Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Del 8. Tillatelse til forurensning

Kapittel 36. Behandling av tillatelser etter forurensningsloven

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11, § 12 og § 85, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).

0Kapitlet endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

I. Innledende bestemmelser

§ 36-1.Virkeområde

Kapitlet gjelder behandling av saker som omfattes av forurensningsloven § 11, § 18 og § 29.

Bestemmelsene i § 36-10, § 36-11, § 36-12, § 36-13, § 36-14, § 36-15, § 36-17 andre ledd, § 36-19 andre til fjerde ledd, § 36-20, § 36-21, § 36-22 og § 36-23 gjelder bare for de typer virksomhet som er oppført i vedlegg I til dette kapitlet.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

II. Søknaden

§ 36-2.Innhold i søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og § 29 skal i den utstrekning det er relevant inneholde

1.søkerens navn og adresse,
2.entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor virksomheten foregår,
3.redegjørelse for forholdet til eventuelle oversikts- og reguleringsplaner,
4.beskrivelse av anlegget, arten og omfanget av virksomheten og den teknologi som er valgt,
5.oversikt over råstoffer og hjelpestoffer,
6.beskrivelse av energikilder, forbruk av energi og energi som genereres av virksomheten,
7.beskrivelse av kildene til utslipp fra anlegget,
8.beskrivelse av alle utslipp til luft, vann og grunn som virksomheten kan forårsake og hvordan disse utslippene vil påvirke miljøet,
9.redegjørelse for miljøtilstanden i området der virksomheten ligger,
10.oversikt over interesser som antas å bli berørt av virksomheten, herunder en oversikt over hvem som bør varsles, jf. § 36-6 og § 36-7,
11.beskrivelse av tiltak for å forebygge og begrense generering av avfall, herunder muligheter for å forberede til gjenbruk, gjenvinning og utnyttelse av avfall som produseres som følge av virksomheten,
12.beskrivelse av teknikker som kan forebygge eller begrense forurensning og skadevirkningene av denne,
13.forslag til måleprogram for utslipp til det ytre miljø,
14.henvisning til vedtak eller uttalelser fra offentlige organer som saken har vært forelagt,
15.et sammendrag av konsekvensutredning der det skal være gjennomført, herunder oversikt over de vesentligste alternativer som søkeren har utredet, herunder alternative teknologiske løsninger.

Ved søknad om endring av tillatelse er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger på de punkter hvor det er endringer i forhold til de faktiske forhold som ble lagt til grunn da gjeldende tillatelse ble utstedt.

Søknaden skal inneholde et sammendrag av de ovennevnte opplysningene.

Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er listet i punktene 1 til 15 ovenfor.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 36-3.Innhold i søknad om tillatelse for virksomhet i vedlegg I

Søknad om tillatelse for virksomhet omfattet av vedlegg I, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde

a.beskrivelse av tiltak for å ivareta prinsippene fastlagt i § 36-10,
b.tilstandsrapport der det kreves etter § 36-21.
0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 36-4.Innhold i søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg over 300 MW

Søknad om tillatelse til virksomhet som omfatter forbrenningsanlegg med en nominell tilført termisk effekt fra og med 300 MW, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde

a.en redegjørelse for at det eksisterer passende lagringslokalitet for geologisk lagring av CO2,
b.en redegjørelse for om det er teknisk og økonomisk mulig å anlegge transportnett i forbindelse med CO2-lagring,
c.en redegjørelse for at det er teknisk og økonomisk mulig å montere utstyr til CO2-oppsamling.
0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

III. Forhåndsvarsling

§ 36-5.Plikt til å varsle og rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at det gis anledning til å avgi uttalelse i henhold til § 36-6 til § 36-9. Disse bestemmelser innskrenker ikke rettigheter og plikter etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.

Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-3).
§ 36-6.Forhåndsvarsel til sakens parter

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, i henhold til forvaltningsloven § 16 og § 17.

Søkeren skal forelegges uttalelser som måtte være innkommet fra andre etter § 36-7 og § 36-8 og gis anledning til merknader innen en kort frist.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-4).
§ 36-7.Forhåndsvarsel til andre enn sakens parter

Berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 36-8. Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-5).
§ 36-8.Forhåndsvarsel til allmennheten («høring»)

I saker som gjelder virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet og i andre saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, som ikke skal være kortere enn 4 uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere.

Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Tilhørende dokumenter skal gjøres tilgjengelige på måter som er egnet til å gi allmennheten mulighet til gjennomsyn. Utgiftene til slik kunngjøring betales av søker eller innehaver av tillatelse.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-6).
§ 36-9.Unntak fra forhåndsvarsel

Forhåndsvarsel etter § 36-6 og § 36-7 kan unnlates dersom

a.varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres,
b.vedkommende ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil kreve mer tid eller arbeid enn rimelig i forhold til vedkommendes interesser og til betydningen av varslet,
c.vedkommende allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses åpenbart unødvendig.

Forhåndsvarsel etter § 36-7 og § 36-8 kan unnlates dersom

a.det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, eller
b.vedtaket, herunder vedtak om omgjøring av eksisterende tillatelse, vil være av mindre miljømessig betydning. Omgjøring som innebærer betydelig forlengelse av frist for å sette i verk utslippsreduserende eller avbøtende tiltak, eller som tillater en ikke ubetydelig økning i forurensning eller fare for forurensning, skal ikke anses å være av mindre miljømessig betydning.
0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-7).

IV. Tillatelse til virksomhet i vedlegg I

§ 36-10.Grunnleggende prinsipper ved behandling av søknad om tillatelser

Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og ved fastsettelse av vilkår, jf. § 36-11, skal forurensningsmyndigheten legge til grunn følgende prinsipper:

1.Alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker, jf. vedlegg II til dette kapitlet.
2.Det skal ikke forårsakes vesentlig forurensningsskade.
3.Utslipp av prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier skal reduseres eller opphøre helt så langt det er teknisk og økonomisk mulig.
4.Avfallsproduksjon skal i størst mulig utstrekning unngås. Dersom avfall produseres, skal det gjenvinnes, og dersom gjenvinning ikke er teknisk og økonomisk mulig, skal avfallet disponeres på en slik måte at miljøskade unngås eller begrenses.
5.Energien skal utnyttes effektivt.
6.Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge uhell og begrense følgene av dem.
7.Det skal treffes nødvendige tiltak ved opphør av virksomheten for å unngå enhver forurensningsrisiko og for å sette driftsstedet i tilfredsstillende stand igjen.
8.Informasjon om virksomhetens utslippsforhold og miljøvirkninger av utslipp skal være tilgjengelig for allmennheten.
9.BAT-konklusjoner som beskrevet i vedlegg II skal legges til grunn for fastsettelse av vilkår i tillatelsen.
0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-8).
§ 36-11.Vilkår i tillatelse

For å bidra til at den konsesjonspliktige overholder prinsippene i § 36-10 og i forurensningsloven, og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre et høyt vernenivå for miljøet som helhet, skal tillatelsen inneholde nødvendige vilkår, herunder

1.utslippsgrenseverdier for forurensende stoffer, særlig stoffer listet i vedlegg III til dette kapitlet, der hvor virksomheten har utslipp av disse stoffene av betydning. Utslippsgrenseverdier og tilsvarende parametere og tekniske tiltak skal fastsettes i tråd med § 36-15. Fastsettelse av grenseverdier skal ta hensyn til at forurensningen kan spres i miljøet til både luft, jord og vann. Hvis det er hensiktsmessig kan utslippsgrenseverdier erstattes med likeverdige parametre eller krav om tekniske tiltak, som sikrer en tilsvarende beskyttelse av miljøet som utslippsgrenseverdier. Utslippsgrenseverdier, parametere og krav om tekniske tiltak skal bygge på hva de beste tilgjengelige teknikker kan yte, men uten at en særskilt teknikk eller teknologi pålegges tatt i bruk,
2.vilkår om reduksjon og, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, eliminering av utslipp av det som til enhver tid er prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikalier,
3.vilkår som skal sikre at grunn og grunnvann beskyttes i tilstrekkelig grad mot forurensning, herunder krav om regelmessig vedlikehold og overvåking av tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann, og krav som sikrer at § 36-22 gjennomføres ved endelig opphør av driften,
4.vilkår om periodisk overvåking i grunn og grunnvann av relevante farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv av stoffer (CLP), som kan tenkes å forekomme på området der virksomheten pågår. Overvåkingen skal skje minst en gang hvert femte år for grunnvann og en gang hvert tiende år for grunn, med mindre overvåkningen baseres på en systematisk vurdering av forurensningsrisiko,
5.vilkår om minimering av langtransportert eller grensekryssende forurensning,
6.vilkår om årlig rapportering til forurensningsmyndigheten,
7.vilkår om utarbeidelse av program for utslippsmålinger som inkluderer angivelse av målemetode, målingenes hyppighet og prosedyre for evaluering av resultatene,
8.når § 36-15 bokstav b er anvendt skal det stilles krav om at resultatet av utslippskontrollen er tilgjengelig for de samme perioder og med de samme referansevilkår som beskrevet i BAT-konklusjonene jf. § 36-15 bokstav a, slik at det blir mulig å sammenligne med utslippsnivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker,
9.vilkår om å gi forurensningsmyndigheten de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at vilkårene i tillatelsen overholdes,
10.vilkår om forebygging av forurensning ved annet enn normale driftsforhold, slik som perioder med driftsstans og oppstart, eller ved opphør av driften,
11.vilkår om overvåking av miljøtilstanden,
12.vilkår om håndtering av avfall fra virksomheten.
0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-9).
§ 36-12.Geologisk lagring av karbondioksid

