Verktøylinje
Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
Del dokument
Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 3 annet ledd første punktum, § 11 femte ledd, § 11b, § 13c tredje ledd første punktum, § 13d tredje ledd, § 19 tredje ledd, § 24 fjerde ledd, § 28 fjerde ledd, § 36 tredje ledd fjerde og femte punktum, § 38 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd og lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) § 62. Fremmet av Justis- og politidepartementet (nå Justis- og beredskapsdepartementet).
Endret ved forskrifter 18 jan 2007 nr. 53, 12 sep 2008 nr. 1009, 17 okt 2008 nr. 1119, 29 mai 2009 nr. 578, 26 juni 2009 nr. 868, 21 aug 2009 nr. 1098, 24 juni 2011 nr. 627, 4 april 2014 nr. 392, 1 mars 2019 nr. 164, 18 juni 2021 nr. 2010 (i kraft 1 juli 2021), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021), 14 nov 2025 nr. 2280.
Rettelser: 18.10.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming).
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1.Virkeområde
Forskriften gir bestemmelser som utfyller, presiserer og gjør unntak fra forvaltningsloven, når ikke annet følger av ellers gjeldende bestemmelser.
🔗Del paragrafKapittel 2. Veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11
§ 2.Skriftlig eller muntlig veiledning
Forvaltningsorganet avgjør selv om veiledningen til parter og andre skal gis skriftlig eller muntlig. Det skal legges vekt på ønsket og behovet til den som skal få veiledning.
🔗Del paragraf§ 3.Bistand til utfylling
Bare når det er særskilt bestemt, har forvaltningsorganet plikt til å sette opp søknader, brev eller tilsvarende. Organet bør imidlertid hjelpe til med å fylle ut skjemaer og utarbeide klager og andre dokumenter når det synes å være behov for slik hjelp.
🔗Del paragraf§ 4.Bistand ved henvendelse til feil organ
Skriftlig henvendelse som er kommet til urette myndighet, bør i alminnelighet oversendes rett myndighet direkte, samtidig som avsenderen underrettes om oversendingen.
Gjelder henvendelsen veiledning eller bistand i sak som hører under overordnet eller underordnet organ eller sideordnet organ i annet distrikt, bør organet selv gi veiledning eller bistand dersom det er mest praktisk for vedkommende som har henvendt seg
🔗Del paragraf§ 5.Krav til offentlige skjemaer
Søknadsskjemaer o.l. som det offentlige utarbeider til bruk for parter og andre i forvaltningssaker, skal gi nødvendig veiledning om utfyllingen og om dokumentasjon som bør være vedlagt.
Dersom det er praktisk mulig, bør søknadsskjemaer o.l. også gi veiledning om de regler som gjelder på vedkommende saksområde.
🔗Del paragraf§ 6.Veiledning til parter med motstridende interesser
Er det to eller flere parter med motstridende interesser i en sak, må veiledning eller bistand gis på en måte som ikke kan gi grunn til å trekke forvaltningens objektivitet i tvil.
🔗Del paragraf§ 7.Gebyr eller annet vederlag
Det kan ikke kreves gebyr eller annet vederlag for veiledning eller bistand som gis i medhold av forvaltningsloven § 11 eller forskriften her.
🔗Del paragrafKapittel 3. Taushetsplikt og Rådet for taushetsplikt og forskning
§ 8.Myndighet til å gi forskerinnsyn
Myndighet etter forvaltningsloven § 13d første ledd utøves av det enkelte departement. Når departementet finner det forsvarlig, kan myndigheten delegeres til direktorat eller annet sentralt, direkte underordnet forvaltningsorgan for så vidt gjelder opplysninger i saker på vedkommende underordnede organs ansvarsområde. For øvrig kan myndigheten bare delegeres fra
For opplysninger som befinner seg i kommunale arkiver, kan departementet, når det finner det forsvarlig og etter samtykke fra Kulturdepartementet, delegere myndigheten til Riksarkivaren.
