bare omfatter avliving av dyr for å bruke organer eller vev fra dem.
Hvis metodene ikke er brukt før eller det er usikkert hvor mange dyr som vil bli brukt, skal det foretas pilotforsøk.
Godkjenningen skal gis en begrenset varighet som ikke overstiger fire år. Feltforsøk kan ikke godkjennes for mer enn to år.
Forsøk kan ikke endres uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Én og samme godkjenning kan omfatte flere likeartede forsøk som iverksettes av samme bruker. Dette gjelder bare hvis forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål etter etablerte metoder.
Mattilsynet kan tillate at andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer iverksetter total eller lokal bedøvelse av dyr, under forutsetning av at disse personene har gjennomført relevant opplæring. Dette skal fremgå av godkjenningen. Dette gjelder ikke medikamentell immobilisering av vilt.
Mattilsynet kan inndra eller suspendere godkjenningen hvis forsøket ikke gjennomføres i samsvar med forskriften eller godkjenningen. Brukeren skal sørge for at inndragningen eller suspensjonen ikke svekker dyrevelferden.
🔗Del paragraf§ 7.Søknad om godkjenning av forsøk
Søknad om godkjenning av forsøk eller endring av forsøk skal sendes inn av brukeren eller den forsøksansvarlige, og skal inneholde en beskrivelse av forsøket og et forsøkssammendrag. Søknaden skal videre inneholde nødvendige opplysninger slik det fremgår av vedlegg A og B.
I tillegg skal søknaden inneholde opplysninger om
§ 8.Forsøkssammendrag
Forsøkssammendraget skal være lett forståelig for allmennheten og skal beskrive
Forsøkssammendraget skal være anonymt og ikke inneholde navn og adresser til brukeren eller involverte personer. Forsøkssammendraget skal heller ikke inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven.
🔗Del paragrafKapittel III. Krav til forsøkene
§ 9.Erstatning, reduksjon og forbedring
Levende dyr skal ikke brukes i forsøk hvis formålet kan oppnås ved å erstatte slik bruk med alternative metoder eller teststrategier.
Det skal ikke brukes flere dyr i et forsøk enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med forsøket.
Forsøksmetodene skal stadig forbedres for å unngå, forebygge, fjerne eller minimalisere enhver mulig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning for dyrene. Kravet om forbedring gjelder også avl, hold og stell av dyrene.
🔗Del paragraf§ 10.Formål med forsøket
Dyr kan bare brukes i forsøk til følgende formål:
§ 11.Metoder, teststrategier og endepunkter
Levende dyr skal ikke brukes i forsøk hvis det er påbudt eller tillatt etter annet regelverk å benytte en annen metode eller teststrategi for å oppnå formålet.
Forsøksmetodene og teststrategiene skal innebære
Døden skal så langt det er mulig ikke være endepunkt for forsøket. Det skal i stedet benyttes tidlige og humane endepunkter. Hvis døden er uunngåelig som endepunkt, skal forsøket være utformet slik at
§ 12.Lokalisering
Forsøk skal finne sted i godkjente lokaler hos en godkjent bruker. Mattilsynet kan gjøre unntak fra påbudet hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøket utføres som feltforsøk.
🔗Del paragraf§ 13.Absolutt forbud mot visse forsøk
Forsøk som påfører dyr alvorlig smerte, frykt eller annen belastning som forventes å bli langvarig og ikke kan lindres, er forbudt.
Det er forbudt å bruke dyr i forsøk med kosmetikk etter forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter.
🔗Del paragraf§ 14.Bedøvelse og smertebehandling
Forsøk som påfører dyr store skader som kan medføre alvorlig smerte, skal utføres under total eller lokal bedøvelse. Hvis det ikke er uhensiktsmessig, skal også dyr som påføres mindre belastning bedøves. Ved vurderingen av om bedøvelse er uhensiktsmessig, skal det tas hensyn til om
Hvis det er nødvendig, skal det brukes smertestillende midler eller andre egnede metoder for å sikre at dyrets smerte, frykt og annen belastning begrenses mest mulig. Hvis uforutsett alvorlig smerte ikke kan lindres, skal dyret avlives umiddelbart.
Dyret skal ikke gis legemidler som helt eller delvis hindrer det i å gi uttrykk for smerte, uten at det samtidig får egnet bedøvelse eller annen smertebehandling. Det skal framlegges vitenskapelig dokumentasjon med nærmere opplysninger om bedøvelsen eller smertebehandlingen.
Dyr som kan få smerter når bedøvelsen har opphørt, skal behandles med forebyggende og postoperative smertestillende midler, eller annen egnet smertebehandling. Dette gjelder ikke hvis det kan begrunnes vitenskapelig at smertebehandling er uforenlig med forsøkets formål.
Så snart formålet med forsøket er oppnådd, skal det settes i verk tiltak for å fjerne eller minimalisere belastningen for dyret.
Blodprøvetaking fra hjertet og injeksjoner i hjertet skal foregå under total bedøvelse. I slike tilfeller skal dyret holdes totalt bedøvet inntil det avlives, hvis ikke Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har gitt særskilt tillatelse til at dyret kan våkne av bedøvelsen.
🔗Del paragraf§ 15.Forsøkets avslutning
Et forsøk skal anses som avsluttet når det ikke skal gjøres flere observasjoner i forbindelse med forsøket. For nye genmodifiserte dyrestammer skal forsøket anses som avsluttet når avkommet ikke lenger viser tegn til eller forventes å oppleve smerte, frykt, varig skade eller annen belastning over grensen som er definert i § 4 bokstav a.