For alle forbrenningsanlegg med installert elektrisk effekt fra og med 300 MW og hvor første byggetillatelse eller første driftstillatelse er gitt etter ikrafttredelse av forurensningsforskriften kapittel 35 om lagring av CO2 i geologiske formasjoner, avgjør forurensningsmyndigheten om det er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre fangst og komprimering av karbondioksid med grunnlag i redegjørelser i søknaden som kreves etter § 36-4 og annen tilgjengelig informasjon.

Dersom forurensningsmyndigheten kommer til at fangst og komprimering av karbondioksid er mulig, skal det i tillatelsen stilles vilkår som sikrer at det avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering av utstyr for dette.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 36-13.Miljøstandarder

Dersom en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning gjør det nødvendig med strengere vilkår enn det som følger av § 36-11 og § 36-15, skal det fastsettes utfyllende vilkår i tillatelsen i tråd med miljøstandarden.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 36-14.Dispensasjon for utprøving av ny teknikk

Forurensningsmyndigheten kan sette vilkår i tillatelsen som avviker fra § 36-11 for utprøving av ny teknikk i inntil ni måneder, og under forutsetning av at bruken av den nye teknikken ved utløpet av dispensasjonsperioden enten opphører eller fører til utslippsnivåer som minst svarer til utslippsnivåene som oppnås ved bruk av den beste tilgjengelige teknikk.

0Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
§ 36-15.Utslippsgrenseverdier og tilsvarende vilkår, herunder tekniske tiltak

Utslippsgrenseverdier i tillatelsen skal fastsettes slik at utslippene under normale driftsforhold ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker og som er fastlagt i BAT-konklusjonene som beskrevet i vedlegg II. Dette kan gjøres på en av følgende måter:

a.fastsettelse av utslippsgrenser, som ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker. Disse grenseverdiene fastsettes med samme eller kortere midlingstid og med samme referansevilkår som de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, eller
b.fastsettelse av andre utslippsgrenser enn de som er omhandlet i bokstav a) med hensyn til utslippsgrenseverdi, midlingstid og referansebetingelser.

Dersom forurensningsmyndigheten har benyttet alternativet i første ledd bokstav b), skal den minst én gang årlig vurdere resultatene av utslippskontrollen for å sikre at utslippene under normale driftsforhold ikke overstiger de nivåer som ville fulgt av utslippsgrenser fastlagt i henhold til første ledd bokstav a).

Der vilkår fastsettes på grunnlag av beste tilgjengelige teknikk og den aktuelle teknikken ikke er beskrevet i de relevante BAT-konklusjonene, skal teknikken være i tråd med retningslinjene/prinsippene for beste tilgjengelige teknikker i vedlegg II.

I særlige tilfeller, og med forbehold om at det ikke foreligger en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning som gjør det nødvendig med strengere vilkår jf. § 36-13, kan det gjøres unntak fra første ledd i paragrafen her og fastsettes mindre strenge utslippsgrenseverdier. Unntak kan bare gjøres der utslippsgrenser fastsatt i henhold til første ledd i paragrafen her ville medføre uforholdsmessig store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene på grunn av:

a.anleggets geografiske plassering eller de lokale miljøforhold, eller
b.tekniske forhold ved anlegget.

Utslippsgrenseverdiene kan under ingen omstendighet settes høyere enn utslippsgrenseverdier fastsatt i forskrift.

Bruk av unntaksadgangen kan bare skje ved enkeltvedtak.

Der unntak er innvilget skal det, hver gang tillatelsen tas opp til ny vurdering etter § 36-19, foretas en revurdering av anvendelsen av unntaksadgangen.

0Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

V. Om vedtaket

§ 36-16.Saksbehandlingstid

For søknad om tillatelse etter forurensningsloven for virksomhet omfattet av tjenesteloven, skal det forhåndsfastsettes og offentliggjøres en saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Paragrafen her gjelder ikke for kapitlene 12, 13 og 15.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-9a).
§ 36-17.Vedtaket

Vedtaket skal være begrunnet. Av begrunnelsen skal det framgå

a.hvilke regler vedtaket bygger på,
b.de viktigste faktiske forhold vedtaket bygger på,
c.de hovedhensyn som har vært avgjørende for vedtaket,
d.hvordan innkomne uttalelser har vært vurdert og hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket.

I vedtak om tillatelse til virksomhet i vedlegg I skal i tillegg framgå hvilke BAT-referansedokumenter som er relevante for anlegget eller virksomheten, og hvordan vilkårene, herunder utslippsgrenseverdiene, er fastsatt i forhold til beste tilgjengelige teknikker.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-10).
§ 36-18.Underretning om vedtaket

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at parter og andre som er varslet etter § 36-7, eller som har uttalt seg, skal gis underretning om vedtaket. Når flere har avgitt felles uttalelse, er det tilstrekkelig at underretning gis til en representant for disse.

Allmennheten skal gis underretning om vedtak som er forhåndsvarslet etter § 36-8. Underretning skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten kjent med vedtaket. Utgiftene betales av innehaver av tillatelsen.

Underretningen skal opplyse om vedtakets resultat og begrunnelse.

Tillatelsen skal gjøres allment tilgjengelig.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-11).
§ 36-19.Periodisk vurdering av tillatelsen

Forurensningsmyndigheten skal på eget initiativ periodisk ta tillatelsen opp til ny vurdering, blant annet i lys av utviklingen av beste tilgjengelige teknikker. Om nødvendig kan forurensningsmyndigheten endre tillatelsen i samsvar med bestemmelser om omgjøring av tillatelser etter forurensningsloven § 18.

Senest fire år etter offentliggjøring av avgjørelser om BAT-konklusjoner som er relevante for en virksomhet som er omfattet av vedlegg I, skal forurensningsmyndigheten sikre at vilkårene for den berørte virksomheten revurderes og om nødvendig endres slik at de er i overensstemmelse med § 36-15 og at anlegget overholder disse vilkårene.

Når forurensningsmyndigheten revurderer tillatelsen skal den ta hensyn til alle de nye eller ajourførte BAT-konklusjonene som er relevante for virksomheten og som er vedtatt etter at tillatelsen ble gitt eller senest ble endret.

Hvis en virksomhet ikke er omfattet av noen av BAT-konklusjonene, skal vilkårene revurderes og om nødvendig endres dersom den beste tilgjengelige teknikk utvikler seg på en slik måte at det blir mulig å senke utslippene vesentlig.

Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette at tillatelsen bortfaller dersom den ikke er tatt i bruk innen et nærmere fastsatt tidspunkt.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-12).

VI. Utslippsdata

§ 36-20.Informasjon om utslippsdata

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at rapporterte data om årlige utslipp og genererte avfallsmengder fra virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet, føres inn i et utslippsregister. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-13).

VII. Tilstand i grunn og grunnvann

§ 36-21.Tilstandsrapport

For en virksomhet som er omfattet av vedlegg I og der virksomheten innebærer at det brukes, fremstilles eller slippes ut farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal den ansvarlige for virksomheten utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Rapporten skal sendes forurensningsmyndigheten før oppstart av en ny virksomhet og for eksisterende virksomhet skal rapport sendes til forurensningsmyndigheten ved første revisjon av virksomhetens tillatelse.

Tilstandsrapporten skal inneholde informasjon om grunnen og grunnvannets forurensningstilstand og skal som et minimum inneholde følgende:

a.Informasjon om nåværende og tidligere bruk av virksomhetens område.
b.Eksisterende eller ny informasjon om resultater fra undersøkelser av grunnen og grunnvannet på området der virksomheten pågår.
0Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), endret ved forskrift 21 sep 2016 nr. 1097.
§ 36-22.Tiltak ved nedleggelse av virksomheten

Ved endelig nedleggelse av virksomheten, skal den ansvarlige vurdere forurensningstilstand i grunn og grunnvann med hensyn til mulig forurensning av relevante farlige stoffer som er brukt, fremstilt eller frigitt ved anlegget og treffe de tiltak som følger av forurensningsloven § 7 og § 20. Det kan tas hensyn til tiltakenes tekniske gjennomførbarhet. Opplysninger om de tiltak den ansvarlige har truffet skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Bestemmelsen i første ledd utelukker ikke at forurensningsmyndigheten kan stille ytterligere krav med hjemmel i forurensningsloven.

0Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), endret ved forskrift 21 sep 2016 nr. 1097.

VIII. Tilsyn

§ 36-23.Planer, programmer og gjennomføring

Forurensningsmyndigheten skal sørge for at alle virksomheter dekkes av en tilsynsplan på statlig eller regionalt nivå. Forurensningsmyndigheten skal rutinemessig gjennomgå og ved behov endre planen. Planen skal inneholde informasjon om hvilket geografiske område og hvilke virksomheter den dekker. Den skal også inneholde en vurdering av relevante miljøforhold. Det skal beskrives rutiner for ikke-planlagt tilsyn. Planen skal også beskrive rutiner for å lage årlige tilsynsprogrammer.

Forurensningsmyndigheten skal lage et tilsynsprogram der frekvens for tilsynsbesøk skal beskrives. Frekvensen skal være risikobasert. Frekvens kan variere fra årlig på virksomheter med høy miljørisiko til hvert tredje år for virksomheter med lav miljørisiko. Risikovurderingen skal være en totalvurdering som bl.a. kan vektlegge potensialet for utslipp, resipientens sårbarhet, risiko for uhell, og virksomhetens tilsynshistorikk. Der tilsyn har avdekket alvorlige avvik skal det gjennomføres oppfølgende tilsynsbesøk innen seks måneder.

Forurensningsmyndigheten skal følge opp hendelser og ulykker med alvorlige miljøkonsekvenser. Alvorlige miljøklager skal følges opp.

Etter hvert tilsynsbesøk skal forurensningsmyndigheten skrive en rapport som beskriver påviste mangler i etterlevelse av miljøkravene. Det skal også beskrives om videre oppfølging er påkrevet. Forurensningsmyndigheten skal forsikre seg om at den ansvarlige for virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak for å rette opp manglene.

0Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg I. Typer virksomhet som bestemmelsene i § 36-1 andre ledd gjelder for

1. Anlegg eller deler av anlegg som brukes til forskning, utvikling og prøving av nye produkter og prosesser, omfattes ikke av dette vedlegget.
2. Terskelverdiene nevnt nedenfor har i alminnelighet referanse til en produksjonskapasitet eller ytelse. Dersom en virksomhetsansvarlig i samme anlegg eller på samme sted har flere typer virksomhet som hører inn under samme hovedkategori, skal samlet kapasitet for denne virksomheten legges sammen.
1. Energi-industri
1.1. Forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW
1.2. Raffinering av mineralolje- og gass
1.3. Produksjon av koks
1.4. Prosessering av
a.kull
b.andre brensel i anlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 20 MW til gass- eller væskeform.
2. Produksjon og bearbeiding av metaller
2.1. Røsting og sintring av malm, herunder svovelholdig malm
2.2. Produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping med en kapasitet på over 2,5 tonn per time
2.3. Bearbeiding av ferrometaller ved hjelp av
a.varmevalsing med en kapasitet på over 20 tonn råstål per time,
b.smiing med hammere med en slagenergi på over 50 kilojoule per hammer når den anvendte varmeytelse er på over 20 MW,
c.påføring av beskyttelseslag av smeltet metall med en behandlingskapasitet på over 2 tonn råstål per time
2.4. Drift av Jern- og stålstøperier med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag
2.5. Bearbeiding av ikke-jernholdige metaller
a.produksjon av ikke-jern-metaller fra malm, konsentrater eller sekundærråstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser,
b.smelting, inklusive framstilling av legeringsmetaller, av ikke-jernmetaller, herunder gjenvinningsprodukter og drift av støperier for ikke-jernholdige metaller med en smeltekapasitet på over 4 tonn per dag for bly og kadmium eller 20 tonn per dag for alle andre metaller
2.6. Overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess når behandlingsbadene har et volum på over 30 m​3.
3. Mineralindustri
3.1. Produksjon av sement, kalk og magnesiumoksid
a.produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet på over 500 tonn per dag eller andre ovner med produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag,
b.produksjon av kalk i ovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag
c.produksjon av magnesiumoksid i ovner med en produksjonskapasitet på over 50 tonn per dag
3.2. produksjon av asbest eller framstilling av asbestbaserte produkter
3.3. produksjon av glass, medregnet glassfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
3.4. smelting av mineralske stoffer, medregnet produksjon av mineralfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
3.5. produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen, med en produksjonskapasitet på over 75 tonn per dag og/eller en ovnskapasitet på over 4m​3 og en innsettingstetthet på over 300 kg/m​3 i hver ovn.
4. Kjemisk industri

Med produksjon i forbindelse med kategoriene av virksomhet i dette avsnitt menes produksjon i industriell målestokk ved kjemiske eller biologiske reaksjoner av stoffene eller gruppene av stoffer oppført i nr. 4.1 til 4.6.

4.1. Produksjon av organiske kjemikalier som
a.hydrokarboner (lineære eller sykliske, mettede eller umettede, alifatiske eller aromatiske),
b.oksygenholdige hydrokarboner som alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, acetater, etere, peroksider, epoksymateriale,
c.svovelholdige hydrokarboner,
d.nitrogenholdige hydrokarboner som aminer, amider, nitrøse forbindelser, nitro- eller nitratforbindelser, nitriler, cyanater, isocyanater,
e.fosforholdige hydrokarboner,
f.halogenerte hydrokarboner,
g.metallorganiske forbindelser,
h.plastmaterialer (polymerer, syntetfibrer, cellulosebaserte fibrer),
i.syntetisk gummi,
j.fargestoffer og pigmenter,
k.overflateaktive stoffer og tensider
4.2. Produksjon av uorganiske kjemikalier som
a.gasser som ammoniakk, klor eller hydrogenklorid, fluor eller hydrogenfluorid, karbonoksider, svovelforbindelser, nitrogenoksider, hydrogen, svoveldioksid, karbonylklorid,
b.syrer som kromsyre, flussyre, fosforsyre, salpetersyre, saltsyre, svovelsyre, oleum, svovelsyrling,
c.baser som ammoniumhydroksid, kaliumhydroksid, natriumhydroksid,
d.salter som ammoniumklorid, kaliumklorat, kaliumkarbonat, natriumkarbonat, perborat, sølvnitrat,
e.ikke-metaller, metalloksider eller andre uorganiske forbindelser som kalsiumkarbid, silisium, silisiumkarbid
4.3. Produksjon av fosfor-, nitrogen- eller kaliumbasert gjødsel (ren eller sammensatt gjødsel)
4.4. Produksjon av plantevernmidler eller biocider
4.5. Produksjon av farmasøytiske produkter inkludert mellomprodukter
4.6. Produksjon av sprengstoff.
5. Avfallshåndtering
5.1. Sluttbehandling eller gjenvinning av farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag som omfatter en eller flere av de følgende aktiviteter:
a.Biologisk behandling
b.Fysiokjemisk behandling
c.Blanding utført forut for noen av aktivitetene i punkt 5.1 og 5.2
d.Ompakking utført forut for noen av aktivitetene i punkt 5.1 og 5.2
e.Regenerering av løsemidler
f.Materialgjenvinning av uorganisk materiale med unntak av metaller og metallforbindelser
g.Regenerering av syrer og baser
h.Gjenvinning av komponenter brukt til reduksjon av forurensninger
i.Gjenvinning av materiale fra katalysatorer
j.Regenerering eller annen gjenbruk av olje
k.Behandling, lagring eller sluttbehandling av flytende materiale i bassenger
5.2. Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg:
a.for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time
b.for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag
5.3.
a.Sluttbehandling av ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 50 tonn per dag som omfatter en eller flere av følgende aktiviteter, unntatt aktiviteter dekket av kapittel 15B om rensing av avløpsvann:
i.Biologisk behandling
ii.Fysiokjemisk behandling
iii.Forbehandling før forbrenning eller samforbrenning
iv.Behandling av slagg og bunnaske
v.Behandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter
b.Gjenvinning, eller en blanding av gjenvinning og sluttbehandling, av ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 75 tonn per dag som omfatter en eller flere av følgende aktiviteter, unntatt aktiviteter dekket av kapittel 15B om rensing av avløpsvann:
i.Biologisk behandling
ii.Forbehandling før forbrenning eller samforbrenning
iii.Behandling av slagg og bunnaske
iv.Behandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter

Når den eneste avfallshåndteringsaktiviteten som utføres er anaerob utråtning, skal kapasitetsgrensen for denne aktiviteten være 100 tonn per dag.