Når ikke annet følger av eller i medhold av lov, er departementet klageinstans for vedtak truffet på grunnlag av myndighet delegert fra departementet etter bestemmelsen her.
§ 9.Rådet for taushetsplikt og forskning
Før det blir truffet vedtak om å gi opplysninger undergitt taushetsplikt til bruk for forskning eller å avslå en begjæring om å få slike opplysninger, skal saken forelegges for Rådet for taushetsplikt og forskning. Bare Kongen kan frita for taushetsplikt i strid med Rådets uttalelse.
Dersom departementet eller et annet organ med myndighet som nevnt i § 8 finner det klart at søknaden bør innvilges eller avslås, behøver saken ikke forelegges for Rådet. Ved avgjørelsen av om en sak ikke skal forelegges for Rådet, skal det særlig legges vekt på om de opplysninger det søkes om tilgang til, må anses som følsomme. Ellers bør det legges vekt på om den materialet skal stilles til rådighet for, har betryggende faglig kompetanse eller er undergitt forsvarlig faglig veiledning.
Saken skal i alle tilfelle forelegges Rådet dersom forskeren skal ta direkte kontakt med de personene opplysningene angår. Første punktum gjelder ikke for saker som behandles av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i medhold av § 8 første ledd bokstav c.
Saker om innsyn i etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestens arkiver og registre forelegges ikke for Rådet.
§ 10.Bortfall av taushetsplikt i barnevern- og adopsjonssaker
I barnevernsaker og adopsjonssaker faller taushetsplikten bort etter 100 år.
🔗Del paragraf§ 11.Forlenget taushetsplikt i arkivverket
Når hensynet til personvern tilsier det, kan Riksarkivaren i det enkelte tilfelle bestemme at taushetsplikten for opplysninger i saker som oppbevares i arkivverket, skal gjelde ut over 60 år eller ut over den frist som ellers gjelder for bortfall av taushetsplikt.
🔗Del paragrafKapittel 4. Partsinnsyn
§ 12.Organinterne dokumenter i barnevernsaker
Dokumenter som en barneverntjeneste i saker etter lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern innhenter fra en annen barneverntjeneste, skal anses som utarbeidet av tjenesten selv etter forvaltningsloven § 18a, jf. likevel loven § 18c. Tilsvarende gjelder for saker etter eldre lovgivning om barnevern.
§ 13.Unntak etter pristiltaksloven
I saker etter lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak § 1 har en part ikke krav på å gjøre seg kjent med bearbeidelse av faktum etter forvaltningsloven § 18c når saken gjelder en hel bransje eller en vesentlig del av en bransje. Det samme gjelder innstillingen fra Konkurransetilsynet til departementet i slike saker.
§ 13a.Organinterne dokumenter i statlige og statlig tilknyttede organer
Unntaket i forvaltningsloven § 18a første ledd om organinterne dokumenter gjelder ikke for dokumenter fra administrasjonen til styret i foretak etter helseforetaksloven og fra administrasjonen til kollegial enhet ved universiteter og høyskoler.
Kapittel 5. Partsinnsyn i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning
§ 14.Generelt unntak for saker om tilsetting
Saker om tilsetting i den offentlige forvaltning er unntatt fra reglene om dokumentinnsyn i forvaltningsloven § 18. En part har med de begrensninger som følger av forvaltningsloven § 19 rett til å gjøre seg kjent med dokumenter i saker om tilsetting etter § 15 til § 19 i forskriften her.
Dersom opplysninger som en part har krav på etter forskriften her er tatt inn i et annet dokument som parten har adgang til, kan forvaltningen vise til dette. Faktiske opplysninger betyr i § 15 til § 19 i forskriften her også sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.
Retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter gjelder også etter at det er truffet vedtak om tilsetting i saken.
Første ledd gjelder tilsvarende for avgjørelser om oppnevning til offentlige verv som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.