Ved avslutning av et forsøk skal en veterinær, fiskehelsebiolog eller annen kompetent person avgjøre om dyret kan leve videre. Dyr som forventes å ha moderat eller alvorlig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning etter at forsøket er avsluttet, skal avlives.
Dyr som skal leve videre, skal gis nødvendig stell og oppstalling ut fra dyrets helsetilstand.
🔗Del paragraf§ 16.Avliving
Avliving og håndtering i forbindelse med avlivingen skal ikke påføre dyret unødvendig smerte, frykt eller annen belastning, og skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Dyr som omfattes av vedlegg C, skal avlives med metoder som er beskrevet i vedlegget.
Mattilsynet kan gjøre unntak fra kravene om avlivingsmetode og tillate en annen metode som på bakgrunn av vitenskapelig dokumentasjon vurderes som minst like skånsom. Unntak kan også gjøres hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål ikke kan oppnås ved bruk av den forskriftsfestede metoden.
Avliving skal skje i oppdretterens, formidlerens eller brukerens lokaler. Ved feltforsøk kan dyr avlives utenfor godkjente lokaler. Avliving skal utføres av en kompetent person. Eventuell avblødning skal foregå under total bedøvelse. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med denne paragrafen.
🔗Del paragraf§ 17.Gjenbruk av dyr
Et dyr som allerede har vært brukt i ett eller flere forsøk, kan ikke brukes i et nytt forsøk hvis det er mulig å bruke et annet dyr som ikke har vært brukt tidligere.
Dette gjelder ikke hvis
I særlige tilfeller kan Mattilsynet tillate gjenbruk av dyr som har vært brukt én gang i et betydelig belastende forsøk. Tillatelse kan gis bare hvis vilkårene i første ledd bokstavene b, c og d er oppfylt, og dyret har vært undersøkt av veterinær eller fiskehelsebiolog.
🔗Del paragraf§ 18.Omplassering og tilbakeføring av dyr
Dyr som har vært brukt eller har vært tiltenkt brukt i forsøk, kan omplasseres til et egnet dyrehold eller føres tilbake til et naturlig levemiljø hvis det
Kapittel IV. Krav om hvilke dyr som kan brukes i forsøk
§ 19.Truede dyrearter
Individer av truede dyrearter som ikke er født i fangenskap, skal ikke brukes i forsøk. Dette gjelder ikke hvis forsøket har formål som beskrevet i § 10 bokstav b nummer 1, bokstav c eller bokstav e, og det er vitenskapelig begrunnet at formålet med forsøket ikke vil bli oppnådd ved bruk av andre enn truede dyrearter.
Denne paragrafen gjelder ikke primater.
🔗Del paragraf§ 20.Primater
Primater skal ikke brukes i forsøk.
Forbudet i første ledd gjelder ikke forsøk med formål som nevnt i § 10 bokstavene a eller e. Forbudet gjelder heller ikke forsøk med formål som nevnt i § 10 bokstav b nummer 1 eller bokstav c, og som blir gjennomført for å unngå, forebygge, påvise eller behandle invalidiserende eller potensielt livstruende kliniske tilstander hos mennesker.
Det er bare tillatt å bruke primater i forsøk hvis det er vitenskapelig begrunnet at formålet med forsøket ikke kan oppnås ved bruk av andre dyrearter. Ved bruk av truede primatarter skal det i tillegg være vitenskapelig begrunnet at formålet med forsøket ikke kan oppnås ved bruk av arter som ikke er truet.
Grunnforskning på individer av truede primatarter som ikke er født i fangenskap, er uansett ikke tillatt.
Bruk av menneskeaper i forsøk er uansett ikke tillatt.
🔗Del paragraf§ 21.Viltlevende dyr i fangenskap
Viltlevende dyr som fanges inn og holdes i fangenskap, skal ikke brukes i forsøk.
Hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål ikke kan oppnås ved bruk av dyr som er avlet og holdt til bruk i forsøk, kan Mattilsynet gjøre unntak fra forbudet.
Viltlevende dyr skal fanges inn av kompetente personer ved hjelp av metoder som ikke påfører dyrene unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning. Hvis det mens eller etter at dyret fanges inn, oppdages at det er skadet eller har svekket helsetilstand, skal dyret undersøkes av veterinær, fiskehelsebiolog eller en annen kompetent person. Tiltak skal gjennomføres for å begrense belastningen for dyret. Hvis det er vitenskapelig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra påbudet om å gjennomføre slike tiltak.
§ 22.Dyr som skal være avlet for forsøk
Dyr som er oppført i vedlegg D, skal ikke brukes i forsøk med mindre de er avlet for slik bruk. Primater skal i tillegg være avkom fra dyr som er avlet i fangenskap eller kommer fra selvopprettholdende kolonier hvor dyrene er avlet bare innen kolonien, eller er hentet fra andre kolonier, men ikke fra vill tilstand, og holdes på en måte som sikrer at de er vant til mennesker.
Hvis det er vitenskapelig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd.
🔗Del paragraf§ 23.Eierløse og forvillede dyr av domestiserte arter
Eierløse og forvillede dyr av domestiserte arter skal ikke brukes i forsøk.