5.4. Deponier, som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 9-3 bokstav h, som mottar mer enn 10 tonn avfall per dag eller med en total kapasitet på mer enn 25 000 tonn, med unntak av deponier for inert avfall
5.5. Midlertidig lagring av farlig avfall som ikke dekkes av punkt 5.4, i påvente av noen av aktivitetene i punkt 5.1, 5.2, 5.4 og 5.6 med en total kapasitet på mer enn 50 tonn, med unntak av midlertidig lagring i påvente av innsamling på stedet der avfallet oppstår.
5.6. Underjordisk lagring av farlig avfall med en total kapasitet på mer enn 50 tonn.
6. Annen virksomhet
6.1. Produksjon i industrianlegg av
a.papirmasse fra tre eller andre fibermaterialer,
b.papir eller papp hvor produksjonskapasiteten er på over 20 tonn per dag
c.en eller flere av følgende trebaserte plater: OSB-plater (finer), sponplater eller fiberplater hvor produksjonskapasiteten er større enn 600 m​3/dag
6.2. Forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag
6.3. Garving av huder og skinn, hvor behandlingskapasiteten er på over 12 tonn ferdige produkter per dag
6.4.
a.Drift av slakterier med en produksjonskapasitet på over 50 tonn skrotter/dag.
b.Behandling og bearbeiding, med mindre det kun består av emballering, av følgende råstoffer, enten bearbeidet eller ubearbeidet, med sikte på fremstilling av næringsmidler eller fôr fra:
i.bare animalske råstoffer (bortsett fra kun melk) med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 75 tonn per dag
ii.bare vegetabilske råstoffer med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 300 tonn per dag, eller 600 tonn per dag hvor anlegget er i drift høyst 90 sammenhengende dager i et år
iii.animalske og vegetabilske råstoffer både i sammensatte og usammensatte produkter med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter målt i tonn per dag større enn:

75, hvis A er lik 10 eller mer, eller

[300- (22,5 × A)] i alle andre tilfeller

hvor «A» er andelen av animalsk materiale (i prosent av vekten) av ferdigproduktproduksjonskapasiteten. Emballasje inngår ikke i produktets sluttvekt. Dette underpunktet brukes ikke hvis råstoffet er kun melk.

c.Behandling og bearbeiding av kun melk, når den mottatte melkemengde er på over 200 tonn per dag (årsgjennomsnitt).

sf-20040601-0931-kap36-01.gif

6.5. Disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag.
6.6. Intensiv fjørfeavl eller svineavl med mer enn
a.40 000 plasser til fjørfe,
b.2 000 plasser til produksjonssvin (over 30 kg), eller
c.750 plasser til purker.
6.7. Overflatebehandling av stoffer, gjenstander eller produkter ved bruk av organiske løsemidler, særlig appretur, trykking, belegging, avfetting, isolering, liming, maling, rengjøring eller impregnering, med en forbrukskapasitet på over 150 kg per time eller over 200 tonn per år
6.8. Produksjon av karbon (hardbrent kull) eller grafittelektroder ved forbrenning eller grafittisering
6.9. Fangst av CO2-strømmer fra anlegg som dekkes av dette kapittel med formål om geologisk lagring i samsvar med direktiv 2009/31/EF
6.10. Beskyttelse av tre og treprodukter med kjemikalier hvor produksjonskapasiteten er større enn 75 m​3/dag, unntatt behandling utelukkende mot blåvedsopp
6.11. Uavhengig driftet behandling av avløpsvann som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF med utslipp fra et anlegg dekket av kapittel II.
0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg II. Beste tilgjengelige teknikker

Med beste tilgjengelige teknikker menes det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhetsformer og deres driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier og andre vilkår i tillatelsen, med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense utslippene og innvirkningen på miljøet som helhet. I denne sammenheng betyr

1.teknikker: både den anvendte teknologi og måten anlegg konstrueres, bygges, vedlikeholdes, drives og avvikles på,
2.tilgjengelige: de teknikker som er utviklet i en slik målestokk at de kan anvendes i den aktuelle industrielle sektor på økonomisk og teknisk mulige vilkår, idet det tas hensyn til kostnader og fordeler, uansett om teknikkene anvendes eller produseres i Norge eller ikke, så lenge virksomheten har tilgang til teknikkene på rimelige vilkår,
3.beste: de teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet.