§ 15.Utvidet søkerliste
En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med samtlige øvrige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet. Slike opplysninger kan forvaltningsorganet sammenfatte i en egen liste (utvidet søkerliste).
🔗Del paragraf§ 16.Partens rett til opplysninger om seg selv
En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder opplysninger (faktiske opplysninger og vurderinger) om parten selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger som er gjort eller gitt av:
§ 17.Partens rett til å gjøre seg kjent med opplysninger som gjelder andre søkere
En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med søknadene fra søkere som er innstilt til eller tilsatt i stillingen, og vedlegg til disse søknadene.
En part har også rett til å gjøre seg kjent med deler av dokumenter som inneholder faktiske opplysninger om søkere som er blitt innstilt, og om den søker som er tilsatt i stillingen. Slike opplysninger kan likevel holdes tilbake dersom de er uten betydning for avgjørelsen.
🔗Del paragraf§ 18.Intervjuer e.l.
En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med skriftlig referat som gjengir hva parten selv har sagt i intervju eller annen samtale med tjenestemann som deltar i forberedelsen av tilsettingssaken, dersom slikt referat er ført.
Dersom skriftlig referat som gjengir hva en søker som er innstilt til eller tilsatt i stillingen har sagt i intervju eller annen samtale, inneholder nye opplysninger eller anførsler av betydning for saken, har parten også rett til å gjøre seg kjent med disse.
En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med de vurderinger som er kommet fram i forbindelse med intervjuet eller samtalen.
🔗Del paragraf§ 19.Innstillingen
En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølgen de er innstilt i. Dette gjelder innstillinger som skal gis i medhold av lov, reglement eller avtale med tjenestemannsorganisasjoner.
En part har også rett til å gjøre seg kjent med om det foreligger dissens blant medlemmene av vedkommende innstillingsmyndighet, og i tilfelle hvor mange stemmer hver av de innstilte søkerne har fått.
En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med dokument som inneholder den begrunnelse som innstillingsmyndigheten har gitt for innstillingen. Dette gjelder likevel ikke deler som inneholder nye faktiske opplysninger eller anførsler av betydning for saken.
🔗Del paragrafKapittel 6. Begrunnelse for enkeltvedtak og avgjørelser som ikke er enkeltvedtak
§ 20.Bedømmelse av eksamen og lignende prestasjoner
Ved bedømmelse av prøve, eksamen eller andre prestasjoner ved skole eller annen undervisningsinstitusjon eller ved særlige prøveorgan kan begrunnelse bare kreves etter de særskilte forskrifter som er eller blir fastsatt.
🔗Del paragraf§ 21.Andre unntak fra begrunnelsesplikten
Begrunnelsesplikten etter forvaltningsloven § 24 første og annet ledd gjelder ikke for:
§ 21 a.Avgjørelser som ikke er enkeltvedtak
Eksportfinansiering Norges avgjørelser om hvorvidt det skal gis lån eller garantier regnes ikke som enkeltvedtak.
Kapittel 7. Avgjørelser som ikke kan påklages til Kongen
§ 22.Saker som gjelder flere departementer
Det er ikke klagerett til Kongen over:
§ 23.Kommunal- og distriktsdepartementet
Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak om fordeling av midler under statsbudsjettet kapittel 561 post 72 Samisk språk, informasjon m.m. og kapittel 567 post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter. En part kan i stedet kreve at vedtaket behandles på nytt i departementet. Reglene om klage i forvaltningsloven § 29 til § 32, § 33 første og tredje ledd og § 34 gjelder tilsvarende ved krav om fornyet behandling. Vedtak som følge av fornyet behandling kan ikke kreves behandlet på nytt.
§ 24.Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak i medhold av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.
§ 25.Finansdepartementet
Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.