Mattilsynet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd hvis det er vesentlig behov for undersøkelser av disse dyrenes helse og velferd, eller av alvorlige trusler mot miljøet, folkehelsen eller dyrehelsen. Unntak kan bare gjøres hvis det er vitenskapelig begrunnet at forsøkets formål utelukkende kan oppnås ved bruk av eierløse eller forvillede dyr av domestiserte arter.
🔗Del paragrafKapittel V. Krav om personell, kompetanse og organisering
§ 24.Personell og kompetanse
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for å ha tilstrekkelig personell på stedet.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at personene som arbeider med dyr, har tilstrekkelig utdanning og praksis i samsvar med vedlegg E før de utformer forsøk, utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr. Oppdrettere, formidlere og brukere skal også sørge for at personene opprettholder og dokumenterer kompetansen gjennom kontinuerlig praksis og utdanning, og at personene har relevant faglitteratur tilgjengelig.
Personer som utformer forsøk, skal ha fått tilstrekkelig opplæring innenfor det vitenskapelige fagområdet som er relevant for arbeidet som skal utføres, og ha spesifikk kunnskap om de aktuelle dyreartenes biologi, herunder deres fysiologiske og atferdsmessige behov.
Personer som utfører forsøk, steller dyr eller avliver dyr, skal veiledes når de utfører oppgavene inntil de har vist at de har den nødvendige kompetansen.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha skriftlige rutiner for å sikre at kravene i denne paragrafen er oppfylt.
🔗Del paragraf§ 25.Personell med særskilt kontrollansvar
Hver oppdretter, formidler og bruker skal peke ut én eller flere personer som skal
§ 26.Dyrevelferdsenhet
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en egen dyrevelferdsenhet.
Dyrevelferdsenheten skal som et minimum bestå av den eller de personene som har særskilt kontrollansvar etter § 25. Dyrevelferdsenheten skal motta innspill fra den navngitte veterinæren eller fiskehelsebiologen.
Dyrevelferdsenheten hos brukere skal ha minst ett medlem med relevant vitenskapelig kompetanse.
Dyrevelferdsenheten skal gi personer som arbeider med dyrene,
Dyrevelferdsenheten skal også
Mattilsynet kan tillate at små oppdrettere, formidlere og brukere utfører oppgavene i fjerde og femte ledd på andre måter.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at alle råd som er gitt av dyrevelferdsenheten, og alle avgjørelser som er truffet som følge av disse, journalføres og oppbevares i minst tre år. Journalene skal på anmodning være tilgjengelige for Mattilsynet.
🔗Del paragraf§ 27.Navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog
Hver oppdretter, formidler og bruker skal ha en navngitt veterinær eller fiskehelsebiolog med særlig kunnskap innen forsøksdyrmedisin. Veterinæren eller fiskehelsebiologen skal gi råd om dyrenes velferd og behandling.
Fiskehelsebiologer kan bare ha denne funksjonen der det utelukkende holdes akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.
🔗Del paragraf§ 28.Forsøksansvarlig
Den eller de ansvarlige for forsøket skal sørge for at
Kapittel VI. Krav til hold av dyr
§ 29.Levemiljø og stell
Dyrene skal holdes i egnet levemiljø og gis fôr, vann og stell som er egnet for deres helse og velferd. Dyrenes mulighet til å få dekket sine fysiologiske og atferdsmessige behov skal begrenses minst mulig.
Miljøforholdene der dyrene holdes eller brukes, skal kontrolleres daglig. Dyrene skal ha tilsyn og stell så ofte som nødvendig, og minst én gang daglig. Tiltak skal iverksettes så snart som mulig for å rette opp mangler og gjøre slutt på unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning for dyrene. Oppdrettere, formidlere og brukere skal ha nødvendig personell i beredskap for å oppfylle kravet om å tilse og stelle dyrene og iverksette tiltak også utenom ordinær arbeidstid.
Nærmere krav til levemiljø og stell, herunder dato for ikrafttredelse av artsspesifikke oppstallingskrav, er gitt i vedlegg F.
Hvis det er vitenskapelig, dyrevelferdsmessig eller dyrehelsemessig begrunnet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i første ledd første punktum og vedlegg F.
🔗Del paragraf§ 30.Innredning og utstyr
Oppdretteres, formidleres og brukeres lokaler skal ha innredning og utstyr som er tilpasset dyrene og forsøkene.
Innredningen og utstyret skal være utformet og konstruert og fungere slik at forsøkene kan gjennomføres så effektivt som mulig, og slik at pålitelige resultater kan oppnås ved bruk av færrest mulig dyr som påføres minst mulig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Nærmere krav til innredning og utstyr er gitt i vedlegg F.
🔗Del paragraf§ 31.Dyrejournal
Oppdrettere, formidlere og brukere skal føre journal med opplysninger om
Opplysningene i dyrejournalen skal oppbevares i minst fem år og på anmodning være tilgjengelig for Mattilsynet.
Det skal føres kort for hvert bur eller annen oppholdsenhet med dyr som brukes i forsøk. Kortet skal angi navnet på den ansvarlige for forsøket, ankomstdato for hvert dyr, dato for forsøkets start og løpende registering av alle prosedyrer. Videre skal det angis om dyret har vært benyttet i tidligere forsøk, med angivelse av startdato for første forsøk.