Forhold som skal tas i betraktning ved fastsettelse av de beste tilgjengelige teknikker som definert ovenfor, idet det tas hensyn til et tiltaks kostnader og fordeler:

-Bruk av teknologi som gir lite avfall.
-Bruk av mindre farlige stoffer.
-At man søker å fremme teknikker for gjenvinning og resirkulering av stoffer som produseres og benyttes i prosessen, og eventuelt av avfall.
-Prosesser, utstyr eller driftsmetoder som kan sammenlignes, og som er utprøvd med godt resultat i industriell målestokk.
-Den tekniske utvikling og ny vitenskapelig kunnskap.
-De aktuelle utslippenes art, virkninger og omfang.
-Datoene for når nye eller eksisterende anlegg tas i bruk.
-Det tidsrom som er nødvendig for å innføre de beste tilgjengelige teknikker.
-Forbruket og arten av råstoffer (inklusive vann) som benyttes i prosessen, og energieffektiviteten.
-Behovet for å forebygge eller minimere den samlede miljøpåvirkning som utslippene forårsaker og risikoen for miljøet.
-Behovet for å forebygge ulykker og begrense deres miljøkonsekvenser.
-Informasjon som offentliggjøres av offentlige internasjonale organisasjoner

BAT-referansedokument utarbeidet med hjemmel i artikkel 13 i direktiv 2010/75/EU (IE-direktivet) skal benyttes som en hjelp til å fastsette beste tilgjengelige teknikker i den enkelte utslippstillatelse.

Med BAT-referansedokument (BREF) menes et dokument som er resultatet av informasjonsutveksling i henhold til IE-direktivet – artikkel 13, utarbeidet for definerte typer virksomhet og som beskriver anvendte teknikker, gjeldende utslipps- og forbruksnivåer, teknikker som vurderes med formål om å fastlegge den beste tilgjengelige teknikk, samt BAT-konklusjoner og informasjon om nye teknikker under utvikling, idet det legges særlig vekt på de kriterier som er angitt i vedlegg III.

Med BAT-konklusjon menes et dokument som vedtas av EU med hjemmel i IE-direktivet artikkel 13 og innlemmes i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning. Dokumentet inneholder de delene av et BAT-referansedokument som fastsetter konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker, beskrivelse av teknikkene, informasjon knyttet til vurdering av teknikkenes anvendelighet, de utslippsnivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, tilknyttet utslippsovervåkning, tilknyttete forbruksnivåer og om nødvendig, relevante tiltak for å begrense forurensningsskader på området hvor virksomheten pågår.

Med utslippsgrensenivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) menes rekken av utslippsnivåer, som oppnås under normale driftsvilkår ved bruk av en av de beste tilgjengelige teknikker eller en kombinasjon av de beste tilgjengelige teknikker som beskrives i BAT-konklusjonene, uttrykt som et gjennomsnitt over et gitt tidsintervall på nærmere angitte referansevilkår.

0Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg III. De viktigste forurensende stoffene som det skal tas hensyn til ved fastsettelse av utslippsgrenseverdier

Luft

1.Svoveldioksid og andre svovelforbindelser
2.Nitrogenoksider og andre nitrogenforbindelser
3.Karbonmonoksid
4.Flyktige organiske forbindelser
5.Metaller og deres forbindelser
6.Støv inklusive finpartikler
7.Asbest (svevestøv og fibrer)
8.Klor og klorforbindelser
9.Fluor og fluorforbindelser
10.Arsen og arsenforbindelser
11.Cyanider
12.Stoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres gjennom luft
13.Polyklorerte dibenzodioksiner og polyklorerte dibenzofuraner.

Vann

1.Organiske halogenforbindelser og stoffer som kan danne slike forbindelser i akvatisk miljø
2.Organiske fosforforbindelser
3.Organiske tinnforbindelser
4.Stoffer og stoffblandinger med påviste kreftframkallende, mutagene eller eventuelt reproduksjonsskadelige egenskaper som kan overføres i eller gjennom vann
5.Persistente hydrokarboner, og persistente og bioakkumulerbare giftige organiske stoffer
6.Cyanider
7.Metaller og metallforbindelser
8.Arsen og arsenforbindelser
9.Biocider og plantevernmidler
10.Suspenderte faste stoffer
11.Stoffer som bidrar til eutrofiering (særlig nitrater og fosfater)
12.Stoffer som har negativ innvirkning på oksygenbalansen (og som kan måles med parametere som BOF, KOF osv.)
13.Stoffer oppført på bilag X til direktiv 2000/60/EF (Vanndirektivet).
0Endret ved forskrifter 13 juni 2014 nr. 739, 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).