§ 26.Justis- og beredskapsdepartementet
Det er ikke klagerett til Kongen over
§ 27.Kultur- og likestillingsdepartementet
I følgende saker er det ikke klagerett til Kongen:
§ 28.Landbruks- og matdepartementet
Det er ikke klagerett til Kongen over vedtak i dispensasjonssaker i henhold til støtteordninger som Landbruks- og matdepartementet administrerer.
🔗Del paragraf§ 29.(Opphevet)
Kapittel 8. Andre begrensninger og avvik fra lovens klageregler
§ 30.Vedtak som ikke kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd
Klageretten etter forvaltningsloven § 28 første ledd gjelder ikke for:
§ 31.Klageinstans
Arbeids- og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker etter barneloven § 4 femte ledd og barneloven § 81 annet ledd. Direktoratet kan legge dette til et særskilt utpekt organ etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 5.
§ 32.Bedømmelse av eksamen og lignende prestasjoner
Bedømmelse av prøve, eksamen eller andre prestasjoner ved skole eller annen undervisningsinstitusjon eller ved særlige prøveorgan kan bare påklages etter de særskilte forskrifter som er eller blir fastsatt.
🔗Del paragraf§ 33.Arbeidsmarkedsopplæring
Det er ikke klagerett i saker som gjelder opptak til arbeidsmarkedsopplæring etter forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 7.
§ 34.Vedtak om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36
Vedtak om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 kan ikke påklages til Kongen.
Vedtak om sakskostnader som treffes av kommunalt eller fylkeskommunalt organ som nevnt i loven § 28 annet ledd, kan påklages til statsforvalteren.
Vedtak om sakskostnader som treffes av Utlendingsnemnda kan ikke påklages.
Kapittel 9. Beregning av saksbehandlingsfrister
§ 35.Virkeområdet og forholdet til forsvarlig saksbehandling
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder beregning av saksbehandlingsfrister som er fastsatt i eller i medhold av lov, så langt ikke annet er særskilt bestemt.
Bestemmelsene i dette kapitlet gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra de alminnelige reglene om forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven mv.
🔗Del paragraf§ 36.Fristens utgangspunkt
I sak som tas til behandling etter søknad, klage eller annen særskilt henvendelse, er fristens utgangspunkt den dagen henvendelsen kommer inn til forvaltningsorganet. Dersom flere henvendelser må vurderes samlet, er fristens utgangspunkt den dagen alle henvendelsene er kommet inn.
I sak som tas til behandling ved utlysing, er fristens utgangspunkt den dagen fristen for å søke løper ut.
I sak som tas til behandling av eget tiltak, er fristens utgangspunkt den dagen forhåndsvarsel sendes parten etter forvaltningsloven § 16. Dersom forhåndsvarsel ikke blir gitt eller blir gitt for sent, begynner fristen å løpe når saken tas opp til behandling.
🔗Del paragraf§ 37.Utsettelse av saksbehandlingen etter forespørsel
Dersom en part ber om at behandlingen av saken utsettes, avbrytes fristen den dagen forespørselen kommer inn til organet.
Dersom organet treffer beslutning om å utsette behandlingen av saken, fortsetter fristen å løpe den dagen forvaltningsorganet skal fortsette behandlingen av saken.
Dersom forespørselen om utsettelse blir avslått, fortsetter fristen å løpe fra tidspunktet for avslaget.
🔗Del paragraf§ 38.Forsinkelse som skyldes en parts forhold
Dersom saksbehandlingen blir forsinket på grunn av en parts forhold, f.eks. ved at en part gir feilaktige opplysninger eller ikke gir nødvendige opplysninger innen en rimelig frist fastsatt av organet, løper ikke fristen så lenge forsinkelsen varer. Dette gjelder selv om parten ikke kan klandres for forholdet. Fristen løper for andre parter i samme sak dersom forholdet ikke forsinker deres del av saken.
Dersom det oppstår forsinkelse som nevnt i første ledd, skal partene varsles i den grad dette følger av reglene om foreløpig svar i forvaltningsloven § 11a.