🔗Del paragraf§ 32.Journal for hunder, katter og primater
Oppdrettere, formidlere og brukere skal føre journal for hver hund, katt og primat med nødvendige opplysninger om
Dyret skal følges av den individuelle journalen så lenge det holdes for formål som omfattes av denne forskriften. Journalen skal opprettes ved, eller snarest mulig etter, dyrets fødsel.
Opplysningene nevnt i første ledd skal oppbevares i minst tre år etter at dyret er dødt eller omplassert, og skal på anmodning være tilgjengelig for Mattilsynet. Ved omplassering skal relevante opplysninger om veterinærmedisinske og sosiale forhold fra den individuelle journalen følge dyret.
🔗Del paragraf§ 33.Merking av hunder, katter og primater
Hver hund, katt og primat skal ha sitt permanente, individuelle identifikasjonsmerke. Merkingen skal skje senest ved avvenning og på en minst mulig smertefull måte.
Umerket hund, katt eller primat som overføres fra en oppdretter, formidler eller bruker til en annen før avvenning, skal følges av et dokument som særskilt identifiserer dyrets mor. Mottakeren skal beholde dokumentet fram til dyret er merket.
Umerket og avvent hund, katt eller primat som mottas av en oppdretter, formidler eller bruker, skal merkes permanent så snart som mulig og på en minst mulig smertefull måte.
Hvis et dyr ikke er merket, skal oppdrettere, formidlere og brukere på anmodning fra Mattilsynet angi årsaken.
🔗Del paragraf§ 34.Avlsplan for primater
Oppdrettere av primater skal ha en plan for å øke andelen dyr som er avkom fra primater som er oppdrettet i fangenskap.
🔗Del paragraf§ 35.Dokumentasjon
Oppdrettere, formidlere og brukere skal sørge for at all relevant dokumentasjon, herunder forsøksgodkjenninger og resultatet av Mattilsynets forsøksvurdering, oppbevares i minst 3 år fra forsøksgodkjenningens utløpsdato. Hvis Mattilsynet avslår søknad om godkjenning av forsøk, skal dokumentasjonen oppbevares i minst 3 år fra saksbehandlingsfristens utløpsdato. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Dokumentasjon om forsøk som skal evalueres etter at de er fullført, skal uansett oppbevares til denne evalueringen er avsluttet.
🔗Del paragraf§ 36.Årsrapport
Godkjente brukere skal innen 1. mars sende rapport på særskilt skjema til Mattilsynet med statistisk informasjon om bruk av dyr i forsøk i foregående kalenderår, herunder informasjon om forsøkenes faktiske belastningsgrad, om dyrenes opprinnelse og om arter av primater brukt i forsøk.
🔗Del paragrafKapittel VII. Avsluttende bestemmelser
§ 37.Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å gjennomføre denne forskriften.
🔗Del paragraf§ 38.Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften hvis det ikke strider mot Norges forpliktelser eller EØS-avtalen eller andre internasjonale avtaler.
🔗Del paragraf§ 39.Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller i enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften er straffbart i henhold til dyrevelferdsloven § 37, dyrehelsepersonelloven § 37 og matloven § 28.
🔗Del paragraf§ 40.Overgangsbestemmelser
§ 5 første ledd gjelder ikke oppdrettere, formidlere og brukere så lenge de har godkjenning etter forskrift 15. januar 1996 nr. 23 om forsøk med dyr.
§ 6 første ledd gjelder ikke for forsøk som er godkjent før denne forskriften trer i kraft og ikke varer lenger enn 1. januar 2018.
Forsøk som er godkjent før denne forskriften trer i kraft og varer lenger enn til 1. januar 2018, skal ha ny godkjenning innen 1. januar 2018.
🔗Del paragraf§ 41.Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 15. januar 1996 nr. 23 om forsøk med dyr og forskrift 8. juli 2010 nr. 1085 om unntak fra krav om tillatelse ved bruk av dyr i undervisning.
Plasskravene som framgår av tabellene i vedlegg F, unntatt tabell 8.5, trer i kraft 1. januar 2017.
§ 22 første ledd annet punktum trer i kraft 10. november 2022 for bruk av andre primater enn hvitøret silkeape (Callithrix jacchus).
🔗Del paragrafVedlegg A. Faktorer som det skal gis opplysninger om i søknaden, jf. § 7 første ledd
I tillegg til en beskrivelse av forsøket og et forsøkssammendrag skal søknad om godkjenning av forsøk eller endring av forsøk inneholde nødvendige opplysninger om
Vedlegg B. Klassifisering av forsøk etter forventet belastningsgrad, jf. § 7 første ledd
Forsøket skal klassifiseres etter graden av smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som dyret forventes å oppleve i løpet av forsøket.
Del I. Klassene
Terminale forsøk
Forsøk som utelukkende gjennomføres under generell anestesi, og hvor dyret ikke skal gjenvinne bevisstheten, skal klassifiseres som «terminale».
Lett belastende forsøk
Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve kortvarig mild smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «lett belastende». Det samme gjelder forsøk uten noen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand.
Moderat belastende forsøk
Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve kortvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning, eller langvarig mild smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «moderat belastende». Det samme gjelder forsøk som sannsynligvis vil forårsake moderat svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand.
Betydelig belastende forsøk
Forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve alvorlig smerte, frykt eller annen belastning, eller langvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning, skal klassifiseres som «betydelig belastende». Det samme gjelder forsøk som sannsynligvis vil forårsake alvorlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand.
Del II: Kriterier for klassifiseringen
Ved klassifisering skal ethvert inngrep på eller manipulering av et dyr innenfor et definert forsøk tas i betraktning. Klassifiseringen skal være basert på de mest belastende virkningene det enkelte dyret forventes å oppleve etter at alle relevante forbedringsteknikker er tatt i bruk. Type forsøk og flere andre faktorer relatert til forsøket skal tas i betraktning. Alle faktorene skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Følgende faktorer relatert til forsøket skal tas i betraktning:
I del III gis eksempler på forsøk som er klassifisert på bakgrunn av faktorer relatert til selve forsøkstypen. Eksemplene skal gi den første indikasjonen på hvilken klasse som passer best for en bestemt type forsøk.
For endelig klassifisering etter belastningsgrad skal likevel følgende tilleggsfaktorer vurderes i hvert enkelt tilfelle:
Del III. Eksempler
Eksempler på ulike typer forsøk som er klassifisert på bakgrunn av faktorer relatert til type forsøk:
Vedlegg C. Tillatte avlivingsmetoder, jf. § 16 annet ledd
Andre metoder enn de som er oppført i tabellen, kan bare benyttes
Vilkår med referanse til tabellen:
Vedlegg D. Dyrearter som skal være avlet for forsøk, jf. § 22 første ledd første punktum
Vedlegg E. Utdanning og praksis, jf. § 24 annet ledd
Utdannings- og praksisopplegget skal minst omfatte
Vedlegg F. Hold av dyr, jf. § 29 tredje ledd og § 30 siste ledd
Del A. Generelle krav
1. Fysiske anlegg
2. Miljøet og miljøstyring
3. Stell av dyr
(tom)
Dyr som ikke er naturlig solitære, skal holdes i stabile sosiale grupper av individer som går godt sammen. Hvis Mattilsynet har tillatt individuell oppstalling, skal varigheten begrenses til det absolutt nødvendige. Dyrene skal hele tiden kunne se, høre, lukte og berøre hverandre. Introduksjon eller re-introduksjon av dyr i etablerte grupper skal overvåkes nøye for å unngå konflikt og oppløste sosiale relasjoner.
Alle dyr skal ha tilgang til arealer med tilstrekkelig kompleksitet for å kunne utøve et bredt spekter av normal atferd. For å redusere stressindusert atferd, skal dyrene gis mulighet til å kontrollere og velge sitt miljø. Oppdrettere, formidlere og brukere skal ta i bruk egnede berikingsmetoder som øker antallet aktiviteter dyrene har tilgang til, og som gir dem større mulighet til å mestre sin situasjon. Beriking kan oppnås gjennom fysisk trening, fødesøk og finmotoriske og kognitive aktiviteter som er egnet for arten. I dyreinnhegninger skal miljøberikingen tilpasses dyrearten og dyrenes individuelle behov. Berikingsprogram skal revideres og oppdateres regelmessig.
Dyreinnhegninger skal være laget av materialer som ikke er helseskadelige for dyrene, og utformet og konstruert slik at dyrene ikke påføres skader. De skal være laget av engangssartikler eller av materialer som tåler rengjøring og desinfeksjon. Underlaget i innhegningen skal være tilpasset dyrenes art og alder, og utformet for enkel fjerning av urin og avføring.
Oppdrettere, formidlere og brukere skal iverksette tilvennings- og treningsprogrammer som er tilpasset dyrene og forsøkenes varighet.
Del B. Artsspesifikke krav
1. Mus, rotter, ørkenrotter, hamstere og marsvin
Med oppholdsenhetens høyde menes i denne og etterfølgende tabeller for mus, rotter, ørkenrotter, hamstere og marsvin den vertikale avstanden mellom oppholdsenhetens gulv og topp, og skal være til stede over mer enn 50 % av gulvets minsteareal før berikingsobjekter settes inn.
Ved planlegging av forsøk skal eventuell vekst hos dyrene tas i betraktning for å sikre at dyrene gis tilstrekkelig plass (som angitt i tabellene 1.1 til 1.5) så lenge studien varer.
Tabell 1.1
Mus
(g)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 20 til 25
fra 25 til 30
over 30
330
330
330
70
80
100
12
12
12
For et monogamt par (utavl/innavl) eller en trio (innavl). For hvert ytterligere hunndyr med kull skal det legges til 180 cm2
Oppholdsenhetens størrelse 950 cm2
Tabell 1.2
Rotter
(g)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 200 til 300
fra 300 til 400
fra 400 til 600
over 600
800
800
800
1500
250
350
450
600
18
18
18
18
Mor med kull.
For hvert ytterligere voksent dyr som settes permanent inn i oppholdsenheten, skal det legges til 400 cm2
Oppholdsenhetens størrelse 1500 cm2
fra 50 til 100
fra 100 til 150
fra 150 til 200
1500
1500
1500
125
150
175
18
18
18
Oppholdsenhetens størrelse 2500 cm2
fra 100 til 150
fra 150 til 200
2500
2500
125
150
18
18
Tabell 1.3
Ørkenrotter
(g)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
over 40
1200
250
18
Monogame par eller trio med avkom
Tabell 1.4
Hamstere
(g)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 60 til 100
over 100
800
800
200
250
14
14
800
Mor eller monogame par med kull
Tabell 1.5
Marsvin
(g)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 200 til 300
fra 300 til 450
fra 450 til 700
over 700
1800
1800
2500
2500
350
500
700
900
23
23
23
23
Par med kull.
For hver ytterligere avlshunn som settes inn, skal det legges til 1000 cm2
2. Kaniner
I forbindelse med landbruksrelaterte forsøk hvor formålet krever at dyrene holdes på en lignende måte som produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de kravene som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for produksjonsdyr. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har tillatt avvik fra produksjonsdyrforskriften.
Oppholdsenheten skal være utstyrt med et hevet område (hylle) som ligger høyere enn omgivelsene. Det hevede området skal være utformet slik at dyret kan ligge, sitte og uten vanskelighet bevege seg under det. Området skal ikke dekke mer enn 40 % av gulvarealet. Hvis det av vitenskapelige eller veterinærmedisinske årsaker ikke kan brukes et hevet område, skal oppholdsenheten være 33 % større for én kanin og 60 % større for to kaniner. Hvis kaniner yngre enn 10 uker gis adgang til et hevet område, skal dette være minst 55 cm x 25 cm stort, og høyden over gulvet skal være så stor at dyrene skal kunne utnytte den.
Tabell 2.1
Kaniner eldre enn 10 uker
Tabell 2.1 skal brukes for både bur og innhegninger. For hver kanin over to skal det legges til et gulvareal på minst 3000 cm2 til og med den sjette kaninen, og deretter minst 2500 cm2 for hver kanin over seks.
(kg)
(cm2 )
(cm)
fra 3 til 5
over 5
4200
5400
45
60
Tabell 2.2
Kaninhunn med kull
(kg)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 3 til 5
over 5
4200
5400
1200
1400
45
60
Tabell 2.3
Kaniner yngre enn 10 uker
Tabell 2.3 gjelder både bur og innhegninger.
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
Fra 7 til 10 uker
4000
1200
40
Tabell 2.4
Kaniner: Optimal størrelse på hevet område i oppholdsenhet med størrelse som angitt i tabell 2.1
(kg)
(cm x cm)
(cm)
fra 3 til 5
over 5
55 x 30
60 x 35
25
30
3. Katter
Katter skal ikke holdes oppstallet enkeltvis i mer enn 24 timer av gangen. Katter som er gjentagende aggressive overfor andre katter, kan bare oppstalles enkeltvis hvis det ikke lar seg gjøre å finne en egnet partner. Hos alle individer som er oppstallet i par eller i grupper, skal sosialt stress overvåkes minst ukentlig. Hunner med kattunger som er yngre enn fire uker, og hunner i de siste to uker av drektigheten, kan oppstalles enkeltvis.
Tabell 3
Katter
Minste tillatte areal for hold av hunnkatter med unger er det samme som for en enkelt katt. Arealet skal økes gradvis slik at kullet senest ved 4 måneders alder er oppstallet etter arealkravene for voksne dyr.
Fôringsplasser og avføringskasser skal ikke være mindre enn 0,5 meter fra hverandre, og disse skal ikke bytte plass med hverandre.
(m2 )
(m2 )
(m)
4. Hunder
Hunder skal så vidt mulig ha tilgang til utendørs løpegårder. Hunder skal ikke oppstalles enkeltvis i mer enn 4 timer av gangen.
Innendørs oppholdsenhet skal utgjøre minst 50 % av minstearealet som hundene gis tilgang til, jf. tabell 4.1.
Tilgjengelig areal som angitt nedenfor er basert på behovene til beaglehunder. Store raser som St. Bernhardshund eller irsk ulvehund skal gis tilgang til vesentlig større arealer enn det som er angitt i tabell 4.1. For andre raser enn beagle skal arealtilgangen bestemmes i samråd med dyrehelsepersonell.
Tabell 4.1
Hunder
Hunder som holdes i par eller grupper, kan holdes enkeltvis på halvparten av det totale arealet (2m2 for en hund under 20 kg, 4m2 for en hund over 20 kg) mens de er i forsøk, hvis denne adskillelsen er nødvendig av vitenskapelige årsaker. En hund skal ikke begrenses til dette arealet i mer enn 4 timer av gangen.
En diende tispe med valpekull skal ha samme arealtilgang som en enkelt tispe med samme vekt. Valpeenheten skal være utformet slik at tispen kan bevege seg til en annen avdeling eller et hevet område, vekk fra valpene.
(kg)
(m2 )
(m2 )
(m2 )
(m)
over 20
8
8
4
2
Tabell 4.2
Hunder – avvente dyr
(kg)
(m2 )
(m2 )
(m)
fra 5 til 10
fra 10 til 15
fra 15 til 20
over 20
4
4
4
8
1,0
1,5
2
4
2
2
2
2
5. Ildere
Tabell 5
Ildere
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
Dyr over 600 g
Voksne hanner
Hunndyr med kull
4500
6000
5400
3000
6000
5400
50
50
50
6. Primater
Unge primater skal ikke skilles fra moren før de er mellom 6 og 12 måneder gamle, avhengig av art.
Miljøet skal tilrettelegges slik at primater kan utføre komplekse aktivitetsprogram daglig. Primater skal holdes i oppholdsenheter som gir dyrene mulighet til å ha et så bredt atferdsspekter som mulig, trygghetsfølelse og et tilstrekkelig komplekst miljø hvor dyret kan løpe, gå, klatre og hoppe.
Tabell 6.1
Silkeaper og tamariner
(m2 )
(m3 )
(m)**
Silkeaper og tamariner skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle.
Tabell 6.2
Ekornaper
(m2 )
(m3 )
(m)
Ekornaper skal ikke skilles fra moren før de er 6 måneder gamle.
Tabell 6.3
Makaker og vervetaper*
(m2 )
(m3 )
(m3 )
(m)
Makaker og vervetaper skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle.
Tabell 6.4
Bavianer*
(m2 )
(m3 )
(m3 )
(m)
Bavianer skal ikke skilles fra moren før de er 8 måneder gamle.
7. Produksjonsdyr
I forbindelse med landbruksrelaterte forsøk hvor formålet krever at dyrene holdes på en lignende måte som produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de krav som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for produksjonsdyr, forskrift 18. februar 2003 nr. 175 om hold av svin, forskrift 22. april 2004 nr. 665 om hold av storfe, forskrift 18. februar 2005 nr. 160 om velferd for småfe, forskrift 2. juni 2005 nr. 505 om velferd for hest og forskrift 17. mars 2011 nr. 296 om hold av pelsdyr. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har tillatt avvik fra holdforskriftene.
Tabell 7.1
Storfe
(kg)
(m2 )
(m2 /dyr)
(m/dyr)
(m/dyr)
fra 100 til 200
fra 200 til 400
fra 400 til 600
fra 600 til 800
over 800
4,25
6,00
9,00
11,00
16,00
3,40
4,80
7,50
8,75
10,00
0,15
0,18
0,21
0,24
0,30
0,50
0,60
0,70
0,80
1,00
Tabell 7.2
Sauer og geiter
(kg)
(m2 )
(m2 /dyr)
(m)
(m/dyr)
(m/dyr)
fra 20 til 35
fra 35 til 60
over 60
1,5
2,0
3,0
1,0
1,5
1,8
1,2
1,2
1,5
0,10
0,12
0,12
0,30
0,40
0,50
Tabell 7.3
Griser og minigriser
(kg)
(m2 )
(m2 /dyr)
(m2 /dyr)
fra 5 til 10
fra 10 til 20
fra 20 til 30
fra 30 til 50
fra 50 til 70
fra 70 til 100
fra 100 til 150
over 150
voksne (konvensjonelle)
råner
2,0
2,0
2,0
2,0
3,0
3,0
4,0
5,0
7,5
0,25
0,35
0,50
0,70
0,80
1,00
1,35
2,50
0,11
0,18
0,24
0,33
0,41
0,53
0,70
0,95
1,30
Tabell 7.4
Hester
Den korteste siden skal være minst 1,5 ganger dyrets mankehøyde i stangmål. Høyden i innendørs oppholdsenheter skal være så stor at dyrene kan steile i full høyde.
(m)
(m2 /dyr)
(m)
fra 1,40 til 1,60
over 1,60
12,0
16,0
9,0
(2 x MH)2 *
20
20
3,00
3,00
8. Fugler
I forbindelse med landbruksrelaterte forsøk hvor formålet krever at dyrene holdes på en lignende måte som produksjonsdyr, skal dyreholdet minst tilfredsstille de krav som er gitt i forskrift 3. juli 2006 nr. 885 om velferd for produksjonsdyr, forskrift 12. desember 2001 nr. 1494 om hold av høns og kalkun, og forskrift 2. oktober 1998 nr. 951 om hold av strutsefugl. Dette gjelder ikke i den grad Mattilsynet i godkjenningen av forsøket har tillatt avvik fra holdforskriftene.
Tabell 8.1
Tamhøns
Hvis det av vitenskapelige grunner ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenhetens størrelse, skal forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking og gulvareal på minst 0,75m2 .
(g)
(m2 )
(m2 )
(cm)
(cm)
fra 200 til 300
fra 300 til 600
fra 600 til 1200
fra 1200 til 1800
fra 1800 til 2400
over 2400
1,00
1,00
2,00
2,00
2,00
2,00
0,03
0,05
0,09
0,11
0,13
0,21
30
40
50
75
75
75
3
7
15
15
15
15
Tabell 8.2
Tamkalkun
Alle sidene i oppholdsenheten skal minst være 1,5 m lange. Hvis det av vitenskapelige årsaker ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenehetens størrelse, skal forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking. Gulvarealet skal da være minst 0,75m2 og høyden minst 50 cm for fugler under 0,6 kg, 75 cm for fugler under 4 kg og 100 cm for fugler over 4 kg. Disse kan benyttes til oppstalling av mindre grupper av fugler i samsvar med arealkravene i tabell 8.2.
(kg)
(m2 )
(m2 )
(cm)
(cm)
fra 0,3 til 0,6
fra 0,6 til 1
fra 1 til 4
fra 4 til 8
fra 8 til 12
fra 12 til 16
fra 16 til 20
over 20
2,00
2,00
2,00
2,00
2,00
2,00
2,00
3,00
0,17
0,30
0,35
0,40
0,50
0,55
0,60
1,00
50
100
100
100
150
150
150
150
7
15
15
15
20
20
20
20
Tabell 8.3
Vaktler
(g)
(m2 )
(m2 )
(m2 )
(cm)
(cm)
over 150
1,00
0,6
0,15
30
4
Tabell 8.4
Ender og gjess
Hvis det av vitenskapelige årsaker ikke er mulig å overholde minstekravene til oppholdsenhetens størrelse, skal forsøkslederen i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet. I slike tilfeller kan fugler oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking og gulvareal på minst 0,75m2 . Disse kan benyttes til oppstalling av mindre grupper av fugler i samsvar med arealkravene i tabell 8.4.
(g)
(m2 )
(m2 )*
(cm)
(cm)
fra 300 til 1200**
fra 1200 til 3500
over 3500
2,00
2,00
2,00
0,20
0,25
0,50
200
200
200
10
15
15
fra 500 til 2000
over 2000
2,00
2,00
0,33
0,50
200
200
15
15
Tabell 8.5
Ender og gjess: Minste damstørrelser*
(m2 )
(cm)
Tabell 8.6
Duer
Oppholdsenhetene skal være lange og smale (for eksempel 2 m x 1 m) i stedet for kvadratiske slik at fuglene kan foreta korte flyveturer.
(m2 )
(cm)
(cm)
(cm)
fra 7 til 12
for hver fugl i tillegg over 12
3
0,15
200
5
5
30
30
Tabell 8.7
Sebrafinker
Oppholdsenhetene skal være lange og smale (for eksempel 2 m x 1 m) slik at fuglene kan foreta korte flyveturer. I avlsstudier kan par oppstalles i mindre oppholdsenheter med egnet miljøberiking. Gulvarealet skal da være minst 0,5m2 og høyden minst 40 cm. Forsøkslederen skal i samråd med veterinærmedisinsk personell begrunne varigheten av dyreholdet på det begrensede arealet.
(m2 )
(cm)
7 til 12
13 til 20
for hver fugl i tillegg over 20
1,5
2,0
0,05
200
200
2
3
1 per 6 fugler
9. Amfibier
Tabell 9.1
Vannlevende salamandere
(cm)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 10 til 15
fra 15 til 20
fra 20 til 30
over 30
525
875
1837,5
3150
110
200
440
800
13
15
15
20
Tabell 9.2
Vannlevende springpadder*
(cm)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 6 til 9
fra 9 til 12
over 12
300
600
920
75
150
230
8
10
12,5
Tabell 9.3
Delvis vannlevende springpadder
(cm)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
(cm)
fra 5,0 til 7,5
over 7,5
3500
4000
500
700
30
30
10
15
Tabell 9.4
Landlevende springpadder
(cm)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
(cm)
fra 5,0 til 7,5
over 7,5
3500
4000
500
700
30
30
10
15
Tabell 9.5
Trelevende springpadder
(cm)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
(cm)
over 3,0
1500
200
30
10
15
10. Krypdyr
Tabell 10.1
Vannlevende skilpadder
(cm)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 5 til 10
fra 10 til 15
fra 15 til 20
fra 20 til 30
over 30
1600
3500
6000
10000
20000
300
600
1200
2000
5000
15
20
30
35
40
Tabell 10.2
Landlevende slanger
(cm)
(cm2 )
(cm2 )
(cm)
fra 30 til 40
fra 40 til 50
fra 50 til 75
over 75
400
600
1200
2500
200
300
600
1200
12
15
20
28
11. Fisk
Det skal til enhver tid være nok vann av egnet kvalitet. Vannstrømmen i resirkuleringssystemer eller filtrering i karene skal være tilstrekkelig til å sikre at vannkvalitetsparameterne holdes innenfor akseptable nivåer. Vanntilførselen skal om nødvendig filtreres eller behandles for å fjerne stoffer som er skadelige for fisken. Vannkvalitetsparameterne skal hele tiden være innenfor akseptable grenser slik at normal aktivitet og normale fysiologiske prosesser opprettholdes for den aktuelle art og utviklingsstadium. Vannstrømmen skal avpasses slik at fisken kan svømme på normal måte og utøve normal atferd. Fisken skal gis passe tid til å akklimatisere og tilpasse seg endringer i vannkvaliteten.
Oksygenkonsentrasjonen skal avpasses til den enkelte arts behov og forholdene fisken holdes under. Om nødvendig skal det foretas ekstra lufting av vannet i karene. Konsentrasjonen av nitrogenforbindelser skal holdes lav. pH-verdien skal tilpasses arten og holdes så stabil som mulig. Saliniteten skal tilpasses artens behov og utviklingsstadium. Endringer i saliniteten skal skje gradvis.
Temperaturen skal holdes så stabil som mulig innenfor optimumsgrensene for den aktuelle fiskearten. Endringer i temperaturen skal skje gradvis. Fisk skal holdes i en fotoperiode som er tilpasset artens behov. Støynivået skal holdes på et minimum. Der det er mulig, skal utstyr som forårsaker støy eller vibrasjoner, så som generatorer eller filtreringsanlegg, være atskilt fra fiskekarene.
Tettheten av fisk skal være basert på fiskens samlede behov når det gjelder miljøforhold, helse og velferd. Fisk skal ha tilgang til et vannvolum som er stort nok til at den kan svømme normalt, tatt i betraktning fiskens størrelse, alder, helse og fôropptak. Fisk skal tilbys egnet miljøberiking, slik som skjulesteder eller bunnsubstrat, hvis ikke atferdsmessige egenskaper indikerer at det ikke er behov for dette.
Fisk skal fôres med et egnet fiskefôr i riktig mengde og med intervaller tilpasset artens behov. Ved fôring av fiskelarver skal enhver overgang fra levende til tilvirket fôr vies spesiell oppmerksomhet. Fisk skal håndteres så lite som mulig.