🔗Del paragraf§ 39.Forsinkelse som skyldes særegne forhold
Dersom saksbehandlingen blir forsinket på grunn av særegne forhold som forvaltningsorganet ikke kan klandres for, løper ikke fristen så lenge forsinkelsen varer. Dette gjelder bl.a. forsinkelse som skyldes
Dersom det særegne forholdet bare forsinker saken for enkelte av partene i saken, løper fristen for de øvrige partene.
Dersom det oppstår forsinkelse som nevnt i første ledd, skal partene varsles i den grad dette følger av reglene om foreløpig svar i forvaltningsloven § 11a.
🔗Del paragraf§ 40.Fristavbrudd
Fristen avbrytes når underretning om vedtaket er sendt eller gitt til parten, eller vedtaket er kunngjort, jf. forvaltningsloven § 27. Dersom det er flere parter i saken, avbrytes fristen når slik underretning er sendt eller gitt til alle partene som organet er kjent med på tidspunktet for underretningen.
Dersom det ikke er nødvendig å gi underretning, avbrytes fristen når vedtaket treffes.
Dersom saken henlegges uten at det treffes vedtak, avbrytes fristen når saken henlegges.
🔗Del paragraf§ 41.Fristforlengelse på grunn av lørdager og helligdager mv.
Dersom saksbehandlingsfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag.
🔗Del paragraf§ 42.Særregler i forskrift om saksbehandlingsfrist
Reglene i dette kapitlet bør ikke fravikes i forskrift om saksbehandlingsfrist etter forvaltningsloven § 11b første punktum, med mindre det foreligger et særlig behov for dette.
🔗Del paragrafKapittel 10. Kunngjøring av forskrifter
§ 43.Kunngjøring av forskrifter
Kunngjøring av følgende vedtak foretas ikke i Norsk Lovtidend, men på annen måte:
Kunngjøring av vedtak som nevnt i første ledd skjer ved oppsetting av trafikkskilt på vedkommende sted eller på annen måte som klart angir hva vedtaket går ut på.
Kapittel 11. Delegering av myndighet
§ 44.Delegering til departementene
Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 9 annet ledd delegeres til det enkelte departement, som kan delegere myndigheten videre.
🔗Del paragraf§ 45.Delegering til Justis- og beredskapsdepartementet
Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 4 tredje ledd, § 5 første ledd første og annet punktum, § 6 femte ledd, § 11 femte ledd, § 13 annet ledd annet punktum og § 13c tredje ledd første punktum delegeres til Justis- og beredskapsdepartementet. Det samme gjelder for Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 38 tredje ledd annet punktum og § 38 fjerde ledd. Myndighet etter § 11 femte ledd kan delegeres videre til andre departementer.
Saker om bruk av Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 2 annet ledd tredje punktum, § 3 annet ledd første punktum, § 5 første ledd tredje punktum og annet ledd, § 19 tredje ledd, § 24 fjerde ledd, § 28 tredje ledd første punktum og fjerde ledd og § 36 tredje ledd fjerde og femte punktum fremmes for Kongen av Justis- og beredskapsdepartementet eller av vedkommende departement med Justis- og beredskapsdepartementets samtykke.
Kapittel 12. Sluttbestemmelser
§ 46.Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. januar 2007.
🔗Del paragraf§ 47.Justis- og beredskapsdepartementets kompetanse til å endre forskriften
Justis- og beredskapsdepartementet kan vedta endringer i denne forskriften i samsvar med departementets kompetanse etter § 45 første ledd.
§ 48.Endringer i andre forskrifter
Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter:
1. I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) skal § 3-5 første ledd annet punktum lyde: – – –
2. I forskrift 25. januar 1988 nr. 111 om forskottserstatning ved skade på fiskeredskaper forårsaket av utenlandske tråler eller marinefartøy fra Nato land skal § 7 lyde: – – –
🔗Del paragraf§ 49.Opphevelse av eldre forskrifter
Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves: